Nyhetsstudio

Kultur- og likestillingsdepartementet endrer forskriften for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Det kommer frem i en pressemelding. Endringen gjør at også flere fag- og nisjemedier nå kan søke støtte.

– Dette er en gladnyhet for mediemangfoldet, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, som fremhever at slike medier ofte dekker viktige områder som ikke får bred omtale i riksmediene, som fiskeri, høyere utdanning, rettsvesen og arbeidsliv.

Ordningen åpnes ved at forskriftens vilkår knyttes til virkeområdet i medieansvarsloven, noe som gjør at flere redaktørstyrte medier kan søke støtte til digital utvikling og innovasjon.

Tidsskriftet Jaja, som har kommet ut siden 2023, har i disse dager lansert sin første utgave på papir.

Helt siden oppstarten har redaksjonen fått spørsmål fra lesere som har ønsket seg tidsskriftet på papir, skriver redaktør Tora Hope i en e-post til Journalisten:

– Med Jaja på papir får ein den roa rundt lesinga som tekstane og lesarane fortener og ynskjer seg. Ein kan bruke tida ein treng, vende tilbake og ta opp att tråden.

Tidsskriftet, som er startet av Jakob Sande - senter for forteljekunst i Fjaler, skal få fram mer allsidige fortellinger fra bygd og by, med trykk på et ruralt perspektiv. Tekstene er i ulike sjangre – poesi, noveller, essays, reportasjer med mere.

Tiddsskriftet fortsetter med digitale utgaver på nettsidene.

Journalistforbundet i Sverige skal ikke lenger ha en kommunikasjonssjef.

– Det ble for mange ledere i forhold til medarbeidere, sier administrasjonssjef Karin Linder, ifølge svenske Journalisten.

I januar 2024 ble tiltrådte Magnus Jonsson i den da nyopprettede stillingen som kommunikasjonssjef. Halvannet år senere forsvinner imidlertid stillingen, etter en beslutning av Linder.

– Det handler om en omorganisering der jeg har redusert antallet ledere, det er ikke mer dramatisk enn som så, sier Karin Linder.

Hun bekrefter at beslutningen delvis et sparetiltak, og at Jonsson har sluttet i Journalistforbundet. Oppsigelsessaken er imidlertid ikke ferdigforhandlet, skriver svenske Journalisten.

Aftenposten avvikler papirutgaven av Hyttemagasinet fra nyttår for å spare penger. Det skriver Medier24.

– Det er ikke noe vi gjør med lett hjerte. Det er mange som har satt pris på magasinet, og det har vi også gjort. Det er mye god journalistikk som kommer fra det, sier redaktør for avis og forlag, Audun Solberg, til Medier24.

Lønnsomheten har likevel vært for svak, og fremover vil innhold som tidligere ville gått i magasinet, bli en del av Aftenposten.

Redaktør Arve Henriksen, som har ledet Hyttemagasinet, blir ny redaktør for Aftenposten Historie etter Fredrik Larsen, som har tatt sluttpakke. Kunstnerisk direktør i magasinet får andre oppgaver i avisen.

Aftenposten beholder magasinene Innsikt, Historie og Mat fra Norge.

Sju personer, blant dem fem ansatte i mediehuset Al Jazeera, ble drept av et israelsk angrep mot et journalisttelt utenfor et sykehus i Gaza natt til mandag.

Den profilerte reporteren Anas al-Sharif, som det israelske forsvaret over tid har hevdet er knyttet til Hamas, er blant de drepte. Både arbeidsgiveren Al Jazeera, organisasjen Committee to Protect Journalists og FNs spesialrapportør har avvist påstanden.

Nå vekker angrepet sterke reaksjoner fra flere hold.

– Det målrettede israelske angrepet på den profilerte Al Jazeera-journalisten Anas al-Sharif og flere av hans medarbeidere i Gaza by, er opprørende og fullstendig uakseptabelt, sier utenriksminister Espen Barth Eide til TV 2.

Han har ikke tiltro til påstanden om Hamas-tilnytning.

– Dette er en anerkjent Al-Jazeera-journalist som veldig mange har fulgt. Alle som ser på Al Jazeera fra Gaza, vil ha sett ham mange ganger. Det er det han er, sier Barth Eide til TV 2.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund sier til NRK:

– Dette er helt forferdelig. Det er nok et tegn på at Israel går etter lokale journalister. Når man i tillegg stenger grensene slik at pressen ikke kommer inn, blir det vanskelig å få informasjon om hva som faktisk skjer i Gaza.

Fredag ble dansk TV 2 og produksjonsselskapet Wingman Media bedt om å utlevere alle råopptak med konkursadvokaten Nicolai Dyhr fra «Den sorte svane». Det skriver Berlingske.

Konkursadvokaten Dyhr spiller en viktig rolle i dokumentarserien, og ble filmet med skjult kamera i flere situasjoner sammen med muldvarpen Amira Smajic.

Det er Dyhrs advokat i saken, der han kan miste advokatbevilgningen, som har fått medhold i retten om tilgang til journalistenes materiale.

Det danske politiets Nasjonal enhet for Særlig Kriminalitet (NSK) har nå bedt TV 2 om å «effektuere kjennelsene», etter at Prosessbevillingnævnet avslo TV 2s anmodninger om en spesiell tillatelse til å bringe saken inn for Høyesterett.

Det var i juni at Østre Landsret stadfestet en kjennelser fra byretten i Lyngby.

NTB har inngått avtale med det belgiske nyhetsbyrået Belga om leveranse av sin sportsdataplattform. Det kommer frem i en pressemelding.

Avtalen markerer en milepæl for NTB, som nå tar norskutviklet teknologi inn i et nytt internasjonalt marked, heter det i meldingen.

– Dette er et viktig gjennombrudd for NTB som teknologileverandør av sportsdata. Samarbeidet med Belga bekrefter at våre innovative løsninger har relevans også utenfor Norge, sier Tina Mari Flem, sjefredaktør og administrerende direktør i NTB.

Belga vil bruke plattformen til å effektivisere sportsdekningen. Den erstatter manuell resultatregistrering og gir journalister verktøy til å legge inn, berike, redigere og eksportere sportsdata fra flere kilder, skriver NTB.

– Kundene våre forventer høy kvalitet og effektivitet. NTBs teknologi gjør oss i stand til å levere fremtidsrettede sportsdataløsninger, sier Patrick Lacroix, administrerende direktør i Belga.

NTB leverer nå medieteknologi til markeder i Sverige, Finland og Belgia, og har ambisjoner om videre internasjonal ekspansjon.

Fem ansatte i mediehuset Al Jazeera, blant dem den profilerte reporteren Anas al-Sharif, ble drept av et israelsk angrep mot et journalisttelt utenfor al-Shifa-sykehuset i Gaza, melder flere medier.

Al Jazeera fordømmer det de omtaler som målrettde drap, omtaler NRK.

Det israelske forsvaret har over tid hevdet at al-Sharif er tilknyttet Hamas, noe som har blitt avvist av både arbeidsgiveren og organisasjonen Committee to Protect Journalists, CPJ.

På det sosiale mediet Telegram har forsvaret bekreftet at de slo til mot «terroristen Anas al-Sharif, som utga seg for å være journalist».

Dagbladet skal ut å rulle med bobilen for å møte folk som ikke har politisk makt, melder avisa selv.

Bilen er dekorert med påskriften «Akkurat nå» og «Først med siste nytt».

– Vi skal ut å ta valgtempen på bygdeoriginaler, kjendiser og helt vanlige nordmenn. Og selvsagt en og annen politiker forteller Trond Rasmussen, redaksjonssjef for Politikk og Børsen i Dagbladet.

Valgbobilen kickstartet med en tur til Svinesund torsdag 7. august. Mandag kjører den i retning Arendalsuka, før turen etter planen går videre til Sørlandet, Bergen, Trondheim og videre gjennom Innlandet, før retur Oslo. Bobilen kommer til å stoppe på en rekke mindre steder, alt etter hvor det er spennende folk å møte.

Målet er å lage engasjerende saker og spennende TV-innhold, forteller redaksjonssjef for TV i Dagbladet, Øystein Sæthre.

– Vi svinger innom folk som har noe å melde, og har som mål å engasjere grasrota i bygd og by. Toppolitikerne får mer enn nok spalteplass som det er. For oss er det viktig å komme oss ut av Oslo-gryta i valgkampen, sier Sæthre.

Hendelsen skjedde 19. juni på sør i Thailand, og den norske mannen ble pågrepet fire dager senere på en bussterminal og siktet for drapsforsøk, skriver thailandske medier.

Journalisten har fått bekreftet identiteten til nordmannen, som har jobbet for flere norske medier.

Armbrøst

Ifølge flere thailandske medier skal en norsk kvinne bosatt i Thailand ha sett på film sammen med en venn da hendelsen skjedde. Den siktede nordmannen skal ha vært beruset da han kom inn i rommet og en krangel mellom partene skal ha eskalert slik at kvinnen ringte nødnummeret.

Da skal den siktede mannen ha gått tilbake på rommet sitt, hentet en armbrøst med lasersikte og skutt mot kvinnen, melder de thailandske mediene.

Pilen skal imidlertid ha truffet mobiltelefonen kvinnen holdt, slik at hun ikke ble alvorlig skadet.

Kjent med saken

Journalisten har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, og pressevakt Mathias Rongved sier til journalisten at de er kjent med saken.

– Ambassaden i Bangkok gir konsulær bistand i tråd med vanlig praksis. Utenrikstjenesten er underlagt taushetsplikt i konsulære saker, og kan derfor ikke kommentere saken ytterligere, sier Rongved.

Konsulær bistand i saker der norske borgere er arrestert kan være å gi råd, bistå i kontakt med lokale myndigheter, hjelp til med å skaffe advokat, varsle pårørende og yte ulike former for praktisk hjelp så langt dette er mulig.

Journalisten har også forsøkt å komme i kontakt med den siktede mannen, uten hell.

Torsdag 14. august inviterer Nettavisen og NRK til Ungdomspartilederdebatten under Arendalsuka. Det kommer frem i en pressemelding.

Årets debatt ledes av journalistene Henrik Heldahl (32) fra Nettavisen og Linn Wiik (41) fra NRK. Tema for debatten er økonomi og ungdomskriminalitet.

– Det er to av temaene som preger nyhetsbildet mest. Jeg kan love seerne en het debatt med skarpt politisk innhold. Ungdomspolitikerne har aldri holdt et høyere nivå. Jeg skjønner godt om folk heller vil se Ola Svenneby, Gaute Skjervø og Simen Velle, enn Erna, Støre og Listhaug, sier Henrik Heldahl, ifølge pressemeldingen.

Henrik Heldahl har i flere år vært med på å lede Ungdomspartilederdebatten. Linn Wiik som har lang programledererfaring fra TV2 og NRK, er medprogramleder for første gang.

– Det er en ære å få være med å lede denne debatten. Og det at den sendes på NRK 1 i beste sendetid viser at disse stemmene ikke bare er viktige i fremtiden, de er viktige nå. Dette er framtidens ledere. De som står på scenen nå, kan være de som styrer landet om noen år. Derfor er denne debatten både viktig og spennende, sier Linn Wiik.

Ungdomspartilederdebatten sendes på Nettavisen og flere av Amedias lokalaviser torsdag 14. august kl. 16.30 til 17.50 fra Arendal kultur- og rådhus. På NRK 1 sendes den kl. 20.00.

Debattantene er:

• Gaute Skjervø - leder AUF

• Ola Svenneby - leder Unge Høyre

• Simen Velle - leder FpU

• Audun Hovda - leder SU

• Omar Svendsen-Yagci - leder Unge Venstre

• Hadle Bjurland - leder KRFU

• Tobias Stokkeland - leder Grønn Ungdom

• Amrit Kaur - leder Rød Ungdom

• Nils Forren - leder Senterungdommen

– Det er en stor glede å få lov til å bli styreleder for Norges beste fagmedium om internasjonal utvikling og utenriks, sier Eisenträger til Panorama nyheter torsdag.

Eisenträger er nå i ferd med å ta over som ny redaktør i Sykepleien, etter jobben som Faktisk-redaktør. Tidligere har han lang fartstid som utenriksjournalist og i lederroller i VG.

Eisenträger sier til Panorama nyheter at fagmedienes rolle nå blir stadig viktigere, i en tid der store medier spesialiserer seg mindre.

– Jeg takker for tilliten fra utgiver og håper jeg kan bidra til å ytterligere styrke Panorama nyheters posisjon.

Eisenträger roser også den nye redaktøren Emil André Erstad og peker på at lesertallene har økt. Fungerende hos utgiveren Norad, Lisetta Trebbi, sier de ser frem til samarbeidet.

Den amerikanske journalisten Alec Luhn (38) er funnet i live. Det opplyser politistasjonssjef i Hardanger, Øystein Torsnes, til VG onsdag ettermiddag.

Luhn har vært savnet på Folgefonna siden torsdag, og etter at redningsarbeidet stoppet opp tirsdag kveld på grunn av krevende søkeforhold, meldte NRK Vestland om at nye søk startet opp igjen torsdag morgen.

– Han er funnet, bevisst og fløyet i helikopter til Haukeland sykehus. Vi er kjempeglade, sier Torsnes til VG.

New York Times skrev onsdag at amerikaneren er vant til utfordrende forhold fra jobben som journalist. Han har blant annet dekket oljefelt i Texas, tørkerammede områder i Somalia og reiser ofte til Arktis i jobben, skriver NYT.

Luhn har skrevet artikler for blant annet The Guardian, The Atlantic, Vice News og Scientific American.

Vikarfesten er en årlig sommerfest som hedrer vikarer og midlertidige ansatte i Oslo-pressen. På årets fest, arrangert i samarbeid med NJ Oslo, var over 200 vikarer samlet i Leiligheten på Rockefeller.

Under arrangementet ble også vikarprisene delt ut, og sommerens vinner ble saken om oljefondssjef Nicolai Tangens reiseregninger. Det kommer frem i en pressemelding.

Det var DN-journalist og sommervikar Peder Nyeggen som kunne avsløre at oljefondsjefens private reiser gjorde jobbturene hans dyrere. Mellomlegget var ikke tilbakebetalt, og Tangen måtte betale tilbake 233.000 kroner.

«Det er en sak som oser overskudd, til tross for at den er nøkternt skrevet. Og det er rett og slett utrolig godt håndverk av journalisten. Ikke minst har saken også fått konsekvenser. Det er ikke hver dag en av Norges mektigste menn må bla opp etter en avsløring», heter det blant annet i juryens begrunnelse, som legger vekt på at dette er noe ikke-sommervikarer burde ha undersøkt for lenge siden.

Juryen ga også hederlig omtale til følgende vikarer:

● Ingrid Bjørndal Farestvedt (NRK): Anette (40) kjører taxi til alle døgnets tider: – Jeg har ikke råd til å la være

● Ingeborg Christensen Breivik og Truls Skram Lerø (foto): – Naturisme burde blitt skrevet ut på blå resept

● Gloria Andersen (Aftenposten): Hvordan skal det gå med barna født inn i helvete?

● Oskar Bondkall og Oliver Orskaug (Finansavisen): Staten taper penger på ny skatt: – Virker jo helt idiotisk

I tillegg gikk sommerens foto-pris til Truls Skram Lerø (NRK) for “– Naturisme burde blitt skrevet ut på blå resept”, sommerens agurk gikk til Bernhard Moe Nyquist og Even Nævdal (VG): “Eier ble etterlyst: Agurk funnet på Nordstrand”, mens NJ-Oslo prisen som går til sommerens beste kollega gikk til Siri Øverland Eriksen (Aftenposten)

Den amerikanske journalisten Alec Luhn (38) har vært savnet på Folgefonna siden torsdag. Onsdag starter nye søk opp igjen, etter at redningsarbeidet ble stoppet tirsdag kveld på grunn av krevende søkeforhold. Det melder blant andre NRK Vestland.

– Blant annet skal redningshelikopter og frivillige fra både Hordaland og Rogaland alpine redningsgrupper inn i området, sier operasjonsleder Steinar Hausvik i Vest politidistrikt, ifølge NRK.

New York Times har også omtalt søkene etter Luhn, og skriver at amerikaneren er vant til utfordrende forhold fra jobben som journalist. Han har blant annet dekket oljefelt i Texas, tørkerammede områder i Somalia og reiser ofte til Arktis i jobben, skriver NYT.

Luhn har skrevet artikler for blant annet The Guardian, The Atlantic, Vice News og Scientific American.

Det kommer frem i en pressemelding.

– Vi er svært fornøyde med å få to nye og svært kvalifiserte styremedlemmer til Fritt Ord. Vi tror de vil løfte styret i en tid der ytringsfriheten blir utfordra mer enn på lenge, og da vi trenger å bruke ressursene våre best mulig til å fremme modig bruk av det frie ord, sier styreleder i Fritt Ord, Bård Vegar Solhjell, ifølge meldingen.

Eirik Larsen (36) er medie- og teknologistrateg med erfaring fra norsk mediebransje og offentlig forvaltning, og jobbar nå med teknologiutvikling i Telenor Group.

Hun har vært journalist og leder for sosiale medium i DN, Adresseavisen og NRK, og seniorrådgiver ved Statsministerens kontor. Larsen er utdanna journalist og har en mastergrad i digitalisering og innovasjon.

– Algoritmene på Facebook fikk endre verden uten at vi så det komme og fikk tatt gode avgjørelser. Det må vi nå. Vi står i en ny teknologisk revolusjon med kunstig intelligens. Då er valget mer kunnskap og betre dialog eller en mer fragmentert og mindre demokratisk offentlighet, sier Larsen i meldingen.

Hadia Tajik (42) starter i advokatfirmaet Haavind til høsten, etter nesten 20 år som Arbeiderpartipolitiker. Hun sier i pressemeldingen at det er særlig meningsfullt å bidra til Fritt Ords viktige arbeid i den tida vi lever i nå.

– Ytringsfriheten er under større press enn på lenge, både fra ekstreme aktører og teknologiske giganter som legger føringer for ordskiftet, sier Tajik.

I juni tok Bård Vegar Solhjell over for Grete Brochmann som leder i Fritt Ord-styret, som for øvrig består av Anine Kierulf, Bjarne Kveim Lie, Kjersti Gautestad Norheim, Frank Rossavik og Sylo Taraku. Direktør for stiftelsen er Knut Olav Åmås.

Danske Zetland har fått bevilget 150.000 danske kroner til forberedende arbeid med ekspansjoner til Norge og Tyskland. Pengene kommer fra en eksportordning ved Erhvervshus Hovedstaden. Det uttaler internasjonal direktør og medgründer i Zetland, Jakob Moll, overfor danske Mediawatch.

Som Journalisten tidligere har omtalt ble Zetlands finske nyhetsplattform Uusi Juju lansert i fjor. Da uttalte Moll at Finland er deres testmarked, og at de ser for seg en fremtidig ekspansjon til andre land, inkludert Norge.

Nå sier Moll til Mediawatch at det snart vil komme nyheter om den norske ekspansjonen, som er først ut av de to nysatsingene utenfor Danmark.

Zetland har vunnet priser for sitt fokus på kvalitetsinnhold, lydjournalistikk, og en annonseløs modell. I større grad enn mange andre medier, har også Zetland lyktes med å nå yngre brukere – og få dem til å betale for innholdet.

Plattformen har siden starten i 2016 rekruttert over 40.000 betalende medlemmer i Danmark.

New York Post Media Group, eid av Rupert Murdochs News Corp, lanserer en ny dagsavis i Los Angeles tidlig i 2026, melder Axios.

Den nye publikasjonen får navnet The California Post, opplyste New York Posts sjefredaktør Keith Poole.

Los Angeles har den nest største konsentrasjonen av New York Post-lesere, ifølge News Corp. Og 90 prosent av avisens digitale lesere bor andre steder enn New York.

Den nye avisen skal speile stilen og stemmen fra New York Post.

Sander Steinnes Christenssen begynte 1. august i fast stilling som journalist i RA Stavanger.

Stavanger-karen er utdannet journalist fra Gimlekollen og har vært ansatt i TV Vest siden 2021, skriver mediehuset i en pressemelding.

– Sander dekket lanseringen av nettsiden rastavanger.no i august, og jeg ble veldig imponert over måten han løste reportasjen. Han viste en usedvanlig trygghet og ro i det som må ha vært en halvkaotisk situasjon. Du kan nesten kalle det forelskelse ved første blikk, sier Geir Søndeland, ansvarlig redaktør i RA Stavanger.

Christenssen har jobbet som journalist, programleder, vaktsjef og teknisk leder i TV Vest.

– Sander har fått mye ansvar allerede fra ung alder og er vant til å jobbe selvstendig og i et høyt tempo. Han er uredd, flink med folk, kjenner byen inn og ut og har et stort nettverk. Sander bringer en teft, energi og sult som vil løfte RA Stavanger, sier Søndeland.

Selv sier Christenssen dette etter første dag i RA Stavanger:

– Det har var et par ekstra nervepirrende siste dager i årets sommerferie, men nå er jeg endelig på plass, og det føles skikkelig bra. Det var tungt å ta farvel med mine dyktige kollegaer i verdens beste lokal-TV, TV Vest. Da føles det ekstra godt at jeg kjenner meg trygg på at jeg har tatt et godt valg. Gjengen i RA Stavanger virker super, og motivasjonen for tiden som kommer er stor.

Sander Sebastian Amsrud (22), journalistikkstudent ved OsloMet på siste året, har fått fast jobb i Subjekt.

– Jeg har lest avisen i flere år, og liker hvordan de, jeg mener vi, kombinerer komplekse kultur- og samfunnsspørsmål med kritiske perspektiver og en humørfylt presentasjon, sier han til Subjekt.

– Ikke minst engasjementet for ytringsfrihet, som jeg finner veldig tiltalende, legger han til.

I første omgang er det snakk om en 40 prosent stilling, slik at han kan fullføre studiene.

I sommer har han jobbet som frilanser og vikar for Subjekt.

– Det har vært veldig gøy, og jeg gleder meg. Subjekt er uredd og strekker seg langt for å opprettholde den frie debatten, noe som er et kult miljø å være i.

«Marius i het flørt med datteren til fengslet venn» var hovedoppslaget i Se og Hørs papirutgave 22. juli, under vignetten «Se og Hør avslører». Artikkelen er også publisert på nett.

Nå har kvinnen som er omtalt som Marius Borg Høibys flørt, klaget Se og Hør inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver Dagbladet.

Ifølge Dagbladet mener klager at det er indikasjoner på at hun og Høiby har blitt snikfotografert og overvåket over tid.

Til Dagbladet sier kvinnen at hun ikke har noen kommentarer til saken.

Niklas Kokkin-Thoresen, konstituert redaktør i Se og Hør, skriver i en e-post til Dagbladet at de ikke er kjent med klagen:

– Vi regner med at PFU vil sende klagen over til oss dersom den blir realitetsbehandlet, og da skal vi selvfølgelig svare utvalget på vanlig måte.

Mathias Vedeler, rådgiver i PFU-sekretariatet, bekrefter at klagen er mottatt:

– Vi vil gjøre en innledende vurdering av klagen i første halvdel av august, skriver han i en e-post til Dagbladet.

KI-drevne oppsummeringer i søk fører til trafikkfall for nyhetsmedier over hele verden, skriver Columbia Journalism Review (CJR).

Forrige uke publiserte Pew Research Center en rapport som viser at personer som ser en KI-generert oppsummering i Google-søk, er betydelig mindre tilbøyelige til å klikke på eksterne lenker enn brukere som ikke ser en slik oppsummering.

Rapporten viser også at folk nesten aldri klikker på lenkene som er inkludert i KI-oppsummeringen – det skjer kun i én prosent av tilfellene.

Ifølge Similarweb økte andelen nyhetssøk i Google der brukerne ikke klikket på noen lenker overhodet, fra 56 prosent til nesten 69 prosent i løpet av året etter lanseringen av Googles «AI Overviews» i mai 2024, skriver CJR.

Ifølge Wall Street Journal gir KI-avtalen New York Times har inngått med Amazon, mediehuset inntekter på mellom 20 og 25 millioner dollar årlig.

Avtalen gjør at Amazon får tilgang til innhold fra New York Times' nyhets- og matlaging-seksjoner, samt sportsportalen The Athletic, som New York Times kjøpte i 2022. Amazon kan bruke materialet til å trene sine KI-modeller og inkludere sammendrag og korte utdrag i sine produkter og tjenester, inkludert Alexa.

Det har tidligere ikke vært kjent hva Amazon betaler.

Wall Street Journal skriver videre at den årlige betalingen utgjør nesten én prosent av New York Times' totale inntekter for 2024.

OpenAI, som står bak ChatGPT, har lignende avtaler med flere mediehus, inkludert Schibsted. Det er ikke kjent hva OpenAI betaler Schibsted, men en avtale KI-selskapet har gjort med News Corp, som blant annet utgir Wall Street Journal og New York Post, skal være verdt inntil 250 millioner dollar over fem år.

Mens New York Times har valgt å inngå en avtale med Amazon, har mediehuset saksøkt OpenAI og Microsoft for brudd på opphavsrett.

I et stort intervju med VG kommer Gjert Ingebrigtsen blant annet med sterk kritikk av hvordan mediene dekket straffesaken mot ham.

– Den litt opphøyde, selvpåtatte rollen der media forteller verden hvilke enorme etiske og moralske vurderinger som er gjennomført redaksjonelt: Det står ikke til troende i denne saken. Dersom det er gjort, så er grensene definitivt flyttet. Man gikk ekstremt høyt ut på banen. Jeg ble forhåndsdømt i absolutt alle medier. Det var snakk om at det ikke kunne være røyk uten ild, selv om jeg ikke har sagt ett eneste ord i media siden oktober 2023.

Han sier videre at han er rystet over medias innstilling til denne saken.

– Jeg er sjokkert over vinklingene underveis. Og jeg skulle inderlig ønske at man hadde et snev av selvransakelse.

– Men dere er en familie som har søkt offentlighet gjennom en TV-serie og det ble tatt ut en tiltale. Da er det vel ikke så rart at dette blir bredt dekket? spør VGs journalist.

– At det blir massiv omtale er helt akseptabelt. Og det er forventet. Sånn er det, svarer Ingebrigtsen.

– Men jeg opplevde vinklingen som ekstremt ensidig. Og da konklusjonen fra statsadvokaten kom, om å ikke anke saken, så ble det veldig stille. Fullstendig tystnad. Ikke ett ord. Hva om en kommentator eller journalist kunne sagt: «Kanskje vi tok feil?».

Inspirert av blant annet Tom Waits-løpet, vinmaraton med Nicolay Ramm og Emilie Nereng og SoMe-konseptet Beer Mile, bestemte Aftenpostens Vink-redaksjon seg for å lage en egen Vink-løype.

Eller som det står i reportasjen som ble publisert onsdag denne uka: 10 kilometer, ti øl, på Oslos uteserveringer.

Under en test for å «kvalitetssikre» ruten, gikk det imidlertid litt galt.

Journalistene skriver selv i ingressen: «Dette var veldig gøy. Helt til det ikke var det lenger.»

Og nederst i teksten står det følgende:

«I etterkant havnet en av journalistene på sykehus, trolig på grunn av belastningen fra løpet. Symptomene oppsto omkring 24 timer etter at aktiviteten var gjennomført og innebar uspesifiserte magesmerter, samt forhøyede verdier av hvite blodceller. Journalisten var innlagt i 12 timer før hun ble utskrevet. Uten varige mén, men en erfaring rikere.»

Britiske Daily Mail tenker nytt. Nå forsvinner merkevaren MailOline, som har vært en av verdens største nettaviser målt i trafikk, skriver Press Gazette.

Det nye navnet blir fremover Daily Mail også i digitale kanaler. Frem til denne uka har navnet vært MailOnline i Storbritannia og Europa, Dailymail.com i USA og Daily Mail Australia i Australia.

Men det er mer enn navnet som skal endres. Daily Mail satser nå også hardere på abonnement, og sikter mot én million digitale abonnenter innen oktober 2028.

For øyeblikket har Mail+ cirka 325.000 abonnenter globalt, ifølge Press Gazette.

Daily Mail er en av mediene som er rammet av Googles omlegging til «Overview»-løsningen.

27. juli gikk Erik Wilberg (74) bort etter en tids sykdom, melder Medier24.

Wilberg, som har vært tilknyttet BI siden 2005, var blant annet en mye brukt kilde og ekspertkommentator i mediene i spørsmål om medieøkonomi og -strategi.

Wilberg begynte sin karriere i mediebransjen i 1977. Fra 2005 ble han ansatt som deltidsforeleser ved BI i Drammen. Etter nedleggelsen av BI-campus i Drammen flyttet han til Oslo, og i 2015 til Bergen hvor han jobbet som førsteamanuensis ved BIs Bergen-campus.

I 2020 ble han utnevnt til dosent og den siste perioden hadde han emeritus-status.

«Han var ektemann, far og bestefar for oss; en venn, kollega, foreleser og jazzgitarist for mange flere. Erik vil bli dypt savnet», skriver familien på Facebook.

Substack, den populære nyhetsbrevplattformen, sendte mandag en push-varsling som oppfordret brukere til å abonnere på et nazinyhetsbrev som hevdet at jødiske mennesker er en sykdom og at minoriteter må utryddes, melder User Mag.

Nyhetsbrevet, kalt NatSocToday, beskriver seg selv som «et ukentlig nyhetsbrev med meninger og nyheter viktige for det nasjonalsosialistiske og hvite nasjonalistiske miljøet.»

Substack har beklaget og kaller det en alvorlig feil.

– Vi oppdaget en feil som førte til at noen mottok push-varslinger de aldri skulle ha mottatt, sier en talsperson til User Mag.

– I noen tilfeller var disse varslingene ekstremt støtende eller forstyrrende.

Dette er ikke første gang Substack har fått kritikk for å promotere naziinnhold. I 2023 identifiserte The Atlantic minst 16 nyhetsbrev med åpen nazisymbolikk. Over 200 Substack-skribenter signerte et åpent brev kalt «Substackers Against Nazis» som oppfordret til strengere moderering.

– Vi liker ikke nazister heller – vi skulle ønske ingen hadde slike synspunkter, sa medgründer Hamish McKenzie i 2023.

– Men noen folk har disse og andre ekstreme synspunktene. Gitt det, tror vi ikke sensur gjør problemet borte – faktisk gjør det det verre.

Plattformen hentet nylig inn 100 millioner dollar fra investorer og er nå verdsatt til 1,1 milliard dollar.

President Donald Trump påstår at Wall Street Journal og Rupert Murdoch ønsker å inngå forlik i ærekrenkelsessøksmålet på 10 milliarder dollar han anla mot dem tidligere denne måneden, melder Reuters.

Om bord på flyet Air Force One tirsdag, uttalte Trump:

– Det er nå i hendene på advokatene. Wall Street Journal har behandlet meg svært urettferdig i alt.

Han la til:

– De snakker med oss om å gjøre noe, men vi får se hva som skjer. De ønsker å få oss til å droppe det. Så vi får se... De ønsker å inngå forlik.

Bakgrunnen for søksmålet er en artikkel Wall Street Journal publiserte om Trumps forbindelse til Jeffrey Epstein. Avisen hevdet at Trump hadde sendt et bursdagskort til den dømte sexforbryteren i 2003. I tillegg til en kort tekst skal det ha vært en tegning av en naken kvinne, signert Trump.

Trump hevder at brevet er falskt.

Mandag ba Trumps advokater om at Murdoch, som er 94 år gammel, må avgi forklaring innen 15 dager på grunn av hans alder og helseproblemer. Søksmålet retter seg mot Murdoch personlig, News Corp, Dow Jones og to journalister.

Trump har nylig inngått forlik med andre medieselskaper, inkludert CBS for 16 millioner dollar og ABC for 15 millioner dollar.

Dow Jones har foreløpig ikke kommentert Trumps påstander, men har tidligere uttalt at de stiller seg bak publiseringen. News Corp og Murdoch henviser til Dow Jones’ uttalelser, ifølge Reuters.

Committee to Protect Journalists (CPJ) har sammen med syv andre pressefrihets- og menneskerettighets­organisasjoner publisert en rapport som dokumenterer systematiske trusler mot lokaljournalistikk i Guatemala.

Rapporten bygger på faktainnhenting gjort i tidsrommet oktober 2024 til januar 2025, og titalls lokaljournalister, ansatte ved urfolks radiostasjoner og representanter fra sivilsamfunnet i ni departementer i Guatemala, er intervjuet.

Rapporten identifiserte et mønster av alvorlige og vedvarende trusler, inkludert juridisk trakassering, vold, intimidering, kjønnsbaserte angrep, strukturell rasisme – særlig rettet mot urfolks kvinnelige journalister – og overvåking fra både lokale myndigheter og private aktører.

Funnene understreker behovet for økt beskyttelse av journalister og pressefriheten i landet, særlig for de som dekker lokale saker og representerer marginaliserte samfunn, påpeker CPJ.

Den engelskspråklige ukrainske avisen Kyiv Independent har nå 20.000 betalende medlemmer – og det har avisen klart uten «betalingsmur».

70 prosent av inntektene kommer direkte fra leserstøtte, skriver Nieman Lab.

Kyiv Independent har lovet å holde avisen åpen og ikke innføre tradisjonelt abonnement så lenge krigen varer. I stedet har avisen satses på medlemskap. Prisen starter på fem dollar månedlig, hvor støttespillerne får tilgang til eksklusive fordeler som spørsmål og svar-sesjoner med journalister, reklamefri lesing og rabatt i nettbutikken.

– Selvfølgelig er medlemsfordeler nyttige og hjelper med å beholde medlemmer, men de er ikke hovedgrunnen til at noen støtter oss. Det er den generelle merkevaretilliten, følelsesmessige tilknytningen og troen på uavhengig journalistikk, sier driftsdirektør Zakhar Protsiuk til Nieman Lab.

Medlemmene kommer fra over 60 land, hovedsakelig fra Nord-Amerika og Europa.

I dag er det premiere på «Mørch og makta» i NRK Radio.

I «Mørch og makta» møter komiker, programleder og serieskaper Erlend Mørch lederne for de ni største politiske partiene til uformelle, ærlige og overraskende samtaler inn mot høstens stortingsvalg, skriver NRK i en pressemelding.

– Erlend stiller politikerne de spørsmålene de ikke har forberedt seg på, og da får vi se noen nye sider av våre folkevalgte, sier prosjektleder Liza Stokke.

Ifølge pressemeldingen spør Mørch om de tingene han er oppriktig nysgjerrig på, hva enn det måtte være.

– Jeg snakker med norske politikere om ting som: Når kommer atomkraftverkene? Hvorfor har man sluttet å snakke om klima? Får vi mer fritid med kunstig intelligens, eller får vi ikke det til, forteller Mørch.

«Mørch og makta» publiseres som videopodkast under Radio Mørch i NRK Radio i dag 28. juli og i NRK TV 4. august. Alle episodene publiseres samtidig.

Programmet skal også sendes på NRK1 og NRK P2.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum erkjenner at avisen har vært urettferdig mot journalist og musiker Kristian Mykleset i dekningen av Kruse Larsen-saken.

I en kommentar fredag adresserer Stavrum en forsinket publisering av et intervju med Mykleset,.

Mykleset ble omtalt i spørsmål Nettavisen rettet til Statsministerens kontor om hans kone, statssekretær Sissel Kruse Larsen. Han forklarte senere at han selv hadde varslet sin svigerfar, Jan Erik Larsen, om at det kunne komme en henvendelse fra avisen.

Intervjuet med Mykleset, som klargjorde både intensjon og eierskapsforhold, ble først publisert etter to andre artikler med politiske kommentarer fra Geir Pollestad (Sp) og Alfred Bjørlo (V).

– Den forkjærte rekkefølgen var ikke planlagt eller gjort med vilje, men i ettertid er det lett å se at intervjuet med Mykleset burde blitt publisert først, skriver Stavrum, og omtaler forsinkelsen som «klart uheldig».

Politisk rådgiver i Finansdepartementet, Jakob Schram, forsøkte å få lokalavisen Nordmørsposten til å endre, slette og beklage innhold i publiserte artikler. Det melder VG.

Etter reaksjoner fra redaktøren valgte han å beklage sin egen opptreden.

Det var tidlig i juli da tok Schram kontakt med Nordmørsposten og ba blant annet om rettelser, slettinger, offentlig beklagelse og endringer i sosiale medier. Kravene kom i en omfattende e-post signert med tittelen «politisk rådgiver for finansminister Jens Stoltenberg».

– Jeg fikk bakoversveis av hele seansen. Som journalist har jeg møtt mange sinte mennesker, men dette var på et helt annet nivå, sier ansvarlig redaktør John Berge til VG.

Bakgrunnen for Schrams reaksjon var artikler basert på Nettavisens dekning av statssekretær Sissel Kruse Larsen og PR-byrået Kruse Larsen. Schram, som opplyste at han var en venn av Kruse Larsen, mente blant annet at hun ikke hadde fått mulighet til samtidig imøtegåelse.

Schram sier henvendelsen var et personlig initiativ, sendt mens resten av den politiske ledelsen var på ferie.

– Dette var mitt initiativ, sier han til VG, og erkjenner at e-posten gikk for langt:

– Den burde ikke blitt sendt. Derfor kontaktet jeg redaktøren for å rydde opp, noe jeg oppfattet at han satte pris på.

Committee to Protect Journalists (CPJ) retter skarp kritikk mot Israel og anklager myndighetene for å bruke sult som våpen mot journalister i Gaza. Uttalelsen kommer i kjølvannet av et felles opprop fra over 100 hjelpeorganisasjoner som ber om umiddelbar humanitær handling.

– Israel sulter Gaza-journalistene til taushet. De er ikke bare reportere – de er vitner fra frontlinjen, forlatt etter at internasjonale medier ble trukket ut og nektet adgang. Verden må handle nå: beskytte dem, gi dem mat, og la dem komme seg, mens andre journalister trår til for å hjelpe med rapporteringen. Vi kan ikke bare la dem sulte i hjel som svar på deres over 650 dager med modig krigsdekning, sier CPJs regionsdirektør Sara Qudah på egne nettsideer.

Situasjonen for journalister i Gaza beskrives som desperat og tidligere denne uken ba franske AFP om å få evakuere sine journalister, som også er rammet av sult. Flere journalister har besvimt på direkten, ifølge CPJ, og mange rapporterer om alvorlig underernæring. CPJ har nylig lansert en videoserie der palestinske journalister forteller om arbeidshverdagen under krig og sult.

Israel avviser påstandene og hevder at hjelpen som tillates inn i Gaza, forsinkes av internasjonale organisasjoner.

Committee to Protect Journalists (CPJ) og flere pressefrihetsorganisasjoner krever at U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE) umiddelbart løslater den spanskspråklige journalisten Mario Guevara. Han har sittet fengslet siden 14. juni, til tross for at alle siktelser mot ham er henlagt, og en immigrasjonsdommer har godkjent løslatelse mot kausjon.

– Det er avgjørende at journalist Mario Guevara blir løslatt fra ICEs varetekt uten forsinkelse. Når Guevara blir hindret i å rapportere, mister vi en viktig stemme i immigrasjonsdebatten. Fengslingen og trusselen om deportasjon er et grovt maktmisbruk fra ICE og en brutal form for sensur, sa Katherine Jacobsen, CPJs programkoordinator for USA, Canada og Karibia, da flere organisasjoner møtte til pressekonferanse tirsdag ettermiddag amerikansk tid.

Guevara ble pågrepet mens han direktesendte en protest mot Trump-administrasjonen i Georgia. Saken har vakt sterke reaksjoner, og flere organisasjoner og familiemedlemmer deltok på pressekonferansen ved Georgia State House, ifølge CPJ.

– Vi lever i et mareritt. Vi vet ikke hvordan vi skal forklare at noe slikt kan skje. Smerten vi føler er ubeskrivelig. Dette handler ikke bare om én journalist, men om hva slags land vi ønsker å være, sa Kathrine Guavara, datteren til den fengslede journalisten.

Guevara har bodd lovlig i USA i over 20 år og er kjent for sin dekning av immigrasjon og politiaksjoner. Ifølge CPJ er han for tiden den eneste journalisten i USA som sitter fengslet i forbindelse med sitt arbeid.

Det franske nyhetsbyrået Agence France-Presse (AFP) ber den israelske regjeringen om å la deres frilansjournalister forlate Gazastripen, grunnet alvorlig matmangel og helsefare. Det melder NPR.

– De bruker så mye tid og energi på å prøve å finne mat, og de føler seg bare så svake. De snakker om konstant hodepine, konstant svimmelhet. Så bare det å fysisk klare å lage en nyhetssak er vanskelig, sier AFPs globale nyhetsdirektør, Phil Chetwynd, til NPR.

Forespørselen fra AFP kommer dagen etter deres egen journalistforening kom med en uttalelse på X, der de blant annet skrev:

«Siden AFP ble grunnlagt i 1944, har vi mistet journalister i konflikter, noen har blitt skadet, andre tatt til fange. Men ingen av oss kan huske å ha sett kolleger dø av sult.»

Matmangelen i Gaza har økt dramatisk og helsemyndighetene i området opplyser om at 25 barn nylig har dødd av sult og underernæring.

Ifølge NPR har AFP så langt ikke fått svar fra israelske myndigheter på forespørselen om å evakuere sine ansatte. Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot støtter oppfordringen og ber Israel gi internasjonal presse adgang til Gaza.

Journalistene i det franske nyhetsbyrået AFP, advarer om at deres kollegaer i Gaza står i fare for å dø av sult, på grunn den israelske blokaden og manglende nødhjelp. Det kommer frem i en uttalelse signert det avtroppende styret i byråets journalistforening.

«Siden AFP ble grunnlagt i august 1944, har vi mistet journalister i konflikter, vi har hatt sårede og fanger i våre rekker, men ingen av oss kan huske å ha sett en kollega dø av sult», heter det i uttalelsen som blant annet er publisert på X.

Blant de ti journalistene AFP melder at fortsatt rapporterer til dem fra Gaza, er fotograf Bashar Taleb (30), som siteres på følgende:

«Jeg har ikke lenger styrke til å jobbe i mediene. Kroppen min er mager, og jeg klarer ikke lenger å gå.» Søndag fortalte han at hans eldre bror «falt, på grunn av sult».

En annen journalist, Ahlam, siteres også: «Hver gang jeg forlater teltet for å dekke en hendelse, gjennomføre et intervju eller dokumentere en situasjon, vet jeg ikke om jeg kommer tilbake i live.»

I brevet står det blant annet at AFPs medarbeidere mangler mat, vann og drivstoff, og at situasjonen forverres dag for dag. «Vi risikerer å få beskjed om deres død når som helst, og det er uutholdelig», heter det i uttalelsen.

Det melder blant andre The Washington Post. Mandag ble det klart at Det hvite hus vil nekte Wall Street Journal-journalister plass på presidentflyet Air Force One, i forbindelse med Donald Trumps kommende reise til Skottland. Utestengelsen kommer som en reaksjon avsløringen fra Wall Street Journal, der de knyttet presidenten til den omstridte finansmannen Jeffrey Epstein.

«Tretten ulike medier vil delta i presseteamet som dekker presidentens reise til Skottland. På grunn av Wall Street Journals falske og ærekrenkende oppførsel, vil de ikke være blant de tretten mediene om bord,» sier Trumps pressesekretær Karoline Leavitt i en uttalelse.

Trump saksøkte fredag Wall Street Journals morselskap for ærekrenkelse etter at avisen publiserte en sak som omhandlet et bursdagskort, som angivelig skal ha vært gitt fra Trump til Epstein i 2003. På kortet er det en tegning av en naken kvinne med kjønnshår som ifølge Wall Street Journal er formet til ordet «Donald». Epstein ble i sin tid dømt for å ha kjøpt sex av mindreårige og tok livet sitt i fengsel i 2019.

I forkant av at EUs nye lov om mediefrihet (EMFA) trer i kraft 8. august, advarer Reportere uten grenser (RSF) om økende politisk og økonomisk press mot allmennkringkastere i Europa.

I den ferske rapporten med tittelen «Pressure on public media: a decisive test for European democracies», slår RSF fast at Europas offentlige medier står i en dyp tillits- og systemkrise som truer både uavhengighet og allmennkringkasternes eksistens.

RSF konkluderer med at det trengs en offensiv for å sikre frie, uavhengige og bærekraftige allmennkringkastere i Europa. De foreslår blant annet å opprette en europeisk internasjonal kringkaster.

Politisk press

RSF har kartlagt situasjonen i alle EUs 27 medlemsland, i tillegg til Storbritannia og Sveits, og skriver at mer enn halvparten av respondentene mener offentlige medievirksomheter er utsatt for press – i de fleste tilfeller av politisk art.

Det handler blant annet om innblanding i redaksjonelle avgjørelser, styring av ledelsesprosesser og plutselige utskiftninger i toppledelsen.

Nesten en tredel av de spurte kjente til tilfeller der journalister hadde sagt opp som følge av innblanding, mens 14 prosent kjente til suspensjoner. Samtidig rapporterer 58,6 prosent av landene om høy eller svært høy grad av redaksjonell uavhengighet, og 11 allmennkringkastere i åtte land har oppnådd JTI-sertifisering – en internasjonal standard for redaksjonell åpenhet utviklet av RSF.

– Å tjene folket eller partiet? Dette er en av de største utfordringene for offentlige medier i Europa i dag, gitt den høye risikoen for at de blir brukt som politiske verktøy. På den andre siden av Atlanteren har valget av president Donald Trump, som truer med å legge ned landets internasjonale allmennkringkasting, forsterket det politiske angrepet på offentlig radio og TV, sier generaldirektør i RSF, Thibaut Bruttin, i en uttalelse.

I dette landskapet forsvarer RSF allmennkringkastingen som en kanal for troverdig, mangfoldig og uavhengig informasjon for flest mulig mennesker, fortsetter han:

– Offentlige medier skal selvsagt ikke være hevet over kritikk - de tilhører folket - men volden i angrepene skjuler dårlig forsøk på politisk manipulasjon. Veien til helvete er brolagt med gode økonomiske intensjoner. Offentlige medier må snarest gjenreises med sterke garantier for uavhengighet og stabil finansiering. Å tilpasse nasjonal lovgivning til EMFAs artikkel 5 er et første, viktig steg. Å skape fremtidens allmennkringkasting må bli en prioritet – og krever at Europa våkner, sier Bruttin.

Europeisk kringkaster

Rapporten viser også til at finansieringsmodellene ofte blir politisk målskive i de europeiske landene. I ti EU-land brukes lisensavgift, men denne er hyppig utsatt for press, særlig i økonomisk krevende tider eller i møte med populistiske kuttforslag.

Når lisensen fjernes og erstattes av bevilgninger fra statsbudsjettet, synker finansieringen i snitt med 9 prosent, ifølge RSF. Dersom lisensen i stedet reformeres, øker budsjettet med 14 prosent, og med 9 prosent dersom den erstattes av en øremerket skatt.

RSF kommer i rapporten med flere forslag til hvordan allmennkringkastingen kan styrkes. Blant annet å etablere en europeisk internasjonal kringkaster, i samarbeid med aktører som Radio Free Europe.

I tillegg anbefaler RSF tydelige uavhengighetsgarantier i utnevnelsesprosesser, opprettelsen av en uavhengig instans for vurdering av økonomiske behov og flerårige budsjetter. De mener også det bør undersøkes om europeiske kringkastere kan finansieres av skatt på digitale plattformer, og foreslår at det gjøres tiltak for å åpne redaksjonene for publikum.

Siden januar har Reportere uten grenser (RSF) dokumentert drapet på minst 13 journalister i Latin-Amerika. Dette overstiger de ni tilfellene som ble registrert for hele 2024, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Mexico er fremdeles det farligste landet i regionen for journalister, ifølge RSF.

Fra januar til juli 2025 har RSF registrert åtte drap i Mexico, to i Peru, ett i Colombia, ett i Guatemala og ett i Ecuador.

«I samtlige av disse tilfellene var motivet for drapet trolig knyttet til journalistenes arbeid», skriver RSF.

– Vi krever at regionens regjeringer styrker sikkerhetsgarantiene for pressen, forsterker beskyttelsesmekanismene og sikrer raske, uavhengige og grundige etterforskninger av disse forbrytelsene, uttaler Artur Romeu, direktør for RSF Latin-Amerika.

Dow Jones Newswires har satt i gang et ambisiøst prosjekt for å levere finansnyheter i sanntid til et globalt publikum gjennom en ny KI-drevet oversettelsestjeneste, skriver Nieman Lab.

Denne uka rullet selskapet ut automatisk oversettelse av engelskspråklige artikler til fransk.

Nyhetsbyrået er en del av Dow Jones, som også eier Wall Street Journal.

I en pressemelding skriver selskapet:

«Denne tjenesten lar Dow Jones Newswires levere oppdaterte finansnyheter og analyser på flytende fransk, noe som effektivt fjerner språkbarrierer og forsinkelser for fransktalende fagfolk.»

Tidligere har selskapet lansert tilsvarende oversettelsestjenester til japansk og koreansk.

Ifølge selskapet kombineres avanserte KI-modeller med redaksjonell etterkontroll for å sikre både nøyaktighet og kontekst.

Nyhetsbrev-plattformen Substack har hentet inn 100 millioner dollar i frisk kapital fra en gruppe investorer, skriver New York Times.

Det verdsettes selskapet til 1,1 milliarder dollar, opp fra 650 millioner i 2021.

Substack planlegger å styrke plattformen med funksjoner som hjelper skapere å bygge publikum og inntekter.

– Visjonen er et internett hvor skapere skal kunne eie sine egne relasjoner med publikum og direkte tjene penger på arbeidet sitt, uten å måtte være avhengige av reklamesystemer og algoritmer, sier medgründer og administrerende direktør Chris Best til New York Times.

Plattformen har nå over fem millioner betalende abonnenter. I intervjuet med New York Times kommer det også fram at Substack vil jobbe med å få på plass en løsning for annonser i nyhetsbrevene.

«Vi dobler innsatsen på Substack-appen, som er designet for å hjelpe publikum med å gjenvinne oppmerksomheten sin og knytte seg direkte til skaperne de bryr seg om», skriver grunnleggerne i sitt eget Substack-nyhetsbrev.

Oppdatering:

Fredag kveld norsk tid ble det klart at Donald Trump har valgt å saksøke Rupert Murdoch.

I tillegg til Murdoch er følgende parter også saksøkt, ifølge CNBC:

• hans selskap News Corp
• administrerende direktør Robert Thomson
• Wall Street Journals utgiver Dow Jones & Co
• de to reporterne som skrev artikkelen som ble publisert torsdag kveld

«Vi har full tillit til grundigheten og nøyaktigheten i vår journalistikk, og vil forsvare oss kraftfullt mot ethvert søksmål», sier en talsperson for Dow Jones.

Trump krever 10 milliarder dollar.

***

Donald Trump truer med søksmål mot Wall Street Journal (WSJ), eier Rupert Murdoch og avisens sjefredaktør Emma Tucker etter at avisen publiserte en artikkel om et brev Trump angivelig skal ha sendt til Jeffrey Epstein i forbindelse med Epsteins 50-årsdag.

Artikkelen har tittelen «Jeffrey Epstein’s Friends Sent Him Bawdy Letters for a 50th Birthday Album. One Was From Donald Trump».

Trump reagerer kraftig på WSJs påstander, og skriver på Truth Social at han forbereder rettslige skritt mot avisen og dens ledelse, ifølge Politico

Trumpe opplyser også at han personlig advarte Murdoch og Tucker om at brevet er «falskt».

På Truth Social skriver han:

«Jeg sa til Rupert Murdoch at det var svindel, at han ikke burde trykke denne falske historien. Men det gjorde han, og nå skal jeg saksøke ham sønder og sammen – og det samme gjelder den tredjeklasses avisa hans.»

Axel Springer-sjef Mathias Döpfner samlet onsdag ansatte fra hele verden til et digitalt allmøte med et tydelig budskap: Kunstig intelligens (KI) skal inn i hverdagen til alle.

– Det som skjer nå med teknologi er den største endringen i moderne sivilisasjon. Den første internettbølgen er ingenting mot disse endringene, sa Döpfner fra scenen på konsernets hovedkontor, ifølge nyhetsbrevet Status.

Iført en blå dress over en t-skjorte med teksten «We’re All Creators Again» understreket Döpfner at KI ikke lenger er valgfritt.

– Ingen i selskapet trenger å forklare hvorfor han eller hun bruker KI til noe – enten det er å forberede en presentasjon eller analysere et dokument. Du må bare forklare deg om du ikke brukte KI. Det er virkelig noe du må forklare, for det skal egentlig ikke skje, erklærte toppsjefen, ifølge Status.

Han delte også egne erfaringer med KI-verktøy som ChatGPT og Perplexity. Etter et nylig møte brukte han en KI til å skrive et notat:

– Det var det mest perfekte dokumentet jeg noen gang har sendt, fastslo Döpfner ifølge Status.

Döpfner gjorde det klart at alle ansatte har ansvar for å kvalitetssikre informasjon fra KI.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer eier blant annet Welt, Bild, Politico, Business Insider og Morning Brew.

Tidligere sjefredaktør i The Guardian, nå redaktør i magasinet Prospect, Alan Rusbridger, uttrykker i et intervju med Columbia Journalism Review sterk bekymring for BBCs håndtering av dekningen fra Gaza.

BBC har nylig blitt kritisert for flere kontroversielle avgjørelser rundt dokumentarer fra Gaza, og mediehuset anklages både for å være partisk mot og for Israel.

– BBC er under lupen på en måte de fleste medieorganisasjoner ville mislikt, sier Rusbridger.

Han påpeker at BBCs toppsjef, Tim Davie, mangler journalistisk bakgrunn, noe som gjør håndteringen enda vanskeligere.

Rusbridger mener problemet stikker dypere enn enkeltsaker, og peker på at det britiske kringkastingssystemet er for sårbart for politisk press.

Han etterlyser økt uavhengighet og sterkere lederskap:

– Det trengs en sterk redaksjonell leder som støtter journalistikken.

Rusbridger frykter at tapet av nerve i britisk og amerikansk presse gjør tiden ekstra mørk for den uavhengige journalistikken.

Les også: Rusbridgers elleve bud til journalister

Et CNN-team ledet av korrespondent Jeremy Diamond skal før helgen ha blitt angrepet av israelske bosettere i nærheten av Ramallah, mens de rapporterte om økende vold på Vestbredden, skriver Deadline.

Angrepet skal ha skjedd da teamet var på vei til landsbyen Sinjil for å besøke familien til Saif al-Din Kamil Abdul Karim Musalat, en palestinsk-amerikansk statsborger som nylig ble drept i sammenstøt med bosettere.

Ifølge Diamond begynte angrepet da en hvit bil med minst fire maskerte bosettere fulgte etter CNNs kjøretøy.

Foreign Press Association (FPA) i Israel fordømte hendelsen og påpekte at dette var det andre angrepet på utenlandske journalister i Sinjil denne måneden.

Israelsk politi etterforsker saken.

Tollavgifter på papirimport fra Canada øker presset på amerikanske lokalaviser, melder Axios.

Med over 80 prosent av avis- og magasinpapiret importert fra nabolandet, har nye tollsatser ført til en prisøkning på opptil 25 prosent, ifølge Axios. Dette rammer særlig små, uavhengige aviser i distriktene, som allerede sliter med lave marginer.

Bransjeorganisasjonen News/Media Alliance advarer om at tolløkningen kan føre til flere lokalavisnedleggelser og skape flere såkalte «nyhetsørkener» – områder uten lokal nyhetsdekning. Et ferskt eksempel er Cortland Standard, som stengte dørene etter at tollene ble varslet.

Selv om enkelte tollavgifter er midlertidig utsatt, råder det fortsatt usikkerhet. Samtidig møter avisutgivere kritikk for å beholde pristillegg, selv etter at noen tollsatser er fjernet.

Ifølge Masaana Egede, administrerende direktør og sjefredaktør i den grønlandske avisen Sermitsiaq, er danske mediers interesse for øya historisk høy:

– Hvis du tenker på hvor mange danske journalister som for øyeblikket jobber med Grønland, så skjer det i en størrelsesorden vi aldri har sett før, sier han til danske Journalisten.

Han er imidlertid kritisk til at journalistene ofte dekker Grønland som om det var et annet land – til tross for at det er en del av det danske riksfellesskapet.

– Når man dekker Grønland som om det var et helt fremmed land, viser det at mediene mangler kunnskap om riksfellesskapet.

Egede mener dansk presse gir for mye plass til ytterliggående stemmer, mens mer nyanserte, grønlandske perspektiver blir borte. Han frykter også at dansk fokus på spørsmålet om selvstendighet overskygger viktige valgkamptemaer som helse, utdanning og sosiale forhold.

Han etterlyser et mer balansert kildevalg og tydeligere tilstedeværelse fra særlig de danske allmenkringkasterne, skriver det danske fagbladet.

Amalie Vadla (28) og Daniel Lundby Olsen (31) går inn i fulle stillinger i NTBs redaksjon fra 1. september, skriver NTB i en pressemelding.

Begge har vært ansatt i deltidsstillinger og vikariater i NTB siden 2022.

Nyhetsredaktør Christina Dorthellinger er glad for at bedriften kan tilby dem heltidsstillinger.

– Amalie og Daniel er engasjerte og dyktige journalister med bred kompetanse. De bidrar til at kundene våre får de viktigste nyhetene, sier hun,

Amalie Vadla er glad for muligheten som nå byr seg.

– Det er stas å få full stilling i NTB. Jeg er heldig som får lære av og jobbe med alle de flinke folkene her i nyhetsbyrået

Daniel Lundby Olsen imøteser også fullt engasjement.

– NTB er en flott arbeidsplass med mange dyktige, kunnskapsrike og hjelpsomme folk. Jeg er veldig glad for at de ønsker å satse på meg, og jeg ser fram til å være med på ferden i årene som kommer.

Stillingen ble lyst ut internt etter at mangeårig NTB-medarbeider Steinar Schjetne før sommeren valgte å takke ja til jobb i FriFagbevegelse.