Amedia-redaktørers uavhengighet under lupen

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter. 

– Det var ikke nødvendigvis hyggelig å lese alt dette, sier Stig Finslo, Amedias direktør for utgiverspørsmål.

Men:

– Vi er opptatt av å være en ryddig og troverdig utgiver og eier. For å bli bedre må vi vite hvordan redaktørene opplever sin situasjon og rolle. Det har vi nå fått klare og ærlige svar på, som vi tar på alvor og vil jobbe med å forbedre.

«Deg være ære»

Før vi går videre: 

Innimellom kan redaktørkollegiet i Amedia, sett fra utsiden, fremstå litt som en sekt. Eller i hvert fall en gjeng med sekteriske trekk. Jeg har møtt mange Amedia-redaktører som er sterke i troen på eget konsern. 

Og det er kanskje ikke så rart. Amedia er i all hovedsak en suksesshistorie. Men noen ganger kan troen bli nesten truende. 

Vi så for eksempel tegn på dette under striden i Nidaros tilbake i 2021, da ansvarlig redaktør i den da forholdsvis nystartede Amedia-avisen, Vanja S. Holst, kritiserte sin styreleder for å ha blandet seg inn i redaksjonelle prioriteringer. Men det som skjedde i Trondheim gjorde ikke de andre redaktørene til tvilere. Reaksjonen fra flere av hennes Amedia-kollegaer var den gang at de ikke kjente seg igjen i kritikken. 

Fem profilerte Amedia-redaktører skrev i den forbindelse også et debattinnlegg, publisert hos Medier24, hvor budskapet var: «Redaktørens uavhengighet er, ifølge enkelte, under press i Amedias aviser. Det er en beskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i.»* 

Nå er det selvsagt ikke noe i veien for at alle hadde rett. At de fem ikke hadde opplevd press, men at det hadde skjedd i Nidaros. 

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Må ta tak i

Så hvordan er egentlig situasjonen for Amedias 93 ansvarlige redaktører? 

En ny undersøkelse som ble presentert for redaktørene på et internt seminar denne uka, gir noen flere svar. Og selv om det er «halleluja»-innslag, viser også undersøkelsen at konsernet har ting som det må jobbe med.** 

– Det er en del ting her som åpenbart er av en karakter som viser at det er riktig av oss å gjøre dette. Og det er ting som vi er nødt til å gripe fatt i og jobbe med, sier Amedia-direktør Finslo – som sammen med konsernsjef Anders M. Opdahl tok initiativet til undersøkelsen. 

Arbeidet er utført av Arne Jensen, gjennom sitt selskap Arne Jensen Rådgivning, og redaktørene har svart anonymt. Selv har jeg ikke sett selve rapporten, men har fått tilsendt presentasjonen Jensen holdt for Amedia-redaktørene denne uka. 

– En viss friksjon vil det alltid være, og jeg ville ikke ha trodd på resultatet hvis 100 prosent hadde svart at alt er bra, sier Finslo. 

– For 70-80 prosent står det bra til, og så er det cirka 20 prosent som opplever at det lugger på en del områder. 

Overveldende flertall

På spørsmålet: «Hvordan opplever du din egen situasjon i forhold til å være fri og uavhengig?», er et overveldende flertall fornøyd med status. Legger vi sammen dem som svarer helt uavhengig med svært uavhengig, utgjør dette cirka 74 prosent av svarene. 

Deretter er det cirka 19 prosent som mener ting kunne ha vært bedre. Som sannsynligvis er til å leve med. Men verdt å merke seg er det at cirka syv prosent svarer for lite uavhengig.

Noe Amedia-ledelsen kanskje bør legge spesielt merke til er det faktum at to redaktører som tilhører gruppa som leder en av Amedias 13 største aviser, er blant dem som svarer for lite uavhengig.

Prinsipielt er det jo ingen forskjell på en stor eller en liten avis i denne typen spørsmål, samtidig er det ikke unaturlig å tenke at de største avisene ledes av erfarne redaktører, og at svarene fra disse kanskje bør tillegges en viss tyngde. 

Et annet spørsmål som ble stilt, er: «Hvor god kunnskap mener du at din eier, ditt styre/utgiver og selskapsledelsen har om Redaktørplakaten og Medieansvarslovens prinsipper om redaktørens uavhengighet?»

Hovedandelen er positiv også her. 68 prosent mener lederne har svært god eller god kunnskap.

16 prosent svarer at situasjonen er tilfredsstillende, men her vokser antall negative. 12 prosent svarer for lite kunnskap og fire prosent svarer kritisk svakt. Også her er det i siste svarkategori to redaktører fra de store Amedia-avisene som svarer dette.

Instruert flere ganger

Neste spørsmål nærmer seg noe av kjernen i Nidaros-konflikten: «Har du noen gang opplevd å bli instruert i eller overprøvd i redaksjonelle spørsmål?»

83 prosent svarer aldri, mens seks prosent svarer én gang og hele ni prosent svarer flere ganger. 

Ser vi videre på hvem som har overprøvd, og her blir det naturlig nok forholdsvis få svar som sammenlignes, svarer 50 prosent utgiver/styreleder, 30 prosent andre i konsernet, og så er det 10 prosent som svarer henholdsvis eier og selskapsledelsen. 

Redaktørene fikk også spørsmålet:

«Har du opplevd at styret/utgiver eller selskapsledelse har opptrådt på en måte som du opplever som problematisk i forhold til ditt ansvar som ansvarlig redaktør?»

Flertallet (71 prosent) sier igjen nei, men hele 19 prosent svarer flere ganger. I tillegg svarer seks prosent én gang. 

19 prosent mener også at prinsippene i Redaktørplakaten og medieansvarsloven er under press i sitt mediehus. 

Problematisk

For å oppsummere noen av tallene: 15 prosent mener at de har opplevd å bli instruert i redaksjonelle spørsmål, de fleste av disse flere ganger. Og 25 prosent sier at de har opplevd at styret eller utgiver har opptrådt på en måte som er problematisk i forhold til deres uavhengighet. 

Blir det én Amedia-avis som ikke kutter i 2024?

I undersøkelsen spørres det også om utviklingsavdelinger og analyseteam som er støttefunksjoner fra Amedia sentralt, utfordrer redaktørenes uavhengighet. Flertallet ser ikke på dette som et stort problem, men det er verdt å merke seg at cirka 17 prosent opplever dette som en utfordring. 

Cirka 35 prosent svarer også at de har følt seg presset til å ta redaksjonelle valg etter forslag fra utviklere eller analytikere. 

Det kan selvsagt tenkes at valgene de har følt seg presset til å ta har vært til det beste for avisen de leder, men nå er det strengt tatt redaktørens rett å også ta dårlige valg.

Med tanke på å ha Amedias etter hvert mange fellesløsninger plassert på nettfronten, blant annet Direktesport, er det flere av redaktørene som mener at det er prinsipielt utfordrende at dette dukker opp på nettsiden uten at de har bedt om det. Flertallet mener imidlertid at det ikke er et stort problem i hverdagen. 

Den store overraskelsen

Hva gjelder det som kommer fram som mindre bra i rapporten, sier Finslo: 

– Det som nok kom som den største overraskelsen, og da negativ overraskelse for oss, er at det er ti stykker som sier at de er blitt overprøvd. Det er jo på et område hvor ambisjonen bør være null. Sånn kan vi ikke ha det. 

Rapporten er fremdeles ganske fersk for alle. Nå skal først Amedia-ledelsen gå dypere inn i tallene. Deretter vil Amedias redaktørutvalg bli involvert. 

Men noen tiltak trenger ingen utredning: 

– Det er åpenbart at vi kommer til å jobbe med bedre forankring og opplæring – og kunnskap om rolleforståelser, fastslår Finslo. 

Han peker også på behovet for å øke forståelsen for redaktørens mandat og oppgaver. 

– Redaksjonell uavhengighet er DNA-et i virksomheten vår, og vi ser at det å få inn mest mulig kunnskap om hvordan redaktørene opplever ting, og hvordan status faktisk er, det er viktig for oss. 

Han legger til: 

– Vi har fått det vi har bedt om.

– På godt og vondt?

– Ja, på godt og vondt.

* Bør nevnes at innlegget ble publisert før tidligere Nidaros-redaktør Vanja S. Holst la fram sin dokumentasjon i Klassekampen. 

** Arne Jensen har tidligere gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant Schibsted-redaktørene på oppdrag for Stiftelsen Tinius. Norsk Redaktørforening stiller også noen av de samme spørsmålene i sin årlige Redaktørundersøkelse. 

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

En rekke medier ble lurt av journalisten. Det kunne ha vært oss

Humor er alvor, men er det journalistikk?