Norske bremseklosser i Strasbourg
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
For kort tid siden meldte NTB at TV Vest hadde klaget den norske stat inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). Klagen gjaldt en avgjørelse i Høyesterett i november i fjor, der retten slo fast at Statens medieforvaltning hadde hatt lovlig adgang til å ilegge TV Vest et overtredelsesgebyr for å ha sendt reklame for Rogaland pensjonistparti før kommunevalget i 2003. Publiseringen var et brudd på kringkastingslovens forbud mot politisk reklame.
I april i år kunne Advokatbladets nettavis jus.no fortelle at EMD er i ferd med å kveles av en stadig økende saksmengde. I 2004 klarte domstolen å behandle ca. 20 000 saker – under halvparten av det antallet som strømmet inn dette året. Riktignok blir godt over 90 prosent av klagene avvist før realitetsbehandling, men også disse krever kvalifisert juridisk arbeid. Resultatet blir svært lang ventetid, noe som kan være skjebnesvangert for personer som virkelig har fått smake maktmisbruk og mishandling fra statsmyndighetens side.
I lys av dette må det være tillatt å mene at TV Vest ville ha gjort menneskerettighetene en større tjeneste ved å la være å klage inn sitt overtredelsesgebyr på 35 000 kroner. Til alt overmål har jo fjoråret gjort det klart at det er politisk flertall for å tillate fjernsynsreklame for politiske partier – riktignok uten at bestemmelser om mengde, plassering m.v. ennå er på plass. Per Fjeld i TV Vest kunne med andre ord ha steget ned fra sin pompøse posisjon som ytringsfrihetens forkjemper.
Det samme kan sies om to tidligere avisredaktører som har saker ventende i køen i Strasbourg, nemlig Einar Hanseid (Aftenposten) og John Olav Egeland (Dagbladet). Deres forseelse var at de trykte bilder av Veronica Orderud idet hun kom ut fra rettsbygningen etter domfellelsen i Orderudsakens første instans i juni 2001. Fotografering av domfelte på vei ut til en ventende bil er straffbart, likeså publisering av bildene. I Høyesteretts dom i mars i fjor fikk hver av redaktørene en bot på 10 000 kroner.
Også på dette området er rettstilstanden på gli i mer liberal retning, og det kan derfor virke noe anstrengt å gripe til sivil ulydighet og internasjonal domstol når den påståtte krenkelsen er så diskutabel. Jo, jeg hører ordet ytringsfrihet, men har liten respekt for at den skal forfalle til sutringsfrihet. Det er mange borgere i mer umodne demokratier enn det norske som har større moralsk krav på oppmerksomhet om sine rettigheter.
