Nyhetsstudio

KI-modeller er generelt dårlige til å kreditere nyhetskilder – og ChatGPT kommer dårligst ut. Det viser en ny studie fra McGill University, omtalt av Nieman Lab.

Forskerne testet modellene ChatGPT, Claude, Gemini og Grok på over 2200 canadiske nyhetssaker. Resultatet viser at modellene ofte gjengir sentrale deler av journalistikken, men uten å oppgi hvor informasjonen kommer fra.

I hele 92 prosent av svarene manglet kildehenvisning.

ChatGPT peker seg ut som den svakeste aktøren. Modellen oppga kilder i kun 1 prosent av svarene når brukeren ikke eksplisitt ba om det, samtidig som den gjenga særpreget innhold i over halvparten av tilfellene.

Også de øvrige modellene scorer lavt. Gemini krediterte kilder i 6 prosent av svarene, Grok i 7 prosent, mens Claude gjorde det noe bedre med 16 prosent.

Felles for modellene er at de blir betydelig flinkere dersom brukeren aktivt ber om kilder.

Pål Steigan har klaget Nettavisen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for ikke å ha fått tilsvar etter to debattinnlegg han mener inneholder sterke personangrep.

«Overskriftene nevner mitt navn eksplisitt og anklager meg for å misrepresentere og misbruke forskning, samt for å bidra til å spre konspirasjonsteorier og desinformasjon om koronavaksiner og overdødelighet», skriver Steigan i klagen.

I innleggene sier to forskere at Steigan har misrepresenterer og misbruker forskningen deres.

Steigan mener han hadde rett på tilsvar, og opplyser at Nettavisen nektet å publisere hans svar.

«Redaksjonen har heller ikke oppgitt saklig grunn for å nekte tilsvar. Nektelsen av tilsvarsrett er derfor et brudd på VVP 4.15», skriver han i klagen.

Nettavisen på sin side avviser brudd på god presseskikk. Avisen viser til at Steigan allerede har fått publisert et omfattende innlegg, og at de påklagede innleggene var svar på dette igjen.

«Det Pål Steigan klager på, er altså at han ikke får tilsvar på tilsvar til sitt eget debattinnlegg. Som igjen var tilsvar til kritikk av påstander som har stått på hans nettsider», skriver Nettavisen i sitt tilsvar.

Nettavisen mener det er viktig at alternative stemmer som Steigan slipper til i redaktørstyrte medier.

«Men om dette skulle bety at vi må godta endeløse runder kverulering, og at VVP skulle frata oss muligheten til å stoppe debatten på det tidspunktet vi ønsker – ville resultatet bli at vi måtte holde oss langt unna denne typen debatter», uttaler avisen.

Steigan fastholder i sin replikk at saken er prinsipielt viktig, og mener hans tilsvar ville bidratt til å opplyse debatten.

«NRK valgte å sende de viktigste ubesvarte spørsmålene til Slottet før intervjuet. Hensikten var å få svar som ga mest mulig informasjon om kronprinsessens kontakt med Epstein. Det ble stilt flere oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet.»

Slik beskrives i en faktaboks NRKs forarbeid, og kontakten med Slottet, før intervjuet med kronprinsparet som ble publisert fredag morgen.

Slik svarer NRK-redaktør Sofie Gran Aspunvik Journalisten om oversendelsen:

– NRK sto helt fritt til å stille de spørsmålene vi ønsket innenfor tidsrammen vi fikk. For å utnytte intervjutiden best mulig, valgte vi å dele de viktigste spørsmålene med Slottet på forhånd. Vi stilte i tillegg flere oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet. Hensikten med å sende spørsmålene i forkant var å få mest mulig opplysende svar om kronprinsessens kontakt med Epstein.

– Ble det på forhånd nevnt noen temaer eller utdrag fra korrespondansen kronprinsparet ikke ville kommentere?

– Nei, NRK sto fritt til å stille de spørsmålene vi ønsket i intervjuet, skriver Aspunvik.

I en oppsummerende nettartikkel har NRK lagt inn flere opplysninger om hvordan de jobbet med å sikre og gjennomføre intervjuet der kronprinsesse Mette-Marit forteller om det hun beskriver som et vennskapsforhold med overgriperen Jeffrey Epstein.

I faktaboksen går det fram at NRK har hatt en intervjuforespørsel inne siden Epstein-dokumentene ble offentlige i slutten av januar, «og jevnlig tatt kontakt med Slottet for å følge opp intervjuforespørselen».

Intervjuavtalen skal ha blitt endelig bekreftet denne uka og gjennomført torsdag 19. mars.

«Ifølge Slottet måtte intervjuet ha en ramme på rundt 20 minutter av hensyn til kronprinsessens helsesituasjon. Antall spørsmål som er stilt fra NRKs side er tilpasset denne rammen», heter det i faktaboksen.

Aspunvik anslår overfor Journalisten at hele intervjusituasjonen tok rundt en halv time, mens selve intervjuet varte i litt over 20 minutter.

Dagens Næringsliv har påpekt at et sitat som gjengis i samme nettartikkel, der kronprinsessen sier om Epstein at hun «hadde sett på nært hold hvordan han drev med utpressing av andre», ikke er med i den publiserte videoen.

Ifølge redaktør Sofie Gran Aspunvik i NRK handlet det om at et spørsmål ble stilt to ganger, og at NRK brukte det som var «best egnet på tv» i videoen.

– Det er ikke bevisst at de to svarene er brukt på hver sin plattform, det handler om koordinering mellom de som har vært i sving i natt, sier Aspunvik.

– NRK fikk et intervju på 20 minutter med kronprinsparet. Journalist Petter Oulie-Hauge la seg på en nøktern linje, og stilte effektivt mange av de viktigste spørsmålene. Jeg antar tidsrammen la begrensninger på hvor mye han kunne følge opp svarene kronprinsessen ga. Det er synd.

Det skriver VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen i en kommentar fredag.

Fredag morgen publiserte NRK et intervju med kronprinsparet, der kronprinsessen åpner opp om kontakten med overgriperen Jeffrey Epstein.

Gudbrandsen understreker at det er mange spørsmål som gjenstår etter intervjuet.

– Det er fullt forståelig om helsen ikke tillater flere intervjuer eller pressekonferanser nå. Men i dagene og ukene fremover, må ikke Slottet stenge døren for spørsmålene som gjenstår. At én journalist fra NRK fikk slippe til, er ikke nok, skriver VG-redaktøren.`

Journalisten har fredag spurt NRK blant annet hvor lenge selve intervjusituasjonen med kronprinsparet varte. NRK har hittil ikke svart.

Subjekt-redaktør Danby Choi har klaget Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg, i en sak som behandles neste onsdag.

Det går fram av oppføringen i PFU-basen. Medier24 omtalte PFU-klagen tidligere i dag.

Klagen gjelder Aftenpostens omtale av at Choi ble pågrepet og fikk telefonen beslaglagt av politiet, i forbindelse med en straffesak som senere ble henlagt.

Overfor Journalisten har Aftenposten tidligere begrunnet publiseringen med at beslagleggelse og ransakelse av en norsk sjefredaktørs telefon har nyhetsverdi.

Reagerer på identifisering

I klagen, som gjelder Vær varsom-plakatens punkter 4.1 om saklighet og omtanke, 4.3 om stigmatiserende omtale, 4.7 om varsomhet ved identifisering og 4.17 om redigering i ikke forhåndsredigerte digitale meningsutvekslinger, reagerer Choi blant annet på at han blir identifisert i publiseringen.

Choi mener også at Aftenpostens omtale av en straffesak som ikke blir videre forklart åpner for spekulasjoner, og «en rekke presseetiske problemstillinger, som at saken skaper et behov blant leserne for å lete blant rykter og dårligere kilder», siterer PFU-sekretariatet i oppføringen.

Subjekt-redaktøren reagerer også på det han ser som «overlatelsen av kontroll på eget innhold til Tiktok og algoritmer/kunstig intelligens som på plattformen ‘'fyller ut’' søkefeltet for brukerne», og viser ifølge oppføringen til formuleringer i et foreslått søk under Aftenpostens TikTok-publisering.

Aftenposten avviser brudd på god presseskikk, og forsvarer i sitt PFU-tilsvar omtalen og identifiseringen.

«I denne saken er det Chois samfunnsrolle som ansvarlig redaktør som skaper et berettiget informasjonsbehov. Leserne, kildene og de ansatte i avisen har en klar rett til å vite at sjefredaktøren er blitt fratatt sin telefon, og at den er gjennomgått av politiet. Dette argumentet forsterkes av at Choi ikke har vært åpen med offentligheten om beslaget. En sjefredaktør bestemmer om andre skal navngis og identifiseres. Han sitter i en rolle hvor han skal avdekke kritikkverdige forhold og selv være en vaktbikkje i samfunnet. I spørsmål om identifisering må sjefredaktøren sammenlignes med personer i roller som politiledere og politikere, som pressen jevnlig navngir i forbindelse med omtale av kritikkverdige forhold», siterer PFU-oppføringen fra tilsvaret.

Tar lærdom etter uønskede TikTok-søkeord

Avisen opplyser at TikTok-publiseringen ble publisert med åpent kommentarfelt, at avisen hadde to personer i redaksjonen som overvåket og modererte leserkommentarene, og at kommentarfeltet ble stengt etter to timer.

Ifølge Aftenposten tok Choi kontakt om søkeordene en drøy uke etter publisering.

I PFU-oppføringen siteres det fra tilsvaret: «Vi tok da umiddelbart affære og gjorde videoen privat slik at den ikke lenger var tilgjengelig for publikum. Søkeordene fremkommer som såkalte foreslåtte søk som Tiktok utstyrer videoer med. Foreslåtte søk er Tiktoks måte å gi brukerne mer innhold om et tema. Søkeordene følger søketrender i appen. At Danby Choi omtales i videoen, fører til at populære søk om ham kan dukke opp på andre videoer.»

Videre:

«For Aftenpostens del er dette første gang vi har stått i en situasjon hvor Tiktok har generert uønskede og utilsiktede søkeord på en av våre videoer. I ettertid har vi funnet ut at vi kan kontakte Tiktok og be om at foreslåtte søk skal skrus av. Dette tar vi lærdom av. Samtidig må det stilles spørsmål ved hvor langt Aftenpostens ansvar strekker seg for søkeord som er automatisk generert og lagt under Aftenpostens originale publisering. Det er snakk om et søkefelt i appen. I søkefeltet foreslår Tiktok søkeord på samme måte som Google eller andre søkemotorer foreslår neste ord eller fullfører setninger for brukeren.»

– Ny problemstilling

Overfor Journalisten uttaler Choi at han tar saken til PFU for å få prinsippavklaring.

– Jeg presenterer en ny presseetisk og prinsipiell problemstilling som blir viktig for PFU å vurdere, sier Subjekt-redaktøren.

Slik han leser tilsvaret, innrømmer Aftenposten en alvorlig feil hva gjelder TikTok-publiseringen, sier han.

– Jeg håper en fellelse kan bidra til å skjerpe Aftenposten, sier Choi.

Saken behandles som lukket sak under PFU-møtet kommende onsdag.

Pål Steigan bak klage mot Nettavisen

Disse sakene er også ført opp som klare for behandling i PFU-møtet onsdag 25, mars:

• Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI) mot Forskning.no

• Pål Steigan mot Nettavisen

• Dennis Kiil og Roc Boyz ved advokat mot Dagbladet

• Perx Folkefinansiering mot E24

• Greenpeace Norden og Wim Thiery mot Minerva

• Kristian Kahrs mot NRK

• Anne Mette Hope mot Laagendalsposten

• Stine Aasen mot Drammen Live24

• Svein Sandersen Flatebakken mot Telemarksavisa

Hanya Yanagihara går av som sjefredaktør i T: The New York Times Style Magazine.

Det fremgår av en intern beskjed til ansatte i New York Times, skriver Semafors mediereporter Max Tani på Bluesky.

Yanagihara slutter for å «forfølge muligheter innen teater», heter det i beskjeden.

Hun har ledet T Magazine siden 2017.

Yanagihara er imidlertid mest kjent som forfatter. Gjennombruddet kom med romanen «A Little Life» (2015) – på norsk «Et lite liv», som ble en internasjonal bestselger og nominert til Bookerprisen.

Boka er senere dramatisert for scenen.

Det er ikke kjent hvem som tar over som sjefredaktør.

Kristjan Molstad forsetter som leder for Norsk Journalistlag-klubben i Aftenposten.

Torsdag ettermiddag ble han gjenvalgt som leder. Det samme ble nestleder Jørgen A. Lom.

Resten av styret består av:

• Ole Alexander Saue
• Ellen Øxning Eriksen
• Magnus Lysberg
• Marita E. Valvik
• Silje Enghaug
• Sturle Scholz Nærø

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Politiforum vant hovedprisen da årets PUFF-språkpriser ble delt ut under PUFF-konferansen i torsdag ettermiddag.

Prisen gikk til Erik Inderhaug for saken «Macheteangrepet ved veis ende».

– Erik Inderhaug i Politiforum er fagpressens Jon Fosse, sa jurymedlem Yngve Vogt under utdelingen, skriver Fagpressen på egen nettside.

Forsvarets forum og Joel Nziza fikk hederlig omtale i samme kategori for saken «Han kom som asylsøker. Så ble han norsk soldat.

I kategorien beste tittel gikk prisen til Fagbladet for «En hjelpende hund», mens Cathrine Kahrs i LO-Aktuelt fikk hederlig omtale for tittelen «Lydisolert».

Prisene deles ut i forbindelse med Fagpressens årlige PUFF-konferansen, som denne uka arrangeres på Holmen Fjordhotell i Asker.

Juryen har bestått av Yngve Vogt, Ståle Johnsen og Helene Uri.

Vårt Land styrker satsingen på digital historiefortelling og yngre målgrupper, og har ansatt Julie Horpestad (27) som ny journalist for sosiale medier, skriver mediehuset i en pressemelding.

Horpestad har vært religionsjournalist i Vårt Land siden 2022.

Hun har bachelorgrad i både journalistikk og statsvitenskap, og holder for tiden på å ferdigstille en mastergrad i utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

– Julie har en sjelden kombinasjon av faglig tyngde, kreativitet og teknisk kompetanse. Hun kjenner leserne og målgruppene våre godt, og tenker innovativt samtidig som hun er opptatt av å bevare Vårt Lands særpreg, sier religionsredaktør Elise Kruse i pressemeldingen.

Det siste året har Horpestad hatt en prosjektstilling med ansvar for å nå yngre lesere. I denne perioden har hun ledet avisens Instagram-satsing.

– Julie har vist en helt egen evne til å kombinere journalistikk, historiefortelling og publikumsforståelse. Hun har vært avgjørende for veksten vi ser på Instagram, og hun har en strategisk forståelse som vil bli viktig i videreutviklingen av Vårt Lands digitale posisjon, sier Kruse.

Horpestad legger til:

– Som nisjeavis er det ikke nok for oss å blåkopiere andres strategi, vi må forstå hva som gjør oss unike, og hvordan vi skal vise det fram. Det gleder jeg meg til å fortsette med.

Klassekampen tar kronprinsesse Mette-Marit i forsvar og retter kritikk mot pressens dekning av Epstein-saken i en lederartikkel signert ansvarlig redaktør Mari Skurdal.

Bakgrunnen er Aftenpostens gjentatte krav om svar fra kronprinsessen om hennes kontakt med Jeffrey Epstein. Avisen har blant annet løftet fram at det har gått 46 dager uten svar, og skrevet på lederplass at hun og kongehuset må svare.

Klassekampen stiller spørsmål ved tempoet i dekningen. «Men hvorfor haster det sånn?», skriver Skurdal, og viser til at kronprinsessen allerede har beklaget og lovet en nærmere redegjørelse når hun er i stand til det. «Det bør holde for nå», heter det i lederen.

Lederen peker også på Mette-Marits helsesituasjon og personlige belastninger, og mener deler av pressen bidrar til å øke presset unødig.

«Midt i dette crescendoet av livsbelastninger legger altså deler av norsk presse stein til byrden med sine nedtellinger og stadige mas om ytterligere svar», skriver Skurdal.

Lederen etterlyser større grad av medmenneskelighet fra både presse og offentlighet.

Det har vært en enorm belastning for Marius Borg Høiby å møte i retten, sa hans forsvarer Petar Sekulic da han innledet forsvarernes sluttprosedyre på sakens siste dag.

Gjennom sju uker har saken mot Høiby gått i Oslo tingrett, med en lang rekke akkrediterte journalister og medier fra inn- og utland til stede. Forsvareren tok videre opp omfanget av dekningen:

– For tiltalte vet vi også at mediedekningen har vært ikke bare grenset til det vanvittige, slik vi ser det, men nærmest overskredet alt man kunne frykte på forhånd. Det har vært titusenvis av artikler, presse som jager ham overalt, helt inn til advokatkontoret, og faktisk langt inn i bevismaterialet, som er publisert etter ulovlig lekkasje, sa Sekulic, som sitert av blant andre TV 2.

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Dalane Tidende, Erik Thime, forlater stillingen han har hatt siden 2022 og går til tilsvarende stilling i Lyngdals Avis.

Det melder Amedia-konsernet, som eier begge avisene.

– Jeg fortsetter i Dalane Tidende fram til det er funnet en løsning der. Om det blir én måned eller fire, vet jeg foreløpig ikke, men inntil videre er jeg fortsatt topp motivert for å gjøre en god jobb her, sier Thime til Dalane Tidende.

I samme artikkel oppgir Thime, som bor i Flekkefjord, at lang reisevei til jobb har vært utslagsgivende for at han søkte seg til en annen arbeidsplass.

Magne Storedal, som for øyeblikket er konstituert ansvarlig redaktør i Lyngdals Avis, fortsetter til Thime er på plass.

NRK beklager overfor forfatter Anne Holt etter at Dagsrevyen brukte et sitat fra et Facebook-innlegg uten tilstrekkelig kontekst, skriver VG.

Holt reagerte på at et utdrag fra innlegget hennes ble brukt isolert, uten forklaring på den prinsipielle begrunnelsen bak.

«Jeg finner meg ikke i slik behandling, og forventer en beklagelse og rettelse fra Dagsrevyen», skrev hun på Facebook.

Sitatet som ble brukt i Dagsrevyen var korrekt gjengitt, men ifølge Holt ga presentasjonen et misvisende bilde av standpunktet hennes. Hun mener utelatelsen av kontekst gjorde at hun framsto som mindre sympatisk enn det hun faktisk uttrykte.

Programredaktør Ole Eivind Henden i NRK Nyheter sier til VG at redaksjonen er enig i kritikken.

– Vi er enige i at vi vinklet for hardt på det. Derfor tar vi dette opp i Kveldsnytt og beklager for lite kontekst, sa han til VG onsdag kveld.

Holt opplyser senere at hun aksepterer beklagelsen.

«En oppriktig unnskyldning blir så å si alltid godtatt av meg, også denne», skriver hun på Facebook.

Story House Egmonts norske medievirksomhet økte driftsresultatet (EBIT) fra 37 til 114 millioner kroner i 2025, samtidig som omsetningen falt fra 931 til 855 millioner kroner. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.

Ifølge konsernet skyldes resultatforbedringen blant annet driftsoptimalisering og strategiske prioriteringer. Flere satsinger er avviklet, noe som også har påvirket omsetningen.

– Vi valgte også å justere vår strategi, og fokus er nå på det vi kan best: historiefortelling i alle kanaler – både på print og digitalt, sier administrerende direktør Per Kjellander i pressemeldingen.

Selskapet trekker frem at både printtitler og digitale satsinger bidrar positivt til utviklingen. Også den skandinaviske virksomheten leverer et forbedret resultat, med en nær dobling av driftsresultatet fra året før.

I Norge står mediehuset blant annet bak Hjemmet, Norsk Ukeblad, Bonytt, Vi Menn, Klikk.no, Donald Duck og Frost.

Story House Egmont peker samtidig på at samordningen av virksomhetene i Norge, Sverige og Danmark har bidratt til økt effektivitet og styrket lønnsomhet, til tross for et fortsatt presset magasinmarked.

Onsdag ettermiddag 18. mars skal landsstyret i Norsk Journalistlag behandle flere saker bak lukkede dører, går det frem av møteoppføringen på NJs nettsider.

Den ene saken kan ende med oppsigelse av en rammeavtale NJ har hatt på plass med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) siden 2018.

I utgangspunktet var møtets siste sak oppført med tittel «Rammeavtale for frilanserne – mulig oppsigelse».

Rammeavtalen for frilansere skal sikre forutsigbare rammer og ordnede forhold for frilansoppdrag, og stipulerer blant annet at honorar skal forhandles og avtales «med utgangspunkt i bl.a. lønnsnivået for de redaksjonelt ansatte i oppdragsgivers virksomhet og frilanserens driftskostnader.»

Nylige møter for å reforhandle avtalen, der NJ-nestleder Margrethe Håland Solheim har ledet NJs forhandlingsutvalg, har endt med at NJ brøt forhandlingene, får Journalisten opplyst.

NJ-nestlederen vil ikke kommentere noe om saken før behandlingen, og understreker at det ikke er konkludert med noe.

Etter at Journalisten kontaktet NJ om saken, har møteoppføringen på nettsidene blitt endret, og «mulig oppsigelse» fjernet fra ordlyden.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

VG-journalist Bjørn Haugan får rettergangsbot pålydende 60.000 kroner etter ha nektet å svare på spørsmål som vitne i rettssaken mot Stein Lier-Hansen.

Det melder Rett24.

Haugan ville ikke svare på aktors spørsmål med henvisning til pressens kildevern – en vurdering VG støttet.

Spørsmålet om vitneplikt har vært behandlet i tre rettsinstanser, men verken tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett ga medhold til VG.

Oslo tingrett skriver i avgjørelsen at innsigelsene har blitt grundig behandlet i alle disse rettsinstansene, og konkluderer med at Haugan ikke har «noen rimelig grunn til å nekte å avgi vitneforklaring».

Retten avviser også argumentet om at bot vil være et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten, og viser til at dette allerede er vurdert opp mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

VG har opplyst at de vil dekke boten. Retten legger til grunn at den «bare blir følbar for Haugan personlig i den utstrekning at VGs dekning av boten utløser skatteplikt for Haugan», skriver Rett24.

Avisa VG ser etter en ny spaltist. En som kan skrive om «alt fra ghosting og situationships til sexliv, kjærlighetssorg, datingsider, sjalusi, singelliv og lange forhold».

VG spør i en egen utlysningstekst rett ut om noen ville være avisas «Carrie Bradshaw», altså den fiktive spaltisten fra tv-serien med norsk tittel «Sex og singelliv», opptil flere oppfølgende filmer samt revival-serien «And just like that...».

Hvis du er den alle vennene ringer når kjærligheten krasjlander og datingappene føles som et sosialt eksperiment, og du har sterke meninger om dating, relasjoner og kjærlighet, kan det hende at det er deg VG leter etter, skriver avisa, som ber interesserte ta kontakt på e-postadressen carrie.vg@vg.no.

Journalisten har hittil ikke funnet utlysninger etter VGs egen «Samantha», «Charlotte», «Miranda» eller «Mr. Big».

– Hvis du fortsatt ikke forstår hvorfor Wired dekker politikk, er du enten bevisst ignorant eller en komplett idiot, sier Katie Drummond, global sjefredaktør i teknologi-magasinet Wired, til New York Times.

Siden hun tok over som redaktør i 2023, har hun dreid Wired i en mer nyhetsdrevet retning, blant annet med egne politiske journalister og avsløringer knyttet til Elon Musk og amerikansk politikk.

Samtidig har redaksjonen styrket satsingen på dekningen av blant annet kunstig intelligens og geopolitikk.

Ifølge Drummond har strategien gitt resultater. Wired har økt med over 200.000 betalende abonnenter det siste året, og abonnementsinntektene steg med 24 prosent i USA.

Medietilsynet har gjennomført et tilsyn med utvalgte sendinger på NRK under årets vinter-OL, som gikk av stabelen i februar.

Det opplyser tilsynet i et brev sendt NRK, der det konkluderes med at tilsynet avsluttes uten å ha funnet regelbrudd.

«Hovedfokus for dette tilsynet var å kontrollere at kringkastingslovens regler om sponsing, samt kravene til direkteteksting av NRKs sendinger, blir fulgt. Kontrollen avdekket ingen brudd på reglene, og er nå avsluttet», heter det i brevet som Journalisten har fått innsyn i.

På tampen av fjoråret kunne Journalisten fortelle at tilsynet fant regelbrudd i samtlige TV 2-sendinger de kontrollerte fra sommerens Tour de France, hva gjaldt total tillatt lengde på sponsorplakater ved pauser i sendingene. Tilsynet vedtok til slutt en bot på 300.000 kroner.

Schibsted gjør sitt KI-verktøy for videoproduksjon, Videofy, tilgjengelig som åpen kildekode, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Verktøyet, som konverterer tekstbaserte artikler til korte nyhetsvideoer, har tidligere vært brukt internt i konsernets redaksjoner. Nå publiseres en grunnversjon på GitHub, slik at utviklere og mediehus kan ta teknologien i bruk og videreutvikle den.

– Vi gjør Videofy tilgjengelig via «open source» fordi vi ønsker å gi hele bransjen tilgang til teknologien vi har utviklet internt, sier Juan Carlos Lopez Calvet, Director of Data & AI Platform i Schibsted, i pressemeldingen.

Videofy automatiserer store deler av videoproduksjonen ved å generere manus, velge visuelt materiale, lage voiceover og sette sammen en ferdig video gjennom en redaksjonell godkjenningsflyt.

Løsningen ble først utviklet i VG før den ble tatt i bruk bredere i konsernet.

Ifølge Schibsted kan dette redusere behovet for manuell produksjon betydelig.

Selskapet håper delingen vil senke terskelen for innovasjon i mediebransjen, særlig for mindre redaksjoner. Samtidig understreker de behovet for redaksjonell kontroll:

– Det er viktig at slike verktøy bygges med redaksjonelle kontrollmekanismer og transparens, slik at journalistiske prinsipper ivaretas, sier Lopez Calvet i pressemeldingen.

Koden er tilgjengelig her.

Det er de tidligere Dagbladet-toppene Frode Hansen og Alexandra Beverfjord som tar over ledelsen av Nettavisen, får Journalisten opplyst.

Tirsdag formiddag holdes det allmøte i redaksjonen.

Kort tid tid etter bekreftes signeringene i pressemelding: Beverfjord skal være ansvarlig redaktør og daglig leder, og fortsette som konserndirektør i Amedia, mens Hansen blir sjefredaktør som rapporterer til Beverfjord.

Mer video og lyd

Nylig ble det klart at Gunnar Stavrum, som har ledet Nettavisen i 23 år, i løpet av våren skal ta over som ny sjefredaktør i Dagbladet.

– Vi skal posisjonere Nettavisen enda sterkere. Det handler om å forsterke vår eksisterende kraft, men også om å bygge ut produktet med mer video og lyd og mer offensiv bruk av kunstig intelligens, sier Beverfjord i pressemeldingen, mens Hansen lover at avisa skal markere seg som «ledende innen innsiktsfull breakingjournalistikk».

– Vi skal være først, og vi skal være best når det smeller. I tillegg skal vi videreutvikle egenjournalistikken og posisjonen innenfor meningsjournalistikken. Nettavisen har en unik rolle i det norske medielandskapet, og vi skal fortsette å bruke avisas hardtslående liberale stemme, sier Hansen i meldingen.

– Spennende valg

Styreleder i Nettavisen, Amedia-direktør Ingrid Skogrand, beskriver ansettelsene som et uttrykk for vekstambisjoner og satsing på Nettavisen som «hele Norges avis».

– Dette er Amedias største avis i Norge, og vi har klare vekstambisjoner. Vi skal ikke bare forsvare posisjonen vår, vi skal angripe nye områder. Jeg er svært fornøyd med at Alexandra og Frode har påtatt seg denne oppgaven, sier Skogrand.

Styremedlem i klubben for de NJ-organiserte i Nettavisen, Tormod Sæther, sier til Journalisten at valget av lederduoen er et spennende valg.

– Det er like ferskt for oss som for resten av verden, men vi gleder oss til å bli bedre kjent med både Alexandra og Frode. Og så gleder vi oss til å gjøre Nettavisen til enda bedre avis, sier styremedlem

Den tyske journalisten Eva Maria Michelmann og den tyrkiske journalisten Ahmed Polad har vært savnet siden de ble pågrepet i Raqqa i Syria 18. januar. Det kommer frem i en uttalelse fra Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ).

Ifølge IFJ ble de to journalistene arrestert av syriske regjeringsstyrker etter å ha rapportert fra kamper i regionen. De skal ha blitt skilt fra en gruppe sivile under en evakuering og ført bort i et militært kjøretøy. Verken familiene eller advokatene deres har hatt kontakt med dem siden, skriver organisasjonen.

Michelmann og Polad jobbet for flere kurdiske medier, blant annet Özgür TV og nyhetsbyrået ETHA. Forsvinningen ble først kjent etter over en måned, som følge av brutt kontakt med konfliktområdet.

En talsperson for det tyske utenriksdepartementet har bekreftet at de er kjent med saken, men har ikke kommentert hvilke tiltak som eventuelt er iverksatt, ifølge IFJ.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger retter kritikk mot syriske myndigheter: «Det er ikke akseptabelt at den syriske regjeringen ignorerer forespørsler om informasjon om skjebnen og oppholdsstedet til journalistene Michelmann og Polad nesten to måneder etter arrestasjonen», sier han i uttalelsen.

Felleskjøpet Agri har besluttet å stanse all planlagt annonsering i Nationen ut mars etter avisens omtale av konserndirektør Bjørn Stabbetorps aksjehandel i gjødselselskapet Yara, skriver Nationen.

Beslutningen fremgår av en e-post til Tun Medias salgsavdeling.

«Pga. den kjedelige saken som nå ligger på nationen.no om Bjørn Stabbetorp, ønsker vi å stoppe all annonsering på nationen.no i mars umiddelbart. Det gjelder også native», heter det i e-posten, ifølge avisen.

Nationens avsløringer viser at Stabbetorp har eid Yara-aksjer samtidig som han har hatt ansvar for gjødselkjøp i samvirket. Ifølge en pressemelding Felleskjøpet Agri sendte ut fredag, hadde han aksjer verdt rundt 395.000 kroner fram til juli 2025.

Kommunikasjonssjef Sigbjørn Vedeld i Felleskjøpet Agri sier beslutningen om å stoppen annonsene er en markedsfaglig vurdering.

«Dette er en faglig vurdering gjort av markedsavdelingen i Felleskjøpet Agri, basert på hvordan annonser kan fremstå sammen med negative oppslag», skriver han i en e-post til Nationen.

Vedeld skriver videre at Felleskjøpet Agri heier på kritisk journalistikk og redaksjonell frihet.

«Vi bruker betydelige budsjetter på å annonsere i Nationen og en rekke andre norske medier, som jevnlig stiller oss kritiske spørsmål. Det kommer vi også til å gjøre fremover», fortsetter han.

Konserndirektør i Tun Media og sjefredaktør i Nationen, Jannicke Engan, reagerer på avgjørelsen.

– Jeg må si at jeg ble veldig overrasket da vi mottok mailen om at Felleskjøpet stoppet all planlagt annonsering i mars, sier hun til egen avis.

Engan legger til at det ser ut til å være en grense for hvor mange kritiske spørsmål Felleskjøpet tåler før man trekker tilbake annonser.

– Slik jeg ser det så er det i beste fall en indirekte måte å påvirke journalistikken på, sier Nationen-sjefen.

Benjamin Holand Nordtømme (27) går fra FinansWatch til TechWatch, der han blir journalist i Watch Medias teknologinettsted. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.

Nordtømme har jobbet i FinansWatch siden mars 2024. Han har tidligere vært tilknyttet Radio Nova, og har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo.

– Den norske IT- og teknologibransjen trenger en skikkelig god avis, og jeg gleder meg til å starte med gjengen i TechWatch! Jeg beholder økonomibrillene, og ser frem til å lære mye fra de kloke folka i bransjen, sier Nordtømme i pressemeldingen.

TechWatch-redaktør Torgeir Kveim Sti sier ansettelsen skjer etter en prosess med flere sterke kandidater.

– Blant flere svært sterke kandidater skilte han seg ut med solid økonomiforståelse, stor nysgjerrighet og et sterkt engasjement for teknologi og finans, sier Sti.

Eieren av Washington Post, Jeff Bezos, skal ha uttalt at han ikke brydde seg om at avisen kunne miste abonnenter hvis de foreslått endringene for meningsseksjonen i avisen ble gjennomført.

Ifølge New York Times kom uttalelsen under et møte med ledelsen i avisens kommentaravdeling før presidentvalget i 2024. Da debatt- og kommentar­redaktør David Shipley advarte om at en ny politisk linje kunne føre til at abonnenter forsvant, svarte Bezos: – Jeg bryr meg ikke.

Kort tid etter besluttet Bezos at avisen ikke lenger skulle støtte kandidater i presidentvalg. Dermed ble en planlagt lederartikkel som oppfordret leserne til å stemme på visepresident Kamala Harris skrinlagt.

Avgjørelsen utløste sterke reaksjoner blant lesere og ansatte. Rundt 200.000 reagerte med å si opp abonnementet.

På et møte med avisens ledelse og utvalgte journalister denne måneden, skal Bezos – ifølge New York Times – ha uttalt at det ikke er aktuelt for ham å selge avisen, og at han har avslått minst syv tilbud fra kjøpere.

Tidligere i år ble rundt 350 av avisens om lag 800 journalister sagt opp etter flere år med fallende lesertall og store økonomiske underskudd.

Nedbemanningen ble heller ikke tatt godt imot hos leserne. Nye 60.000 abonnenter skal ha sagt opp første uka etter at kuttene ble kjent, ifølge interne dokumenter.

Bezos kjøpte Washington Post for 250 millioner dollar i 2013, og har siden gjentatte ganger sagt at avisen må være økonomisk bærekraftig.

I forbindelse med den siste nedbemanningen skal hans krav til ledelsen ha vært at redaksjonens budsjetter skal halveres samtidig som produktiviteten skal dobles.

Den britiske mediekonsernet Reach plc mener BBC svekker det lokale nyhetsmarkedet gjennom en kraftig satsing på digitale lokalnyheter.

Kritikken kommer i Reachs høringssvar til myndighetenes gjennomgang av BBCs kongelige styringsdokument (royal charter), skriver Press Gazette.

Selskapet hevder BBC driver en «aggressiv ekspansjon i digitale tekstsaker» som konkurrerer direkte med kommersielle lokalaviser som allerede sliter økonomisk.

Ifølge Reach gjør BBCs posisjon det vanskeligere for kommersielle medier å nå publikum og skaffe abonnenter. Selskapet trekker fram tall fra Ofcom som viser at BBCs andel av sidevisninger for lokalnyheter økte fra 20 prosent i 2022 til 34 prosent i 2025.

Reach hevder også at BBC har konkurransefortrinn andre aktører ikke har. I høringssvaret heter det blant annet at BBC bruker sin «dominerende markedsposisjon til å forvrenge det lokale nyhetsøkosystemet».

Selskapet peker blant annet på BBCs sterke synlighet i Google-søk, og mener kringkasteren ofte gjenskaper saker som allerede er publisert av lokale medier.

BBC avviser kritikken. En talsperson sier til Press Gazette at kringkasteren er «forpliktet til å støtte lokal journalistikk», og viser blant annet til ordningen Local Democracy Reporting Service, som siden 2018 har finansiert lokaljournalistikk i samarbeid med over 230 kommersielle mediehus.

USAs president Donald Trump mottar i økende grad telefonhenvendelser direkte på sin private mobil fra journalister. Ifølge Semafor har presidenten gjennomført mer enn 30 korte mobilintervjuer de siste to ukene, blant annet om militæroperasjonen mot Iran.

Nummeret til Trump har blitt en ettertraktet form for tilgang i Washington. Journalister fra medier som New York Times og ABC News ringer presidenten direkte for korte kommentarer.

Å få tak i Trumps nummer viser seg også være veldig enkelt. Semafor-journalist Max Tani skriver at han fikk tak i nummeret etter bare noen få telefoner til kolleger i Washington. En politisk journalist delte nummeret etter to minutters samtale uten at Tani hadde spurt direkte, mens en annen reporter også ga det videre – mot løfte om ikke å spre det ytterligere.

Tilgangen har likevel en egen tiltrekningskraft i journalistmiljøet.

– Jeg føler meg som Frodo med ringen. Jeg vet det er farlig, men den fortsetter å lokke meg, sier en Washington-journalist til Semafor med henvisning til Ringenes herre-trilogien.

Praksisen med å ringe Trump har samtidig fått kritikk. Flere journalister mener de korte telefonsamtalene sjelden gir ny innsikt. En tidligere rådgiver i Det hvite hus under Barack Obama sier til Semafor at mange av sakene i praksis bare videreformidler presidentens egne utsagn uten særlig kildekritikk.

Når NRK gjør videoopptak som resten av pressen kan bruke fra neste ukes sluttprosedyrer i Høiby-saken, tar de flere grep, forteller redaktør Kathrine Hammerstad i NRK Nyhetsdivisjonen til Journalisten.

Ett av grepene er å innføre minst fem minutters forsinkelse på videomaterialet som sendes ut, for å sikre at innholdet ikke bryter med verken foto- eller referatforbud.

– Det er heller ikke sikkert opptakene blir sendt ut i kronologisk rekkefølge. Vi bruker den tiden det tar, og sender ut bolkvis. Overføringen blir altså ikke tilnærmet direkte, som det var første rettsdag. sier Hammerstad.

Hun forteller at NRK forventer «stor detaljrikdom» i betydelige deler av det som skal overføres neste uke, og mye som kan omfattes av referatforbudet i saken.

– Vi mener det ikke er gjennomførbart med 90 sekunders forsinkelse, ut fra det vi har sett i rettssaken til nå. Derfor gjør vi endringer som gir oss tid til å foreta all nødvendig fjerning av lyd og eventuelt bilder, og deretter kvalitetssikre arbeidet før det distribueres til pool-mottakere og publiseres i våre flater, sier redaktøren.

Grepene kommer etter at overføringen fra rettssakens innledning ikke gikk som planlagt for NRK, som da videresendte til andre medier med fast 90 sekunders forsinkelse. Både bilder av to fornærmede i saken som passerte foran NRKs kamera, og lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, ble med i materialet som ble sendt ut.

Aktor har bedt retten utstede rettergangsbot på 400.000 kroner til NRK, men dette er hittil ikke avgjort.

Supportergruppen Kjernen har klaget Adresseavisen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bakgrunnen er en artikkel om avgangen til et tidligere styremedlem i Rosenborg, der hets og sjikane fra RBK-supportere ble omtalt. Det skriver VG.

Klagen er sendt av tidligere Kjernen-leder Bjørn Skar på vegne av supportergruppen.

Ifølge klagen mener Kjernen at avisen har fremmet «alvorlige og generaliserende anklager» uten at de fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. De viser også til at omtalen etter deres syn er ensidig og bidrar til stigmatisering av en identifiserbar gruppe.

Saken springer ut av en Adresseavisen-artikkel fra februar, der tidligere RBK-styremedlem Ingvild Farstad forklarte hvorfor hun trakk seg.

«Det oppleves som at en fraksjon av RBK-supporterne kan tillate seg hva som helst av hets og mobbing», sa Farstad til avisen, ifølge VG.

Nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik i Adresseavisen avviser at avisen har brutt god presseskikk.

– I denne artikkelen er det ikke rettet noen anklager mot Kjernen. Vi mener derfor at samtidig imøtegåelse ikke var påkrevd, sier Juvik til VG.

PFU har besluttet at klagen skal tas opp til full behandling.

Norske journalister kan få mulighet til å reise til Ukraina gjennom et nytt samarbeidsprosjekt mellom norske og ukrainske journalistmiljøer.

Prosjektet «Felles frontlinjer og demokrati: Styrking av Ukraina-kompetanse og samarbeid i norsk journalistikk og -utdanning» har fått støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjennom Program for Ukraina-kompetanse. Prosjektet ledes av professor Kristin Skare Orgeret ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.

Som en del av prosjektet skal norske journalister reise til Ukraina og delta på mediekonferansen Lviv Media Forum. Derfra vil de også få mulighet til å reise videre i landet for å møte ukrainske journalister og representanter for sivilsamfunnet.

– Målet er at de skal få innsikt i situasjonen i Ukraina, og vi håper de vil skrive artikler for norske medier i etterkant, sier Orgeret til OsloMets nettside.

Prosjektet skal også styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistmiljøer og bidra til mer kunnskap om Ukraina i Norge. Ifølge prosjektlederne er kampen mot desinformasjon en viktig felles utfordring.

– Selv om ukrainske og norske journalister jobber i svært ulike kontekster, er den felles frontlinjen kampen mot feilinformasjon og svekket tillit til medier, sier Orgeret.

I tillegg til studieturer til Ukraina skal prosjektet arrangere åpne seminarer i Norge med ukrainske journalister og utvikle et gratis digitalt kurs om hvordan man kan identifisere propaganda og falske nyheter.

– Uavhengig journalistikk er avgjørende for å holde det ukrainske demokratiet i live – både under og etter krigen, sier stipendiat Oleksandra Hrybenko, som er koordinator for prosjektet.

Hun er selv fra Ukraina og skriver doktoravhandlingen sin om journalistikk under krigen i Ukraina.

Prosjektet går fram til 2027 og involverer blant annet OsloMet, Høgskulen i Volda, Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og organisasjonen Internasjonal Reporter.

«Det er avgjørende at vi i pressen reflekterer grundig over den jobben vi har gjort. Da bør diskusjonen også handle om volumet og detaljeringsgraden. Interessen for saken er like voldsom som dekningen. Men vi må også stille spørsmål om hva som er nødvendig å publisere for å opplyse saken», skriver Bergens Tidendes sjefredaktør, Trond Olav Skrunes, i et personlig nyhetsbrev fredag.

Skrunes har tidligere denne uka også skrevet kommentar om pressens feilskjær i dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby.

«Et for høyt tempo, for massiv dekning og ikke god nok kompetanse kan være årsaken til feilskjærene. Det kan godt finnes andre forklaringer på svikten, men jeg synes ikke det holder med å vise til 'menneskelig svikt'. Når andre mektige aktører gjør feil, er vi i mediene raske med å stille spørsmål om systemsvikt. For alle vet at mennesker ikke er ufeilbarlige. Det er rutiner, sjekklister og kontroll som gjør at disse feilene kan fanges opp», skriver Skrunes.

Det er avgjørende med grundig refleksjon i pressen om jobben som er gjort, også med tanke på en eventuell ny rettsrunde i Høiby-saken, mener BT-sjefen.

Per-Ivar Nikolaisen slutter som redaktør i Shifter i juni. Han blir dermed den siste av gründerne som forlater avisen, skriver Medier24.

Nikolaisen startet næringslivsavisen sammen med Lucas Weldeghebriel i 2016. Året etter kom Aslaug Ingeborgrud Syvertsen inn som medgründer.

Begge forlot selskapet ved nyttår etter å ha tatt sluttpakke i forbindelse med oppkjøpet av Shifter Media og nedbemanning i selskapet.

– Jeg har møtt og intervjuet mange tusen gründere og entreprenører i min tid i Shifter. Da går man rundt og tenker på ideer hele tiden, sier Nikolaisen til Medier24.

Han forteller at han flere ganger vurderte å bli værende, blant annet fordi mange sentrale personer i prosjektet sluttet samtidig.

– Det sender et fryktelig dårlig signal, det vet både folk i mediebransjen og startup-bransjen. Hvis hele ledergruppa går, ser det ikke bra ut, sier han.

Shifter ble i høst kjøpt av Watch Media. Samtidig ble det besluttet å legge ned søsteravisen Bankshift og flytte ressursene over til Shifter. Nikolaisen sier til Medier24 at han vil bruke de siste månedene før avgangen til å bidra til å bygge opp «det nye Shifter».

Ifølge en pressemelding omsatte TV 2-konsernet for 7,7 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på 300 millioner kroner sammenlignet med året før. Samtidig steg det justerte driftsresultatet fra 425 til 531 millioner kroner.

Konsernet inkluderer TV 2 Gruppen AS, TV 2 AS, Vimond Media Solutions AS, RiksTV AS, Aventia Media AS, Screen Story AS, TV 2 Invest AS, Broom.no AS, TV 2 Skole AS og Electric Friends AS.

Ifølge pressemeldingen skyldes utviklingen blant annet økte resultatbidrag fra RiksTV og andre datterselskaper, samt vekst for strømmetjenesten TV 2 Play og et godt reklamemarked.

– Jeg er glad for at vi i 2025 klarer å levere som allmennkringkaster i et krevende mediemarked. Strategien vår fungerer. Vi investerer i innhold som samler det norske folk, vi vokser på TV 2 Play – samtidig tar vi også nødvendige grep for å sikre et robust TV 2, sier sjefredaktør og administrerende direktør Olav T. Sandnes i pressemeldingen.

TV 2 trekker også frem at konsernet i 2025 mottok både Den store journalistprisen og SKUP-prisen for graveprosjektet «Russerhyttene». Ifølge selskapet nådde flere programmer og serier høye seertall, samtidig som TV 2 Play hadde vekst i både bruk og abonnenter.

Samtidig peker Sandnes på at mediebransjen er i en krevende omstilling med sterk konkurranse fra globale aktører og teknologiselskaper.

– Vi opererer i et marked der tek-gigantene tar en stadig større bit av det norske annonsemarkedet og der kunstig intelligens endrer medieøkonomien raskt. Da blir det bare enda viktigere å bygge sterke norske mediehus med norsk innhold, journalistisk kraft og en tett relasjon til publikum, sier han i pressemeldingen.

Egmont leverte et driftsresultat (EBIT) på 1,049 milliarder danske kroner i 2025. Det er en tydelig økning fra 761 millioner kroner året før, ifølge en pressemelding fra det danske mediekonsernet.

Driftsresultatet før renter og avskrivninger (EBITDA) endte på 2,327 milliarder kroner. Samtidig var konsernets samlede omsetning på 16,4 milliarder kroner, omtrent på nivå med året før justert for salg av virksomheter.

Ifølge pressemeldingen ble resultatene drevet av økte annonse- og abonnementsinntekter i TV 2, vekst i kinobesøk hos Nordisk Film og forbedringer i Story House Egmonts magasin- og byråvirksomhet.

– Jeg er fornøyd med Egmonts resultater. Sterkt nordisk medieinnhold, utvidede abonnementsplattformer og et vedvarende søkelys på effektivitet gjennom bruk av teknologi gjør at vi presterer godt i utfordrende markedsforhold og global konkurranse, sier konsernsjef Steffen Kragh i pressemeldingen.

Egmont er organisert som en kommersiell stiftelse i Danmark. I 2025 brukte konsernet 111 millioner danske kroner på veldedige aktiviteter rettet mot barn og unge i utsatte situasjoner, opplyses det i pressemeldingen.

Eirik Haugen skal ha takket ja til jobben som ny sjefredaktør og daglig leder i Varden, melder både Telemarksavisa og Porsgrunns Dagblad torsdag kveld.

Stillingen ble ledig etter at mangeårig sjefredaktør Tom Erik Thorsen varslet at han slutter. Thorsen har vært sjefredaktør i avisen siden 2014 og går videre til en stilling som utviklingsredaktør i Polaris Media Sør.

Haugen (56) har de siste seks årene har han vært ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlands-Posten i Larvik. Han har tidligere vært nyhetredaktør i Varden.

Verken Haugen eller Varden hadde torsdag kveld bekreftet ansettelsen offentlig, skriver både TA og PD.

Stiftelsen Fritt Ord har ansatt Ammal Ahmed Haj Mohamed, Ståle Grut og Tellef Solbakk Raabe som nye prosjektledere, skriver stiftelsen i en pressemelding.

De tre tiltrer faste stillinger i løpet av våren. Ansettelsene skjer samtidig som Fritt Ord justerer strategien og vil styrke arbeidet med blant annet ytringsfrihet og teknologi, unges ytringsfrihet og internasjonale samarbeidsprosjekter.

– Truslene mot ytringsfriheten er helt annerledes og mye større enn for ti år siden. Derfor prioriterer vi i Fritt Ord nå en del av midlene våre på nye måter, sier direktør Knut Olav Åmås i pressemeldingen.

Ammal Ahmed Haj Mohamed kommer fra en prosjektlederstilling i Norsk PEN, der hun har arbeidet med dialogarbeid rettet mot unge.

– Flere unge opplever utfordringer og barrierer i møte med dagens ytringsklima og ytringskultur, til tross for at ytringsfriheten står sterkt i Norge. Mange unge kvier seg for å ytre sine meninger, sier hun i pressemeldingen.

Ståle Grut kommer fra Universitetet i Oslo, der han nylig leverte en doktorgrad om undersøkende journalistikk.

– Utfordringene knyttet til ytringsfrihet handler i økende grad om den teknologiske infrastrukturen der informasjon skapes, filtreres og formidles, sier Gurt

Tellef Solbakk Raabe har bakgrunn fra tenketanken Langsikt og som forsker ved SNF ved Norges Handelshøyskole, og har de siste årene etablert seg som en av Norges ledende medieforskere.

– Ytringsfrihet og demokrati avhenger av sterke medier, uavhengig forskning, et levende sivilsamfunn og en offentlighet der ulike stemmer faktisk kan nå frem, fastslår Raabe.

Marianne Gjessing går fra stilling i Digi.no til Altinget, der hun skal tre inn som nisjeredaktør for Altinget Digital mens Anne Sofie Lid Bergvall er ute i foreldrepermisjon.

Det melder Altinget selv.

Gjessing har fem år bak seg i Digi.no, og har tidligere jobbet med IT-ledelse og digitalisering i offentlig sektor, både i Statens pensjonskasse, Ruter og Utlendingsnemnda.

– Dette er en stjernesignering, og vi er virkelig heldige som har fått Gjessing med oss i denne viktige fasen av Altinget Digitals oppbygging. Vi har på kort tid etablert en fagpolitisk nisje som siteres og blir lest, og nå er jeg trygg på at nisjen er i de beste hender. Gjessing er en av landets fremste digital-journalister. Og det trenger dette politikkområdet i en tid der digital suverenitet, offentlig innovasjon, datasentre og digital oppvekst virkelig er på den politiske agendaen, sier Veslemøy Østrem, sjefredaktør i Altinget, i artikkelen.

Ansvarlig redaktør Lars West Johnsen i Dagsavisen svarer i et Facebook-innlegg på at Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk mener aviser som ikke trykker en nå mye omtalt MIFF-annonse er «ytringsfrihetens fiender»:

– Nei, vi er anstendighetens forsvarere, skriver West Johnsen.

West Johnsen skriver at han synes MIFF-annonsen som takket Israel for angrep på Iran ble for drøy, og sa nei til å trykke den.

– Det er utøvelse av vår ytringsfrihet. Annonsen jeg sa nei til, var grunnleggende støtende fordi den takket for krig, for vold og død, og for at noen land skal kunne ta seg til rette. Det var en takk for et ulovlig angrep (offisiell norsk linje) og for et attentat mot en statsleder. Det er nok til å si nei, selv om ingen gråter for Khomenei, skriver West Johnsen, som også viser til at annonsen han ble forelagt inneholdt faktiske feil.

– Dagsavisen trykker ikke takksigelser for angrepskrig. Selbekk må kalle meg hva han vil, det sier aller mest om han, legger Dagsavisen-sjefen til.

Han skriver at han forsvarer ytringsfriheten hver dag ved å slippe til et mangfold av stemmer i avisa, og at Dagsavisen har trykket MIFF-annonser før.

– Men jeg står også opp for anstendigheten i offentligheten. Vi hyller ikke krig – det er i lengden det viktigste forsvaret for ytringsfrihet og demokrati.

Den avtroppende generaldirektøren i BBC, Tim Davie, kommer til Nordiske Mediedager i Bergen i mai.

Davie kunngjorde i november at han går av etter flere år som øverste leder i den britiske allmennkringkasteren. Beslutningen kom etter kraftig kritikk mot BBCs dekning av USAs president Donald Trump i en dokumentar i serien Panorama, der redigeringen av et klipp fra en Trump-tale skapte reaksjoner. Davie tok ansvar for feilene og varslet at han ville trekke seg.

Hans siste dag som BBC-sjef er i april. Få uker senere skal han på scenen i Bergen.

– Tim Davie har ledet BBC i en tid preget av politisk press, teknologisk omstilling og hard debatt om tillit til mediene. Vi ser frem til hans refleksjoner om hva som skjedde og hva han tenker fremtiden bringer for allmennkringkastere, sier programredaktør Vivi Stenberg i en pressemelding.

Under konferansen skal Davie blant annet snakke om prosessen bak beslutningen om å gå av, hva som skjedde internt i BBC, og hvordan allmennkringkastere kan bevare publikums tillit i et mer polarisert medielandskap.

Davie har vært generaldirektør i BBC siden september 2020. Før det var han administrerende direktør i BBC Studios, kringkasterens kommersielle produksjons- og distribusjonsselskap, hvor han blant annet ledet sammenslåingen av BBCs produksjonsarm og distribusjonsselskapet BBC Worldwide.

Tidligere i BBC har han også vært direktør for lyd og musikk, med ansvar for blant annet radiosatsingen og digitale tjenester, samt direktør for markedsføring, kommunikasjon og publikumsarbeid. Davie har også vært fungerende generaldirektør i BBC i perioden 2012–2013.

Før han begynte i BBC jobbet Davie blant annet i PepsiCo Europe og Procter & Gamble. Han er utdannet i engelsk fra University of Cambridge og ble i 2018 utnevnt til Commander of the Order of the British Empire (CBE) for sitt arbeid med internasjonal handel.

Nordiske Mediedager arrangeres i Bergen 6.-8. mai 2026.

Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen tok seg tid til et ekstra intervju med en brasiliansk journalist etter en pressekonferanse før Champions League-kampen mot Sporting CP. Det skriver Avisa Nordland.

Da pressekonferansen på Aspmyra var over, oppdaget Knutsen at en journalist ikke hadde fått stilt spørsmålet sitt.

Treneren tok derfor kontakt og ble med journalisten ut på gangen for et kort, eksklusivt intervju, ifølge Avisa Nordland.

Journalisten var José Mariante, Europa-korrespondent for den brasilianske storavisen Folha de São Paulo. Mariante forteller han aldri har opplevd noe lignende i internasjonal fotball, hvor det normalt er vanskelig å få til en-til-en-intervjuer med spillere og trenere.

– Helt utrolig. Jeg har aldri opplevd noe som dette – noen gang. Det var fantastisk, og det var utrolig høflig og oppmerksomt gjort overfor meg, sier Mariante.

Dette er tross alt en Champions League-kamp, legger han til.

– Jeg vet hvordan dette vanligvis fungerer, men den nærheten mellom treneren, pressen og folkene rundt – det er helt utrolig. Det er en utrolig god historie, sier Mariante til Avisa Nordland.

Ifølge journalisten handlet det eksklusive intervjuet blant annet om utviklingen i Bodø/Glimt.

Borgarting lagmannsrett mener TV 2 må utlevere deler av abonnentopplysninger til Økokrim i en pågående etterforskning. TV 2 har nå anket kjennelsen til Høyesterett. Det melder Rett24.

Saken gjelder en anonym e-postadresse knyttet til et TV 2-abonnement. Økokrim ønsker blant annet å få opplyst hvem som har opprettet abonnementet, når det ble opprettet og betalingsinformasjon, samt tilknyttede IP-adresser. Hva etterforskningen gjelder, er klausulert.

Lagmannsretten konkluderer med at utlevering av slike opplysninger er et inngrep i informasjonsfriheten, men mener inngrepet er «klart nødvendig». Samtidig avviser retten at TV 2 må utlevere «all lagret kommunikasjon», fordi dette kan omfatte lesehistorikk og bruk av tjenester.

Et mindretall i retten mener imidlertid at begrepet «brukerinformasjon» er for uklart. «Pålegget etter sin art kan føre til at publikum blir mer tilbakeholdne i sin lesning av redaktørstyrte medier», heter det blant annet i dissensen.

TV 2s prosessfullmektig Jon Wessel-Aas sier til Rett24 at hvis kjennelsen blir stående, vil mediene kunne pålegges tilsvarende utlevering i straffesaker under etterforskning, der politiet har klausulert dokumentene.

– Det vil gjøre det umulig for mediene å vurdere både om pålegget er i strid med pressefriheten, og hva implikasjonene av en eventuell utlevering vil være, for eksempel med hensyn til kildevernet sier han.

Parc Fermé har nå passert 2000 aktive abonnenter, ifølge en pressemelding fra nisjemediet.

Abonnementstallet var et kritisk mål for at bilsportnettstedet skulle kunne fortsette driften.

Nettstedet varslet 29. august 2025 at det måtte få opp både abonnements­massen og omsetningen for å sikre videre drift. I underkant av 200 dager senere er målet nådd, skriver Parc Fermé.

– 2000 abonnenter er fortsatt bare et minimum av hva vi må ligge på dersom det skal være bærekraftig det vi holder på med. Men når vi har brukt så mange år på å ligge og vake rundt 1000 abonnenter, også klarer nesten å doble dette tallet på bare et halvt år ekstra, så er det grunn til å være optimist for framtiden, sier grunnlegger Simen Næss Hagen i pressemeldingen.

Han peker på tydeligere kampanjer og lavere terskel for å tegne abonnement som viktige grep.

Parc Fermé opplyser også at de har fått økt synlighet i sosiale medier, vunnet Fagpressens markeds- og utviklingspris og inngått samarbeid med VG om Rally-VM-dekning.

Næss Hagen understreker samtidig at 2000 abonnenter bare er en kortsiktig milepæl. Ambisjonen videre er å stabilisere abonnementsmassen og på sikt styrke bemanningen.

– Vi har ikke snudd, sier Vårt Land-redaktør Bjørn K. Bore om at den omstridte MIFF-annonsen nå skal gå i trykken fredag.

Mandag omtalte Journalisten at Vårt Land, Klassekampen og Dagsavisen ikke ville trykke annonsen med tittelen «Takk Israel!».

Endringen som gjør at Vårt Land nå vil trykke annonsen er tittelen, opplyser Bore til Journalisten.

– Det var tittelen vi reagerte på. Jeg tror ikke den var ment som feirende, men kunne fremstå som feirende. Det syns jeg er umusikalsk i en kristen avis, når mange mennesker dør.

Tittelen i annonsen er nå endret til «Vi støtter Israel».

Vårt Land har hatt en god dialog med MIFF hele veien, som også har annonsert hos avisa i mange år, sier Bore.

– Det har også vært mange kontroversielle annonser. Men i en kristen avis ønsker ikke jeg et feirende uttrykk, når mange mennesker dør. Det er min soleklare rett som redaktør å utøve min ytringsfrihet til å redigere slik jeg mener er riktig ut ifra avisens profil, sier han.

Bore legger enda en gang til at de har hatt samme linje hele tiden, at de ikke har snudd, men at de nå har fått endringene de ba om forrige uke.

En mann i 20-årene er i Romerike og Glåmdal tingrett dømt til fengsel i syv måneder, blant annet for alvorlig personforfølgelse av Altaposten-journalist Anastasiya Witte-Strifeldt og for trusler sendt journalistens ektemann.

Mannen sendte ifølge tiltalen meldinger mens han var idømt kontaktforbud mot journalisten, og etter at han ble pålagt besøksforbud mot ektemannen hennes, og ble også dømt for dette.

Mannen ble frifunnet på ett tiltalepunkt, da retten var enig i at en melding til ektemannens bedrift ikke utgjorde brudd på kontaktforbud overfor journalisten.

Mannen erkjente skyld på flere punkter da saken gikk for retten. Under sin forklaring presiserte han at han ikke mente han hadde gjort seg skyldig i alvorlig personforfølgelse.

Retten konkluderte med at det var tale om «vedvarende og systematisk forfølgelse» i alle deler av Altaposten-journalistens liv, og la vekt på at meldinger ble sendt i flere kanaler, at det var snakk om et betydelig antall og at flere av meldingene hadde hensynsløst og støtende innhold.

«Retten vil påpeke at straffebestemmelsens ordlyd lister opp ulike metoder som kan benyttes for å ‘forfølge’ en annen person. Uttrykket ‘personforfølgelse’ kan ut fra disse metodene ikke anses for å være begrenset til fysisk forfølgelse. Det omfatter et bredere spekter av tilfeller hvor en fornærmet utsettes for uønsket kontakt, inkludert digital forfølgelse som i foreliggende sak», heter det i dommen.

Mannen er også idømt kontaktforbud overfor journalisten på fem år, og overfor ektemannen på to år, regnet fra rettskraftig dom. Det første året av kontaktforbudsperiodene skal gjennomføres med elektronisk kontroll for visse koordinater, fastsetter dommen.

Et krav om oppreisningserstatning, fremmet av de fornærmedes bistandsadvokat, ble nektet behandlet av retten fordi det ble fremsatt etter fristen.

Advokatfullmektig Frida Helen Åsdahl, som forsvarte mannen i retten, opplyser onsdag at hun hittil ikke har gjennomgått dommen med sin klient og foreløpig ikke har kommentar til innholdet eller eventuell anke.

DN Media Group har besluttet å avvikle nettstedet Kystens Næringsliv. Det opplyser konsernet i en pressemelding.

Nettstedet ble etablert i 2022 som et initiativ i Fiskeribladet, med mål om å dekke kystnæringene i Norge. Nå velger konsernet å konsentrere ressursene rundt færre satsinger i porteføljen.

– Kystens Næringsliv har blitt en viktig nyhetsdestinasjon for mange personer i den maritime næringen og det er derfor med tungt hjerte at nettstedet avvikles. Vi ser dessverre at veksten for Kystens Næringsliv ikke har blitt slik vi håpet og at vi ikke kan forvente en bærekraftig, økonomisk drift av dette nettstedet i nær fremtid, sier konsernsjef Baard Haugen i DN Media Group i pressemeldingen.

Nedleggelsen skjer samtidig som konsernet øker satsingen på norsk og internasjonal sjømatnæring gjennom publikasjonene Fiskeribladet og IntraFish.

– Alle involverte har vist dedikasjon og engasjement, og de har bygget en redaksjonell merkevare vi er stolte av, sier sjefredaktør i Fiskeribladet og Kystens Næringsliv, Øystein Hage, i pressemeldingen.

Den tidligere NRK-profilen Tore Strømøy gjør comeback med podkasten «Sterke historier med Tore Strømøy», skriver Nettavisen.

Podkasten lanseres torsdag hos Bauer Media.

Strømøy står selv for research, opptak og redigering, og skal reise rundt og intervjue mennesker med historier han mener fortjener å bli hørt

– Jeg håper det engasjerer og skaper debatt. Hvis det jeg lager ikke engasjerer folk, da har jeg på en måte tapt, sier Strømøy til Nettavisen.

65-åringen var lenge sykmeldt etter at NRK sa opp kontrakten med ham i kjølevannet etter kontroversen rundt dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt».

Den nye podkasten lages foreløpig med enkle midler, og prosjektet gir foreløpig ingen inntekter.

– Foreløpig tjener jeg jo ikke noe penger. Jeg er jo nesten arbeidsledig, så jeg holder på med dette og håper at det er noe jeg kan fortsette med, sier Strømøy.

Story House Egmont relanserer magasinet Foreldre & Barn i løssalg. Det opplyser selskapet i en pressemelding.

Magasinet får et fornyet redaksjonelt konsept og skal igjen være tilgjengelig i norske bladhyller fra 13. mars. Ifølge utgiveren er målet å tilby et redaktørstyrt og faktabasert magasin for barnefamilier.

– Det å være en barnefamilie i dag er komplekst. Foreldre & Barn er et journalistisk innspill som gjør deg klokere og inspirerer. Vi har derfor økt fokuset på innhold som virkelig kommer barnefamiliene til gode, sier sjefredaktør Christina B. Kjeldsen i pressemeldingen.

Magasinet skal blant annet publisere saker basert på ekspertkilder om livet med barn, i tillegg til stoff om aktiviteter og mat for familier. Det redaksjonelle samarbeidet med det danske søstermagasinet Vores Børn skal også styrkes.

Story House Egmont planlegger også en ny utgivelse rettet mot målgruppen. Et «Gravid»-bookazin, med råd og tips til vordende foreldre, skal etter planen lanseres 24. april, opplyser selskapet.

Podkastplattformen Podme har passert 200.000 betalende abonnenter i Norge. Det opplyser selskapet i en pressemelding.

– Det har vært en utrolig utvikling siden vi startet denne satsingen for snart fem år siden, og det at vi nå passerer 200.000 betalende abonnenter i Norge er en stor milepæl for oss, sier daglig leder Kristin Ward Heimdal i Podme Norge i pressemeldingen.

Ifølge selskapet spiller abonnentene i snitt av mellom syv og åtte podkastepisoder i uken. Over 60 prosent av lytterne bruker også plattformen til nyhets- og aktualitetsinnhold hver måned.

Podme distribuerer eksklusive podkaster fra flere av Schibsteds mediehus, i tillegg til underholdningspodkaster. Plattformen har den siste tiden blant annet lansert nye samarbeid med VGTVs Spårtsklubben og nye podkastprosjekter fra VG og Aftenposten.

Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes sier i pressemeldingen at utviklingen viser at konsernets satsing på lyd treffer publikum.

– Lyd er et område vi har stor tro på også fremover, og som vi vil fortsette å investere i, sier hun.

Kasper Wikestad blir en del av NRK når kringkasteren skal følge Norge under fotball- VM i USA, Canada og Mexico til sommeren. Det kommer frem i en pressemelding.

– I mitt yrke er det aller største å kommentere Norge i et mesterskap. Dette er en drøm jeg har hatt siden jeg var liten og jeg gleder meg helt enormt. Det er tross alt en fantastisk tid vi lever i. Landslaget har noen av de største stjernene i verden og klubbfotballen her hjemme herjer som aldri før. Jeg skal gjøre det jeg kan for å formidle dette på best mulig måte til det norske folk. Dette blir noen av de største øyeblikkene i norsk idrettshistorie. Jeg er utrolig takknemlig for at Viaplay også gir meg denne muligheten. Dette blir tidenes sommerjobb, sier Wikestad, ifølge NRK.

Han skal i hovedsak kommentere Norges VM-kamper på NRK og være en del av teamet som følger landslaget og mesterskapet tett, heter det i meldingen.

– Vi er veldig glade for å få en kapasitet som Kasper Wikestad med på laget. Nå er vi i ferd med å få på plass et ordentlig stjerne-lag til VM, og det hjelper veldig å få med en av Norges mest profilerte og anerkjente kommentatorer. Vi vil samtidig rette en stor takk til Viaplay og den rausheten de viser. Dette er nok et eksempel på det gode samarbeidet mellom NRK og kommersielle mediehus, sier NRKs sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt.

NOKUT er i gang med å gjennomføre en nasjonal evaluering av journalistikkutdanningene i Norge. Arbeidet startet høsten 2025, og sluttrapporten skal publiseres i desember 2027, opplyser NOKUT.

Formålet med evalueringen er å skaffe kunnskap om kvaliteten i utdanningene og bidra til videre utvikling av fagene. Ifølge NOKUT skal evalueringen blant annet legge til rette for erfaringsutveksling, kartlegge utfordringer og gi råd om tiltak for kvalitetsutvikling.

Til sammen ti studieprogrammer ved sju institusjoner inngår i evalueringen. Blant disse er journalistikkutdanningene ved Universitetet i Bergen, Høgskulen i Volda, Nord universitet, OsloMet, NLA Høgskolen, Høyskolen Kristiania og Universitetet i Stavanger.

Vurderingsarbeidet skal gjennomføres av en sakkyndig komité ledet av professor i journalistikk ved OsloMet, Steen Steensen. I komiteen sitter også redaksjonssjef i Bergens Tidende, Liv Skotheim, og journalistikkdosent Hilde Kristin Dahlstrøm ved NLA Høgskolen, instituttleder for Institutt for Journalistikk ved Danmarks Medie- og Journalisthøgskole, Henrik Berggren, dosent i journalistikk ved Göteborgs universitet og ved Tammerfors universitet, Maarit Jaakkola, og studentsakkyndig i komitéen, Ingrid Larsen Rossvang.

Datagrunnlaget for evalueringen vil blant annet bestå av institusjonenes selvevalueringer, digitale institusjonsbesøk, registerdata og resultater fra Studiebarometeret.

Ifølge NOKUT gjennomfører de nå en stor studentundersøkelse, og institusjonene skal i gang med å skrive sine selvevalueringer som skal leveres denne våren.

Da tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad tirsdag åpnet rettsdagen i saken der Marius Borg Høiby står tiltalt, fortalte han at han hadde registrert at pressen mandag samlet seg til et møte etter referatforbud-feilene som ble begått i forrige uke.

En journalist fra VG, og en fra Se og Hør, ble i forrige uke bortvist fra saken etter at nyhetsmeldinger de skrev inneholdt fornavnet på en av de fornærmede i saken.

Presseorganisasjoner gikk sammen om å kalle inn til et digitalt møte, der blant andre redaktørforeningens generalsekretær, Reidun Kjelling Nybø, tok ordet. Hun uttalte at hennes klare inntrykk var at nye feil betød risiko for at hele redaksjoner kunne miste akkreditering til saken.

– Jeg synes det er tillitsvekkende at pressen tar en fot i bakken på den måten, sa dommer Efjestad.

NRKs talentprogram for journalister med flerkulturell kompetanse, FleRe, har fått rekordstor interesse. I år har 377 personer søkt plass i programmet, opplyser NRK i en pressemelding.

– At vi har 377 søkere i år er helt fantastisk. Det viser at det finnes mange med flerkulturell kompetanse der ute som vil inn i bransjen. Det er et skrikende behov for mer flerkulturell kompetanse i redaksjonene, sier fungerende leder for NRK FleRe, Kristine Hirsti, i pressemeldingen.

Hvert år tas rundt seks deltakere opp i programmet. De får opplæring i blant annet journalistikk, historiefortelling og presseetikk, før de går ut i praksis i redaksjoner i NRK eller hos samarbeidende mediehus.

Ifølge NRK jobber 44 prosent av dem som har deltatt i programmet siden oppstarten i 2008 i NRK i dag, mens 78 prosent fortsatt er i mediebransjen.

Årets kull starter opplæringen i august. Fire av deltakerne skal ha praksis i NRK, mens Dagbladet og Aftenposten tar imot ett talent hver, ifølge pressemeldingen.

Sun Heidi Sæbø, ansvarlig redaktør i Morgenbladet, er kåret til Årets redaktør i Oslo og Akershus. Prisen ble delt ut under Oslo Redaktørforenings årsmøte på Rebel mandag kveld.

I tillegg gikk hedersprisen til tidligere Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen. Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i Minerva, ble kåret til Årets meningsbærer, mens Marte Spurkland, redaktør i H Magasin, fikk prisen som Årets nyskaper.

Juryen trekker frem Sæbøs redaktørledelse i en krevende medietid.

«2025 var nok et år der redaktørrollen ble presset fra flere kanter samtidig», heter det i juryens begrunnelse – og juryen peker blant annet på hennes arbeid med å utvikle Morgenbladets redaksjon og satsingen på nye formater som lyd.

Ifølge juryen har hun «dyrket en redaksjon som leverer med høy standard over tid».

Hedersprisen til Ulf André Andersen begrunnes blant annet med hans rolle som tydelig redaktørstemme i offentligheten.

Juryen skriver at han «står for egne etiske avgjørelser, og forklarer uten å være skråsikker», og fremhever også arbeidet med kritisk journalistikk i Se og Hør.

Om Nils August Andresen skriver juryen at han har revitalisert Minerva og bidratt til å utvide rommet for offentlig debatt.

«Som kommentator er han velinformert, reflektert og nesten alltid litt for lang. Men han er alltid svært relevant», heter det i begrunnelsen.

Marte Spurkland får prisen som Årets nyskaper for arbeidet med å bygge opp H Magasin.

Juryen peker på at hun har skapt et nytt redaktørstyrt produkt uten et stort konsern i ryggen, og beskriver magasinet som et prosjekt som satser på «dybde, verdispørsmål og lange tekster» i en mediehverdag preget av stor konkurranse om oppmerksomheten.

Prisene deles årlig ut av Oslo Redaktørforening for å hedre redaktører i Oslo og Akershus som har utmerket seg gjennom redaktørledelse, meningsjournalistikk, nyskaping eller et langt liv i bransjen.

Til opplysning: Ansvarlig redaktør Roger Aarli-Grøndalen er medlem av Oslo Redaktørforening.

Dagsavisen har ansatt Maja Sojtaric og Helle Lyng Svendsen som nye kommentatorer, skriver avisen i en pressemelding.

Sjefredaktør Lars West Johnsen sier at de to ansettelsene skal styrke avisens satsing på meningsjournalistikk.

– Vi lette egentlig etter én sterk kvinne, men vi fant to, sier han.

Sojtaric (45) kommer fra stillingen som politisk redaktør i Nordlys. Hun tiltrer 1. april og skal blant annet bidra med analyser av sikkerhetspolitikk, nordområdene og det nasjonale ordskiftet.

– Vi er midt i et infernalsk og overveldende informasjonskaos. Derfor er det nødvendig at vi har aviser med ambisjoner om å opplyse offentligheten gjennom debatt. Demokratiet står og faller på det. Dagsavisen har slike ambisjoner og ønsker å sette dagsorden gjennom kommentarjournalistikk. Det har jeg lyst å bidra til, energisk og uten filter, sier Sojtaric i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Jeg kommer til jobben med et utenfrablikk og en kvass tunge. Det er en befriende posisjon, som definitivt blir med på flyttelasset sørover. Jeg gleder meg til å breie meg ut i hovedstaden.

Svendsen (28) kommer fra Nettavisen, der hun har jobbet som reporter de siste fire årene, blant annet i økonomiredaksjonen og som USA-korrespondent under det forrige presidentvalget

– Å skrive med mål om å nå flere unge lesere, blir et privilegium. Utfordringene for unge fortsetter å hope seg opp. Arbeidslivet er også i endring. Vår oppgave er å passe på at politikerne våre ikke glemmer de som holder hjulene i gang: arbeidsfolk over hele landet. Samtidig er ytre høyre og deres fjerne og oppsiktsvekkende virkelighetsoppfatning fått fotfeste i Norge. Samme retorikk som er brukt i USA for å splitte samfunnet, brukes nå over hele Europa, sier Svendsen.

– Nye feil kan få store konsekvenser. Tålmodigheten til dommeren begynner å bli slitt, fastslo Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, da medieorganisasjonene i dag inviterte til et digitalt «krisemøte» for å diskutere medienes dekning av straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Bakgrunnen for møtet var feilene mediene har gjort.

– Mitt klare inntrykk er at hvis medier som allerede har gjort feil, gjør nye feil, risikerer de å miste akkrediteringen til hele redaksjonen, fortsatte Nybø – og la til:

– Vi tåler ikke flere feil.

Så langt i rettssaken har dommeren slått ned på fem feil. Tre brudd på fotoforbudet, gjort av henholdsvis NRK, Dagbladet og Aftenposten – og to gjengivelser av fornavnet på en av de fornærmede i saken, overtredelser gjort av Se og Hør og VG.

Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund, oppfordret mediene til å legge inn sikkerhetsmarginer på det man gjør – ikke minst knyttet til live-dekningen – og se på rutinene sine på nytt.

Ina Lindal Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, la til:

– Grunnen til at disse interne rutinene er så viktige nå, er at mangelfulle rutiner i verste fall kan få betydning for hvordan retten fremover velger å praktisere åpenhet i saken, og hvilke reaksjoner eller sanksjoner som eventuelt ilegges.

Krimkommentator i TV 2, Olav Rønneberg, som også er en av to oppnevnte talspersoner fra norske redaktørstyrte medier overfor retten, understrekte i møtet alvoret:

– Jeg opplever også at vi nærmer oss kanten av et stup hva angår strengere restriksjoner for alle.

Flere redaksjoner delte også på møtet ulike tiltak de hadde satt i verk. Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2, fortalte blant annet at de har bestemt at det ikke er viktig for dem å være først i livestudioet.

Hun fortalte også at de har internt navneforbud i TV 2, sånn at ingen skal venne seg til å si navnene på de fornærmede. Unntaket er Nora Haukland, som mediene har lov til å navngi.

Solbrække understrekte også at de har forbud mot å kopiere tekst fra transkripsjonsløsningen som mediene har tilgang til.

NTB fortalte i møtet at nyhetsbyrået har en fast stab av journalister og en nyhetssjef som fungerer som redaktør til stede i tinghuset for hele tiden å sikre løpende gjennomlesing og kontroll.

Etter flere brudd på referatforbud under dekning av rettssaken mot Marius Borg Høiby kaller presseorganisasjonene og pressens talspersoner i tingretten inn til møte for journalister og redaktører som jobber med saken.

I forrige uke ble både en VG-journalist og en Se og Hør-journalist forvist fra rettssaken, begge etter å ha skrevet fornavnet på en av de fornærmede i saken i nyhetsmeldinger som ble publisert.

Møtet holdes digitalt mandag 9. mars kl 11.00.

– Tanken er å bidra til en felles forståelse for rammene for referatforbudet, og hvordan man best mulig kan unngå nye brudd i arbeidet videre, sier Norsk Presseforbund-rådgiver Sindre Granly Meldalen, som skal ordstyre møtet.

Meldalen understreker at ingen av presseorganisasjonene skal eller ønsker å gi instrukser, men at det blant annet handler om å dele hva man kan gjøre for å sikre gode nok sikkerhetsmarginer i publiseringsprosessen.

– Kan man kalle det et krisemøte, da?

– Jeg skal ikke instruere noen av deres overskrifter, men det er ikke sånn at vi skal gå gjennom noen av de tidligere tilfellene. Vi skal snakke om hva man kan gjøre for å sørge for at innspurten av saken skjer på best mulig måte.

Thomas Tangen går fra Amedia-avisa Nidaros til en annen avis i Amedia-systemet, og blir konstituert ansvarlig redaktør og daglig leder for Gaula, som dekker Melhus og Skaun.

Tangen tar over etter Andreas Haakonsen Ravlo, som blir nyhetsredaktør i Adresseavisen.

Tangen har jobbet i Nidaros siden 2020, både som journalist, nyhetsleder og featureredaktør.

– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på denne oppgaven, og videreføre det gode arbeidet som er lagt ned. Gaula har hatt en fantastisk reise og bygd en imponerende posisjon på kort tid, til tross for sterk konkurranse. Nå blir min viktigste jobb å sørge for at vi holder på det gode drivet, og fortsetter å lage god og viktig journalistikk for leserne i Melhus og Skaun sammen med den dyktige gjengen i redaksjonen, sier Tangen selv i meldingen.

Ifølge styreleder er rekrutteringen av en permanent Gaula-sjef i gang, med mål om å landes før sommeren.

Notodden-ordfører Gry Fuglestveit (Ap) reagerer på at lokalavisa Telen har omtalt innhold fra en sak som ble behandlet bak lukkede dører i kommunen.

Hun vurderer nå å klage avisa inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver NRK.

– Det er veldig tydelig at dette var en sak som ikke var offentlig, sier Fuglestveit til NRK. Hun omtaler publiseringen som «svært alvorlig», men vil ikke kommentere selve innholdet i saken fordi den er unntatt offentlighet.

Telen-redaktør Åslaug Græsvold avviser kritikken. Hun sier avisa ikke refererte fra selve møtet, men fra dokumenter de hadde fått tilgang til.

– Vi har referert fra et dokument. Det har pressen anledning til å gjøre når det er av stor samfunnsmessig interesse, sier hun til NRK.

Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Solveig Husøy, mener dekningen er innenfor vanlig journalistisk praksis.

– Jeg synes jo Telen har gjort jobben sin – nemlig å avdekke og fortelle om en viktig sak i kommunen, sier hun til NRK.

VG-journalist Preben Sørensen Olsen får ikke lenger dekke rettssaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett etter at han ved en feil publiserte navnet på en av de fornærmede i VGs livedekning onsdag, skriver Aftenposten.

Ifølge tingrettens kjennelse fredag kveld publiserte journalisten navnet uten å forelegge meldingen for redaksjonell kontroll. I redegjørelsen til retten opplyser VG at publiseringen skjedde etter at journalisten selv konkluderte med at innholdet ikke var sensitivt.

Kvinnens bistandsadvokat, Mette Yvonne Larsen, sier til Aftenposten at publiseringen fikk konsekvenser for den fornærmede. Hun forteller at kvinnen mottok en rekke henvendelser etter at navnet ble publisert.

– Dette er svært belastende for henne, sier Larsen.

VG har beklaget publiseringen og levert en redegjørelse til retten om hvordan feilen kunne skje, skriver avisen.

Også andre medier har brutt rettens restriksjoner i saken. Aftenposten-fotograf Olav Olsen og Dagbladet-kommentator Sigrid Hvidsten har tidligere mistet akkrediteringen etter å ha brutt fotoforbudet. Fredag ble også en Se og Hør-journalist bortvist for å publisere fornavnet på en av de fornærmede.

NRK kringkastet dessuten bilder av flere fornærmede på rettssakens første dag.

Presseorganisasjonene vil nå ta initiativ til et møte om dekningen av saken.

– Det er den enkelte redaktør som må svare for det som har skjedd. Men selvfølgelig skal det ikke skje at referatforbudet blir brutt, skriver generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening i en SMS til Kampanje.

Årets Pressefoto 2025 er kåret i Danmark, og vinnerbildet er det fotograf Oscar Scott Carl som har tatt.

Bildet viser ifølge juryen den største demonstrasjonen i Grønlands historie, under krisen utløst av utspillene fra USAs president Donald Trump om «eierskap» av øya.

«Grønlenderne på bildet står som ett folk – og de står sammen mot Trump. Man ser kun grønlandske flagg, og det er som om folket er en forlengelse av fjellet i bakgrunnen og med stolthet og verdighet viser sin stemme: 'Vi er Grønland, vi er ikke Danmark eller USA'», heter det i jurybegrunnelsen.

Politikens Mads Nissen ble samtidig kåret til Årets pressefotograf i Danmark.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer har inngått en avtale om å kjøpe Telegraph Media Group (TMG) fra RedBird IMI for 575 millioner pund. Det opplyser selskapet i en pressemelding.

Konsernsjef Mathias Döpfner sier oppkjøpet lenge har vært et mål for selskapet.

– For mer enn 20 år siden forsøkte vi å kjøpe The Telegraph uten å lykkes. Nå går drømmen vår i oppfyllelse, sier Döpfner i pressemeldingen.

Han sier Axel Springer vil utvikle avisen videre, samtidig som den redaksjonelle profilen skal bevares.

– Vi ønsker å utvikle Telegraph, samtidig som vi bevarer dens særpreg og arv, slik at den kan bli det mest leste og intellektuelt inspirerende sentrum-høyre-mediet i den engelskspråklige verden, sier han.

Ifølge pressemeldingen vil Axel Springer investere i videre utvikling av TMG, blant annet gjennom teknologi, kunstig intelligens og ekspansjon i det amerikanske markedet.

Avtalen må godkjennes av britiske myndigheter før oppkjøpet kan gjennomføres.

Axel Springer eier blant annet Bild, Welt, Politico og Business Insider.

Se og Hør publiserte fredag fornavnet på en av de fornærmede i saken der Marius Borg Høiby står tiltalt.

Dette ble oppdaget og nevnt i retten etter lunsjpausen fredag, og dommer Jon Sverdrup Efjestad ba om en umiddelbar redegjørelse fra journalisten bak meldingen der navnet fremgikk.

Journalist Anders Johan Stavseng måtte komme fra en overføringssal og inn i sal 250, og forklarte der at fornavnet ved en feil hadde blitt skrevet inn i en nyhetsmelding om rettssaken og publisert, og vært synlig i rundt ett minutt.

Feilen innebar svikt i to publiseringsledd, fortalte journalisten, som beklaget på vegne av både seg selv og Se og Hør.

Kvinnens bistandsadvokat, Mette Yvonne Larsen, bemerket at kvinnen ikke ønsker at de som har publisert hennes navn skal fortsette med dekning.

– De har fått akkreditering på bakgrunn av en tillit og en respekt for referatforbudet, og det har de ikke overholdt, sa advokaten, noe dommer Efjestad tolket som en begjæring om bortvisning.

Retten landet på at Se og Hør-journalisten blir bortvist fra saken, og ber ukebladet om en redegjørelse.

– Vi beklager hendelsen. Den skyldes en menneskelig glipp. Det ble oppdaget innen et minutt og straks fjernet, skriver konstituert sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen i en sms til Journalisten.

Se og Hørs policy er «helt klart at de selvsagt ikke navngir» kvinnen, understreker Kokkinn-Thoresen.

I et Morgenbladet-intervju sier Gunnar Stavrum, som i løpet av vårhalvåret skal gå fra å være sjefredaktør i Nettavisen til tilsvarende i Dagbladet, at han har vært veldig opptatt av lesertall.

Men: Han tok til seg kritikk Nettavisen-ledelsen fikk for et års tid siden, sier Stavrum.

Kritikken kom i Journalisten, ble frontet av daværende Nettavisen-journalist Even Hye T. Barka, og handlet blant annet om overdrevent tallfokus fra ledelsen.

– Siden har jeg lovet å ikke vise til et eneste tall under avisgjennomgangen. Det er jo sånn at det du måler, blir det du styrer etter. Det kan gi store skjevheter i prioriteringen, sier Stavrum i intervjuet.

Der kommenterer han også om det kan bli aktuelt å få med seg de politiske journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvante tilbake til Dagbladet, et spørsmål som også ble tema i siste utgave av Journalistens podkast.

Stavrum sier til Morgenbladet:

– Jeg mener det er dårlig skikk å fiske i bedriften man går fra. Punktum. Men de er flinke folk.

Da VG-journalist Bjørn Haugan inntok vitneboksen i rettssaken der tidligere Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen står tiltalt, fastslo han umiddelbart at han ikke kom til å svare på aktors spørsmål.

– Nytteløst, sa aktor Bård Thorsen om hvorvidt han ønsket å stille Haugan spørsmål.

I stedet ba han retten vurdere rettergangsbot på 50.000 kroner. Tidligere har VG-sjef Gard Steiro varslet at VG er forberedt på å betale en eventuell rettergangsbot.

– Jeg vil motsette meg rettergangsbot, sa Haugan i retten og får en uttalelsesfrist til 16.mars.

En avgjørelse om rettergangsbot kan ankes.

Haugan ble innkalt som vitne fordi han står oppført som deltaker på 147 spiseregninger Lier-Hansen har fått dekket av sin daværende arbeidsgiver.

VG har vært tydelige på at Haugan ikke kan fortelle om omgangen til Lier-Hansen på grunn av kildevernet, og har søkt om fritak fra vitneplikten i rettsinstanser helt opp til Høyesterett, uten å få medhold.

Etter Haugans vitnemål uttalte Gard Steiro seg til resten av pressen. Han uttalte blant annet at VGs standpunkt, er at vitnemål rundt alt av kontakt med kilder, vil kunne bli en slippery slope.

– Der vi kan bidra til en nedkjølende effekt og svekke kildevernet. Derfor mener vi prinsippet er viktigere for oss, enn å forklare seg i denne saken, sa Steiro.

På spørsmål om det er riktig for offentligheten i Norge at Haugan ikke forklarer seg, svarte Steiro at det er viktig at kildevernet er hellig.

– At redaksjoner tar vare på kildevernet og beskytter det, er viktig for offentligheten i det lange løp.

Steiro uttalte også at de vil bruke tid på å diskutere hvorvidt de kommer til å godta rettergangsboten eller ikke.

Dekan ved Aarhus Universitets humanistiske fakultet, Maja Horst, mener journaliststudenter i større grad bør testes i å vurdere kvaliteten på KI-genererte artikler, i stedet for å skrive egne tekster til eksamen.

Det skriver danske Journalisten.

Bakgrunnen er at kunstig intelligens gjør det enklere for studenter å produsere skriftlige oppgaver.

– Nå har vi med KI et verktøy som skriver tekster ganske enkelt – og derfor er en tekst ikke lenger uttrykk for at man kan noe spesielt, sier Horst.

I en kronikk i avisen Politiken foreslår hun blant annet at studenter kan få i oppgave å vurdere flere KI-genererte versjoner av samme artikkel og begrunne hvilken som er best. Evnen til kritisk å vurdere innhold produsert av kunstig intelligens vil bli en viktig profesjonell ferdighet i fremtiden, mener hun.

Forslaget får imidlertid en mer avventende mottakelse ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole (DMJX).

Utdanningskoordinator og lektor Mette Mørk sier til Journalisten at hun tviler på at svake studenter kan oppnå toppkarakterer kun ved hjelp av KI, og peker på at muntlig eksaminasjon kan avsløre hvor godt studenten faktisk behersker stoffet.

Hun er også skeptisk til å erstatte skriveoppgaver med vurdering av KI-tekster.

– Jeg tror ikke det er slik man best lærer å bruke KI, så jeg synes det er et litt skjevt eksempel, sier Mørk til danske Journalisten.

VG-journalist Bjørn Haugan må i dag torsdag vitne i rettssaken mot Stein Lier-Hansen, melder NRK Nyhetsmorgen torsdag.

Dermed har VG ikke fått medhold hos Høyesterett om å slippe å møte i retten på grunn av kildevernet.

– Selv om Haugan blir pålagt å vitne, kan han ikke bryte med kildevernet, understreker VG-sjef Gard Steiro overfor NRK.

Aktor ønsker å få svar på om Haugan faktisk deltok på 147 restaurantbesøk Lier-Hansen har ført opp med hans navn og fått dekket av arbeidsgiveren Norsk Industri.

– Journalisters vitnevern er veldig viktig, men det er ikke det saken handler om. Her har Høyesterett, i likhet med tingrett og lagmannsrett, vært veldig tydelig på at det ikke er en reell fare for å blåse kilder. Da må man forklare seg på lik linje med alle andre, sier aktor Bård Thorsen til NRK.

Steiro uttaler i samme sak at VG er forberedt på å betale en eventuell rettergangsbot hvis retten reagerer på at Haugan ikke forklarer det han vet.

VG publiserte onsdag fornavnet til en fornærmet kvinne under dekningen av Høiby-rettssaken. Opplysningen sto i en melding i avisens direktesenter, skriver TV 2.

Kvinnens bistandsadvokat, Mette Yvonne Larsen, oppdaget feilen og tok kontakt med VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro.

– Jeg sitter og følger med, og dette er sterkt beklagelig, sier Larsen til TV 2.

Fungerende nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen i VG sier til TV 2 at publiseringen skyldtes en menneskelig feil i livestudioet. Ifølge avisen lå navnet ute i rundt 40 sekunder før det ble fjernet, og TV-sendingen der meldingen ble lest opp ble senere avpublisert.

VG har også publisert en beklagelse der de skriver at de beklager belastningen for kvinnen. Pressen er ilagt identifiseringsforbud knyttet til de fornærmedes forklaringer i saken.

I beklagelsen VG har publisert, står det:

«I et punkt fra klokken 15.32 i vårt livesenter ble fornavnet til den såkalte Frogner-kvinnen i rettssaken mot Marius Borg Høiby publisert ved en feil, og lest opp på vår TV-sending. Navnet lå ute i 47 sekunder og ble fjernet så raskt vi ble oppmerksomme på det. TV-sendingen ble avpublisert. Dette skyldes en menneskelig feil og VG beklager belastningen for den fornærmede kvinnen.»

Bruddet skjer samtidig som påtalemyndigheten vurderer reaksjoner mot flere medier for regelbrudd under rettssaken, blant annet NRK, Aftenposten og Dagbladet, skriver TV 2.

Det kommer frem i en e-post fra Aller-topp Mikael Makkonen, som er sendt til de ansatte i Dagbladet-redaksjonen onsdag ettermiddag.

«Etter kunngjøringen på mandag er jeg glad for å kunne dele at Gunnar vil tiltre rollen som sjefredaktør i Dagbladet og bli en del av teamet vårt fra 1. juni», skriver Makkonen.

Mandag ble det kjent at Stavrum er ansatt som ny redaktør i Dagbladet, etter at han sa opp sin stillingen som ansvarlig redaktør i Nettavisen i januar.

Amedia har ansatt danske Karen Rønde som ny direktør med ansvar for EU-politikk, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Rønde kommer fra stillingen som administrerende direktør i den danske organisasjonen DPCMO, som forvalter medienes rettigheter i møte med globale teknologi- og KI-selskaper. Hun har også tidligere vært blant annet Head of Legal i Viaplay og Policy Director for Netflix i Norden.

– Som et nordisk mediekonsern i sterk vekst, er det avgjørende at Amedia trapper opp det mediepolitiske arbeidet mot EU og forsterker dialogen med de store internasjonale teknologiselskapene. Med sin tunge faglige bakgrunn, omfattende erfaring og brede nettverk, er Karen Rønde en perfekt match for oss, sier direktør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Frank Gander, i pressemeldingen.

Gander påpeker at medienes rammebetingelser i stadig større grad defineres i Brussel, og at Amedia sammen med mediebransjen og bransjeorganisasjonene i Skandinavia må jobbe enda mer målrettet her.

Rønde sier hun ser frem til å jobbe med rammevilkårene for journalistikken i Europa.

– Amedia jobber hver dag for å sikre et levende demokrati. Den globale konkurransen krever at mediebransjen samarbeider enda tettere, også på tvers av landegrensene. Derfor er denne stillingen en helt naturlig mulighet for meg.

Hun tiltrer stillingen i Amedia på forsommeren 2026.

Nasjonalbiblioteket åpner 19. mars utstillingen «Med pennen på strupen», som tar for seg satiretegningens rolle i offentligheten og dilemmaene sjangeren har stått overfor gjennom mer enn hundre år.

Utstillingen løfter særlig fram satiretegnerne Ragnvald Blix og Olaf Gulbransson, som begge fikk internasjonalt gjennombrudd i det tyske satiremagasinet Simplicissimus før første verdenskrig.

– Blix og Gulbransson gir oss et tydelig bilde av hvilke valg satiretegnere har stått overfor i møte med makt og sensur. Gjennom deres arbeider kan vi belyse satirens grunnleggende dilemmaer – mellom maktkritikk og tilpasning, ytringsfrihet og personlige omkostninger, sier utstillingsansvarlig Kiki Fallet i pressemeldingen.

Utstillingen viser blant annet originale tegninger, aviser, brev, manuskripter og fotografier fra Nasjonalbibliotekets samlinger.

Den inkluderer også arbeider av samtidige avistegnere som Siri Dokken, Mike Tombs, May Linn Clement, Tord Torpe, Marvin Halleraker, Finn Graff og Roar Hagen.

Forfatter og journalist Erle Marie Sørheim er fagrådgiver for utstillingen, som åpner med et arrangement 19. mars.

Onsdag kom meldingen om at nyhetsredaktør Charlotte Sundberg og frontredaktør Henrik B. Meidell, blir konstituert som ansvarlige redaktører i Nettavisen. Konstitueringen kommer som følge av at Gunnar Stavrum har fått jobben som ny Dagbladet-redaktør.

I en pressemelding uttaler styreleder Ingrid Skogrand det ville vært uheldig hvis Stavrum ble sittende som toppleder i Nettavisen etter å ha fått jobb som konkurrenten.

Styremedlem i klubben for det Norsk Journalistlag-organiserte i Nettavise, Tormod Sæther, sier til Journalisten at de oppfatter prosessen som god.

– Når vi står i denne situasjonen, er det en god løsning. Men det er rart å se for seg Nettavisen uten Gunnar Stavrum. Han har vært Mr. Nettavisen.

Når han nå går til en konkurrent er løsningen med Sundberg og Meidell ryddig, fortsetter han:

– Vi er trygge på Charlotte og Henrik vil gjøre en god jobb i overgangsfasen. Og så kan jeg si at vi er veldig fornøyde med kommunikasjonen fra styreleder og konsernledelsen, og vi er glade for at jobben med å finne en erstatter er godt i gang.

Mandag meldte VG at Norges Fotballforbund skal ha mottatt varsel fra flere personer mot landslagssjef Gemma Graingers lederstil. Avisen viste til flere kilder med kjennskap til saken.

Tirsdag kom landslagssjef Grainger og fotballpresident Lise Klaveness med kritikk mot timingen på VGs publisering. Artikkelen kom nemlig dagen før den viktige VM-kvalifiseringskampen mot Østerrike.

Også profilene Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg har kritisert VGs dekning, og gir sin fulle støtte til Grainger.

– Viktig VM-kvalifisering

Kommunikasjonsdirektør i NFF, Ragnhild Ask Connell, sier til Journalisten at hun ikke ønsker å lage noe mer debatt rundt saken, men at hun har forståelse for at spillerne og Klaveness reagerer.

– Også sett i lys av VGs totaldekning rundt kvinnelandslaget.

– Syns du VG skal vente med publisering på grunn av en fotballkamp?

– En viktig VM-kvalifiseringskamp – jeg syns de skal ta hensyn til det, og det er etiske problemstillinger knyttet til det.

– Hva er det som er etisk problematisk ved det?

– Hensynet til enkeltpersonen som får disse beskyldningene mot seg og som skal prestere. Det ble omtalt som et varsel. Det er et menneske her også.

Presseetisk problematisk

Sportssjef i VG, Frode Buanes, sier til Journalisten at han registrerer at ingen av de som uttaler seg på vegne av NFF, snakker direkte om substansen artikkelen, men reagerer på andre ting.

– Vi er har snakket med en lang rekke kilder og er trygge på journalistikken.

Når det gjelder kritikken mot timingen, har Buanes problemer med å forstå argumentet, fortsetter han.

– Her fikk vi informasjon forrige uke, tok kontakt med NFF og fikk svar. Vi publiserte når vi hadde det vi trengte. Når vi får informasjon om at det er misnøye ville det vært veldig rart å holde tilbake en sak noen uker, fordi det foregikk noen fotballkamper. Det ville ha vært presseetisk problematisk.

Når Gunnar Stavrum i dag fratrer som ansvarlig redaktør i Nettavisen, blir nyhetsredaktør Charlotte Sundberg og frontredaktør Henrik B. Meidell konstituert, opplyser Amedia i en pressemelding.

Styreleder Ingrid Skogrand uttaler at de ser på det som uheldig hvis Stavrum, som skal ta over som sjefredaktør i Dagbladet, blir sittende som toppleder i Nettavisen. Derfor skal han ikke lede avisa frem til han slutter 31. mai, uttaler styrelederen i meldingen.

– Charlotte Sundberg og Henrik B. Meidell er nå konstituert som ansvarlige redaktører. De har solid bakgrunn og erfaring fra Nettavisen og andre redaksjoner og kjenner virksomheten godt. Jeg er trygg på at de vil lede Nettavisen på en god måte fram til den nye lederen starter i jobben, sier Skogrand i meldingen.

Robert Thomson, toppsjef i Rupert Murdoch-kontrollerte News Corp, omtaler nyhetsorganisasjoner som en sentral «input» for kunstig intelligens, skriver The Guardian.

Uttalelsen kom i forbindelse med et nytt lisenssamarbeid mellom mediekonsernet og Meta.

Avtalen skal være verdt opptil 50 millioner dollar i året og gir Meta tilgang til innhold fra blant annet Wall Street Journal, The Times og New York Post for å trene selskapets KI-produkter. Avtalen skal etter planen vare i minst tre år.

News Corp inngikk i 2024 en femårig avtale med OpenAI verdt 250 millioner dollar.

Thomson sier han har en «sjarmere eller saksøke»-strategi overfor KI-selskaper: Mediekonsernet inngår gjerne lisensavtaler, men vil saksøke selskaper som bruker innhold uten tillatelse.

– Mark og jeg snakker sammen ganske jevnlig, på WhatsApp blant annet, sa Thomson om kontakten med Meta-sjef Mark Zuckerberg, ifølge avisen.

Han opplyser også at han jevnlig snakker med OpenAI-sjef Sam Altman.

NRK har etter en intern utlysningsrunde ansatt Gro Holm som fast utenrikskommentator i Nyhetsdivisjonen, får Journalisten bekreftet.

Holm har bred bakgrunn som utenriksjournalist og korrespondent i NRK, og blir nå del av kommentatorgruppa i den nyopprettede avdelingen Debatt og forklaring internt i NRK.

Kyrre Nakkim er redaksjonssjef for avdelingen.

– Gro Holm har svært sterk faglig bakgrunn som utenriksjournalist, blant annet med erfaring som korrespondent i Moskva og Washington. Hun har fulgt norsk utenrikspolitikk i en årrekke og har også tidligere fungert som kommentator. Gros miks av analytisk forståelse, formidlingsglede og energi vil bidra til å styrke et allerede sterkt kommentatorkorps, skriver Nakkim i en e-post.

Fra før har NRK økonomi-, politikk-, kultur- og sportskommentatorer. Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen er også mye brukt til utenrikskommentering.

Falkenberg Mikkelsen vil fortsatt kommentere i de ulike flatene og samarbeide tett med Holm, opplyser Nakkim.