Espen Thoresen overtok jobben som programleder i XL i august for tre år siden. Siden den gang har han blitt stemplet som alt fra «ufin» til «geni». Programmet er omdiskutert, og i løpet av tre år har XL pådratt seg like mange runder i rettsapparatet. En av rundene var en av landets første politianmeldelse med hjemmel i den nye røykeloven.
Den gang var en bastant røykemotstander gjest i studio, og vedkommende ble lettere sagt provosert da programleder Thoresen fyrte opp en sigarett midt i fjeset hans - på direkten.
Slike episoder har gitt mannen ord på seg for å strekke grensene for hva man kan gjøre på lufta, både på godt og vondt.
Retten til å være drittsekk
Tidligere i år hadde XL besøk av Vidar Kleppe. Innvandringsmotstanderen fikk kjørt seg hardere enn det som av mange blir sett på som akseptabelt. På lufta kunne lytterne få med seg en tydelig forbannet stortingsrepresentant som gang på gang måtte svare på programlederens mer og mer høylytte spørsmål.
Til slutt kunne innslaget minne om en real pubkrangel.
Slike episoder er det blitt mange av i XLs tre leveår. Mange kjente fjes fra samfunnsdebatten har møtt en hissig programleder som har vist null respekt eller høflighet mot sine gjester. Blant annet har han kuttet mikrofonene til Carl I. Hagen mens Frp-lederen var midt i et resonnement.
Thoresen mener ryktet er verre enn virkeligheten.
- Poenget er at når jeg møter en vaskekte politisk drittsekk som Vidar Kleppe, så påberoper jeg meg retten til å være drittsekk jeg også. Det var derfor jeg kjørte Kleppe så hardt som jeg gjorde. Jeg mener, når en politiker vrir seg unna det samme ubehagelige spørsmålet for andre gang, så er det vanlig at man av ren høflighet lar vedkommende slippe å svare.
Thoresen synes en slik holdning er både feigt og typisk for politiske journalister. I eksemplet med Kleppe klarte han også til slutt å få politikeren til å innrømme at det var muslimene han mente når han refererte til «innvandrere».
- Men samtidig så påberoper jeg meg retten til å behandle en AKP-ml-er på samme måten uka etter, hvis det er grunnlag for det.
Går an å ha humor
Det er blitt et varemerke for XL stadig å flytte grensene for hva man kan tillate seg i en radiosending. Ofte er det snakk om innslag av mer «vulgær» karakter, som spising av et akvarium med innhold, eller å la en medarbeider kline overkroppen inn med mat.
- Er det så viktig for deg å flytte grenser?
- Saken er den at grensene for lenge siden er blitt flyttet både i aviser og tv. I radio har det vært annerledes.
Programlederen gir nærradioene mye av skylden for at XL er så «rabiat» som det er. Det burde vært mer fres og mangfold i nærradiojungelen. I stedet irriterer Thoresen seg over at de forskjellige kanalene er prikk like.
- Da radiomonopolet ble fjernet var det meningen at vi skulle få mangfold i eteren. I stedet har vi få fått en rekke nærradioer hvor den eneste forskjellen fra stasjon til stasjon er dialekten programlederen snakker.
Dessuten har som kjent mange av dem fått samme navn
Innholdet i nærradioer er musikk og hyggeprat. Thoresen er temmelig lei holdningen som preger nærradioene om at man på død og liv må være lykkelig.
- Det er blitt totalt ukorrekt å ha en dårlig dag. Det er tross alt masse mennesker i dette landet som er deprimert.
XL skal være motradio, et program Thoresen selv sier han kunne tenke seg å lytte på. Og det skal være et program hvor det er rom for mer enn musikk og tomprat. På Petre er XL det eneste programmet hvor det er mulig å prate ti-tolv minutter uten musikk.
Målet er å engasjere de 200.000 lytterne - og de fleste av dem er unge og lite interessert i politikk og samfunnsdebatt.
- Femti prosent av intervjuene vi lager er helt streite. Vi vil vise lytterne at det går an å ha humor samtidig som man er med i samfunnsdebatten.
Ut av klubben
Espen Thoresen har meldt seg ut av NJ. I protest.
Thoresen er såkalt «fastlanser» i NRK-systemet, det vil si at han er frilanser med hovedinntekt fra NRK.
- Problemet er at når det er streik i NRK, som det er nesten hvert eneste år, så må jeg ut i streik. Men resultatet av lønnsforhandlingene berører ikke min lønn. Siden jeg ikke er fast ansatt forhandler jeg selv om lønna mi.
Thoresen ble etter hvert mer og mer frustrert over situasjonen, og til slutt tok han kontakt med NJ og spurte hva NJ kunne gjøre for ham.
- Vi kan hjelpe deg med advokat, svarte de. Men hvis jeg hadde spart opp all kontingentinnbetalingen min, ville jeg fint fått råd til egen advokat.
- Er du blitt fagforeningsmotstander?
- Nei, det er det som er så dumt, jeg har alltid vært tilhenger av fagforeninger, for den solidaritetstanken støtter jeg. Men når du opplever at klubben du tilhører er arrogant og ikke vil tilby deg mer enn advokatbistand, så får du nok.
Sjøl mener han at det mest rettferdige var at han som selvstendig lønnsforhandler hadde fått lavere kontingent.
Tostrup
Etter at han ble landets første radiokjendis på mange år, er han titt og ofte intervjuet av kolleger i Akersgata. Og ifølge ham selv har han hver eneste gang, nesten i hvert fall, benyttet anledningen til å skjelle ut Tostrupkjeller´n. Ikke stedet i seg selv, men prinsippet han mener ligger til grunn.
- Jeg synes det er utrolig at den fjerde statsmakt er så lite folkelig at den må ha sitt eget drikkested, et apartheid light, et sted du ikke kommer inn uten vip-kort.
I samme slengen henter han fram storslegga for å angripe det faktum at en mengde representanter for de andre statsmaktene også har adgang til Tostrup.
- Er dette sunt? Journalister er jo alltid så opptatt av å være objektive.
- Men dere i XL-redaksjonen blir jo selv beskyldt for ikke å være objektive?
- Ja, men vi sier heller ikke at vi er 100 prosent objektive. Dessuten vanker ikke vi på Tostrup. Ålreit, jeg har vært der, og jeg kommer helt sikkert til å dumpe innom igjen også
Thoresen fortsetter angrepene på Tostrup-fenomenet. Han har også merket seg at mange journaliststudenter vanker der «for å knytte viktige kontakter».
- Hva slags kontakter kan du knytte på Tostrup? Er du ung kvinnelig journaliststudent kan du oppleve at en forfylla journalist kikker på trusestrikken din
- Skriv det! smeller Thoresen.
