– Journalister kan lære av miljøvernerne

Miljøinformasjonsloven gir rett til innsyn i miljøeffekter av offentlig og privat virksomhet. Det har ikke norske journalister oppdaget. Loven er saken mediene glemte.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Klimaproblemene har gjort miljø til godt stoff i norske medier igjen. Det er lenge siden sist, kanskje helt siden Altasaken i begynnelsen av 80-tallet, at miljøvern fikk så stor spalteplass.

Juryen for Saken mediene glemte mener likevel at mediene går glipp av mange gode miljøsaker. Det er fordi de ikke benytter seg av Miljøinformasjonsloven. Den gir rett til innsyn i miljøeffekter av all offentlig og privat virksomhet.

– Man kan rett og slett gå inn i hvilken som helst Rema-butikk og spørre hvilke stoffer som finnes i bleiene de selger, sier Gunnar Bodahl-Johansen, fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk.

Ingen medier spør

Og selv om man ikke kan forvente at ekspeditøren svarer på stående fot, har både produsent og forhandler plikt til å opplyse om eventuelt miljøskadelig innhold i produktene.

Bodahl-Johansen sitter i klagenemnda for Miljøinformasjonsloven. Den tar imot klager fra folk som er misfornøyde med de svarene de har fått på krav om innsyn etter loven.

Nemnda har i de to årene den har eksistert ikke behandlet noen saker fra medier. Hvilket ikke betyr at ingen journalister har benyttet seg av loven – blant annet har NRK-programmene Brennpunkt og FBI gjort det – men mange er det ikke. Det er også Bodal-Johansens inntrykk.

– Dessuten får jeg nesten daglig spørsmål fra journalister om bruk av offentlighetsloven, men aldri om Miljøinformasjonsloven, sier Bodahl-Johansen:

– Dette er åpenbart en sak mediene har glemt. Mange selskaper er flinke til å vise fram sin miljøprofil. Ved hjelp av denne loven kan mediene komme på baksiden av den informasjonen de gir til offentligheten.

Gode lokale saker

Han bruker en av klagenemndas saker som eksempel: En nabo til Rygge flystasjon ville vite hva omleggingen fra militær til sivil flyplass fikk å si for støynivået der hun bodde. Til svar fikk hun prospektet for den nye flyplassen. Men det ga ikke svar på det konkrete spørsmålet hun hadde, og ved hjelp av klagenemnda fikk hun detaljert innsyn i planene.

– Etablering av ny industriproduksjon, utbygging av nye områder og skogsdrift er områder der journalister ved hjelp av loven kan få gode saker. Og den er spesielt godt egnet til å skaffe informasjon om produkter, sier Bodahl-Johansen.

Til forskjell fra mediene, så bruker mange miljøorganisasjoner loven aktivt. Bodahl-Johansen mener journalister har mye å lære av dem.

– Miljøsaker er mer enn store utbygginger og CO2-utslipp. Journalister må lære å tenke miljø på en annen måte enn tidligere, de må tenke mer på det miljøet de selv lever i, sier Bodahl-Johansen.

Powered by Labrador CMS