Hatet hvordan miljøet ble skildret – laget feelgood-podkast fra livet rundt fattigdomsgrensa

– Jeg går i møte med deg med bøyd nakke, for jeg er jo overhode ikke journalist. 

Filmregissør og podkaster Ole Martin Hafsmo har gått med på å bli intervjuet i Journalisten, til tross for at det kan virke som om bedragersyndromet har tatt et godt grep rundt den nå oslobaserte trønderen. 

For selv om Hafsmo selv mener han ikke er journalist, er jobben han har gjort i podkasten «Skitbyen» på alle måter et journalistisk verk. 

Podkasten, eller en «feelgood-fortelling fra livet rundt fattigdomsgrensa» som NRK kaller den, er et portrett av den blakke, uføre moren til Hafsmo og bydelen hun bor i, «Skitbyen», i Trondheim. 

– Dette er første gang jeg har laget, om jeg kan kalle det, et helspikka journalistisk arbeid, sier han om de fem episodene han har brukt tre år på å lage. 

– Jeg sier det med forbehold, bare så det er sagt. 

– Magisk kult

Tematikken og miljøet har han flere ganger forsøkt å tilnærme seg som fiksjon, uten hell. Det var rett og slett for ressurskrevende å skildre miljøet visuelt. 

Hafsmo fikk til slutt en åpenbaring.

Filmregissøren som til vanlig jobber med et filmteam svirrende rundt, sto nå alene, kun med en mikrofon i hånda. Det var den eneste måten han fikk moren Berit Hafsmo og søsknene til å åpne seg helt på. 

– Jeg gikk inn i prosjektet med tanke om at mediet var begrensende, også er det jo helt åpenbart at det er det motsatte, sier han og ler. 

Hafsmo forklarer: 

– Å følge en trygda person over veien med et kamerateam på slep er et helvete. Da må du først stoppe trafikken, også må fotografen løpe i forveien. Nå står jeg der bare med mikrofonen, og så har jeg full tilgang. 

– Det er helt magisk kult!

Pissnervøs

Researchen har kommet gratis gjennom livet, for podkasten er ikke kun en skildring av morens liv, men også Hafsmos.

– For å være helt ærlig så har jeg vært pissnervøs gjennom hele prosessen. Helt til jeg la «voice» på siste episode. Jeg har hatt så lite trua på... 

Hafsmo tenker seg om før han fortsetter: 

– Om jeg gjør det riktig. 

Hafsmo er åpen om at det har vært krevende å balansere det personlige med objektiviteten, og han har bevisst tatt et steg tilbake for å sikre at historien ikke bare ble formidlet internt, men at det også ble en historie lytterne ville følge. 

Humor og hat

De som har rukket å høre de fem episodene av podkasten, vet at det som gjør den så spesiell er den utrolige egenskapen moren Berit har til å se positivt på livet. Hun ler mye og ofte, gjennom episoder og perioder de fleste hadde dukket under av. 

– Humoren er et eget element i podkasten, forteller Hafsmo. 

Det var faktisk utgangspunktet for at han i det hele tatt ville lage podkasten. Han har sett utallige skildringer fra tilsvarende miljøer laget med altfor mye ærefrykt.

– Jeg vil påstå at nesten alle skildringer av dette miljøet i det ganske land, er skildringer av tragedier og drama. 

– Jeg hater det, og har alltid hata det, sier han. 

Han forklarer: 

– Jeg har vært på premierer hvor alle sitter og gråter fordi de synes det er så fint, men jeg har hata det fordi jeg synes det har vært laget med galt fortegn, helt forskjellig fra hvordan jeg opplever miljøet fra innsiden.

– Dette er subjektivt hat, men det er det som har vært drivkraften for å gjøre dette. 

Skal ikke på tv

Podkasten, som er laget i samarbeid med NRK hvor den er en del av podkast-serien «Historier fra virkeligheten», har så langt vært en suksess. Tilbakemeldingene har vært mange og gode, forteller Hafsmo. 

Moren Berit er kjempefornøyd, sier han og forteller videre om da Fredrik Solvang tok kontakt for å få henne med på Debatten: 

– Jeg ringte henne, det er en skam at jeg ikke tok opp den samtalen, og sa at Fredrik Solvang lurer på om du har en mulighet til å møte opp i studio i morgen i Oslo. 

– Og hun bare ler og ler og ler, og så sier hun at hun er verdens største fan og at Fredrik får lov til å overnatte i den kommunale leiligheten når som helst. «Men ikke faen om jeg skal på tv». 

Et fantastisk medie

Selv har han aldri fått så mye direkte respons på noe han har laget før, og det til tross for at det var han som sto bak «The Fox»-videoen med Ylvis i sin tid, den som nå har hele 1,1 milliarder visninger på Youtube.  

Selv om prosessen fra idé til publisering har tatt et helt halvt liv, er Hafsmo blitt så podkastfrelst at han nesten, om han fikk en rettet en pistol mot hodet og måtte velge, hadde valgt å droppe fiksjon og film til fordel for lyd. 

– Da jeg satt meg ned for å klippe de første minuttene av podkasten, tenkte jeg at det her er et helvete, for jeg har ikke bilder. Det er en helt annen måte å jobbe på, men det gikk veldig fort, jeg tror vi snakker om minutter, før jeg innså hvor fantastisk mediet er.

LES OGSÅ:

Henter innrøkt ildsjel frem fra glemselen