- Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Men det går
en grense.
Da den
omdiskuterte dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt» på NRK ble felt på tre
punkter i Vær varsom-plakaten i siste møte i Pressens Faglige Utvalg, var det
spesielt punktet som handlet om programlederens uavhengighet som skapte
diskusjon i utvalget.
Formell
part
Programlederen gikk aktivt inn for å hjelpe seriens hovedperson hjem til Norge.
Blant annet søkte han om oppholdstillatelse på vegne av mannens kone. Han ble dermed
en formell part i hennes sak i UDI. Da hjalp det ikke at NRK var åpen om
programlederens aktive rolle.
Diskusjonen
om dette førte til at en redaktørrepresentant tok dissens. Han ville ikke felle
NRK for manglende uavhengighet og en uakseptabel dobbeltrolle, fordi han var
redd for å innskrenke medienes rom til å lage journalistikk med andre
uttrykksformer.
Resten av PFU
falt imidlertid ned på at NRK hadde trådt over en grense. Utvalget viste til at
serien var kritisk, undersøkende journalistikk, som gjennomgikk hovedpersonens
historie og gransket myndighetenes håndtering. Da programlederen samtidig ble
en formell part i hovedpersonens UDI-sak, fikk han en dobbeltrolle som svekket
publikums tillit til uavhengigheten, konkluderte PFU.
Det ble brudd
på VVP 2.2, som krever at journalister verner om sin «uavhengighet, integritet
og troverdighet», og unngår «dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som
kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet».
Serien ble i
tillegg felt for å utelate en sentral opplysning (VVP 3.2), og for ikke å ta
tilstrekkelig hensyn til hovedpersonens tenåringssønn (VVP 4.8), som ble
identifisert med fullt navn og bilde i publiseringen.
Les mer
om saken og se debatten i PFU her: Generalsekretær Elin Floberghagen mot NRK
Her er de
øvrige sakene som var til full behandling i PFUs februarmøte:
Akseptabelt
søkelys
Document publiserte
i november 2023 en kommentarartikkel med tittelen «Simen Bondevik fikk bismak
av Hamas-kritikken». Artikkelen tok utgangspunkt i og refererte til hva
Sentrum-politiker Simen Bondevik hadde ytret i et Facebook-innlegg, og hvordan
flere hadde reagert på ytringen.
Selv om PFU
kunne forstå at Bondevik opplevde omtalen ubehagelig, konkluderte utvalget med
at dette var en type søkelys han måtte akseptere. PFU påpekte at «den som
deltar i offentligheten med sterke meninger, også selv [må] tåle å få søkelys
på egne meninger, ikke minst når man er politiker».
For øvrig fant utvalget at
det heller ikke var presseetisk nødvendig av Document å ta kontakt med Bondevik
før publisering, men utvalget konkluderte med at han hadde rett på tilsvar i
ettertid.
Les mer
om saken og se debatten i PFU her: Simen Bondevik mot Document
Polemisk replikk
Som det går frem av
VVP 4.15, skal tilsvar og debattinnlegg ikke utstyres med redaksjonell,
polemisk replikk. PFU har flere ganger uttalt at en replikk er polemisk når den
forsøker å gjendrive meningsinnholdet i innlegget replikken står til.
Helgelands
Blad publiserte en redaksjonell kommentar under et debattinnlegg, der
redaktøren avviste tall som ble brukt i innleggets argumentasjon. PFU
konkluderte med at avisens samtidige kommentar innebar misbruk av
redigeringsmakten og et brudd på VVP 4.15, fordi redaktøren la inn en
imøtegåelse av klagers poeng og dermed undergravde meningsinnholdet på samme
tid som innlegget ble publisert.
PFU uttalte:
«Ettersom det bare er redaksjonen selv som har publiseringsmakten til å imøtegå
innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at meningsinnlegg får stå
uimotsagt når de publiseres.»
Les mer
om saken og se debatten i PFU her: Ingvil Nagelhus mot Helgelands Blad
Rammende beskyldninger
Fosna-Folket publiserte en reportasje om en elev i
grunnskolen som fortalte om mobbing og en vanskelig skolehverdag. Eleven sa hun
strøk i gym fordi lærerne mente hun ville hatt en urettferdig fordel av å få
bruke rullestol eller krykker i kroppsøvingstimene. Klager var en av
gymlærerne, som mente alle på et lite sted skjønte hvem det dreide seg om, selv
om hun ikke ble navngitt.
PFU påpekte
at er det en del av medienes samfunnsoppdrag å formidle hvordan den enkelte
opplever møtet med det offentlige. Fosna-Folket måtte derfor kunne bringe
videre elevens og hennes mors opplevelse av en vanskelig skolehverdag.
Imidlertid skulle avisen gjort mer for at læreren fikk
svare på beskyldningen om at en elev i grunnskolen ble diskriminert fordi hun
sitter i rullestol, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. PFU understreket
også at det er den beskyldningene retter seg direkte mot, som har
imøtegåelsesrett – ikke andre som mener de kan uttale seg på vegne av den
angrepne, i dette tilfellet en kommunalsjef.
Avisen skulle også tatt forbehold om at sentrale
opplysninger i artikkelen ikke kunne kontrolleres, jf. VVP 3.2.
Les mer om saken her: NN mot Fosna-Folket
Forbehold
og opplysningskontroll
Frolendingen ble også
felt for å ha gått for langt i sin omtale da avisen konstaterte at et
sensorsystem som skal registrere livstegn til innsatte i fengselet ikke virket,
og at en innsatt døde. Dette ble konstatert i tittel, til tross for at
Frolendingen ikke hadde noen kilder som kunne bekrefte opplysningen, da det
pågikk en politietterforskning og ingen derfor kunne konkludere om
omstendighetene.
PFU
konkluderte med at leverandøren av systemet ikke var gitt tilstrekkelig
mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, og at avisens håndtering av
opplysningskontrollen (VVP 3.2) samt rettelser i saken (VVP 4.13), heller ikke
var god nok.
I sin
uttalelse understreket PFU viktigheten av å ta forbehold når uavklarte forhold
omtales. Det er sentralt for ikke å skape et feilaktig inntrykk og publisere
udokumenterte opplysninger.
Les mer
om saken og se debatten i PFU her: Elotec mot Frolendingen
Gjenga meningsinngholdet
Rana Blad publiserte en nyhetsartikkel og en leder der
det het at en Frp-politiker uttalte at det var småfrekt av administrasjonen å
komme med forslag om å legge ned skoler, i strid med politikernes ønsker.
Den omtalte Frp-politikeren mente sitatet ikke var dekkende for det han
uttalte, fordi avisen utelot at han også hadde sagt at han hadde forståelse for
at administrasjonen bare gjorde jobben sin med å finne inndekning for et
omstillingsbehov i skolesektoren. Klager mente det også var inngått avtale om sitatsjekk,
noe redaksjonen avviste.
PFU
konkluderte med at Rana Blad gjenga meningsinnholdet i klagers uttalelser på en
presseetisk akseptabel måte, jf. VVP 3.7.
Rana Blad
gikk derfor fri på begge disse punktene.
Les mer
om saken og se debatten i PFU her: Kristoffer Einvik mot Rana Blad
Bilde uten
tillatelse
Øyposten ble klaget
inn for å ha publisert et bilde av en mann som hadde sagt at han ikke ønsket å
bli avbildet.
Det gjaldt en
artikkel om Pendlerforeningen, som delte ut vervelapper på Judaberg kai i
Stavanger kommune. I artikkelen ble PFU-klageren avbildet mens han fikk utdelt
en vervelapp. Klageren lot seg villig sitere i artikkelen, men bildet, det
ønsket han ikke, fordi han er prest, og ikke ønsket å bli assosiert med den
politiske saken som Pendlerforeningen kjempet for.
At redaktøren ikke
respekterte dette ønsket, mente klager var et presseetisk overtramp. Redaktøren
viste på sin side til at bildet var i en harmløs setting. PFU forsto dette
argumentet. Bildet fremstod helt nøytralt, i liket med klagerens uttalelser,
som klageren altså aksepterte.
PFU felte
likevel avisen. PFU påpekte at mediene skal klargjøre premissene i kontakten
med kilder, jf. VVP 3.3. Dette er et viktig element i presseetikken, fordi det
dreier seg om publikums tillit til pressen. «Kilder skal kunne si nei til å
stille opp i mediene, spesielt i saker som ikke angår dem direkte», uttalte
PFU, og konkluderte med at avisen «skulle ha klargjort premissene for
bildebruken før bildet kunne publiseres».
Les mer
om saken og se debatten i PFU her: Toralf Veum Ladstein mot Øyposten
