NTBs nye Brussel-korrespondent vil bidra til en mer opplyst EU-debatt

I slutten av måneden flytter NTB-journalisten Bibiana Dahle Piene til Brussel hvor hun trer inn i rollen som korrespondent for første gang. Motivasjonen for å takke ja til stillingen er veldig enkel, forklarer hun når Journalisten treffer henne på Pressens hus før avreise: 

– Vi står midt i et historisk vendepunkt. Å kunne være så tett på det som faktisk skjer, er et privilegium. 

Sommerfuglene i magen har begynt å formere seg ganske kraftig nå som flyttedatoen nærmer seg. De siste ukene har gått med til forberedelsene som må gjøres her hjemme, som møter med alle relevante departementer og ulike kilder.

Om få dager drar Piene til Brussel for å signere husleiekontrakt, møte revisor, hente presseakkreditering og treffe EU-ambassadøren. 

Alt som må ordnes før avreise er én ting, men det som virkelig får den kommende korrespondenten til å føle at hun nærmest lider drukningsdøden, er å sette seg inn i alle sakene hun skal dekke når hun omsider er på plass. Akkurat nå er jobben en elefant som må spises bit for bit, beskriver hun. 

– Jeg vet ikke om jeg gleder meg mest til å spise snabelen eller ørene. Men det jeg vet at jeg gleder meg til, er det øyeblikket hvor jeg føler at jeg har oversikt. 

Skal fylle tomrommet

Å dekke det som skjer i EU og Nato kommer til å bli en stor del av jobben som Piene skal gjøre de neste to årene. En stor ambisjon er å gjøre EU-stoff mer relevant og engasjerende for nordmenn flest, sier korrespondenten, som peker på at en ny EU-debatt ligger i støpeskjeen.   

– Det kan bli spennende. Ambisjonen er å bidra til en mer opplyst EU-debatt, for det synes jeg er viktig. Veldig mye har skjedd i unionen siden 1994, da Norge sist sa nei, sier Piene og føyer til at Senterpartiet nylig satte ned et utvalg for å kvesse nei-sidens argumenter. 

– Jeg regner med at ja-siden nå gjør det samme. Da blir det desto viktigere med god og relevant informasjon.

Det siste snaue halvåret har ikke NTB hatt tilstedeværelse i Brussel, og derfor lener byrået seg tungt på stoff fra internasjonale nyhetsbyråer som Reuters. De har lite fokus på det som gjelder et lite utenforland som Norge, men nå står Piene klar til å fylle tomrommet. 

Desken i Oslo skal hjelpe henne med det mer generelle EU-stoffet, mens hun skal prøve å finne ut av hva som skjer på områdene som er særlig viktige for Norge, som energi, klima, fiskeri og forbrukersaker. 

– Det blir ikke mangel på saker. Jeg tror tvert imot at hovedutfordringen blir å prioritere, for akkurat nå er jo alt spennende.

Bruker språket som motor

Den neste store utfordringen som den påtroppende korrespondenten skal forsøke å løse etter beste evne, blir å gjøre det tørre, byråkratiske EU-stoffet levende og engasjerende. 

– Man må være veldig språkbevisst, noe jeg tror at jeg er, sier Piene, som snakker både noe tysk, fransk og flamsk i tillegg til engelsk. 

I flyttelasset tar hun også med seg erfaringene fra å ha reist mye tidligere. Hun er ikke redd for å komme til nye land, hun kommer lett i kontakt med folk, og synes sjelden det er vanskelig å be om hjelp, forklarer hun. 

På mange måter må hun bygge opp NTB-kontoret i Brussel litt fra scratch, nå som det har stått tomt i flere måneder. Det blir ingen overlevering av de pågående sakene, men der tenker Piene at erfaringen fra å skrive boka  «Norge i Sudan. På bunnen av sola» kommer godt med.

– Da sitter du helt alene. Du har ansvar for research, utvelgelse og alle kildene, før du skal knote det hele sammen til noe lesbart og forståelig. Det å dykke ned i et ganske stort felt og komme opp igjen og faktisk forstå, er noe jeg har gjort både i bokskriving og studier, sier Piene.

Ikke minst kommer bokskrivingen til nytte i den nye jobben når det gjelder å forstå viktigheten av språket.

– Språket er en motor for å gjøre en tekst spennende. Det må man ikke underkjenne. Mye av språket her i NTB, hvor alt skal gå så fort, blir automatspråk. Det er tørt og kjedelig, men når man har dårlig tid, går man rett i automatgiret. Det hjelper å være bevisst på det. 

Aktiv tilstedeværelse 

Piene flytter til Brussel alene, uten ektemannen og sine voksne barn. Men hun bekymrer seg lite over at det er to ensomme år som står for tur, for det er mange nordmenn som holder til i Brussel, og noen kjenner hun fra før. Allerede har hun hatt litt kontakt med journalistmiljøet i byen.

– Vi er i konkurranse, men egentlig konkurrerer jeg ikke med noen. Jeg skal bare sørge for at de kan gjøre jobben sin enda bedre.

Etter seks år i USA er Lars Os klar til å ta over familiegården

Når Piene har kommet seg på plass i sin nye hjemby, er planen å samle denne gjengen med norske journalister for å diskutere hvordan hun kan gjøre sitt oppdrag på en måte som gagner alle. 

– Samtidig gjør NTB sine vurderinger uavhengig av hva andre mener. Det kan ingen frata oss, men det er en fordel hvis dette blir vinn-vinn for alle parter. Jeg synes journalister blir bedre når vi er flere hoder som tenker, i stedet for at alle sitter på sin egen lille tue og ruger på hemmelighetene. Det er en grunninnstilling jeg har. 

Piene vil også prøve å bruke tilstedeværelsen i et annet land aktivt. Da tenker hun først og fremst på mer reportasjestoff.

Samtidig ser hun at en slik prioritering må gå på bekostning av noe annet, og at det ikke nødvendigvis er reportasjer kundene vil ha. Men hvis hun får muligheten, har hun lyst til å bruke årene i Brussel på å være der det skjer og skildre for å gjøre stoffet mer lesbart og mindre tørt. 

– Det er absolutt en ambisjon, men jeg ser jo at det bare er 24 timer i døgnet. Det skulle gjerne vært 36, men om man ikke har noen ambisjoner, kommer man ingen steder. Jeg har lyst til å begynne med det.

Historisk vendepunkt  

I motsetning til korrespondenter i andre norske mediehus, som får tolke og analysere, nesten som kommentatorer, skal Piene utelukkende fortelle om det som skjer. Hun er klar på at hun har egne sko å fylle, men legger likevel ikke skjul på at hun synes NRKs Sidsel Wold og Yama Wolasmal har gjort en fantastisk jobb i sine korrespondentroller. 

Som ung journalist ble Piene veldig inspirert av den polske journalisten Ryszard Kapuściński, forteller hun. 

– Jeg har lest alle bøkene hans – noen av dem flere ganger, til og med. Skrivemessig har han en høy stjerne hos meg. Jeg begynte å lese og ble helt oppslukt av hvordan han skildrer.

Selv om kontroversene senere har rast rundt Kapuściński, tar Piene med seg inspirasjonen når hun etter beste evne skal gjøre det byråkratiske EU-stoffet relevant og engasjerende for hvermannsen i Norge. 

Og selv om stoffet isolert sett kan være tørt, er timingen for debuten som korrespondent den mest interessante hun kunne ha sett for seg. Neste år skal det velges ny EU-president og nytt parlament. I USA skal det også velges ny president i løpet av korrespondentperioden, som kan få innvirkning på blant annet støtten til Ukraina og forholdet til Nato. 

Midt i dette historiske vendepunktet er det uendelige «hva skjer hvis-spørsmål», forklarer Piene. 

– Det er ingen som vet hvor lang tid det kommer til å ta før jeg har oversikt, men jeg er flink til å sette meg inn i ting kjapt. Det blir nok ikke mye krimromaner om kveldene. Det blir EU-bøker og dokumentarer.

LES OGSÅ:

Er et samlet nordisk pressekorps borte i Natos blodtåke, eller bare feige?