Drømmer om å lage tv i gjenoppbygd Afghanistan
Volda (Journalisten): Pashtana Wolasmal fra Afghanistan drømmer om å lage tv og være med på gjenoppbyggingen av hjemlandet, men pressedekningen av krigen har den 23 år gamle mediestudenten i Volda ingen sans for.
- Selvsagt er det en propagandakrig som pågår i tillegg til den «ordinære» krigen, men der har ikke vanlige afghanere noen sjanse. Pentagon skryter av at de har over 1.000 medarbeidere som driver informasjons- og mediearbeid over hele verden. De styrer mediedekningen av denne krigen i mye større grad enn Gulf-krigen, sier hun.
Pashtana har levd det meste av livet på Grünerløkka i Oslo, og utdanner seg nå på fjernsynslinjen på medieutdanningen på Høgskulen i Volda. Hun er født inn i medieverden. Faren er en kjent avismann i Afghanistan, som eier og redaktør av «Mujahidwolas». Et par år etter den sovjetiske okkupasjonen i 1979 måtte han og familien flykte til Pakistan. Etter fem år der, gikk veien videre til Norge, der de har bodd siden. Helt fram til 1998 ga han ut avisen som etter 1982 ble trykket både i Pakistan og Norge og distribuert i Afghanistan. Familien tilhører det etniske flertallet pashtunere, som også Taliban har sitt utspring fra.
Får skylden for alt
- Afghanistan får nå skylden for all terrorisme her i verden, og det er opplagt at det må være feil. Nå bomber USA landet sønder og sammen, og den vanlige afghaner har ikke noe han skulle ha sagt. Ikke kommer de til orde heller, sier Pashtana.
- Vestlige journalister slipper bare unntaksvis inn i Afghanistan. Blir de ikke da henvist til den informasjon som kommer fra USA og Nord-alliansen?
- Jo, det er en vanskelig situasjon at journalistene ikke kan arbeide fritt, men likevel synes jeg dekningen i norsk og annen vestlig presse er for ensidig.
- Tenk på språket
- Hvis du nå satt som vaktsjef i en norsk tv-kanal, hva ville du gjort annerledes?
- Jeg synes ikke dekningen er særlig bra og det ville jeg gjort noe med. Jeg ville lett mer etter alternative kilder, og jeg ville vært mye mer forsiktig med språkbruken. Når amerikanske talsmenn uttaler seg, heter det alltid at de opplyser om, understreker eller presiserer. Når Taliban kommer med en uttalelse, så er det noe de hevder eller påstår. Allerede i ordbruken forsøker mediene å påvirke holdninger og gi signaler om hvem man kan stole på, sier Pashtana.
Hun synes situasjonen er forferdelig og tragisk, og mener mye av propagandakrigen mot bin Laden er et stygt, internasjonalt maktspill.
Taliban-ambassadøren
Hun viser til at Talibans ambassadør i Pakistan holder daglige pressekonferanser, men det virker som om vestlige medier i liten grad stoler på det han sier. Når for eksempel Taliban beretter om sivile tap, blir dette møtt med tvil om motsigelser fra vestlig hold. Selv ikke når Taliban slipper til tv-fotografer og viser bombede bolighus, blir de trodd.
- Amerikanerne vil ikke engang innrømme at det går med sivile liv. Men det burde da ikke forundre noen at sivile drepes i en slik krig. Det samme skjedde i Gulfen og i Kosovo. Etterpå fikk vi vite sannheten, sier Pashtana.
- Sympatiserer du selv med Taliban?
- Jeg har ikke noen sans for Taliban, men jeg synes det er feil å lukke øynene for at de har gjort en del bra. Jeg var i Afghanistan siste gang i 1999, og det var en veldig sterk og positiv opplevelse. Mange flyktninger hadde begynt å flytte tilbake etter at Taliban overtok. Folk følte seg tryggere. Men USA må gjerne styrte Taliban for meg, bare de ikke dreper det afghanske folket samtidig, sier hun.
I Kabul med burhka
Pashtana har vært i Afghanistan to ganger i voksen alder, sist altså i 1999. Hun ruslet rundt i Kabuls gater iført slør fra topp til tå, den såkalte burhka. Fortsatt har hun mange slektninger i Afghanistan.
- Hvordan er det for en ung kvinne som er oppvokst på Grünerløkka i Oslo å ikle seg burhka?
- Det synes jeg ikke var noe problem. Dette plagget er en århundrelang tradisjon, og jeg skal ikke forandre på det. Mange kvinner bruker det som en del av beskyttelsen. Det var temmelig lovløst i Afghanistan i årene etter at russerne trakk seg ut og inntil Taliban overtok. Kvinner slapp å bruke slør, men ble voldtatt i stedet. Jeg må si at Talibanstyret overrasket meg positivt på flere punkter i forhold til det jeg forventet utfra den informasjon vi får her i vest, sier Pashtana Wolasmal.
Nå skal hun sluttføre medieutdannelsen i Volda og så er det ut på jobbmarkedet.
- Kunne du tenke deg å jobbe med tv i Afghanistan når krigen er slutt?
- Det vil jeg gjerne. Det ville være en ære å få være med å gjenoppbygge landet mitt, sier hun.
