Journalistens kåring av Sven Egil Omdal som NJ-lederen med det beste lønnsoppgjøret kan tyde på at streik lønner seg. 1990 opplevde vi den første avisstreik i Norge noensinne. Litt senere ble det også streik i NRK.
Omdals lønnsoppgjør i 1990 ga et lønnstillegg på 4755 kroner, men i tillegg kommer innføring av ni måneders svangerskapspermisjon. Som første fagorganisasjon i Norge fikk NJ gjennomslag for denne sosiale reformen.
Omdal også dårligst
Sven Egil Omdal, som kommer som gjest til NJs landsmøte i Sandefjord i neste uke, sier beskjedent: – Dette var da hyggelig.
Men rekordoppgjøret i 1990 kom etter to år med direkte reallønnsnedgang. Faktisk er det under Sven Egil Omdals ledelse at NJ i 1988 må tåle det dårligste oppgjøret i manns minne. NJ-medlemmene måtte tåle en reallønnsnedgang på 3707 kroner. Også 1989-oppgjøret er elendig. Ser man Omdals fire år som NJ-leder under ett, kommer han ikke spesielt godt ut. Sluttresultatet er faktisk 998 kroner i minus.
Hvis vi fortsatt ser NJ-ledernes lederperiode under ett, er det Anne Skatvedt som kommer best ut. (Vi må understreke her at vi kun har undersøkt årene fra 1980 til i dag. Trygve Moe var NJ-leder i til sammen 15 år, og kun tre av hans lederår inngår i denne statistikken.)
Anne Skatvedt arbeider i dag for UNICEF i Amman i Jordan. I en e-post skriver hun at hun synes dette er hyggelig, men understreker at hun hadde et godt lag med kreative forslag med seg: Trygve Moe, Leiv Robberstad, Bente Sabel.
– Og vi hadde lært av Nils Øy, da han ikke lenger kunne være med.
Tinius stoppet Anne i trappa
Skatvedt forteller at noe av det hun husker best, er oppgjøret i 1986. Meklingen var avsluttet uten resultat, NJ-delegasjonen hadde pakket ned sakene og var på vei ut av døra hos Riksmeklingsmannen. Plutselig blir de stoppet i trappen av Schibsted-sjefen Tinius Nagell Erichsen:
– Hva er det du absolutt må ha for å finne en løsning, Anne?
Da var det bare å sette seg ned igjen og pengene kom på bordet. 1986 ble NJs 3. beste oppgjør i denne 25-årsperioden.
Etterpå gikk veien direkte til Stefanhotellet. Der hadde NJ-delegasjonen fellesfrokost.
– Vi var utslitte og stuptrøtte, men følte en felles glede over godt utført jobb. Så bar det tilbake til kontoret for å motta kjeft fra klubbene, sier hun.
Journalistens gjennomgang av lønnsoppgjørene for perioden 1980 til i dag er basert på fastlønnsutviklingen for avisjournalister innenfor det som i dag kalles MBL-området. Ukepressen er tatt ut, men fagpressen er med. TV 2 er ikke med, heller ikke NRK.
Mer enn bare penger
Journalistens to faglige veiledere, forhandlingsleder Bente Sabel og faglig sekretær Ketil Heyerdahl i NJs sekretariat, mener imidlertid at fastlønnen gir et dekkende uttrykk for lønnsutviklingen i disse årene.
Det er altså kun lønna som er med, men ved oppgjørene er det alltid også en rekke andre faktorer som ikke så lett kan omgjøres til penger. I 1982 fikk NJ for første gang formalisert den lokale forhandlingsretten, og som nevnt over ble ni måneders svangerskapspermisjon innført i 1990.
De ytre rammer er også viktige for et lønnsoppgjør. 1980-årene var preget av kolossal prisstigning, enkelte år oppe i 13-14 prosent, mens 1990-årene var solidaritetsalternativets tid. LO-leder Yngve Hågensen åpnet knapt munnen uten å si at ingen skulle få mer enn LO. De to minusårene til Sven Egil Omdal er tydelige bevis på at lønnsstopp-loven faktisk virket.
– Men forhandlinger er mye triksing også, sier Omdal. – Jeg husker vi pleide å si at taket gjerne må ligge fast bare veggene buler.
De to årene med reallønnsnedgang under Omdal mener han at de tok igjen for i 1990.
– Vi var i streik og satt i en ny runde med forsøk på å få avsluttet streiken. Jeg husker Alf (Skjeseth, red.s anm.) og jeg kastet inn svangerskapssaken klokken fem om morgenen. Leiv Robberstad, som var generalsekretær i NJ den gang, var rystet, men holdt munn, og arbeidsgiveren slukte både agn, krok og søkke. Vi hadde aldri fått dette ved forhandlingsbordet, men arbeidsgiverne var så uforberedt og forfjamset over streiken, at det lyktes.
Streik og streik
– Både 1990 og 2002 betegnes som gode oppgjør og streikeår. Vil du si at streik lønner seg?
– I 1990 gjorde det i hvert fall det, men jeg er ikke så sikker på at det er slik lenger. Utgangspunktet for arbeidsgiverne i 1990 var faktisk å redusere ytelsene. NJ hadde lenge hatt problemer med Akersgata, men nå så journalistene i de store Oslo-avisene plutselig at arbeidsgivernes krav ville ramme godt voksne og godt betalte journalister veldig hardt, og de sluttet 100 prosent opp om streiken. Men i dag er det annerledes. Motparten er også så mye bedre forberedt, sier Omdal.
Nåværende NJ-leder Ann-Magrit Austenå synes oversikten gir et godt bilde av samfunnsøkonomien, rammene i stort og utviklingen i mediebransjen. Hun sier også at tallene viser at det lønner seg å streike.
– Tallene reflekterer også at det dreier seg om sentrale oppgjør, mens mye av lønnsglidningen kommer lokalt. Nettopp derfor la vi også så sterk vekt på den lokale forhandlingsretten ved oppgjøret i 2002, sier Aust enå som har som ambisjon og holde kurven over streken de kommende to år.
