Forsvaret ser ikke forskjell på journalistikk og PR

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Et eksempel på svak rolleforståelse kom i et debattinnlegg i Journalisten av oberstløytnant Stine Gaasland i Forsvarets kommunikasjonsenhet. 

I innlegget skryter Gaasland av Forsvarets åpenhet om Forsvarets spesialkommando, etter å ha fått kritikk for manglende tilgang fra frilansjournalist Fredrik Drevon. (For åpenhetens skyld: Drevon har tidligere jobbet i Forsvarets forum.) 

«Vi har sluppet journalister inn – og vi har selv fortalt historien til våre spesialsoldater i egne kanaler. Vi har fortalt historien gjennom nyere formater som eksempelvis podkast, som har gitt oss anledning til å gå mer i detalj enn i andre formater», skriver Gaasland. 

Gaasland visker dermed ut skillet mellom kritisk og uavhengig journalistikk, og velregissert PR. Vi oppfatter dette som et sterkt signal om at «Vi trenger ikke å møte pressen, vi publiserer jo stoff i våre egne kanaler».

At Forsvaret publiserer podkaster og andre formater er ikke nødvendigvis galt i seg selv. Problemet er forestillingen om at dette kan sidestilles med – eller erstatte – uavhengig journalistikk.  

Dobbeltrolle

«Kommunikasjonsfolkene i Forsvaret jobber fortløpende med både egenproduksjon og tilrettelegging av saker og reportasjeturer for journalister», skriver Gaasland. 

Igjen, problemet er ikke nødvendigvis Forsvarets egenproduksjon. Men når samme personer jobber med egenproduksjon, samtidig som de skal tilrettelegge for journalister, går det fort galt. 

Et eksempel er da Forsvarets forum nylig var i England for å intervjue ukrainske soldater som får opplæring av Heimevernet. Forsvarets forum ble bedt om å sende spørsmålene til ukrainerne på forhånd, gjennom en av Heimevernets kommunikasjonsfolk. 

Overraskelsen ble stor da det viste seg at personen som håndterte spørsmålene på vegne av Forsvarets forum, også skulle gjøre sine egne intervjuer av de samme ukrainske soldatene, for publisering i Forsvarets PR-kanaler.

Dette var antagelig ikke vondt ment, men at Forsvarets PR-folk får tilgang på pressens spørsmål i forkant av sitt eget arbeid, er åpenbart undergravende for den journalistiske virksomheten. 

Signaler fra toppen

«Det er vår jobb å vurdere og finne gode arenaene for journalistene slik at de får en best mulig sak», skriver Gaasland. 

Vi vil hevde at journalistene selv er de beste til å vurdere hvilke arenaer som gir den beste journalistikken. Pressekontakter kan naturligvis være behjelpelige med tilrettelegging. Men når de samme personene som tilrettelegger for pressen også jobber med Forsvarets omdømmebygging, fremstår ikke alltid påstanden om at Forsvaret jobber for pressens beste troverdig. 

Forsvaret er et statlig organ, noe som stiller krav til transparens og tilgjengelighet for pressen. Det har kommet klare signaler fra forsvarsledelsen om at Forsvaret skal praktisere åpenhet.

I mange tilfeller praktiseres dette og Forsvaret gir pressen gode arbeidsvilkår. Andre ganger oppleves kontakten med Forsvaret problematisk. Et tydeligere skille mellom pressekontakter og innholdsprodusenter vil bidra til et mer pressevennlig – og dermed åpnere – forsvar.

LES OGSÅ:

Jeg takker ja til tilbudet fra forsvarssjefen om å snakke med hvem som helst i Forsvaret