Kanskje frilansere kan lære oss noe når kunstig intelligens endrer hverdagen?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Kunstig intelligens, digitalisering og automatisering. Samfunnet endrer seg, og det er usikkert hvordan vi kommer til å jobbe i fremtiden. Flere forskere, og blant annet Fougnerutvalget, spår at flere må selge kompetansen sin som selvstendig næringsdrivende i årene som kommer. Samtidig er historiene mange om hvor vanskelig det er å være frilanser, og flere kvier seg nok for å jobbe for seg selv.

Som frilansjournalist trives jeg selv med å jobbe selvstendig, men må innrømme at pandemi, krig i Europa og spådommene om kunstig intelligens har gjort at valget har føltes mer usikkert. For å være proaktiv begynte jeg derfor på en etterutdanning, en master i organisasjon og ledelse, og i min masteroppgave valgte jeg å studere hvordan frilansjournalister opplever å håndtere stress, og hvordan de skaper trygghet i en uforutsigbar arbeidshverdag.

 Det jeg fant var, for meg, ganske overraskende.

Jeg intervjuet seks veletablerte journalister som alle har jobbet som frilansere i mer enn 9 år. Det overraskende var at det var helt forskjellige faktorer som stresset dem, de hadde helt forskjellig opplevelse av usikkerhet, og helt ulike måter å møte utfordringer på. 

Norske medier må samarbeide om kunstig intelligens

Flere ble stresset av tanken på ustabil økonomi, mens andre hadde klokkertro på at akkurat økonomi var en del av frilansingen de håndterte godt. 

Noen ble mest stresset av å ha for lite å gjøre, mens flere fikk høye skuldre av altfor stor arbeidsmengde. Noen ble skikkelig motiverte under press, mens andre ikke tålte å jobbe opp mot deadline. 

Alle informantene hadde ulike tolkninger av hva som var stressende i hverdagen, altså det som i ledelsesteorien kalles stressorer. De hadde også helt forskjellige strategier for å møte dette stresset.

Alle hadde derimot klokkertro på at de klarte seg på ett av områdene man må takle som frilanser. I hvert intervju rettet informanten seg plutselig i ryggen og sa: «Ja, men akkurat det klarer jeg. Jeg vet andre sliter der, men det har jeg full kontroll på». Flere la også denne troen til grunn for at de klarte seg som frilansere. På disse punktene hadde frilansjournalistene mestringstro.

Mestringstro er et begrep hentet fra den kanadiske psykologen Albert Banduras, og viser til at vi kan ha tro på at vi mestrer en gitt oppgave, i en spesiell kontekst – noe som skiller seg fra mer generell selvtillit. Informantene i min masteroppgave var alle usikre på flere deler av frilanshverdagen, men alle hadde minst én mestringstro som trygget dem i usikre tider. Jeg kalte dette tryggende mestringstro i min masteroppgave.

Jeg vil derfor hevde at man ikke trenger å ha fullstendig tro på alle deler av frilanstilværelsen for å klare seg godt som frilansjournalist. Det holder at du har klokketro på at du enten skriver bedre enn de fleste, finner bedre kilder, klarer det økonomiske eller at du er god på å skaffe deg et støttende nettverk.

KI utfordrer – og skaper muligheter

Som frilanser for Teknisk Ukeblad Media og Digi.no har jeg den siste tiden intervjuet flere forskere om fremtidens arbeidsliv. Når flere oppgaver overtas av kunstig intelligens, må vi mennesker finne ut hva hver enkelt av oss er gode på, og rendyrke dette. Det du mestrer og har skikkelig tro på at du håndterer, kan bli din viktigste kapital i en enda mer digital fremtid.

I tråd med min masteroppgave vil denne troen også kunne trygge deg i møte med usikkerheten i det nye arbeidslivet. Det kan høres ut som en klisje: «Ha tro på deg og du vil få til alt». Men mestringstro viser til at du ikke trenger ha tro på alt, men at du mestrer en gitt oppgave. Mestrer du enkeltdeler av noe som virker vanskelig, vil jobben bli enklere.

Den gode nyheten er at slik mestringstro kan læres. Du kan utfordre deg selv og få mestringstro ved å oppleve at du klarer nye ting, du kan også opparbeide deg mestringstro ved å studere andre som får til noe. Og kanskje frilansere som har klart seg over tid på tross av usikkerhet, kan være forbilder for andre som synes at fremtidens arbeidsliv virker utrygg? 

Dette er muligens en overraskende konklusjon, da det som kjent er krevende å klare seg som frilanser. Men om flere må jobbe selvstendig i tidene som kommer, trenger vi flere historier om fornøyde frilansere, eller i alle fall en samtale om hvordan flere frilansere kan bli fornøyde og klare seg godt.

LES OGSÅ:

Frilansjournalisten har forsket på stressmestring blant kollegaer