Innføringen av terningkast har gjort at kulturkritikk i NRK treffer et større og yngre publikum, sier prosjektleder for anmeldelser i NRK, Rune Håkonsen.
Innføringen av terningkast har gjort at kulturkritikk i NRK treffer et større og yngre publikum, sier prosjektleder for anmeldelser i NRK, Rune Håkonsen.

Terning-anmeldelser

NRK-kritikerne steilet, men terningkast gir flere unge lesere: – En suksess

22 prosent økning i antall lesere under 30 år.

Publisert Sist oppdatert

Det har nå gått litt over tre måneder siden NRK innførte terningkast på alle anmeldelser.

Flere NRK-kritikere som jobber med scenekunst, litteratur og visuell kunst markerte sterk motstand mot endringen, og så sent som i september gikk ni av dem ut med en beklagelse til leserne på nettsiden til Kritikerlaget.

Men lesermessig har grepet gitt positiv effekt, mener prosjektlederen bak endringen: Siden innføring av terningkast på kunst, teater og litteratur har antall lesere av kritikken økt. Det er også en økning i lesere som går inn i en anmeldelse og blir der.  

Trekker flere unge lesere

Men den store overraskelsen og grunnen til at prosjektleder for anmeldelser i NRK Rune Håkonsen smiler så bredt, er at det har vært en 22 prosent økning i antall lesere under 30 år. 

Håkonsen har sammenlignet tall for 2023 før og etter innføringen av terningsymbolet. Han har også sammenlignet tallene med samme periode i fjor for å undersøke om det er noen sesongvariasjoner å ta høyde for. 

Trenden er konsistent, bekrefter han. 

– Det er interessant, for vi har jo lurt på hvordan vi påvirker lesingen, dette var ting vi var veldig spente på, sier han til Journalisten.

Håkonsen forteller at målet med endringen og innføringen av terningsymbolet var å invitere flere inn til å lese anmeldelsene. 

– Terningen er et sterkt symbol, spesielt for yngre lesere. Det er en tydeliggjøring, og vi ser at det gjør det lettere å velge, sier han. 

Kunstkritikk treffer 

I begynnelsen, forteller Håkonsen, så det ut som om effekten var størst på anmeldelser av teater, men etter hvert som NRK fikk mer data å analysere, så de at økningen var gjennomgående. De så også at kunstkritikk er et stoffområde som sammen med spillanmeldelser treffer det yngste publikumet godt. 

– Det er en suksess. Den innføringen har gjort at kulturkritikk i NRK treffer et større og yngre publikum, sier han. 

Han legger til: 

– Det at vi kan gi et bidrag til at flere unge leser kulturkritikk, er et viktig bidrag til NRKs oppdrag. 

– Må prioritere vekk

En av de større diskusjonene NRK og anmelderne nå ser seg nødt til å gå inn i, er hva og hvorfor de velger å anmelde.

– Det er jo veldig mye av kulturen vi ikke anmelder. Det er veldig mye vi må prioritere vekk eller ned. Vi må være bevisste på at vi også må anmelde toerne og enerne, treerne og firerne, hvis ikke blir det bare en anbefaling, sier Håkonsen. 

– Akkurat hva vi velger er en pågående diskusjon med mange sterke meninger, det kan jeg si, avslutter Håkonsen.

– Lettere ferdig med anmeldelsen

Litteraturkritiker Thula Kopreitan har anmeldt bøker for NRK siden 2021. 

Hun signerte det åpne brevet der flere av NRK-anmelderne protesterte mot innføringen av terningkast på kulturkritikk i fjor høst, og har gjort seg et par erfaringer etter å ha satt terning på flere anmeldelser de siste månedene.

Litteraturanmelder i NRK, Thula Kopreitan.
Litteraturanmelder i NRK, Thula Kopreitan.

– Jeg var i utgangspunktet ikke så veldig redd for å bruke terningen, for det er egentlig ikke så vanskelig å sette den. Arbeidsmessig er det jo en effektivitet i det tidsmessige, sier hun til Journalisten. 

Hun legger til: 

– Men jeg må innrømme at det kjennes som om jeg er lettere ferdig med en anmeldelse når terningen er satt. Du setter tallet, og da er det litt ferdig snakka. Det er nok en avslutning man ikke nødvendigvis ønsker å ha. 

Kopreitan og de andre anmelderne av litteratur i NRK kan få mulighet til å utdype anmeldelsene sine i radioprogrammet «Åpen bok: kritikerne».

– Da føler jeg at jeg i hvert fall har litt mer motivasjon til å gå enda mer i det undrende, ineffektive og tålmodige rommet, sier hun. 

Blir brukt i markedsføring

Kopreitan har allerede kastet seksere på bøker hun har anmeldt, og har sett at forlagene i større grad bruker anmeldelsen i markedsføringen av bøkene.

– Det er mer ubehagelig. Du ser plutselig din egen rolle i markedsføringen. Jeg som anmelder får en litt rar makt, som jeg ikke føler at jeg har. Du blir plutselig en dommer i et panel.

Kopreitan er glad for at flere leser anmeldelsene på NRK, og har konkludert med at det er greit at terningen har kommet til statskanalen for å bli. 

– Det er ikke så «big deal». Det blir tatt et valg og man går videre.

Kopreitan uttaler seg kun på egne vegne. Journalisten har også vært i kontakt med flere av NRKs anmeldere. De ønsker ikke å kommentere saken på det nåværende tidspunkt. 

Powered by Labrador CMS