Politikerne våger ikke

I begynnelsen av den tyske valgkampen kom en bok der 25 politikere skulle si sin mening om tyske journalister. Journalistene Maybritt Illner (ZDF) og Hajo Schumacher (eks-Spiegel) syntes det var en god idé å la politikerne komme til orde og si sin mening.

Men ifølge bokomtaler i Deutschlandradio Kultur og Stern er det en nokså tam affære. Ingen av de 25 tør å ta et skikkelig oppgjør. Den kritikken som kommer er, unntatt i noen få tilfeller, anonymisert. Ett av unntakene er CDU-politikeren Dieter Althaus, som 1. nyttårsdag i vinter kjørte ned en kvinne i en utforløype i Østerrike. Kvinnen døde, og Althaus lå lenge i koma, men kom tilbake som ministerpresident i delstaten inntil han måtte trekke seg i begynnelsen av september. Det har også vært mange rykter og påstander om DDR-fortiden til både Althaus og hans kone.

Personlig hevn

I noe som likner en personlig hevn langer han ut mot Hans-Ulrich Jörges som sitter i sjefredaksjonen i Stern. Althaus omtaler Jörges som «ung revolusjonær», og nevner hans fortid som husokkupant og aktiv i gatekamper med politiet i Frankfurt.

Også FDP-politikeren Cornelia Pieper hisser seg opp over Stern. Bladet skal ha sendt en ung journalistlærling til å følge henne i valgkampen. Artikkelen som kom i bladet var vinklet på at fru Piepers sønn dyrket hasj i en potteplante på terrassen. FDP-politikeren skriver nå om sønnens «interesse for botanikk», men har aldri tatt noen skritt mot Stern for å få dementert saken.

Sterkere politisering?

Men ellers er det nokså tamt. En politiker mener å kunne observere en stadig sterkere politisering av de politiske journalistene i Berlin, mens CDU-politikeren Julia Klöckner ifølge bokomtaleren Burkhard Müller-Ullrich i Deutschlandsradio i hvert fall gjør et forsøk på reflektert og saklig kritikk. Hun skriver at journalistene synes mindre interessert i å dekke de politiske sakene, men heller interesserer seg for saker som gir status, oppmerksomhet og rask karriere.

Skulle skrive til Gud

– I det hele tatt ser det ut til at politikerne er redd for journalistene. I denne boka er det nesten ikke en eneste en som virkelig smeller til selv om det vel var meningen, skriver Müller-Ulrich.

Nei, de begrenser seg heller til spissfindige spydigheter. Som Claudia Roth fra Die Grünen skriver til BILD-spaltist Franz Josef Wagner: «Egentlig skulle jeg jo skrive til min kjære Gud, men hvorfor det, når jeg like gjerne kan skrive til Dem.»