Hva er det med India?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
  

Verdens folkerikeste land arrangerer valg over 44 dager. Prosessen som omfatter 28 delstater og åtte «unionsterritorier» (blant dem Delhi og Kashmir) startet 19. april, og resultatene ventes fra 4. juni. 

India, med nær én milliard velgere og 1,4 milliarder mennesker (mer enn 17 prosent av verdens befolkning), har de siste ti årene utviklet seg slik at karakteristikken «verdens største demokrati» passer dårligere enn før. Det svenske V-Dem-instituttet kaller India «autokrati med valg» og konstaterer en gradvis svekkelse av menneskerettighetene.

På Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks 2024 ligger India på 159. plass av 180 land, bak land som Pakistan, Sri Lanka og Tyrkia. 11 journalister er for tiden enten fengslet eller under tiltale. 

Ifølge RSF har India havnet i en «uoffisiell unntakstilstand» siden statsminister Narendra Modi kom til makten i 2014. Milliardæren Mukhesh Ambani, som eier mer enn 70 mediehus med et publikum på 800 millioner, er en personlig venn av Modi. Den uavhengige NDTV-kanalen ble i slutten av 2022 kjøpt opp av en annen milliardær, Gautam Adani, en annen venn, og RSF kaller det «slutten på pluralismen» for indiske medier. Dermed er det ikke så underlig at de store mediene er fulle av Modis taler og positiv omtale.

Amnesty International ble presset ut av India i 2020, og har ikke kunnet vende tilbake.

På tross av den spente situasjonen, ser ikke valget i India ut til å få mye oppmerksomhet i norske medier.

Noe av forklaringen er selvsagt krigene i Ukraina og på Gaza. Men med ressursene mediene tross alt rår over, burde det være mulig å formidle noe mer innsikt til publikum her i Norge. For det er ikke slik at valgkampen i India er konfliktfri. Kontroversene står formelig i kø.

Ledende krefter i regjeringspartiet BJP bidrar til å spre rykter om at hvis opposisjonen, ledet av Kongresspartiet, får makten, så risikerer hindu-kvinner å få konfiskert smykkene sine, og pengene skal gå til muslimer. Påstander om at muslimer med høye fødselstall vil «overta» India (de utgjør ca 14 prosent), spres, mens statistikken viser at det er små forskjeller mellom fødselsraten for muslimske kvinner og hindu-kvinner. Bak disse falske anklagene ligger BJPs politikk om å gjøre India om til Hindu Rashtra, en hindustat.

Verdens største masseorganisasjon, RSS, som også støtter regjeringspartiet, har om lag 50.000 WhatsApp-grupper som effektivt kan spre propaganda og falske nyheter, det siste ikke minst om opposisjonspolitikerne. Vaktbikkjen AltNews dokumenterer dette regelmessig.

Kongresspartiets bankkonti er midlertidig stengt, med anklager om korrupsjon. Førsteministrene i Delhi og delstaten Jharkhand er satt under tiltale for manglende skatteinnbetaling. Begge tilhører det populære AAP-partiet, som har vunnet over andre partier i hovedstaden Delhi, og som kan gjøre det brukbart i årets valg. Høyesterett tvang nylig regjeringen til åpenhet om de såkalte «Government bonds», som gjorde det enkelt for superrike indere å bidra til politiske favoritter, ikke minst til BJP selv.

Bøndene i India er – i likhet med bønder i Norge (uten sammenlikning for øvrig) – misfornøyde med regjeringen, og har aksjonert mer eller mindre sammenhengende siden 2020.

Det skulle med andre ord være nok å rapportere om.

Noen enkle søk i de største norske mediene er nok til å konstatere at India er svært lavt prioritert i nyhetsbildet, ikke minst i NRK. Det er tre uker igjen til resultatene kommer. Tar mediene nå utfordringen?

LES OGSÅ:

Når man blir nervøs av å lese VG og norsk journalistikk