Historien om den ferske danske dokumentarserien «Den sorte svane», som i Norge sendes under NRKs Brennpunkt-fane, har slående likheter med en nesten 20 år gammel norsk medierettstvist.
«Den sorte svane», som ble publisert denne uka, ble like før publisering forsøkt stanset i dansk rettsvesen av hovedkilden Amira Smajic. Den advokatutdannede kvinnen er hovedkilden til dokumentaren, og har agert som muldvarp så dansk TV 2 har kunnet gjøre skjulte opptak av kriminelles metoder for hvitvasking av penger.
I oktober 2005, mens pressenorge i utgangspunket hadde sin fulle hyre med å dekke rødgrønne regjeringsforhandlinger på Soria Moria, seilte en historisk sak opp i domstolene.
En hovedkilde, som selv hadde bidratt til skjulte opptak av kriminelle, forsøkte å få stanset en dokumentarserie med hvitvaskingsmetoder som tema.
Mente publisering medførte fare for liv
Christer Tromsdal, som hadde vært kilde for Brennpunkt-dokumentaren «Jakten på Nokaspengene», gikk til retten og krevde at NRK fikk forbud mot å sende dokumentaren som planlagt, 4. oktober 2005.
Tromsdal viste til en avtale
han påsto å ha med journalist Arve Bartnes, og mente også at kringkasting av programmet ville medføre stor fare for hans liv.
Daværende kringkastingssjef John G. Bernander fikk bot på 150.000 kroner.Arkivfoto: Birgit Dannenberg
Og han fikk medhold hos Oslo byfogdembete: NRK fikk forbud mot å sende dokumentaren.
Dagen etter, 5. oktober, gjorde NRK nettopp det likevel, i stedet for å vente på behandling av anken. De trosset retten og sendte dokumentaren.
– Det vi gjør i dag i forhold til namsretten, er selvfølgelig vanskelig, fordi vi tar domstolens arbeid på alvor. Det gjorde vi i går og tok programmet av, selv om vi mente rettsanmeldelsen var feil, sa daværende kringkastingssjef John G. Bernander til egen kanal.
Og fikk støtte fra både presseorganisasjonene, konkurrenten TV 2 og Kringkastingsrådet.
I 2006 ble Bernander pålagt 150.000 kroner i bot for å ha overtrådt straffelovens paragraf 343, der det heter at den som handler mot et lovformelig nedlagt forbud kan straffes med bøter eller med fengsel inntil 4 måneder.
Bernander nektet å vedta boten, som falt bort i 2007 da saken etter hvert gikk videre i rettssystemet.
Gikk til Høyesterett
NRK fikk nemlig prøvet anken hos både lagmannsrett og Høyesterett.
En enstemmig Høyesterett forkastet avgjørelsen fra første rettsinstans.
Etter «ytringsfrihetsparagrafen», paragraf 100 i Grunnloven, måtte faren Tromsdal ble utsatt for holdes opp mot ytringsfrihetens
begrunnelse i sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse, mente den såkalt førstevoterende dommeren, Eilert Stang Lund, som konkluderte med at forbudet ikke var et egnet tiltak sett over tid.
– I slike tilfeller må samfunnet håndtere faren for skade på liv og helse på annen måte enn å
forby NRK å sende TV-programmet, skrev Stang Lund.
NRK leverte Skup-metoderapport om dokumentaren, der de understreket at de aldri ville offentliggjort Tromsdals rolle som informant hvis den ikke allerede hadde vært
kjent i de farlige miljøene.
Bartnes fortsatte med undersøkende journalistikk, og har ledet gravegrupper både i Dagbladet og nå NRK.
Annonse
– På grunn av denne avgjørelsen
Fra NRKs side ble saken ført av advokat Jon Wessel-Aas, som da var NRK-ansatt advokat.
Advokat Jon Wessel-Aas.Foto: Marte Vike Arnesen
Wessel-Aas har fortsatt medierett som spesialfelt, og jobber i dag i Advokatfirmaet Glittertind.
Han mener saken er viktig nyere pressehistorie, som mange i dag nok ikke kjenner til.
– Det er nok en god del yngre journalister og redaktører som ikke tenker over hvorfor slike forsøk på å stanse journalistikk gjennom domstolene ikke skjer lenger her i Norge. Det er på grunn av denne høyesterettsavgjørelsen, skriver Wessel-Aas i en e-post til Journalisten.
Han viser også til at saken fikk praktisk betydning i 2009, da NRK samarbeidet med flere europeiske medier om dekning av selskapet Trafigura. Da ble britiske The Guardian og BBC kneblet av retten, mens NRK publiserte.
