– Jeg har et avslappet forhold til at dette ikke er noen kioskvelter. Men jeg hadde nok trodd at analytikerne i pressen ville komme tilbake til sakene, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Han rangerer avtalen om grenselinje i havområdet mellom Grønland og Svalbard, og enigheten om deling av kontinentalsokkelen mellom Norge, Island, Danmark og Færøyene i det såkalte Smutthavet, som noe av det viktigste han har oppnådd som utenriksminister.
Den første begivenheten skjedde i februar i fjor og ble omtalt i Aftenposten, Nordlys, Klassekampen og i en beskjeden NTB-melding. Aftenposten, Nordlys og NTB fikk også med seg den andre, som skjedde i september. Ellers er det vanskelig å finne spor i mediene etter selvstendig journalistikk om det utenriksministeren karakteriserer som historiske hendelser.
Må lese Nordlys
– Det er et par journalister som har gjort dette til sitt spesialområde og som ber om briefinger, sier Støre – som har måttet endre medievaner etter at han ble utenriksminister:
– Nå leser jeg Nordlys hver dag. Det er stedet for debatt og fagkunnskap om disse temaene.
Og Nordlys-journalist Geir Seljeseth er utvilsomt en av de journalistene Støre tenker på. Seljeseth selv inkluderer Aftenpostens Kjell Dragnes og NTBs Jan Morten Bjørnbakk blant dem som føler med på det som skjer på kontinentalsokkelen.
– Men hvorfor gjør så få andre det?
– Det oppfattes vel ikke som sexy nok. Dette er saker som ikke får praktisk betydning neste dag, kanskje ikke før om 20 eller 50 år. Men da skal kontinentalsokkelen betale pensjonen til folk på Majorstua. Den er en ufattelig stor og viktig del av Norge, sier Seljeseth.
Heltrukne grenser
Det dreier seg altså om hva Norge er. Der nasjonens tidligere ytterkanter oppløste seg rundt noen stiplede linjer ute i havet, er det nå heltrukne streker:
Området som ble avgrenset mellom Svalbard og Grønland er på 150.000 kvadratkilometer. Avtalen gir klarhet i hvem som har jurisdiksjon over hvilket areal og har stor betydning både for fiskeri og eventuell utnyttelse av olje og gass på havbunnen.
Smutthavet er et internasjonalt farvann der kontinentalsoklene til Island, Færøyene og Norge møtes. Landene er nå enige om hvordan området skal avgrenses, og enigheten gir Norge råderett til 56.000 kvadratkilometer havbunn – et område på størrelse med Akershus, Hedmark og Oppland.
Den endelige grensedragningen vil skje om noen år, når den internasjonale kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser har behandlet saken.
Norge leverte sine krav til yttergrenser for hele den norske kontinentalsokkelen til kommisjonen i november i fjor. Hvis kravene tas til følge, vil Norge få retten til ressursutnyttelse på 248.000 kvadratkilometer havbunn.
Utenriksdepartementet sendte ut nok en pressemelding og Aftenposten, Nordlys, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv og NTB satte journalister på saken.
Skjer bare én gang
– Skal jeg oppsummere hva jeg har gjort som utenriksminister, så kommer dette høyt opp, sier Støre, og han er enig i at de tre sakene kan karakteriseres som glemt av mediene.
– Slike saker inntreffer bare én gang. Grensene er trukket for evigheten. Det rører ved noe grunnleggende i norsk selvforståelse, men det er ikke noe som endrer livsbetingelsene for nordmenn og gir vel ikke de spektakulære nyhetene.
– Da Jens Evensen var havrettsminister var han i Dagsrevyen annenhver kveld. Hva har skjedd?
– Konfliktpotensialet tiltrekker oppmerksomhet, og på 70-tallet hadde vi torskekrigen. Denne gangen er det snakk om et godt stykke diplomatisk faglig arbeid mellom naboer, som ble løst på en forbilledlig måte. Men når man ser på den nasjonale betydningen hav- og polarområdene har hatt, undrer det meg at det ikke er flere der ute som er interessert.
Russland gjenstår
De som husker Evensen vil også ha begrepene Gråsonen, midtlinje og sektorlinjen lagret i hukommelsen. Det dreier seg om delingen av et havområde mellom Norge og Russland, et tema som har vært gjenstand for midlertidige avtaler og forhandlinger siden 70-tallet. Norge hevder at midtlinjeprinsippet skal gjelde, mens Russland vil bruke sektorlinjen – som gir russerne en større del av sonen.
De nyopptrukne grensene mellom Svalbard og Grønland og i Smutthavet baserer seg på midtlinjeprinsippet – og de journalistene som har fulgt saken, har spurt om dette også kan få betydning for grensedragningen i nord.
– Det bør ikke gå upåaktet hen at midtlinjen er et godt utgangspunkt for slike saker, sier Støre, men han tror ikke på snarlig løsning i forhandlingene med Russland.
Geir Seljeseth i Nordlys spår at delelinjen i Barentshavet snart kan bli aktuelt stoff igjen:
– Den kan fort havne på toppen av dagsorden igjen, og da er jeg i alle fall godt forberedt.
