Viktig lov oversett av norske medier

Miljøinformasjonsloven er et viktig arbeidsverktøy for undersøkende journalistikk. Likevel har norske medier knapt brukt eller omtalt den siden den trådte i kraft.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Professor Guri Hjeltnes leder juryen for Journalistens prosjekt Saken mediene glemte. Juryen har satt den tre år gamle Miljøinformasjonsloven øverst på en liste over fem saker mediene har underdekket. Loven gir rett til innsyn i miljøkonsekvenser av privat og offentlig virksomhet.

– Miljøinformasjonsloven kan høres litt tørt ut, men det er en veldig viktig sak. Det ser ut til at en del av miljøorganisasjonene kjenner til den, og noen få medier har brukt den, men man kan generelt si at mediene ikke har oppdaget den.

– Det er en egen klagenemnd for loven, men hittil er det ingen medier som har sendt noen klage. Hvordan oppfatter du det?

– Det er interessant at ingen medier klager, og det styrker meg i troen på at denne loven er underbrukt av norske medier. Det er synd, fordi den er et godt arbeidsverktøy både for store og små redaksjoner. Jeg håper at juryens valg av denne saken kan bidra til å gjøre den bedre kjent og inspirere mediene, sier Hjeltnes.

92 forslag er gjennomgått

Hun opplyser at juryen har behandlet i alt 92 forslag fra Journalistens lesere og intervjuobjekter. Det er første gang juryen foretar en slik kåring, men Hjeltnes sier at dette vil bli fulgt opp videre.

I kriteriene juryen har arbeidet etter heter det at en sak mediene glemte er et forhold av betydning for norsk offentlighet, men som befolkningen i liten grad er blitt informert om av mediene.

I tillegg til Miljøinformasjonsloven har juryen festet seg ved at mediene i liten grad har rapportert om de nye delelinjene mot Grønland og i Smutthavet, de vedvarende humanitære krisene i fattige land, forfølgelse av kristne i muslimske land og skjulte økonomiske betingelser for journalistikken.

– Dette har vært veldig spennende, også fordi det er første gang vi gjør noe slikt, sier Hjeltnes.

Juryarbeid siden desember

– Juryen begynte arbeidet i desember. Hvordan har dere arbeidet?

– Vi har gått nøye gjennom alle forslag og har hatt flere gode, faglige diskusjoner. Vi måtte også kunne dokumentere at sakene virkelig er underrapporterte, så det har vært mye som skulle sjekkes. Endelig måtte vi enes om en begrunnelse for våre valg. Jeg synes det har vært et lykketreff at Journalisten engasjerte seg i dette, sier hun.

Guri Hjeltnes håper at de fem sakene kan virke inspirerende for mediene og skape debatt. Juryen har ikke ønsket å gå inn med noen generell mediekritikk, men heller peke på saker av viktighet. Hun er heller ikke enig i de påstander som ofte kommer om at mediene bare inneholder uvesentlige ting.

Stor bredde og variasjon

– Det er stor bredde og variasjon i det mediene dekker, og jeg synes at det er mye mat for Mons, for å si det slik. Jeg finner mye viktig og ordentlig stoff i mediene hver eneste dag, men selvsagt er det også ting som ikke interesserer meg. Det er opp til oss selv å sortere, sier medieprofessor Guri Hjeltnes.

Med seg i juryen har hun advokatfullmektig Ina Lindahl i advokatfirmaet Hjort, høgskolelektor Birgitte Kjos Fonn ved Høgskolen i Oslo, førsteamanuensis Svein Brurås ved Høgskulen i Volda og redaktør Trygve Aas Olsen i Journalisten.

Onsdag formiddag arrangerer Journalisten i samarbeid med Fritt Ord et debattmøte om sakene mediene glemte.

Powered by Labrador CMS