Opptøyene i Frankrike:
– Journalister er et mål

Mandag dro TV 2s Europa-korrespondent Elin Sørsdahl tilbake til sitt hovedkontor i Brussel etter å ha tilbrakt fire dager i Frankrike, hvor hun dekket opptøyene i forstedene til hovedstaden.

– Opptøyene rammer også journalister, fordi vi representerer det som mange av opprørerne hater. Som journalist må man være forberedt på at vi er et mål i disse områdene, sier Sørsdahl til Journalisten. 

Reportere uten grenser (RSF) har lansert en hotline for å svare på nødbehovene til journalister som dekker opptøyene i Frankrike.

Konflikten har pågått siden 27. juni, da 17 år gamle Nahel Merzouk ble skutt og drept av politiet under en trafikkontroll i Paris-forstaden Nanterre. Til sammen har det vært over 3000 arrestasjoner og 5000 brente kjøretøy. Offentlige bygg over hele landet vandaliseres. Gjennomsnittsalderen på de arresterte er 17 år.

– Man ser barn ned i 12 års alderen blant opprørerne. Her er en generasjon som har mistet helt respekt for politiet og autoritetene. Det er ikke lett å løse problemene som finnes her. Det er trist å se hvor håpløse områdene er. Vokser du opp her, går du nesten i minus før du vokser opp, sier Sørsdahl. 

Voldelige sammenstøt

Mange av forstedene der opptøyene foregår er såkalte drabantbyer med blokkbebyggelse, som er preget av både sosial uro, arbeidsledighet, fattigdom og gjenger som omsetter stoff.

– Jeg har lært av erfaringer jeg har hatt som journalist gjennom mange år at noen av forstedene i Frankrike er preget av masse problemer, kriminalitet og vold. Det er områder der franskmenn ikke drar, med mindre de bor der eller har noe å gjøre der, sier hun.

Sørsdahl har dekket flere opptøyer i Frankrike, blant annet i 2005 og 2007. Også da foregikk disse i stor grad rundt hovedstaden og var et resultat av voldelige sammenstøt mellom politiet og ungdommer.

– Jeg har tidligere opplevd å bli ranet, at kameraet mitt har blitt forsøkt stjålet eller ødelagt, og at de har kastet stein på bilen og mye annet, sier hun.

Trødde varsomt

Mens opptøyene tidligere har vært i forstedene med mest sosial uro og fattigdom, foregår de denne gangen i stor grad i Paris-forstaden Nanterre.

– Nanterre-området er mindre preget av problemer, og her bor også middelklassen. Derfor var det enklere for oss å rapportere derfra, sier Sørsdahl. 

Likevel valgte hun og fotografkollega Santiago Vergara å trå varsomt. Sørsdahl tok bevisst minst mulig oppsiktsvekkende klær på, brukte førerkortet som ID, hadde kun med ett bankkort og lot klokken bli igjen. 

– Jeg som blond, norsk kvinne er absolutt fremmed i disse områdene. Men vår fotograf er latinamerikaner og kan utseendemessig oppfattes som en av dem. Det gjorde det lettere å få kontakt. Men folk er generelt skeptiske til journalister, sier hun. 

Første dagen TV 2-teamet var i Nanterre, gikk Vergara bort til en gjeng med gutter for å ta kontakt, men fikk klar beskjed om å «stikke». 

– Da gjorde vi selvfølgelig det, sier Sørsdahl. 

– Uoversiktlige situasjoner

Ett annet bevisst valg for å utsette seg for minst mulig risiko, var å dra på oppdrag i forstedene på dagen, gjerne så tidlig som mulig, da opptøyene foregikk i størst grad om kvelden og natten.

–Men vi prøve å lage reportasjer som viser virkeligheten, og å formidle hvorfor opprørerne gjør som de gjør.

Dekningen av de voldelige opptøyene valgte Sørsdahl å etterlate til sine franske kolleger og til frilansere.

– Hvis du ser på bilder eller videoer fra opptøyene, ser det ut som at hele Frankrike står i brann.

– Det er veldig uoversiktlige situasjoner. Plutselig kommer det noen som hamrer løs på bilen, ødelegger kameraet eller ødelegger utstyr. I en vanlig krig vet man ofte hvor fronten er, men her vet man ikke hvor farene er eller når de kommer.

Skjult identitet

Flere journalister i Frankrike har sluttet å bruke logo på utstyret sitt, i fare for å bli angrepet. Noen mediehus har også valgt å skjule identiteten til reporterne sine under sendingene, ifølge Sørsdahl.

Områdene er dessuten preget av narkotikabander som ikke ønsker at noen forstyrrer virksomheten deres. Gjengene bruker gjerne små barn som speidere, sier hun.

– Hvis vi for eksempel så at det var speidere på takene eller i gatene, lot vi dem være og dro heller videre til et annet sted, avslutter Sørsdahl. 

LES OGSÅ:

NRK Nordland-journalisten følte ubehag da hun var med på pågripelse