Ett år etter innsynskravet venter DN fortsatt på avgjørelse fra Forbrukertilsynet

Tilbake i januar sendte Dagens Næringsliv (DN) et innsynskrav til Statkraft i forbindelse med flere artikler om selskapets solkraft-satsing og kinesiske leverandører. 

I artiklene kunne man blant annet lese at Statkraft selv mente det var sannsynlig at de bidrar til tvangsarbeid i samarbeidet med leverandørene. 

DN brukte den nylig implementerte åpenhetsloven i håp om å få informasjon om Statkrafts leverandørkjede. Informasjonen de fikk dannet kun et oversiktsbilde, mener DN, og i april klaget de saken inn til Forbrukertilsynet. 

Ett år etter

I juni ble klagen tatt til behandling, men denne uken har DN fått beskjed om at saksbehandlingstiden blir forlenget til 31. januar neste år; over ett år etter at det opprinnelige innsynskravet ble sendt.  

Åpenhetsloven forvirrer – dette sier ekspertene

– Det var allerede en veldig lang saksbehandlingstid for det som ikke er en veldig komplisert klage. Det synliggjør hvor mangelfullt systemet er i dag. Det er jo lenge siden vi skrev våre saker, og det er selvsagt en svakhet, sier DN-journalist Gard Oterholm til Journalisten.

Systemet er ikke effektivt nok, selv om loven fungerte til å få ut overordnet informasjon, sier Oterholm. 

– Forsøket på å klage for å få ut ytterligere detaljer har i alle fall ikke fungert enn så lenge, avslutter han.  

– Tid- og ressurskrevende

Flere av åpenhetslov-sakene Forbrukertilsynet har behandlet er ifølge direktør Trond Rønningen komplekse. Det gjelder også saken til Dagens Næringsliv, skriver han i en e-post til Journalisten. 

«Vi må foreta omfattende faglige juridiske utredninger. Siden Åpenhetsloven er en ny lov med begrenset lov- og tilsynspraksis, er altså de standpunkt og vurderinger som tilsynet gjør tid- og ressurskrevende», skriver Rønningen. 

Forbrukertilsynet fører tilsyn etter paragraf 9 «ut fra hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold», skriver Rønningen, og fortsetter:  

«Og for å kunne avgjøre disse sakene, og veilede generelt om problemstillingene, har det vært nødvendig å bruke tid på å utrede relevante problemstillinger. Dette arbeidet er helt sentralt for utviklingen av praksisen på feltet og dermed også sentralt for at loven skal fungere etter sin hensikt».

Stort veiledningsbehov 

 Som Journalisten tidligere har omtalt, har flere journalister etterlyst retningslinjer for den nye loven og uttrykt forvirring over hvordan den faktisk skal fungere. 

Tilsynsdirektør Rønningsn skriver at det først og fremst er virksomhetenes aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold som er grunnlaget for loven.  

«Det heter i loven at tilsynet skal 'gjennom generelle opplysninger, råd og veiledninger arbeide for at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt'. Nettopp derfor er vi bevisst på å gjøre grundige vurderinger som kan gi et godt grunnlag for veiledning og tilsyn», skriver han. 

 Tilsynet opplever at behovet for veiledning fortsatt er stort, og kommer til å fortsette med arbeidet fremover, skriver Rønningen, og avslutter:

«Dette kommer dermed relevante aktører til gode slik at lovens formål oppfylles.»

LES OGSÅ:

Ber om høye bøter for brudd på åpenhetsloven