Nyhetsstudio

– Vi kan slå fast at denne typer selskaper, om det er Google eller OpenAI aldri kommer til å levere nok trafikk til mediene, sier VG-redaktør Gard Steiro.

Han ble utfordret på Fritt Ord sin debatt om KI og medienes fremtid under Arendalsuka.

I februar i fjor ble det kjent at Schibsted, som eier VG, inngikk en millionavtalen med OpenAI.

Steiro innrømmer at han har vært i tvil om det var riktig, men at samarbeidet også har ført til nyttig info.

– Det har vært et tveegget sverd. Det var veldig mye usikkerhet da, men det har gitt oss nyttig informasjon.

Blant annet trekker han frem at VG har blitt kjent med teknologi fra ChatGPT før det har kommet ut i markedet.

Det har også vært penger i samarbeidet, men han påpeker at de fleste selskaper i Norden nok er for små til at det skal utgjøre noe betydelig.

Bare én prosent klikker

Flere søkeresultater og kilder i OpenAI og ChatGPT har ført til VG og Schibsted, men bare 1,15 prosent klikker på lenkene, ifølge Schibsted selv. Amerikanske tall viser at klikkprosenten kan være enda lavere til nyhetsmedier.

– Vi har lært at det ikke gir oss trafikk. Deres ambisjon er å bygge lukkede økosystem, som ingen går ut av, sier Steiro.

Det hjelper lite i en mediebransje som har gjort seg avhengig av annonsører og flere abonnenter.

Derfor er VG-redaktøren usikker på om slike avtaler er en del av fremtiden.

Schibsted har inngått samarbeid, andre medier har saksøkt aktører som OpenAI.

– Det er to tilnærminger der målet egentlig er det samme, å få betalt for innholdet de bruker fra oss, sier han.

– Fint at Schibsted tester, så vi slipper

Under Fritt Ord sin debatt deltok også sjefredaktør i Dagens Næringsliv, Janne Johannessen. Hun ble spurt om hva hun tenker om VG sitt samarbeid med KI-giganten.

– At de har inngått en slags pakt med djevelen? spør hun fleipete tilbake.

– Jeg tenker det er fint at Schibsted tester det, så vi andre slipper, sier hun.

Johannessen er glad for at mediekonkurrenten har vært åpen om erfaringene.

– Man må jo se på løsninger, om samarbeid som dette kan være vinn vinn. Derfor er det nyttig å høre fra VG og andre som har forsøkt tilsvarende, sier hun.

På bildet av en samlet Demo-redaksjon som pryder oppstartmediets egne nettsider dukker et kjent ansikt opp.

Når Journalisten spør, bekrefter Aslak Borgersrud at han er på vei til å bli del av Demo, som etter planen starter publisering 18. august.

– Det stemmer, jeg skal begynne å jobbe i Demo. Jeg rekker ikke å være med på oppstarten, men det er ikke mye om å gjøre, sier Borgersrud.

Han forteller at han skal jobbe med teknologi og dekke forholdet mellom tekgiganter, mobiltelefoner, KI, makt og samfunn.

– Litt teknologi, litt politikk og litt livet sjøl. Det blir ekstremt moro.

Borgersrud jobbet i Dagsavisen i en årrekke, som journalist og kommentator. I 2024 og 2025 dekket han teknologi og spesielt KI i NRK Beta, og inntil nylig har han vært kommunikasjonsleder i fagforeninga FO.

– Hvorfor ville du jobbe hos Demo?

– De ringte og lurte meg inn da jeg var litt uforberedt. Men når budskapet var «bli med og bygg opp et nytt medium, lag dine egne rammer, fortell ekte ting og ta med hele personligheten din inn», og jeg får jobbe med teknologi: Jeg var solgt lenge før kaffen var drukket opp, selv om jeg holdt på pokerfjeset, sier Borgersrud.

Det kommer frem på nysatsingens egne nettsider. Det uttalte målet til danske Zetlands utlegger, var 5000 grunnleggende medlemmer innen midten februar i år – et mål de nådde.

Nå er abonnementene kommet opp i 6037.

Demo lanserer etter planen 18. august, og har den siste tiden ansatt flere nye journalister.

82 prosent av norske 9-18-åringer får nyheter gjennom sosiale medier, viser Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2026». TikTok er den mest brukte tjenesten.

Totalt sier 96 prosent at de får med seg nyheter. Samtidig viser undersøkelsen at unge i liten grad oppsøker nyheter aktivt, men hovedsakelig konsumerer det som dukker opp i feeden, kommer det frem i en pressemelding fra Medietilsynet.

– Her blandes nyheter med blant annet underholdning og innhold fra influensere, noe som kan gjøre det vanskelig å vite hva som er pålitelig informasjon, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand.

Sunday Times-journalist Gabriel Pogrund skal ha blitt overvåket etter avisens avsløringer om økonomisk støtte til Reform UK-leder Nigel Farage. Det melder New Statesman.

Pogrund antas å ha blitt et mål etter at Sunday Times skrev at Farage hadde mottatt økonomisk støtte fra den straffedømte George Cottrell, kjent som «Posh George».

Ifølge New Statesman har forretningsmannen og Reform-medlem, Arron Banks, erkjent at han har en etterforskningsavdeling med «avanserte kapabiliteter». På spørsmål om han hadde betalt privatetterforskere for å undersøke Pogrund, svarte han:

– Den som lever ved sverdet, skal dø ved sverdet.

Banks hevder at Sunday Times har brukt hacket informasjon i forbindelse med sine avsløringer.

Sunday Times mener det er «forkastelig» dersom påstandene om overvåkningen stemmer, og avviser samtidig Banks sin påstand om at avisen har brukt ulovlig innhentet informasjon.

Reform UK avviser at partiet kjente til eller godkjente overvåkningen av Pogrund.

Det palestinske journalistorganisasjonen Palestinian Journalists’ Syndicate (PJS) registrerte 108 angrep og andre krenkelser mot palestinske journalister og mediearbeidere i juli, ifølge en uttalelse fra forbundets komité for pressefrihet.

90 prosent av de registrerte hendelsene fant sted på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Den største kategorien var pågripelser og hindring av journalistisk arbeid, med 58 registrerte tilfeller.

Komiteen registrerte også 12 tilfeller der journalister ble utsatt for tåregass eller sjokkgranater fra israelske styrker, samt seks tilfeller av fysisk vold. Fire journalister skal ha blitt fysisk skadet under arbeid på Gazastripen, blant annet av splinter fra missiler og granater.

Videre opplyser PJS at israelske bosettere sto bak elleve angrep mot journalister og medieteam. Forbundet registrerte også to arrestasjoner, fire avhør og fire razziaer mot journalisters hjem eller medievirksomheter.

PJS er medlem av International Federation of Journalists (IFJ), den internasjonale journalistføderasjonen som også Norsk Journalistlag er tilsluttet.

Dagbladet-redaktør Gunnar Stavrum (64) ble tidligere i år påkjørt i en rundkjøring utenfor Aller-bygget på Hasle i Oslo.

Det forteller han selv om i et Aftenposten-portrett publisert i helga, akkompagnert av dramatiske bilder fra Tesla-sjåførens bilkamera.

Stavrum kjørte selv en scooter da sammenstøtet skjedde, og ble ikke fysisk skadet.

– Den eneste skaden jeg fikk, var en svær lårhøne. Men jeg holdt på å bli en nyhetssak i Dagbladet. Og det hadde i så fall blitt en jæskla god story, sier han i intervjuet.

Synnøve Vereide Trampe (31) og Jørgen Gilbrant (45) blir nye kommentatorer i Nettavisen, kommer det frem i en pressemelding.

Trampe kommer fra en kommentatorstilling i Aftenposten, og har tidligere vært kommentator i Dagsavisen og Adresseavisen. Gilbrant går over fra rollen som politisk reporter i Nettavisen.

– Dette er to ansettelser vi er svært tilfredse med. De vil bidra til at kommentarjournalistikken i Nettavisen fornyes og revitaliseres, og at leserveksten vår fortsetter. Begge vil styrke vår posisjon som hele Norges avis, sier politisk redaktør Skjalg Fjellheim i pressemeldingen.

De to får sentrale roller i oppbyggingen av Nettavisens meningsbærende profil. Avisen varsler samtidig at mer av meningsstoffet skal publiseres på nye plattformer, blant annet som podkast.

Trampe begynner i Nettavisen 1. september. Gilbrant skal fortsatt være tett på det politiske miljøet på Stortinget i sin nye rolle.

– Jeg er enormt glad for å ha fått på plass dette slagkraftige laget. Skjalg, Synnøve og Jørgen kommer til å løfte Nettavisens kommentarjournalistikk. Vi har en unik posisjon som en hardtslående liberal stemme. Det skal vi fortsette med å utvikle, sier sjefredaktør Frode Hansen.

Lars Bratsberg er ansatt som ny kommersiell direktør i NTB, skriver nyhetsbyrået i en pressemelding.

Bratsberg kommer fra Spond og har tidligere jobbet ni år i Google, blant annet med kommersialiseringen av YouTube i Norden. Han har også bakgrunn fra RiksTV og Growth Tribe Norge.

– En sentral del av strategien er å skalere medieteknologiporteføljen internasjonalt, og hente nye inntekter fra et globalt marked som kan finansiere fortsatt innovasjon og videreutvikling hjemme i Norden. I denne konteksten er ansettelsen av Lars Bratsberg et viktig grep, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i pressemeldingen.

– Han har med seg kunnskap og erfaring vi trenger i årene som kommer. Jeg er rett og slett strålende fornøyd med å få en slik kapasitet på laget.

Bratsberg skal lede NTBs kommersielle avdeling, som omfatter salg, marked, analyse og kundeservice, og får ansvar for inntektsbudsjettet.

Han tiltrer 1. september og blir en del av toppledergruppen.

Han overtar etter Joakim Nilsson, som går over i rollen som sjef for NTBs bildebyrå.

Aftonbladet lanserer Radio Aftonbladet 17. august, kommer det frem i en pressemelding fra Schibsted.

Kanalen blir ifølge mediehuset Sveriges første kommersielle nyhetsradio, med direktesendt journalistikk fra morgen til kveld, kombinert med sport, underholdning og musikk.

Aftonbladet tok 1. august over det nasjonale FM-nettet som tidligere ble brukt av NRJ. Radio Aftonbladet skal også sendes på DAB+ og gjennom Aftonbladets digitale plattformer.

Over 1300 personer søkte på de 19 første stillingene som ble lyst ut i forbindelse med satsingen.

NRK har sikret seg rettighetene til friidretts-EM til og med 2031, kommer det frem i en pressemelding fra kringkasteren.

Avtalen er inngått mellom Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) og Det europeiske friidrettsforbundet (EAA). NRK er ett av 30 EBU-medlemmer som omfattes av avtalen.

– Vi er veldig glade for å ha sikret oss disse rettighetene frem til 2031. Det betyr at NRK vil vise det viktigste av internasjonal friidrett frem mot OL i Brisbane i 2032, sier rettighetssjef Runar Østmo i NRK i pressemeldingen.

Avtalen omfatter blant annet EM i friidrett i 2028 og 2030, innendørs-EM i 2029 og 2031 og lag-EM i 2029 og 2031.

– Med denne avtalen sikrer vi at publikum i flere år fremover får anledning til å følge våre norske håp i mesterskap etter mesterskap, sier Espen Olsen Langfeldt, sportsredaktør i NRK.

NRK har fra før rettighetene til friidretts-VM fra 2027 til 2030, Diamond League til og med 2029 og sommer-OL i 2028 og 2032.

Agder politidistrikt har besluttet å ta beslag i upubliserte bilder og videoer hos RA Stavanger etter supporterbråket før kampen mellom Start og Viking 1. august, skriver ansvarlig redaktør Geir Søndeland i en kommentar i avisen.

Politiet ber om usladdet bilde- og videomateriale fra et tidsrom på 20 minutter utenfor og i nærheten av stadion. Formålet er å sikre bevis i en straffesak, heter det i brevet som RA Stavanger mottok 5. august.

Avisa nekter å etterkomme beslutningen og viser til kildevernet og Vær varsom-plakatens bestemmelser om upublisert materiale.

«Jeg går heller i fengsel enn å bryte kildevernet og utlevere upublisert materiale til politiet», skriver Søndeland.

Redaktøren mener politiet kan bruke materiale som allerede er publisert, men må holde seg unna redaksjonens upubliserte opptak.

Se og Hør har fjernet en opplysning om at Kong Harald fredag ble fraktet til Rikshospitalet i ambulanse, etter at Slottet avviste ambulanse-opplysningen overfor flere medier.

– Det medfører ikke riktighet slik Se og Hør har publisert, at Kongen i dag ble kjørt i ambulanse til Rikshospitalet. Kongen var i dag til planlagt kontroll og oppfølging hos lege, og ble kjørt i egen bil, har Guri Varpe, kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff, uttalt til VG.

– Se og Hør konfronterte Slottets informasjonssjef Guri Varpe med at kong Harald var brakt til Rikshospitalet med ambulanse. Hun avviste ikke disse opplysningene. Vi ser nå at hun uttaler til VG at han ble kjørt i egen bil. Det tar vi til etterretning, og har oppdatert nettsaken vår med uttalelsen hennes til VG, sier sjefredaktør i Se og Hør, Niklas Kokkinn-Thoresen, til TV 2.

NRK har ikke tatt stilling til veien videre for produksjoner «Snekker Ola», Ola Ravn Hassel, var involvert i.

Det opplyser programredaktør Kristian Karlsen i NRK region Midt til Journalisten.

Ola Ravn Hassel omkom i en badeulykke i Spania i juli, 34 år gammel. Han deltok blant annet som snekker og medprogramleder i NRK Super-produksjonen «Drømmerommet», der barnerom blir pusset opp med gjenbruksmaterialer.

– Vi har ingen nye opplysninger å dele om «Drømmerommet» på nåværende tidspunkt. Det ligger fire episoder ute i sesong to, men vi ønsker ikke å gå nærmere inn på videre produksjons- eller publiseringsplaner nå, skriver Karlsen i en melding.

– Olas bortgang er svært vond for alle som sto ham nær og for miljøet rundt produksjonen, og vi trenger tid før vi kan ta stilling til veien videre, skriver Karlsen.

Bjørn Lie Rønningen, til daglig utviklingsredaktør i Polaris Media Midt-Norge, konstitueres som ansvarlig redaktør i Nea Radio etter at Karin Jegtvik gikk av ved utgangen av juli.

Det melder lokalradiokanalen i en pressemelding.

Styreleder Roar Morset opplyser at rekrutteringen av ny permanent ansvarlig redaktør er godt i gang.

Stillingen vil være en delt rolle med Stjørdals-Nytt, som også er samlokalisert med Nea Radio i Stjørdal sentrum. Samtidig er Stian Elverum ansatt som radiosjef i Nea Radio gjeldende fra 1. august, opplyser styrelederen.

Mangeårig Debatten-programleder Fredrik Solvang skal lede en Podimo-podkast med tittel Duellen.

Det melder Podimo i en pressemelding.

– Etter mange år med direktesendt TV har jeg lyst til å utfordre meg selv i et nytt format. Podkast gir rom for andre typer samtaler og en annen dynamikk enn TV, og det var en mulighet jeg hadde lyst til å utforske, sier Solvang i meldingen.

Solvang hadde sin siste sending som Debatten-programleder på NRK i fjor høst.

Etter det som beskrives som et datainnbrudd i publiseringssystemet til nettavisa Document.no, tok redaksjonen selv ned nettsidene torsdag kveld. I løpet av natta var nettsidene oppe igjen.

Det omtaler VG.

Tjenesten Waybackmachine viser at en melding om at Document var «Hacked by Anonymous» ble lagt ut på nettfronten under innbruddet.

– Det er uklart hvem som står bak, men det ser ut til å være et målrettet angrep, basert på teksten som ble lagt ut. Det virker ikke veldig sofistikert, sier daglig leder Hanne Tolg til VG.

Hun sier at sensitive data ikke er på avveie.

Avisa Altinget har gjort Arendalsuka til en del av forretningsmodellen sin, forteller sjefredaktør Veslemøy Østrem til fagpressen.no.

Altinget har bygget opp en egen Altinget-scene i samarbeid med organisasjonen GRID, der de både holder egne debatter og produserer debatter for andre.

– Det er dette som gir et økonomisk utbytte. Samarbeidspartnere får scenetid, stream, lyd, lys og hvis de ønsker det, kan de også gjøre avtale med oss om moderator-rolle, sier Østrem i artikkelen.

Ifølge redaktøren er de fire økonomiske bena til Altinget abonnement, eventer og møteplasser, annonser og ulike former for prosjektstøtte.

– Event-satsningen der Arendalsuka inngår, er vårt nest største inntektsben per nå, sier Østrem.

Totalt er 17 personer i sving for Altinget under Arendalsuka, og Altinget arrangerer rundt 30 debatter og arrangementer for andre.

Vilma Taubo har denne uka startet i en 50 prosent stilling som journalist i Verdens Beste Nyheter, som dermed går fra én til to ansatte.

Det melder Forum for utvikling og miljø (ForUM) i en pressemelding.

ForUM er en kompetansearena for over 60 organisasjoner som jobber med klima, miljø, utvikling, menneskerettigheter og fred. Siden 1. januar har forumet hatt det organisatoriske og juridiske ansvaret for Verdens Beste Nyheter, men opplyser at redaksjonen er uavhengig.

Taubo er utdannet journalist og har bakgrunn fra NRK, Nationen, Klassekampen, Røverradioen og Svalbardsposten.

– Jeg gleder meg til å jobbe med nyhetsbildet med et annet blikk enn jeg har gjort tidligere. Grunnen til det er at jeg har genuin tro på at konstruktive nyheter om fremskritt i verden har en verdi og at Verdens Beste Nyheter har et stort potensial for å vokse som nyhetsplattform, sier Taubo selv i meldingen.

– Jeg er utrolig glad for å ha Vilma med på laget. Med sin journalistiske bakgrunn vil hun sørge for at kvalitetssikrede saker om verdens mange fremskritt og løsninger blir publisert hyppigere. Jeg ser frem til at vi sammen kan løfte Verdens Beste Nyheter som vil fokusere både på nasjonale og internasjonale saker i tiden fremover, sier Cathrine Moe, prosjektleder og ansvarlig redaktør i Verdens Beste Nyheter i samme melding.

Trine Sollie forlater NRK og går til nyoppstartede Demo. Det var Medier24 som meldte dette først.

Sollie skal lede Strømninger-teamet for kultur og idé i oppstartsmediet som skal starte publisering 18. august.

Sollie har jobbet både i NRK P3 og med talkshowet Lindmo, ledet Dagsrevyens helgemagasiner og vært reportasjeleder for NRKs korrespondenter.

– Det er selvsagt vemodig å forlate verdens fineste kolleger på Marienlyst, men tiden var inne for å kaste seg ut i noe nytt. Å få lov til å bygge og lede redaksjonelt i Demo er en mulighet jeg simpelthen ikke kunne takke nei til, sier Sollie i en pressemelding om ansettelsen.

Ansvarlig redaktør Ingrid Tinmannsvik er svært fornøyd med å få Sollie med på laget.

– Vi har gjort et skikkelig kupp. Trine har en unik evne til å tenke helt nytt rundt hvordan vi forteller om de store og spennende spørsmålene vi står overfor i dag, og så er hun et bra menneske vi gleder oss til å jobbe sammen med, sier hun i meldingen.

Amnesty International mener et israelsk luftangrep som drepte den libanesiske journalisten Amal Khalil og alvorlig såret fotografen Zeinab Faraj i Sør-Libanon 22. april, var et målrettet angrep mot sivile.

I en ny rapport oppfordrer organisasjonen til at drapet på Khalil etterforskes som en krigsforbrytelse. Amnesty viser til intervjuer og gjennomgang av video- og bildemateriale, og mener Israel ikke oppfylte sin folkerettslige plikt til å skille mellom militære og sivile mål.

– Amnesty Internationals etterforskning maler et opprivende bilde av et direkte angrep mot to sivile som hadde søkt tilflukt fra israelske angrep, sier Amnestys regiondirektør for Midtøsten og Nord-Afrika, Heba Morayef, i en uttalelse fra organisasjonen.

Man kan på ingen mate rettferdiggjøre angrep mot sivile som hadde søkt ly for å komme i sikkerhet, fortsetter Morayef:

– Dette angrepet må etterforskes umiddelbart, uavhengig og upartisk som en krigsforbrytelse.

Ifølge rapporten ble Khalil og Faraj angrepet etter at de hadde søkt tilflukt i en bygning. Faraj beskriver hvordan droner fløy tett på før luftangrepet.

Den israelske hæren (IDF) opplyser i et skriftlig svar til Amnesty at hendelsen var en del av et angrep mot to Hizbollah-krigere. IDF skriver også at de har gjennomgått hendelsen og lært av den. IDF beklager eventuelle skader påført journalister og understreker at de respekterer pressefriheten, og at angrep ikke bevisst rettes mot pressen.

Torhild Måkestad Martinussen blir nyhetsredaktør for DN Media Groups sjømatpublikasjoner Fiskeribladet og Intrafish.

Det melder DN Media Group i en pressemelding.

Måkestad Martinussen har jobbet som journalist, frontsjef og reportasjeleder i i Fiskeribladet i 15 år og har bred erfaring fra feltet.

– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på rollen som nyhetsredaktør. Vi skal fortsette å være tett på det som skjer i fiskeri- og havbruksnæringen og levere enda mer relevant og innsiktsfull journalistikk til leserne våre - i vante og nye formater. Mine kolleger har en unik kompetanse og kunnskap om næringene og jeg ser frem til å jobbe tett sammen med så dyktige folk, sier hun selv i meldingen.

– Torhilds erfaring og kunnskap om sjømatnæringen blir verdifull for oss. Hun har gjennom flere år også vist gode lederegenskaper, sier nytilsatt sjefredaktør Bjarte Trettenes i samme melding.

New York Times-journalist Michael S. Schmidt er klar for årets utgave av Fortellingens kraft-konferansen i Bergen.

Schmidt har i en årrekke fulgt de føderale etterforskningene rundt Donald Trump tett, blant annet Mueller-etterforskningen, riksrettssakene og etterspillet etter 6. januar 2021.

I 2018 mottok han to Pulitzer-priser: én for dekningen av russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget, og én for avsløringene som førte til at Bill O'Reilly måtte forlate Fox News.

«Journalistikken har ført ham helt inn i rommene der politiske beslutninger tas, makt utfordres og sannheten forsøkes kontrollert», skriver Fortellingens kraft i sitt nyhetsbrev.

Schmidt har også skrevet bestselgeren «Donald Trump v. The United States: Inside the Struggle to Stop a President» og er en av skaperne bak Netflix-serien «Zero Day», med Robert De Niro i hovedrollen.

Fortellingens kraft går av stabelen 23. til 25. september på Kulturhuset i Bergen. I år er det ti år siden konferansen ble arrangert for første gang.

For dem som ønsker å forberede seg til årets konferanse: Schmidt er også intervjuet i boka «Fortellingens kraft: Sanne historier, fengende fortalt», skrevet av konferansens grunnlegger og primus motor, Bjørn Asle Nord.

Den vietnameseiske journalisten Doan Bao Chau er in absentia dømt til sju års fengsel etter kritiske innlegg på sosiale medier.

Chau oppholder seg i eksil i Canada, og publiserer journalistikk på en egen Facebook-side med 225.000 følgere, omtaler CPJ – Committee to Protect Journalists.

Organisasjonen fordømmer straffeforfølgelsen av Chau.

– Dommen viser med all tydelighet Vietnams nådeløse bruk av politisk motiverte tiltaler for å kneble uavhengige journalister, har CPJs Sørøst-Asia-representant, Shawn Crispin, uttalt.

Crispin krever at myndighetene avslutter forfølgelsen av Chau og alle uavhenighe journalister, og slutter å bruke grunnlovsparagraf 117 for å straffeforfølge nyhetsjournalistikk.

Når den NRK-sendte partilederdebatten under Arendalsuka settes opp torsdag 13. august, er det politisk reporter Mats Rønning og Dagsrevyen-anker Nina Owing som holder i tømmene.

Det registrerer avisa Altinget, som bemerker at det har vært tradisjon at Fredrik Solvang ledet debattene i årene han var Debatten-programleder.

Steinar Suvatne ble før sommeren kunngjort som ny fast programleder for Debatten, etter at Åsa Vartdal og Espen Aas hadde vikariert i jobben. Suvatne skal ta over Debatten ved oppstart av høstsesongen, har NRK meldt.

Det første regnskapsåret i drift under selskapsnavnet Zetland AS, viser et underskudd for nysatsingen Demo på nærmere 3,3 millioner kroner.

Midlene er blitt brukt på lønnskostnader og andre driftskostnader i forbindelse med oppstarten av Demo, ifølge årsrapporten. Demo ble stiftet av Ingrid Tinmannsvik, Bendik Mondal og Helle Hoås Gannestad høsten 2025. Gannestad forlot imidlertid selskapet i mars etter uenigheter.

Finansieringen til oppstarten har kommet fra det danske morselskapet Zetland ApS, som til sammen har gitt lån på rundt 5 millioner kroner, og bankbeholdningen til Demo over nyttår lå på drøye 2 millioner kroner.

I årsrapporten heter det blant annet at styret forventer en positiv utvikling i 2026 etter oppstartsåret, og selskapets likviditet og tilgang på konsernfinansiering skal være nok for å dekke løpende forpliktelser.

Lanseringsdato for Demo er 18. august, og i løpet av årets første halvår har nysatsingen meldt om flere journalistansettelser. Tall fra deres egne nettsider viser at antall abonnenter nå ligger på over 5800.

Da Journalisten snakket med medstifter Tinmannsvik tidligere i år, hadde Zetland ApS en eierandel på 92,5 prosent i det norske selskapet, mens medstifterne satt på 7,5 prosent.

Trine Rasmussen, som i sommer sluttet som redaktør for Ringsaker Blad etter uenighet med styret, blir nyhetsredaktør i Totens Blad og Gjøviks Blad.

Det meldes i en pressemelding.

– Det skal bli veldig spennende å bli bedre kjent med et helt nytt distrikt, og jeg gleder meg, sier Rasmussen om å skifte fokus til andre siden av Mjøsa.

– Vi er veldig fornøyde med å ha fått på plass en så erfaren medarbeider, som blant annet har jobbet i tilsvarende lokalaviser andre steder, sier redaktør Jon Olav Andersen i Totens Blad og Gjøviks Blad i meldingen.

Dagbladets Martine Aurdal, Morgenbladets Lena Lindgren og Aftenpostens Rakel Haugen Strand gir sammen ut bok om rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Det skriver Pax Forlag i en pressemelding, omtalt av TV 2.

Alle de tre kommentatorene fulgte og kommenterte rettssaken for sine respektive aviser mens den gikk i Oslo tingrett i vår.

På forlagets nettsider er boka oppført med tittelen «Etter rettssaken – refleksjoner rundt saken mot Marius Borg Høiby».

I boka reflekterer forfatterne over temaer som vold i nære relasjoner, voldtekt, samtykke, snikfilming, traumer og straff, heter det i beskrivelsen.

«Etter rettssaken handler om rett og galt, om dehumanisering av kvinner, om umenneskeliggjøring av overgripere, og om vanskelige gråsoner. Den handler også om rettsstaten og den allmenne rettsoppfatningen, og om de samfunnsmessige og individuelle konsekvensene av overgrep.»

I sommer ble Høiby dømt til fire års fengel for flere lovbrudd. Han ble dømt for to av voldtektene han sto tiltalt for, og frikjent for to andre. Han ble også dømt for mishandling i nære relasjoner mot ekskjæresten Nora Haukland. Høiby har anket disse domfellelsene.

Fra før er det kjent at Dagens Næringsliv-kommentator Eva Grinde også jobber med bok om saken.

«Vi har mange fiender: islamister som Zaniar Matapour og Fahad Qureshi (selv om Islam Net tok avstand fra bilangrep denne gangen – vi lar oss ikke lure), og høyreekstremister som Philip Manshaus og Anders Behring Breivik. Fellesnevneren er ikke religion eller etnisitet, den er ekstremisme», sto det i et debattinnlegg publisert i Nettavisen torsdag 30. juli.

Innlegget handlet om berøringsangst for islamisme blant venstresiden i Norge, samt kamp mot radikalisering og ekstremisme generelt.

Lørdag fjernet Nettavisen henvisningen til Islam Net-leder Fahad Qureshi blant tre dømte terrorister, og publiserte samtidig en beklagelse.

«I tillegg ble Islam Net i teksten også tillagt motiver om at vi ikke skal tro på at de har tatt avstand fra terrorhandlinger. Nettavisen har ikke presseetisk grunnlag for å publisere opplysninger som dette, og en slik påstand utløser også et krav om samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14», skriver avisa selv.

Videre:

«Nettavisen har stor takhøyde for krass debatt. Det er imidlertid presseetisk påkrevd å gi samtidig imøtegåelse på alvorlige påstander av faktisk art. Nettavisen har i samråd med skribenten redigert bort den aktuelle passasjen.»

Islam Nets Mahir M. Osman skriver at de opplever at deres nylige fordømmelse av Pride-angrepet i Berlin ble fremstilt som et bedrag, og at det var viktig at Nettavisen fjernet, beklaget og erkjente at publiseringen manglet presseetisk grunnlag.

– På bakgrunn av den tydelige rettelsen og beklagelsen ser vi ikke lenger behov for å klage saken inn til PFU. Det gjør likevel ikke den opprinnelige publiseringen mindre alvorlig, skriver Osman til Journalisten på vegne av organisasjonen.

Den russiske journalisten Darja Sjipatsjeva er dømt til 12 års fengsel, russisk minstestraff for forræderi, omtaler blant andre EFJ – European Federation of Journalists.

Den 35 år gamle frilanseren som har jobbet for blant andre Forbes Russia og RBC, ble pågrepet i hjemmet i Moskva i april 2025. Anklagen har vært forræderi, med grunnlag i en påstått pengeoverføring til Ukraina.

Ifølge EFJ erklærte Sjipatsjava seg skyldig. Både EFJ og den internasjonale føderasjonen IFJ fordømmer dommen basert på det de kaller grunnløse anklager, og krever Sjipatsjevas løslatelse.

TikTok-profilen Sade Karlsen (20) blir ny programleder for NRK Unormal og podkasten «Baksnakk».

Hun tar over for Zara Cecilie Leite, og går inn i ungdomsprosjektet som del av en programledertrio med Milie Birkelund og Sofie Eikeland.

– Jeg gleder meg skikkelig mye til å skape innhold med redaksjonen, og rett og slett til hverdagen i en jobb hvor jeg vet jeg kommer til å stortrives, sier Karlsen i en pressemelding.

– Sade er en frisk stemme som byr på seg selv. Det har hun vist både på sin egen TikTok-kanal og på audition. Hun er kjapp i replikken og har god kjemi med de andre programlederne, og det blir spennende å se hva de finner på fremover, sier Remi Horgar, redaksjonssjef for podkast i NRK Trøndelag, i meldingen.

Denne uka markerte Nettavisen-redaksjonen at deres egen breakingjournalist, Christian Thomassen, tok sølv i tresteg under friidretts-NM i Trondheim forrige helg.

Thomassen kapret sølvet med et hopp på 15,24 meter.

Under markeringen kom det også frem at Thomassen faktisk er regjerende norgesmester i innendørsvarianten av øvelsen, fra NM innendørs i Bergen i mars i år, får Journalisten opplyst.

– Veldig hyggelig å bli feiret av kollegene mine. Farid hadde til og med ordnet is og et stilig et antrekk som matchet medaljefargen. Det er ikke hver dag man blir feiret såpass godt for å tape, skriver Thomassen selv på kommentarforespørsel fra Journalisten.

– Har du noen nytte av friidrettskarrieren i journalistikken, eller motsatt?

– Jeg tror den største overføringsverdien er disiplinen. Friidretten har lært meg å jobbe målrettet over tid og hele tiden lete etter små forbedringer.
I tillegg har jeg jobbet en del med hurtigheten på friidrettsbanen de siste årene, så jeg håper noe av det også har smittet over på breakingdesken.

Medietilsynet står fast ved sin vurdering av at TV 2 har brutt kringkastingsforskriftens paragraf om reklamefrie dager, og ilegger sanksjon i form av en advarsel.

Det går frem av et brev Journalisten har innsyn i, sendt til TV 2 tidligere denne måneden.

Etter undersøkelser i påsken i år reagerte tilsynet på at TV 2 sendte reklame frem til kl 06 på helligdager der norske tv-kanaler etter forskriften skal være reklamefrie.

Journalisten har tidligere omtalt varselet om mulig sanksjon, og TV 2s svar om at mediehuset gjennom hele sin levetid har operert med et sendedøgn som går fra kl 06 til 06 neste dag, og ikke midnatt til midnatt, uten at tilsynet tidligere har reagert.

Etter Medietilsynets oppfatning dreier det seg om et brudd på en regel som krever liten grad av skjønnsmessig vurdering, og de skriver:

«[...] at Medietilsynet ikke tidligere har reagert på praksisen kan uansett ikke tas til inntekt for at en praksis med 'sendedøgn' har vært akseptert.»

Der TV 2 meldte av i overkant av 1,6 millioner nordmenn så Norges historiske kvartfinale mot England i sommerens fotball-VM for herrer, beregner Norstat antallet til å være mer enn dobbelt så stort; hele 3,8 millioner.

Det omtaler VG.

Christian Thune-Larsen i Fifty5Blue og Norsk Gallup Institutt, som står for TV 2s offisielle målinger, avviser at seertallet på 1.632.000 er en bommert.

– Vi står inne for tallene basert på bransjens etablerte metodikk for måling og rapportering av seertall. Samtidig er selvsagt alle målinger basert på utvalg forbundet med feilmarginer, sier Thune-Larsen til avisa.

Magnus Anshelm, administrerende direktør i Mediamätning i Skandinavien (MMS), mener på sin side at TV 2 undervurderer antallet mens Norstat overvurderer.

Anshelm mener det mest sannsynlige er at rundt 2 millioner så hele kampen, ifølge VG.

Den russiske sikkerhetstjenesten FSB har utstedt arrestordre mot Pavel Durov, grunnleggeren av det sosiale mediet og appen Telegram.

Det melder Reuters.

Anklagen gjelder bidrag til terrorvirksomhet, ved at Telegram ikke har fjernet innhold som oppfordrer eller rekrutterer til angrep mot Russland.

En Aftenposten-artikkel om reaksjoner på hudfargen til enkelte av skuespillerne i kinoaktuelle «The Odyssey» fikk fredag en endring, markert i avisas endringslogg.

«I en tidligere versjon ble Document.no omtalt som et 'ytre-høyre-nettsted'. Betegnelsen er fjernet fordi den ikke var nødvendig for forståelsen av saken», sto det først i loggen.

Dagen etter hadde et forklarende avsnitt kommet til:

«Aftenposten mener fortsatt at 'ytre høyre' er en saklig beskrivelse av Document.no», understrekes det der, og videre:

«Men siden flere ulike aktører omtales samlet som 'kritikerne', kunne betegnelsen bli oppfattet som en karakteristikk av kritikerne generelt. Det hadde vi ikke grunnlag for.»

Natt til lørdag norsk tid ble den tradisjonsrike korrespondentmiddagen igjen avholdt i Washington D.C., tre måneder etter at den opprinnelige middagen ble avbrutt av et attentatforsøk.

I løpet av middagen mottok blant andre journalister fra Wall Street Journal pris for avsløringen om bursdagskortet Donald Trump sendte til nå den nå avdøde overgriperen Jeffrey Epsteins femtiårsfeiring – og ble gratulert av Trump selv.

Resten av kvelden ble preget av en over én time lang tale fra Trump, der han på etter hvert sedvanlig vis angrep fake news-pressen generelt og navngitte journalister og mediepersonligheter spesielt.

Mot slutten tok presidenten spøkefullt på seg en «Trump 2028»-caps, og avsluttet talen med å bedyre at han hadde stor respekt for journalistikken og journalistene i salen.

«Resultatet var en offentlig ydmykelse for White House Correspondents’ Association. Etter å ha insistert i flere måneder på at det var verdt å arrangere middagen igjen, i ytringsfrihetens og den offentlige debattens navn, ga organisasjonen i stedet Trump en direktesendt mulighet til å nedverdige journalistene den representerer», oppsummerer Status-redaktør Jon Passantino om middagen.

«I stedet for å løfte viktigheten av pressefrihet, fikk kvelden organisasjonen til å fremstå som naive som inviterte mannen som i årevis har brukt både sin personlige og myndighetenes makt til krigføring mot den frie pressen og dens evne til å dekke handlingene hans», skriver Passantino i Status-nyhetsbrevet.

Hele Trumps tale kan ses på YouTube.

Over 230 sommervikarer, midlertidig ansatte og frilansere i mediebransjen deltok på Vikarfesten på Ingensteds i Oslo lørdag.

Det ble delt ut priser, melder arrangørene i en pressemelding:

• Sommerens agurk: Clover Klingvall Reece i VG for «Oversikten alle har ventet på: Hvilke fotballspillere i verdenstoppen er fortsatt single?»

• Sommerens foto: Sara Aarøen Lien i Aftenposten for «Natten da varmen nektet å slippe taket»

• Sommerens sak: Tord Magnus Dyrkorn i NRK for «Her er Jens Stoltenbergs notatbok fra 22. juli»

Vikarfesten gjennomføres av en arrangementskomité med NJ Oslo som største bidragsyter. I tillegg bidro Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv, E24, Vårt Land og Medier24, samt redaksjonsklubbene i VG, TV 2, NTB og Vårt Land, med midler til festen.

Romerikes Blad er godt rustet til å bli en heldigital avis i løpet av tre til fem år, sier sjefredaktør Mads Yngve Storvik til Medier24.

Amedia-avisen hadde driftsinntekter på 152,1 millioner kroner i 2025 og et driftsresultat på 33,3 millioner. Årsresultatet endte på 28 millioner kroner, noe ned fra året før.

Romerikes Blad har rundt 31.000 abonnenter, hvorav over 20.000 har Amedias +Alt-abonnement. I fjor mistet avisen rundt 1000 papirabonnenter, men fikk 2000 nye digitale abonnenter.

– Vi har god økonomi på den digitale delen og er godt rustet til å bli en ren digital avis i løpet av tre til fem år, sier Storvik.

Avisen har fortsatt mellom 5000 og 6000 papirabonnenter. Storvik sier det neppe blir aktuelt å kutte papirfrekvensen i 2027, men at spørsmålet kan komme opp i 2028.

Vincent Kearney, som tidligere jobbet som journalist i BBC, er tilkjent 20.000 pund i erstatning etter at britiske MI5 og Police Service of Northern Ireland ulovlig hentet inn data fra mobiltelefonen hans, skriver The Guardian.

Overvåkingen hadde som mål å identifisere Kearneys journalistiske kilder mens han jobbet som BBCs korrespondent i Nord-Irland.

En særdomstol for klager mot britiske etterretnings- og sikkerhetsorganer slo fast at overvåkingen var uforholdsmessig og i strid med loven.

– Det forsterkede vernet av journalister er ikke til for journalistenes personlige fordel, men av hensyn til allmennhetens interesse i å kunne motta informasjon fra dem, heter det i avgjørelsen, ifølge The Guardian.

Ifølge Kearneys advokater og BBC var det sju separate politi- eller MI5-operasjoner mellom 2006 og 2018 der konfidensielle kommunikasjonsdata ble hentet inn ulovlig. Opplysningene gjorde det blant annet mulig å se hvilke numre som hadde vært i kontakt med Kearney, og tidspunkt for samtaler og tekstmeldinger.

Kearney, som nå er redaktør i den irske kringkasteren RTÉ, omtaler avgjørelsen som en seier for journalistikken og for journalisters rett og plikt til å beskytte kildene sine.

USAs førstedame Melania Trump ber en føderal domstol pålegge journalisten og forfatteren Michael Wolff å betale hennes advokatutgifter etter at søksmålet hans mot henne ble avvist, skriver New York Post.

Bakgrunnen er at Wolff i fjor gikk til sak mot Trump etter at hennes advokat krevde at han trakk uttalelser som knyttet henne til Jeffrey Epstein. Advokaten varslet samtidig et mulig ærekrenkelsessøksmål på én milliard dollar.

Wolffs søksmål ble avvist av en føderal dommer i mai. Dommeren beskrev saken som «vridd nesten til det ugjenkjennelige» og skrev at Wolff i praksis ba retten slå fast på forhånd at han skulle vinne dersom førstedamen senere saksøkte ham.

I den nye begjæringen hevder Trumps advokater at Wolff reiste et åpenbart grunnløst søksmål og brukte det til å trakassere førstedamen offentlig, skape oppmerksomhet og samle inn penger.

Trump ber derfor om at Wolff og eventuelt advokatene hans pålegges å dekke kostnader og advokatutgifter knyttet til saken. Wolff og hans advokater hadde ikke kommentert begjæringen da New York Post publiserte saken.

En Secret Service-agent i sikkerhetsdetaljen til USAs visepresident JD Vance er satt i administrativ permisjon og granskes internt, skriver CNN.

Agenten mistenkes for å ha lekket informasjon som ble brukt i en sak hos MS NOW om Vances reisevirksomhet og belastningen denne skal ha påført sikkerhetspersonellet.

Secret Service bekrefter at en ansatt granskes for mulig brudd på operasjonell sikkerhet og informasjonssikkerhet. Det er foreløpig uklart om saken vil føre til disiplinærstraff eller en strafferettslig etterforskning.

MS NOW omtalte blant annet planlagte reiser og misnøye blant agenter som følge av kort varsel og hyppige endringer i Vances reiseplaner. Opplysningene vakte reaksjoner i Secret Service, FBI og Det hvite hus, ifølge CNN.

Det amerikanske justisdepartementet har trukket stevningene mot New York Times-journalister som ble bedt om å utlevere telefonopplysninger og forklare seg for en storjury, skriver New York Times.

Stevningene var knyttet til avisens omtale av sikkerhetsforhold rundt president Donald Trumps Qatar-donerte Air Force One-fly. New York Times hadde bedt en føderal domstol om å stanse dem, og beskrev framgangsmåten som et forsøk på å skremme journalister.

Under en høring torsdag stilte dommer Arun Subramanian en rekke kritiske spørsmål til justisdepartementets advokater om hvordan stevningene var blitt håndtert.

– De er ikke det første man gjør – de er det siste man gjør, sa Subramanian om stevninger mot journalister, ifølge New York Times.

Etter rundt en times utspørring trakk myndighetene stevningene. Dommeren understreket samtidig at departementet kan forsøke på nytt dersom korrekte prosedyrer blir fulgt.

Justisdepartementet opplyser at lekkasjeetterforskningen fortsetter. New York Times omtaler utfallet som en viktig bekreftelse på vernet av en fri presse.

Samordna opptak har publisert sin poenggrenserapport, som viser årets terskel for å komme inn på studier ved hovedopptaket.

På rene journalistikkstudier er det ved Universitet i Bergen poenggrensen er høyest, med 52,7 for førstegangsvitnemålskvoten og 57,3 for ordinær kvote.

Studiesteder som NLA Høgskolen og Kristiania er ikke omfattet av Samordna opptak.

Det britiske lobbyfirmaet CT Group skal ha tilbudt journalister betaling for å få publisert saker som var fordelaktige for selskapets kunder, skriver The Guardian.

Avisen har gjennom en fire måneder lang undercover-undersøkelse dokumentert at ansatte i CT Group tilbød en journalist 100 pund for hver sak som ble publisert i nasjonale medier eller fagpresse.

– Du kan gjøre det på begge måter. Vi trenger ikke å betale deg, og da kan du bare gjøre det slik du vanligvis gjør. Eller så kan vi betale deg, men da får vi mer kontroll over det, skal en av selskapets ansatte ha sagt til en journalist, ifølge The Guardian.

Avisen skriver videre at planen var at artiklene ikke skulle fremstå som annonsørinnhold, og at redaksjonene heller ikke nødvendigvis skulle få vite om CT Groups rolle.

CT Group avviser dette og uttaler til The Guardian at hendelsene er «bevisst feilframstilt».

Selskapet sier at det aldri ber journalister opptre i strid med profesjonelle eller etiske standarder, og understreker at undercover-journalisten verken ble engasjert eller betalt.

Rana Blads årsregnskap for 2025 viser et driftsresultat på 9,3 millioner kroner, opp fra nær 7 millioner året før. Årsresultatet økte fra nær 6 millioner kroner i 2024 til 7,8 millioner i 2025.

Det er Rana Blad selv som melder dette, og sjefredaktør og administrerende direktør Marit Ulriksen er stolt over utviklingen.

– Det er flere grunner til at vi gjør det godt. Det er en kombinasjon av vekst på inntektssiden og god kostnadskontroll. Vi har jobbet med dette over flere år, og nå ser vi resultatene av måten vi har justert driften på. Ikke minst handler det om at vi har klart å beholde abonnentene våre, som er villige til å betale for journalistikken vi lager, sier hun i artikkelen.

NRK Super-profil Ola Ravn Hassel omkom denne uka i en badeulykke i Spania.

Det har familien bekreftet overfor NRK. Hassel ble 34 år.

– Vi mottok den svært triste beskjeden om at Ola Ravn Hassel har gått bort. Ola var en svært dyktig snekker og formidler, som gjennom to sesonger av «Drømmerommet» på NRK Super har gledet mange barn med å forvandle barnerom med gjenbruksmaterialer, sier Kristian Karlsen, programredaktør i NRK i region Midt, i artikkelen.

Medprogramleder Margrethe Røed uttaler til VG at hun er knust etter dødsfallet.

– Jeg elsket Ola fra første sekund jeg møtte han. Ola er et fantastisk varmt menneske. Han møter alle, både voksne og barn, med lik kjærlighet og respekt.

Til høsten er Polaris Media-avisen Harstad Tidende klar med sin ung-satsing. Den har fått navnet HT UNG, og skal gi elever ved videregående skoler i Harstad gratis tilgang til avisen og undervisning i blant annet kildekritikk, ytringsfrihet og journalistikk

Det er avisen selv om melder dette.

Tidligere har blant annet Fædrelandsvennen, som også eies av Polaris, satt i gang lignende satsinger rettet mot ungdom.

– Dette er kanskje den viktigste satsingen vi har gjort i nyere historie. Planleggingen startet allerede i fjor høst, og gjennom vinteren har prosjektet utviklet seg til noe vi virkelig har tro på, sier sjefredaktør Kjell Rune Henriksen og markedsdirektør Ramona Hegrenes til avisen.

Målet er blant annet å lære elevene hvordan journalistikk blir til, hvordan de kan skille fakta fra desinformasjon og hvordan de kan delta i samfunnsdebatten.

Prosjektet får støtte fra Sparebank 68° Nord og Stiftelsen Fritt Ord. Ifølge Harstad Tidende er dette den første satsingen av denne typen i Nord-Norge.

Fra 10. august går den samiske avisen Ávvir fra fem til tre papirutgaver i uka. Avisen skal heretter komme på papir og som eavis tirsdag, torsdag og fredag, opplyser Ávvir.

Bakgrunnen er blant annet at avisen vil flytte ressurser fra papirproduksjon til digitale flater.

«Vi skal selvsagt fortsette prioritere våre papirabonnenter på alt som skjer i det samiske samfunnet, samtidig som vi styrker vår satsing og journalistikk og innhold på våre digitale plattformer», skriver Ávvir.

Avisen viser også til at ordningen for støtte til samiske nyhets- og aktualitetsmedier fra 2026 er blitt plattformnøytral. Den nye forskriften åpner blant annet for støtte til digitale medier og legger større vekt på egenprodusert journalistikk og digitale abonnement.

Ávvir trekker i tillegg fram økte kostnader til trykk og distribusjon og miljøhensyn som årsaker til omleggingen. Nettavisen fortsetter som før.

Substack lanserer et nytt verktøy som skal gjøre det mulig for lesere å undersøke hvor mye av en tekst som sannsynligvis er skrevet av mennesker eller med hjelp av kunstig intelligens.

Det skriver Substack-grunnlegger og toppsjef Chris Best i et innlegg publisert tirsdag. Selskapet samarbeider med KI-deteksjonsselskapet Pangram om løsningen.

Brukere skal kunne skanne innlegg, kommentarer og svar på over 100 ord. Analysen blir bare synlig for brukeren som ber om den. Substack understreker samtidig at verktøyet ikke kan avgjøre hvor mye menneskelig arbeid som ligger bak en tekst, bare om KI trolig har vært brukt.

Substack understreker at selskapet ikke er mot bruk av KI, men mener leserne bør få vite hva slags innhold de møter.

– Men folk bør vite hva de får, skriver Best.

Funksjonene er tilgjengelige på nett og i iOS-appen, og skal senere komme til Android.

President Donald Trump må utlevere detaljerte økonomiske opplysninger om virksomhetene sine i forbindelse med søksmålet mot BBC, skriver The Guardian.

Trump krever 10 milliarder dollar i erstatning etter BBC-dokumentaren «Trump, A Second Chance» fra 2024. Dokumentaren inneholdt en redigert sekvens fra talen Trump holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

BBC har beklaget redigeringen, men avviser at Trumps ærekrenkelseskrav har grunnlag.

En amerikansk dommer har nå gitt BBC adgang til å kreve innsyn i Trumps økonomiske forhold. Mediehuset ønsker blant annet å argumentere for at Trumps formue har økt siden dokumentaren ble sendt, og dermed bestride påstanden om at publiseringen har skadet virksomhetene hans.

BBC får også anledning til å stevne flere personer i Trumps nærmeste krets, blant dem Donald Trump Jr., Steve Bannon og Stephen Miller, ifølge Bloomberg News.

Trumps advokater varsler samtidig at de vil endre søksmålet slik at det kun gjelder omdømmeskade, og ikke økonomisk tap. Det kan være et forsøk på å unngå at de finansielle opplysningene må utleveres, skriver The Guardian.

Medieomsetningen gjennom norske mediebyråer økte med 4,6 prosent i første halvår 2026 sammenlignet med samme periode i fjor, viser Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen.

TV-investeringene økte med 44,6 prosent i juni sammenlignet med juni i fjor. Det bidro til at TV samlet sett var opp 5,2 prosent så langt i år.

– Fotball-VM har gitt TV et betydelig løft, slik vi tidligere har spådd. Den store interessen rundt Fotball-VM og herrelandslaget har gjort TV til den store vinneren denne måneden, sier André Thorsen, leder for media og partner i Atyp, i pressemeldingen.

Også utendørsreklame hadde vekst i juni, med en økning på nær 17 prosent.

Mediebarometeret bygger på rapportering fra 17 mediebyråer som er medlemmer i Mediebyråforeningen.

OpenAI gir ytterligere fem millioner dollar til American Journalism Project (AJP), i tillegg til teknologikreditter verdt tre millioner dollar, som kan brukes på OpenAIs produkter og tjenester, skriver Axios.

Pengene skal fordeles over to år og bygger videre på en avtale fra 2023, da OpenAI ga fem millioner dollar i støtte og like mye i teknologikreditter.

Samarbeidet har blant annet finansiert et KI-studio som hjelper ideelle lokalmedier med å utvikle nye produkter og arbeidsprosesser.

Ifølge AJP har 31 av organisasjonens mer enn 50 mediepartnere så langt fått direkte støtte. Med den nye avtalen skal flere redaksjoner få tilgang til finansiering og ChatGPT-produkter for virksomheter.

– Nyhetsorganisasjoner må tenke nøye gjennom hvordan de integrerer denne teknologien på måter som har gode retningslinjer, lar mennesker ha kontrollen og støtter den journalistiske kvaliteten, sier AJP-sjef Sarabeth Berman til Axios.

OpenAI har de siste årene inngått flere avtaler med lokale og regionale medier, samtidig som selskapet møter søksmål om opphavsrett fra blant andre New York Times og flere amerikanske aviser.

Murdoch-kontrolerte News Corp saksøker søkemotoren Brave og anklager selskapet for brudd på opphavsretten gjennom bruk av journalistisk innhold i KI-tjenester, skriver Semafor.

Mediekonsernet, som blant annet eier Wall Street Journal og New York Post, hevder at Brave skjuler nettrobotene sine slik at utgivere ikke kan oppdage eller blokkere dem.

Ifølge søksmålet skal Brave også ha levert sammendrag som helt eller nesten ordrett gjengir opphavsrettsbeskyttet innhold.

News Corp hevder videre at Brave fram til mars 2025 skrapte og solgte innhold fra konsernets medier til KI-selskaper som konkurrerte med News Corps egne lisensavtaler.

Brave avviser anklagene og har tidligere gått til søksmål mot News Corp. Selskapet mener det kun indekserer nettsider på samme måte som andre søkemotorer, og at bruken omfattes av «fair use».

Partene forsøkte ifølge Semafor å komme fram til en lisensavtale i rundt ett år før konflikten havnet i retten.

CNNs internasjonale korrespondent Clarissa Ward har inngått en ettårig kontraktsforlengelse med kanalen etter at partene ikke ble enige om en lengre avtale, skriver Status.

Ifølge mediet skyldes det blant annet usikkerhet rundt hva Paramounts planlagte oppkjøp av Warner Bros. Discovery kan bety for CNN. Ward skal være bekymret for muligheten for at Bari Weiss får redaksjonell innflytelse over kanalen.

Weiss er sjefredaktør i CBS News og grunnlegger av The Free Press. Ledelsen hennes i CBS har vært omstridt, blant annet etter omfattende endringer i «60 Minutes» og kritikk fra profilerte medarbeidere av hennes redaksjonelle linje.

Status skriver også at Ward har vært frustrert over CNNs digitale strategi. Hun skal ha ønsket å satse mer på blant annet podkast og andre digitale formater, men opplevd at flere av ideene hennes ikke har fått gehør hos ledelsen.

Ward har tidligere jobbet for CBS News og «60 Minutes», og er i dag CNNs chief international correspondent. Verken CNN eller Ward ønsket å kommentere opplysningene overfor Status.

RA Stavanger fikk et årsunderskudd på nær ni millioner kroner i sitt første hele driftsår, skriver Medier24.

Amedia-avisen hadde 7,1 millioner kroner i inntekter i 2025, mens driftskostnadene var på 18,3 millioner kroner. Driftsresultatet endte på minus 11,3 millioner kroner.

Ansvarlig redaktør Geir Søndeland sier resultatet likevel er bedre enn ventet.

– Da vi startet en konkurrerende avis i Stavanger, antok vi at underskuddet ville bli større enn det faktisk har blitt, sier Søndeland til Medier24.

Fra august øker RA Stavanger bemanningen fra ti til elleve fast ansatte. Søndeland sier utviklingen så langt i 2026 er positiv, og at «alle piler peker oppover».

Den kambodsjanske journalisten Luot Sophal er dømt til to års fengsel etter å ha rapportert om påstått vannmangel blant soldater ved grensen mot Thailand, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).

Sophal, som arbeider for det uavhengige nettmediet Srotop Yuvakvey, ble 14. juli dømt for blant annet å ha demoralisert de væpnede styrkene og oppfordret til lovbrudd.

Bakgrunnen for saken er en video Sophal publiserte på Facebook i februar, der han omtalte vannmangelen blant soldater under grensekonflikten med Thailand.

Etter pågripelsen skal myndighetene ha beordret ham til å slette innlegget og publisere en beklagelse.

– Dommen mot Luot Sophal er en skandale og må omgjøres uten opphold. Kambodsja må slutte å likestille journalistikk i offentlighetens interesse med kriminell virksomhet, og slutte å fengsle journalister for dekningen av landets konflikt med Thailand, sier Shawn Crispin, CPJs representant for Sørøst-Asia.

Ifølge CPJ sitter minst seks journalister fengslet i Kambodsja. To andre journalister, Pheap Phara og Phon Sopheap, soner 14 års fengsel for landsforræderi etter journalistikk knyttet til konflikten med Thailand.

En føderal dommer har midlertidig stanset den planlagte fusjonen mellom Paramount og Warner Bros., skriver Variety.

Dommer Araceli Martinez-Olguin har gitt en midlertidig forføyning på 14 dager etter at en koalisjon av 12 amerikanske delstater, ledet av California, gikk til sak.

Delstatene mener fusjonen kan være i strid med amerikansk konkurranselovgivning og føre til høyere priser og færre filmer og TV-produksjoner.

Sammenslåingen vil blant annet samle to av USAs største aktører innen kabel-TV og to av de største filmdistributørene. I tillegg vil sammenslåing føre til at CBS News og CNN får samme eier.

Paramount avviser at fusjonen vil svekke konkurransen, og mener den tvert imot vil gjøre selskapet bedre rustet til å konkurrere med strømmegiganter som Netflix og Amazon.

Partene skal etter planen møtes i retten 3. august for behandling av spørsmålet om en mer langvarig stans.

En slik beslutning kan i praksis få stor betydning for om fusjonen blir gjennomført, skriver Variety.

Det amerikanske justisdepartementet har forsøkt å hente inn telefon- og meldingsdata fra flere New York Times-journalister – og fra familiemedlemmene deres, skriver avisen.

Blant dem myndighetene har bedt om opplysninger om, er moren til en av journalistene og ektefellene til to andre.

Kravene kommer i tillegg til stevningene mot fire New York Times-journalister som Journalisten tidligere har omtalt, der journalistene ble bedt om å vitne for en føderal storjury om avisens dekning av sikkerheten rundt president Donald Trumps nye Air Force One.

New York Times har bedt en føderal dommer om å stanse kravene. Avisa mener justisdepartementet har brutt sine egne retningslinjer for stevninger mot medier, og reagerer også på at enkelte av kravene gjelder telefondata helt tilbake til 1. januar – flere måneder før artiklene om Trump-flyet ble publisert.

– Denne hendelsesrekken og tidspunktet for myndighetenes offentliggjøringer er av åpenbare grunner svært urovekkende, skriver New York Times i et prosesskriv.

Alle stevningene er satt på pause mens dommeren behandler avisens krav om å få dem stanset. Det er berammet en høring i saken torsdag i Manhattan.

Nordlys fikk et driftsresultat på 21,3 millioner kroner i 2025, opp fra 17,1 millioner året før. Det tilsvarer en økning på 25 prosent, skriver Medier24.

Driftsinntektene steg med 2,4 prosent til 132,3 millioner kroner. Opplagsinntektene økte med 4,7 prosent til 90,5 millioner, mens annonseinntektene falt med 2,1 prosent til 40,9 millioner kroner.

Ansvarlig redaktør Helge Nitteberg sier veksten i opplagsinntektene i hovedsak skyldes prisøkninger og at flere eksisterende abonnenter velger produktet +Alt. Samtidig gikk driftskostnadene ned med 1,1 prosent, hovedsakelig som følge av en ny distribusjonsavtale.

Fra nyttår reduserte Nordlys antallet papirutgaver fra seks til tre i uka. Nitteberg venter at dette vil gi ytterligere besparelser i år.

– Det vil gi store besparelser på print og distribusjon. Og frekvenskuttet var helt nødvendig, vi ser hvordan det utvikler seg med stadig flere heldigitale abonnenter. Papirøkonomien blir stadig mindre både på abonnement og annonse, og vi ser at dette har vært riktig grep, sier Nitteberg til Medier24.

I snitt fulgte 1.548.000 seere NRKs sending av VM-finalen mellom Spania og Argentina søndag kveld, skriver Kampanje.

På det meste var 1.637.000 seere innom sendingen.

– Selv uten våre norske helter så leverer dette mesterskapet fantastiske tall. At så mange følger Spanias vei til pokalen, vitner om en helt unik interesse. For NRK er dette et perfekt punktum for dette helt eventyrlige mesterskapet, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til Kampanje.

NRK sendte også bronsefinalen mellom England og Frankrike. Den ble i snitt sett av 775.000 seere, med en seertopp på 817.000.

Amerikanernes tillit til aviser falt til 17 prosent i 2026, nær det laveste nivået Gallup har målt. Det viser instituttets årlige undersøkelse av tilliten til amerikanske institusjoner, skriver Semafor.

Rundt årtusenskiftet lå tilliten til aviser på om lag 36 prosent.

Tilliten til TV-nyheter økte i årets måling fra 11 til 14 prosent, men er fortsatt nest lavest blant institusjonene – kun foran Kongressen med 9 prosent.

Gjennomsnittlig tillit til de 14 institusjonene Gallup har målt årlig siden 1993, er 27 prosent. Det er ett prosentpoeng over bunnivået fra 2023, og femte år på rad at gjennomsnittet ligger under 30 prosent.

Tolv av de 14 institusjonene ligger nå på eller nær sine historiske bunnivåer. Også de store teknologiselskapene møter økende skepsis: 20 prosent oppgir at de har tillit til big tech, ned fra 32 prosent da kategorien først ble målt i 2020.

Undersøkelsen viser samtidig store politiske forskjeller. Republikanerne har i gjennomsnitt 13 prosentpoeng høyere tillit til institusjonene enn demokratene, mens demokratene har større tillit til blant annet aviser og TV-nyheter.

Eierne av Madison Square Garden har saksøkt teknologimagasinet Wired for ærekrenkelser, skriver New York Times.

Bakgrunnen er en Wired-artikkel om en intern database med opplysninger om rundt 40.000 kjendiser og andre VIP-gjester. Ifølge magasinet inneholder databasen blant annet opplysninger om seksuell orientering og kjønnsidentitet for enkelte personer.

Madison Square Garden mener artikkelen feilaktig antyder at opplysningene ble brukt til å overvåke eller diskriminere LHBTQ-personer.

Selskapet, som ledes av milliardæren James Dolan, krever erstatning og at Wired korrigerer eller trekker tilbake omtalen.

Wired avviser søksmålet som grunnløst og fastholder at journalistikken er korrekt.

– Vi ser fram til å fortsette dekningen av MSG og milliardæren James Dolans bruk av teknologi i underholdningsimperiet sitt. Det er en del av vårt bredere samfunnsoppdrag og journalistenes avgjørende arbeid, nå mer enn noen gang: å holde makten ansvarlig, skriver magasinet i en uttalelse.

Amira Smajic, kjent som muldvarpen i dokumentarserien «Den sorte svane», gir ut selvbiografi, skriver danske Journalisten.

Boka utgis på eget forlag og handler om livet hennes før, under og etter dokumentarserien som gjorde henne offentlig kjent.

Ifølge en pressemelding fra Smajic tar boka for seg kriminalitet, medier, etterretning, makt, ansvar og prisen for å bli brukt både som kilde og karakter i andres fortellinger.

«Jeg har i flere år opplevd at andre har fortalt historien om meg. I retten. I mediene. I produksjoner. I samtaler der jeg selv ikke var til stede. Med Amira forteller jeg historien selv. Ikke for å skrive meg fri fra ansvar, men for å fortelle den mer ærlig», skriver hun i pressemeldingen.

Den uavhengige journalisten og tidligere CNN-programlederen Don Lemon sier han seriøst vurderer å stille i det amerikanske presidentvalget i 2028, skriver Mediaite.

Lemon kom med uttalelsen i podkasten «Can’t Be Censored», etter å ha blitt spurt om han har politiske ambisjoner.

– Jeg mener det helt alvorlig, sa Lemon da programleder Travis Dhanraj spurte om han var seriøs.

Lemon sier at flere har oppfordret ham til å stille, og at han tror han kunne blitt en god president. Han har foreløpig ikke tatt noen beslutning.

Playboy har relansert papirmagasinet, seks år etter at den ordinære utgivelsen ble lagt ned. Første nummer kom i april med artisten Karol G på forsiden og ble utsolgt, skriver Press Gazette.

Det andre nummeret har modell og skuespiller Cara Delevingne på forsiden. Sjefredaktør Phillip Picardi sier målet er å modernisere magasinet og legge større vekt på journalistikk, digitale flater og video.

Playboy vil fortsatt publisere nakenbilder og kåre månedlige «Playmates», men modellene skal selv bestemme hvor mye de viser og være involvert i valg av fotografer og stylister. Ifølge Picardi ønsker redaksjonen en mer respektfull og inkluderende framstilling av kvinnelig nakenhet.

Magasinet retter seg primært mot menn mellom 25 og 45 år, men Playboy ønsker også å nå kvinnelige lesere, ifølge Press Gazette.

Redaksjonen består foreløpig av to fast ansatte og bruker frilansjournalister.

Papirutgaven ble redusert fra månedlig til kvartalsvis i 2019, før den ble lagt ned i mars 2020.

USAs president Donald Trump kritiserte ABC og NBC for ikke å sende talen hans fra Det hvite hus på sine ordinære TV-kanaler torsdag kveld. Han gjentok samtidig kravet om at nettverkenes sendelisenser bør trekkes tilbake, skriver New York Times.

– De og andre i mediene er del av et komplott, sa Trump, uten å legge fram dokumentasjon for påstanden.

ABC og NBC sendte talen på sine strømmeplattformer, men ikke på hovedkanalene.

CBS var det eneste av de tre store amerikanske kringkastingsnettverkene som sendte talen på sin ordinære kanal, skriver medienyhetsbrevet Status.

Trump brukte de 17 minuttene blant annet til å gjenta udokumenterte påstander om presidentvalget i 2020 og snakke om en angivelig mørklegging.

CBS-anker Tony Dokoupil begrunnet avgjørelsen med at talen i seg selv var en nyhet, selv om mye av det Trump tidligere har sagt om valget, har vært feil.

– Talen vil bli holdt, den vil være en nyhet, og det er vår jobb å dekke nyhetene, sa Dokoupil.

Kanalen avbrøt senere talen og gikk over til faktasjekk og analyse.

CNN valgte å ikke sende talen direkte. Programleder Kaitlan Collins viste til at Trump har en godt dokumentert historie med å komme med åpenbart uriktige påstander om valg.

MS NOW sendte rundt 15 minutter før kanalen gikk over til faktasjekk, mens Fox News sendte hele talen.

Fox understreket etterpå at kanalen ikke hadde sett dokumentasjonen Trump viste til, og derfor ikke kunne vurdere om påstandene hans var riktige.

Dagbladet måtte fredag slette en publisert sak etter at avisen brukte bilde av feil person.

Saken handlet om fotballandslagets Julian Ryerson, men var illustrert med et bilde av en annen person med samme navn, skriver VG.

Ifølge VG ble saken tatt ned kort tid etter publisering. Dagbladet publiserte deretter saken på nytt med korrekt bilde.

Feilen skjedde mens interessen rundt landslagsbacken Julian Ryerson har vært stor under fotball-VM.

Teknologiinvestor og entreprenør Peter Thiel er tildelt Axel Springer-prisen for 2026. Det opplyser det tyske mediekonsernet selv.

Axel Springer er et av Europas største mediekonsern, og eier blant annet BILD og WELT i Tyskland, samt Politico, Business Insider og The Telegraph i USA og Storbritannia.

Bak PayPal og Facebook

Prisen gis til personer som har utmerket seg gjennom entreprenørskap, innovasjon og samfunnspåvirkning. Axel Springer trekker blant annet fram at Thiel var med på å grunnlegge PayPal, var Facebooks første eksterne investor og var med på å etablere analyseselskapet Palantir.

Konsernsjef Mathias Döpfner beskriver Thiel som en av de få entreprenørene som ikke bare bygger og finansierer selskaper, men også bidrar til å forme retningen for den teknologiske utviklingen.

Kontroversiell blant enkelte

Thiel regnes som en av Silicon Valleys mest innflytelsesrike investorer, men har også skapt debatt gjennom sine politiske standpunkter og sin støtte til Donald Trump.

I begrunnelsen viser Axel Springer også til at Thiel har vært en sentral stemme i debatten om teknologi, innovasjon og ytringsfrihet. Samtidig omtaler konsernet ham som en kontroversiell skikkelse, og peker på at en samtale med ham under Wien-festivalen tidligere i år ble avlyst etter protester.

Den norske journalisten Lena Lindgren har skrevet bok om Thiel, etter å ha forsøkt å få tak i han i Silivon valley. «Ekko - et essay om algoritmer og begjær» fikk Brageprisen for i 2021.

Tidligere mottakere av Axel Springer-prisen er blant andre Mark Zuckerberg, Tim Berners-Lee, Jeff Bezos, Elon Musk, Volodymyr Zelenskyj, Satya Nadella og Sam Altman. Prisen er en hedersutmerkelse og har ingen pengepremie.

Samtidig som det nærmer seg finalehelg i fotball-VM, kommer redaktør i fotballmagasinet Josimar med sterk kritikk av NRKs dekning og partnerskap med FIFA.

I et debattinnlegg hos Journalisten med navnet «Hvor mange ganger må dere vise ansiktet til Infantino, NRK?» problematiserer Lars Johnsen at NRK gjennom kjøp av rettigheter er en kommersiell partner av «et korrupt» FIFA, med midler over statsbudsjettet, i en avtale man ikke får innsyn i.

– Dersom FIFA legger begrensninger på NRKs redaksjonelle frihet gjennom rettighetsavtalen, er dette et alvorlig problem, skriver han.

NRK: – Ikke til hinder

– Det er ikke noe i de rettighetsavtaler NRK har med hverken FIFA eller andre som hindrer fri og uavhengig redaksjonell virksomhet, sier redaksjonssjef i NRK Sport, Anders Sårheim til Journalisten.

– NRK-unntaket i offentlighetsloven beskytter programvirksomheten vår for at vi skal kunne konkurrere på lik linje med andre medier, også om sportsrettigheter, og sikre sendinger fra de største eventene til det norske folk.

Men fotballredaktøren i Josimar påpeker at alle FIFAs kommersielle partnere må avgi friheter, og at det er grunn til å tro at dette også gjelder NRK. Han mener offentligheten ikke fullt ut kan stole på NRKs journalistikk om FIFA når avtalen mellom de to holdes hemmelig.

– NRK ville ikke akseptert en avtale som forhindret oss fra å drive fri og uavhengig journalistikk mot arrangør, arrangørland og forbund, forsikrer Sårheim.

– For oss er nettopp det å kunne utøve denne typen journalistikk samtidig som vi formidler de største sportsøyeblikkene en viktig del av allmennkringkasteroppdraget. Og jeg mener vi med vår dekning av sommerens VM i fotball har vist at NRK klarer begge deler, fortsetter han.

Viaplay leverte et kraftig resultatløft i andre kvartal og gikk tilbake til overskudd, skriver Kampanje.

Konsernet økte omsetningen til 5,5 milliarder svenske kroner, opp fra 4,3 milliarder i samme kvartal i fjor. Driftsresultatet endte på 253 millioner svenske kroner, mens justert EBITDA økte til 458 millioner kroner, mot 128 millioner året før. Samtidig snudde konsernet fra underskudd til et nettoresultat på 70 millioner svenske kroner.

Den organiske veksten i strømmeabonnementer var på sju prosent, drevet av høyere inntekter per kunde og en stabil abonnementsbase. Viaplay viser også til kostnadssynergier etter integreringen av Allente, som har bidratt til å styrke lønnsomheten.

Tidligere i juli kunngjorde Viaplay at selskapet selger virksomheten i Nederland for å rendyrke satsingen i Norden og redusere gjelden. Selskapet opprettholder samtidig sine finansielle mål for 2026.

Trump-administrasjonen innfører langt strengere regler for utenlandske journalister som skal arbeide i USA, skriver AP og CPJ.

Etter nye regler blir journalistvisum (I-visum) begrenset til maksimalt 240 dager av gangen. Journalister fra Kina får en grense på bare 90 dager.

Ordningen erstatter den tidligere praksisen, der utenlandske korrespondenter kunne bli værende så lenge de oppfylte vilkårene for visumet. Endringen trer i kraft 60 dager etter publisering i Federal Register.

Ifølge amerikanske myndigheter skal endringen gjøre det enklere å kontrollere og følge opp visuminnehavere. Journalister kan søke om forlengelse, men må gjennom en ny vurdering hver gang.

Den internasjonale pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) reagerer på endringen.

– Denne regelen gjør internasjonale korrespondenter mer sårbare for politisk press og skaper usikkerhet rundt deres mulighet til å rapportere fritt fra USA, skriver organisasjonen.

CPJ mener de kortere visumperiodene kan føre til selvsensur fordi journalister blir mer avhengige av myndighetenes godkjenning ved hver fornyelse.

Endringen kommer samtidig som Trump-administrasjonen har hatt flere konflikter med pressen, blant annet om presseakkreditering og tilgang til Det hvite hus.

Nettavisen leverte sitt beste inntektsår noensinne i 2025, men nådde likevel ikke Amedias krav til lønnsomhet. Det skriver Kampanje.

Regnskapet viser at den Amedia-eide avisen økte omsetningen med 12,5 prosent til 225 millioner kroner, mens driftsresultatet endte på 10,9 millioner kroner og resultat før skatt på 13,1 millioner kroner. Det er en klar forbedring fra året før.

Likevel var resultatet ikke høyt nok til å innfri Amedias krav om en lønnsomhet på 7,5 prosent av omsetningen. Med 2025-omsetningen ville det tilsvart et resultat før skatt på i underkant av 17 millioner kroner.

Ifølge årsrapporten var det særlig sterk vekst i annonseinntektene som løftet resultatet. Samtidig peker selskapet på at «det vil være avgjørende å sikre trafikkvekst, øke antall abonnenter og styrke prisuttaket» for å lykkes videre.

Styreleder Ingrid Skogrand sier til Kampanje at Nettavisen er fornøyd med veksten innen annonser, affiliate og abonnement.

Schibsted-aviser som VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidene hadde problemer torsdag formiddag.

– Det er riktig at vi hadde noen utfordringer med nettavisene i en kort periode på formiddagen. Vi snudde oss raskt rundt, og heldigvis ble problemet løst kjapt, sier Christina Højer Mørkve i Schibsted til Journalisten.

Også redaksjoner som bruker publiseringssystemet Labrador hadde problemer i flere timer. Journalisten blant dem.

Selskapet fikk første melding om problemer klokken 10.39. Rundt klokken 13 ser problemene ut til å være i orden.

– Det skyldtes problemer hos Amazon, der vi leier servere, forteller grunnlegger Jon Hammerfjell.

Publiseringsplattformen har rundt 400 nettsteder i 21 land. Han oppfordrer også kunder til å følge med på deres statusside.

Også Schibsteds problemer var linket til Amazon, bekrefter Mørkve.

Hammerfjell forklarer at de i deres plattform bruker Amazons skytjeneste CloudFront til å mellomlagre innhold og levere nettsider raskere til leserne.

To journalistar frå den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta kjem no til Kirkenes med ein ny dokumentar om heksebrenning i Skandinavia, filma i Nord-Noreg.

I filmen trekk dei parallellar til dagens Russland.

31. juli har dokumentaren «Eternal Flame» verdspremiere under Terminal B i Kirkenes. Bak filmen står Tatiana Britskaya og Irina Vorobyova.

Journalistane arbeider for Novaja Gazeta, avisa som mista publiseringslisensen i Russland etter landet sin fullskalainvasjon av Ukraina, på grunn av antikrigslinja redaksjonen førte.

I 2023 vart avisa erklært som uønska organisasjon i Russland, beskriven som ekstremistisk av den russiske statsadvokaten.

Redaktør Dmitrij Muratov fekk Nobels fredspris i 2021 saman med den filippinske journalisten Maria Ressa.

– Dokumentaren er filma i Nord-Noreg i vinter og tek utgangspunkt i hekseprosessane i Skandinavia. Gjennom historiske dokument prøver Britskaya og Vorobyova å identifisere både bødlane og dei som melde frå om dei skuldige, fortel Vilde Gjerde Lied, kommunikasjonsansvarleg i Pikene på Broen.

Saman med forskarar og antropologar undersøker journalistane kvifor heksejakter oppstår, og kva som får menneske til å angi kvarandre.

Journalistane opplevde at arbeidet med historia fekk ei urovekkjande aktualitet i lys av dagens Russland, der dei meiner ei ny bølgje av politiske forfølgingar, sensur og oppmodingar om å setje menneskerettar til side pregar samfunnet.

Tatiana Britskaya er gravejournalist og redaktør for undersøkande journalistikk i Novaja Gazeta, medan Irina Vorobyova er journalist og dokumentarskapar i avisa. Dei har dei siste åra arbeidd med ei rekkje saker om politisk undertrykking, sensur og menneskerettar i Russland.

– Etter premieren blir det også opna ei utstilling om sensur og ytringsfridom, som viser verk av kunstnarar som lever i eksil eller arbeider under autoritære regime, fortel Lied.