Nyhetsstudio

– Mange er kritiske til at journalistene tok skjulte opptak av en manns fyllerør. Jeg mener også at publiseringen er i et presseetisk grenseland, skriver Bergens Tidende-sjefredaktør Trond Olav Skrunes i sitt nyhetsbrev til abonnentene fredag.

Han reflekterer rundt TV 2s metodebruk og publiseringer rundt Frp-rådgiver Hårek Hansens uttalelser, som falt med to TV 2-journalister til stede på et utested i Oslo. Saken har skapt betydelig diskusjon i ettertid.

Den kritiske innvendingen om at Hansen er en «småfisk» er et gyldig poeng, mener Skrunes, som tror de interne diskusjonene i TV 2 neppe var enkle.

Han slutter seg likevel til TV 2-nyhetsredaktør Karianne Solbrækkes resonnement om at det ville vært en unnlatelsessynd å ikke omtale informasjonen de satt på i saken.

– Hadde noen funnet ut av hvilke opptak TV 2 satt med, uten å publisere, ville det garantert møtt kritikk. TV 2 beveget seg inn i et krevende etisk landskap. Likevel forstår jeg beslutningen. Jeg tror jeg ville gjort det samme, avslutter BT-sjefen.

Det russiske journalistforbundet RUJ ble suspendert fra den internasjonale journalistføderasjonen IFJ i februar 2023, men leverte anke som kunne behandles under IFJ-kongressen i 2026.

Denne uka har IFJ avholdt 2026-kongress, og resultatet av ankeprosessen er klar: Nå er RUJ kastet ut av føderasjonen.

Det omtaler det ukrainske journalistforbundet RUJU på sine nettsider.

Prosjektleder Eva Stabell i Norsk Journalistlag sa i 2023 at Norsk Journalistlag hadde krevd suspensjon av RUJ siden våren 2022, men at grensen ble nådd for flere da RUJ etablerte regionkontorer i de fire regionene i Ukraina samme høst.

Saken førte til at flere nordiske journalistforbund, blant dem NJ, meldte seg ut av IFJ i protest.

Det salvadoranske nettavisen El Faro informerer i et nyhetsbrev om at myndighetene i El Salvador har trappet opp presset mot avisen ved å fryse personlige eiendeler som tilhører to av avisens aksjonærer.

Avisen beskriver manøveren fra salvadoranske myndigheter som «en ny rød linje».

Uttalelsen kommer få dager etter publiseringen av dokumentaren «The Deal. Trump, Bukele & the Gangs of El Salvador», som El Faro har laget i samarbeid med amerikanske PBS.

«Kul» diktator

Ifølge avisen ble både bankmidler og en eiendom beslaglagt mellom februar og april 2026, som del av en pågående skattesak mot selskapet Trípode S.A. de C.V. - selskapet som grunnla El Faro.

El Faro mener saken er del av en langvarig kampanje fra president Nayib Bukele og regjering hans, for å svekke den uavhengige journalistikken i landet. Avisen viser til at Bukele allerede i 2020 offentlig anklaget mediehuset for alvorlig hvitvasking av penger.

Nayib Bukele er av flere internasjonale organisasjoner beskyldt for menneskerettighetsbrudd, og El Salvador ligger på plass nummer 143 av 180 på pressefrihetsindeksen. Selv kaller han seg «Verdens kuleste diktator».

Etter mange år på verdenstoppen i antall drap per innbygger, startet Bukele en såkalt krig mot gjengene i El Salvador i 2022. De siste årene har myndighetene satt nærmere 85.000 mennesker i fengsel under svært kummerlige forhold, uten rett til juridisk bistand, og om lag 400 har dødd uten å ha fått prøvd saken sin for retten.

– Forsøk på å skremme

Myndighetene har nå endret anklagene fra hvitvasking til skatteunndragelse, ifølge El Faro, som avviser anklagene og skriver at de har dokumentert at skattene er betalt.

«Dette er et forsøk på å skremme og bringe journalister til taushet mens de bare gjør jobben sin og informerer offentligheten», skriver avisen og viser til en uttalelse fra Claudia Paz y Paz i menneskerettighetsorganisasjonen Center for Justice and International Law.

El Faros redaksjon har i om lag ett år jobbet i eksil, etter å ha forlatt El Salvador.

Etter Bukeles gjenvalg i 2024, fortalte journalist og redaksjonssjef i El Faro, Oscár Martínez, til Journalisten at det var store muligheter for at han ville havne i fengsel.

Hele intervjuet kan du lese her.

Kildejakt

Ifølge El Faro kommer angrepene fra Bukeles administrasjon etter publisering av granskinger om regjeringens korrupsjon og forbindelser til nettopp de kriminelle miljøene Bukele skal være i krig med. Avisen peker blant annet på en reportasje fra 2020 om en avtale mellom regjeringen og gjengen MS-13.

Redaksjonssjef Oscár Martínez, har tidligere sagt at avisens avsløringer viser at det var nettopp gjengene som gjorde Bukele til en relevant politiker i El Salvador.

– Det lar oss trekke den klare konklusjonen om at det er umulig å forstå Bukeles vei til total makt, uten å ta hensyn til hans tilknytning til gjengene, sa Martínez til El País i fjor.

El Faro hevder også at journalister i redaksjonen har vært utsatt for overvåkning med spionprogrammet Pegasus, og mener målet er å identifisere kilder og å stoppe publiseringer.

Fleire enn halvparten av norske journalistar unngår nyheiter, også blant dei som jobbar med nyheiter til dagleg. Det viser Medieundersøkinga 2026.

Over halvparten av både befolkninga (56 prosent) og journalistane (55 prosent) oppgir at dei i løpet av det siste året har forsøkt å unngå nyheiter heilt eller delvis.

Blant redaktørar er delen lågare (40 prosent), men også her seier mange at dei til tider styrer unna nyheitsstraumen.

Berre 44 prosent av journalistane svarar at dei aldri har forsøkt å unngå nyheiter, medan talet er 59 prosent blant redaktørane.

Krig versus kjendisstoff

Når journalistar først vel å skjerme seg, er det ofte dei same sakene som går igjen. Nesten halvparten oppgir at dei har unngått dekninga av Marius Borg Høiby-saka (49 prosent), medan 45 prosent har styrt unna kjendisstoff og 42 prosent amerikansk politikk, inkludert Donald Trump. Også krigsdekning, som Gaza og Ukraina, blir nemnt av mange.

Journalistar og befolkninga elles er dermed overraskande like i møte med nyheitstrøyttleik. Samtidig er det nokre skildnader:

Journalistane unngår i større grad kjendisstoff og enkeltsaker som får mykje merksemd, medan befolkninga i større grad styrer unna politiske tema og internasjonale konfliktar .

Journalistane ser også ut til å vere noko meir selektive i kva dei vel bort, medan folk flest i større grad unngår nyheiter generelt.

Der Norsk Journalistlag gikk ut med at motparten Virke har «vist svært liten vilje til å komme oss i møte, men har snarere ønsket å frata oss hardt tilkjempede rettigheter», kaller Virke de nå brutte forhandlingene for «konstruktive og krevende for begge parter».

– Vi opplevde at forhandlingene var både konstruktive og krevende for begge parter, men vi kom dessverre ikke i mål. Nå går vi til Riksmekleren med et mål om å bli enige, uttaler Virke-forhandlingsleder Trond Teisberg til Journalisten.

Sent onsdag kveld brøt NJ forhandlingene med Virke etter to dager. Oppgjøret går nå til mekling.

Forhandlingene omfatter en rekke NJ-medlemmer ansatt i tv-produksjonsbransjen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Fem nye praktikantar er tekne opp ved NRK Nynorsk mediesenter, skriv NRK.

Dei fem er Mari Forås, Eli Ruset Lager, Jonatan Hetland, Silje Bakke og Emma Rolfsnes Sele. Dei startar på det 45. kullet ved mediesenteret i august 2026.

– Dei fem som har fått plass, har varierte bakgrunnar og erfaringar. Nokre har vore innom journalistikk på eitt eller anna vis, medan det for andre er ein heilt ny kvardag som ventar, seier leiar for NRK Nynorsk mediesenter, Rune Fossum Lillesvangstu.

Ifølgje NRK har dei nye praktikantane bakgrunn som jurist, ortopediingeniør, lærar, radioredaktør og filmstudent.

– NRK kan gle seg over fem nye nynorske bidragsytarar på radio, nett og TV. Det er viktige bidrag når NRK skal nå målet om 25 prosent nynorsk, seier Lillesvangstu.

Christina Strand er ansatt som leder for den nye avdelingen Merkevare, marked og kommunikasjon i NRK, melder NRK.

Strand kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hun har tidligere hatt sentrale roller innen kommunikasjon i blant annet Posten, Røde Kors og Skatteetaten.

I NRK får hun et overordnet ansvar for å videreutvikle NRKs merkevare og identitet, og for hvordan allmennkringkasteren skal nå ut til publikum på tvers av plattformer og målgrupper.

Strand tiltrer i løpet av august. Stillingen er en av de nye avdelingslederrollene etter at Strategi og medier har omorganisert divisjonen.

– Video er nok det strategiske temaet vi har brukt mest tid på det siste året, sier Podme-sjef Kristin Ward Heimdal.

Schibsted sin podkastplattform vil snart starte med video i appen. Det forteller Heimdal under Nordiske mediedager i Bergen.

Podme har i flere år laget videoklipp til sosiale medier fra sine podkaster, men vil nå se på fullverdige videopodkaster.

– Dette er en del av fremtiden. Vi vil tilby video på en del av podkastene, og jobber med løsninger for det i appen nå.

Heimdal tok del i en debatt etter at Den store podrapporten ble presentert. Den viser blant annet at markedet kan være mettet i Norge.

Schibsted er ikke de eneste som nå satser mer på videopodkast. Flere mener at potensialet her er stort. Rapporten viser at Finland skiller seg ut, der flere ser på videopodkast og lytterne og seerne er yngre.

Likevel viser undersøkelsen at flertallet foretrekker å lytte fremfor å se, selv blant dem som har prøvd videopodkast.

Isak Dreyer, som ble dømt for grovt jaktheleri i Sverige etter å ha tatt med seg skinnet til en skutt bjørneunge hjem til Norge, har anket dommen.

Det melder NRK.

Dreyer, som har figurert som både deltaker og programleder i ulike NRK-programmer, ble dømt til samfunnstjeneste i første rettsrunde. Han nektet straffskyld da saken gikk for retten, og har understreket at han selv ikke skjøt noen bjørn.

Ankens påstand er frifinnelse, skriver NRK.

Etter to dagers forhandlinger har det vært lite framgang. Hovedoppgjøret for 2026 går nå til mekling.

Det melder Norsk Journalistlag i en pressemelding.

– Virke har vist svært liten vilje til å komme oss i møte, men har snarere ønsket å frata oss hardt tilkjempede rettigheter som kom inn i tariffavtalen i fjor. Vi ser ingen annen måte å lande dette oppgjøret på enn å be Riksmekleren om hjelp, sier forhandlingsleder for NJ, Elin Nykaas.

Det betyr at Norsk Journalistlag nå vil varsle plassoppsigelse for NJs medlemmer i tv-produksjonsbransjen og forberede seg til mekling.

NJ og Virke avtalte sin første tariffavtale for NJs medlemmer i tv-produksjonsbransjen i fjor. Et viktig mål ved årets oppgjør er å videreutvikle avtaleverket for å sikre medlemmene gode arbeidsforhold og en anstendig lønn.

NJs krav handler derfor om temaer som blant annet lønn, opphavsrettigheter og organisering av arbeidet for å sikre forsvarlig arbeidstid.

– Norsk Journalistlags tariffavtale med Virke er et viktig bidrag til å gjøre tv-produksjonsbransjen til en del av den organiserte mediefamilien. Kampviljen hos medlemmene er stor, men vi har fortsatt tro på at vi klarer å lande årets tariffoppgjør med hjelp av meklingsinstituttet, sier leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

VG er tildelt prisen for årets innovasjon. Juryen trekker frem en satsing som kombinerer journalistikk og teknologi, og som gir leserne bedre oversikt over nyhetsbildet siden sist besøk.

Løsningen, som er basert på kunstig intelligens, trekkes frem som et svar på en utfordring nettaviser har slitt med i lang tid. Juryen mener tjenesten både styrker brukeropplevelsen og bidrar til økt innlogging, og peker på at den kan sette en ny standard i bransjen.

Bergens Tidende er tildelt prisen for årets historiefortelling lokal for saken «Fallet».

Juryen trekker frem en sterk og empatisk fortelling om en polsk gjestearbeider som ble hardt skadet i en arbeidsulykke. Gjennom dokumentasjon og gransking viser journalistene hvordan systemsvikt og mangelfull sikkerhet lå bak hendelsen.

Saken kombinerer data fra tilsynsrapporter med nærgående skildringer av den skadde og hans familie, og løfter frem konsekvensene av ett øyeblikks ulykke. Juryen fremhever også nyskapende visuelle grep som gjør historien særlig slagkraftig.

NRK vant pris for «Krigeren fra Tysfjord»

NRK er tildelt prisen for årets historiefortelling nasjonal for «Krigeren fra Tysfjord».

Juryen trekker frem en sterk og velkomponert fortelling om utenforskap, der klassisk gravejournalistikk kombineres med kraftfull historiefortelling. Saken gir stemme til mennesker som sjelden slipper til, og tegner et nært portrett av et liv preget av rus, vold og marginalisering.

Gjennom bruk av unike lydopptak og et sterkt narrativt grep kommer lytteren tett på hovedpersonen og hans familie. Juryen fremhever også hvordan historien løfter spørsmål om systemsvikt og samfunnets ansvar.

Prisene er en del av Årets mediepriser, som deles ut av Mediebedriftenes landsforbund.

De to avisene får pris for årets lokale og årets nasjonale nettsted, av Mediebedriftenes landsforbund.

Om Avisa Oslo skriver de:

Nettstedet har vist en imponerende evne til å kombinere kommersiell vekst med blytung samfunnsnytte. Med en leservekst på hele 47 prosent og en abonnementsmasse som har skutt i været det siste året, har de knekt koden for hvordan man engasjerer et ungt og urbant publikum.

De har gått fra å være en frisk utfordrer til å bli en maktfaktor som setter dagsorden og endrer politiske vedtak i landets største by. De dyrker et kompromissløst, ultratabloid uttrykk, men bak de spissede overskriftene skjuler det seg bunnsolid journalistikk. De har fylt et demokratisk vakuum ved å overvåke lokalpolitikken tettere enn noen har gjort før dem, og har samtidig blitt en digital bjellesau for hele sitt konsern.

Gjennom en modig satsing på meningsjournalistikk og en unik teft for sosiale medier, har de blitt selve definisjonen på en moderne lokalavis. Fra en humpete start har de vokst til å bli en uunngåelig stemme for alle som bor, lever og puster i hovedstaden.

VG blir årets nasjonale nettsted med denne begrunnelsen:

Årets nettsted kombinerer en imponerende digital rekkevidde med uredd, metodisk og bunnsolid journalistikk.

Redaksjonen har dokumentert en unik evne til å tvinge frem faktiske lovendringer og politisk opprydding. De bygger egne datasett og bruker nyskapende metoder for å avdekke kritikkverdige forhold både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig som de setter dagsorden med tunge avsløringer, har de revolusjonert brukeropplevelsen med et redesign som gjør både den raske nyhetsstrømmen og det dype graveinnholdet mer tilgjengelig. Satsingen på visuell historiefortelling og en integrert breakingdesk sørger for at leserne alltid får nyhetene servert i det formatet som forklarer saken best.

Den enorme bredden i porteføljen, fra dagsordensettende podkaster til egne nisjer og TV-satsinger, gjør at de når ut til alle lag av befolkningen med innhold som virkelig betyr noe i hverdagen. De oser av selvstillitt, overskudd og skaperglede, og er blitt en avgjørende del av nordmenns hverdag.

Med den journalistiske slagkraften, kombinert med en innovasjonsvilje i verdensklasse, setter de standarden for nettsteder i 2025 og har befestet sin posisjon som det digitale lokomotivet i norsk presse, med en raus delingskultur som drar hele bransjen fremover.

VG vant også prisen for årets forside med sin «JAAA!»-VM forside.

VG får pris for «årets avsløring» under medieprisene, fra Mediebedriftenes Landsforening, for «Maskene til 100 millioner».

Juryen skriver: Dette er gravejournalistikk som setter en helt ny standard for hvordan komplekse saksforhold avdekkes og formidles.

Gjennom imponerende metodebruk og standhaftig arbeid avdekkes det hvordan fellesskapets midler, øremerket en desperat forsvarskrig, sto i fare for å havne i feil hender.

Avsløringene viser hvordan det som ble markedsført som avansert militærteknologi, i realiteten var hyllevare langt unna det som var lovet.

Saken retter et skarpt og nødvendig søkelys på aktører som forsyner seg av statskassa uten å levere i tråd med forventningene. Alvoret understrekes av at utstyret er ment brukt i krig, med potensielt livstruende konsekvenser.

Gjennom kreativ, innovativ og nyskapende bruk av hele den teknologiske verktøykassen, gjenskaper redaksjonen situasjoner som gjør avsløringene både forståelige og sterkt engasjerende. Det som kunne vært en tradisjonell gjennomgang av ekspertuttalelser og beregninger, løftes til en visuell og troverdig fortelling som fenger bredt.

Saken fikk uvanlig raske og konkrete konsekvenser, blant annet ved at avtaler ble stanset og systemsvikt ble avdekket. Journalistikken har ikke bare avdekket kritikkverdige forhold, men bidro også til å beskytte både norske midler og menneskeliv. Dette er gravejournalistikk av ypperste klasse, som både kan ha reddet ukrainske liv og styrket Norges internasjonale omdømme.

TV 2 vinner prisen for årets nasjonale nyhet fra Mediebedriftenes Landsforening, med «Dødsenglene».

Juryen skriver:

I et mørkt landskap mellom etikk og lovbrudd har redaksjonen dokumentert en virkelighet de færreste trodde eksisterte i det norske samfunnet. Ved å infiltrere lukkede undergrunnsmiljøer avdekket de hvordan noen opererer i skyggene, utenfor myndighetenes kontroll og med livet som innsats.

Gjennom en modig og omfattende bruk av utradisjonelle metoder, inkludert falsk identitet og skjult kamera, klarte journalistene å vinne tilliten til en person som i ettertid har omtalt seg selv som en seriemorder.

Saken har ikke bare rystet publikum, men har også gitt etterlatte i to land de smertefulle svarene på hva som egentlig skjedde med deres kjære. Med nærmere 1,2 millioner seere og en massiv tilstedeværelse på sosiale medier, har prosjektet klart å engasjere en hel nasjon og flere generasjoner i dype debatter om både aktiv dødshjelp og presseetikk.

Journalistene utviser et ekstraordinært samfunnsansvar som går langt utover selve skjermopplevelsen. Dette er undersøkende nyhetsjournalistikk på sitt mest kraftfulle, der konsekvensene er både konkrete, rettslige og nasjonalt dagsordensettende.

Årets Mediepriser ble delt ut i Bergen onsdag kveld. Se alle vinnerne her.

Adresseavisen tildeles prisen for årets lokale nyhet, fra Mediebedriftenes Landsforening, med sakskomplekset «Kloakkavsløringen».

Redaksjonen har avdekket hvordan systematiske nedprioriteringer gjennom en hel generasjon har ført til en nasjonal miljøkrise.

Gjennom banebrytende bruk av kunstig intelligens og 13 millioner datapunkter, har de bygget egne modeller som har avslørt sannheter myndighetene selv ikke hadde oversikt over.

Med støvlene på har journalistene bokstavelig talt vasset i problemene for å dokumentere alt fra ulovlige utslipp i drikkevannskilder til en omfattende EØS-skandale.

Deres nyskapende «kloakk-kart» har demokratisert kompliserte miljødata, og gitt befolkningen over hele landet muligheten til å se hva som skjuler seg under overflaten ved deres egne badeplasser.

Arbeidet har ikke bare skapt lunsjprat, men har tvunget frem innrømmelser fra regjeringshold, utløst undersøkelser fra ESA og satt i gang strakstiltak for å berge sårbare fjorder.

Redaksjonen har bevist at selv det mest uappetittlige tema kan bli stor og viktig journalistikk. Gjennom en unik kombinasjon av data, jus og menneskelig utholdenhet har de satt en dagsorden som vil prege norsk miljøpolitikk i årevis fremover, lyder det fra juryen.

Årets Mediepriser ble delt ut i Bergen onsdag kveld. Se alle vinnerne her.

Ted Turner, mannen som grunnla CNN, er død. Han ble 87 år, skriver Axios.

Turner startet CNN i 1980, som den første nasjonale kabelnyhetskanalen med nyheter døgnet rundt. Han bygget også opp Turner Broadcasting, med kanaler innen nyheter, sport og underholdning.

Før CNN gjorde Turner en lokal TV-stasjon i Atlanta til en nasjonal «superstation» ved hjelp av satellittdistribusjon. Senere solgte han Turner Broadcasting til Time Warner.

– Teds gründerånd, kreative ambisjoner og vilje til å ta risiko endret mediebransjen for alltid. Han hadde sterk tro på ideenes kraft, på å gjøre ting annerledes og på å bygge plattformer som kunne informere, inspirere og knytte mennesker over hele verden sammen, sier Warner Bros. Discovery-sjef David Zaslav i en intern melding, ifølge Axios.

Førsteamanuensis Ole-Andreas Elvik Næss ved Universitetet i Bergen er tildelt Sjur Holsens minnepris for 2026.

I juryens begrunnelse trekkes det frem at Næss kombinerer faglig tyngde med en åpen og undersøkende formidling, og at han bidrar til et mer opplyst ordskifte ved å stille spørsmål heller enn å levere bastante svar.

Juryen peker særlig på hans spalter i Dagens Næringsliv, der han gjør samfunnsøkonomiske problemstillinger tilgjengelige for et bredere publikum.

Prisen skal stimulere til et kunnskapsbasert og mangfoldig ordskifte, i tråd med arven etter Sjur Holsen.

Juryen mener årets vinner viderefører dette ved å utfordre etablerte sannheter og åpne for nye perspektiver i debatten om blant annet skatter, velferd og økonomisk politikk.

Juryen har bestått av blant andre Trine Eilertsen og Gard Steiro, som overleverte prisen under Mediedagene i Bergen onsdag.

Nordiske Mediedager hadde oppstart onsdag og blant de første postene på programmet var en seanse om hvordan norske medier dekker herrenes fotball-VM til sommeren.

Blant spørsmålene som ble stilt under arrangementet var hvorfor det er en overvekt av menn som dekker mesterskapet.

Første kvinnelige kommentator

Fotballsjef i NRK, Mads Håby, erkjente at det er flere menn enn kvinner som skal jobbe med fotball-VM for NRK:

– Det er en utfordring vi har snakka om lenge og som vi jobber med.

Han la likevel vekt på at det i mange av de mest sentrale funksjonene hos NRK under fotball-VM er kvinner. Samtidig skal NRK for første gang ha en kvinnelig kommentator på TV i et fotball-VM for herrer, informerte Håby.

– Nora Johnsen skal kommentere mange av de største og viktigste kampene gjennom hele mesterskapet og kommer til å få en kjempeviktig rolle. Ingrid Stenvold skal lede fotball-VM igjen, og når vi sender Norge-Frankrike er det to kvinner som sitter i de to ledende posisjonene som vaktsjef og producer.

NRK har flinke kvinner i veldig viktige roller, understreket Mads Håby, som likevel skulle ønske at de hadde flere.

– Og det er noe vi må ta på alvor.

– Får mye mer dritt

Håby fikk støtte hos sportssjef i VG, Frode Buanes, som gjerne skulle sett flere kvinner i studio under fotballsendinger.

– Det er vanskeligere å få kvinner i studio. Det tror jeg henger sammen med at de får mye mer dritt enn menn som er på TV som gjester og eksperter. Det er jo en debatt i seg selv, men jeg har på en måte forståelse for at de oftere sier nei.

Buanes tror likevel både TV 2, NRK og VG iherdig prøver å få mange av de flinke og dyktige kvinnene inn i studio, men ifølge ham er det ofte litt utfordrende.

Prosjektleder for fotball-VM i TV 2, Eystein Thue, erkjente også at TV 2 ikke er gode nok, men at de prøver.

Med varierende grad av hell har de brukt mesterskap til å finne og å dyrke frem talenter, og noen nye kommer til å få sjansen i dette mesterskapet også, sa Thue.

– Men jeg syns ikke det er godt nok. Det er ikke noe vi kan skryte av. Forrige mesterskap tror jeg 40 prosent av de som satt i studio til enhver tid kvinner. Men vi sendte ikke ut pressemelding på det, jeg synes egentlig det var en selvfølge. Vi må bare skjerpe oss, avsluttet Thue.

Kristin Solberg er ansatt som NRKs nye korrespondent i London, skriver NRK.

Hun tar over etter Gry Blekastad Almås, som har vært kanalens London-korrespondent siden 2021.

Solberg skal være på plass i den britiske hovedstaden i august. Hun har tidligere vært NRKs korrespondent i Midtøsten, og har også lang erfaring med å dekke Asia.

– Jeg tror det blir veldig spennende å dekke Storbritannia nærmere. Jeg har til nå fokusert mye på Midtøsten og Asia, så det skal bli fint å flytte fokuset til Europa, sier Solberg til NRK.

Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen sier til NRK at Solberg er en «svært god utenriksjournalist og en god forteller».

– Hun behersker alle plattformer, skriver godt og vet hva som skal til for at journalistikken vår når fram til publikum, sier Mikkelsen.

Solberg har tidligere studert journalistikk og internasjonal politikk i Sheffield og London.

Hun sier til NRK at hun særlig ser fram til å dekke hvordan høye levekostnader preger hverdagen og politikken i Storbritannia.

Norske Sportsjournalisters Forbund jobber fortsatt med å få tildelt flere akkrediteringer til norske journalister før herrenes fotball-VM i sommer. Nå er det en drøy måned igjen til mesterskapet starter og Reidar Sollie i sportsjournalistforbundet mener det begynner å haste.

– Man skal ordne litt visum og ting og tang, og det er ikke bare å reise til USA. Så vi er litt utålmodige, sier Sollie til Journalisten.

Det er NFF som formelt deler ut akkrediteringer fra FIFA, men de samarbeider tett med Norske Sportsjournalisters forbund. FIFA har strammet inn politikken rundt akkrediteringer, og av de 70 det er søkt om, har norske journalister kun fått 30 akkrediteringer, mens det er tildelt 10 til fotografer.

Norge har søkt om ytterligere 10 akkrediteringer for journalister og to for fotografer. Det er primært VG, Dagbladet og Aftenposten som trenger flere, forteller Sollie. Akkrediteringene blir tildelt presse som ikke er rettighetshavere, slik at TV 2 og NRK har helt egne løp.

Sollie var selv i Zürich i Sveits nylig for å tale norske journalisters sak hos medieoffiseren i FIFA, og de styrer VM-operasjonen fra FIFAs hovedkvarter i Sveits. Nå er det imidlertid opp til NFF å purre.

– Vi er litt skuffa over at vi ikke har fått mer beskjed og informasjon, uten om noen vage formuleringer om at de trodde det skulle ordne seg med noen.

Sollie regner ikke med at de får tildelt alle akkrediteringer de har bedt om, men legger til at flere akkrediteringer vil bli gitt til Norges treninger og pressemøter, for journalister som ikke får full VM-akkreditering.

– Men vi har ikke gitt opp ennå, avslutter han.

BBC har bestilt en seksdelt dramaserie om den tidligere The Sunday Times-redaktøren sir Harold «Harry» Evans.

Det melder blant andre Press Association.

Serien har fått tittelen «Dragon Slayers», og skal handle om Evans’ arbeid med gravegruppen Insight, som sto bak flere av de største avsløringene i britisk pressehistorie.

Den walisiske skuespilleren Matthew Rhys, kjent fra blant annet TV-serien «The Americans», skal spille Evans.

Serien er lagt til 1970-tallet, og skal blant annet ta for seg The Sunday Times’ arbeid med thalidomid-skandalen og avsløringene rundt spionen Kim Philby.

BBC-serien består av én episode på 90 minutter og fem episoder på 60 minutter.

Evans var redaktør i The Sunday Times fra 1967 til 1981 og deretter redaktør i The Times fra 1981 til 1982, og regnes som en av Storbritannias mest innflytelsesrike redaktører. Han døde i 2020, 92 år gammel.

Serien bygger blant annet på intervjuer med personer som kjente og jobbet med Evans, inkludert hans enke, tidligere Vanity Fair og New Yorker-redaktør Tina Brown.

Brown står også bak journalistkonferansen «Truth Tellers, the Sir Harry Evans Investigative Journalism Summit», som går av stabelen i London i dag.

Underveis i tirsdagens fengslingsmøte for Marius Borg Høiby ble referatforbudet opphevet, skriver blant andre VG.

Dermed kan de oppmøtte journalistene referere fra hva som blir sagt i møtet. I utgangspunktet er fengslingsmøter underlagt referatforbud.

Oslo tingrett behandler i møtet Høibys begjæring om å få fortsette varetekt utenfor fengsel, med fotlenke.

Medieinvestor James Murdoch – Rupert Murdochs yngste sønn – er i langt fremskredne samtaler om å kjøpe magasinet New York, skriver Wall Street Journal.

En eventuell avtale skal gå gjennom Murdochs investeringsselskap Lupa Systems, men er foreløpig ikke endelig avklart og kan fortsatt falle bort, ifølge avisas kilder.

Dagens eier, Vox Media, skal de siste månedene ha undersøkt muligheten for salg av både New York og Vox Media Podcast Network. Murdoch skal være interessert i å kjøpe begge deler.

Podkastnettverket står blant annet bak «Pivot» med Kara Swisher (som besøker Nordiske Mediedager denne uka) og Scott Galloway. En del av nettverket er også den anerkjente medie- og teknologipodkasten Channels with Peter Kafka.

Magasinet New York har også tidligere vært eid av Murdoch-familien: Rupert Murdoch kjøpte magasinet i 1977 og eide det fram til 1991.

Vox kjøpte New York i 2019, i en avtale som verdsatte magasinet til 105 millioner dollar.

New York var opprinnelig søndagsutgaven til New York Herald Tribune. Etter at avisen stengte dørene i 1966, ble magasinet gjenopplivet i 1968, men da som et selvstendig produkt.

I dag består mediehuset New York av et trykt magasin annenhver uke og digitalt innhold under flere merkevarer, blant annet The Cut, Grub Street og Vulture.

Tom Wolf var blant journalistene som fikk sitt gjennombrudd i New York på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet

I dag startet Norsk Journalistlag årets tarifforhandlinger med Virke for sine medlemmer i tv-produksjonsbransjen.

NJs krav, som ble overlevert i dag, handler om temaer som blant andre minstelønn, arbeidstid, opphavsrett, og organisering av arbeidet.

– Vi har mye å snakke med arbeidsgiverne om, og ser fram til gode og konstruktive forhandlinger, sier forhandlingsleder for NJ, Elin Nykaas.

NJ og Virke avtalte sin første tariffavtale for NJs medlemmer i tv-produksjonsbransjen i fjor.

– Dette er et godt utgangspunkt for videre bygging av et avtaleverk som trygger medlemmene i bransjen gode lønns- og arbeidsforhold, sier Nykaas.

Forhandlingene våren 2025 endte med et totalt brudd, etter opprinnelige meldinger om at partene var enige. NJ uttrykte da stor skuffelse over Virke.

Avtalt frist for forhandlingene er onsdag 6. mai kl. 20.

Til opplysning: Journalisten eies og gis ut av Norsk Journalistlag.

– I mine mange år i journalistikken har jeg aldri vært med på en situasjon som dette, skriver nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 i en kommentar.

I teksten forteller hun om TV 2s dilemmaer før de publiserte sin dekning av utsagn FrP-rådgiver Hårek Hansen hadde kommet med til to TV 2-journalister på et utested.

Solbrække skriver at TV 2 før publisering diskuterte de samme hensynene som flere andre i ettertid har stilt seg kritisk til; var utsagnene alvorlige nok, var Hårek Hansen mektig nok, og var dette en sosial setting det er rett å referere fra?

– Det er urealistisk å tro at Hårek Hansen hadde gjentatt disse ytringene til TV 2 i et intervju dagen etter. Med andre ord var de skjulte opptakene nødvendig dokumentasjon som sikrer korrekt gjengivelse, noe TV 2 ikke kunne ha skaffet på annen måte, skriver Solbrække blanrt annet.

Hun understreker at folk ikke trenger å bekymre seg for om TV 2s journalister «tar opptak i hytt og vær». I den ekstraordinære anledningen som oppsto var det viktig å dokumentere hva som ble sagt, skriver Solbrække.

Det ville vært en større unnlatelsessynd å sitte på informasjon om så ekstreme utsagn uten å publisere, mener nyhetsredaktøren.

– I denne konkrete situasjonen kan ikke TV 2 skjerme en maktperson når ytringene vurderes til å være så ekstreme. Heller ikke når de ble sagt under alkoholpåvirkning.

Vårt Land har ansatt Synne Hellevang (32) som ny podkastjournalist. Hun tiltrer stillingen i august, skriver mediehuset i en pressemelding.

Hellevang får en sentral rolle i å videreutvikle mediehusets satsing på lyd.

– Podkast er et stadig viktigere format for Vårt Land. Med Synne Hellevang på laget får vi en produsent som både kan løfte de etablerte formatene våre og være en tydelig pådriver for nye ideer og måter å lage journalistikk på, sier religionsredaktør Elise Kruse i pressemeldingen.

Den nye podkastjournalisten kommer fra NRK, der hun det siste året har vært med å utvikle den visuelle livsstilspodkasten «Lev vel». Hun har også tidligere jobbet i Vårt Land.

– Jeg gleder meg til å bli en del av Vårt Land igjen og bidra til videre podkastsatsing. Lyd gir et helt eget rom for refleksjon, og jeg ser frem til å utforske tro, verdier og samfunn både i eksisterende og nye formater, sier Hellevang i pressemeldingen.

Rolf-Martin Hansen går fra Drammens Tidende til Gjengangeren, hvor han er ansatt som journalist.

Det kommer fram i en pressemelding fra Gjengangeren.

Hansen har vært frontsjef i Drammens Tidende, og har tidligere hatt ulike roller i Tønsbergs Blad.

– Vi er veldig glade for å få Rolf-Martin med på laget, og er stolte over at han har valgt oss. Han har solid erfaring fra nyhetsarbeid, både innen blålys, løpende nyheter og mer grundig gravejournalistikk. I tillegg har han god forståelse for hvordan vi skal nå leserne våre digitalt. Dette vil styrke redaksjonen vår i det daglige nyhetsarbeidet, sier ansvarlig redaktør Torgeir Lorentzen i Gjengangeren i pressemeldingen.

Hansen sier han ser fram til å bli en del av lokalavisen.

– Gjengangeren fremstår som en redaksjon med tydelige ambisjoner om å være tett på både innbyggere og lokalsamfunn. Det er journalistikk jeg gleder meg til å være med på.

– Om ikke FrP eller Hansen selv vil klage saken inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), bør generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund bruke sin initiativrett til å bringe den inn.

Det skriver politisk redaktør Erik Stephansen i Nettavisen om helgas TV 2-publiseringer rundt FrP-rådgiver Hårek Hansen.

Stephansen mener TV 2s bruk og publisering av skjult lydopptak fra Hansens uttalelser en kveld ute på byen sammen med to journalister er dypt problematisk av flere årsaker.

Stephansen spør seg om Hansen er sentral nok i FrP til å rettferdiggjøre metodebruken, om skjult opptak var nødvendig, og om konsekvensene for tillitsforholdet mellom norske politikere og pressen.

Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten har også reagert, spådd etterspill og kalt det «journalistikk i gråsonen».

Ifølge TV 2 startet begge de to journalistene som var til stede, spontant og uavhengig av hverandre opptak av samtalen da Hansen kom med rasistiske utsagn.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 har forsvart metodebruken, blant annet i en artikkel TV 2 selv har laget om kritiske reaksjoner.

Solbrække viser til journalisters ansvar for samfunnet, og mener det ville vært «en unnlatelsessynd å sitte på slik informasjon uten å fortelle offentligheten om det».

– TV 2s journalister hadde en helt riktig refleks da de uavhengig av hverandre startet opptak på telefonen sin. Det viser at journalistene er profesjonelle, også i en sosial situasjon med politikere, sier Solbrække i artikkelen.

– Etter publisering har RA Stavanger fått kritikk for å ha publisert debattinnlegget. Etter avpublisering har RA Stavanger fått kritikk for å ha avpublisert debattinnlegget. Jeg mener det eneste riktige var å avpublisere, skriver RA Stavanger-sjefredaktør Geir Søndeland i en kommentar mandag morgen 4. mai.

30. april publiserte RA Stavanger et debattinnlegg med tittel «Hurra for modige Høyre-kvinner!», signert Anne Kalvig. Innlegget startet med ros av et tidligere innlegg fra to kvinner tilknyttet Stavanger Høyre, men tok videre også for seg debattant Karoline Skarstein og transpersoner generelt.

Skarstein hadde svart på innlegget til Høyre-kvinnene og kalt argumentasjonen «pinlig transfobi».

I det nå avpubliserte innlegget fra Kalvig ble Skarstein omtalt som «en mann som sier han er kvinne», og «trans» ble blant annet omtalt som «en voksende trend, for menn som blir opphisset av at alle tvinges til å ta del i deres fetisj om å gå i dameklær i offentligheten og trenge seg inn på kvinners arenaer [...]»

«Det er vrangforestillinger, psykisk uhelse, traumeerfaringer, autisme, menns fetisjer, porno-inspirert kvinneforakt og kulturelle overgrep sauset sammen i én stor, økonomisk innbringende gryte: 'trans'», heter det i innlegget.

Drøye to timer etter publisering ble innlegget avpublisert.

Søndeland skriver at innlegget «blant annet kunne oppfattes slik at Skarsteins kjønnsidentitet og hennes egne opplevelser, skyldes vrangforestillinger eller andre personlighetsavvik».

– Da utfordres rammene for ytringsfriheten og RA Stavangers standarder for debatt, skriver Søndeland.

Vurderingene bak publiseringen var ikke grundige nok, skriver Søndeland, som avpubliserte selv om Skarstein hadde fått tilbud om å avgi samtidig imøtegåelse.

– Dette ble feil, og det har jeg beklaget overfor Skarstein, skriver Søndeland, som også skriver at Kalvig har fått tilbud om å levere et revidert innlegg for redaksjonell vurdering.

James Lamont overtok i dag som konsernsjef i NHST Holding og administrerende direktør i DN Media Group.

Det kommer fram i en pressemelding.

Lamont kommer fra Financial Times-konsernet, der han har jobbet i 25 år i både redaksjonelle og kommersielle roller. Senest har han hatt ansvar for strategiske partnerskap, og var nyhetsredaktør i avisen fra 2012 til 2020.

– Jeg starter i rollen med store ambisjoner, og ser frem til å ta fatt på jobben med å videreutvikle konsernet og publikasjonene sammen med svært sterke fagmiljøer i Norge og internasjonalt, sier Lamont i pressemeldingen.

Han overtar etter Baard Haugen, som har fungert i rollen siden oktober, da NHST Holding og DN Media Group samlet topplederansvaret i én konsernsjefrolle.

Lamont har vært tett knyttet til NHST-konsernet over flere år, blant annet som styremedlem i DN Media Group Global og DN Media Group, samt som styremedlem i NHST Holding siden 2021.

Malviknytt har ansatt Hroar Wold Nordhaug (45) som fast journalist, melder avisen selv.

Nordhaug kommer fra jobben i Nea Radio og har også erfaring fra Avisa Gaula.

– Jeg har vært innom litt forskjellig her og der, og har de siste fem årene vært i Nea Radio, sier han til Malviknytt.

– Før har jeg vært over hele Trøndelag og dekket alt mulig, men nå skal jeg endelig få lov til å bare dekke kommunen hvor jeg har bodd i 11 år. Jeg er veldig glad i Malvik og engasjert i kommunen. For meg blir det ekstra interessant å bare jobbe med Malvik.

Redaktør Steinar Johnsen sier ansettelsen er viktig for avisen, som har vært uten fast journalist etter at han selv gikk inn i redaktørrollen tidligere i år.

– Det er etterlengtet med nye fjes på kontoret. Malviknytt er en avis i vekst som skal være til stede på både stort og smått i kommunen. Da trenger vi en dyktig journalist som Hroar med på laget.

Steinar Suvatne, i dag politisk journalist i Nettavisen, blir ny programleder for NRK Debatten.

Det melder NRK selv mandag formiddag.

– Steinar Suvatne er en erfaren og engasjert journalist med spisskompetanse på politikk, og brenner for et bredt og inkluderende offentlig ordskifte. Han har høye ambisjoner for Debatten og en imponerende drivkraft. Steinar har vist at han trives i studio og mestrer flere formater. Alt dette mener vi gjør ham til en svært god og helt riktig programlederprofil for Debatten, sier Sofie Aspunvik, redaktør for Debatt og forklaring i NRK, i artikkelen.

Suvatne sier selv at han er kry og gleder seg vilt til å komme i gang.

Suvatne har lang fartstid som politisk journalist i Nettavisen og før det Dagbladet, der han også ledet flere valgsendinger. Han har også tidligere jobbet i NRK.

Sammen med Jørgen Gilbrant sto Suvatne bak boka «Partiet» om interne forhold i Arbeiderpartiet. I september 2024 var Suvatne og Gilbrant gjester i nettopp Debatten for å snakke om boka.

Espen Aas og Åsa Vartdal leder denne uka vårsesongens siste Debatten-sending. Duoen tok over debattprogrammet etter at Fredrik Solvang ga seg før nyttår.

Den danske avisen Weekendavisen er kåret til verdens best designede papiravis av Society for News Design (SND).

Det kommer fram i en pressemelding.

Prisen «World’s Best-Designed» regnes som den høyeste utmerkelsen fra organisasjonen, og gis for helhetlig kvalitet. Juryen har blant annet vurdert visuell historiefortelling, bruk av foto og illustrasjoner, nyhetsvurdering og kreativ utførelse.

– Det er en helt egen kunstart å lage avis. Det ble en gang sagt at avisfolk er en særskilt blanding av maskinarbeidere og ballettdansere. Det knitrende produktet av papir og trykksverte i postkassen eller i kiosken krever både hardt arbeid og eleganse å produsere. I Weekendavisen tror vi fortsatt på papiret og på papirlesernes glede over en klok og vakker avis. Derfor er vi helt umåtelig begeistret for igjen å bli kåret til verdens best designede papiravis, sier sjefredaktør Martin Krasnik i pressemeldingen.

Også New York Times ble hedret, og vant prisen for beste designede nettavis. Dette er tredje gang Weekendavisen får utmerkelsen i papirkategorien.

Weekendavisens papirutgave kommer ut hver fredag. Avisen er en del av Berlingske Media, som eies av det norske mediekonsernet Amedia.

Vinjournalist Merete Bø slutter i Dagens Næringsliv etter 20 år for å starte nettstedet Cases Wine.

Det kommer fram i en pressemelding.

Nettstedet skal satse på vinjournalistikk, med anbefalinger, reportasjer, produsenthistorier og guider til vin og mat. Bø sier hun særlig vil utvikle den visuelle delen av stoffområdet.

– Jeg har lenge kjent på et behov for å utvikle vinjournalistikken videre. Spesielt den visuelle delen. Vin er ikke bare smak og lukt, det er også estetikk og opplevelser. Det har fått for lite plass, sier Bø i pressemeldingen.

Bø har vært en sentral stemme i norsk vinjournalistikk siden hun begynte i DN i 2007. Før det jobbet hun som sommelier, blant annet på Bagatelle under Eivind Hellstrøm, og som restaurantsjef på Voss.

Hun fortsetter også med podkasten «Jeg kan ingenting om vin» sammen med Thomas Giertsen.

Redaktør Harald Klungtveit i Filter Nyheter mener TV 2 handlet riktig da de gjorde skjult opptak av en Frp-rådgiver.

På Facebook avviser Klungtveit at metoden bryter med presseetikken, og mener det tvert imot kan være en journalistisk plikt i slike situasjoner.

«Det er i mine øyne en journalistisk -plikt- å forsøke å dokumentere det hvis en sentral person i landets største parti bryter ut i en eklatant rasistisk rant», skriver han.

Han argumenterer for at alternativet ville vært en svakere dokumentert sak.

«Det er ikke noe presseetisk brudd å sette på et opptak, men en selvfølge, hvis du har ørlite teft som nyhetsreporter og tar samfunnsoppdraget på alvor.»

Klungtveit peker også på at journalister ikke har noen form for «omerta» i møte med maktpersoner. Tvert imot mener han det ville vært problematisk dersom journalister unnlot å omtale slike uttalelser:

«Det som virkelig er i strid med presseetikken er å ha så nært samrøre med makta at man dysser ned saker offentligheten burde visst om bare for å opprettholde gode relasjoner eller ølkvelder.»

Pave Leo markerte søndag Verdens pressefrihetsdag med å fordømme vedvarende brudd på pressefriheten globalt, skriver Reuters.

Under den ukentlige bønnen på Petersplassen i Vatikanet trakk paven frem både betydningen av uavhengig journalistikk og truslene journalister står overfor.

– Denne retten blir ofte krenket, noen ganger åpenlyst, andre ganger mer skjult, sa han.

Paven ba også om at man minnes journalister som har mistet livet i krig og konflikt.

– Vi minnes de mange journalistene og reporterne som har blitt ofre for krig og vold, sa han, ifølge Reuters.

Verdens pressefrihetsdag, som markeres 3. mai og er opprettet av Unesco, skal støtte medier som utsettes for press og sensur, og hedre journalister som er drept i tjeneste.

BBCs nyhetsdivisjon skal kutte kostnader med mer enn ventet, og må redusere med rundt 15 prosent. Det er betydelig høyere enn målet på 10 prosent for BBC samlet, skriver The Guardian.

Nyhetsdivisjonen, som sysselsetter rundt en fjerdedel av de ansatte i BBC, får dermed en av de største kuttene i kringkasterens spareprogram. Totalt planlegger BBC å kutte opptil 2000 stillinger som del av en innsparing på 600 millioner pund.

Ansatte er varslet om at nedbemanning vil bli et sentralt tiltak.

– Det er bemanningen vi i hovedsak må kutte i, sa nyhetsdirektør Richard Burgess i et møte med ansatte, ifølge avisen.

BBC News har vært gjennom flere kuttrunder de siste årene. Nå må divisjonen ta en større del av belastningen, blant annet fordi en stor andel av kostnadene er knyttet til lønn.

Detaljene om kuttene skal etter planen legges frem i juni, mens berørte ansatte vil få beskjed i september, skriver The Guardian.

Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten reiser i en kommentar publisert søndag, presseetiske spørsmål etter TV 2s dekning av saken om Frp-rådgiver Hårek Hansen.

Bakgrunnen er TV 2s opptak av uttalelser der Hansen blant annet omtaler innvandrere som «målbart minusvarianter».

Opptakene ble gjort av TV 2s medarbeidere på en bar, der journalistene hadde presentert seg, men det var ikke en intervjusituasjon. Lydopptakene ble også gjort i det skjulte.

Alstadheim peker på at skjult opptak kun kan brukes unntaksvis, og viser til Vær Varsom-plakaten:

«Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»

Han understreker at rasisme er et slikt forhold, men stiller spørsmål ved om metoden er berettiget i dette tilfellet:

«(...) bestemmelsen åpner ikke for at journalister kan ta opptak i det skjulte av alle slags padder som faller ut av munnen på folk.»

Ifølge redaktøren befinner journalistikken til TV 2 seg i en gråsone, særlig fordi uttalelsene kom fra en rådgiver og ikke en toppolitiker:

«Uttalelsene er svært drøye. Men han er ikke veldig sentral.»

Alstadheim skriver at det ville vært enklere å forsvare metoden dersom det gjaldt partileder og statsministerkandidat Sylvi Listhaug eller en stortingsrepresentant.

Men legger han til:

«Heller ikke da ville det vært rett frem.»

– Subjekt har fått tilskudd fra to ulike ordninger; produksjonstilskudd og innovasjons- og utviklingstilskudd. Ut fra den informasjonen vi har per i dag, er det vår foreløpige vurdering at vi ikke har grunnlag for å iverksette tilsyn.

Det skriver Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk avdeling i Medietilsynet, til Journalisten.

TV 2 har de siste dagene publisert flere artikler om økonomihåndteringen i Subjekt, som har mottatt pressestøtte siden 2021. Gründer, eier og redaktør Danby Choi har på sin side gått hardt ut mot dekningen.

I TV 2s dekning har Choi selv fortalt at betaling han mottar for realitydeltakelse og bokutgivelser går via pressestøttemottakeren Subjekt AS, «for å unngå ytterligere kostnader til drift og regnskap».

Det Subjekt måtte ha av andre inntekter har ikke noen betydning for størrelsen på pressestøtten, bemerker Sekkelsten:

– Subjekt får tilskudd beregnet på bakgrunn av brukerinntektene.

I pressestøtteforskriften kreves det at annen virksomhet enn medieutgivelsen skal utgjøre mindre enn en tredjedel av selskapets omsetning, og også at selskapet skal føre egne regnskap for annen virksomhet.

TV 2 omtaler fredag kveld at Kulturrådet, som tidligere har innvilget støtte til Subjekt, skal gjøre en ny vurdering på bakgrunn av forhold TV 2 har gjort dem oppmerksomme på.

Journalister over hele verden utsettes for systematisk digital overvåking, ifølge en ny rapport fra International Federation of Journalists (IFJ).

Rapporten, «Global Surveillance of Journalists: A Technical Mapping of Tools, Tactics and Threats», ble lansert 28. april og gir en omfattende oversikt over hvordan overvåkningsteknologi brukes mot journalister. Den bygger på intervjuer, tekniske analyser og dokumenterte saker fra 2021 til 2025, skriver IFJ på egen nettside.

Ifølge rapporten har avansert spyware som Pegasus, Predator og Graphite blitt en del av et globalt marked, ofte solgt som lovlig avlyttingsteknologi til myndigheter – med begrenset kontroll og tilsyn.

Studien viser også hvordan data fra overvåking samles og analyseres ved hjelp av kunstig intelligens, noe som muliggjør sporing av journalister i en helt annen skala enn tidligere.

– Overvåking er et våpen som brukes til å drepe ytringsfriheten i det stille. Når journalister overvåkes, forsvinner kildene, undersøkelser stopper opp og selvsensur blir normalen, sier rapportforfatter Samar Al Halal.

IFJ anbefaler blant annet strengere regulering av spyware, økt satsing på digital sikkerhet og bedre beskyttelse av kryptering og anonymitet for journalister.

Mads Brügger – kjent fra blant annet dokumentarserien «Den sorte svane» – og to journalister i Frihedsbrevet, hvor Brügger er sjefredaktør, nekter straffskyld etter å ha blitt tiltalt for brudd på et navneforbud i Danmark.

Det opplyser deres advokat, Vibeke Borberg, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Saken gjelder fire artikler publisert i august og september 2022 om en daværende krisesenterdirektør og hennes økonomiske disposisjoner. Påtalemyndigheten mener artiklene identifiserte kvinnen i strid med et nedlagt navneforbud.

Borberg avviser at navneforbudet ble brutt, og peker på at artiklene var basert på selvstendig research.

– Det verserte ikke noen straffesak på det tidspunktet da Frihedsbrevet publiserte artiklene. Det var nedlagt et navneforbud, men det var ikke reist noen siktelse, sier hun til Ritzau.

Ifølge tiltalen bidro opplysninger i artiklene til å identifisere direktøren som mistenkt i saken. Hun ble senere tiltalt for blant annet bedrageri, men ble i mars frifunnet i Østre Landsret.

Brügger hevder redaksjonen handlet i god tro og etter råd fra en dommer.

– Journalistene våre ble veiledet av en dommer, som sa at så lenge vi ikke nevnte den saken, kunne vi trygt publisere, sier han til Ritzau.

Saken mot Brügger og journalistene skal behandles i Københavns byret 6. mai.

Ifølge Ritzau er normalstraffen for brudd på navneforbud bøter på 25.000 kroner for journalister og 50.000 kroner for redaktører i førstegangstilfeller.

Narvesen og flere medie- og ytringsfrihetsaktører står bak avisen The Forbidden Times, som torsdag distribueres som bilag i 52 av Amedias aviser og når 120.000 husstander.

Det kommer frem i en pressemelding fra Narvesen-eier Reitan Convenience.

Avisen gis ut i forbindelse med FNs internasjonale dag for pressefrihet 3. mai, og inneholder tekster som er forbudt eller risikable å publisere i sine opprinnelsesland. Innholdet er hentet inn i samarbeid med Den norske Helsingforskomité, Norsk PEN og Nobels Fredssenter.

– Innholdet i avisen tilhører modige mennesker som har risikert eller betaler en høy pris for å ytre seg, dokumentere og rapportere om verdenen de lever i. Ytringsfrihet har vært en hjertesak for Narvesen i over 130 år. Når pressefriheten er truet, blir den arven viktigere enn noen gang, sier Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Reitan Retail.

Initiativet kommer fra Narvesen, og avisen vil også være tilgjengelig i utvalgte kiosker og digitalt. Bidragene stammer blant annet fra journalister i eksil, fengslede skribenter og personer under overvåkning.

Flere av aktørene bak peker på økende press mot frie medier internasjonalt.

– Fravær av pressefrihet preger stadig flere regimer, mens desinformasjonen øker. I Russland er uavhengige medier blitt forbudt og blokkert. Journalister erklæres «utenlandske agenter», fengsles eller tvinges i eksil, sier Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

Jørgen Watne Frydnes, generalsekretær i Norsk PEN, legger til:

– Der pressefriheten dør, dør demokratiet sakte med den. Mens vi leser denne avisen fritt, sitter mennesker i fengsel for det de har skrevet. The Forbidden Times minner oss om at pressefrihet ikke er en selvfølge, men noe som må forsvares hver eneste dag.

Amedias konsernsjef Anders Opdahl understreker medienes rolle:

– Pressefrihet er et absolutt premiss for jobben som gjøres i våre redaksjoner hver eneste dag. I Norge står denne friheten sterkt, og nettopp derfor må vi bruke den til å løfte frem stemmer som forties i sine opprinnelsesland.

Forhandlingene mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening fortsetter ut over fristen, skriver NJ på sin Facebook-side.

Fristen for å komme til enighet i årets lønnsoppgjør var satt til klokka 20 i kveld.

«Partene er enige om å fortsette på overtid, og har fortsatt mye å snakke om», skriver NJ.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Etter at Eidsvoll Ullensaker Blad publiserte en artikkel om at en «ukjent mann skremmer Eidsvoll-beboere», sendte sameiet som omtales anonymisert i artikkelen klage til Pressens Faglige Utvalg.

Sameiet reagerte blant annet på at journalisten som skrev saken er seksjonseier i sameiet og har deltatt i beboerdiskusjoner om hendelsen før publisering.

• EUB avviste presseetiske brudd. Les mer om klagen og avisas tilsvar her.

Det var også aspektet med en eventuell dobbeltrolle PFU konsentrerte seg mest om, og utvalget var enige om at journalisten burde vært vurdert som inhabil i saken.

«Det klart mest presseetisk problematiske i dette tilfellet, er publiseringen sett opp mot journalistens fremtreden i eget sameies lukkede Facebook-gruppe. Her presenterte han seg som journalist i lokalavisen, kom med ytringer om andres opplevelser, hevdet å kjenne mannen og foreslo også omtale og kontakt med ham som en grei måte å løse situasjonen på», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Videre:

«Ved aktivt å delta med egne synspunkt i diskusjonen, både som seksjonseier og journalist, og i etterkant omtale saken, havnet den redaksjonelle medarbeideren i en dobbeltrolle som utvilsomt var egnet til å skape spekulasjon om inhabilitet. Etter utvalgets mening ville det ikke vært tilstrekkelig å opplyse om dette som et bakenforliggende forhold. Eidsvoll Ullensaker Blad har brutt god presseskikk på VVP 2.2.»

Pressens Faglige Utvalg felte Fredriksstad Blad for brudd på god presseskikk etter omtale av en varslingssak i Fredrikstad kommune.

Klager var Fredrikstad kommune.

Saken gjaldt en oppfølgingsartikkel der anonyme kilder hevdet at en suspensjon skyldtes en «vendetta» og at saken var «iscenesatt». PFU understreket at det kan være berettiget å bruke anonyme kilder i slike saker, men at dette skjerper kravene til kildekritikk og bredde.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget mente samtidig at de sterke beskyldningene i hovedsak rettet seg mot varsleren, og ikke kommunen. Dermed ble ikke kommunens rett til samtidig imøtegåelse utløst.

PFU reagerte likevel på at kommunen ikke ble kontaktet i arbeidet med artikkelen, til tross for at den var en sentral part i saken. I tillegg fremsto det for leserne som om kommunen hadde fått mulighet til å svare, noe som ikke stemte.

På denne bakgrunnen konkluderte PFU med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde.

– En interessant sak, fordi de anklagene er rettet mot og klager, ikke er de samme, sa Ylva Lindberg, som representerer allmennheten i utvalget.

Etter en artikkel i Dagen, der det ble skildret at en oppreisning til varsler Endre Stene skapte sterke reaksjoner internt i NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband), klaget Stene til Pressens Faglige Utvalg.

Stene anførte brudd på en rekke punkter i Vær varsom-plakaten, og reagerte blant annet på bruken av anonyme kilder og det han ser som manglende åpenhet om bakenforliggende forhold.

«Det sies at kildene er ‘sentralt plasserte’ og at de rapporterer om ‘sterke reaksjoner – både på organisasjonens hovedkontor i Oslo og på grasrota’. Redaksjonene kommer altså fra lederskapet samt alminnelige frivillige eller ansatte. Men for å forholde seg til kritikken er det avgjørende å vite om kildene f.eks. er knyttet til organisasjonens gamle eller nye lederskap», skriver han i klagen.

Stene mente også at redaksjonen burde informert leserne om at journalisten bak saken var tidligere NLM-ansatt.

«At det ikke informeres om dette, åpner for ytterligere spekulasjoner om bindinger mellom Dagen og NLM», står det i klagen.

Dagen har avvist brudd på god presseskikk.

Les mer om klagen og tilsvaret her.

PFU diskuterte flere aspekter ved klagen, også hvordan de skulle forholde seg til påstander som ikke ble fullt svart ut i tilsvaret.

– Det er veldig uheldig at tilsvaret ikke opplyser saken helt, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Enkelte representanter, som Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad, var kritiske til hva anonyme kilder ble tillagt i artikkelen, men det ble ikke fellelse for dette.

Det PFU landet på, var fellelse for brudd på VVP-punkt 2.3 om bakenforliggende forhold.

Fra vedtatt uttalelse:

«Slik PFU ser det, var ikke den aktuelle journalisten inhabil i dekningen av saken, men hans tidligere ansettelse i NLM var et bakenforliggende forhold som leseren burde fått vite om.»

PFU konkluderte med at Utrop brøt god presseskikk i en omtale av Norgesdemokratene.

Klager var Reinert Skadsem, som klaget på vegne av partiet.

Bakgrunnen var en meningsartikkel der partiet ble kraftig kritisert, blant annet med paralleller til nazismen og påstander om «normalisert vold mot minoriteter». PFU slo fast at det er stor takhøyde i meningsjournalistikken, og at politiske partier må tåle sterke karakteristikker.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget mente derfor at de generelle angrepene på partiets politikk og ideologi ikke utløste retten til samtidig imøtegåelse, men heller falt inn under tilsvarsretten.

PFU reagerte imidlertid på at artikkelen også inneholdt en konkret anklage mot partipolitiker Skadsem.

«Hans historikk, inkludert anmeldelse for vold mot kvinner, illustrerer også hvordan kvinnefiendtlige holdninger og autoritær atferd eksisterer side om side med partiets retorikk», het det i innlegget.

Denne opplysningen hadde et faktisk innhold og skulle vært forelagt Skadsem før publisering, understreket PFU.

På dette punktet konkluderte utvalget med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Selv om han er en politiker, og dermed må tåle mer enn vanlige folk, så er det en sterk anklage han burde få svart ut, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

«'Gullgutten' Christoffer Røstad i trøbbel: Flipper regningene i søpla», het en artikkel i Finansavisen, der kilder fortalte om ubetalte regninger.

Røstad ved advokat klaget artikkel til Pressens Faglige Utvalg, og anførte brudd på Vær varsom-plakatens punkter 3.1 om anonyme kilder, 3.2 om opplysningskontroll, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.4 om dekning for titler og 4.13 om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig.

Klager mener at artikkelen utelater vesentlige opplysninger, og at feilaktige opplysninger er gjengitt til tross for at Finansavisen ble gjort oppmerksom på forholdene allerede ti dager før publisering. Røstad blir også utsatt for sterkt negative karakteristikker, fremsatt av anonyme kilder, mener klager.

I et detaljert tilsvar erkjente Finansavisen en faktafeil som ble rettet opp, men avviste at de hadde brutt noen av de innklagede punktene.

PFU konkluderte med at avisas bruk av anonyme kilder var innenfor, og også at klager fikk god mulighet til å svare for seg.

«Slik PFU ser det, hadde Finansavisen god dekning for å slå fast at klager har vært involvert i en rekke betalingstvister, og det var også berettiget å opplyse publikum om det som skjedde i perioden etter at klager ble forelagt kritikken og før artikkelen ble publisert», heter det i vedtatt uttalelse.

Men avisa hadde ikke dekning for å skrive at «nå kommer det frem at han har et lass av ubetalte regninger, som han har unngått å betale i lang tid» og at han «skylder flere hundre tusen til håndverkere og leverandører», som det sto i en undertittel i papiroppslaget, konkluderte utvalget.

«Selv om klager har hatt en rekke betalingskrav mot seg, skulle redaksjonen tatt hensyn til at dette ikke var tilfellet på publiseringstidspunktet, siden kravet fra Byggtrade ble innfridd rett før publisering», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Rettelse i nettartikkelen om Byggtrade-feilen skjedde over to måneder etter den første publiseringen, påpekte utvalget:

«Etter så lang tid kan ikke utvalget se at rettelsen veide opp for det opprinnelige overtrampet.»

Finansavisen ble felt for brudd på god presseskikk på VVP-punkt 4.4 og 4.13.

Kommunedirektør Frantz Are Nilsen i Evje og Hornnes kommune sendte klage til Pressens Faglige Utvalg etter Setesdølens publisering av et leserinnlegg.

Innlegget inneholder alvorlige anklager om manglende habilitet og uryddige økonomiske forhold, rettet mot konkrete ansatte i kommunen, mente klager, som mente rettigheten til samtidig imøtegåelse utløses.

«Selv om enkeltpersoner ikke navngis, er omtalen så detaljert at de berørte fremstår som identifiserbare i lokalsamfunnet. Samlet gir publiseringen inntrykk av kameraderi, manglende habilitet og uryddige økonomiske disposisjoner i kommunal forvaltning, uten at slike forhold dokumenteres eller underbygges», står det i klagen.

Kommunen mente også at det er en redaksjonell binding, som ikke opplyses om, at innleggsforfatteren er redaktørens svoger.

• Les mer om klagen her.

Setesdølen har i tilsvar avvist brudd på god presseskikk, avvist at imøtegåelsesrett ble utløst, og påpekt at kommunen ikke har benyttet seg av tilsvarsretten i ettertid. Påstanden om mulig identifisering er «høgst subjektiv og uriktig», svarer redaksjonen.

Om reaksjonen på redaksjonelle bindinger svarer redaksjonen: «Dette var ein flau argumentasjon. Det er mogleg familiære relasjonar spelar ei viktig rolle i sakshandsaminga i Evje og Hornnes kommune. I privat sektor der Setesdølen held seg, opptrer ein profesjonelt og etterlyser meiningsmangfald frå alle delar av samfunnslivet. At ein person skulle vere så uheldig å ha ein redaktør til svoger, fråtek han derimot ikkje den grunnleggjande menneskeretten, ytringsfridom. Skal ein følgje logikken til Evje og Hornnes kommune bør denne relasjonen vere godt kjend i og med at Setesdølen tel heile tre (3) årsverk, og bør difor vere svært så oversiktleg.»

Setesdølen brøt ikke Vær varsom-plakatens punkter 2.2 og 2.3 om redaksjonelle bindinger og åpenhet om bakenforliggende forhold, konkluderte utvalget.

Relasjonen omtalt i klagen er ikke av en slik karakter at Setesdølen ikke kunne publisere innlegget, og utvalget kunne heller ikke se at det er vist til opplysninger i innholdet som kan knyttes til familierelasjonen, og som kunne reise tvil om innlegget ble publisert på et fritt grunnlag.

Utvalget diskuterte mest om det aktuelle innlegget inneholdt beskyldninger mot kommunens håndtering som utløste rett til samtidig imøtegåelse for kommunen eller ikke, med en viss uenighet mellom medlemmene om hvordan teksten skulle leses.

– Insinuerende, mer enn konstaterende, slik jeg leser det, sa journalistrepresentant Kjetil H. Dale under diskusjonen.

Til slutt ble Setesdølen frifunnet.

Etter at en konflikt om regulering av en tomtedel hadde blitt omtalt i flere artikler i Stavanger Aftenblad, klaget grunneier Per Gunnar Ottosen avisa til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Ottosen mener avisa har «ensidig presentert naboenes syn, mens kommunens faglige vurderinger ble utelatt».

Aftenbladet la på et tidspunkt ut beklagelse om hvordan første artikkel om saken fremsto på papirforsiden, og understreket der at grunneieren ikke fikk gratis tomteareal av kommunen.

«Ga grunneier stor nok hage til to hus», var tittel på forsiden som senere ble beklaget.

• Les artiklene og mer om klagen her.

Aftenbladet har i tilsvar avvist brudd på god presseskikk, bestridt at dekningen er ensidig og understreket at det var i tråd med samfunnsoppdraget å belyse den omstridte reguleringssaken. Ordlyden på forsiden i papiravisen var uheldig, mens resten av dekningen var i tråd med sakskomplekset, skriver redaksjonen, oppsummert av PFU-sekretariatet.

«En feil i utformingen av 1. siden i papiravisen, er beklagelig, ble rettet opp og må etter vårt syn ikke være det som feller Aftenbladet i et ellers viktig og godt belyst sakskompleks», heter det i en replikk fra avisa i saksprosessen.

PFU-sekretariatet foreslå å markere at fremstillingen på den beklagede forsiden var problematisk, men at beklagelsen og rettingen på ble gjort på en måte som veide opp for det opprinnelige overtrampet.

Redaktørrepresentant Eivind Ljøstad var blant flere som syntes en beklagelse fem dager i etterkant var i seneste laget, og også PFU-leder Anne Weider Aasen var noe mer kritisk enn PFU-sekretariatets forslag.

– Jeg mener feilen på forsiden var ganske stor, og det erkjenner jo Aftenbladet også. Men er rettelsen nok til å frikjenne at alt var greit slik det sto, spurte Weider Aasen under diskusjonen.

Det fantes «litt tvil i utvalget», oppsummerte Weider Aasen. Utvalget skrev inn flere kritiske formuleringer om tidspunktet for rettelsen, men falt til slutt ikke ned på fellelse mot avisa.

Onsdag leverte Medietilsynet sin rapport om hvordan NRK bidrar til mediemangfoldet til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for de fireårige styringssignalene som vedtas til høsten.

Les hele rapporten her.

Under fremleggelsen av rapporten var det invitert til panelsamtale, der flere av deltakerne nikket til kulturministeren da de fikk spørsmål om hva som er viktigst for styringssignalene som kommer.

Fjerning av den mye omtalte momsen på levende bilder, var blant det som ble dratt frem.

– Dette er vi jo enige om, sa blant annet generalsekretær i LLA, Tomas Bruvik, og henvendte seg direkte til Jaffery fra podiet.

Til Journalisten forteller Jaffery at diskusjonen rundt moms er en diskusjon hun har hatt kontinuerlig med mediebransjen i tre år.

– Dette er et budsjettspørsmål. Jeg har vært tydelig på at det er ikke et godt mediepolitisk virkemiddel, men det er innført. Det må vi forholde hos til inntil det ikke lenger er det, hvis det skulle skje.

Hun er likevel tydelig på at hun må forholde seg til dagens realiteter og lage mediepolitikk basert på det.

– Jeg tror jeg har gjort ett intervju uten å snakke om mediemomsen. Det er sjelden jeg ikke snakker om det, men det er en problemstilling som absolutt er på bordet, sier Jaffery til Journalisten.

Den belarusiske journalisten Andrzej Poczobut er løslatt etter flere år i fengsel. Løslatelsen skjedde tirsdag som del av en større fangeutveksling mellom flere land, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ) i en pressemelding.

Poczobut, som er korrespondent for den polske avisen Gazeta Wyborcza, ble pågrepet i mars 2021 og senere dømt til åtte års fengsel.

Han ble anklaget for å ha «oppildnet til hat» og for å ha oppfordret til sanksjoner som skulle skade nasjonal sikkerhet, basert på sin journalistikk og uttalelser om landets polske minoritet.

Polens statsminister Donald Tusk bekreftet løslatelsen og skrev på X:

«Andrzej Poczobut er fri! Velkommen hjem til Polen, min venn».

Han omtaler utvekslingen som «finalen på et to år langt intrikat diplomatisk spill, fullt av dramatiske vendinger».

– CPJ ønsker dagens løslatelse av Andrzej Poczobut velkommen etter 1860 dager med urettmessig fengsling, sier Fiona O’Brien, organisasjonens regiondirektør for Europa og Sentral-Asia, i en pressemelding.

Hun legger til at han «aldri skulle ha tilbrakt en eneste dag bak lås og slå».

Ifølge CPJ sitter det fortsatt 22 journalister fengslet i Belarus ved utgangen av april.

Henrik Lund, Aktivt Rovdyrvern, Foreningen Våre Rovdyr og NOAH har alle klaget NRK til Pressens Faglige Utvalg for totalt ni publiseringer om rovdyrsforvaltning.

Klagerne mener NRK har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkter 2.2 og 2.3 om uavhengighet og åpenhet, fordi journalist Johan Ante Utsi har bindinger til reinnæringen, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering av klagene, som var første sak ut under PFU-møtet onsdag 29. april.

Det ble ingen fellelse da PFU tok opp saken.

FVR mener journalistens tilknytning til reindrifta skaper en rollekonflikt som NRK burde håndtert bedre, for eksempel ved å velge en annen journalist.

«Det avgjørende er ikke om journalisten faktisk har latt seg påvirke, men om publikum kan ha rimelig grunn til å stille spørsmål ved journalistikkens uavhengighet (…)», siterer PFU-sekretariatet fra klagen.

Opplysning fra NRK om bindingen i «en liten notis nederst i saken i noen av de aktuelle publiseringene», er ikke nok for å ivareta publikums tillit i et så konfliktfylt saksfelt, ifølge FVR.

NOAH reagerte i sin klage også på premissene da de deltok som kilde, og mente at de burde fått anledning til samtidig imøtegåelse til det de så som indirekte beskyldninger mot dem.

• Les mer om klagene her.

NRK avviser i sitt tilsvar brudd på god presseskikk, forsvarer kildebredden i de innklagede reportasjene og skriver at de har konkludert med at Utsi er habil til å dekke saksfeltet.

«Redaksjonen opplyser at de har gjort grundige vurderinger av hans tilknytning til reindrift og konkludert med at det ikke foreligger ‘diskvalifiserende’ bindinger. NRK opplyser at Utsi eier et reinmerke som en del av sin ‘kulturelle identitet og arv’, men at han ikke driver aktiv reindrift eller har økonomiske gevinster fra næringen», gjengis det om tilsvaret.

Journalistens engasjement i familiemedlemmers reindrift begrenser seg til «sporadisk dugnadshjelp for et søskenbarn», og han har aldri mottatt inntekter eller erstatning fra reindrift, verken direkte eller indirekte, opplyser NRK, som også understreker at det journalistiske arbeidet er utført av et stort team fra flere redaksjoner, og at ingen enkeltjournalist har styrt vinklingen eller innholdet.

NRK la inn merknad om journalistens reinmerke nederst i artiklene, og etter publisering valgte de å utvide merknaden for å forklare begrepet bedre for publikum og tydeliggjøre at journalisten ikke mottar økonomiske bidrag fra staten. NRK avviser kontant at plasseringen av merknaden var et forsøk på å skjule informasjon, oppsummerer PFU-sekretariatet.

Da PFU fikk saken på sitt bord, uttrykte flere medlemmer usikkerhet rundt bedømmelsen av om det faktisk forelå økonomiske bindinger eller ikke, som klagere står fast på og som NRK avviser like fast. Utvalget landet på å legge NRKs opplysninger til grunn.

Journalisten er habil til å dekke beitenæringens problemer med rovdyr, samtidig som han selv har eget øremerke for rein, konkluderte PFU. Utvalget hadde kritisk merknad til at NRK unnlot å merke én av artiklene i sakskomplekset, men det var ikke nok til at god presseskikk ble brutt.

Helt i starten på straffesaken mot Marius Borg Høiby gikk Aftenposten og NTB sammen om å tilby en felles KI-basert transkriberingspool.

Tilbudet kom etter at Oslo tingrett ga tillatelse til tale-til-tekst-transkribering.

I alt 11 medier ble med på ordningen – inkludert Journalisten, og nå er det klart at de totale kostnadene ble 449.000 kroner.

Tre ulike KI-modeller ble brukt, pluss menneskelig kontroll.

Kostnadene er blitt fordelt mellom deltakerne, basert på en rekke faktorer – som redaksjonens størrelse, antall akkrediteringer, dekningsområde med mer.

En ny nordisk sammenligningsrapport, «Media policy at different distances: A comparative study of the arm’s length principle in Nordic news media subsidy regulation», viser at alle landene bygger mediestøtten på det samme idealet: Politikere skal fastsette rammer og bevilgninger, men ikke avgjøre hvem som får støtte.

Likevel løses dette prinsippet på ulike måter i praksis.

Der Danmark, Sverige og Island har etablert egne uavhengige råd eller nemnder som fatter vedtak om mediestøtte, har Norge valgt en mer forvaltningsbasert modell, hvor Medietilsynet avgjør enkeltsøknader, innenfor rammer fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Det gir ifølge rapporten mindre synlig avstand mellom politikk og forvaltning enn i nabolandene.

Samtidig peker rapporten på at Norge skiller seg ut i motsatt retning når det gjelder kontroll. Norge er alene om å ha en egen klagenemnd for mediestøtte, Medieklagenemnda, og vedtak kan i tillegg prøves for domstolene. I Danmark, Sverige og Island er vedtakene i stor grad endelige uten ordinær klageadgang.

Finland representerer et ytterpunkt, der deler av mediestøtten fortsatt behandles direkte i departement og regjering, med enda kortere avstand til politisk nivå enn i Norge.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at det ikke finnes én nordisk modell for armlengdes avstand. Norge har valgt en løsning med mindre institusjonell avstand i forkant, men sterkere juridiske kontrollmekanismer i etterkant. De andre landene gjør det motsatt.

Rapporten er utarbeidet av Nordicom, er et nordisk forsknings- og kunnskapssenter for medier og kommunikasjon tilknyttet Universitetet i Gøteborg.

Kultur- og likestillingsdepartementet sender nå Medietilsynets rapport om NRK på høring, og ber om innspill fra mediebransjen og andre aktører til allmennkringkasterens framtidige oppdrag.

Rapporten konkluderer med at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet og ikke i stor grad forstyrrer konkurransen i markedet. Kultur- og likestillings­departementet vil bruke både rapporten og høringsinnspillene som grunnlag for nye mediepolitiske styringssignaler, skriver departementet i en pressemelding.

– Vi er heldige i Norge som har en sterk offentlig allmennkringkaster som befolkningen bruker og har tillit til. Det er særlig viktig i en verden hvor fakta utfordres av desinformasjon, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Hun understreker samtidig behovet for en bærekraftig kommersiell mediesektor og en god balanse i markedet.

– NRK finansieres av fellesskapet, og derfor skal vi ha en levende debatt om hva NRK skal tilby, sier Jaffery.

Høringsfristen er 10. juni.

Medietilsynet foreslår å lovfeste krav om samarbeid mellom NRK og kommersielle redaktørstyrte medier i kringkasterens vedtekter.

Det kommer frem i en ny rapport om NRKs rolle i mediemarkedet, utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Les hele rapporten her.

«Etter Medietilsynets vurdering er samarbeid og dialog mellom NRK og andre redaktørstyrte medier styrket siden forrige NRK-utredning i 2021», skriver tilsynet i en pressemelding.

Medietilsynet påpeker at slike samarbeid er relevante tiltak for å bidra til solid nyhetsproduksjon nasjonalt, regionalt og lokalt.

— Derfor foreslår vi å tydeliggjøre forventninger om samarbeid ved å ta inn en bestemmelse om dette i NRKs vedtekter, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Hun påpeker at samarbeid er en måte å balansere effektene NRK som offentlig finansiert allmennkringkaster har på konkurransen i markedet.

Rapporten konkluderer samtidig med at NRKs oppdrag i hovedsak er hensiktsmessig utformet, og at allmennkringkasteren bidrar positivt til mediemangfoldet.

Medietilsynet finner heller ikke at NRKs styrkede posisjon på nett har ført til vesentlige negative konkurransevirkninger i det nasjonale nyhetsmarkedet.

Samtidig peker tilsynet på at NRKs regionale nyhetstilbud på nett står svakt. De anbefaler derfor en egen utredning av det regionale oppdraget, særlig med tanke på å nå unge brukere.

Medietilsynet foreslår også å videreføre NRKs digitale handlingsrom i neste styringsperiode, samt å utvide kravet om 40 prosent norsk musikk til å gjelde hele radioporteføljen.

Rapporten skal inngå i grunnlaget for regjeringens kommende mediepolitiske styringssignaler til Stortinget.

Medietilsynets anbefalinger:

• NRKs digitale handlingsrom bør videreføres i kommende fireårsperiode. Konkurransesituasjonen i markedet for nyhets- og aktualitetstjenester på nett gir ikke grunnlag for å begrense NRKs virksomhet i dette markedet, verken nasjonalt eller lokalt/regionalt.

• Den svake digitale posisjonen NRKs regionale nyhetstjenester på nett har, tilsier at det bør utredes hvilke egenskaper det regionale oppdraget bør ha framover.

• Krav til NRK om å samarbeide med kommersielle redaktørstyrte medier bør vedtektsfestes, uten å spesifisere samarbeidsformer.

• Kravet om 40 prosent norsk musikk bør utvides til også å gjelde NRK Jazz og NRK Klassisk, slik at kravet omfatter hele NRKs radioportefølje.

Aftenposten-kommentator Synnøve Vereide Trampes kommentar «Ingen trans på roser» har i flere senere innlegg hos Aftenposten blitt kritisert for omtalen av en finsk studie om transpersoners psykiske helse.

I et innlegg publisert i Medier24 mandag ble kommentaren også anklaget for «tydelige likhetstrekk i struktur, kilder, argumentasjon og retoriske grep» med en kommentar publisert i britiske The Spectator.

«Tittelen Aftenposten har brukt i sosiale medier, ‘Funnene knuser en myte om kjønnsbekreftende behandling’ virker påfallende lik Williams tittel ‘This study shatters the trans myth about mental health’», skriver Frende Lorentzen og Anine Hartmann, begge tilknyttet Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, blant annet i innlegget, der de spør om Aftenposten «fronter importert hat mot transpersoner?»

Hartmann har også skrevet om det hun ser som tekstlikheter i en tråd på det sosiale mediet Bluesky.

Tirsdag svarer Trampe på innlegget i Medier24, i et svar hun også har sendt Journalisten.

Svaret på om Aftenposten fronter importert hat mot transpersoner er selvfølgelig nei, skriver Trampe, som mener en slik anklage grenser mot det konspiratoriske.

Hun mener innleggsforfatternes anklager om teksten, og det hun ser som sterke antydninger om plagiat, ikke har belegg.

– PFK hevder at «flere partier av teksten fremstår som direkte oversettelser». Uten å komme med konkrete eksempler – utover dette: At jeg siterer en påstand som er blitt brukt i både internasjonal og norsk kontekst. Og: At jeg bruker ordet «myte» om denne ikke-dokumenterte påstanden. Det – og bare det, skriver kommentatoren.

Den siterte påstanden «Ville du heller ha en død datter enn en levende gutt?» stammer ikke opprinnelig fra Spectator-kommentaren, men er tidligere blitt brukt i både Norge og andre land, påpeker Trampe.

– Man trenger ikke å ha lest, eller «plagiert», en ekstern artikkel for å vise til den nevnte setningen. Sitatet knyttes dessuten ikke til en spesifikk person. Derfor er det heller ikke gitt at den bør kildeføres, skriver Trampe, som står inne for å kalle påstanden en «myte».

– Det er ulike syn på den finske studien som jeg har omtalt. I kjølvannet av min kommentar har Aftenposten publisert tre innlegg – og alle tre var kritiske. Men som professor Arnstein Mykletun sier til forskning.no: «Studien er altfor bra til bare å avfeies som irrelevant», skriver Trampe, med henvisning til denne artikkelen.

Hun avslutter:

– Denne diskusjonen er både vanskelig og viktig. Men den blir best om man ikke mistenkeliggjør andres motiver.

Berlingske Media økte omsetningen til 647 millioner kroner i 2025, en vekst på fire prosent fra året før. Det kommer frem i en pressemelding fra det danske mediekonsernet.

Driftsresultatet (EBITDA) endte på 94,6 millioner kroner, som er det beste resultatet siden 2019.

Berlingske Media gir ut Berlingske, Weekendavisen, B.T. og Euroinvestor. Det danske konsernet peker på at både Berlingske og Weekendavisen har stabil utvikling, mens B.T. har snudd underskudd i 2024 til overskudd i 2025. Euroinvestor leverer også svarte tall.

– Jeg er stolt over at mediene våre leverer troverdig journalistikk i de formatene som kundene våre liker. Det lønner seg, slik man kan se av årsregnskapet vårt, sier konsernsjef Anders Krab-Johansen i pressemeldingen.

Årsregnskapet er det første etter at Amedia gikk inn på eiersiden.

DN Media Group – som blant annet utgir Dagens Næringsliv – økte abonnementsinntektene i første kvartal 2026 til 180,5 millioner kroner, opp fra 173,4 millioner i samme periode året før. Det kommer frem i en pressemelding fra konsernet.

Abonnementsinntektene utgjorde 75,2 prosent av de samlede inntektene i kvartalet. De heldigitale abonnementsinntektene økte med 8,1 prosent, og står nå for 66,2 prosent av abonnementene.

Samtidig var annonseinntektene svakt ned, fra 56,5 til 56,1 millioner kroner. Ifølge selskapet skyldes dette at aktivitet i globale spesialistpublikasjoner ble utsatt eller redusert som følge av økt geopolitisk og makroøkonomisk usikkerhet.

Resultatet (EBITDA) endte på 20,1 millioner kroner, ned fra 20,6 millioner kroner i første kvartal 2025.

– Kvartalet har vært preget av et ekstraordinært nyhetsbilde, med krig i Midtøsten, økt geopolitisk uro og blant annet Epstein-dekningen til Dagens Næringsliv. Flere av våre publikasjoner har hatt rekordhøye trafikknivåer. Dette bekrefter at høy journalistisk kvalitet og relevans gir uttelling og verdsettes av målgruppene, sier Baard Haugen, administrerende direktør i DN Media Group.

TONO og Norsk Lokalradioforbund er enige om en ny avtale for bruk av musikk i norske lokalradioer, kommer det frem i en pressemelding.

Avtalen innebærer blant annet at lokalradioer ikke lenger må dokumentere egne lyttertall. I stedet skal musikktimeprisen baseres på SSBs innbyggertall i kommunene som inngår i konsesjonsområdet, slik dette er definert av Medietilsynet og Nkom.

– Avtalen gir rimelig betaling til musikkskaperne, samtidig som lokalradioenes TONO-betaling vil bli basert på et objektivt og dokumentert grunnlag, sier Kristin Haugan, leder for medieavdelingen i TONO, i pressemeldingen.

Den nye modellen kommer etter nesten to års forhandlinger. Ifølge TONO skal avtalen gi mindre administrasjon både for organisasjonen og lokalradioene.

Fra 2027 må lokalradioene søke om tillatelse og levere nødvendige opplysninger innen 31. desember året før. Kanaler som leverer fullstendig og korrekt dokumentasjon innen fristen, får 15 prosent rabatt på vederlaget. For 2026 er fristen satt til 20. mai.

– Norsk Lokalradioforbund er glade for at forhandlingene har ført frem. Prosessen har tatt tid, men den har vært konstruktiv. Lokalradiobransjen er i endring, og vi er fornøyde med at den nye modellen tar opp i seg flere av momentene som har vært viktige for lokalradioene i møtet med den pågående digitaliseringen, sier styreleder i Norsk Lokalradioforbund, Aslak Sommerfelt Skretting.

Kringkastingsrådet har registert 99 klager på en NRK Debatten-sending fra torsdag i forrige uke, melder Kampanje.

I sendingen med tittel «Styrer Støre trygt?» ble statsminister Jonas Gahr Støre spurt ut av programlederne i Debatten-studio gjennom hele sendingen, med enkelte innhopp fra andre.

Den nyansatte samfunnsredaktøren i Nettavisen, Skjalg Fjellheim, skrev om sendingen i en kommentar fredag, og mente NRK «satte døren på vidt gap» for statsministeren. Fjellheim mente også Frp-leder Sylvi Listhaug burde vært invitert til sendingen for å svare på kritikk fra Støre mot partiet.

Klokken 11.00 mandag formiddag startet årets lønnsforhandlinger mellom Norsk Journalistlag og MBL, Mediebedriftenes Landsforening.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad er forhandlingsleder for journalistene, mens Pernille Børset leder MBLs forhandlingsutvalg.

I forbindelse med fersk lønnsstatistikk uttalte Tryggestad at NJs medlemmer har hatt en langt svakere lønnsutvikling enn samfunnet ellers.

Mandag uttaler Tryggestad at dette vil prege årets oppgjør.

En midlertidig ordning med endringstillegg, der medlemmene blir kompensert for forskyvning av vakter, ble innført etter forrige hovedoppgjør for to år siden.

Dette krever NJ nå permanent, varsler Tryggestad.

Da Journalisten møtte partene i Lillestrøm før forhandlingsdørene ble lukket, var Børset på sin side opptatt av å peke på usikre tider for mediehusenes økonomi, med kostnader som har økt mer enn inntektene.

Mange mediehus har klart å levere gode resultater ved å redusere kostnader, både med frekvensnedgang, omlegging i distribusjon og nedbemanning, sier Børset til Journalisten.

– Men det er ikke så mye igjen å ta av for å redusere kostnadene. Så lenge vi ikke har kontroll på inntektssiden, er vi nødt til å være flinke til å holde kostnadene nede. Det er i det store bildet, og betyr ikke at journalister ikke skal ha anstendig lønn.

Fristen for å komme til enighet er klokken 20 onsdag 29. april.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

De danske konkurransemyndighetene har godkjent JP/Politikens Hus’ kjøp av Altinget og Mandag Morgen. Det kommer fram i en pressemelding.

Altinget og Mandag Morgen blir organisatorisk plassert i JP/Politiken Business Media, som blant annet står bak Watch Medier og Finans.

– Vi er glade for at Altinget og Mandag Morgen nå er en del av JP/Politikens Hus. Vi ser frem til å fortsette utviklingen av våre ulike medie- og kunnskapsprodukter sammen med nye dyktige kolleger under et solid nytt eierskap, sier Anne Marie Kindberg, CEO for Altinget og Mandag Morgen.

Mediene skal fortsette arbeidet med politisk journalistikk og kunnskapsprodukter i Danmark, Norge og Sverige.

Aftenpostens USA-korrespondent Kjetil Hanssen var blant få norske journalister til stede da skytehendelsen brøt ut under pressemiddagen til White House Correspondents' Association i Washington D.C. lørdag kveld.

I en kommentar publisert i Aftenposten, forteller Hanssen om opplevelsen.

Han satt bare 10-12 meter fra døren der smellene kom fra. Først trodde han det var uskyldige lyder.

«Selv trodde jeg først det var noen som hadde mistet serveringsfat eller at disse lydene skulle innlede et innslag i kveldens underholdning. Selv nesten helt ved døren virket ikke lydstyrken umiddelbart som skudd fra våpen», skriver Hanssen.

Kort tid senere reagerte livvaktene rundt president Donald Trump, og situasjonen endret seg raskt.

«Jeg og alle de andre kastet oss ned på gulvet. Noen krabbet under borddukene. Det ble ganske stille. Noen få spredte lyder av gråt og hulk kunne høres», skriver Aftenposten-korrespondenten som deltok på den årlige middagen for første gang.

Hanssen satt sammen med blant andre NRKs Anders Tvegård og flere nordiske kolleger da hendelsen oppsto.

Han beskriver dårlig mobildekning og forvirring i minuttene etterpå, før det ble klart at presidenten var evakuert:

«Ballsalen er et par etasjer under bakkenivå. Dekningen er på ingen måte egnet for at mange hundre journalister på samme tid skal ringe, gå på nett, ta bilder og film og sende det ut samtidig. De første nyhetene om en skytter kom utenfra via noen som hadde nett.»

Svalbardposten og Hallingdølen er kåret til Årets lokalaviser 2026 av Landslaget for lokalaviser. Prisene ble delt ut under organisasjonens jubileumslandsmøte på Voss i helgen.

Svalbardposten vant i klassen under 4000 i opplag. Juryen trekker fram avisens evne til å kombinere det lokale og det globale: «De balanserer rollen som vaktbikkje i et geopolitisk brennhett område med den dype, varme nærheten til menneskene som lever sine hverdagsliv her.»

Hallingdølen vant klassen over 4000 i opplag. Juryen omtaler avisa som «ein kreativ og leiken redaksjon som nektar å gå i opptrakka stiar».

Avisene Driva og Kyst og Fjord fikk hederlig omtale i konkurransen.

I tillegg gikk flere priser til andre lokalaviser og enkeltjournalister: Svalbardposten vant også Årets historiefortelling for «Den siste gruvebusen», mens Lise Ailin Rosvoll i Saltenposten fikk Journalistprisen for Beiarelv-prosjektet. Ytringen fikk prisen Årets innovasjon, mens Gunn Bente Stølen i Grenda vant Årets lokalavisfoto, og Solgunn Flatebø Mandelid i Avisa Hordaland fikk prisen for Årets lokale video.

Under jubileet delte LLA også ut tre hederspriser. Trine Skei Grande, Knut Olav Åmås og Øystein Øygarden ble hedret for sitt arbeid med ytringsfrihet, lokaldemokrati og støtte til lokalavisene.

Rundt 300 deltakere fra lokalavisene og mediebransjen deltok på landsmøtet, som ble arrangert på samme sted som LLA ble stiftet for 50 år siden.

På landsmøtet ble det også valgt nytt styre. Lillian Holden (Hallingdølen) er ny styreleder. Med seg får hun styremedlemmene Maiken Voldseth (Selbyggen), Øystein Øygarden (Vest-Telemark blad), Knut Martinsen (Avisa Hemnes), Liv Maren Mæhre Vold (Fjell-Ljom), Svend Arne Vee (Firdaposten) og Reidar Hystad (Os og Fusaposten).

Varamedlemmer er Monica Fallingen (Nyss), Eskil Bjørshol (Oppegård Avis) og Eva Winther (Saltenposten).

Journalist og forfatter Kjell Per Syversen er død, 99 år gammel.

Syversen hadde en lang karriere i norsk presse, blant annet i Aktuell (1954-1960), Dagbladet (1960-1977) og VG (1977-1993). I Dagbladet ble han blant annet kjent for spalten «Kjendistoppen». Han arbeidet også som frilanser for NRK.

Han startet journalistkarrieren i Mannskapsavisa (som senere skiftet navn til Forsvarets forum). Først som vernepliktig journalist i 1948, før han ble sivilt ansatt året etter.

Det var i Mannskapsavisa han innledet et langt samarbeid med Kjell Aukrust. Sammen utviklet de blant annet Edmund Bakken-sketsjene for NRK-radio, og Syversen var tekstforfatter for filmen «Flåklypa Grand Prix».

Syversen mottok flere priser gjennom karrieren, blant annet Riksmålsbevegelsens Gullpennen.

Han bisettes fra Nordstrand kirke 30. april.

En journalist i lokalavisen Vestavind ble fredag morgen pågrepet og stripset under en militærøvelse i Sveio.

Episoden varte i rundt ti minutter før han ble løslatt, skriver Vestavind.

Journalist Morten Vågset Møller hadde rykket ut etter tips om militær aktivitet ved en gravplass da han tok kontakt med personer på stedet.

– Jeg ville sjekke om det var en mulig sak, og kom med kameraet rundt halsen og blokka i lomma. Jeg gikk stille og rolig bort til en gruppe på tre personer og spurte hva som skjedde. Da var det en av dem som instruerte en kvinne om at jeg skulle anholdes, forteller Møller til Haugesunds Avis.

Han opplyste at han var journalist, men hadde ikke legitimasjon på seg. Først etter at identiteten ble bekreftet, ble stripsene fjernet.

– Det var ganske uvirkelig. Først trodde jeg det var tøys, men da jeg så ansiktsuttrykkene deres gikk det opp for meg at jeg faktisk var anholdt, sier han.

Heimevernet vedgår at håndteringen ikke var i tråd med regelverket.

– Dette er ikke greit i det hele tatt. Å gå til det steg å pågripe og stripse en sivil person på denne måten er ikke lovlig, sier områdeleder Ståle Roness til Vestavind.

Redaktør i Vestavind, Ellen Marie Hagevik, reagerer på hendelsen.

– Det som skjedde skulle aldri ha skjedd. Det var en ubehagelig opplevelse for Morten, og jeg er glad det ikke var andre personer i området som ble overrasket på samme måte, sier hun til Haugesunds Avis.

Heimevernet opplyser at saken blir fulgt opp internt.

Espen Løkeland-Stai vender tilbake til Khrono og blir avisas nye Europa-korrespondent, skriver Khrono.

Han hadde samme rolle fra 2019 til 2024, før han ble kommunikasjonssjef for SV på Stortinget. Løkeland-Stai har også bakgrunn som utenriksredaktør og nyhetssjef i Klassekampen, og som nyhetsredaktør i Dagsavisen.

Han får København som base og starter etter sommeren. Løkeland-Stai overtar etter Kristin Jonassen Nordby, som skal jobbe ved Khronos Oslo-kontor fra august.

– Khrono er et unikt prosjekt i nordisk sammenheng, som det er et stort privilegium å få være med på, sier Løkeland-Stai til Khrono.

Sjefredaktør Christine Gulbrandsen sier til avisa at København er valgt for å styrke Khronos Norden-satsing, samtidig som avisa fortsatt skal dekke Brussel og kunnskapsfeltet i Europa.

«Vi feirer at Podme har startet klubb!», skriver NJ Oslo på sin Facebook-side fredag.

Ifølge leder av de Norsk Journalistlag-organiserte ansatte i Podme, Regine Døsen Kristoffersen, har klubben ennå ikke diskutert noen detaljer rundt nyopprettelsen, men hun forteller at de er glade for å ha blitt tatt godt imot av ledelsen.

– Vi ønsker å være en del av det fellesskapet som finnes i Schibsted, og så ønsker vi å ivareta klubbens medlemmer, sier hun til Journalisten.

I tillegg til klubbleder Kristoffersen, består styret i Podme-klubben av Anna Ofstad, Erik Holm-Nyvold, Tora Vinjar Haug, Marte Lossius Willumstad, Helene Bjarre Solbakken og Amalie Kongsøre Beck.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistag.

Helene Skjeggestad er ansatt som nyhetsleder dokumentar i Aftenposten, skriver Medier24.

– Jeg er utrolig ydmyk og stolt over å ha blitt nyhetsleder dokumentar i Aftenposten, skriver Skjeggestad i en SMS til Medier24.

Avdelingen historier og dokumentar ble opprettet i forbindelse med en omorganisering i avisen for rundt ett år siden. Skjeggestad blir en del av et lederteam på tre nyhetsledere, ledet av Lillian Vambheim.

– Hun har lang erfaring med å gjennomføre store prosjekter selv, hun er kreativ i metodebruk og har en veldig sterk forståelse for hvordan viktige historier skal fortelles godt, som treffer folk, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen til Medier24.

Revisorforeningen mener åpenhetsloven er for vidtrekkende og foreslår å heve tersklene for hvilke virksomheter som omfattes. I tillegg vil de fjerne kravet om årlig redegjørelse.

Det går frem i en pressemelding fra foreningen.

• Les mer om åpenhetsloven.

Foreningen tar til orde for at loven i større grad bør rettes mot store foretak, og foreslår å justere tersklene til nivået i regnskapsloven. Det innebærer blant annet krav om salgsinntekt på 580 millioner kroner eller mer, balansesum på 290 millioner kroner og minst 250 ansatte.

Ifølge Revisorforeningen vil endringene kunne redusere antallet rapporteringspliktige virksomheter fra over 11.000 til rundt 1800.

Foreningen understreker samtidig at de støtter formålet med loven, men mener dagens rapporteringskrav ikke er godt nok dokumentert å ha effekt – særlig for mindre foretak.

Les også: Slik får du innsyn i private virksomheter

«Se og Hør Royal TV» har premiere på seher.no fredag klokken 16:00. Det kommer frem i en pressemelding.

Programmet skal ledes av Se og Hørs kongehusekspert Caroline Vagle, og nye episoder skal publiseres hver fredag.

Satsingen skal dekke både den norske kongefamilien og europeiske kongehus, med særlig vekt på Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia.

– Interessen for kongefamilien har aldri vært større, men samtidig har behovet for kritisk og tett dekning aldri vært viktigere. Med «Royal TV» skal vi være først, tettest på og mest usminket, sier sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen i pressemeldingen.

Programleder Vagle sier hun gleder seg enormt.

– Vi skal ta for oss alt fra de dramatiske sakene som ryster de nordiske kongehusene, til de glamorøse og morsomme øyeblikkene. Jeg kan love avsløringer du aldri har hørt før, men også latter, sprell og en god dose med sprudlende stemning.

Lørdag 25. april arrangerer Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og Landslaget for lokalaviser (LLA) det som trolig er verdens største redaksjonsmøte på Voss.

Her samles lokalavisjournalister fra hele landet.

Målet med redaksjonsmøtet er at det skal gi ideer og innspill til nye prosjekter for Samarbeidsdesken. Særlig rettet mot unge.

Samarbeidsdesken er SUJO, NRK, LLA og lokalavisenes samarbeid om data- og gravejournalistikk.

SUJOs reportasjeleder Asbjørn Leirvåg leder redaksjonsmøtet fra scenen. SUJOs reportasjeleder Per Christian Magnus deltar som utegående reporter for å ta spørsmål og innspill fra salen.

Et panel med fire unge lokalavisjournalister skal kommentere ideene fra salen.

– Enten du jobber i VG, Aftenposten eller en liten lokalavis, er spørsmålet om hvordan å nå unge lesere like aktuelt. Dette skal vi utforske sammen med lokalavisjournalister fra hele landet. Ingen kjenner lokalsamfunn som lokalavisjournalister, sier Magnus.

– Ved å samle alle til ett felles redaksjonsmøte har vi kanskje også samlet den største kompetansen til å besvare nettopp det spørsmålet, fortsetter Leirvåg.

Tidspunkt og sted er ikke tilfeldig. LLA fyller 50 år i år, og dette skal feires på organisasjonens landsmøte på Voss denne helga. 300 er påmeldt.

– Under jubileumslandsmøtet har vi en unik mulighet til å samle verdens beste lokalavismedarbeidere til verdens største redaksjonsmøte, og sammen finne fram til de beste ideene, sier Tomas Bruvik, generalsekretær i LLA.

– Samarbeidsdesken skal være en ressurs for alle. Både når det gjelder datainnsamling, men også når det kommer til å hjelpe avisene med deres egne prosjekter. Det er viktig at lokalavisene får komme med konkrete innspill til prosjekter for Samarbeidsdesken, og det blir spennende å se hvilke nye tips Samarbeidsdesken får gjennom verdens største redaksjonsmøte, legger Bruvik til.