Julian Assange er fri – kampen fortsetter

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter. 

Julian Assange ble løslatt 26. juni etter en såkalt plea-bargain, der han sa seg skyldig på ett tiltalepunkt for å kunne forlate rettslokalene som en fri mann. Det er viktig å presisere at han hele tiden sier han har bedrevet journalistikk som er beskyttet av First Amendment i den amerikanske grunnloven. Alternativet var å fortsette en rettsprosess som i verste fall kunne bety utlevering til USA og inntil 175 års fengsel i et høyrisikofengsel. 

Takket være press fra alle viktige presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner, inkludert Norsk PEN, kunne Assange gjenforenes med familien. Han har svekket helse etter å ha sittet mer enn fem år i Belmarsh høyrisikofengsel og syv år i asyl i den ecuadorianske ambassaden. Som kjent var Assanges forbrytelse at han hadde publisert store mengder dokumenter gjennom Wikileaks i 2010 om blant annet omfattende krigsforytelser i Irak og Afghanistan.

Det er en bismak ved seieren at tiltalen etter amerikanske spionlover allerede har hatt en nedkjølende effekt og virker avskrekkende for andre som vil drive kritisk og undersøkende journalistikk om sensitive spørsmål og hemmeligstemplet materiale. Assange-utvalget i Norsk PEN har bestemt seg for å fortsette sitt arbeide med krav om full benådning. 

Vi ønsker også å jobbe videre med beslektede saker der spion- og terrorlovgivning blir misbrukt mot kritiske journalister. Benådning av Julian Assange og Edward Snowden vil fortsatt være viktige oppgaver.

Det er enighet blant alle ytringsfrihetsorganisasjoner at Assange ble straffet for journalistikk som avdekket maktmisbruk. Vi uttrykker bekymring for at denne uforholdsmessig harde behandlingen skaper et klima av selvsensur.

Misbruk av antiterrorlovgivning til å rettsforfølge journalister er utbredt i autoritære land som Russland, Kina, Tyrkia med flere. Assange.-utvalget i Norsk PEN vil se det som sin fortsatte oppgave å kjempe mot misbruk av spion- og terrorlovgivning i alle land, også i land vi regner som liberale demokratier. Vi ser dessverre en økende tendens til at det innføres spion- og antiterrorlovgivning som i praksis kan misbrukes til å slå ned på kritisk journalistikk om utenriks- og sikkerhetspolitikk. 

I Israel ble en nylig vedtatt lov i Knesset, som forbyr medieselskaper som «motarbeider staten», brukt for å stenge Al Jazeeras kontor i Ramahalla på den okkupert Vestbredden. Siden 5 mai har en annen lov forbudt all virksomhet som Al Jazeera driver i staten Israel. Israel har angrepet og drept journalister på Gaza og Vestbredden og er under etterforskning av Den internasjonale straffedomstolen. Men Israel har så langt ikke blitt straffet. Hamas har heller ikke blitt straffet for drapet på fire israelske journalister 7. oktober.

I Storbritannia ble The Guardian i 2019 utsatt for ransaking og beslag av datautstyr etter at avisen publiserte Edward Snowdens avsløringer om massiv overvåkning av blant annet mobiltelefoner. Richard Medhurst, en syrisk-britisk journalist som gjennom sin journalistikk blant annet har forsvart palestinernes rett til å sloss mot Israels ulovlige bosetninger på Vestbredden og krigføring på Gaza, ble i august 2024 arrestert på Heathrow og holdt i 24 timer med hjemmel i en kontroversiell anti-terrorlov. Han sa selv at loven ble brukt for å avskrekke andre fra å kritisere britisk Gazapolitikk. 

I Norge har alle presseorganisasjonene protestert mot forslaget fra regjeringen våren 2024 om en endring i straffeloven som gir PST rett til å sikre «muligheter til å avdekke, forebygge og etterforske ulovlig påvirkningsmulighet i Norge». I uttalelsen heter det at «Lovutkastet inneholder en altfor stor fare for en markant innskrenking av borgeres helt legitime demokratiske ytringer og utveksling av informasjon». Utvalget vil holde øye med utviklingen i slike saker og komme med uttalelser der det er naturlig.

Saken mot Assange får nå et etterspill i Europarådets parlamentarikerforsamling. Det islandske medlem av forsamlingen, Thórhildur Sunna Ævarsdóttir, har sammen med 22 parlamentarikere fra flere land og ulike partier fremmet et resolusjonsforslag som skal behandles i parlamentarikerforsamlingen i Europarådet 2. oktober. 

Komiteen for juridiske anliggender og menneskerettigheter i Europarådets parlamentarikerforsamlingen har levert et forslag som uttrykker bekymring for den langsiktige konsekvensen av den uforholdsmessig harde behandlingen av Assange. Komiteen kritiserer Storbritannias behandling av Assange og slår fast at det vil ha en farlig nedkjølende effekt og et klima med selvsensur som påvirker alle journalister, utgivere og andre som for framtiden vil drive kritisk journalistikk som er avgjørende for at et demokratisk samfunn skal fungere. 

Uttalelsen ber om at USA reviderer spionlovgivningen slik at den ikke skal kunne brukes mot journalister i framtiden. Den britiske representanten i komiteen tok dissens. Norsk PEN forventer at de norske delegatene til Europarådets parlamentarikerforsamling vil støtte forslaget. Det har vi gitt uttrykk for i ett brev til hver av dem.

LES OGSÅ:

Assange med første offentlige opptreden etter løslatelsen