Nyhetsstudio

– Det er sant. Jeg har defilert, sier Nettavisen-journalist Jørgen Gilbrant til Journalisten.

Mandag publiserte Gilbrant en vits på Facebook han siden har valgt å slette, eller arkivere, som han selv kaller det. «Defilerte foran Altinget.no i dag. Var utrolig sterkt», lød teksten over et bilde som viser Gilbrant ta seg uttrykksfullt til hjertet.

Ifølge Gilbrant tok han det han kaller et pompøst bilde etter å ha vært i kaféen på Stortinget med flere fra Altinget til stede. Altinget ble nylig besluttet nedlagt av sine danske eiere.

– Der satt blant annet Veslemøy, som jeg ga en god klem. Vi snakket litt om defilering, jeg gikk ut og så gikk jeg tilbake igjen bukket, tenkte litt, stoppet opp, og gikk ut igjen.

Det er med andre ord sant at han defilerte foran Altinget, understreker han.

Gilbrant mener vitsen på Facebook var kritikk i retning norske politikere, som ikke kan defilere riktig. De stopper performativt opp, bukker, neier og tenker seg veldig om, sier han.

– Å defilere er jo bare å gå sakte og respektfullt. Nå er det blitt konkurranse om å defilere hardest. Stakkars vanlige folk må stå i kø i timevis for å vise kongen respekt.

Selv synes Gilbrant det var litt feigt å fjerne vitsen, og han har fått tilbakemeldinger om at den var morsom, og at det var dumt han fjernet den. Gilbrant har også sendt Journalisten skjermbilder av tilbakemeldingene.

Han fikk imidlertid ingen likes på vitsen og ble litt engstelig for at folk ikke skulle skjønne konteksten.

– Det kan virke litt sjelløst å tulle med både kongens dødsfall og at flinke folk i Altinget har mistet jobben. Folk er litt sarte om dagen og jeg orka ikke en runde med det. Men nå blir det jo en runde med det, avslutter han og etterlyser avstemning på Journalistens nettsider om spøken var morsom.

Tor Godal går fra stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i LO Media til jobben som kommunikasjonssjef i LO, kommer det fram i en pressemelding.

– Med han får vi en strategisk sterk kommunikasjonssjef med solid kjennskap til fagbevegelsen og norsk politikk, sier LO-leder Kine Asper Vistnes i meldingen.

Godal har tidligere vært kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Bergen og har nær 20 års redaksjonell erfaring fra TV 2, blant annet som leder for politisk avdeling. Han har også vært nyhetsredaktør og konstituert ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Bergensavisen.

I LO Media har Godal hatt ansvar for pågående endringsprosesser. Styreleder Peggy Hessen Følsvik sier arbeidet skal videreføres, og at det skal finnes gode løsninger for LO Media når Godal går over til LO.

– Det er umulig å si nei til en sånn mulighet. Fagbevegelsen har en helt avgjørende rolle i vårt samfunn og en sterk fagbevegelse er ikke blitt mindre viktig. Nå gleder jeg meg stort til å få være med og bidra til laget, sier Godal.

Det er foreløpig ikke bestemt når han tiltrer den nye stillingen.

Bidrar danske medieeiere til en brutalisering av norsk mediebransje? Det er tema når Pressens hus inviterer til debatt onsdag 10. september.

Bakgrunnen er nedleggelsen av Altinget i Norge. I august besluttet danske JP/Politikens Hus å legge ned mesteparten av den norske virksomheten, kort tid etter at konsernet hadde overtatt eierskapet. Nærmere 20 ansatte ble berørt, og både ansatte, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har reagert på prosessen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad har omtalt fremgangsmåten som en «brutalisering av arbeidslivet» og ment at den bryter med norsk tradisjon for partssamarbeid. De danske eierne har på sin side avvist kritikken og sagt at prosessen fulgte norsk rett og praksis.

I debatten deltar Tryggestad sammen med tidligere Altinget-redaktør Veslemøy Hedvig Østrem og avdelingsdirektør Andreas Holtermann i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Norske redaksjoner og andre utsatte samfunnsaktører får nå tilbud om gratis beskyttelse mot tjenestenektangrep gjennom Googles Project Shield.

Bakgrunnen er flere DDoS-angrep mot norske nettsteder den siste tiden. Slike angrep sender store mengder kunstig trafikk mot et nettsted, med mål om å gjøre det utilgjengelig.

Gjennom tjenesten Project Shield blir angrepstrafikken filtrert gjennom Googles servere før den når nettstedet. Løsningen er gratis og krever ikke at redaksjonen bruker Google Cloud eller andre Google-tjenester fra før, opplyser Google.

Nyhetsredaksjoner og uavhengige journalistiske aktører er blant dem som kan søke om ekstra beskyttelse. Ordningen omfatter også blant annet menneskerettighetsorganisasjoner, politiske organisasjoner, ideelle kultur- og forskningsaktører og enkelte offentlige virksomheter i krisesituasjoner.

– Project Shield har vært tilgjengelig i flere år, og vil fortsette å være det fremover. Det er blant annet blitt godt brukt i Ukraina for å motstå russiske angrep. Men når vi ser hvordan det norske sivilsamfunnet har blitt rammet de siste ukene, føler vi en plikt til å rope høyt om at denne gratis hjelpen faktisk finnes. Disse organisasjonene har sjelden store IT-budsjetter. For dem er et digitalt angrep en akutt trussel mot hele driften – og her kan vi utgjøre en reell forskjell, sier kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge.

Han peker på at profesjonell beskyttelse mot DDoS -angrep på dette nivået er ekstremt dyrt.

– Vi snakker fort om tusenvis, i noen tilfeller titusenvis av kroner i måneden. Årsaken er at det å stoppe et massivt angrep krever et enormt, globalt servernettverk som kan absorbere trafikken. Det er teknologi som vanligvis bare store private selskaper har råd til, sier Ronander.

Han legger til:

– For en lokalavis eller en mindre hjelpeorganisasjon er slike summer helt uoppnåelige. I praksis betyr det at de må velge mellom å betale en skyhøy IT-regning eller risikere å bli presset av nettet og brakt til taushet. Ved å tilby Project Shield helt gratis fjerner vi den barrieren fullstendig. Da kan de bruke pengene sine der de trengs mest: på journalistikk, demokrati og samfunnsnyttig arbeid.

Trøndelag fylkeskommune gir inntil 276.125 kroner til et kompetanseprosjekt om kunstig intelligens i lokalavisen Fjell-Ljom.

Prosjektet «Lokal intelligens – KI på egne premisser» har en samlet kostnadsramme på 552.250 kroner. Pengene skal brukes til bedriftsintern opplæring og til å bygge videre på erfaringene avisen allerede har gjort med KI i redaksjonen, kommer det fram i en pressemelding fra avisen.

– En liten redaksjon kan bygge kompetanse og handlingsrom selv. Vi har ikke et konsern eller en stor utviklingsavdeling i ryggen, og nettopp derfor er det viktig at vi bygger kunnskap som gjør oss bedre rustet til å møte endringene i mediebransjen, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Liv Maren Mæhre Vold i pressemeldingen.

Fjell-Ljom har blant annet brukt KI til dokumentanalyse, research, søk og strukturering av redaksjonelle arbeidsprosesser. Avisen har også utviklet og testet verktøyet deskiQ sammen med teknologiselskapet Optimalisert.

– Det mest interessante med KI er kanskje ikke hva modellen kan gjøre, men hvordan vi organiserer arbeidet rundt den. Det handler om hvilke oppgaver som krever menneskelig dømmekraft, hvilke som kan løses av teknologi, og hvordan vi bygger gode arbeidsprosesser mellom dem, sier utviklingsredaktør Iver Waldahl Lillegjære.

Målet er både å styrke egen kompetanse og på sikt kunne tilby kurs, rådgivning og hjelp med KI-implementering til andre små kunnskapsorganisasjoner.

Optimalisert og KI-mentor Håvard Wannebo fra Landslaget for lokalaviser (LLA) er blant de eksterne bidragsyterne i prosjektet.

– Fjell-Ljoms ambisjon er å bli en nasjonal aktør innen KI-kompetanse for små kunnskapsorganisasjoner. For oss i Optimalisert gir samarbeidet verdifull innsikt i hvordan teknologi kan bygges inn i reelle arbeidsprosesser uten at menneskelig dømmekraft og kontroll forsvinner, sier daglig leder Bjørn Marius Narjord i Optimalisert.

Utenriksdepartementet har fått 650 søknader fra pressefolk fra 19 land om akkreditering til den kongelige gravferden onsdag. Det melder NTB.

De fleste utenlandske journalistene kommer fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Nederland, opplyser kommunikasjonssjef Tuva Raanes Bogsnes i Utenriksdepartementet til NTB.

I tillegg kommer journalister som ikke har søkt om å være på de etablerte presseposisjonene langs kong Haralds båres prosesjon. Blant de 19 landene er også Norge.

– Målet er å legge til rette for en mediedekning som er verdig og respektfull. Dette er en viktig og høytidelig anledning, og vi arbeider for at mediene skal kunne formidle begivenheten på en måte som gjenspeiler stundens alvor og betydning, sier Bogsnes.

UD har etablert et eget pressesenter i Oslo sentrum. Det blir bygget flere plattformer og tribuner hvor presse får plass til å dekke og fotografere gravferden.

President Donald Trumps forsøk på å få amerikanske medier til å bruke navnet «Gulf of America» om Mexicogolfen ser ikke ut til å ha fått varig gjennomslag.

Det skriver Nieman Lab, som har undersøkt omtalen i amerikanske nyhetsmedier fra februar 2025 til august 2026.

Blant store nasjonale medier ble «Gulf of Mexico» mot slutten av perioden brukt rundt 7,2 ganger så ofte som «Gulf of America».

Også blant medier som er mer populære blant republikanske lesere har utviklingen gått i samme retning. Disse gikk fra å bruke «Gulf of America» oftere enn «Gulf of Mexico», til å bruke Mexico-navnet drøyt tre ganger så ofte.

Av 123 republikansk-favoriserte nettsteder i undersøkelsen brukte bare 15 «Gulf of America» alene i mer enn halvparten av sakene. Fox Business var mest konsekvent, med 83 prosent.

Bakgrunnen for Nieman Labs nye gjennomgang er at Trump nå også har tatt til orde for å kalle Ontariosjøen, på engelsk Lake Ontario, for «Lake America». Ontariosjøen ligger på grensen mellom USA og Canada og er en av De store sjøer.

Nieman Lab mener erfaringene fra striden om navnet på Mexicogolfen tyder på at også «Lake America» vil få begrenset gjennomslag i amerikanske medier.

Rundt 50 ansatte i USAs militære toppledelse er blitt utsatt for løgndetektortester i jakten på personer som skal ha lekket gradert informasjon til pressen, skriver New York Times.

Testene ble gjennomført i august og skal blant annet ha dreid seg om opplysninger til journalister om reduserte amerikanske ammunisjonslagre som følge av krigen med Iran.

Ifølge avisen er omfanget av granskingen uten sidestykke i nyere amerikansk militærhistorie.

– Jeg har aldri sett løgndetektortester brukt så bredt eller på et så høyt nivå. Etter min erfaring er dette uten sidestykke, sier den pensjonerte kontreadmiralen Donald J. Guter til New York Times.

Tiltaket kommer samtidig som president Donald Trump har presset administrasjonen til å slå hardere ned på lekkasjer.

SKUP-styret har ansatt Camilla Grund som ny daglig leder, melder de på egne nettsider.

Grund har blant annet bakgrunn som markedssjef i VG og daglig leder i INMA, bransjeorganisasjonen for interaktiv markedsføring. Hun kommer fra stilling som kommersiell direktør i Memcare Group, et selskap i gravferdsbransjen.

– Vi er utrolig glade for å ha fått Camilla med på laget, og gleder oss stort til hun kommer på plass i Pressens hus, sier styreleder Nina Selbo Torset i meldingen.

Stillingen medfører ansvar for administrativ og økonomisk drift av SKUP og den praktiske gjennomføringen av stiftelsens konferanser, og Grund skal også jobbe med finansiering og videreutvikling av stiftelsen.

– Å få lede og videreutvikle SKUP, og få bruke det jeg kan på et oppdrag jeg virkelig tror på, føles både stort, meningsfullt og skikkelig spennende. Jeg går inn i rollen med stor respekt for oppdraget, for menneskene rundt SKUP og for alt som allerede er bygget opp – og med et enormt engasjement for det som ligger foran oss. Jeg skal gi alt jeg har, og gleder meg skikkelig til å komme i gang, sier Grund i meldingen.

På kort sikt vil det være Dagbladets utviklingsredaktør, Martine Lunder Brenne, og sjefredaktør Gunnar Stavrum som tar over oppgavene til Mads A. Andersen. Det forteller Stavrum selv til Journalisten etter at det fredag ble kjent at Mads Andersen blir ny direktør for Direktesport i Amedia.

– Det er åpenbart midlertidig. Vi er i en litt større prosess med tanke på strategi og organisering og vi tar oss litt tid til å finne ny struktur.

– Hva er tidshorisonten på det?

– Den tiden det tar, men så fort som mulig.

Det er viktig å ha en grundig og ordentlig prosess der en ikke forhaster seg, fortsetter Stavrum:

– Men det er klart at ingen organisasjon har godt av å være lenge i en slik usikkerhet.

På spørsmål om hva han tenker om avgangen til Andersen, sier Stavrum at med Andersens bakgrunn som TV-direktør i Aller, skjønner han godt at det er interessant med stillingen som direktør for Direktespor.t

– Så er jeg glad for at det ikke er en direkte konkurrent av oss, selv om det er et annet konsert. Vi er vel forlikte, gode venner og ingen brenner broer noen veier her, avslutter Stavrum.

Mads A. Andersen forlater stillingen som nyhetsredaktør i Dagbladet, og går til Amedia.

Andersen blir direktør for Amedia-satsingen Direktesport, melder mediekonsernet i en pressemelding.

– Dette er en stjernesignering av de sjeldne. Mads har gang på gang vist at han har en unik gjennomføringsevne, han er strategisk og sjeldent innovativ. Denne ansettelsen reflekterer våre ambisjoner innenfor sportsområdet, sier konsernsjef Anders Møller Opdahl i meldingen.

Andersen har jobbet i Aller Media og Dagbladet siden 2018, først som Aller Medias videodirektør. Den gang kom han fra profilert stilling som programleder i VGTV. I 2024 ble han nyhetsredaktør i Dagbladet, og i tiden etter at Frode Hansen gikk av som ansvarlig redaktør i september 2025 var Andersen konstituert i toppstillingen sammen med Martine Lunder Brenne.

– Skal en mediebedrift være bærekraftig, må den ha innhold du ikke får andre steder. Det har Amedias aviser. De sitter allerede på gull. Nå skal vi bli enda flinkere til å foredle det, sier Andersen selv i meldingen.

Andersen får ansvaret for å utvikle nye redaksjonelle konsepter, studio- og TV-produkter i tilknytning til at Amedia i 2027 tar over rettighetene til OBOS-ligaen.

Fem journalister og medier fra Ukraina, Georgia, Armenia, Russland og Belarus får Free Media Awards for 2026, skriver Fritt Ord i en pressemelding.

Prisene går til den ukrainske gravejournalisten Mykhailo Tkach, det georgiske gravemediet iFact, armenske Factor TV, det russiske eksilmediet Verstka og den fengslede belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau.

Tkach, som leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda, får prisen for det juryen beskriver som fryktløs og konsekvent undersøkende journalistikk i krigstid. Han har blant annet avdekket korrupsjon knyttet til statlige kontrakter og forsvarsleveranser, privilegier for den ukrainske eliten og skjult russisk påvirkning i vestlige land. Han har også flere ganger blitt utsatt for trusler.

– Stillhet beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikken. Og i et land som kjemper for sin frihet, er ikke en fri presse en luksus. Den er en del av det vi kjemper for – og en del av det som holder demokratiet vårt i live, sier Tkack i pressemeldingen.

Det Tbilisi-baserte mediet iFact hedres for undersøkelser av blant annet russisk innflytelse og korrupsjon i Georgia. Juryen trekker også fram mediets journalistiske samarbeid på tvers av landegrenser og at redaksjonen fortsetter arbeidet under økende press.

Factor TV fra Armenia får prisen for faktabasert journalistikk og en tydelig vaktbikkjerolle. Mediet har blant annet avdekket korrupsjon, interessekonflikter og maktmisbruk, og arbeider systematisk med å tilbakevise desinformasjon og propaganda.

Det russiske nettmediet Verstka, som holder til i Praha, ble etablert etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Mediet får prisen for sin dekning av blant annet krigens menneskelige konsekvenser, militarisering, undertrykkelse, vold i hjemmet og forfølgelse av LHBTQ+-personer. Verstka er blokkert i Russland, mens sjefredaktør Lola Tagaeva er stemplet som «utenlandsk agent».

Den femte prisvinneren er journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau fra Belarus. Han hedres for sitt arbeid for presse- og ytringsfrihet og for å ha bidratt til å styrke uavhengige medier og journalistiske standarder i landet. Aliaksandrau ble arrestert i 2021 og året etter dømt til 14 års fengsel. Han er anerkjent som politisk fange.

Free Media Awards deles ut av Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius. Årets prisutdeling finner sted på Munchmuseet i Oslo 29. september, mens den tilhørende konferansen arrangeres hos Fritt Ord dagen etter.

Foretakstillitsvalgt Therese Heggedal i Norsk Sykepleierforbund ved Oslo universitetssykehus reagerer på medienes opptreden på Rikshospitalet i forbindelse med kong Haralds sykdom og død, skriver fagbladet Sykepleien.

Bakgrunnen er blant annet at Vårt Land fotograferte Marius Borg Høiby sammen med kongens livlege Bjørn Benz inne på sykehuset. Heggedal sier flere medlemmer har reagert på fotograferingen og mener pressen må vise større hensyn til pasienter, pårørende og ansatte.

– Det er en forskjell på å stå utenfor og det å komme innenfor og fotografere inne på et sykehus, uten noen form for samtykke. Jeg synes også media kunne begrenset seg og ikke stå helt ved døra inn til Rikshospitalet, sier Heggedal og legger til:

– Vi har eksempler på fotografer og journalister som har stått tett opp til inngangen med store linser. Det er helt uakseptabelt å ta bilde av pasienter og pårørende når de er i behov av helsehjelp og støtte.

Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land forsvarer publiseringen og viser til at det var en ekstraordinær situasjon. Også VG publiserte bildet.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening sier til Sykepleien at det ikke er forbudt å fotografere på et sykehus uten avtale, men understreker at mediene må veie offentlighetens interesse mot hensynet til privatliv og mennesker i en sårbar situasjon.

Business Insider lanserer en ny forside der brukerne kan velge mellom tekst, video og lyd, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye løsningen deler innholdet inn i tre moduser: «Read», «Watch» og «Listen». Videodelen får en vertikalt scrollende feed, mens lyddelen skal gi brukerne tilgang til Business Insiders journalistikk i lydformat.

Ifølge mediehuset er målet å gjøre det enklere for publikum å velge hvordan de vil konsumere journalistikken, enten de ønsker å lese, se eller lytte.

Business Insider opplyser at video- og lydløsningene også skal komme i mediehusets app.

I NRKs Debatten var Document-redaktør Hans Rustad forferdet over meldinger Ap-politiker Gaute Skjervø fikk i deres kommentarfelt på Facebook. Dagen etter mente han det kunne være PST som hadde skrevet dem.

Det er i Rustads podkast Skogpodden fra 26.august, at han fortsetter et resonnement han hadde tidligere på dagen i en DocTV-sending.

– Er det så sikkert at det er våre lesere, og andre på høyresiden, som skriver denne dritten mot Gaute Skjervø, sier Rustad og viser til diskusjonen rundt Documents kommentarfelt på Facebook.

– Jeg bare spør

Hva om det er mennesker som ønsker å anstifte bråk, hat og polarisering som står bak kommentarene, spør Rustad seg.

– Det har politiet holdt på med i USA. Under Biden skrev de ting bare for å hisse opp stemningen. Det skulle ikke forbause meg om man gjør det samme her.

Det hadde vært interessant å finne ut av hvem folkene er, og det burde la seg gjøre, mener Rustad som også spør hvorfor det ennå ikke er gjort.

– Jeg får det ikke til å rime at PST henlegger 30.000 kommentarer uten å ta ut en tiltale. Det henger ikke sammen med alt det svineriet som ble lest opp. Er det sånn at det er PST som orkestrerer mye av denne hatlavinen for å kunne la det komme Gaute Skjervø og Arbeiderpartiet til gode. Jeg bare spør fordi det er flere som stiller det spørsmålet.

Kommenterer ikke

At spørsmålet om at PST kan stå bak kommentarer mot Gaute Skjervø i Documents kommentarfelt på Facebook ikke blir stilt, er utrykk for en delvis naivitet og megetsigende taushet, fortsetter Rustad.

– Fordi det er noen som vet, men de sier ikke noe, sier han.

Rustad understreker at Skjervø og Arbeiderpartiet har godt av å høre noe, men at de ikke fortjener å få beskjed om at de fortjener en kule.

– Det skal man få slippe å høre i Norge.

Journalisten har spurt PST om de står bak kommentarer i Documents kommentarfelt på Facebook for at det skal komme Skjervø og Arbeiderpartiet til gode, og om hva de tenker om Rustads spekulasjoner.

«Dette er nok ikke noe vi ønsker å kommentere», svarer seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen, i en e-post til Journalisten.

Amediastiftelsen kjøper forlaget Aschehoug, ifølge opplysninger til VG.

De ansatte i Aschehoug ble torsdag morgen innkalt til allmøte, der de skal få vite hvem som blir ny eier. Ifølge VG ble det onsdag stemt over tilbudene på en generalforsamling blant aksjonærene.

Amediastiftelsen er en selvstendig og uavhengig stiftelse som eier mediekonsernet Amedia. Stiftelsen ble opprettet av Sparebankstiftelsen DNB i 2016, og har som formål å eie norske aviser og tilknyttet virksomhet.

Aschehoug har vært på jakt etter nye eiere siden oktober i fjor. Forlaget ble etablert i 1872 og har siden 1888 vært eid av William Nygaard og hans etterkommere.

VG skriver at rundt 20 aktører var inne i den første budrunden, men at det mot slutten særlig har stått mellom Amediastiftelsen og svenske Bonnier Books. Amediastiftelsen skal også ha sikret seg Aschehoug-villaen i Drammensveien 99, hvor den berømte hagefesten arrangeres hvert år.

Rupert Murdoch skal være svært fornøyd med at Guy Pearce spiller ham i den nye filmen «Ink», skriver Hollywood Reporter.

Filmen, regissert av Danny Boyle, handler om Murdochs overtakelse The Sun i 1969. Jack O'Connell spiller redaktør Larry Lamb, mens Claire Foy har en rolle som er satt sammen av flere kvinnelige ledere i avisen.

Pearce forteller at han har hatt kontakt med Murdochs datter Elisabeth Murdoch, som videreformidlet farens reaksjon på rollebesetningen.

– Pappa er svært fornøyd med at du spiller ham, skal hun ha skrevet til Pearce.

Rupert Murdoch hadde på det tidspunktet ikke sett filmen, som ble vist under den store filmfestivalen i Venezia denne uka.

«Ink» er basert på James Grahams teaterstykke med samme navn. Murdoch skal ha sett teateroppsetningen to ganger, uten å røpe hva han mente om framstillingen.

Trump-administrasjonen har kastet sin støtte bak OpenAI i opphavsrettssøksmålet New York Times har anlagt mot KI-selskapet, skriver Nieman Lab.

OpenAI står bak ChatGPT.

I et innlegg til domstolen argumenterer det amerikanske justisdepartementet for at en seier til New York Times og de øvrige saksøkerne kan true USAs nasjonale sikkerhet, gi utenlandske konkurrenter et fortrinn og hemme utviklingen av amerikansk kunstig intelligens.

Departementet støtter i stor grad OpenAIs syn om at bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til trening av språkmodeller kan omfattes av prinsippet om rimelig bruk, såkalt fair use.

Det argumenterer også for at krav om lisensbetaling kan favorisere store, etablerte mediehus fordi de sitter på langt større mengder innhold enn mindre utgivere.

New York Times reagerer kraftig på regjeringens støtte til OpenAI. Talsperson Graham James mener administrasjonen tar parti med noen få teknologiselskaper verdt billioner av dollar, på bekostning av amerikanske innholdsprodusenter som ikke har fått betalt for bruken av arbeidet sitt.

Prosessen med sluttavtaler for de ansatte i norske Altinget, som avvikles i sin nåværende form, er i mål, får Journalisten opplyst.

Rundt 16 stillinger, de fleste av dem redaksjonelle, forsvinner i nedleggelsen.

Journalisten har tidligere erfart at en del, men ikke alle, signerte på sluttavtaletilbudet som hadde frist torsdag i forrige uke, tre dager etter beskjeden om at Altinget trekker seg ut av Norge.

Altinget-klubbleder Balder Haarklou Jensen ønsker ikke å kommentere. Administrerende direktør Mette Hundebøl Nielsen i JP/Politikens hus Business Media har hittil ikke besvart Journalistens spørsmål om sluttavtalene.

Altinget-eierne i JP/Politikens hus har denne uka fått kritikk for håndteringen fra Norsk Journalistlag, og har svart.

Tirsdag ettermiddag, få timer etter at kong Haakon hadde avlagt ed i Stortinget, dekket flere medier at kongen og dronning Mette-Marit ankom Rikshospitalet.

Dronningen hadde opplevd komplikasjoner i forbindelse med lungetransplantasjonen hun har vært gjennom, opplyste Slottet tidligere samme dag.

Se og Hør publiserte i en nettartikkel bilde av Mette-Marit på vei ut av en bil, med hendene rundt en bøtte overtrukket med en pose.

Bildet har senere blitt tatt ut fra artikkelen. Journalisten har spurt sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen om det var en redaksjonell vurdering som lå bak fjerningen.

– Vi skiftet fortløpende ut reportasjebildene til denne saken, ettersom nyhetsbildet på Rikshospitalet var under løpende utvikling utover kvelden i går, skriver han i en sms.

Om den konkrete publiseringen skriver redaktøren:

– Bildet er tatt på en av de viktigste dagene i monarkiets historie, vår nye konge avla ed i Stortinget. Bildet har stor dokumentasjonsverdi. Ingen kommentarer utover det.

Nettavisen har også omtalt publiseringen.

Trump-administrasjonen planlegger å sette av fire millioner dollar, om lag 37 millioner kroner, til støtte for høyreorienterte medier i Europa.

Det skriver danske Journalisten og henviser til Reuters. Ifølge nyhetsbyrået har de flere kilder med kjennskap til finansieringsplanene, som forteller at pengene inngår i en større støttepakke på minst 25 millioner dollar til europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for en konservativ dagsorden.

Det amerikanske utenriksdepartementet sier støtten skal bidra til å styrke de transatlantiske forbindelsene og fremme ytringsfrihet.

Reuters har imidlertid kilder på at 3 millioner er øremerket og skal gå til et program som skal «dokumentere og analysere undergraving av demokratiet i Europa når det gjelder ulovlig masseinnvandring, det uavhengige medielandskapet og lovgivningsinitiativ fra overnasjonale organer».

Ifølge kildene varslet utenriksdepartementet den amerikanske kongressen 21. august om planene.

Det skal også være satt av 1 million dollar for å lage et konsortium med uavhengige journalister som dekker temaer som «nasjonal suverenitet, naturlige rettigheter og religionsfrihet i Europa».

Ask Media kjøper fagbladet Elektronikk og nettstedet Elektronikknett.no av Elektronikkforlaget, kommer det frem i en pressemelding.

Med oppkjøpet blir Elektronikk det tiende heleide fagbladet i Ask Media. Den formelle overtakelsen skjer 1. januar 2027.

– Elektronikk er et fagblad som passer som hånd i hanske inn i vår portefølje. Bladet dekker en bransje som står sentralt i nesten all teknologisk utvikling, og som bare kommer til å bli viktigere i årene fremover. Elektronikk er det eneste norske fagbladet som dekker denne spennende og fremtidsrettede bransjen, sier daglig leder Baard Arild Nordvang i Ask Media i pressemeldingen.

Redaktør Einar Karlsen blir med videre som ansatt i Ask Media og skal fortsette arbeidet med fagbladet og Elektronikknett.no.

Ask Media eier fra før flere fagmedier, og har også eierskap i blant annet Dagligvarehandelen, Havnemagasinet og Psykologisk.no, samt syv lokalaviser i Innlandet.

New York Times forsvarer nekrologen over kong Harald etter kritikk av omtalen, skriver TV 2.

USA-kommentator Eirik Bergesen reagerte særlig på at Jeffrey Epstein ble trukket fram tidlig i nekrologen, og mente formuleringen kunne gi inntrykk av at kong Harald selv hadde en relasjon til Epstein.

– Vi skriver ikke «negative» eller «positive» nekrologer, men forsøker å gi rettferdige, helhetlige og korrekte beskrivelser av en persons liv og innflytelse, sier talsperson Nicole Taylor i New York Times til TV 2.

Bergesen mener svaret ikke treffer kritikken, og fastholder at omtalen er urettferdig overfor kong Harald.

– Det er den journalistiske saken, og det var ikke det New York Times formidlet. Så dette oppfatter jeg som nok en misvisende formulering fra avisen, sier han.

New York Times sier ikke til TV 2 at avisen vurderer å endre eller beklage formuleringen.

Flere journalister med bakgrunn fra NRK reagerer på omfanget av kanalens dekning etter kong Haralds bortgang, skriver Klassekampen.

Morten Jentoft, som har mange år bak seg som journalist i NRK, kaller dekningen «pinlig».

– Kong Harald var en bra mann, men det har gått over alle støvleskaft når programledere på tv skryter av talen til kong Haakon på direkten. Det minner meg om regimer vi ikke vil sammenlikne oss med, sier Jentoft til Klassekampen.

Også Olav Njaastad, som har vært redaksjonsleder i NRK, er kritisk og mener andre viktige nyheter blir fortrengt. NRK-veteran Ole Torp skriver at det «holder nå», mens Ivar Hippe mener kong Harald neppe «hadde likt dette ordgyteriet, minutt etter minutt».

NRKs redaktør for nyhetsinnhold, Kathrine Hammerstad, forsvarer dekningen og viser til at tronskiftet er en historisk hendelse med konstitusjonell betydning. Hun opplyser til Klassekampen at NRK etter de første dagene har åpnet mer for andre saker.

Oslo-politiet ber mediene vise hensyn til pasienter og pårørende på Rikshospitalet, etter at sykehuset igjen har bedt politiet om hjelp til å håndtere pressen.

Tirsdag ble det kjent at dronning Mette-Marit ikke kunne delta på edavleggelsen etter komplikasjoner med lungetransplantasjonen.

I 17-tiden ble kongeparet observert og fotografert av pressen, på vei inn til sykehuset.

Klokken 19:29 gikk Oslo politidistrikt ut med en melding direkte til mediehusene i hovedstaden.

– Nok en gang sender Rikshospitalet anmodning til politiet om at de trenger bistand for å håndtere presse på stedet, skriver innsatsleder Per-Ivar Iversen.

I presseklienten, som er et samarbeid mellom politiet og NTB skriver politiet at de har «mer enn nok å gjøre» uten å måtte være «barnevakt for journalister som ikke klarer å rette seg etter anmodning fra vektere på Rikshospitalet».

– Det anmodes om at pressen også klarer å oppføre seg med verdighet og har respekt for pårørende som er på besøk til syke familiemedlemmer, heter det i meldingen.

Redaktør Roar Ree Kirkevold i Magasinet Skog mener Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet saken mot fagbladet strengt, men sier fellelsen har gitt både journalistisk og presseetisk læring.

– Jeg synes PFU behandlet denne saken svært strengt, men jeg har lært at vi må være pinlig nøyaktig. Det er læring i det, både journalistisk og i forhold til vurdering av mennesker, sier Kirkevold til Fagpressens nettside.

Magasinet Skog ble på PFU-møtet i forrige uke felt etter en artikkel der en kilde hevdet at klageren hadde ringt rundt til naboer for å få dem til å trekke seg fra en sympatiliste. Kirkevold sier redaksjonen enten burde ha fjernet påstanden eller sørget for et bredere kildegrunnlag.

– Vi skulle tatt vekk denne påstanden eller hatt flere og bredere kildemateriale. Det var nok folk å ta av, så det har jeg lært.

I ettertid sier redaktøren også at han ville ha snakket med de to brødrene som klaget saken inn, og at redaksjonen burde ha diskutert de presseetiske sidene grundigere. Samtidig understreker han at erfaringen ikke har svekket tilliten til PFU-systemet.

– Vi kikker andre i kortene, og må tåle at noen gjør det samme med oss, sier Kirkevold.

NordicDefenceWatch har ansatt Øystein Sørumshagen som journalist med ansvar for dekningen av norsk forsvarsindustri, skriver Watch Media i en pressemelding.

Sørumshagen kommer fra HandelsWatch og skal ha base i Norge. Han skal dekke forsvarsbedrifter, leverandører og utviklingen i bransjen.

– Norge er hjem for flere av Nordens viktigste forsvarsbedrifter og et voksende økosystem av leverandører. At vi nå har en dedikert reporter på plass, styrker vår evne til å levere uavhengig og dyptpløyende dekning av bransjen, sier redaktør Sandra Johansson i pressemeldingen.

Sørumshagen har tidligere jobbet i blant annet Tønsbergs Blad, og har også bakgrunn fra kommunikasjon og PR.

NordicDefenceWatch ble lansert i august 2026 og dekker forsvarsindustrien i Sverige, Norge, Finland og Danmark. Publikasjonen er en del av Watch Media.

Den svenske journalisten Cissi Wallin starter i september nettstedet honmedia.se, som skal publisere navn og bilde på menn som er dømt for alvorlige lovbrudd mot kvinner. Det skriver Dagens Media.

Wallin blir ansvarlig redaktør. Nettstedet har fått utgiverbevis og er dermed omfattet av det svenske grunnlovsvernet for ytringsfrihet. Wallin regner med at publiseringene kan føre til anmeldelser for ærekrenkelser.

Hun sier nettstedet vil være mer offensivt med navn og bilde enn svenske medier generelt. Honmedia har ikke planer om å slutte seg til det svenske medieetiske systemet.

Nettstedet skal etter planen oppdateres tre ganger i uken. På onsdager skal spalten «Ukens gjerningsperson» omtale en nylig avsluttet straffesak, med navn og bilde på den domfelte.

Wallin ble i 2019 dømt for grov ærekrenkelse etter å ha anklaget journalisten Fredrik Virtanen for voldtekt. Svea hovrätt opprettholdt dommen i 2022, men reduserte antallet dagbøter og økte erstatningen til Virtanen.

Virtanen gikk også til sak i Norge mot Wallin og Memo forlag, som ga ut boken hennes «Alt som var mitt». Den norske rettssaken ble imidlertid aldri gjennomført, fordi Virtanen trakk søksmålet én uke før saken skulle opp i tingretten i mai 2021.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery skal åpne Fagpressedagen 2026 på Hotel Bristol i Oslo 18. november, skriver Fagpressen i sitt nyhetsbrev.

Det er første gang Jaffery deltar på arrangementet.

– Det er spesielt viktig og bra at hun kommer selv i et år der mediepolitikken for den neste fireårsperioden legges frem. Vi er særlig opptatt av hvordan ministeren tenker rundt redaktørstyrt nisjejournalistikk. Ofte får breddejournalistikken mest oppmerksomhet, så vi setter stor pris på at hun prioriterer oss på Fagpressedagen, sier Fagpressens direktør Per Brikt Olsen.

Fagpressens rolle i medielandskapet og rammevilkårene for fag- og nisjemedier blir blant temaene under konferansen.

Lokalavisa Våganavisa har, etter at Journalisten tok kontakt, fjernet to portrettbilder fra et nylig publisert intervju.

Det ene bildet ble brukt på front, det andre inne i artikkelen.

Begge bildene, innsendt av intervjuobjektet selv, viste seg å være KI-generert, opplyser ansvarlig redaktør Anders Kristoffersen.

– Bildene ble tatt med fordi vi ikke tenkte på at de var KI, det gikk for fort i svingene. Men dette er noe vi har fokus på, dette var rett og slett en glipp, skriver Kristoffersen i en e-post.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) ønsker ikke å si opp kontrakten med Altinget før KOFA – Klagenemnda for offentlige anskaffelser – eventuelt har konstatert at denne er ulovlig endret.

Det slår de fast i merknader sendt til nemnda fredag 28. august. Journalisten har fått innsyn i merknadene.

Det var i forrige uke, et par dager etter nyheten om at Altingets norske nisjemedier legges ned, at Journalisten kunne fortelle at Altingets siste oppdrag i Norge, om å utgi mediet Stat & Styring på oppdrag fra DFD, ble vurdert til å være ulovlig av klagenemnda.

Departementet ble varslet om et overtredelsesgebyr på 750.000 kroner, men fikk anledning til å avgi merknader før et endelig vedtak.

Nemnda mente kontrakten hadde blitt vesentlig endret etter inngåelse, blant annet ved at nettsiden Statogstyring.no nå er integrert i Altingets nettsider.

I merknadene svarer DFD at et «vesentlig moment i Altingets tilbud var at tjenesten ville utvikles underveis i avtaleperioden, både med tanke på innhold og kanalvalg […]».

Skifte av publiseringskanal kan etter DFDs syn ikke utgjøre en endring av kontrakten, fastholder departementet.

Nå skal nemnda fatte et endelig vedtak.

Dersom konklusjonen blir at kontrakten er vesentlig endret, bekrefter DFD i sine merknader at kontrakten vil bli sagt opp.

Marie Olaussen (49) blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Gjengangeren, skriver Amedia i en pressemelding.

Olaussen kommer fra stillingen som utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, der hun har hatt ulike redaktørroller de siste 18 årene. Totalt har hun 24 års erfaring som journalist.

– Jeg gleder meg stort til å bli en del av Gjengangeren. Avisen har en sterk posisjon i Horten og en redaksjon som hver dag viser hvor viktig lokaljournalistikken er. Nå ser jeg fram til å bli kjent med både kollegene, byen og leserne – og til å bygge videre på alt det gode arbeidet som allerede er gjort, sier Olaussen i pressemeldingen.

Hun overtar etter Torgeir Lorentzen, som har vært ansvarlig redaktør og daglig leder i avisen i til sammen nesten 13 år, fordelt på to perioder.

Nyhetsredaktør Joakim Teveldal er konstituert som ansvarlig redaktør og daglig leder fram til Olaussen tiltrer 1. januar 2027.

Tolv journalistiske prosjekter er shortlistet til Fortellerprisen 2026. Prisen dele ut under konferansen Fortellingens kraft i Bergen.

Tekst:

• «Å miste kontrollen over sin egen kropp», «Fuglenes år», m.fl., Torbjørn Ekelund, Harvest Magazine,

• «Kongetigeren», Ola Jordheim Halvorsen og Sigurd Fandango, D2 (Dagens Næringsliv)

• «Drapet på Laila», Alexander Fredriksen-Sylte, journalist/foto. Marco Vaglieri, illustratør. Mari Grafsrønningen, designer. Ragnhild Merete Kløften, research, NRK

• «Et varslet drap», Hanna Espevik, Christina Quist og Ane Muladal, VG

Visuelt:

• «Blodbadet», Espen Rasmussen, VG

• «Jan Erik Vold 60-års jubileum», NRK Nyheter Dagsrevyen, Ola Hana og Trine Sollie

• «Jakten på Norges farligste kvinne», Daniel Høglund, regissør/ Fenomen TV, film & scene, Solveig Eikum, executive produsent/ Fenomen TV, film & scene, Karina Lystad, manus og research/ Fenomen TV, film og scene. Magnus Braaten, journalist/ TV 2 Nyhetene, Kenneth Fossheim, journalist/ TV 2 Nyhetene.

• «Slik blir barn seksualforbrytere», Torfinn Weisser, Natalie Remøe Hansen, Jari Bakken og Ane Muladal, VG

Lyd:

• «Kongeørnen», Joachim Førsund, NRK

• «Skrekkens Hus», Anette Aasheim, Marit Eriksdatter Gjellan, Fride Næss Nonstad (lydprodusent),Aftenposten.

• «Shada / De sier hun ble drept», Marie Golimo Kingsrød, Annemor Larsen, Therese Ridar, Runa Victoria Engen (Faktisk.no), Maria Mikkelsen, Ida Thune Øritsland, Silje Førsund, Live Tronstad, og Jonas Nilsson, VG

• «Demonutdriveren», Trude Lorentzen og Bjørn Olav Hammerstad, NRK og Dagen

Juryen består av: Journalistene, forfatterne og dokumentaristene Ole Sønnichsen og Jesper Clemmensen fra Full Circle, Marja Grill, gravejournalist fra SVT, Ingrid Fredriksen, graveleder i TV 2 med bakgrunn som fortellende og undersøkende journalist, og Bjørn Asle Nord, styreleder av Fortellingens kraft og forfatter av læreboken «Fortellingens kraft: Sanne historier, fengende fortalt».

Fortellerprisen deles ut torsdag 24. september.

Viaplay utsetter premieredatoen på dokumentarserien «Alternative Norge», omtaler blant andre VG.

Serien, som hadde planlagt premieredato 2. september, følger blant annet Märtha Louise og Durek Verrett.

Nå er datoen skjøvet til 16. september.

Før helga, etter kong Haralds dødsfall, var beskjeden fra kanalen at de foreløpig planla å sende programmet som oppsatt.

– Vi gjør alltid løpende vurderinger av vårt programtilbud. Nå har vi tatt en ny vurdering av utspillingen av serien «Alternative Norge», og besluttet å utsette premieredatoen til 16. september 2026, opplyser pressekontakt Madeleine Liereng i Viaplay til VG.

Et NBC News-team ble lørdag angrepet og skadet av maskerte israelske bosettere mens de jobbet på den okkuperte Vestbredden, skriver NBC News.

Tre medarbeidere fra NBC News intervjuet en palestinsk kvinne og familien hennes i byen Jalud, nær Nablus, da minst fire maskerte menn gikk til angrep med stokker og steiner. Både kvinnen og journalistene måtte behandles for skader.

– De hoppet ut, slo oss, og hoppet deretter inn i bilen igjen, sier NBC News’ internasjonale korrespondent Matt Bradley til kanalen.

En fotograf og en produsent i teamet ble også skadet, og kamerautstyr og et kjøretøy ble påført skader.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu fordømte angrepet og andre voldshendelser i området samme dag, og ba sikkerhetsstyrkene pågripe de ansvarlige.

USAs president Donald Trump har utvidet ærekrenkelsessøksmålet sitt mot New York Times og forlaget Penguin Random House, skriver New York Times.

Trump saksøkte opprinnelig avisen, tre av journalistene og forlaget i fjor. Han mener artikler i avisen og en bok skrevet av Times-journalistene Susanne Craig og Russ Buettner inneholder uriktige opplysninger om hans virksomhet og var ment å skade hans omdømme før presidentvalget i 2024.

Trump har krevd 15 milliarder dollar i erstatning.

Det første søksmålet ble avvist av en føderal dommer i Florida fordi det var unødvendig langt og omstendelig.

Trump leverte en ny versjon i oktober, og har nå endret søksmålet på nytt med flere konkrete påstander om feil og argumenter for at journalistene skal ha handlet med såkalt «actual malice» – at de visste at opplysninger var uriktige, eller så bort fra risikoen for at de var det.

New York Times har bedt retten avvise saken og fastholder at journalistikken er korrekt. Avisen mener Trump fortsatt ikke har påvist falske eller ærekrenkende uttalelser.

Trump har også tidligere saksøkt New York Times. Et søksmål fra 2021 om avisens dekning av økonomien hans ble avvist, og det samme skjedde med et søksmål valgkamporganisasjonen hans reiste mot avisen i 2020.

Journalister i Wall Street Journal reagerer på at en ekstern bidragsyter brukte kunstig intelligens til å skrive et innlegg på avisens debattsider, skriver nyhetsbrevet Status.

Milliardær og investor Stanley Druckenmiller innrømmet i etterkant at han hadde brukt en språkmodell til å hjelpe med utformingen av teksten. Paul Gigot, redaktør for leder- og kommentarstoffet i avisen, har forsvart publiseringen og omtalt KI-bruk som «en del av det moderne livet».

Publiseringen er tidligere omtalt i Journalisten.

Reaksjonene skal være sterke i nyhetsredaksjonen, som drives adskilt fra meningsseksjonen.

– Folk er virkelig opprørte over dette. De er bekymret for avisens omdømme, og de er bekymret for at «robotene kommer for å ta jobben din», sier en anonym WSJ-ansatt til Status.

Saken har også blitt tema for fagforeningen Independent Association of Publishers’ Employees, som representerer rundt 400 ansatte i nyhetsredaksjonen. Foreningen ønsker tydeligere regler og vern knyttet til bruk av KI i forbindelse med kommende tariff-forhandlinger.

– Hvis Dow Jones skal bruke denne teknologien, ønsker vi tydelige regler og beskyttelse, sier fagforeningsleder Tim Martell til Status, med henvisning til avisens eier Dow Jones & Company.

Fredag morgen ble NRK P2 helt stille, omtrent samtidig som da kongehuset meldte om kong Haralds bortgang.

Ifølge radiosjef Cathinka Rondan, varte stillheten i 50 sekunder og var kun på P2.

– Dette er så lang tid det tar å snu om fra et program til en felles sending for alle tretten radiokanaler, sier Rondan til Journalisten.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) trekker fram kong Haralds støtte til demokratiet og ytringsfriheten i en kondolanse etter kongens død.

– Kong Harald var samlende og en tydelig forsvarer av demokratiet, ytringsfriheten og menneskeverdet, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

Hun peker på at dette er verdier som står sentralt i de redaktørstyrte medienes samfunnsoppdrag.

– Kongen minnet oss om at demokratiet og ytringsfriheten aldri kan tas for gitt. Dette er verdier som ligger i kjernen av de redaktørstyrte medienes samfunnsoppdrag, fortsetter Øgrey.

Norsk Presseforbund trekker fram kong Haralds støtte til en fri og uavhengig presse i en kondolanse etter kongens død.

«Kong Harald var en forsvarer av det norske demokratiet, inkludert en fri og uavhengig presse. Vi minnes hans engasjement med takknemlighet», skriver presseforbundet.

Forbundet viser blant annet til kong Harald og kronprins Haakons besøk i Pressens Hus i 2024, der de fikk se hvordan Faktisk og Tenk arbeider med faktasjekk, verifisering og kildebevissthet:

«Vi så det som et tydelig signal fra kongen om hvor viktig det er å verne om en sannhetssøkende presse i en stadig mer fragmentert medievirkelighet.»

Presseforbundet fremhever også at kong Harald gjennom taler løftet fram ytringsfrihet som en sentral verdi i Norge.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vil foreløpig ikke si når regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en avklaring om plattformnøytralt momsfritak for nyhetstjenester.

Det kommer fram i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen (H).

Stortinget vedtok i juni at regjeringen skal utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift, blant annet for lyd og bilde i nyhetstjenester.

«Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke tidfeste når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget. Regjeringen vil orientere Stortinget på egnet måte så snart arbeidet er ferdigstilt», skriver Stoltenberg.

Samtidig slår finansministeren fast at mediebransjen skal involveres i arbeidet.

«Regjeringen vil involvere bransjen i denne utredningsprosessen, slik Stortinget har forutsatt», skriver Stoltenberg.

Finansdepartementet opplyser at utredningen er satt i gang, og at den vil kreve både juridiske og økonomiske vurderinger.

Norsk Redaktørforening trekker fram kong Haralds forståelse for frie og uavhengige medier i en kondolanse etter kongens død.

«For et demokrati og en nasjon er det svært viktig at statsoverhodet forstår betydningen av frie, uavhengige medier. Den forståelsen viste kong Harald gjennom hele livet – også når hans egen familie måtte tåle medienes kritiske søkelys», skriver foreningen.

Redaktørforeningen viser også til at kong Harald i flere taler løftet fram verdien av åpenhet, meningsbrytning og ytringsfrihet, og at han var en ivrig leser av papiraviser fra hele landet.

Da kong Harald og kronprins Haakon besøkte Pressens hus i januar 2024, viste kongen stor interesse for utfordringene journalistikken står overfor, skriver foreningen.

Kondolansen er undertegnet av styreleder Britt Sofie Hestvik og generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Den britiske avisa The Guardian får kritikk for hvordan den vinkler omtalen av kong Haralds død, skriver Dagbladet.

I overskriften trekker The Guardian inn kronprinsesse Mette-Marits tidligere kontakt med Jeffrey Epstein, noe flere reagerer på. Dagbladet-kommentator Sigrid Hvidsten mener vinklingen er respektløs.

– Dette opplever jeg som drøyt og respektløst i denne stund. Det er utrolig usmakelig å blande inn Epstein i dødsbudskapet. Norge er i sorg over en konge som har betydd veldig mye for veldig mange. Her på Slottsplassen står folk og gråter, sier Hvidsten til Dagbladet.

Også forfatter og tidligere Aftenposten-kommentator Mala Wang-Naveen kritiserer oppslaget. På X omtaler hun overskriften som «smakløs, unødvendig og dypt respektløs».

Tittelen er i ettertid endret, men Mette-Marits koblinger til Epstein er fremdeles et element i saken.

Fredag formiddag har nettavisenes forsider vært tilnærmet utelukkende viet til kong Haralds bortgang. Hos Forsvarets forum var også alle annonser og artikler som ikke omhandlet kongen fjernet.

Redaktør i Forsvarets forum, Anne Karin Pessl-Kleiven, forteller at de følte det var riktig å fjerne annonser umiddelbart etter at de fikk vite om kongens bortgang.

– Vi er fagpresse, ikke en nyhetsstasjon som mange andre medier. Derfor ryddet vi nettsiden og holder på å fylle på. Annonsene i løpet av dagen, men vi fjernet dem for å sikre at det ikke blir noe støtende innhold på nettsiden vår.

Det vil også komme andre saker etter hvert, opplyser hun, men fredag vil mesteparten av plassen vies til konge Haralds bortgang.

På spørsmål om Forvarets forum føler en ekstra tilknytning til kongen, som følge av tilknytningen til forsvaret, svarer Pessl-Kleiven at de er en uavhengig redaksjon som dekker situasjonen på lik linje med alle andre medier.

– Men det er en tung dag for oss, det kjenner vi nok alle. Mange i Forsvaret er berørt av dette og det er mange som har møtt kongen i sin tjeneste. Kongen har også ved flere anledninger uttrykt stor takknemlighet til folk i Norge og utlandet, som har tjenestegjort. Det er mange som er berørt.

Polaris Trykk investerer i en ny digital produksjonslinje på Orkanger, kommer det fram i en pressemelding fra selskapet. Anlegget skal etter planen være i drift fra januar 2027.

Selskapet begrunner satsingen blant annet med fallende avisopplag og behov for mer fleksibel produksjon. Digitaltrykk skal gjøre det mer effektivt å produsere mindre opplag og mer målrettede produkter.

– Vi tror fortsatt papiravisen vil ha en viktig rolle for mange av våre mediehus og lesere. Digitaltrykk gir oss et nytt verktøy som gjør det lettere å tilpasse produksjonen til utviklingen i markedet. På den måten kan teknologien bidra til å forlenge papiravisens levetid, sier administrerende direktør Oddvar Ustad i pressemeldingen.

Investeringen innebærer også en ytterligere fordeling av produksjonen mellom Polaris Trykks anlegg i Orkanger og Ålesund. Orkanger skal få en sterkere rolle innen avisproduksjon og mindre titler, mens Ålesund i større grad skal konsentrere seg om større avisproduksjoner og siviltrykk.

NRK gjør omfattende endringer i sendeskjemaet på radio og TV de nærmeste dagene etter H.M. Kong Harald Vs bortgang, opplyser NRK.

Både radio- og TV-kanalene sender fortløpende nyhetsoppdateringer, noe som påvirker den planlagte programsettingen både lineært og i NRK TV og NRK Radio.

– I dag er vi alle preget av å ha mistet Kongen vår, og det vil også reflekteres i NRKs tilbud. Den nærmeste tiden vil vi gi publikum muligheten til å stå sammen i sorgen, og vi gjør tilpassinger i tilbudet på linje med det. Jeg kan berolige alle som gleder seg til premierene våre om at vil legger en god plan for dette nå, sier TV-sjef i NRK, Jan Egil Ådland.

Publisering av nytt TV-innhold blir pauset eller utsatt. Det gjelder blant annet premierene på «Mesternes mester team» og «Humoretaten», samt episode fire av «Norges tøffeste». På radio vil kanalene, med unntak av NRK Vær, ha en felles sending fram til lørdag klokka 14.

I forbindelse med kong Haralds dødsfall skal det flagges på halv stang fra alle statlige virksomheter, fra i dag og til etter gravferden, meldte Utenriksdepartementet fredag morgen.

Også statlig eide NRK flagger på halv stang, bekrefter fungerede markeds- og kommunikasjonssjef Ellen Sporstøl, som opplyser at det norske flagget allerede er senket blant annet hos NRKs hovedkontor på Marienlyst i Oslo.

– NRK følger retningslinjene om at vi flagger på halv stang frem til etter gravferden, skriver Sporstøl.

«NRK er leverandør av fjernsynsbilder fra de offisielle hendelsene i forbindelse med H.M.K. Harald Vs bortgang og tronskiftet», skriver NRK i en pressemelding fredag morgen.

Mediepoolen blir delt fra NRK etter vanlig prosedyre, heter det videre:

NRK leverer sending/pool fra følgende hendelser:

• Ekstraordinært statsråd og undertegning av kondolanseprotokoll

• Minnetale fra stortingspresidenten

• Minnetale fra statsministeren

• Minnetale fra høyesterettsjustitiarius

• Minnetale fra sametingspresidenten

• Minnetale fra preses i Den norske kirke

• Riksregaliene

• Edsavleggelse i Stortinget

• Sørgegudstjenester i Oslo og Trondheim

Morgenbladet utsetter fredagens papirutgave til mandag 31. august.

Det opplyser avisen i en SMS til abonnentene torsdag kveld.

«Gitt den uavklarte situasjonen rundt kong Haralds helsesituasjon har Morgenbladet valgt å utsette papirutgaven fredag 28. august til mandag 31. august», skriver avisen.

Morgenbladet opplyser samtidig at kommentarer og oppdateringer vil bli publisert fortløpende på morgenbladet.no.

VG avlyser en planlagt fagdag og fest som følge av kong Haralds alvorlige sykdom. Det kommer fram i en internmelding fra ansvarlig redaktør Gard Steiro.

«Kongens alvorlige helsetilstand får noen praktiske konsekvenser. Flere VG-arrangementer må avlyses. I første omgang gjelder det morgendagens planlagte fagdag og fest. Den kan naturligvis ikke gjennomføres som planlagt», skriver Steiro i meldingen.

Han skriver videre at VG-huset står foran «noen ekstraordinære timer», og at mediehusets viktigste oppgave er å dokumentere det som skjer og holde publikum oppdatert.

Fagdagen og festen skal etter planen gjennomføres på et senere tidspunkt. VG arbeider også med å få oversikt over hvilke andre planer som kan bli påvirket de neste dagene.

En frilansmedarbeider i den svenske avisen Dagens ETC er tiltalt for å ha spyttet på riksdagsrepresentant Richard Jomshof fra Sverigedemokraterna. Medarbeideren er suspendert mens avisen vurderer samarbeidet, skriver svenske Journalisten.

Hendelsen skal ha skjedd under en konsert i Stockholm i mai. Ifølge tiltalen ble handlingen begått mot Jomshof på grunn av hans verv som riksdagsrepresentant.

Medarbeideren nekter straffskyld, men har forklart at han var beruset og konfronterte Jomshof. Han erkjenner å ha spyttet i politikerens retning, men avviser at hensikten var å treffe ham.

Dagens ETCs sjefredaktør Andreas Gustavsson opplyser at mannen er en regelmessig ekstern medarbeider i avisen.

– Han innser alvoret og aksepterer en suspensjon, sier Gustavsson til Svenska Dagbladet.

Gustavsson understreker at politisk kritikk i en demokratisk debatt må fremføres med ord. Samarbeidet skal vurderes på nytt når rettssaken er avgjort.

Dagens ETC omtalte først tiltalen under tittelen «Mann tiltalt for å ha spyttet på Jomshof», uten å opplyse at den tiltalte var en av avisens egne frilansmedarbeidere.

24. og 25. september er det klart for Lyddager 2026, Norges største podkast- og radiokonferanse.

Etter to dager med tett faglig innhold, avsluttes det hele med utdelingen av Prix Norge-prisen fredag kveld.

Klokka 11 i dag ble de nominerte offentliggjort.

Hovedprisene

Årets radiokanal

• Radio 102 – Radio 102

• NRJ – NRJ

• NRK P1 – NRK P1

• P4 Radio hele Norge – P4

Årets lokalradiokanal

• SolørRadioen – SolørRadioen

• Radio Fredrikstad – Radio Fredrikstad

• Nea Radio – Nea Radio

• 1FM Molde – 1FM Molde

• Radio 102 – Radio 102

Årets podkast

• Krimrommet – NRK Radio

• Demonutdriveren – Dagen/NRK Radio

• Nesten hele uka med Lepperød – Vrang Produksjon

• Svarttrost – Svarttrost Media

• Oppdatert – NRK Radio

Sjangerprisene

Årets beste dokumentar

• Krigeren fra Tysfjord – NRK Radio

• I legens grep – NRK Radio

• Skrekkens hus – Aftenposten

• Demonutdriveren – Dagen/NRK Radio

• Glem ikke Victor – Svarttrost Media

Årets beste fakta

• Historiske kjendiser: Pablo Escobar – NRK Radio

• Mørch og makta – NRK Radio

• 198 Land: Hellas – PLAN-B/Podimo

• KI-Kvarteret – Radio Fredrikstad

• Historiske Romanser – Bonnie og Clyde – Bauer Media

Årets beste nyhet- og aktualitet

• Krimpoddens dekning av rettssaken mot Marius Borg Høiby – VG

• USA og Israel angriper Iran: Hva har skjedd? – NRK Trøndelag

• Oppdatert: Trumps angrep – NRK Radio

• Krimrommet: Høiby – NRK Radio

• Kort Forklart: Kronprinsesse Mette-Marit nevnt flere hundre ganger i nytt Epstein-materiale – Aftenposten

Årets underholdning

• Leseklubben leser Markens Grøde – NRK Radio

• Folk Flest med Linn og Nils – PodMe

• Det Alle Snakker Om – med Siri og Kim – Bauer Media

• Misjonen – P4

• P4s Radiofrokost – P4

Årets humor

• Blåtur – Livet som tourettspårørende – NRK Radio

• «Hva skjer på Karpeworld? Den levende staten» – PodMe

• Andre Verdenskrig 1986 – NRJ

• FEM PÅ – Sosialt sameie – P4

• Durek-memes – P6 / P7 / P8 / P10

Årets beste musikkprogram

• Golden Oldies med Bjørnar Berg – Radio Sandnes

• Markus og Wolfgang snakker klassisk – NRK Radio

• Gammal Maiden – Dag Ingebrigtsen – Bauer Media

• VG-Lista Topp 40 – Radio Topp 40

• Tobias Sten i P10 – P10 Country

Årets beste sportsprogram

• Dramatisk avslutning på første kvartfinale for Elverum Håndball – Elverumsradioen

• De skulle bli verdens beste – VG

• Norge til fotball-VM – NRK Sport

• 8-delsfinale i Champions League: Bodø/Glimt – Sporting – Radio 3 Bodø

• P4 – OL og en litt for ærlig skiskytter – P4

Årets beste helse- og livsstilsprogram

• Fastlegen – Aftenposten

• Fødselspodden: Martine Halvorsen – Podimo/FlinkPike

• Etikketaten: Når bestefar fatshamer – NRK P2

• Lev vel: Bli med på scrollechallenge! – NRK Radio

• Ida med hjertet i hånden: Silje Nordnes – PodMe

Årets beste lokale program

• Morran i Østfold: Båt gjennom Østfold – NRK Østfold

• God morgen Trøndelag: Historisk flyttesjau – NRK Trøndelag

• God morgen Hordaland fra Kvinneklinikken – NRK Vestland

• Fremtiden for Krossobanen – Radio Rjukan

• Frokostshowet på 1FM – 1FM Molde

Årets beste morgenprogram

• Nyhetsmorgen – NRK Radio

• Stå Opp med Jørn Kaarstad – Radio Rock

• NRJ Morgen – NRJ

• P4s Radiofrokost – P4

• God Morgen med Ellen og Kjetil – P7 Klem

Årets beste sendeflate

• P3/Drømmelaget: Flashmob – NRK P3

• Abels tårn om spøkelser – NRK P2

• Ettermiddag med Kim Nygård – Radio Norge

• Torkil på Radio Rock – Radio Rock

• Midt i Trafikken – P4

Årets beste merkevarepodkast

• Forsvarspodden – Forsvaret

• Våre historier: Skyttergravspsykologene – Forsvaret

• Geir Lippestad – Blåkläder AS/BådeOg

• Gatebilpodden – Gatebil og Bauer Media

• Premier League Podden – Viaplay

Innholdsprisene

Årets beste intervju

• Torstein Lerhol – Røveren og den funksjonsnedsatte – Røverradion

• Nyhetsmorgen: Hvordan overleve at barnet ditt blir drept? – NRK P2

• Brenner deler dikt med Jon Almaas – NRK Radio

• Det Susanne Nordby Johansen snakker om – Bauer Media

• P4s Radiofrokost møter partileder Dag Inge Ulstein – P4

Årets beste spesialprogram

• Råning med Tone: Catrin Sagen – Podimo

• Lokalradio i 100 år – NRK Vestland

• VG-Lista Topp 40 – Rådhusplassen – Radio Topp 40

• Juleradioen med Tuva Fellman – Juleradioen

• P4s Radiofrokost 90-tallssending – P4

Årets beste nyhetsbulletin

• Nyhetene på NRK P3 – 23.10.2025 – NRK P3

• NRK Nyheter – 09.09.2025 – NRK Nyheter

• Lokale nyheter fra 1FM Molde – 29.04.2026 – 1FM Molde

• VG-nyhetene – 08.05.2026 – Radio Topp 40

• P4-nyhetene – 01.12.2025 – P4

Profilprisene

Årets beste podkastprogramleder

• Tuva Fellman – Podimo/FlinkPike

• Tore Sagen og Harald Eia – PodMe

• Christine Lossius Thorin og Kristoffer Olsen – NRK Radio

• Marit Eriksdatter Gjellan – Aftenposten

• Siri Kristiansen og Kim Johanne Dahl – Bauer Media

Årets beste radioprogramleder

• Marte Stokstad og Kåre Magnus Berg – NRK P1

• Ronny Brede Aase – NRK P1

• Niklas Baarli, Marte Bratberg og Lotte Louise Halvorsen – NRJ

• Eirin Skarstein, Bjørn Faarlund og Øystein Røe Larsen – P4

• Michael Andreassen – P4

Årets beste radio-DJ

• Torkil Torsvik – Radio Rock

• Per Horn Hustad – Radio Norge

• Jørn Kaarstad – Radio Rock

• Guro Trinterud – P10 Country

• Vida Lill Berge – P5 Hits

Årets lydtalent

• Jenny Neraal – VGTV

• Eskil Flem – NRK P3

• Rikke Lillelien – Aftenposten

• Joakim Kuzarevski – NRJ

• Adele Nicolaisen – P12 Hitmix

Lyddesignprisene

Årets beste identitetsskapende lyddesign

• NRK Sport – NRK Sport

• NRK mP3 – KEYSWEEPS 2026 – NRK mP3

• Fryktløs introer – Blåkläder AS/BådeOg

• P4 – Musikk som gjør deg glad – P4

• Radio Topp 40 – Hook brands – Radio Topp 40

Årets beste historiefortellende lyddesign

• Roskilde-tragedien: Hva skjedde da ni døde? – NRK Radio

• Operasjon Charlie S4 – Svarttrost Media

• Knust av Byfjellet – NRK Radio

• Våre historier: Skyttergravspsykologene – Forsvaret

• Hallo Bablo – Hest er best – NRK Radio

Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil endre vilkårene for pressestøtte, med et uttalt mål om å hindre at medier som Document.no og iNyheter mottar statlige midler. Det skriver Vårt Land.

Stortingsrepresentant Margit Martinsen Bye mener det bør vurderes om pressestøtte kan trekkes tilbake ved gjentatte brudd på presseetiske regler.

– Det er to krav. En ny utredning om forholdet mellom pressestøtten og medienes demokratiske funksjon. Det andre er et krav om at mediene som mottar pressestøtte ikke bare skal kreve at man har tilsluttet seg presseetiske regler, men at man må følge dem gjennom en klage- og selvdømmeordning, sier hun.

Hun legger til:

– Det minste vi kan gjøre som politikere er å gå en runde med oss selv når vi ser at vi bruker skattebetalernes penger på medier som fyrer opp hat mot innvandrere og mistillit mot demokratiet og politikerne.

Ansvarlig redaktør i Document.no, Hans Rustad, mener dagens PFU-ordning er tilstrekkelig og omtaler forslaget som «lapskaus». iNyheter-redaktør Helge Lurås svarer at redaksjonen følger Vær Varsom-plakaten.

Den kristne avisen Norge IDAG ble på dagens PFU-møte felt på to punkter i Vær Varsom-plakaten i en lukket behandling.

Foreløpig ligger ikke saken i PFU-databasen.

PFU konkluderte med brudd på 3.2 og 4.8, punktene som tar for seg faktakontroll og omtale av barn.

PFU fastslo på dagens møte at verken Nordlys, Romerikes Bald eller Oppland Arbeiderblad brøt god presseskikk i en artikkel om bingobransjen.

Med noen små lokale justeringer var det samme artikkel som var publisert i de tre Amedia-avisene.

Artikkelen omtalte blant annet striden om tapsgrenser, fordelingen av bingoinntekter og formuene til flere bingoeiere.

Klager var Dag Arne Berge, medeier og styreleder i OK Bingo-kjeden. Han mente artikkelen ga et ubalansert bilde av virksomheten og skapte en udokumentert kobling til kriminalitet.

PFU slo fast at de tre avisene hadde god dekning i Lotteritilsynets rapporter for omtalen av risikoen for hvitvasking og muligheten for at kjente kriminelle kunne spille med kontanter. Utvalget mente heller ikke at artikkelen fremsatte påstander om at klager eller bingobransjen hadde koblinger til kriminell virksomhet.

Klager reagerte også på at han ble omtalt som en av bingobransjens «bakmenn», og på bruken av bilde av privatboligen hans. PFU hadde forståelse for at søkelyset kunne oppleves belastende, men mente avisene hadde grunnlag for å vinkle på bingoeiernes formuer, og at bildet av boligen var journalistisk relevant.

Utvalget la også vekt på at klager fikk god anledning til å imøtegå opplysningene. Hele artikkelen ble sendt direkte til ham 18 dager før publisering, og det ble gjort noen endringer etter hans innspill.

• Les mer om klagene i PFU-databasen: Nordlys, Romerikes Blad og Oppland Arbeiderblad.

– Dette er en kompleks sak, men en viktig sak som har offentlig interesse, sa Guro Valland, som representerer redaktørene i PFU.

Hun pekte også på at aktørene hadde fått god til å svare.

– Jeg har forståelse for at det oppleves som et ubehagelig fokus, sa Ingrid Rosendorf Joys, representant for allmennheten.

Hun pekte blant annet på bildene av klagers bolig.

Det endret imidlertid ikke på hennes konklusjon om at Nordlys ikke har brutt god presseskikk.

Telemarksavisa (TA) brøt ikke god presseskikk i omtalen av en dødsulykke fra 1997 i en podkast-serie, konkluderte PFU.

Avisen publiserte tre podkastepisoder om klagers liv etter ulykken, der moren hennes omkom. Den tredje episoden, som var den som var klaget inn, bygget på intervjuer med vitner som kom til ulykkesstedet.

Klager mente blant annet at hun hadde gjort det klart at hun ikke ønsket medieomtale av selve ulykken.

PFU kunne ikke se at TA hadde lovet klager å avstå fra å intervjue vitner eller omtale ulykken. Utvalget la samtidig vekt på at klager ble gjort kjent med intervjuene før publisering, og at TA gjorde flere endringer i podkastepisoden etter hennes innspill.

Dette måtte etter PFUs syn inngå i den presseetiske vurderingen, selv om klager opplevde gjennomlyttingen og de gjentatte endringene som belastende.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Et eget tema i klagen var samarbeidet mellom TA og Kragerø Blad Vestmar. PFU pekte særlig på at en journalist i Kragerø Blad Vestmar gjorde intervjuer til podkastepisoden som TA hadde redaktøransvaret for.

Selv om samarbeidet opplevdes forvirrende for klager, mente utvalget at håndteringen var innenfor det presseetisk akseptable, fordi hun var informert om at redaksjonene samarbeidet om lyd og tekst.

Flere av allmennhetens representanter trakk også fram at det kan være krevende for en kilde å forstå hvordan denne typen samarbeid mellom medier foregår.

PFU var samtidig noe kritisk til deler av kommunikasjonen med klager. Utvalget skriver i sin uttalelse at meldingene mellom journalist og klager fremsto «både nære og personlige», og at dette kan ha bidratt til at hun fikk en feilaktig forventning til hva hun kunne påvirke.

– Vi må passe på at vi ikke lurer intervjuobjektene, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Kragerø Blad Vestmar var også klaget inn, men ble heller ikke felt da den saken ble behandlet på samme møte.

PFU landet på at Kragerø Blad Vestmar ikke brøt god presseskikk i omtalen av en dødsulykke fra 1997.

Avisen intervjuet tre personer som var blant de første på ulykkesstedet. Saken kom etter at klager, som mistet moren sin i ulykken, hadde etterlyst vitner i en åpen Facebook-gruppe.

Klager reagerte på at omtalen var unødvendig detaljert og belastende.

PFU hadde forståelse for at omtalen kunne oppleves svært vanskelig for klager, men mener avisen hadde rett til å kontakte vitnene og omtale deres opplevelser. Utvalget kunne heller ikke se at avisen hadde inngått noen eksplisitt avtale med klager om ikke å omtale selve ulykken.

Et eget tema i klagen var samarbeidet mellom Kragerø Blad Vestmar og Telemarksavisa. Kragerø Blad Vestmars journalist intervjuet også vitner til en podkastepisode hos Telemarksavisa.

PFU påpekte at samarbeid og stoffutveksling mellom redaksjoner er vanlig i norsk presse, og at det ikke finnes noe generelt krav om å opplyse om publisering i andre medier. Samtidig mente utvalget at det i krevende og belastende saker ofte vil være hensiktsmessig å gjøre kildene tydelig kjent med publiseringsomfanget.

I denne saken mente PFU at håndteringen var innenfor det presseetisk akseptable, fordi klager var informert om samarbeidet og at innholdet skulle fordeles på lyd og tekst.

Utvalget var samtidig kritisk til avisens dialog med klager i forkant av publiseringen. PFU viste også til at den opprinnelige artikkelen inneholdt «gjentakelser av flere forsterkende adjektiver», og hadde forståelse for at de gjentakende beskrivelsene av ulykkesstedet kunne oppleves unødvendig belastende.

PFU slo fast at «situasjonen kunne vært løst på en mer hensynsfull måte overfor klager».

– Det gjør sterkt inntrykk å lese klagen, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten.

– Ikke brudd, men tett på, la hun til.

Telemarksavisas publisering var også klaget inn for PFU.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU konkluderte med at Arbeidets Rett brøt god presseskikk i en sak om konflikt mellom jordbruk og reindrift.

Avisen omtalte kritikk fra flere grunneierlag mot Sameksistensutvalget. Ansvarlig redaktør Guri Jortveit sto med byline på artikkelen, samtidig som ektemannen hennes var styreleder i ett av grunneierlagene som hadde stilt seg bak leserinnlegget saken bygget på.

Klager mente avisen skulle ha opplyst leserne om denne bindingen. Arbeidets Rett opplyste at redaktørens byline kom på ved en feil, og at hun ikke hadde arbeidet journalistisk med saken utover å klargjøre den for publisering.

PFU mente redaktøren burde sørget for større avstand til en sak ektemannen hadde en interesse i. Det avgjørende var likevel at avisen ikke opplyste om bindingen.

Dette er et minstekrav for å sikre tillit til avisens dekning av saken, fastslo utvalget.

Arbeidets Rett ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 om åpenhet om forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

– Det er en liten redaksjon, jeg har forståelse for at det kan skje, sa redaktørrepresentant Guro Valland om byline-situasjonen.

Hun støttet likevel innstillingen.

Byline eller ikke, hun er uansett ansvarlig for det som publiseres, påpekte PFU-nestleder Kjetil H. Dale.

Han pekte derfor på at det var ekstra viktig å tydeliggjøre bindingene.

– Det vi savner er den ene setningen som forteller om redaktørens bindinger, oppsummerte Rojan Ezzati, som representerer allmennheten.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Magasinet Skog brøt god presseskikk i en artikkel om feilhogst og en påfølgende erstatningssak, konkluderte PFU.

Saken tok utgangspunkt i en tømmerhogger som hadde felt 16 trær på naboens eiendom og senere ble saksøkt. En av skogeierne klaget inn magasinet og mente omtalen var ensidig og ga et feilaktig bilde av hendelsesforløpet.

PFU viste til at Magasinet Skog tydelig presenterte artikkelen som tømmerhoggerens historie, samtidig som omtalen i stor grad bygget på den rettskraftige dommen i saken.

Det ble imidlertid en diskusjon om brudd på kravet til opplysningskontroll og kildebredde da PFU i dag behandlet klagen.

– Det er ting som er problematisk med tanke på kildebredde, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Flere var kritiske. PFU-lederen mente dette var i grenseland mot en 3.2-fellelse, og utvalget valgte til slutt å felle på dette.

PFU-sekretariatet hadde opprinnelig innstilt på at Magasinet Skog ikke hadde brutt god presseskikk.

Klager reagerte også på at han ikke ble kontaktet før publisering. PFU landet på at uttalelsene om ham ikke var sterke nok til å utløse retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget la også vekt på at skogeieren var anonymisert.

PFU merket seg også at Magasinet Skog i etterkant tilbød klager spalteplass for å komme med sitt syn på saken.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Bergens Tidende har tilsett Jens Kihl (40) som ny leiar for avdelinga kultur og samfunn.

Kihl har jobba i BT sidan 2018 og har tidlegare erfaring frå Klassekampen. I Bergens Tidende har han mellom anna vore kommentator, kulturredaktør og frontsjef.

Frå oktober 2021 til april 2025 var han kulturredaktør med ansvar for kultur, byliv og debatt. Etter en omorganisering for to år siden slo BT sammen flere avdelinger, og la ned kulturredaktør-stillingen.

Før dette var Kihl kommentator. Kihl har også skrive tre bøker og har ein bachelorgrad i sosiologi.

Nyheitsredaktør Liv Okkenhaug er svært glad for at Kihl har takka ja til stillinga.

– Jens er ein erfaren leiar, kjenner kulturfeltet i Bergen godt og brenn for journalistikken som er tett på livet til folk. Eg gler meg til å sjå kva han og avdelinga får til framover, seier Okkenhaug.

Kihl ser fram til å ta fatt på den nye rolla.

– Vi skal lage journalistikken som er tettast på livet og tettast på det folk bryr seg om, seier Kihl.

Morgenbladet brøt god presseskikk i en anmeldelse av dokumentarfilmen «Vi som solgte landet», konkluderte PFU.

I anmeldelsen slo avisen fast at filmens åpningsscene var KI-generert og «fake». Det viste seg å være feil, og Morgenbladet publiserte senere en beklagelse og rettelse.

Produsenten Aldeles AS klaget saken inn for PFU og mente påstanden både skulle vært faktasjekket og forelagt filmskaperne før publisering. Selskapet viste blant annet til at påstanden kunne skade troverdigheten deres som dokumentarfilmskapere.

PFU mente spørsmålet om samtidig imøtegåelse – punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten – lå i et presseetisk grenseland. Utvalget pekte på at formuleringene kunne leses som en anklage om forfalskning, men også som kritikk av et kunstnerisk valg.

Det avgjørende for utvalget var den manglende opplysningskontrollen. PFU landet på at faktafeilen var alvorlig, og understreket at også anmeldelser er underlagt kravet om å kontrollere opplysninger.

Morgenbladet ble derfor felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll.

– Vi kommer ikke unna et 3.2 brudd, det er uomstridt, fastslo PFU-leder Anne Weider Aasen.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Det ble en kort debatt om samtidig imøtegåelse i anmeldelser, med utvalget landet på – som også var PFU-sekretariatets innstilling – at dette ikke var et brudd på 4.14.

PFU la samtidig vekt på at avisen rettet og beklaget feilen tydelig kort tid etter publisering.

– De rettet jo veldig fort, og det skal de ha honnør for, sa PFU-nestleder Kjetil H. Dale.

Danske JP/Politikens hus, som i mai i år formelt overtok eierskapet av Altinget, samler ledelsen der tettere med JP/Politiken Business Media.

Det betyr at den selvstendige direktørstillingen for Altinget og ukebrevet Mandag Morgen avvikles, og at Anne Marie Kindberg fratrer ved utgangen av september, melder konsernet i en pressemelding.

Kindberg har vært administrerende direktør for Altinget siden august 2024.

Mandag denne uka kom nyheten om at de nye danske eierne legger ned Altinget-satsingen i Norge. Opptil 16 stillinger forsvinner.

Mette Hundebøl, direktør i JP/Politiken Business Media, vil fremover ha det overordnede direktøransvaret for Altinget og Mandag Morgen. Hundebøl er også administrerende direktør og styreleder for alle de norske nisjemediene i JP/Politiken-eide Watch Media, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.

NRK Finnmark brøt ikke god presseskikk i omtalen av en konflikt mellom Finnmarkssykehuset og en overlege, konkluderte PFU på dagens møte.

Sykehuset klaget NRK inn for blant annet å ha koblet en personalsak om urettmessig lønn til et varsel mot sykehusdirektøren. Finnmarkssykehuset mente fremstillingen ga inntrykk av at overlegen var utsatt for ulovlig gjengjeldelse.

PFU landet på at NRK hadde dekning for å gjengi overlegens påstand om gjengjeldelse, og viser til at sykehuset fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Utvalget mente også at NRK kunne omtale de to prosessene i samme sak, selv om sykehuset mente de måtte ses separat.

NRK brukte også formuleringen at legen ble «truet med oppsigelse». PFU mente dette var innenfor, siden overlegen var innkalt til drøftingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 15-1, som gjelder drøfting før en eventuell oppsigelse.

Utvalget var noe kritisk til at en senere publisering ga en knapp fremstilling av konflikten, men mente hovedtrekkene kom frem. PFU la også vekt på at NRK rettet en konkret feil så snart redaksjonen ble gjort oppmerksom på den.

NRK ble derfor ikke felt på noen punkter i Vær Varsom-plakaten.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

– Dette er jo viktig, men veldig krevende journalistikk, sa Ingrid Rosendorf Joys.

Hun representerer allmennheten i PFU.

– Det er likevel noe å pirke på, som klager også gjør, la hun til.

Alt i alt mente hun at NRK hadde håndtert saken greit.

Selv om partene har ulike oppfatninger, så innebærer ikke det et brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten om faktakontroll, argumenterte Frode Hansen, som representerer redaktørene.

NRK Brennpunkt brøt god presseskikk i dokumentarserien «Lakselandet», konkluderte PFU.

I en episode om norsk oppdrettslaks ble Brødr. Remø AS navngitt som ett av åtte selskaper som «ble tatt for ulovlig eksport eller manglende kontroll med hvor fisken endte opp» under en tilsynskampanje fra Mattilsynet.

Selskapet klaget inn NRK og mente påstanden var uriktig. PFU mener NRK ikke hadde dokumentert at Brødr. Remø faktisk hadde eksportert fisk ulovlig, og viser til at observasjonene fra Mattilsynet ble gjort ved selskapets fabrikk i Norge.

Utvalget mener også at Brødr. Remø ikke ble forelagt den konkrete beskyldningen før publisering. At opplysningene bygget på materiale fra Mattilsynet, fritok ikke Brennpunkt-redaksjonen fra kravet om samtidig imøtegåelse, påpekte PFU.

NRK ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Jeg mener at NRK ender på feil side av 4.14, sa Frode Hansen.

Nettavisen-redaktøren representerer redaktørene i PFU.

– Når det gjelder 3.2, kan man argumentere for at NRK har gjort mye for å kontrollere opplysningene, la han til.

– Det virker for meg som det oppstår en liten blindsone, sa Guro Valland.

BA-redaktøren representerer også redaktørene i PFU.

PFU-nestleder og TV 2-journalist Kjetil H. Dale argumenterte i diskusjonen for at NRK kanskje ikke burde felles på 4.14, men fikk ikke støtte for dette.

Dale var imidlertid klar på at NRK burde felles på 3.2.

Utvalget endte etter en kort diskusjon med at NRK skulle felles på begge punktene.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Billigere strømmeabonnementer med reklame har stått for rundt halvparten av abonnementsveksten i Norge det siste året.

Nå mener analyseselskapet Mediavision at utviklingen i Sverige kan være et varsel om at også det norske strømmemarkedet går inn i en roligere fase.

I Sverige stoppet veksten i antall strømmeabonnementer opp i andre kvartal 2026, etter mer enn to år med sammenhengende vekst. Det kommer frem i Mediavisions siste analyse.

I løpet av 2025 økte antall abonnementer med rundt 20 prosent i Sverige og 15 prosent i Norge, hovedsakelig drevet av nye, reklamefinansierte abonnementspakker.

– Vi har sett en ekstraordinær vekstperiode, i stor grad drevet av kraftige prisreduksjoner gjennom reklamefinansierte abonnementer. Men andre kvartal i Sverige er en påminnelse om at abonnementsveksten er i ferd med å modnes, sier Fredrik Liljeqvist, sjefanalytiker i Mediavision, i en pressemelding.

I Norge koster et strømmeabonnement med reklame i gjennomsnitt 89 kroner i måneden, mot 145 kroner for et reklamefritt abonnement. Det tilsvarer en prisforskjell på rundt 40 prosent, ifølge Mediavision.

Samtidig skiller Norge seg fra Sverige, Danmark og Finland ved at inntektene per kunde så langt ikke har falt på samme måte. Prisøkninger på reklamefrie abonnementer har bidratt til å holde den gjennomsnittlige inntekten per bruker oppe.

– Reklamefinansierte abonnementer har blitt en viktig vekstdriver i Norge, uten det samme presset på inntektene per kunde som vi har sett ellers i Norden. Utfordringen fremover blir å opprettholde denne balansen når abonnementsveksten modnes, sier Liljeqvist.

Wall Street Journal er åpen for å publisere kronikker der forfatteren har brukt kunstig intelligens i skrivearbeidet, skriver The Wrap.

Uttalelsen kommer etter at en milliardær fortalte at han hadde brukt KI til å utforme et debattinnlegg for avisen.

– Kunstig intelligens er en del av det moderne livet. Folk kommer til å bruke det som hjelp i arbeidet og skrivingen sin, blant annet til research, grammatikkontroll, redigering og mer, sier Paul Gigot, redaktør for Wall Street Journals leder- og debattsider, til The Wrap.

– Spørsmålet for oss er om det vi publiserer fra eksterne bidragsytere, gjenspeiler forfatterens eget opprinnelige argument, og om forfatteren har den nødvendige posisjonen og troverdigheten til å fremme det, sier Gigot.

Medieomsetningen i Norge har økt med 5,4 prosent etter årets sju første måneder, viser Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen. Hittil i år er omsetningen på nær 5,9 milliarder kroner.

Fotball-VM har bidratt kraftig til veksten gjennom sommeren, kommer det fram i en pressemelding fra Mediebyråforeningen. Særlig TV har fått et løft, og er nå opp 7,5 prosent hittil i år. I juli alene var veksten for TV på over 30 prosent.

– TV har hatt en formidabel VM-sommer. Når vi ser en vekst på over 30 prosent i juli alene, understreker det hvilken unik posisjon kanalen fortsatt har når store deler av befolkningen samles rundt det samme innholdet, sier Harald Eide-Fredriksen, forhandlingsdirektør i Dentsu, i pressemeldingen.

Også video, utendørs, ukepresse og magasiner har hatt vekst gjennom sommeren. Eide-Fredriksen advarer samtidig mot å bruke juli som en pekepinn på resten av året, blant annet fordi flere annonsører har omprioritert budsjetter for å utnytte VM-interessen.

– Det er for tidlig å konkludere med hvor mye av veksten som representerer reell markedsvekst utover mesterskapet, sier han.

Erlend Mørch er tildelt Arne Hestenes’ journalistpris for 2026, skriver Dagbladet.

Mørch får journalistprisen for intervjupodkastene sine, der juryen mener han stiller spørsmål mange journalister ikke tør å stille.

«Han er ikke journalist i tradisjonell forstand, og derfor er han heller ikke redd for å gjøre det mange journalister kvier seg for: Nemlig å stille de dumme spørsmålene. Spørsmålene alle egentlig lurer på», heter det i juryens begrunnelse.

Juryen mener Mørch kombinerer humor, nysgjerrighet og samfunnsinteresse, og at intervjuene gir både intervjuobjektene og lytterne nye perspektiver.

– Denne prisen gir meg motivasjon til å jobbe hardt videre. Lese, lære, lytte. Men aldri belære! Tusen takk til juryen. Dere er best! sier Mørch.

Prisen ble opprettet av Dagbladet-journalisten Arne Hestenes i samarbeid med Den norske filmfestivalen og Institutt for journalistikk og ble delt ut første gang i 1993.

Prisen består av et diplom tegnet av Finn Graff og 30.000 kroner.

Washington Post må gjenansette kommentatoren Karen Attiah, som ble sparket etter innlegg hun publiserte i sosiale medier om den konservative aktivisten Charlie Kirk. Det skriver The Guardian.

En uavhengig voldgiftsdommer har konkludert med at avisen brøt rettighetene hennes som fagorganisert ansatt. Washington Post er også pålagt å betale henne erstatning for tapt lønn.

– Denne avgjørelsen bekrefter det vi har sagt fra starten: Jeg gjorde jobben min som meningsjournalist, og det å gjøre den jobben er ikke kritikkverdig, sier Attiah i en uttalelse gjengitt av The Guardian.

Attiah ble sparket i september i fjor, dagen etter at hun publiserte flere innlegg om Kirk, som kort tid i forveien var blitt skutt og drept.

Washington Post mente innleggene brøt avisens retningslinjer for sosiale medier og beskrev forholdet som «grovt pliktbrudd».

Voldgiftsdommer Sarah Miller Espinosa mener oppsigelsen var «fullstendig uforholdsmessig», og konkluderer med at avisens raske beslutning om å sparke Attiah ikke var støttet av tilstrekkelig grunnlag.

Washington Post sier til The Guardian at avisen respekterer voldgiftsprosessen, men vil ikke kommentere saken ytterligere.

TV 2 har avpublisert en «God kveld Norge»-reportasje fra 2016 med en tidligere reality-deltaker, hans daværende kone og to av barna deres, skriver Aftenposten.

I helga publiserte Aftenposten en større gravesak om medienes dekning av paret og spørsmålene som ikke ble stilt mens forholdet pågikk.

Reportasjen, som ble laget på Island, fikk allerede ved publisering kraftig kritikk. Blant annet mente barnepsykolog Willy-Tore Mørch at den aldri burde vært sendt, og at TV 2 burde ha fulgt opp med en barnefaglig kommentar.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 sier til Aftenposten at kanalen gikk gjennom de gamle videoene da de ble kjent med avisens arbeid med saken.

– Da vi ble kjent med Aftenpostens arbeid, gikk vi tilbake og vurderte videoene fra «God kveld Norge» som ble publisert for 10 og 12 år siden. Jeg har ikke sett dem før nå, og jeg mener de ikke holder pressetisk standard, sier Solbrække.

TV 2 har valgt å fjerne Island-reportasjen av hensyn til barna. En annen reportasje med paret, fra Røros i 2014, blir liggende.

Solbrække sier det skal være en svært høy terskel for å avpublisere historisk materiale, blant annet fordi det kan gi viktig lærdom i ettertid.

Den tidligere reality-deltakeren er nå tiltalt for mishandling og voldtekter av sin tidligere kone, samt flere brudd på besøksforbud. Han nekter straffskyld på alle punkter. Rettssaken startet mandag.

– Vi har forståelse for at Veslemøy er skuffet, og deler også hennes stolthet over journalistikken Altinget Norge fikk til.

Det sier Altingets administrerende direktør, Anne Marie Kindberg, til Journalisten.

Hun kommenterer uttalelser fra Altinget Norges sjefredaktør Veslemøy Østrem etter beskjeden om at den norske satsingen legges ned.

Østrem fortalte at de opplevde å ikke bli tatt med på råd, at de ikke hadde fått se eierens analyser av fremtidsutsiktene, og at hun selv fikk beskjed om sannsynlig nedleggelse få dager før den endelige beskjeden til redaksjonen.

Kindberg bekrefter at Østrem ble informert nylig.

– Vi har løpende dialog med lokal ledelse om hvordan virksomhetene skal utvikle seg. Når det kommer til vanskelige beslutninger som en potensiell nedleggelse, er det et reelt dilemma når man skal involvere dem det berører. Her har vi valgt å gjøre det på denne måten, sier Kindberg.

På spørsmål om prosessene som nå pågår med staben, og om Altinget ser for seg mer publisering på norske flater, svarer direktøren:

– Akkurat nå foregår det dialog med medarbeiderne, en dialog som kommer til å fortsette de kommende dagene. Det er første skritt i denne prosessen. Veien videre kan vi først dele når denne dialogen er gjennomført.

New York Times har begynt å teste KI-genererte sammendrag i avisens søkefunksjon, skriver Semafor.

Testen er rullet ut til en mindre gruppe brukere og gir svar på søk med utdrag og lenker til Times-saker, i tillegg til sammendrag laget av generativ KI. Ifølge Semafor er dette første gang redaksjonen tester KI-generert tekst som ikke er kontrollert av en journalist eller redaktør før publisering.

En talsperson for New York Times sier til Semafor at verktøyet skal gjøre det enklere for leserne å finne og bruke avisens journalistikk.

Satsingen har samtidig skapt uro blant enkelte ansatte. Fagforeningen i New York Times mener dagens KI-regler er for svake og ønsker blant annet krav om menneskelig kontroll.

– Hver gang KI-sammendrag har blitt tatt i bruk, har de gjort pinlige feil. Derfor trenger vi sterke sikkerhetsmekanismer for KI i tariffavtalen – for å beskytte lesernes tillit til journalistikken vår, sier Jim Luttrell, leder for Times Guild til Semafor.

New York Times har også tidligere testet KI-funksjoner utenfor nyhetsredaksjonen, blant annet i produkttjenesten Wirecutter.

– Det er trist at Altinget i Norge nå legges ned, og nedleggelsen vil merkes tydelig hos både leserne, mediebransjen og i den offentlige samtalen, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Altinget har vært et viktig bidrag til mediemangfoldet, og gitt oss bedre innsikt og oversikt gjennom journalistikk som går i dybden. De har bygget opp sterke fagmiljøer og skapt en viktig arena for de som vil forstå politikken og samfunnsutviklingen litt bedre.

Nyheten om at Altinget legges ned i Norge, kom mandag morgen.

Norsk Journalistlag reagerer kraftig på at danske JP/Politikens Hus har besluttet å legge ned Altinget i Norge.

Nedleggelsen berører nærmere 20 medarbeidere.

– Nyheten om at Altinget legges ned er brutal. Selvsagt aller mest for dem som er berørt. Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte, sier leder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Eierne begrunner beslutningen med at det ikke har vært mulig å skape et tilstrekkelig økonomisk fundament for virksomheten. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten.

NJ opplyser at forbundet er til stede hos Altinget og jobber sammen med de lokalt tillitsvalgte for å skaffe oversikt over saken.

– De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier Tryggestad.

De ansatte fikk beskjed om nedleggelsen mandag morgen. Klubbleder Balder Haarklou Jensen sier til Journalisten at de ansatte er «dypt skuffet og sjokkert» over beslutningen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, melder de i en pressemelding mandag formiddag.

Det er ikke et tilstrekkelig økonomisk fundament til å drive virksomheten videre, er konklusjonen fra Danmark. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten i 2022.

2025-regnskapet viste et negativt driftsresultat på nesten 13,4 millioner kroner.

– Våre norske kolleger har skapt et flott journalistisk produkt av høy kvalitet, og de har klart å gjøre Altinget til en stemme i Norge. Men sammen med våre eiere i JP/Politiken Business Media må vi konkludere med at det ikke er mulig å skape det rette økonomiske fundamentet for nisjevirksomheten, sier Anne Marie Kindberg, administrerende direktør i Altinget og Mandag Morgen, i en pressemelding.

– Vi er takknemlige for den innsatsen og det engasjementet som ledelsen og de ansatte i Norge har lagt ned, legger hun til.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Ifølge selskapet berører beslutningen nærmere 20 medarbeidere.

– Vi dypt skuffet og sjokkert. Dette kom veldig overraskende på oss alle, sier klubbleder i Altinget, Balder Haarklou Jensen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad kaller det brutalt.

– Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte. De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier han.

De ansatte er orientert, og dialogen med de berørte er startet.

– Beslutningen om å legge ned Altingets nisjemedier i Norge er tatt på bakgrunn av en samlet finansiell vurdering. Vi vil gjøre det vi kan for å sikre en god avvikling og ta vare på medarbeiderne i tiden som kommer. Samtidig vil vi konsentrere kreftene om å utvikle Altinget i Sverige og Danmark, sier Mette Hundebøl, direktør for JP/Politiken Business Media og styreleder for Altinget Norge.

Danske JP/Politikens Hus overtok eierskapet til Altinget i Danmark, Norge og Sverige i mai 2026. I Norge eier konsernet også Watch Media.

Mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres, meldes det samtidig.

Les også: – Sjokkerte og triste, sier Altinget-redaktør