Yasmin Mouafak Abokatmah har bakgrunn innen sosiologi fra Libanon og engelsklitteratur fra Syria. I Norge har hun fullført en bachelorgrad i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Yasmin realiserte drømmen hun ikke kunne følge i Syria. Nå er hun journalist i NRK

Setter pris på kritiske kommentarer: – Man må ikke undervurdere frihet.

Publisert Sist oppdatert

Det siste året har Yasmin Mouafak Abokatmah vært praktikant i Dokumentar og samfunn-redaksjonen i NRK gjennom FleRe-programmet. Å jobbe som journalist er for henne en drøm som går i oppfyllelse. 

Så lenge hun kan huske har hun hatt et sterkt ønske om å jobbe som journalist, men ombestemte seg da hun skjønte at det ikke ville være mulig å skrive uavhengig, kritisk journalistikk i Syria, der hun er født og oppvokst som palestinsk flyktning.

Under oppveksten var det særlig to kvinnelige utenrikskorrespondenter i Palestina som var forbildene hennes: Shereen Abu Akleh og Givara Budeiri

– Det var dette jeg forbant med journalistikk. Men da jeg vokste opp forsto jeg at journalistikk omfatter et bredere spekter av sjangre. I NRK fant jeg min lidenskap for dokumentarjournalistikk, sier Abokatmah til Journalisten.

Da hun skulle starte på høyere utdanning i Damaskus i 2011, lå journalistikk øverst på lista. Likevel valgte hun å studere engelsk litteratur.

– Det var veldig begrenset ytringsfrihet og pressefrihet i landet. Her kunne jeg ikke ta opp viktige temaer, skrive om samfunnsproblemene som preger landet eller gjenspeile de stemmene i samfunnet man bør høre fra.

Oppvokst i flyktningsleir

Abokatmah er oppvokst i Syria i Yarmouk, landets største flyktningleir for palestinske flyktninger. Da Israel-staten ble opprettet i 1948, ble tusenvis av palestinere drevet på flukt. I nabolandet Syria ble de samlet i flyktningleirer og fikk rettigheter i samfunnet. Men statsborgerskap fikk de ikke, og slik er det fortsatt i dag, selv for deres etterkommere.

Til høsten og frem til nyåret har Yasmin Abokatmah fått forlenget kontrakten i Dokumentar og samfunn-redaksjonen i NRK.

Abokatmah har ikke vært tilbake i Syria siden hun dro til et familiebryllup i Libanon i 2012. Hun ble igjen i Beddawis flyktningsleir for palestinere i morens fødeby Tripoli. Her studerte hun sosiologi. Da var Syria preget av den arabiske våren og store konflikter. 

Tre år senere besøkte hun søsteren i Norge, og bestemte seg for å søke asyl her. Hun lærte seg språket og tok etter hvert en bachelorgrad i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

– Alt jeg har studert tidligere er fag som er relatert til samfunn og politikk, og til samspillet mellom individet og systemet. Jeg mener alt dette henger sammen med hva jeg ønsker å formidle som journalist, sier hun.

– Den beste journalistskolen

Det var våren 2022 at Abokatmah igjen vurderte journalistikk som et karrierevalg. Hun søkte på journalistikkstudiet på masternivå og fikk samtidig anbefalt FleRe-programmet i NRK av sin venninne og journalist Sarah Muhaisen som mente programmet ville gi henne god erfaring. Det virket som en bedre løsning, og i dag mener Abokatmah at hun fikk den beste journalistskolen i NRK. At hun fikk plass i Dokumentar og samfunn-redaksjonen er hun svært takknemlig for, sier hun.

– Som journalist ønsker jeg å gå i dybden, reflektere, sette ting i kontekst, og få frem stemmene til de som ikke blir hørt nok i den offentlige debatten.

I NRK fikk Abokatmah jobbe med noen av de fremste journalistene i digital historiefortelling på huset. Her prøver journalistene hele tiden å være kreative i sin formidling, sier hun.

Kanskje lager de spill, eller reiser til Marokko etter en ørn, kanskje jobber de med innsyn i månedsvis, eller jobber tett med utviklere, beskriver Abokatmah. Det har vært krevende, men også svært inspirerende å se hvordan de dyktige journalistene jobber, sier hun. 

– Journalisten Johanna Magdalena Husebye fra undersøkende viste meg hvordan man søker om innsyn. Og jeg har lært å tenke nytt og å bruke nye digitale verktøy, slik at jeg bruker mitt perspektiv og syn effektivt for å formidle budskapet. 

– Alt i redaksjonen blir diskutert kollektivt. Som praktikant ble jeg virkelig godt tatt imot, og jeg fikk mye nyttige tilbakemeldinger på sakene mine.

Yasmin Abokatmah med andre journalister fra FleRe-kullet. Fra venstre: Aida Zulic, Zahra Katrine Arnesen, Ayaan Aden, Philip Jason Omollo, Yasmin Mouafak Abokatmah, Usman Ali og Laik Hanbaly.

– Bilder er evige minner

Abokatmah fikk tatt egne bilder til reportasjene sine. Interessen for fotografering har hun hatt lenge. Hun ble dessuten eksponert for fotografi gjennom sine to brødre som begge jobber innen visuelle felt.

– Det jeg liker med bilder er at de stopper tiden og forteller noe i seg selv. Det kan vise interaksjoner mellom mennesker, følelser, tanker og selvfølgelig hendelser. Det er evige minner som kan gi deg tilbakeblikk fra en konkret tid.

For palestinerne som har blitt drevet på flykt, var bilder viktige minner fra hjemlandet de var i eksil fra, forklarer hun. 

– Mange av minnene våre blir glemt, men bilder hjelper en å huske fortiden. Av de palestinske flyktningene var det få som hadde bilder, inkludert i min familie. Det er mulig at min interesse for fotografi kom som en reaksjon til nettopp det, og jeg prøvde ubevisst å kompensere for det vi mistet ved å ta masse bilder.

– Som journalist ønsker jeg å gå i dybden, reflektere, sette ting i kontekst, og få frem stemmene til de som ikke blir hørt nok i den offentlige debatten, sier Yasmin Abokatmah.

Følger kildene tett

Som praktikant i NRK har Abokatmah laget flere lange reportasjer med tett oppfølging fra sin NRK-fadder Su Thet Mon og prosjektleder Anne-Linn Kumano Ensby. Hun skrev blant annet om «Kvinnene som ikke går i kvinnetoget», historien om «Mannen med kvinnesykdommen», og historien om at «Amika har ikke møtt familien på 10 år». 

Sistnevnte fikk stor oppmerksomhet kommentarfeltene på sosiale medier, inkludert gjennom mye negativ kritikk. Men det syns Abokatmah er greit. Hun er ikke redd for å få kritikk som journalist. 

– Når man kommer fra et land med diktatur, setter man ekstra pris på demokrati, ytringsfrihet og pressefrihet. Derfor synes jeg det er greit at folk ytrer seg som de vil, så lenge ytringen ikke fører til negative handlinger. Det beviser at alle kan ytre seg. Man må ikke misforstå eller undervurdere frihet.

Fikk tips fra Bryn og Bryn: Abokatmah og de andre FleRe-stipendiatene fikk øvd seg på direkte-sendinger som reportere. De fikk veiledning og tilbakemeldinger fra Ingvild og Svein Bryn (på bildet).

Men en utfordring oppsto derimot da folk begynte å rette hetsen mot kilden i saken. Et av målene i journalistikken til Abokatmah er å bruke sin flerkulturelle kompetanse til å nettopp få tilgang til flerkulturelle grupper i samfunnet. Men hun har sett at saker knyttet til slike temaer, ofte skaper langt flere negative kommentarer og hets. 

En viktig del av arbeidet har derfor vært å følge kildene opp tett – både før, men særlig etter, publisering.

– Et steg mot drømmen

I sommer jobber Abokatmah i nyhetsredaksjonen ved NRK Buskerud som reporter og på desken. Her jobber hun på en helt annen måte enn hun gjorde i Dokumentar og samfunn, hvor det var lange frister og gravearbeid.

– I nyhetsredaksjon må man være rask, plukke opp saker fortløpende og ringe rundt til etatene. Det krever mye, men det er en nødvendig erfaring for meg og jeg lærer veldig mye.

Med å kombinere all kunnskap og erfaring fra tidligere studieløp, samt praksisen i NRK med både raske nyheter og lange reportasjer, føler Abokatmah at hun nå har det som skal til for å starte sin etterlengtede journalistkarriere.

– Det er absolutt et første steg mot drømmen. Så skal jeg fortsette å utvikle meg og få mer erfaring.

Til høsten og frem til nyåret har Abokatmah fått forlenget kontrakten i Dokumentar og samfunn-redaksjonen i NRK.

Powered by Labrador CMS