De langsomme katastrofene

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Når katastrofen rammer et folk eller et område, spiller pressen en viktig rolle. Medieoppmerksomhet er ofte en forutsetning for politisk oppmerksomhet, mat, medisiner, fredsbevarende tiltak og annen hjelp. Men for det første er det en systematisk geografisk skjevhet i norske mediers dekning av konflikt og lidelse utenfor landets grenser. I 2006 var over 90% av dekningen konsentrert om Afghanistan, Irak og deler av Midtøsten for øvrig. For det andre er det alltid en kategori katastrofer som ikke møter kravet om ”breaking news” – nemlig de langsomme.

Ett eksempel er den demokratiske republikken Kongo, der en seks–sju år lang krig fra 1997 kostet anslagsvis fire millioner mennesker livet. På det meste var ni naboland involvert, og krigen er kalt ”Afrikas første verdenskrig”.

I norske medier har krigen fått begrenset oppmerksomhet, i tråd med en generelt begrenset Afrika-dekning. Men det er også et faktum at en del av dødstallene i Kongo skyldes sykdom, sult, mangel på medisiner og infrastruktur – noe som i seg selv har vært en følge av krigen, men ikke nødvendigvis som følge av kamphandlinger. Fordi katastrofen på denne måten har fått utvikle seg langsomt, har oppmerksomheten vært særdeles liten sett i forhold til de reelle lidelsene.

Kongo er bare ett eksempel. Hvert år presenterer Médecin sans Frontières/Leger uten grenser (MSF) en liste over det de oppfatter som de mest underrapporterte humanitære krisene i verden. Dermed er det heller ikke slik at krisene er ukjente: De dokumenteres av en anerkjent, verdensomspennende organisasjon, og store mengder informasjon er til enhver tid tilgjengelig på nett både hos MSF og andre humanitære organisasjoner.

I 2006 delte Kongo plass på listen med kriger, konflikter og humanitær lidelse i Den sentralafrikanske republikk, Tsjetsjenia, Sri Lanka, Somalia, Colombia, Haiti og India, og med verdensomspennende epidemiske sykdommer som tuberkulose og aids. Når et land som Somalia likevel er kommet på dagsorden, skyldes det at katastrofen har endret karakter – den er blitt sentrert rundt akutte kamphandlinger og politiske forhold som anses som viktige i og for Vesten.

Powered by Labrador CMS