Skribenten og oversetteren Morten W. Krogstad er en mye brukt filmtekster i NRK, men har også oversatt teaterstykker av blant andre William Shakespeare og Harold Pinter.
På NTBs språkkonferanse denne uka ga han journalistene innsyn i det engelske språkets finesser og hva som kreves for å gjengi saker fra BBC eller Reuters på korrekt vis. Å beherske engelsk dagligtale er nemlig ikke på langt nær nok.
Shakespeare
Helst bør man mestre begge språk like godt. Men det er iallfall helt nødvendig å kjenne til de vanligste fallgruvene, slik som ekkoene fra gamle uttrykksmåter, mener Krogstad.
Et eksempel er at veldig mange religiøse referanser til «King James bible» fra 1611, som nordmenn flest ikke har noe forhold til, er gått inn som uttrykk i det engelske språk.
– Man ville bli spart for mange nederlag, misforståelser og blemmer om man kjente disse tekstene. Ekkoene herfra gjennomsyrer det engelske språk, sier Krogstad, som mener anskaffelse av en bok om bibeltekster bør være et overkommelig alternativ.
For man bør også ha lest minst ti av Shakespeares viktigste stykker og alle hans 154 sonetter, ifølge oversetteren.
– Shakespeares uttrykksmåter dominerer sitatfloraen og lever videre i reformulerte og fordreide former. Slik får man ekko av ekko av ekko, sier Krogstad og påpeker at det kan bære galt av sted om man ikke kjenner til hvor uttrykkene egentlig kommer fra.
Sitatordbok
Viktige sitatkilder nærmere vår tid er for eksempel Oscar Wilde, Winston Churchill og ikke minst barnerim.
– Det handler mye om titler og uttrykk som dreies på og får nye former. Og når det gjelder Nursery Rhymes finnes en stor flora av referanser som alle kan og holder på med, sier Krogstad.
– Og alt dette bør man vite om for å oversette fra engelsk?
– Ja, det må man, eller så må man iallfall være ekstremt mistenksom, sier Krogstad, som også nevner at ironi, barnespråk, politisk språk, gammelmodig språk og ukonvensjonelt språk volder oversettere besvær.
Vanlige utsagn
Men også hverdagsspråket byr på utfordringer. Krogstad følger nøye med på medienes oversettelser, særlig fjernsynstekster, og noterer flittig når han oppdager uttrykksmåter som bærer fingeravtrykk fra originalspråket. Noe som gjerne skjer på replikkplan.
– Engelskmenn lirer av seg «Are you all right?» i alle mulige sammenhenger. Det blir ofte oversatt til «Går det bra?» Men slik kan man egentlig ikke spørre på norsk, selv om det er blitt vanlig. Det er en altfor direkte og uhøflig måte å spørre på. Men slik er tidsånden. «Åssen står det til?», sa man før i tida.
Selv om Krogstad sterkt misliker det moderne uttrykket, er det blitt en så vanlig møtehilsen at han ikke tror det er mulig å slippe unna.
– Men jeg kan ønske at man iallfall ikke velger «går det bra?» i situasjoner folk ligger halvdøde på asfalten og det åpenbart ikke går så veldig bra.
«I’m sorry» er et annet eksempel på et vanlig uttrykk som har en så allsidig bruk på engelsk at det er vrient å treffe blink på norsk.
«Unnskyld», «Beklager», «Jeg er lei meg», «Så leit» er noen norske muligheter.
Lydlike ord
Lydlike ord fra muntlig tale er et annet minefelt. Peace/piece har en rekke ulike betydninger som kan gi god mening. Det kan for eksempel bety fred, stykke, pistol, matte og tupé.
– Den største fellen er nettopp uttrykk som har ulike meninger, og samtidig flere betydninger som kan være relevante.
Samme ord på norsk og engelsk kan også ha forskjellig bruk. Når tv-nyhetene forteller om en konvoi med militære kjøretøyer i Irak så burde man heller brukt «kolonne». Konvoi på norsk er bare mulig til sjøs.
Nettportalen er en del av ressurssidene til NTNU i Trondheim, der Clark er ansatt. Her kan man for eksempel finne departementsbetegnelser og statsrådstitler, Stortingets organer på engelsk og råd om korrekte tiltaleformer når man skriver brev eller e-post. Dessuten har Clark, i samarbeid med en rekke andre personer i universitetssystem, utarbeidet en liste over betegnelser og uttrykk fra utdanningssektoren.
– Søker man for eksempel på ordet «utdanningsstipend» vil man få vite at det heter «Educational scholarship» på engelsk, sier Clark.
Hans generelle råd til nordmenn som vil bli gode i engelsk er å utvide ordforrådet. Det er viktigere for å gjøre seg forstått enn grammatiske feil. Et godt verktøy er å bruke «learning english»-knappen på BBCs nett-tjeneste. Der forklares ord og uttrykk i en del utvalgte nyhetssaker. Vil du more deg over og lære av andres feil kan du sjekke engrish.com.
