Det er uheldig om pressen, og pressens organer, råd og store og små institusjoner, omgås for mye, skriver ansvarlig redaktør Ove Mellingen.
Det er uheldig om pressen, og pressens organer, råd og store og små institusjoner, omgås for mye, skriver ansvarlig redaktør Ove Mellingen.

DEBATT:

Er Pressens hus et rottereir?

Truls Olufsen-Mehus har et poeng, selv om han skyter med hagle, skriver TA-redaktøren.

Publisert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det vakte oppsikt da KrF-politikeren Truls Olufsen-Mehus omtalte Pressens hus for rottebolig i en podkast laget av Henrik Beckheim. Podkasten handlet om mye annet også, men det var det om rottene i pressen som fikk mest oppmerksomhet. Og kritikk.

Det er ikke vanskelig å være enig i kritikken og melde seg på som andrebaryton i hylekoret som skal avlive både mannen og tankene verbalt. Men hadde ikke fyren et poeng? Et poeng om at pressen har en tendens til å rotte seg sammen?

Jeg synes det.

Helt uaktuelt

For noen år siden fikk TA forespørsel fra en lokal forretningsmann og eiendomsutvikler om å være med på et mediehus i Grenland, sammen med NRK og Varden. Hvor langt planene var kommet, vet jeg ikke, men jeg fikk i alle fall forelagt noen skisser og tegninger med utgangspunkt i denne ideen.

Jeg sa til vedkommende at det var helt uaktuelt for TA å være en del av noe slikt. Vi skulle slett ikke «flytte sammen» med Varden og NRK i et stort journalist-fellesskap.

Hele poenget er jo nettopp at vi skal være uavhengige miljøer som prøver, etter beste evne, å dekke nyhetsbildet og samfunnsutviklingen på ulike måter. Ikke løpe i flokk. Ikke jage i flokk.

Det er av vesentlig betydning at vi møter ulike saker med ulike blikk, ulike perspektiver og ulike metoder. Og jeg synes så absolutt ikke at disse blikkene og perspektivene skal, bevisst eller ubevisst, samkjøres i en felles kantine, eller gjennom daglig virke i samme hus.

At Olufsen-Mehus var lite heldig med ordvalget forandrer i grunn ikke kjernen i kritikken. Og at programlederen snakket om nepotisme, er ikke så rart. Det er mange forgreininger i norsk presse. Selv om det også kom litt udokumenterte og vidløftige meninger om at pressen ikke tok ansvaret under koronaen, eller med dekningen av kjønnskonvertering. Det endrer ikke det som er verdt å ta med seg.

Mer avstand

Saken er nemlig at det er uheldig om pressen, og pressens organer, råd og store og små institusjoner, omgås for mye.

For noen år siden, i 2017, valgte mediebedriftene i Bergen å flytte sammen. Bergens Tidende (BT), Bergensavisen (BA), NRK og TV 2 havnet i Media City Bergen. I Lars Hillesgate 30 finnes i tillegg også medieteknologiaktører, utdannings- og forskningsmiljøer. Om lag 1000 mediefolk på 45.000 kvadratmeter. I en medierik, stimulerende storby som Bergen er, etter norske forhold, fant de altså ut at alle skulle holde til i samme bygning.

Jeg, med bakgrunn i BA, husker at jeg var mildt sagt opprørt over dette. Hva de andre gjør, får være opp til dem. Men at BA skulle inn i dette huset, mente jeg strategisk og symbolsk var helt feil. BA skulle jo nettopp være et korrektiv til de andre. Og nærmere den vanlige bergenser, enn litt pompøse BT, litt arrogante NRK og litt selvopptatte TV2.

Desto mer glad ble jeg da BA forlot dette huset og flyttet ut og for seg selv, etter et par år.

Dårlig fokusert kritikk

Fordi denne KrF-eren har et poeng, selv om han skyter med hagle i en litt dårlig fokusert kritikk.

Hva er poenget med en differensiert presse? Selvfølgelig det som med ettertrykk står formulert i spesielt to punkter i Vær varsom-plakaten:

«1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»

«1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»

For meg er det ganske åpenbart at det rett og slett blir vanskeligere å «sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle», om man omgås dem som man skal sette dette søkelyset på daglig, sosialt og kollegialt.

Tar seg tid

Generalsekretæren i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, har forresten invitert KrFs Truls Olufsen-Mehus til en samtale om uttalelsene han kom med. Der han altså beskrev Pressens hus som en «rottebolig» med samrøre mellom medier og organisasjoner som deler lokaler og lunsjbord.

Fagbladet Journalisten skriver: «Nå vil redaktørforeningen opprette kontakt med Olufsen-Mehus og møte kritikken. Og kanskje avmystifisere hva som foregår i Pressens hus midt i Oslo sentrum, der en rekke presseorganisasjoner og et par medier holder til». 

Olufsen-Mehus har takket ja til invitasjonen. Da er det å håpe at Reidun Kjelling Nybø også tar seg tid til å lytte til årsaken til kritikken.

For det er et problem om vi opererer som et laug. Og det er nesten like stort problem om vi i pressen oppfattes som et laug, en gjeng som jager i flokk.

Oppdraget vårt er nemlig nærmest det motsatte: Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Og akkurat det er ikke så lett å få til om vi stadig hyler med de samme ulvene. Eller rottene for den del.



Powered by Labrador CMS