Rekordutbytte til P4-eierne
Generalforsamlingen i P4 bestemte onsdag at det skal deles ut et utbytte på 32 millioner kroner til eierne av bedriften. Det er over dobbelt så mye som overskuddet i bedriften, og reaksjonen er skarp, melder NTB.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Overskuddet i P4 var i fjor var på 15 millioner, men eierne får nå utbetalt et utbytte på hele 32 millioner. Klubbledere Svein Tore Tynning Bergstuen kommenterer nyheten slik overfor NTB:
- Dette er jo rett og slett bare trist. Jeg kunne sagt at det er vanvittig å se eierne stappe lommene fulle av penger som de ikke engang har. Jeg kunne sagt at det ligner en skandale når man unner seg 32 millioner i utbytte noen få måneder etter at man har kvittet seg med 20 ansatte. Men jeg føler jeg har gått tom for ord, sier klubbleder i P4 Svein Tore Tynning Bergestuen.
Eier ikke skam i livet
Tynning Bergestuen er spent på hvordan man velger å finansiere utbyttet, siden det er langt større enn fjorårets overskudd. Enten må det lånes penger eller så må man forsyne seg av P4s verdier og egenkapital.
- Det kan synes som om P4s eiere ikke eier skam i livet. Men det har de for så vidt vist før at de ikke har, sier klubblederen.
P4s dominerende eier er det svenske mediekonsernet Modern Times Group (MTG), som eier 31,07 prosent av radiokanalen. 30,4 prosent av aksjene i P4 eies gjennom såkalte forvalterkonti i utenlandske banker som State Street Bank & Trust, JP Morgan Chase Bank og Bank of Bermuda, der eierne av kontiene ikke er kjent. I tillegg eier datterselskapet til MTG, Metro Norge, 2,02 prosent av aksjene.
Solidarisk
Dagens Næringsliv opplyser fra møtet at P4s største norske aksjonær, styremedlem Endre Røsjø, frasa seg sitt styrehonorar for 2002 - noe han ønsket å få protokollført.
- Det er harde tider i mediebransjen og jeg vil opptre solidarisk, forklarte Røsjø dn.no etter møtet.
Styreleder Pelle Törnberg følte seg på sin side ganske sikker på at P4 vil få fornyet sin konsesjon når den nåværende løper ut ved utgangen av 2003. Men han var opptatt av at myndighetene ikke måtte bli for grådige i sine konsesjonskrav.
- Myndighetene må over hele verden nå også se på bærekraftighet - for det verste som kan skje er at man gir en lisens og så går man konkurs, sa styrelederen til dn.no
