Aksel Kjær Vidnes, ansvarlig redaktør i Forskning.no, støtter Dagbladet i konflikten med NEM.
Foto: Forskning.no
Forskning.no-redaktøren: – Journalistikk er mye, men forskning er det ikke
Aksel Kjær Vidnes mener vi går ned en mørk og farlig vei dersom en statlig myndighet skal legge seg opp i hva slags journalistiske metoder journalister kan bruke.
«Nasjonal forskningsetisk
komité for medisin og helse (NEM) er ute på tynn is», skriver ansvarlig
redaktør i Forskning.no, Aksel Kjær Vidnes, i en kommentar publisert i Forskning.no tirsdag.
Kommentaren tar for seg konflikten
mellom Dagbladet og NEM, hvor sistnevnte mener at Dagbladet har bedrevet
forskning.
Utgangspunktet er Dagbladet-serien «En syk skinasjon» (publisert i 2021-2022). NEM mener at dette var forskning, og burde ha vært gjennom en forskningsetisk
forhåndsgodkjenning. Helsetilsynet deler imidlertid ikke NEMs syn, og har
konkludert med at det Dagbladet har bedrevet er journalistikk, og ikke forskning.
Men NEM vil ikke gi seg, og i et brev til Helsetilsynet denne måneden fastholder komiteen
at Dagbladet i den prisvinnende artikkelserien har gjennomført
helseforskning, og fordi avisen ikke søkte om etisk forhåndsgodkjenning for
forskningen, har redaksjonen brutt loven.
– Forbløffende selvsikker
Forskning.no-redaktøren deler
ikke denne oppfatning:
«NEMs tolkning og konklusjon er
forbløffende selvsikker. Det kunne de unnet seg om det var en
forskningsinstitusjon de omtalte, men det er det altså ikke. De tråkker i
pressens bed, der de har lite å gjøre», skriver Vidnes.
«Metodene Dagbladet har brukt,
er til dels oppfinnsomme, men de fremstår grundige. Avisen har gjennomført
røntgenmålinger, hormontester og psykologiske tester. På grunn av metodene som
er brukt, som riktig nok krysser over i det medisinske, mener NEM at det
journalistiske arbeidet per definisjon er forskning.»
Men, fortsetter han:
«Spørsmålet er om det er
metodene som definerer om noe er forskning eller om det er noe annet. Svaret er
for meg opplagt. Journalistikk er mye, men forskning er det ikke.»
Er forskjell
Forskning.no-redaktøren skriver
at man
kan diskutere hvor gode eller kloke journalisters metoder er – og metodene kan
møtes med debatt og kritikk, likevel er det forskjell på forskning og journalistikk:
«[...) å blankt
konstatere at pressens metoder er forskning, fordi forskere også benytter seg
av dem, er en tabbe. Vi går ned en mørk og farlig vei dersom en statlig
myndighet, som disse komiteene er, skal legge seg opp i hva slags
journalistiske metoder journalister kan bruke.»
Fredag ble konflikten
også omtalt på lederplass i Aftenposten:
«Man kan si mye om Dagbladets sjefredaktør, men Frode Hansen har ingen
doktorgrad. Og Dagbladet er, for å si det forsiktig, slett ingen
forskningsinstitusjon.»
Frembringe ny kunnskap
Lederartikkelen peker deretter på det som er NEMs konklusjon;
hvis målet er å «frembringe ny kunnskap om helse med vitenskapelige metoder, er
dette helsefaglig forskning og må håndteres i tråd med helseforskningsloven».
Aftenposten skriver videre:
«Å tolke dette ordrett betyr at svært
mye journalistikk kan defineres som forskning. Å 'frembringe ny kunnskap' er jo
stort sett det nyhetsjournalister driver med. Gjerne gjennom for eksempel
'intervju', som er en vanlig vitenskapelig metode. Eller deltagende
observasjon. Eller statistiske analyser.»
