Nyhetsstudio

Carl August Klevjer går fra stilling som journalist i VG til kommunikasjonsjobb hos Fremskrittpartiets stortingsgruppe, melder Kampanje.

Klevjer har også bakgrunn fra NRK, og har tidligere vært ungdomspolitiker i FpU.

– Jeg ønsker å bidra til at Fremskrittspartiets stemme utad fortsetter å være tydelig, faktabasert og slagkraftig, en mulighet jeg ønsker å jobbe enda tydeligere med inne på Stortinget, sier Klevjer, ifølge Kampanje.

I forrige uke meldte Aftenposten-kommentator Therese Sollien at hun skal bli presserådgiver i Frp.

Journalist Olivia Nuzzis ferske utgivelse «American Canto» får hard medfart av amerikanske kritikere.

Nuzzi mistet jobben i magasinet New York etter at hun i fjor høst innrømmet å ha hatt et «digitalt» forhold til daværende presidentkandidat Robert F. Kennedy jr. Forholdet er også et tema i boka.

I The Atlantic omtaler Helen Lewis boka som en «forteller ingenting»-memoar og mener den er skrevet altfor tidlig i forfatterens karriere.

«Memoarer om midlertidig galskap er vanligvis skrevet fra fornuftens trygge bredde. Men basert på det som står i boka, mistenker jeg at hvis RFK jr. dukket opp på Nuzzis dør i morgen med en enkelt rose og et håpefullt smil, ville hun falt for det – og for ham – på nytt», skriver hun.

I Washington Post skriver Becca Rothfeld at «store deler av boka er imponerende og aggressivt forferdelige», og at «når Nuzzi prøver å høres litterær ut, slik hun ofte gjør, er syntaksen hennes torturert og hakkende».

New York Times-anmelder Alexandra Jacobs beskriver American Canto som «selvhøytidelig og gjennomgående skuffende», og kritiserer formen som «uten kapitler og tilfeldig sammensatt».

Ifølge nyhetsbrevet Status lå boka tirsdag – på lanseringsdagen – på 12 666.-plass på Amazons bestselgerliste.

• LES OGSÅ: Hvorfor journalister bør unngå sex med elefanter, og andre gode råd

Newsweek utvikler en ny personlig forside inspirert av Google AI Mode, skriver Digiday.

Den nye løsningen skal bruke kunstig intelligens til å tilpasse innhold til hver enkelt leser, blant annet gjennom lokale nyhetsoversikter, vær og aksjekurser basert på geolokasjon.

Forsiden får også en integrert KI-assistent som kan svare på spørsmål om dagsaktuelle saker, foreslå relevante temaer og anbefale artikler basert på brukerens lesehistorikk, ifølge Digiday.

Personaliseringen skal gjelde både for innloggede og ikke-innloggede brukere.

Bakgrunnen for satsingen er svekket trafikk fra tradisjonell søk, og et ønske om å gjøre forsiden til en sterkere destinasjon for egne lesere. Newsweeks forside står i dag for rundt fire prosent av trafikken, noe mediehuset beskriver som et lavrisikoområde for eksperimentering.

I morgentimene onsdag er det skattelistene som dominerer på forsidene til nettavisene.

Dette er mediehusene som har fått tilgang til årets skattelister:

Sportsjournalist Mats Arntzen har sagt opp stillingen sin i VG, melder Medier24.

Han opplyser på Instagram at beslutningen har vært vanskelig:

«Før helgen tok jeg mitt livs vanskeligste valg. Jeg har valgt å si opp min stilling i VG.»

Ny jobb venter i NRK.

Arntzen har takket ja til en prosjektstilling som sportsjournalist i NRK i forbindelse med fotball-VM i 2026.

«Å jobbe så tett på det norske herrelandslagets første fotball-VM på 28 år er en mulighet som aldri kommer igjen», skriver han.

Til Medier24 sier Arntzen at han ønsker å bidra til å løfte NRKs fotballdekning ytterligere, og at VM neste sommer blir et naturlig høydepunkt:

– Det blir USA-sommer i år, fastslår han.

Samtidig understreker han at det blir emosjonelt å forlate VG etter mange år.

– Jeg er evig takknemlig for den tiden jeg har hatt i VG, og det vil for alltid være en stor del av min identitet.

TV 2 har bestemt hvem som overtar etter Arill Riise, som gikk av med pensjon i november etter mange år som nyhetsanker.

Stillingen deles mellom Mariel Mellingen og Fayroz Chamdid, som begge får 50 prosent ankerrolle kombinert med 50 prosent arbeid i utenriksredaksjonen, skriver TV2.no.

– Det er utrolig stas å få denne jobben, og ikke minst en stor ære å ta over etter Arill Riise. Han er en fantastisk formidler med stor troverdighet, så det er store sko å fylle – men jeg skal gjøre mitt beste sier Mellingen til TV 2.

Chamdid kjenner også på stolthet:

– Det å få tre inn i rollen som nyhetsanker betyr mye for meg. For mange med min bakgrunn har slike roller ofte føltes ganske langt unna, og derfor gjør det meg ekstra stolt og takknemlig å få denne muligheten. I tillegg betyr det mye å få lov til å kombinere utenriksfaget jeg brenner for med rollen som nyhetsanker.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække omtaler begge som sterke formidlere:

– Jeg er veldig fornøyd med at Fayroz Chamdid og Mariel Mellingen har takket ja til disse viktige ankerjobbene. De er begge strålende formidlere, og de har tung erfaring fra utenriksavdelingen vår. Det er en stor fordel i vår urolige verden.

Sjefredaktør Stig Jakobsen i Avisa Nordland går av ved nyttår, melder avisa selv.

Nyhetsredaktør Cathrine Skogheim tar da over sjefredaktøransvaret fram til en en permanent løsning er landet.

– Jeg føler at tidspunktet for å gjøre dette er bra, med tanke på at AN hadde et historisk godt økonomisk resultat i 2024, og ligger an til å slå denne rekorden i 2025. Samtidig har jeg en sønn på 14 år i Oslo, som jeg ønsker å være nærmere i årene som kommer, sier Jakobsen til egen avis.

Ifølge avisa flytter Jakobsen til Oslo, der han skal jobbe med KI-prosjekter rettet mot media i teknologiselskapet Innocode.

– Det er alltid krevende når en leder ønsker å slutte, men jeg har stor forståelse for at han har behov for å gjøre dette så snart som mulig. Stig har vært en synlig og markant leder i Avisa Nordland. Jeg vil takke ham for den innsatsen han har lagt ned både i det redaksjonelle arbeidet og i den økonomiske driften, der han har oppnådd gode resultater, sier styreleder i AN, Renate Slettli Nymo, i artikkelen.

Aleksander Dybvik er på plass som fast ansatt journalist i Bodø Nu, skriver avisen.

– Det føles nesten uvirkelig å være fast ansatt. Jeg har jaget dette lenge, sier han til egen arbeidsgiver.

Dybvik har hatt en utradisjonell vei inn i journalistikken, med erfaring fra blant annet fotball, tannlegestudier, film- og TV-produksjon i USA samt arbeid som muskelterapeut og yogainstruktør. Etter hjemkomst til Norge har han vært innom Porsgrunns Dagblad, Fremover og Rana No som vikar.

Nå ser han fram til å jobbe i Bodø.

– Jeg tror faktisk jeg aldri har vært så produktiv første dag i en ny avis. Det lover godt. Kollegene er varme, flinke og inkluderende, det betyr enormt mye.

Redaktør Mariell Tverrå Løkås er svært fornøyd med ansettelsen.

– Aleksander er et friskt pust og en virvelvind som garantert kommer til å sette sitt preg på avisa. Vi er veldig glade for å ha ham på plass, hele gjengen.

Monster reduserer nå podkastavdelingen sin, bekrefter administrerende direktør Eva Rolland Korshamn overfor Kampanje.

– Podkast har ofte lave budsjettrammer. Da blir det vanskelig for oss å forsvare å ha en fast stor avdeling, ettersom budsjettene krever en liten og lett rigg for å løse hvert enkelt prosjekt, forteller Korshamn til Kampanje.

Korshamn sier at endringene skjer uavhengig av sammenslåingen mellom Monsters dramaavdeling og Miso Film Norge, men understreker at selskapet hele tiden må vurdere hvordan det er organisert for å være mest mulig bærekraftig.

Hun utelukker ikke at ansatte mister jobben som følge av nedskaleringen.

– Vi er i samtaler med de som har hatt fast jobb i podkastavdelingen, og ønsker å finne den best mulige løsningen for hver enkelt.

Hvor mange som blir berørt, ønsker Korshamn ikke å kommentere.

Daglig leder for podkastavdelingen, Mira Kahn, sluttet fredag.

– Jeg er utrolig stolt av hva vi har bygget de siste seks årene. Vi satte oss et tydelig mål om å løfte kvinner både foran og bak mikrofonen – og vi leverte, sier Kahn til Kampanje.

Hun fortsetter med egne prosjekter, blant annet podkasten «Mamma Jobber».

Monster har tidligere produsert flere profilerte podkaster, blant annet NRKs «Familiene på Orderud» og «Det svarte flagget». Selskapet sto også bak NRK-podkasten «Liv» – om Liv Ullman, som vant Fortellerprisen under Fortellingens kraft-festivalen i Bergen tidligere i år.

Guardian News and Media (GNM) må i retten etter en musikkanmeldelse i The Observer. En domstolsavgjørelse i High Court har nå slått fast at omtalen av influenseren Andy Ngo som en «alt-right agitator» er injurierende. Det melder Press Gazette.

Domstolsavgjørelsen er gjort før hovedforhandlingene, og vil legge føringer for hva som skal vurderes i selve rettssaken.

Beskrivelsen av Ngo kom i mars, i en anmeldelse av Momford and Sons-albumet Rushmere. Et av bandmedlemmene forlot tidligere bandet som følge av å ha rost nettopp Andy Ngo, og hendelsen ble nevnt i anmeldelsen.

Ngo er en amerikansk influenser langt på høyresiden i amerikansk politikk, og er blant annet kjent for videodekning av demonstrasjoner. Han er også redaktør i The Post Millennial. I 2021 flyttet han til London, noe Ngo selv sier var på grunn av trusler.

Ngo mener «alt-right agitator» er synonymt med rasistiske- og ytre høyre-holdninger, og fikk medhold i at beskrivelsen var injurierende i avgjørelsen fra High Court. Nå er det imidlertid opp til GNM å ta saken videre.

– Vi mener kjennelsen har flere svakheter og vil nøye vurdere neste skritt, sier en talsperson fra GNM, ifølge Press Gazette.

Det hvite hus har opprettet en ny offisiell nettside for «villedende» og «partisk» journalistikk. Det melder The Guardian. Der kan man blant annet få en oversikt over hvilke mediehus og journalister om har skrevet saker Trump-administrasjonen mener er villedende.

På den offisielle nettsiden til Det hvite hus kan man nå lese at det er Boston Globe, CBS News og The Independent ukens «medieovertredere». Det kommer som følge av at Trump-administrasjonen mener mediene var villedende da de omtalte en nylig kontrovers.

Kontroversen oppstod etter at Trump i krasse ordelag omtalte seks demokrater, som hadde oppfordret militære tjenestepersoner til ikke å følge ulovlige ordre. Det hvite hus mener dekningen av Trumps reaksjoner var feil.

Nettsiden inneholder også en «Hall of Shame», der man kan få se en rangert liste over medier som ifølge Det hvite hus har opptrådt «partisk», «villende» og er «avslørt». På topp av listen er The Washington Post, etterfulgt av MSNBC, CBS News, CNN, The New York Times, Politico og The Wall Street Journal.

I tillegg inneholder siden en søkbar database med mediene og navngitte journalister som er organisert etter kategorier som «partiskhet», «løgn», «falsk påstand» og «left-wing lunacy».

Ifølge The Guardian er lanseringen av nettsiden en opptrapping av Trumps angrep mot amerikanske medier.

Københavns Byret har avvist kravet om å stoppe ei ny bok om den avdøde Bandidos-presidenten Michael Rosenvold, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

Rosenvolds enke forsøkte å stoppe mot utgivelsen, som kom i salg mandag.

Boka, som bærer navnet «Kok – Bandidos-præsidenten og det forbudte broderskab», er skrevet av journalist Camilla Marie Nielsen og bygger blant annet på omfattende intervjuer med Rosenvold selv.

Han var president for Bandidos i Europa og døde i april i år.

Satiretidsskriftet Exlex gjenoppstår drøyt hundre år etter at den siste utgaven kom ut.

Originalen ble utgitt fra 1919 til 1920, og hadde den legendariske avistegneren Ragnvald Blix som redaktør og forfatter og forlagskonsulent Sigurd Hoel som redaksjonssekretær.

«Storheter som Olaf Gulbransson, Adolf Hallmann og Robert Storm Pettersen var faste bidragsyter, med forfattere som Hermann Wildenvey og Knut Hamsun som skribenter. Nå fyller vi bladet med nytt og tidsaktuelt innhold. I en tid hvor avistegning svinner hen, markerer vi oss som Norges mest hardtslående formidler av politisk satiretegning», skriver bladet i en pressemelding.

Første utgave, som kommer denne uka, har blant annet bidrag fra Finn Graff, Roar Hagen, Khalid Albaih, May Linn Clement, Emil Ellefsen, Gina Gylver, Egil Nyhus og Tord Torpe.

Utgiver er Foreningen Tidsskriftet Exlex, med støtte fra Fritt Ord.

Altinget overtar utgivelsen av fagtidsskriftet Stat & Styring fra årsskiftet, kommer det fram i en pressemelding fra mediehuset.

Sammen med tidsskriftet Artikulert vant de anbudet om å drive publikasjonen de neste fem årene. Sjefredaktør Veslemøy Østrem får det overordnede redaksjonelle ansvaret.

– Med Altinget som utgiver vil Stat & Styring få et redaksjonelt miljø som kler publikasjonen», sier Østrem i pressemeldingen. Hun peker særlig på behovet for mer dybdejournalistikk om forvaltningen i en tid med økende polarisering.

Artikulert-redaktør Øyvind Eggen er ansatt som redaktør for Stat & Styring. Eggen har bakgrunn som byråkrat, forsker, journalist og redaktør, og etablerte i 2024 tidsskriftet Artikulert for å senke terskelen for ytringsfrihet blant offentlig ansatte.

– Gjennom dette samarbeidet kan vi skape noe nytt i det norske medielandskapet og et ordentlig løft for det norske ordskiftet om offentlig sektor, sier han.

I forbindelse med overtakelsen blir Artikulert integrert på samme nettsted som Altinget og Stat & Styring.

Stat & Styring har de siste årene vært utgitt av Universitetsforlaget. Rettighetene eies av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som økonomisk støtter tidsskriftet, men uten redaksjonell innflytelse.

Røros-avisa Arbeidets Rett ble kåret til årets mediehus da Amedia delte ut sine interne redaksjonelle priser torsdag kveld.

«Årets mediehus binder sin region sammen, er til stede i folks hverdag og deltar i det som skjer sammen med menneskene som lever og bor der. Arbeidets Rett har over lang tid lagt ned en imponerende innsats der en tydelig strategi og redaksjonell innovasjon bidrar til å befeste en dominerende og voksende posisjon i sterk konkurranse. Avisa er tett på dramatiske hendelser og store begivenheter og den lille redaksjonen er aldri redd for å gå inn i omfattende og krevende prosjekter», heter det i jurybegrunnelsen.

Nordstrands Blad, Bergensavisen, Nordlys, Avisa Oslo, Hamar Arbeiderblad og Gudbrandsdølen Dagningen ble også prisvinnere, sammen med danske Berlingske, som har blitt del av Amedia-familien.

Nordstrands Blad vant Den store Amedia-prisen for sin dekning av ungdomskulturen på Nordstrand.

Bergensavisen vant Årets innovasjon for morgenartikkelen «God Morgen, Bergen!», som er bygd opp med en robottjeneste som henter inn oppdatert informasjon fra definerte kilder og gir leserne informasjon om vær, trafikk og dagens viktigste saker.

Berlingske vant Årets historiefortelling for prosjektet «Dødt Land», som avdekker systemfeil i dansk naturforvaltning.

Nordlys vant Årets kortvideo med «Når ungdommen møter makta».

Hamar Arbeiderblad ble Årets relasjonsbygger for måten de markerte egen hundreårsdag i løpet av 2025: Ved å snu fokuset utover med forestillinger, debattarenaer og direkte publikumsmøter.

Gudbrandsdølen Dagningen-podkasten «Tretten-ulykken» ble Årets podkast.

Avisa Oslo vant Årets undersøkende journalistikk for graving rundt seksuelle overgrep og kidnappinger av unge kvinner i hovedstadens taxier.

Det hvite hus har igjen åpnet dørene for Associated Press’ fotografer, mens byråets reportere fortsatt nektes adgang til presidentens presspool, skriver New York Times.

AP-fotograf Evan Vucci sier at arbeidshverdagen hans nå er «tilbake til normal».

– Det er som om ingenting har skjedd, sier han til avisen.

Ifølge New York Times har administrasjonen ikke gitt noen forklaring på hvorfor fotografer slipper inn, mens reporterne holdes ute.

Samtidig peker flere kilder i saken på at president Trump historisk har hatt interesse av å bli avbildet av profesjonelle pressefotografer. Vucci tok blant annet det ikoniske bildet av Trump etter attentatforsøket i 2024 – et motiv presidenten selv har brukt hyppig.

AP ble utestengt av Det hvite hus etter at nyhetsbyrået ikke ville endre navnet på Mexicogolfen til Amerikagolfen i sin nyhetsdekning.

Torsdag og fredag er rundt 300 Amedia-journalister og -redaktører, fra både Norge og Danmark, samlet på resort- og konferansehotellet Lily Country Club på Kløfta.

På dagtid går en faglig samling, Amedias innholdsforum, av stabelen.

Torsdag kveld er det full fest med utdeling av Amedias egne redaksjonelle priser, der konsernets danske tilskudd for første gang er med i konkurransen.

Kommunikasjonssjef Hallgeir Westrum opplyser at de aldri har hatt flere deltakere enn i år.

Konsernet eier mer enn hundre norske aviser. Også Amedias partneraviser er invitert til samlingen på Kløfta.

Debatten-programleder Fredrik Solvang takker for seg i kveldens sending torsdag 27. november, og NRK melder selv at sendingen blir utvidet for anledningen.

Torsdagens sending skal vare i én time og et kvarter, og gjestes ifølge NRK av alle partilederne.

Solvang har ledet debattprogrammet i åtte år.

Flere unge voksne har nå tilgang til nyhetsabonnement, viser ferske tall fra Mediebedriftenes Landsforenings rapport «Betaling for nyheter 2025», som ble lagt fram i dag.

Administrerende direktør Randi S. Øgrey peker på at utviklingen både er positiv og bekymringsfull:

– Unge prioriterer redaktørstyrte nyheter, og sier at de opplever journalistikken som relevant og verdifull. Samtidig ser vi en risiko for at flere kan falle utenfor på grunn av dårligere råd. Journalistikk må være tilgjengelig for alle, ikke bare de med god økonomi, sier Øgrey i en pressemelding.

Rapporten viser at over syv av ti nordmenn har tilgang til minst ett avisabonnement, en økning på ti prosentpoeng siden 2018. Veksten er størst blant 18-29-åringer, hvor 63 prosent nå oppgir å ha tilgang.

Undersøkelsen viser også en sterk preferanse for direkterelasjon mellom mediehus og publikum. 70 prosent foretrekker å få nyheter via nettavisenes egne flater, mens fire av ti unge ønsker deling gjennom sosiale medier. Kun seks prosent oppgir sosiale medier som viktigste nyhetskilde.

Samtidig svarer stadig flere at prisen er et hinder for å abonnere. Andelen ikke-abonnenter som sier de ikke har råd, har tredoblet seg det siste året. Yngre brukere benytter i større grad gratis nyhetskilder og er mer åpne for reklamefinansiert innhold.

Interessen for video øker i alle aldersgrupper. Halvparten av de mellom 18 og 29 år foretrekker nå nyheter i videoformat, mens 17 prosent foretrekker podkast.

– For å møte brukernes behov må mediehusene kunne utvikle fleksible og innovative løsninger på tvers av formater. Derfor er nullmoms på redaktørstyrte nyhetstjenester helt avgjørende, det sikrer like rammevilkår uavhengig av publiseringsform, og gjør det mulig å nå nye generasjoner med kvalitetsjournalistikk, sier Øgrey.

Hele rapporten finner du her.

VG og Aftenposten går sammen om å lansere TV-avisen, en ny ukentlig papirpublikasjon som samler TV-nyheter, anmeldelser, anbefalinger og tablåer fra rundt 70 kanaler. Det kommer frem i en pressemelding fra mediehusene.

Målet er å gi leserne en helhetlig og redaksjonelt kuratert oversikt over både lineære TV-sendinger og populære strømmetjenester.

– TV-avisen skal være en publikasjon leserne ser frem til å lese hver uke, sier Linn Marie Bratvold, magasinsjef i VG og utgavesjef for produksjonen.

Avisen blir på 64 sider og kombinerer stoff som nyheter, anmeldelser, portretter, tips og nostalgiinnhold. Printdirektør i VG, Jan-Christian Walle, sier satsingen viser at det fortsatt finnes rom for innovasjon i papirsegmentet.

– Dette er et produkt som viser hva vi kan få til når vi kombinerer sterk journalistikk med effektive produksjonsmetoder, uttaler han.

Redaktør for avis og forlag i Aftenposten, Audun Solberg, legger til:

– Sammen samler vi det beste innholdet fra to av Norges største mediehus.

TV-avisen skal skille seg fra tradisjonelle TV-guider ved å kombinere tablåene med løpende aktualitetsstoff. Publikasjonen kommer ut hver torsdag og vil først være tilgjengelig i løssalg over hele landet.

BBC News’ KI-leder, svenske Olle Zachrison, blir en av hovedinnlederne på KI- og mediedagen 5. februar 2026, skriver arrangørene NTB og Institutt for journalistikk i en pressemelding.

– Ambisjonen er å gi deltakerne dypere innsikt og inspirasjon direkte fra dem som leder an i KI-utviklingen, sier NTB-direktør Unni Ødegård i pressemeldingen.

Zachrison leder News AI-teamet i BBC, og vil dele både strategier og utfordringer i møte med et stadig mer KI-preget medielandskap.

– Den største utfordringen med KI i journalistikken er ikke teknologien, men samarbeidet. Når redaksjon, produkt og teknologi virkelig jobber sammen, kan KI hjelpe oss å lage bedre, mer relevant og mer inkluderende journalistikk i tråd med våre verdie, sier han.

Programmet byr også på innlegg fra NRK Beta, iTromsøs Rune Ytreberg og flere norske og nordiske redaksjoner som viser ferske KI-eksempler. TV 2 Danmarks Bo Bergstedt kommer for å snakke om deepfakes og konsekvensene for samfunnet fremover, skriver arrangørene.

Nytt av året er fordypende workshops, der deltakerne får jobbe konkret med verktøy og metoder de kan ta med seg tilbake til egen redaksjon.

PFU konkluderte – under tvil – med at Drammens Tidende (DT) brøt god presseskikk i sin omtale av tre personer som hadde kommentert pride på avisens Facebook-side.

Omtalen skjedde i forbindelse med at DTs journalister oppsøkte personene hjemme for å be dem utdype kommentarene sine.

Journalisten har i flere runder omtalt DTs prosjekt og klagen. Klager var Frp-politiker Jon Helgheim, som klaget med samtykke fra de tre som ble oppsøkt av DTs journalister.

«Det presseetisk problematiske i denne saken, dreier seg ikke om identifiseringen eller hvordan redaksjonen tok kontakt, men om hvordan kildene ble fremstilt i artikkelen», skriver PFU i sin uttalelse.

Kjernen i fellelsen var koblingen som ble gjort mellom debattantene og politiets advarsel om hatkriminalitet, særlig slik den ble formulert i ingressen.

Flere i utvalget mente dette skapte et misvisende inntrykk av at de tre kildene kunne knyttes til straffbare forhold. Flere var også usikre på om DT hadde gjort premissene tydelige nok for kildene, som ikke var medievante.

I PFU ble det en diskusjon om det var riktig å oppsøke personene hjemme. Og utvalgsmedlemmene hadde forskjellig syn på dette.

– Det er ikke invaderende å snakke med folk, sa Frode Hansen. Den tidligere Dagbladet-redaktøren representerer redaktørene i utvalget.

Han mente dette kunne være en god journalistik metode og oppfordret videre til å «slå et slag for klassisk reportasjejournalistikk».

Kjetil H. Dahle, som representerer journalistene, uttrykte også støtte til metoden:

– Selvsagt er det greit å ringe på døra og stille et spørsmål.

Andre i utvalget var mer kritiske til hvordan kontakten kunne oppleves.

Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten, mente at det å få en journalist på døra kan oppleves overrumplende.

PFU-nestleder Ellen Ophaug understreket at direkte kontakt er akseptabelt, men at reaksjonene viser at metoden kan virke voldsom for enkelte.

Flere i PFU var i tvil om fellelse var riktig, og enkelte mente at publiseringene lå innenfor presseetikkens rammer.

Likevel landet utvalget på at Drammens Tidende gikk for langt i måten kildene ble presentert på, særlig gjennom koblingen til hatkriminalitet. DT ble derfor felt for brudd på punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

ABC Nyheter var blitt klaget inn for Pressens Faglige Utvalg for sin «fargomat», som de publiserte i forbindelse med stortingsvalget. Der kunne leseren finne sin politiske farge, og lengst til høyre var fargen brun.

«Det bruneste partiet, nemlig Alliansen, får ikke stille lister i år. Det nærmeste alternativet er Norgesdemokratene», skrev ABC Nyheter.

Det er også Norgesdemokratene som har klaget mediet inn.

De hevder at brun «betyr å være nazist, altså noe av det mest avskyelige man kan bli omtalt som». Norgesdemokratene mener ABC Nyheter fremmer en påstand om at «Norgesdemokratene nesten eller delvis er nazister» med publiseringen.

ABC Nyheter avviser at de har brutt god presseskikk, og beskriver fargomaten som en «liten, enkel vri på en valgomat hvor man kommer ut med en politisk farge, pluss ett eller to alternativer, med en kort kommentar». De deler heller ikke Norgesdemokratenes definisjon av begrepet «brun».

Under diskusjonen på PFU-møtet onsdag, var det tydelig at de fleste utvalgsmedlemmene mener det er innenfor å bruke farger på politiske partier.

– Det må være innafor å bruke fargeskalaen, sa blant annet journalistrepresentant Kjetil H. Dale under diskusjonen.

Det ble en liten diskusjon rundt om «fargomaten» bør beskrives meningsinnhold, hvor utvalget endte med at den befinner seg i et sjangermessig grenseland.

Konklusjonen ble likevel at omtalen av Norgesdemokratene i avisens «Fargomat» var presseetisk akseptabel. Resultatet «brun» fremsto som en vurdering i retning av en meningsytring, der partiet heller ikke ble direkte karakterisert.

PFU konkluderte med at Varden ikke brøt god presseskikk etter klage fra Maria Randel Pangilinan Steen og hennes familie.

Klagen gjaldt en serie på fire artikler publisert i juni 2025 om familiens tilknytning til flere omstridte bruktbilselskaper.

Familien reagerte på identifiseringen og mente at fremstillingen trakk dem inn i straffbare forhold uten grunnlag. De viste også til påståtte faktafeil og manglende mulighet til samtidig imøtegåelse. Fremstillingen var ensidig, spekulativ og svært belastende, anførte klager.

Varden avviste kritikken og viste til omfattende dokumentasjon fra rettsdokumenter, konkursbehandling og familiens egne ytringer i sosiale medier. Avisen mente at eier- og rolleforholdene nødvendiggjorde identifisering, og at det var gjort gjentatte forsøk på å få familien i tale.

PFU slo fast at saken hadde klar samfunnsinteresse, og at familiens roller i virksomheten gjorde identifisering presseetisk akseptabel. Utvalget skriver i sin uttalelse at omtalen var nøktern og balansert. Videre konkluderer PFU med at Varden opptrådte i tråd med kravene til faktakontroll og kildebredde i Vær Varsom-plakaten.

– Klart dette er utrolig ubehagelig pressedekning for klager, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

Hun mente likevel ikke at det var grunn til fellelse. Det ble også utvalgets endelige konklusjon.

Etter klage fra Norsk Rikstoto hadde PFU-sekretariatet foreslått fellelse mot trav-avisa Trav365 i onsdagens møte.

Men etter flere runder rundt bordet syntes utvalget at fellelse ble for strengt, og avisa gikk fri.

Avisa hadde merket siste del av en artikkel med «kommentar», og ga dermed publikum et signal om at den første delen var en ordinær nyhetsartikkel, var premisset i sekretariatets forslag.

Under diskusjonen stilte flere representanter seg spørsmålet: Rotete, ja, men er det et presseetisk brudd?

Til slutt falt utvalget ned på å legge vekk fellelse.

– Jeg ser at det er uryddig, men samtidig har man gjort et skille. Det må være litt rom for forenklinger og tabloidiseringer i en sak, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Kommentator og journalist i Aftenposten, Therese Sollien, slutter på dagen for å bli presserådgiver i Frp. Det melder Dagens Næringsliv.

DN viser til en melding fra avdelingsleder for politikk i Aftenposten, Karen R. Tjernshaugen, om at Sollien har sagt opp stillingen sin for å bli en del av presseteamet for Frps stortingsgruppe.

– Jeg har hatt åtte lærerike og spennende år i Aftenposten med strålende kolleger og veldig morsomme arbeidsoppgaver. Slik kunne det godt ha fortsatt, men da denne stillingsannonsen dukket opp, klarte jeg ikke la være å søke. Jeg gleder meg veldig til å bli en del av Frps presseteam, sier Sollien til DN.

For å unngå rollekonflikter har hun og Aftenposten at hun fritas for arbeidsplikt frem til 1. januar, skriver DN.

– Ifølge Norstats novembermåling vil hver fjerde nordmann stemme på Frp. Jeg skal gjøre mitt for at det blir mange flere. Så gleder jeg meg til å treffe gamle kolleger på Stortinget, i en annen rolle, sier Sollien.

Finansavisen publiserte i august 2025 en artikkel om Rune Nilsson og økonomien i selskapet FlexM Global med tittelen «Golden oldies: Millionflom til luftslott».

Klager Rune Nilsson reagerte på Finansavisens bruk av ordet «luftslott» i tittelen, og mener at var feil, ikke hadde dekning i stoffet og at det ikke bar preg av saklighet.

Finansavisen på sin side, mener «luftslott» er en presis beskrivelse av selskapet, et ord avisen mener beskriver en fantasifull forhåpning eller urealistisk plan. Avisen fikk medhold hos utvalget.

– Jeg synes at luftslott er godt innenfor. God sammenheng mellom tittel og tekst, sa representant for journalistene, Kjetil H. Dale fra TV 2 under diskusjonen i utvalget.

Han fikk støtte fra resten av utvalgsmedlemmene, som mener at selv om omtalen er belastende, kommer det klart og tydelig frem hva begrepet «luftslott» omfatter. Med andre ord utløser ikke begrepet samtidig imøtegåelse, og utvalget konkluderte med at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

Det er Steinar Wangen, som i serien «Norge bak fasaden – Dødsenglene» ble utpekt og identifisert som «selvmordshjelper», som har klaget inn TV 2 via sin advokat.

TV 2s reportere seg ut for å være en kvinne som ønsket hjelp med å dø, og siste episode avslørte de hvem de var og konfronterte Wangen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte onsdag med TV 2s bruk av falsk identitet var berettiget, og at TV 2 ikke brøt god presseskikk.

Wangen reagerer i klagen på bruken av falsk identitet, og på at han selv blir identifisert med navn og bilde. Han mener også programmet har en vinkling som bærer preg av forhåndsdom.

TV 2 har avvist brudd på god presseskikk. De mener det var et journalistisk samfunnsoppdrag å undersøke klagers aktivitet, spesielt etter at han åpent delte sin intensjon om å fortsette, til tross for at han i 2024 ble dømt for medvirkning til selvdrap.

Under diskusjonen la flere utvalgsmedlemmer vekt på at det er gjort godt rede for metodebruken, og at TV 2 ikke hadde fått tilgang på informasjonen uten bruk av falsk identitet.

– Jeg synes TV 2 har gjort en god jobb i en vanskelig og veldig alvorlig sak, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys under diskusjonen.

Utvalget var skjønt enige om at serien både var viktig, modig og imponerende. Utvalget var også enige om at identifisering var berettiget. Det ble likevel diskusjon rundt Vær varsom-plakatens punkt 3.9, om misbruk av uvitenhet og sviktende dømmekraft.

Nestleder i utvalget, Ellen Ophaug, sa blant annet at det er vanskelig å vurdere om klager forstod hvilken situasjon han var i.

Utvalgsmedlem Øyvind Kvalnes mente på sin side at intervjusituasjonen i episoden, var et eksempel på en person med sviktende dømmekraft. Offentlig interesse og alvorlighetsgraden i saken veide uansett tyngst for utvalget.

– Sakens alvor rettferdiggjør at han blir lurt. Spørsmålet er forstår han hivlekn situasjon han er i, etter at de identifiserer seg som journalister, og hadde han en reell mulighet til å tre ut av intervjuet, spurte utvalgsmedlem Ylva Lindberg.

Det hadde han, svarte Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad:

– De har lurt han inn i rommet, men fra det øyeblikket han har tråkket over dørstokken er det klokkeklart hva som skal skje, svarte Ljøstad.

Hele reportasjeserien var helt spesiell, med ekstreme virkemidler og metoder som avdekket et ukjent samfunnsproblem, mente utvalget. De landet på at TV 2s publisering avdekker så alvorlige forhold at informasjonsbehovet og den offentlige interessen må veie tyngre enn hensynet til klager.

– Jeg forstår at det oppleves invaderende å bli tatt bilde av utenfor hjemmet sitt, likevel mener jeg det er av offentlig interesse hvem Marius Borg Høiby omgir seg med, og noe klager må tåle, sier PFU-leder Anne Weider Aasen.

Utvalget kritiserer samtidig Se og Hør i å gå langt i å slå fast at Marius Borg Høiby har et romantisk forhold og bor sammen med Andrea Shaw, og dermed bryter god presseskikk.

Mener Se og Hør har brukt «skult kamera»

Andrea Shaw klaget Se og Hør inn for PFU, blant annet fordi hun er blitt avbildet utenfor hennes bolig i Oslo uten at hun var klar over det.

«Bildene er tatt på en måte som gir det hele et preg av skjult kamera. (…) Disse bildene er tatt på ulike dager. Det tilsier at Se og Hør har overvåket området utenfor min bolig over tid», skriver hun.

Hun mener Se og Hør har publisert feilaktige opplysninger, som at hun og Marius Borg Høiby bor sammen og er kjærester, men det stemmer ikke, opplyser klager.

Hun understreker at hun er en privatperson, og mener at omtale som dette ikke har allmenn interesse.

«Konteksten setter meg i et meget negativt lys, fordi jeg kobles til begge disse personene som er assosiert med forhold som samfunnet fordømmer», skriver hun.

Ifølge klager er det også feil at hun og Borg Høiby har identiske motorsykler, som ukebladet skal ha skrevet.

«Jeg kjører en Harley Davidson XL883L Superlow 2019 (sølv) og Marius kjører en Harley Davidson Dyna FXDCI 2008 (svart).»

Se og Hør avviser klagen

Se og Hør avviser at god presseskikk er brutt og avviser å ha publisert noe usant. Marius Borg Høibys nettverk og relasjoner har betydelig offentlig interesse, argumenterer Se og Hør:

«Vår omtale er naturligvis en funksjon både av at Marius er en integrert del av den kongelige familie og av den betydelige interessen rundt etterforskningen av straffesaken mot ham. Han er Norges mest omtalte og omdiskuterte person og tilhører Norges mest offentlige familie.»

Se og Hør fremholder at klager og Marius Borg Høiby kysset hverandre på offentlig sted, og at det måtte kunne omtales og avbildes.

Magasinet viser til tidligere vurderinger fra PFU og argumenterer for at svært kjente personer må påregne å kunne bli fotografert på offentlig sted.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Hvorfor opplyser hun ikke Se og Hør?

Et samlet utvalg stiller seg delvis bak argumentasjonen til Se og Hør, men reagerer på hvor langt de går.

– Det er interessant å omtale, gitt den løpende dekningen av Høiby, men når den ene hovedpersonen bestrider at de er et par, så er det vanskelig, sier Kjetil H. Dale i utvalget.

Han får støtte av utvalgsledere Aasen.

– Hvem som eier definisjonsmakten på om man er kjærester må nesten være de som er involvert i forholdet selv, mener jeg.

Hun forstår samtidig at saker som dette er Se og Hør sitt kjerneområde, men peker på at ukebladet kunne ha omtalt feriebilder og et «farvel» på offentlig gate uten å gå så langt.

Utvalget stilte spørsmål ved om Shaw hadde fått mulighet til å uttale seg i Se og Hør. Kjendisnettstedet og ukebladet skriver selv at hun ikke hadde ønske om å kommentere saken.

– Hun svarer ikke Se og Hør, det er først i klagen hun sier at de ikke er kjærester. Hvorfor opplyser hun ikke Se og Hør, spør Dale.

Brudd på punkt 3.2 i VVP

Andrea Shaw mente Se og Hør brøt god presseskikk på punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde, 3.10, om skjulte metoder, 4.3, om privatliv og 4.12, om bildebruk, men får bare medhold på brudd i 3.2 av PFU.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene skal være varsomme med skjulte metoder, som skjult kamera. I dette tilfellet er bildene tatt på offentlig sted i Oslo, og PFU noterer seg Se og Hørs opplysning om at fotograferingen skjedde i full åpenhet. Derfor ville ikke PFU slå fast at Se og Hør har benyttet skjulte metoder.

PFU konkluderer derfor med at det i seg selv ikke utgjorde et presseetisk brudd å omtale klager med navn og bilde, ei heller å omtale klager i samme artikkel som straffesakene mot Borg Høiby og klagers far.

Etter PFUs vurdering manglet Se og Hør likevel tilstrekkelig dokumentasjon for å slå fast at klager og Borg Høiby var i et romantisk forhold. PFU mener derfor at Se og Hør har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.

Punktet krever at mediene kontrollerer at opplysninger er korrekte, og at de skal utvise særlig aktsomhet når opplysninger kommer fra anonyme kilder. Når mediene omtaler forhold som i utgangspunktet tilhører privatlivet, er det viktig med presisjon og dekning for det man publiserer. Det manglet Se og Hør i dette tilfellet, mener de.

Etter Romerikes Blads artikkelserie om selvmord ved Lillestrøm stasjon, sendte Bane Nor og Vygruppen klage til Pressens Faglige Utvalg.

Der mente de at avisa brukte uforholdsmessig stor plass på omtale av metode, samt sterke virkemidler, i strid med presseetikkens krav til en nøktern fremstilling ved omtale av selvmord.

Klagerne pekte på effektbruk som brennende lys, dronefilming og bruken av ordet «hotspot» som unødvendig dramatiserende, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering av klagen.

Avisa brukte blant annet et illustrasjonsbilde der redaksjonen hadde plassert ut 15 fakkelbokser foran stasjonen, fordi 15 personer har tatt livet sitt på stasjonen siden år 2000.

Klagerne mente RB utførte selektiv kildebruk ved å utelate det totale antallet selvmord i Akershus, som ifølge dem viser at andelen på jernbanen er svært lav.

RB avviste brudd på god presseskikk, og utvalget var ikke i nærheten av noen fellelse.

Flere utvalgsmedlemmer ville rose avisa for dekningen og utførelsen.

– Eksemplarisk journalistikk på mange måter, som setter søkelys på et viktig samfunnsproblem, sa Øyvind Kvalnes.

Noen mente den iscenesatte illustrasjonen med fakkelbokser hadde potensielt problematiske sider, og i den vedtatte uttalelsen markerer utvalget at de er kritiske til at bildene brukes uten å opplyse om iscenesettelsen.

– Det er i grenseland, og ideelt sett burde avisa opplyst om at det er de selv som satte opp faklene. De formildende omstendighetene som her gjør at det ikke blir noe brudd, er at de ikke gjør et større journalistisk poeng ut av dem, eller spiller illustrasjonen opp som en faktisk minnemarkering, sa PFU-leder Anne Weider Aasen, og minnet på at mange journalistiske bilder har elementer av iscenesettelse eller rekonstruksjon.

Ytre Sogn har ikke brutt Vær varsom-plakaten. Det ble slått fast under tvil, i onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Klager er kommunedirektør i Høyanger, Ørjan Haram, som ble omtalt i en sak der nåværende og tidligere ansatte i Høyanger kommune uttaler seg anonymt om hans lederstil.

De fortalte om dårlig arbeidsmiljø, fryktkultur, og rettet en rekke anklager mot kommunedirektøren. De anonyme kildene anklaget ham blant annet for truende atferd og utskjellinger.

Klager sier han fikk mulighet til å kommentere saken før publisering, men at han ikke ønsket å kommentere anonyme påstander. Han er kritisk til om avisen har kontrollert om opplysninger er korrekte, at flere kilder omtaler andres erfaringen og mener flere påstander er basert på rykter.

Ytre Sogn sier bakgrunnen for saken var flere henvendelser fra ansatte i kommunen om Ørjan Harams lederstil. Støy og uro i kommuneorganisasjonen, og kommunedirektørens rolle i dette hadde også vært tema i formannskapet tidligere, opplyser avisen.

Under diskusjonen i utvalget ble det lagt vekt på at mange kilder som sier akkurat det samme, ikke det samme som kildebredde. Sekretariatet innstilte på brudd.

Det var ikke utvalget helt enige i.

– Jeg syns det er litt strengt. Dette er ikke tatt ut av løse lufta. Knaggen er at det er vedtatt granskning, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad, under diskusjonen.

Åpne kilder styrker likevel troverdigheten, og utvalget la også vekt på at anonyme kilder skal brukes med varsomhet.

– Dette er ikke veldig grovt, men jeg er nok der at det er et brudd, sa nestleder i utvalget Ellen Ophaug.

Avisen skal ha honnør for å gå inn saken, der det er et kulturproblem i kommunen, var den jevne oppfatningen i utvalget. Måten det er gjort på, er likevel problematisk. Det er ikke de anonyme kildene som er problemet, eller manglende motstemmer, mente flere i utvalget.

– Det må være lov å velge vinkel, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen onsdag.

Problemet er at det kommer påstander av faktisk art som fremstår udokumenterte, ifølge Weider Aasen, og uttalelsen fra klager kommer helt til slutt i saken.

– Det er helt i grenseland, men jeg tenker at artikkelen lander innenfor, avsluttet hun.

Utvalget landet også på at Ytre Sogns artikkel så vidt holdt seg innenfor, og gikk for at avisen ikke har brutt Vær varsom-plakaten.

Kulturkommentator René Fredensborg i danske Ekstra Bladet har blitt avskjediget etter en personalsak, omtaler danske Journalisten denne uka.

Fredensborg, som også driver det selvbiografiske radioprogrammet «En gonzo skifter spor», gikk først ut for å understreke at det ikke handlet om «nogen form for MeToo-sag eller anklage om fysisk grænseoverskridende adfærd eller lignende. Og jeg har heller ikke smuglet eller taget stoffer i arbejdstiden.»

Fredensborg har nemlig mistet jobben en gang før; da handlet det om smugling av narkotika til den politiske uka Folkemødet på Bornholm mens han jobbet i kanalen Radio24syv i 2018. To uvitende kollegaer skal ha kjørt en bobil gjennom Sverige til Bornholm med en pose med narkotika Fredensborg hadde lagt i bagasjen.

Tirsdag la Fredensborg ut en melding på Instagram-kontoen til radioprogrammet sitt.

Der skriver han at bakgrunnen for personalsaken i Ekstra Bladet var et opptak han gjorde «i en arbejdsmæssig sammenhæng uden den anden parts vidende.»

Overfor Ekstra Bladet utdyper Fredensborg at settingen var et julebord i Ekstra Bladet, og at han gjorde et opptak av en kollega under en samtale i en heis uten å informere om det.

– Selve praten er harmløs, og jeg er i gang med et langt opptak der jeg snakker med forskjellige ansatte. Jeg tenkte rett og slett ikke over at vedkommende ikke var bevisst på at jeg tok opp. Jeg trodde det var tydelig, men der tok jeg feil, sier han til avisa.

«Det var en feil og en alvorlig feilvurdering fra min side», skriver han videre i Instagram-innlegget.

Kanalen r8Dio, som gir ut Fredensborgs program, har klippet ut deler av en nylig episode av programmet.

Lars Adrian Giske i iTromsø er kåret til Årets netthode 2025. Det skjedde på Nonas årsmøte i dag.

Juryen peker på Giskes tidlige og åpne tilnærming til KI, og beskriver ham som en brobygger mellom journalistikk og teknologi.

«Vinneren har utviklet verktøy som hjelper journalistene å finne historier – og avkle makta. Redaksjonen har sammen bygget løsninger som brukes av både kollegaer, søsteraviser og konkurrenter, stødig anført av journalistisk teft og involvering av ulike fagmiljøer. Arbeidet har høstet mange priser og fått velfortjent oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt», skriver juryen.

Flere andre priser ble også delt ut:

• Adresseavisen vant prisen for Beste regionale digitale journalistikk for graveprosjektet «Kloakk-avsløringen», der redaksjonen blant annet utviklet et nasjonalt kart over kloakkutslipp.
• TV 2 mottok prisen for Beste nasjonale digitale journalistikk for serien «Siste reis», som består av 19 mobilproduserte høydevideoer. Serien har 3,5 millioner visninger, og juryen berømmer formatvalget.
• Årets digitale studentarbeid gikk til Sebastian Lerpold fra Høgskulen i Volda for et KI- og datadrevet prosjekt om trusler mot oppdrettsnæringen.
• Årets innovasjonspris gikk til Sunnmørsposten, iTromsø og Kyst og Fjord for Fiskeridatabasen, et verktøy som gjør store datamengder om fiskeri- og eierstruktur tilgjengelige og søkbare for journalister.

Tidligere leder og generalsekretær i Norsk Journalistlag, Trygve Moe – bedre kjent som «Trym» – har gått bort, 97 år gammel, bekrefter journalistlaget.

Moe begynte i bransjen som avis bud i 1939, og fikk etter hvert sitt første tillitsverv i Vestfold journalistklubb i 1947.

Han ledet NJ i to år fra 1964, før han dro til London som korrespondent. Da han kom tilbake ble han på nytt valgt til leder i 1970 – et verv han hadde frem til 1983.

Journalistens siste intervju med Moe ble gjort i april i år.

Da trakk han fram arbeidet med å få anerkjent journalisters opphavsrett som noe av det han var mest stolt av.

– At vi sikret opphavsrett for journalister både gjennom det som senere ble Kopinor, og Norwaco. Vi fikk anerkjent opphavsretten, og betalt for bruken av det journalister hadde skapt.

Moe hadde fylt 98 år 11. desember.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Etter at nettavisa PressFire omtalte innhold i en Opinion-rapport, reagerte representanter fra analysebyrået med å kreve avpublisering og at redaksjonen fortalte hvem som hadde gitt dem tilgang til rapporten, beskriver PressFire selv.

«PressFires arbeid ble omtalt som noe som 'ikke er journalistikk', og at saken ville eskaleres om kravene ikke ble innfridd», skriver ansvarlig redaktør Erik Fossum i artikkelen, der også Norsk Redaktørforening-topp Reidun Kjelling Nybø reagerer på byråets opptreden.

Avisa beskriver at selskapet snudde etter at redaksjonen tok kontakt med toppledelsen for en uttalelse, og at administrerende direktør John Lauring Pedersen beklager ordbruken overfor redaksjonen.

– Vi beklager bruken av ord som «er ikke journalistikk». Dette må sees i sammenheng av at man på begge sider hadde engasjement i saken, men vi har ingen grunn til å si at PressFire ikke driver med journalistikk, siterer avisa fra en e-post fra Pedersen.

Ifølge PressFire forklarer Pedersen at Opinion-ansattes spørsmål om hvem som sendte rapporten må sees i sammenheng med at de ønsket å forstå lekkasjen.

Til Journalisten sier Pedersen at rapporten etter deres syn ikke er offentliggjort:

– Vi mener at det ligger rettigheter etter forretningshemmelighetsloven som er av betydning her, og opplever rapporten som en beskyttet rapport som ikke er fullt offentliggjort. Så ble kommunikasjonen litt spisset, noe vi beklager. Det var ikke vår hensikt å angripe pressens rettigheter eller utfordre kildevernet. Det var et mulig naivt forsøk på å beskytte rettighetene vi mener vi har.

Ifølge PressFire kommer det i Opinion-rapporten «UNG 2026» blant annet frem at gamere utgjør den største ungdomsgruppen i Norge.

Tilgang til Opinion-rapporten i sin helhet koster i utgangspunktet 40.000 kroner, men i slutten av oktober holdt byrået pressekonferanse der hovedfunn ble lagt fram.

Politihøgskolen blir en del av finansieringsgrunnlaget for Khrono fra 1. januar 2026, skriver Khrono.

Med det blir høgskolen den fjortende institusjonen som deltar i spleiselaget bak avisen.

– Jeg synes det er veldig gledelig at vi har fått med Politihøgskolen i Khrono-organisasjonen, sier styreleder Leif Ove Larsen.

Rektor Nina Skarpenes sier at høgskolen ønsker å bidra til uavhengig journalistikk:

– Vi synes det er viktig å støtte kritisk journalistikk på egen sektor. Særlig i disse tider, med ikke-redaktørstyrte kanaler, og mye rart som skjer i ulike typer kanaler, er det viktig å sikre at vi har en god og åpen debatt om sektoren vår. Og det representerer Khrono på en veldig god måte.

Hun understreker også behovet for at Politihøgskolen følger utviklingen i sektoren og selv blir mer synlig.

Sarah Sørheim slutter som leder for Schibsteds nisjeavdeling etter å ha tatt sluttpakke, bekrefter hun overfor Medier24.

Hun blir i jobben ut året.

Sørheim kom tilbake til Schibsted i 2022 etter tre år som nyhetsredaktør i NTB. Hun har tidligere vært kulturredaktør i både Aftenposten og Klassekampen, redaksjonssjef i Dagens Næringsliv og hatt roller i NRK, Morgenbladet og Dagbladet.

Shifter Media, der Sørheim er styreleder, har vært en sentral del av Schibsteds nisjesatsing. Nylig ble det kjent at Watch Media Norway overtar Shifter fra Schibsted, samtidig som Schibsted får en 20 prosents eierandel i et nytt felles Watch Media-selskap i Norge og Sverige.

ABC Nyheter får ny ansvarlig redaktør når Svein-Erik Hole overtar etter Espen Udland 1. desember, skriver Medier24.

Udland gir seg etter 26 år som eneleder, men fortsetter som administrerende direktør.

Hole har siden februar arbeidet som transition editor og vært sentral i arbeidet med en ny strategi for redaksjonen.

– Jeg takker styret for tilliten, og tar fatt på oppgaven med stor entusiasme, forteller Hole til Journalisten.

– For meg vil et hovedmål være å bygge et større lojalt og returnerende publikum. Det skal vi gjøre gjennom tydeligere posisjonering og oftere å sette dagsorden med egne sakskomplekser.

Han peker på at redaksjonen nettopp har vært igjennom en nedbemanning, men at den likevel har mer ressurser enn før til å produsere innhold.

– Kuttene har kommet i leder- og redigeringsroller, sier Hole – og legger til:

– Hittil i år har vi hatt stor vekst på debattarenaen Stemmer, og vi har lyktes godt med livsstilinnhold innen helse, aktiv livsstil og personlig økonomi. Vi har mange flinke kolleger å bygge videre på.

Journalisten kunne for en drøy uke siden fortelle at redaktør David Stenerud har sagt opp i sin stilling. Han blir ikke erstattet, men ABC Nyheter vil lyse ut en stilling som kommentator.

Mediehuset RCNs lokaler i den colombianske byen Cali, ble forrige uke utsatt for et granatangrep. Ifølge pressefrihetsorganisasjonen FLIP eksploderte granaten rundt en halvtime etter at den siste ansatte hadde forlatt bygningen, og ingen ble skadet i angrepet.

Hendelsen skjedde dagen etter at en maskert motorsyklist kastet en granat mot samme bygning, uten at den detonerte, skriver FLIP.

Nå ber Committee to Protect Journalists (CPJ) om at colombianske myndigheter setter i gang omfattende tiltak for å sikre sikkerheten til ansatte i RCN.

Angrepene kommer, ifølge FLIP, i kjølvannet av RCNs dekning av politi- og militæroperasjoner mot ulovlige væpnede grupper i området.

Cali-ordfører Alejandro Éder har omtalt angrepet som et «feigt» svar på byens skjerpede sikkerhetstiltak. Byens sikkerhetsmyndigheter har utlovet en dusør på 400 millioner pesos for informasjon som kan lede til pågripelse av gjerningspersonene.

RCN selv uttaler på X at angrepet er et forsøk på å skremme pressen og ber myndighetene sikre pressefriheten og journalisters sikkerhet.

Etter at studentavisa Universitas ikke fikk svar på innsynskrav til Universitetet i Oslo på mange uker, og heller ikke svar på klagene de sendte på manglende svar, beklager universitetet nå overfor avisa.

Universitas skriver at de har mottatt en uttalelse på e-post, signert organisasjons- og personaldirektør Elisabeth Pedersen Lange:

– Her har det dessverre vært en svikt i interne rutiner, noe vi bare kan beklage. Vi bestreber oss på at innsynsbegjæringer skal svares ut i henhold til offentlighetsloven.

På spørsmål om universitetet innrømmer brudd på offentlighetsloven i sakene, svarer Lange:

– Vi har i vårt forrige svar beklaget at saksbehandlingen i disse sakene tok lenger tid enn offentlighetsloven tilsier.

Håndteringen av innsynskravene fra Universitas er ikke representativ for hvordan UiO jobber med innsynskrav og pressehenvendelser, mener organisasjonsdirektøren.

I loven heter det at innsynskrav skal avgjøres «utan ugrunna opphald».

Justisdepartementet har i sin veileder til offentlighetsloven tegnet opp at vanlige innsynsbegjæringer bør behandles innen tre virkedager og senest innen fem, og at ansvarlig forvaltningsorgan bør gi foreløpige svar med forklaring når saker får lang saksbehandlingstid.

Under et kommunestyremøte i Beiarn tidligere denne måneden orienterte ordfører André Kristoffersen om at kommunen hadde politianmeldt et mulig ulovlig opptak, melder Saltenposten. Saken ble henlagt samme dag.

Bakgrunnen var at Kommunal Rapport og Saltenposten gjenga sitater fra et åpent formannskapsmøte i juni, noe ordføreren mente kunne stamme fra et skjult opptak. Formannskapsmøtet ble ikke strømmet som normalt fordi IT-ansvarlig var på kurs.

Flere formannskapsmedlemmer reagerte kraftig på at avisene refererte fra møtet, kalte det en lekkasje og «uredelig journalistikk».

Saltenpostens ansvarlige redaktør Helge Simonsen avviser kritikken og mener politikerne brukte møtet til å angripe legitim pressedekning og oppfordre til boikott, mens avisen kun gjenga det som ble sagt i et åpent møte, ifølge Saltenposten.

Lange passasjer og deler av fremstillingen i NRK-veteran Odd Karsten Tveits nye bok er uselvstendige gjengivelser eller avskrift av andre bøker, finner Morgenbladet etter en gjennomgang av manuset.

Temaet ble først løftet av nettstedet bemet.no, men Morgenbladet har gjort selvstendige funn i teksten til «I Mossads blodspor», og påpeker blant annet en passasje om pokerspill som bilde på den politiske situasjonen i Beirut, som er identisk med et avsnitt fra en bok av New York Times-korrespondent Thomas Friedman.

Avisa påpeker flere tilfeller av tekstlikhet til nettopp Friedmans bok «From Beirut to Jerusalem».

Tveit viser ifølge avisa til Kagge forlag og sjef Tuva Ørbeck Sørheim. Sørheim beklager «metodiske svakheter» i boka og uttaler at de jobber med å rette opp mangler i kildelisten og for dårlig kontroll med kildehenvisningene.

Det må imidlertid «omfattende kirurgi» til om bokas liv skal reddes, kommenterer bokansvarlig Arne Borge i Morgenbladet, som mener forlagssjefen ikke virker å helt ha erkjent omfanget av tekstlikheten og den metodiske svikten.

Jørn Eggum, Frederic Hauge og VG-journalist Bjørn Haugan er kalt inn av Økokrim som vitner i straffesaken der tidligere Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen står tiltalt for grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon, skriver E24.

Lier-Hansen har nektet straffskyld for grov korrupsjon. Forsvarerne har ikke ønsket å kommentere E24s artikkel, som handler om at Eggum, Hauge og Haugan ifølge Økokrim er oppført på «et veldig stort antall» bar- og restaurantregninger fra Lier-Hansen til arbeidsgiver.

Ifølge Økokrim er Haugan oppført på 147 restaurant- og barregninger til over 260.000 kroner mellom 2019 og 2023.

På kommentarforespørsel fra Journalisten viser Haugan til VGs nyhetsavdelingsleder Eva-Therese Grøttum. Hun har fortalt E24 at Haugan ikke vil kunne forklare seg, på grunn av kildevernet.

– Denne saken er undergitt fritaket fra vitneplikt i straffeprosessloven, ved at den etter EMDs og Høyesteretts praksis omfattes av pressens rett til kildevern. Journalisten – og redaksjonsledelsen – er derfor avskåret fra å gi en nærmere redegjørelse eller begrunnelse for vårt standpunkt. VGs journalist vil ikke kunne forklare seg i saken, hverken for politiet eller i et rettslig avhør, skriver Grøttum til E24.

Økokrim mener på sin side at det ikke foreligger kildevern, og at Haugan plikter å svare på spørsmål om han har deltatt.

Når Pressens Faglige Utvalg møtes onsdag 26. november, står blant annet en klage mot TV 2s «Norge bak fasaden» på plakaten.

Det viser møteoversikten på PFUs nettsider.

Det er Steinar Wangen, som i serien utpekes og identifiseres som «selvmordshjelper», som ved advokat har sendt klage mot TV 2.

Wangen reagerer blant annet på bruken av falsk identitet fra TV 2s side, og på at han selv blir identifisert med navn og bilde. Han mener også programmet har en vinkling som bærer preg av forhåndsdom. TV 2 har avvist brudd på god presseskikk.

Wangen er per i dag siktet for drap og oppfordring til selvdrap i Sverige, men nekter straffskyld.

Dette er alle sakene som skal opp for PFU:

1. Kommunedirektør i Høyanger mot Ytre Sogn
2. Bane NOR og Vygruppen AS mot Romerikes Blad
3. Andrea Shaw mot Se og Hør
4. Steinar Wangen ved adv. mot TV 2
5. Rune Nilsson mot Finansavisen
6. Norsk Rikstoto mot Trav365.no
7. Maria Randel Pangilinan Steen m/familie mot Varden
8. Norgesdemokratene mot ABC Nyheter
9. Jon Helgheim mot Drammens Tidende
10. Lasse Haugen mot Eikernytt
11. Kristine Gramstad Wedler mot RA Stavanger og Sandnesposten
12. Maximilian Kåre Seiderer mot Nettavisen

Da det ble avslørt at det var kulturminister Lubna Jaffery som skjulte seg i Maskorama-kostymet «Hybelkaninen», klarte ikke Journalisten å dy seg.

Kunne spor av deltakelsen skjule seg i offentlige dokumenter?

Vi sendte innsynskrav til kulturdepartementet om all kontakt mellom ministeren/departementet og NRK som knyttet seg til Maskorama-deltakelsen, samt om innsyn i Jafferys kalender.

Svaret kommer fra kommunikasjonssjef Simon Solholm Stjern:

– Dette er ikke en sak for forvaltningen. Departementet har derfor ingen dokumenter knyttet til Jafferys deltakelse i Maskorama.

Jaffery skal ikke ha hatt noen kontakt med NRK, kun direkte kontakt med produksjonsselskapet, skriver Stjern, som samtidig avslører at Jaffery totalt, inkludert deltakelse på Maskorama-direktesendingen, la noen få timers innsats i stuntet.

– Statsråden opplyser videre at hun anslagsvis har benyttet 6 til 7 timer til forberedelse og gjennomføring. Hun har i tillegg hatt sporadiske møter med en sang-coach innimellom på sin fritid, skriver kommunikasjonssjefen.

Også da Journalisten i 2022 krevde innsyn i Maskorama-deltakerne fra NRK, havarerte den antatt vanntette planen.

Arbeidet fortsetter.

Det gjennomsnittlige totalopplaget for fagmedier økte med 39.321 eksemplarer fra året før, til et totalopplag på 3.168.090 eksemplarer.

Det melder Fagpressen på sine nettsider. Tallene ble lagt fram under Fagpressedagen i Oslo denne uka.

Tallene inkluderer papir, komplett og digitalt opplag.

– Nesten 3,2 millioner i totalopplag – det er en kraftig påminnelse om at godt redigerte fag- og nisjemedier virkelig betyr noe, sier administrerende direktør Per Brikt Olsen i artikkelen.

I et nylig intervju med Journalisten fortalte Fagpressens ledere om hvordan de jobber for at norske fagmedier skal lykkes med digitale overganger.

Når bransjeorganisasjonen Nona møtes til årskonferanse på Pressens hus i Oslo tirsdag 25. november, er det blant annet for å kåre Årets netthode.

I år er følgende tre nominert til prisen:

• Hanne Louise Åkernes, Bergens Tidende
• Lars Adrian Giske, iTromsø
• Sahara Muhaisen, NRK

På møtet skal det også deles ut flere priser som hedret god digitaljournalistikk. De som er nominert er:

LOKAL / REGIONAL / FAGPRESSE

• Kloakk-avsløringen – Adresseavisen
• God morgen, Bergen –Bergensavisen
• Skolen min – og AI-skandalen – iTromsø

NASJONAL REDAKSJON

• KI ser på porno – NRK
• Wydal-avsløringen – VG
• Siste reis – TV 2

ÅRETS INNOVASJON

• Bergen Monitor – Bergens Tidende
• Fiskeribasen – Sunnmørsposten
• Skjedd siden sist – VG

STUDENTPRISEN:

• Ny kategori i år.

Juryleder og sjef på Institutt for journalistikk, Siri Skaalmo mener årets Nona-nominasjoner viser tydelig at mediebransjen står midt i en transformasjon.

– Det er mye kunstig intelligens, og vi er imponert av at flere prosjekter kombinerer avansert teknologi med journalistisk håndverk og pressens samfunnsrolle. En endring i år er enda flere prosjekter som springer ut av samarbeid, eller at redaksjoner deler nyvinningene sine med flere. Det er viktig og riktig og på grensen til rørende. Delingskulturen er unik for norsk mediebransje, og gir grunn til optimisme, sier Skaalmo.

Nona lokker også med et sterkt faglig program:

– Det er lett å få vondt i magen på mediebransjens vegne om dagen, med mange ulike trusler som banker på døra. Samtidig representerer utviklingen også muligheter for mediehusene, som vi i Nona er med på å synliggjøre og konkretisere under årets konferanse, sier Nona-leder Sofie Guldbrandsen.

Og fortsetter:

– Det er litt av en bukett som skal på scenen tirsdag, fra den internasjonale KI-superstjerna Nikita Roy og Daily Mails SEO-spydspiss til Romerikes Blad, TV 2 og nyoppstartede Demo.

I tillegg vil medieforsker Tellef Raabe snakke om en ny mediekrisen som kan være på trappene.

Amedia mener Medietilsynets mediestøtteutredning som ble lagt fram onsdag, viser at dagens ordninger er utdatert, og ber regjeringen sørge for at de kommende mediepolitiske styringssignalene for de neste fire årene speiler en digital medievirkelighet.

– Produksjonstilskuddet ble i sin tid utformet for en medieøkonomi som ikke lenger finnes. I realverdi står ordningen fortsatt på 1994-nivå, samtidig som antallet mottakere har økt med nær 45 prosent, skriver Marte Ingul, konserndirektør i Amedia, i en e-post til Journalisten.

– Det betyr at den reelle støtten per avis svekkes år for år. Når norsk presse står midt i sin mest omfattende digitale omstilling, må statens virkemiddelapparat understøtte avisene i deres utvikling, ikke bremse den, fortsetter hun.

Amedia retter også sterk kritikk mot Medietilsynets vurdering av inntektene fra deres felles digitale abonnementsløsningen +Alt. Ingul omtaler dagens praksis som en «straff» for mediehus som får nye digitale inntekter.

– Dette er ekte brukerinntekter, ikke «herreløse penger», slik tilsynet i praksis legger opp til.

Konsernet problematiserer også tilsynets forslag om å innføre minstekrav på tre faste redaksjonelle årsverk, eksklusive frilansere.

– Etter vårt syn går Medietilsynet for langt i å regulere hvordan uavhengige redaksjoner skal se ut. Dette utfordrer redaktøransvaret og griper inn i organisasjonsfriheten.

Ingul understreker også betydningen av et plattformnøytralt momsfritak, som hun beskriver som det viktigste enkelttiltaket for å sikre digital publisering og fri journalistikk.

– Et reelt plattformnøytralt momsfritak er tvingende nødvendig og det viktigste enkelttiltaket for å sikre oppslutningen om fri redaktørstyrt journalistikk.

Hun legger til:

– Lik behandling av journalistikk i skattepolitikken og i regelverket for direkte støtte er ikke særbehandling, men investering i demokratiets digitale infrastruktur, i hele Norge, for neste generasjon.

NRKs profilerte utenriksredaktør, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, får visse endringer i sine oppgaver.

Det får Journalisten bekreftet av fungerende nyhetsdirektør Kathrine Hammerstad.

Falkenberg Mikkelsen får i korte trekk et mer overordnet ansvar for utenriksjournalistikken, uansett hvor i NRK-systemet den produseres, samtidig som han blir mindre involvert i den daglige driften av utenriksavdelingen. Han skal få bruke mer tid på å være synlig som kommentator i NRKs egne nyhetsflater og på å uttale seg til andre medier.

Endringene er en tydeliggjøring av hvor viktig utenriksjournalistikken er for NRK nå og i tiden framover, påpeker både Hammerstad og Falkenberg Mikkelsen selv.

– Der utenriksredaktøren tidligere har vært organisert under fagredaktør, legges nå rollen under nyhetsdirektør og blir mer linjeoverskridende og rettet mot både fag-, direkte- og program-linjene våre, sier Hammerstad, og legger til:

– I en urolig verden med kompliserte nyhetshendelser og større krav til å forstå disse hendelsene, blir Sigurds kompetanse enda viktigere å bruke i nyhetsflatene våre.

Samtidig får utenriksavdelingen en redaksjonsleder med spesielt ansvar for å følge opp NRKs korrespondenter. Laurie MacGregor er allerede i gang i rollen.

– Også hverdagen til korrespondentene blir stadig mer komplisert og krevende, og det er avgjørende med en god rigg for å følge dem opp både redaksjonelt, menneskelig og strategisk, sier Hammerstad.

Falkenberg Mikkelsen sier selv til Journalisten at han er glad for grepene som gjøres.

– Det tydeliggjør hvor viktig utenriksjournalistikk er for NRK som allmennkringkaster, og samtidig tar vi i enda større grad vare på de vi sender på ansvarsfulle oppdrag rundt i verden for NRK.

– For egen del ser jeg veldig fram til dette. Denne rollen gir en mye bedre mulighet til å holde bedre oversikt over utenriksjournalistikken vår, som produseres i store deler av nyhetdivisjonen. Jeg får også bedre tid til faglige diskusjoner og prioriteringer, og kan bidra raskt som kommentator.

Endringen åpner også for mer kildekontakt for utenriksredaktøren, som selv har lang fartstid som utenriksjournalist og korrespondent:

– Jeg har ambisjoner om å treffe mer av det utenrikspolitiske miljøet i Norge, og også forhåpentligvis komme meg mer ut for å treffe kilder i utlandet, avslutter Falkenberg Mikkelsen.

Breakingkonferansen vender tilbake i 2026, med en ny prisutdeling som skal hedre årets beste breakingjournalistikk.

Det kommer frem i en pressemelding fra Medieklyngen.

Konferansen arrangeres 4. mars i Bergen.

– Tilbakemeldingene fra den første Breakingkonferansen var utrolig inspirerende, sier Medieklyngens daglige leder Helge O. Svela i pressemeldingen.

NRK er igjen partner, og fungerende nyhetsdirektør Kathrine Hammerstad understreker behovet for en egen faglig arena:

– Breakingjournalistikken er vår førstelinje – en grunnleggende del av journalistikken i en urolig tid med høyt nyhetstrykk. Å være raske med verifiserte fakta og forklaring ved store nyhetshendelser blir både mer krevende og desto viktigere fremover. Etter suksessen i 2025 ser vi tydelig at dette er et fagfelt som trengte sin egen arena. Vi gleder oss til å samle bransjen igjen i 2026, sier hun.

Programmet for 2026 er utvidet med blant annet KI-bruk, verifisering i sanntid og de menneskelige sidene av breakingarbeid.

– Vår ambisjon er å lage et program som treffer både de som jobber på nyhetsdesken når det smeller, og de som håndterer breaking ute i felt. Vi skal gi konkrete metoder, verktøy og refleksjoner som gjør journalister enda bedre rustet til å levere når tempoet er på sitt høyeste, sier Simon Solheim, som til daglig er redaksjonsleder for breaking i NRK og faglig leder for programkomiteen.

Nytt av året er Breakingprisen, som skal løfte frem både enkeltprestasjoner og laginnsats.

Prisene deles ut i fire kategorier, med mulighet for særskilte hederspriser. Redaksjoner inviteres til å sende inn bidrag.

Prisene deles ut samme kveld på Kulturhuset i Bergen.