Nyhetsstudio

VG og andre store norske mediehus har ikke omtalt den såkalte Shada-saken, til tross for at VG de siste årene har fått minst 200 tips om saken, skriver avisen i dag.

Shada-saken handler om 16 år gamle Shada, som døde i 2019 mens hun var i barnevernets varetekt i Stavanger. Dødsfallet ble offisielt klassifisert som selvmord, men lege Rodgeir Vinsrygg hevder hun ble drept og at myndighetene har dekket over saken.

VG publiserte lørdag en stor dokumentar og podkast hvor de sammen med redaksjonen til Faktisk.no, har ettergått de ulike påstandene. Gjennomgangen viser at alt tyder på at dette var et selvmord.

I 2019 var VG hjemme hos Shadas foreldre, men saken ble lagt bort fordi avisen mente det ikke var nok dokumentasjon til å omtale påstanden om at hun var drept.

– Men i ettertid lurer jeg på om vi gjorde en feil ved ikke å omtale påstandene om at Shada var blitt drept. Det vokste fra å være et tips til mediene til en form for teori som levde sitt eget liv i offentligheten gjennom sosiale medier, sier VGs sjefredaktør Gard Steiro til egen avis.

Steiro avviser samtidig påstander i barnevernskritiske miljøer om at VG og Schibsted skal ha lagt lokk på saken.

– Det er rett og slett en konspirasjonsteori. Og det er en ganske farlig konspirasjonsteori, sier han.

Også NRK har fått kritikk for ikke å dekke saken. Redaktør for debatt og forklaring, Sofie Gran Aspunvik, skriver i en e-post til VG at det ikke er lagt ned noe forbud i NRK mot å dekke saken.

– Vi vurderer daglig hvilke saker vi skal gå inn i og hvilke saker vi må velge bort. Dette er ofte krevende vurderinger. Det gjelder også i denne saken, som ble lagt til side etter innledende undersøkelser hos oss.

Psykolog, professor og Morgenbladet-skribent Ole Jacob Madsen sier til VG at medienes fravær kan bidra til å styrke konspirasjonstenkning.

– Når mediene ikke kommer på banen, svikter de samfunnsoppdraget sitt, sier Madsen.

Saken er blitt mye omtalt i alternative medier, særlig Document og Steigan.

NRKs Asia-korrespondent Philip Lote har en sjelden, progressiv sykdom som gradvis gjør musklene i beina stive og svake, skriver Aftenpostens A-magasinet.

Lote fikk diagnosen hereditær spastisk paraparese, HSP, i 2022.

I flere år har han fortsatt jobben som utenriksjournalist, blant annet fra Beijing, samtidig som sykdommen har gjort det stadig vanskeligere å bevege seg. På direktesendinger har han ofte stått stille foran kamera, mens han utenfor bildet har brukt stav.

– Først tenkte jeg at sykdommen sto i veien for at jeg kunne utføre jobben min. Nå tenker jeg at hvis jeg ikke forteller om det, vil det stå i veien for at jeg kan fortsette, sier Lote til A-magasinet.

Lote sier til magasinet at han ønsker å være mer åpen om sykdommen, også overfor TV-seerne.

Han er for tiden inne i sin siste periode som korrespondent i Asia, før han etter planen skal hjem til Norge.

«KrF fikk smekk av NRK», skriver Dagbladet, etter at kanalen bekrefter å ha sendt beskjed til partiet.

Saken gjelder et klipp partiet la ut på sosiale medier, etter Debatten-sendingen tirsdag.

KrF har nå fjernet videoen, som var bygget rundt uttalelser fra lege Kaveh Rashidi i sendingen. Stitchen, eller kryssklippingen, i videoen var ifølge NRK brudd på retningslinjene for bruk av deres programinnhold.

Adresseavisen lanserer podkasten «VM-drømmen» foran fotball-VM, skriver mediehuset i en pressemelding.

Podkasten lages av Adressa-journalistene Alexander Killingberg og Kristoffer Furberg, som til daglig jobber som nyhetsjournalister. De skal ta for seg Norges VM-deltakelser i USA i 1994 og Frankrike i 1998, og trekke linjer fram mot årets mesterskap.

Med i podkasten er også de trønderske tidligere landslagsspillerne Gøran Sørloth og Roar Strand. Sørloth deltar i episodene om VM i 1994, mens Strand er med i episoden om VM i 1998.

– Historien om det norske landslaget på 90-tallet og veien til suksessen er jo som et filmmanus. Det er egentlig en utrolig historie. Den inneholder så mye smerte, drama og glede. Nå forteller vi den på en ny måte, sier Killingberg i pressemeldingen.

– Vi har saumfart avisarkivet på jakt etter artige og ville historier. Jeg vil påstå at vi har funnet en del gull, blant annet en ganske vill historie fra en blokkleilighet i Trondheim. Norge hadde tapt 1-0 mot Italia, og man kan vel trygt si at frustrasjonen tok litt overhånd. Denne hendelsen ble mye omtalt og dukket faktisk opp i aviser i Asia, fortsetter han.

Adresseavisen opplyser samtidig at avisen trapper opp VM-satsingen med en egen VM-seksjon på adressa.no, VM-magasin på papir, direktesendinger og livechat fra kampene.

Podkasten blir tilgjengelig på Adressa Play, Spotify og Acast.

President Donald Trump har levert inn et endret ærekrenkelsessøksmål på 10 milliarder dollar mot Wall Street Journal, skriver New York Times.

Søksmålet gjelder en artikkel Wall Street Journal publiserte i juli 2025 om en bursdagshilsen til Jeffrey Epstein.

En tidligere versjon av søksmålet ble avvist i april, fordi dommeren mente Trump ikke hadde sannsynliggjort at avisen publiserte med grov skjødesløshet med sannheten (actual malice), som er kravet i ærekrenkelsessaker der offentlige personer er involvert.

Trump hevder at brevet som omtales i artikkelen verken er skrevet eller signert av ham. Advokatene hans mener Wall Street Journal og journalistene viste forsett eller grov uaktsomhet ved ikke å forklare hvordan brevet var innhentet og verifisert.

Ifølge New York Times omfatter søksmålet blant annet News Corp, Rupert Murdoch, Dow Jones og to Wall Street Journal-journalister.

En talsperson for Dow Jones viser til en tidligere uttalelse om saken:

– Vi har full tillit til grundigheten og nøyaktigheten i vår journalistikk, og vil forsvare oss kraftfullt mot ethvert søksmål.

MBL-sjef Randi S. Øgrey ber regjeringen komme raskt i gang med arbeidet med plattformnøytralt momsfritak for digitale nyhetstjenester.

Torsdag kveld ba et enstemmig Storting regjeringen utrede gjeninnføring av et slikt fritak.

– Dette er svært gode nyheter for norske redaktørstyrte medier. Hele mediebransjen har jobbet lenge for at vi skal få tilbake plattformnøytralt fritak for merverdiavgift på levende lyd og bilde. Det er svært positivt at det er bred enighet om forslaget. Nå er det viktig at arbeidet settes raskt i gang, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey, til egen nettside.

Stortinget ber regjeringen utrede både provenyvirkninger og hvordan fritaket kan avgrenses i tråd med formålet. Berørte parter skal involveres i arbeidet.

LES OGSÅ: Flertall ber regjeringen utrede hva null­moms vil koste

– Det er avgjørende for de redaktørstyrte medienes konkurransekraft at de kan utvikle journalistikken ut fra hva som engasjerer og opplyser publikum, også gjennom bruk av lyd og levende bilder – ikke ut fra hvilke plattformer som utløser full moms eller momsfritak, sier Øgrey.

Hun sier MBL ser fram til å jobbe videre med Finansdepartementet om saken.

Forskningsmagasinet Apollon vant torsdag kveld Fagpresseprisen 2026, hovedprisen under Fagpresseprisene.

Prisene ble delt ut i Pressens hus i Oslo.

Apollon får prisen for høy kvalitet over tid. Juryen trekker særlig fram hvordan den lille trepersonersredaksjonen formidler store og komplekse temaer, blant annet gjennom saker om kvantefysikk, radioaktive medisiner og kjønnsorganene til soppmygg.

«Men det er ikke alltid størrelsen det kommer an på. Ingen vet bedre enn vi som er her i kveld, at i fagpressen kommer også stor journalistikk i små pakker», heter det i juryens begrunnelse.

Årets forsidepris gikk til Sykepleien og grafiker og journalist Sissel Vetter. Juryen beskriver vinnerforsiden, med en vakuumpakket hjerne fra kjøledisken, som en visuelt smart idé som vekker både nysgjerrighet og ubehag.

Markeds- og utviklingsprisen gikk til Tidsskrift for Den norske legeforening for Digital karriereveileder for leger, et grep juryen mener bygger tidlig digital lojalitet hos framtidige lesere.

Andrea Gjestvang i Panorama Nyheter vant fotoprisen for «På den andre siden av grensen». Juryen mener bildene fra flyktningsituasjonen ved grenseovergangen i Sør-Sudan er både stillferdige og slående, og at respekten for enkeltmennesket preger fortellingen.

Innertieren gikk til Politiforum for «Da hele politi-Norge sto stille», en nær ordløs fotoreportasje om ett minutts stillhet etter drapet på politibetjent Markus Botnen. Juryen mener reportasjen ble politifolks egne minnesider over Botnen.

Aksel Kjær Vidnes i forskning.no ble årets fagpresseredaktør. Juryen peker på at han har videreutviklet et nisjemedium til en sentral stemme i ordskiftet om kunnskap, forskning og samfunn.

Årets utgiver ble Ask Media AS ved daglig leder Baard Nordvang, som ifølge juryen kombinerer kommersiell kraft med respekt for redaktørens uavhengighet og pressens samfunnsoppdrag.

Fagpressens journalistpris gikk til Utdanning og Utdanningsnytts podkast og reportasje «Hva skjedde med Oscar», laget av Sonja Holterman, Berit Rødstøl, Skjalg Bøhmer Vold og Kristin Slotterøy. Juryen mener arbeidet er gjort med respekt og varsomhet, og samtidig retter en tydelig pekefinger mot det som må forbedres.

Graveprisen gikk til forskning.no-journalistene Siw Ellen Jakobsen og Ingrid Spilde og reportasjeleder Trine Andreassen for «Karakterbristen». Juryen skriver: «Takket være en fagpresseredaksjon, er det avslørt at en spesialisering innen psykologi har manglet forskningsdokumentasjon.»

Emilie Rydning (30) er ansatt som helsejournalist i Aftenposten, kommer det frem i en pressemelding.

Rydning kommer fra VGs helsegruppe, og har tidligere jobbet med breaking og politikk i samme avis. Hun har også bakgrunn fra Avisa Oslo og Dagbladet, der hun var videoreporter.

– For meg er dette rett og slett drømmejobben. Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med gjengen etter sommeren og til å komme i gang med å lage god, relevant og hardtslående journalistikk på helsefeltet, sier Rydning i pressemeldingen.

Karen Tjernshaugen, avdelingsleder for politikk og samfunn i Aftenposten, sier helse og oppvekst er viktige satsingsområder for avisen fremover.

Ifølge pressemeldingen var det 80 søkere til stillingen.

Tjernshaugen sier Rydning skilte seg ut med bred erfaring innen helse, politikk og breaking, i tillegg til videoerfaring.

Nylig bekreftet konsernledelsen i DN Media Group at de vil avslutte ytelsespensjonen for de ansatte i konsernet.

Reaksjonene internt har vært svært sterke. Tidligere denne måneden kunne Journalisten blant annet vise til et dokument rettet mot styret og ledelsen, der 58 ansatte svarte på hva de tenker om å bli flyttet fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

«Avtalebrudd», «tillitsbrudd», «tyveri», «ran», «skam!» og «drittsekkoppførsel» var blant beskrivelsene fra de ansatte.

Da Journalisten omtalte konflikten tidligere i mai, foregikk det forhandlinger mellom de NJ-organiserte og ledelsen.

– Status er at det fortsatt er pågående forhandlinger, skriver økonomidirektør Remi Eliassen i en sms til Journalisten torsdag.

Leder for redaksjonsklubben i DN, Magnus Newth, sa til Journalisten tidligere i måneden at ledelsens utgangspunkt har vært å ikke kompensere dem som rammes av endringen, som de enkelte vil tape betydelige beløp på.

– Dette stiller vi oss undrende til, ettersom alle mediebedrifter vi kjenner til har funnet gode modeller for å kompensere fullt ut når ytelsespensjonen legges ned. Men vi er i pågående forhandlinger, så siste ord er ikke sagt. Vi får god bistand fra både Norsk Journalistlag og Parat, sa Newt til Journalisten.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Torgeir Lorentzen slutter som ansvarlig redaktør og daglig leder i Gjengangeren og blir rådgiver i Amedia i Oslo, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Lorentzen tiltrer i begynnelsen av september.

Han skal jobbe med intern og ekstern kommunikasjon, kommunikasjonsstøtte til konsernledelsen og utvikling av møteplasser og arrangementer i konsernet.

Han har vært ansvarlig redaktør i Horten-avisa i to perioder, først fra 2010 til 2016 og deretter fra 2020 og fram til i dag. Ifølge Amedia er han dermed en av de lengstsittende redaktørene i Amedia-avisen etter krigen.

– Gjengangeren har vært en veldig stor del av livet mitt gjennom mange år, og det er vanskelig ikke å kjenne på en smule vemod når jeg nå varsler at jeg skal gi stafettpinnen videre, sier Lorentzen i pressemeldingen.

Lorentzen har tidligere jobbet som journalist i Dagbladet og som programleder og økonomijournalist i NRK. Han har også erfaring fra forlagsbransjen og kommunal ledelse.

Raoul Grünthal er valgt til ny styreleder i Stiftelsen Tinius, kommer det fram i en pressemelding fra stiftelsen.

Han overtar etter Ole Jacob Sunde ved årsmøtet 17. juni.

Grünthal har lang erfaring som medieleder, blant annet fra en rekke roller i Schibsted, der han har vært sjef for Schibsted Sverige og Schibsted Media.

Han er i dag styreleder i danske JP/Politikens Hus, en rolle han fratrer ved generalforsamlingen våren 2027.

Han har også bakgrunn som journalist og redaktør. Grünthal startet karrieren i Dagens Nyheter og Veckans Affärer, var medgrunnlegger og sjefredaktør for Finanstidningen, og har vært sjefredaktør og administrerende direktør for nyhetsbyrået TT.

– Godt forvaltet medieeierskap er viktigere nå enn noen gang før. Det gir meg en sterk motivasjon for å ta på meg dette viktige vervet, og å få lov til å jobbe for det viktige formålet Stiftelsen Tinius representerer, sier Grünthal i pressemeldingen.

Samtidig går Adele Matheson Mestad inn i styret, mens Gunilla Asker går ut. Mestad er partner i BAHR og tidligere leder av Norges institusjon for menneskerettigheter.

TV 2 publiserte sitater fra Karpe som ifølge manager Silje Larsen Borgan ikke eksisterte, skriver Kampanje.

Bakgrunnen er TV 2s omtale av at rapduoen legger opp og avslutter med en avskjedsturné frem til 2028.

I saken viste TV 2 til sitater som skulle stamme fra en pressemelding, men pressemeldingen inneholdt ingen sitater, ifølge Kampanje.

Borgan sier hun ikke har fått noe godt svar på hvor sitatene kom fra, og mener kunstig intelligens kan ha vært involvert.

TV 2 fjernet senere sitatene fra saken.

Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, sier til Kampanje at mediehuset ikke har klart å bringe på det rene hvor sitatene eller henvisningen kom fra.

– Dette har vi ikke håndtert godt nok – og det beklager vi, sier Solbrække.

CBS News fornyer ikke kontrakten med «60 Minutes»-korrespondent Sharyn Alfonsi, skriver New York Times.

Alfonsi har jobbet for programmet siden 2015.

Bakgrunnen er en konflikt etter at et 13 minutter langt innslag om forholdene i et brutalt salvadoransk fengsel ble tatt av lufta i desember. Alfonsi mente beslutningen var politisk motivert, mens CBS News’ sjefredaktør Bari Weiss avviste dette og sa at innslaget ikke var klart for publisering.

– Det sender et nedkjølende signal til hele redaksjonen, sier Alfonsi til New York Times.

Innslaget ble senere sendt i sin helhet én måned senere. Alfonsi fortsatte å jobbe for «60 Minutes» fram til sesongslutt 17. mai.

Ifølge New York Times planlegger Weiss samtidig endringer i «60 Minutes», blant annet flere bidragsytere, kortere digitale innslag og live-arrangementer knyttet til programmet.

Programmet har vært på lufta siden 1968 og er fortsatt USAs mest sette nyhetsmagasin på TV.

Alfonsi sier til avisen at hun fortsatt er ansatt i CBS, men at hun ikke forventer å komme tilbake til «60 Minutes» uten kontrakt. CBS News har ikke kommentert saken.

USAs justisdepartement har åpnet en strafferettslig etterforskning av amerikanske forfatteren og journalisten E. Jean Carroll, skriver CNN.

Ifølge CNN undersøker påtalemyndigheten om Carroll begikk mened i forbindelse med forklaringer i to sivile søksmål mot Trump. Det ene søksmålet gjaldt påstander om seksuelt overgrep på et varehus i New York på midten av 1990-tallet, mens det andre gjaldt ærekrenkelser etter at Trump benektet anklagene.

Et sentralt punkt i etterforskningen er en forklaring Carroll ga i 2022, der hun sa at hun ikke hadde fått ekstern finansiering til søksmålet. Det ble senere kjent at milliardæren Reid Hoffman hadde betalt deler av advokatutgiftene.

CNN skriver at etterforskningen skjer samtidig som justisdepartementet har blitt kritisert for å følge opp Trumps krav om å gå etter politiske og personlige motstandere. Fungerende justisminister Todd Blanche er inhabil i saken, fordi han tidligere jobbet som Trumps private advokat i Carroll-sakene.

Carrolls advokater har ikke kommentert saken overfor CNN. Trump er fortsatt i flere rettslige prosesser knyttet til Carroll-sakene, der juryer tidligere har tilkjent henne millionbeløp i erstatning.

Carroll er i disse dager aktuell med dokumentaren «Ask E. Jean», laget av regissør og produsent Ivy Meeropol.

KRS – Avisen Kristiansand brøt god presseskikk i en artikkel om et tilsyn hos Glencore Nikkelverk, konkluderte PFU på dagens møte.

Artikkelen ble publisert i november 2025 med tittelen «Må betale flere hundre tusen: – Lovbrudd avdekket». Den handlet om et tilsyn fra Miljødirektoratet, der det ble avdekket to avvik knyttet til oppfølging av tanker og risikovurdering.

Glencore mente tittelen ga et feilaktig inntrykk av at selskapet var ilagt en økonomisk straff for lovbrudd. Beløpet på 207.900 kroner var ifølge klager et standard tilsynsgebyr, ikke en bot eller straff.

PFU mente det var nærliggende å lese tittelen som at selskapet var tatt for lovbrudd og måtte betale en bot for dette.

Utvalget konkluderte derfor med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 om dekning for titler.

– De har spisset den tittelen for mye, og det var jo helt unødvendig, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

KRS ble også felt på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Utvalget mente omtalen av avvik som «lovbrudd» utløste Glencores rett til å svare før publisering, og at avisens forsøk på kontakt ikke var tilstrekkelig.

«Som PFU har uttalt flere ganger tidligere, må de konkrete opplysningene forelegges hvis muligheten til å imøtegå beskyldningene skal bli reell. Avisens forsøk på å få kontakt var derfor ikke nok», skriver utvalget i sin uttalelse.

Etter at Bergens Tidende publiserte en artikkel med tittel «Fiskere avslørt fra luften: – Dette er alvorlig», klaget skipper Ole Hamre og selskapet bak tråleren MS Krossfjord til Pressens Faglige Utvalg.

Klagerne reagerte på å bli identifisert i saken, og mener også at det er feil når avisa skriver at «MS Krossfjord fanger flere titalls tonn fisk i noten – og slipper så død eller døende fisk rett ut i havet», samt at det var feil at det var gitt bøter på 92.000 kroner i saken.

Den siste opplysningen har BT lagt inn rettelse på i artikkelen, en måned etter første publisering, og skriver der at summen på 92.000 kroner er «en summering av en bot på 15.000 som er ilagt skipperen på tråleren personlig, og 77.000 kroner i inndragningsforelegg til selskapet som eier båten, der skipperen er styreleder.»

Klagen gjaldt Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde og 4.7 om identifisering. BT anførte på sin side at artikkelen er basert på dokumenterte opplysninger, at samtidig imøtegåelse er ivaretatt, og at identifiseringen er saklig begrunnet.

Avisa fikk i det store medhold i sitt syn da PFU behandlet saken.

I den vedtatte uttalelsen heter det:

«Klager måtte akseptere at Bergens Tidende omtalte hendelsen, som medførte økonomiske straffereaksjoner mot selskapet og styreleder personlig. PFU kan heller ikke se at identifiseringen av klager var i strid med VVP 4.7. Det avgjørende her var klagers rolle som styreleder i et selskap som er en stor aktør på området, og ikke botens størrelse».

«Utvalget registrerer at klager er sterkt uenig i at det her var snakk om et lovbrudd, men at han ikke ønsket å kommentere saken da BT tok kontakt før publisering. Slik PFU ser det, hadde BT likevel et solid faktagrunnlag for omtalen, i tråd med kravene i VVP 3.2. Utvalget viser til dokumentasjonen fra politiet og Kystvakten, med videoen som viste utslippet av kolmule. PFU kan heller ikke se at beskrivelsen av den samlede økonomiske straffereaksjonen som ‘bøter’, var en unøyaktighet som ga publikum en feilaktig oppfatning av saken.»

Bergens Tidende ble ikke felt.

Det konkluderte PFU onsdag.

Bakgrunnen for klagen var to artikler om en pub- og gatekjøkkeneier i Grenland.

Den første artikkelen hadde tittelen «Vant inkluderingspris – nå er han tiltalt: Skal ha slått mann i hodet med bankkort».

I den andre artikkelen skrev Varden at kommunen ikke kjente til tiltalen eller etterforskning av hendelsen, som fant sted på Gimle pub, da bedriften ble tildelt prisen.

Klager er pubeieren som reagerer på at han ble identifisert med fullt navn og yrke, før straffesaken var avgjort. Han mener det var unødvendig og at identifiseringen rammet familie, ansatte og virksomheten hans.

Klager skriver i sin klage at avisen tok kontakt, at han ga sin versjon basert på anonymitet, men at han like etter fikk beskjed om at avisen kom til å identifisere ham. Dette endret premissene for publiseringen, og klager ga beskjed om at han ikke ville bli sitert.

Han mener det er feil slik som det fremstår i Vardens dekning, at han ikke ønsket å bidra. Klager mener også at avisen blandet straffesaken og den kommunale prisen må en usaklig måte, og at det bidro til en misvisende og belastende fremstilling.

Varden mener de ikke har brutt god presseskikk og argumenterer for identifisering ved at tiltalen hadde direkte sammenheng med yrket til klager, og at han kort tid før publisering vant en inkluderingspris. Avisen la også til at klager har hatt en tydelig offentlig profil.

Utvalget var relativt enige om at blandingen mellom straffesaken og inkluderingsprisen var svært problematisk, og at tittelen «Vant inkluderingspris – nå er han tiltalt» var helt på grensen.

– Jeg får en litt klam følelse av at det er redaksjonen som er moralsk indignert her, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad under diskusjonen.

Flere syntes identifiseringen var innenfor presseetikken, men reagerte likevel på Vardens argumentasjon knyttet til at klager hadde fått en pris. Diskusjonen dreide seg om hvorvidt man kunne felle for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke.

– Det er en skikkelig vanskelig sak, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Etter en god del diskusjon, landet utvalget på at Vardens omtale så vidt var utenfor presseetikken og felte dermed Varden for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.1.

En journalist i den danske Amedia-avisen Berlingske er sendt hjem etter «feilaktig bruk av et KI-verktøy», melder flere danske medier.

Bakgrunnen er en artikkel om en rapport fra Det Økonomiske Råd i Danmark, de såkalte økonomiske vismennene.

Berlingske har i etterkant funnet oppdiktede sitater, avsnitt og personer, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Artikkelen handlet om hvorvidt det er mest lønnsomt å sikre rent drikkevann gjennom renseteknologi eller sprøyteforbud.

Feilen ble oppdaget etter en henvendelse fra en journalist i avisen Information.

Ifølge Information var tre eksperter sitert i saken, men to av dem kunne avisen ikke finne.

En tredje forsker fantes, men han hadde ikke uttalt seg til Berlingske.

Ansvarlig redaktør i Berlingske, Tom Jensen, sier til egen avis at medarbeideren har brukt et internt KI-verktøy i strid med avisens retningslinjer.

– Vi tillater ikke at KI skriver våre artikler. Og vi krever at et menneske – en journalist – bearbeider de input vi får fra KI-verktøyene vi bruker, sier Jensen og legger til:

– Det ville være selvbedrag å ikke erkjenne at en sak som denne svekker Berlingskes omdømme og troverdighet. Derfor tar vi det svært alvorlig.

Berlingske skal nå få en ekstern konsulent til å gå gjennom den ansattes øvrige artikler.

Nettavisen ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg etter at avisas politiske redaktør, Erik Stephansen, kommenterte Rødt-politiker Siavash Mobasheris deltakelse og uttalelser i en «Politisk kvarter»-debatt på NRK.

Mobasheri klaget til PFU, der sekretariatet har oppsummert:

«Klager mener hovedbudskapet i Nettavisens kommentarartikkel er at han ‘ikke er en legitim deltaker i diskusjonen om Irans framtid’, og at NRK derfor har handlet klanderverdig ved å bruke ham som kilde. Han anfører at dette underbygges gjennom karakteristikker av ham som ytterliggående og splittende, en framstilling av hans politiske innvendinger som feil og udokumenterte, samt ‘uriktige koblinger’ mellom ham og den tidligere terrorlistede organisasjonen Folkets Mujahedin. Klager opplyser at han har ‘ingen politisk, organisatorisk eller annen tilknytning til Folkets Mujahedin’.»

Klagen gjaldt Vær varsom-punktene 3.1 om opplysningskontroll, 3.2 om kildebredde og 4.14 om samtidig imøtegåelse. Nettavisen har for sin del avvist at god presseskikk er brutt.

PFU konkluderte med at innholdet i kommentaren var innenfor takhøyden for meningsartikler, og at Nettavisen ikke brøt god presseskikk.

Bakgrunnen for klagen var en artikkel i Østlands-Posten om lag 20 personer bor fast på en campingplass, mister hjemmene sine fordi den blir vinterstengt. ØP skrev at beboerne følte seg lurt av ledelsen ved campingplassen, siden de hadde blitt oppfordret til å bruke mye penger på å gjøre plassen sin beboelig om vinteren.

Det er campingplass-sjef Rolf Isaksen som har klaget avisen inn for PFU.

Han mener artikkelen ga et urimelig og misvisende bilde og at det er feil at beboere er blitt kastet ut.

Noen leieforhold er avsluttet, men ikke som hevn for at beboere har dannet en velforening, slik det hevdes i artikkelen, mener klager. Campingplassledelsen har heller ikke oppfordret til investeringer for helårsbruk, og ikke krevd prosenter av kjøpesummen ved videresalg, ifølge klager.

ØP på sin side at påstandene fra beboernes påstander er blitt forelagt ledelsen før publisering, og understreker at selv om partene er sterkt uenige, innebærer ikke det brudd på god presseskikk.

Det ble en relativt kort diskusjon i utvalget onsdag, og man konkluderte med at klagers synspunkt kom godt frem i artikkelen

– Jeg syns de ivaretar balansegangen ved å sjekke fakta. På tross av vinklingen er det godt innenfor presseetikken, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys.

ØPs omtale var i tråd med presseetiske krav til opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse, konkluderte PFU.

Document brøt god presseskikk i omtalen av Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit, konkluderte Pressens Faglige Utvalg.

Saken gjaldt publiseringer på Document.no, i tv-sendingen «Rett på sak med Espen Teigen» og i sosiale medier fra Document-journalist Espen Teigen.

Bakgrunnen var at Klungtveit hadde skrevet «FAFO» som kommentar til en video fra Minneapolis av den amerikanske høyreaktivisten Jake Lang, som blant annet er kjent for å ha deltatt i stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

FAFO er en forkortelse for det engelske uttrykket «fuck around, find out», som ofte brukes i betydningen at noen må ta konsekvensene av egne handlinger.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU skilte mellom de ulike publiseringsflatene i sin vurdering. Utvalget mente den påklagede tv-sendingen og ytringene i sosiale medier måtte betraktes som publiseringer innen meningssjangeren, der det er stor takhøyde for kraftige spissformuleringer.

Samtidig understreket PFU at meningsstoff ikke er fritatt for presseetiske krav.

Ifølge utvalget gikk Document over grensen da Teigen i tv-sendingen og i sosiale medier fremsatte konstaterende påstander om at Klungtveit mente Lang «fortjente å bli knivstukket og slått av mobben», og at han legitimerte og støttet vold mot folk basert på meninger, bakgrunn og etnisitet.

Slike formuleringer fremsto ikke som rene meningsytringer, men som faktiske påstander som måtte dokumenteres, mente PFU.

Nyhetsartikkelen på Document.no ble vurdert annerledes. PFU merket seg at Document der tok flere forbehold, blant annet ved å omtale påstanden om knivstikking som nettopp en påstand. Under noe tvil landet utvalget på at nyhetsartikkelen var presseetisk akseptabel.

– Interessant materie på mange vis, oppsummerte Evind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

Han fastslo videre annet at brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om samtidig imøtegåelse, var helt opplagt i dette sakskomplekset.

– Og da følger ofte 3.2 med, la han til.

Han mente at utvalget også måtte vurdere om Document burde felles for mangelfull redigering av kommentarfeltet i tillegg. Punkt 4.17 i VVP.

Noe han fikk utvalget med på.

Flere trakk blant annet fram kommentarer med oppfordring til vold.

Resultatet ble derfor at Document ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde, 4.14 om samtidig imøtegåelse og 4.17 om mangelfull redigering av kommentarfeltet.

«Rommet i presseetikken for spissformuleringer skal ikke gå på bekostning av kravet om å gi publikum et riktig bilde av saken», skriver PFU i sin uttalelse.

Etter at Bergensavisen skrev om flere som «følte seg rundlurt» av Hedi Ormstad, i artikkelen omtalt som Tatjana Ormstad, i forbindelse med tømrervirksomhet, klaget Ormstad til Pressens Faglige Utvalg.

Ormstad har også klaget inn Nettavisen, som publiserte artikkelen via Amedia-samarbeid.

Klageren mente blant annet at artikkelen gir et feilaktig og misvisende bilde av henne, virksomheten hennes og de faktiske forholdene i sakene som omtales, og at Vær varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse ikke er fullstendig oppfylt.

BA (og Nettavisen) har avvist at god presseskikk er brutt i saken.

Da saken kom opp for utvalget, stilte de seg bak PFU-sekretariatets forslag om frifinnelse.

Utvalget markerer forståelse for at omtalen har vært en belastning for klager, og at de ser at det kom frem i artikkelen at politianmeldelsene mot henne er henlagt.

«PFU ser like fullt at klagers identitet, og navnet på hennes bedrift, kan være relevant informasjon for offentligheten. Etter PFUs syn taler antallet klager og det gjentagende mønsteret som beskrives av kildene, for at identifisering var akseptabelt. Utvalget konkluderer derfor med at Bergensavisen måtte kunne omtale konfliktene åpent», heter det blant annet i den vedtatte uttalelsen.

PFU konkluderer med at Ormstad fikk tilgang på imøtegåelse, og at det ikke er godtgjort at artikkelen inneholdt faktiske feil.

Verken BA eller Nettavisen ble felt.

Sunnmørsposten hadde dekning for tittelen «Dumping uten kontroll», konkluderte PFU onsdag.

Det er Aco Anlegg som har klaget Sunnmørsposten inn for PFU, etter en artikkel i serien med tittelen «Dumping uten kontroll».

Der beskrev Sunnmørsposten håndtering av overskuddsmasser fra et kommunalt byggeprosjekt. Artikkelen omtalte leveranser av jord og stein til Flatholmen og Sætredalen, og viste til at Statsforvalteren hadde stanset utfyllingen ved Flatholmen fordi tiltaket manglet særskilt tillatelse etter forurensningsloven.

Klager mener artikkelen ga et misvisende inntrykk av ulovlig eller miljøskadelig håndtering av massene, og at viktige opplysninger om offentlige vurderinger og tillatelser var utelatt.

Selskapet mener identifisering av prosjektleder var kritikkverdig, at retten til samtidig imøtegåelse ikke var oppfylt og at det ikke var dekning i tittelen.

Sunnmørsposten har på sin side avvist brudd på god presseskikk. De mente tittelen «Dumping uten kontroll» hadde dekning, at saken var nyansert gjennom gjengivelse av uenighet om regelverket, og at klager hadde fått anledning til å svare før publisering.

Under diskusjonen i onsdag slo utvalget fast at Sunnmørsposten ikke har brutt god presseskikk.

– Alt i alt tenker jeg dette er innafor, sa utvalgsmedlem Kjetil Dale fra TV 2.

Utvalgsleder Anne Weider-Aasen la under diskusjonen vekt på at det er mediets privilegium å velge vinkel.

På tross av at utvalget uttalte at de forstår at klager opplevde at vinklingen hadde slagside og at avisen kunne nyansert klagers side av saken mer, var det ikke publisert feil som innebar brudd på god presseskikk.

NRK brøt god presseskikk da en journalist kontaktet en venninne av en fornærmet i straffesaken mot Marius Borg Høiby, konkluderte PFU.

Saken gjaldt en henvendelse der NRK-journalisten spurte om kvinnen var en av de fire fornærmede i straffesaken.

Det ble ikke publisert noe i etterkant av kontakten.

Klager, advokat Hege Salomon på vegne av kvinnen, mente NRKs medarbeider ikke gjorde det klart at hun tok kontakt som journalist, og at redaksjonen dermed delte privat og sensitiv informasjon med en utenforstående.

PFU viste til at mediene har rom for å kontakte relevante kilder, men understreker at sensitive opplysninger må håndteres med varsomhet. Utvalget trakk også fram at NRK røpet identiteten til kvinnen overfor en tredjepart, uten grunnlag for å anta at kilden allerede kjente til opplysningene.

Les mer klagen i PFU-databasen.

NRK erkjente i sitt tilsvar til PFU at kontakten burde vært gjennomført «på en annen og mer varsom måte», men mente feilene ikke var av en slik karakter at de utgjorde presseetiske brudd.

Kanalen viste også til at henvendelsen ikke førte til publisering av navn eller identifiserende opplysninger.

PFU var imidlertid av en annen oppfatning.

«PFU har stor forståelse for at klager opplevde NRKs henvendelse til kilden som rammende, og at dette innebar at klager ble påført en ytterligere belastning», heter det i uttalelsen.

NRK ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet.

– Det var uheldig det som skjedde, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i PFU, da saken ble diskutert.

– Veldig klønete gjort, la Eivind Ljøstad til. Han representerer redaktørene i PFU.

TV 2, som i to episoder av «Norge bak fasaden» gransket selskapene Lyoness/Lyconet, Myworld og TLN opp mot anklager om pyramidespillvirksomhet, ble via advokat klaget til Pressens Faglige Utvalg av Arnt Grønbech og Terje Duesund, som i episodene ble knyttet til selskapene.

Klagen gjaldt blant annet faktafeil, identifisering og metodebruk, siden TV 2 gikk «undercover» og brukte både falsk identitet og skjulte opptak i produksjonen. TV 2 mente de holdt seg innenfor presseetikken.

Les mer om klagen her.

Utvalget diskuterte mest bruken av falsk identitet og skjulte opptak. Sekretariatet hadde i sitt forslag til konklusjon lagt opp til fellelse for metodebruken.

Sekretariatets resonnement var at TV 2 ikke hadde dekning i det publiserte for å fastslå at aktiviteten de dekket var ulovlig, og foreslo formuleringen «utvalget kan dermed heller ikke se at de skjulte opptakene avdekker vesentlig informasjon av samfunnsmessig betydning som ikke lot seg fremskaffe på annen måte, og som sto i rimelig forhold til belastningen slike metoder medfører».

Da saken kom opp for utvalget, var flere usikre, også på resonnementet rundt lovligheten i den granskede virksomheten.

TV 2 ble berømmet av flere for å ha mot til å gå inn i saken og tematikken, men utvalget diskuterte lenge om den konkrete saken rettferdiggjorde bruk av skjult opptak.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad var en av dem som tidlig i diskusjonen erklærte seg usikker, og mente sekretariatets forslag var veldig strengt. Ljøstad tok til orde for å gå vekk fra fellelse, men heller gjøre uttalelsen mer kritisk angående konstaterende formuleringer om lovlighet.

Også PFU-leder Anne Weider Aasen mente TV 2 kunne tatt enda mer forbehold, men argumenterte for at medier må kunne gå til slik metodebruk selv om de granskede ikke er dømt i noen domstol:

– Skjult kamera brukes ikke alltid på saker som er avgjort i rettssystemet, det er kanskje nettopp på saker som ikke er avgjort i systemet slike metoder brukes i, for å avdekke, reflekterte Weider Aasen.

Til slutt konkluderte utvalget enstemmig å frifinne TV 2 for metodebruken. Et flertall frifant også for manglende forbehold, selv om det her ble varslet mulig dissens.

TV 2 ble ikke felt.

Over en fjerdedel av britiske voksne lytter nå til podkast ukentlig, viser en ny rapport fra den britiske medietilsynsmyndigheten Ofcom.

Rapporten viser at 93 prosent av befolkningen i Storbritannia lytter til en eller annen form for lydmedier hver uke. Blant 16- til 34-åringer er andelen 98 prosent.

Musikkradio og nettbaserte musikktjenester er de mest brukte lydformene, mens YouTube, Spotify, BBC Sounds, Amazon Music og Apple Music er de mest brukte lydtjenestene på nett.

Ofcom peker også på at podkastformatet er i endring. 27 prosent av podkast­lytterne sier de foretrekker videopodkaster, mens 39 prosent foretrekker podkast kun som lyd.

Bilradio holder seg samtidig sterkt. 26 prosent av all direktelytting til radio skjer nå i bil, varebil eller lastebil. Antallet voksne som kun hører radio i bilen har økt fra 2,6 millioner i uka i 2006 til 11,7 millioner i 2026, ifølge Ofcom.

Subjekt brøt ikke god presseskikk i en kommentarartikkel om Generasjonspartiets leder Gyda Oddekalv og den såkalte «Demokratiappen». Det var konklusjonen til PFU.

Oddekalv klaget på både kommentarartikkelen og et Instagram-klipp fra utdelingen av Subjektprisen. Hun mente publiseringene inneholdt feil og udokumenterte påstander, blant annet om appens datalagring, pris og kobling til Generasjonspartiet.

PFU viser til at hoveddelen av klagen gjaldt en kommentarartikkel, og at det skal være stor takhøyde i meningssjangeren – særlig når kritikken er rettet mot en politiker.

Utvalget fant ikke at Subjekt hadde publisert sterke anklager som utløste retten til samtidig imøtegåelse.

Utvalget skriver samtidig at enkelte formuleringer i artikkelen kunne fremstå misvisende, blant annet omtalen av datalagring og prisen på abonnementet. Likevel mente PFU at dette ikke var feil av en slik karakter at det utgjorde et presseetisk overtramp.

PFU la vekt på at påstandene kunne korrigeres gjennom motsvar, og noterte at Subjekt hadde tilbudt Oddekalv både tilsvar og intervju.

Subjekt ble heller ikke felt for Instagram-klippet, som PFU mente lå innenfor det en politiker må tåle.

– Den er upresis, og jeg skjønner reaksjonene, men jeg tenker når man pakker det helt opp, så blir det ganske små nyanser, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i PFU.

Hun påpekte også at dette var en meningsartikkel, og at klager hadde fått mulighet til tilsvar.

– Jeg skjønner behovet for å klage på dette, sa Eivind Ljøstad,

– Men det skal veldig mye til for å felle spissformuleringer i en kommentarartikkel, la han til.

Ljøstad representerer redaktørene i utvalget.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente at enkelte formuleringer i den innklagede artikkelen var i grenseland, men hun landet også på at Subjekt ikke hadde brutt god presseskikk.

– De opererer i et presseetisk grenseland, fastslo hun i debatten.

Nesten 200 journalister, akademikere, dokumentarfilmskapere og pressefrihetsorganisasjoner har signert et brev mot Paramounts planlagte oppkjøp av Warner Bros. Discovery, skriver nyhetsbrevet Status.

Brevet er organisert av Freedom of the Press Foundation.

I brevet uttrykkes det bekymring for at en sammenslåing vil samle CBS News og CNN under kontrollen til Paramount-eier David Ellison, og at dette kan få konsekvenser for redaksjonell uavhengighet.

Ifølge Status advarer brevet om at avtalen kan «åpne døren for utilbørlig politisk innblanding i journalisters redaksjonelle beslutninger». Blant underskriverne er tidligere CNN-profil Jim Acosta, dokumentarfilmskaper Laura Poitras og Zeteo-grunnlegger Mehdi Hasan.

I brevet vises det også til Wall Street Journal, som har skrevet at Ellison vil gjøre «omfattende endringer» i CNN for å tekkes Donald Trump dersom han får kontroll over nyhetskanalen.

Status skriver også at Trump har krevd at CNN må få nytt eierskap som del av en eventuell avtale om Warner Bros. Discovery.

CNN-bidragsyter S.E. Cupp støtter også forsøket på å stanse oppkjøpet.

– Journalistikk er under angrep i USA – ikke bare fra autoritære krefter, men også fra markedskrefter, sier Cupp til Status.

Paramount har ikke kommentert saken overfor Status.

Nordisk Journalistcenter i Aarhus arrangerer kurs om Grønland og Færøyene kommende høst.

Bakgrunnen er den økte stormaktsrivaliseringen i Arktis og Nord-Atlanteren.

NJC peker blant annet på amerikanske atomubåters anløp på Færøyene og den videreførte færøyske fiskeriavtalen med Russland.

Kursene skal gi journalister bedre forståelse av den geopolitiske utviklingen, samfunnsforholdene på øyene og Riksfellesskapet med Danmark som institusjonell ramme.

«Deltakerne får dermed styrket grunnlag for å bygge kildenettverk og oppdatert kunnskap om hvor langt grønlendere og færøyinger faktisk har kommet i arbeidet for økt uavhengighet», skriver NJC.

Påmeldingsfristen er 5. juni.

En føderal dommer har avvist journalist og forfatter Michael Wolffs søksmål mot USAs førstedame Melania Trump, skriver bransjenettstedet Deadline.

Wolff gikk til sak etter å ha mottatt et juridisk varsel fra Melania Trumps advokat. Varselet gjaldt uttalelser Wolff hadde kommet med i en podkast og i en artikkel i The Daily Beast, blant annet om hennes rolle i håndteringen av Jeffrey Epstein-skandalen.

Wolff ba retten slå fast at uttalelsene hans ikke kunne regnes som injurier. Dommer Mary Kay Vyskocil avviste imidlertid saken, uten å ta stilling til selve innholdet i konflikten.

– Selv om saksøkeren og førstedamen har en reell konflikt, må de føre saken etter de samme prosedyrene som alle andre, skrev Vyskocil i kjennelsen, ifølge Deadline.

I en uttalelse på Instagram sier Wolff at dommeren ikke tok stilling til sakens realiteter, og at dette åpner «alle slags juridiske dører» for ham videre.

NRK lanserer i dag podkastserien «Demonutdriveren.

Serien tar utgangspunkt i en sak der et ektepar i Hallingdal i 2024 ble dømt for grov mishandling, etter å ha forsøkt å drive onde ånder ut av en ung kvinne, skriver NRK i en pressemelding.

NRK-dokumentarist Trude Lorentzen har laget podkasten sammen med Dagen-journalist Bjørn Olav Hammerstad. Ifølge NRK har de hatt tilgang til det domfelte paret, og serien undersøker også om demonutdrivelse foregår flere steder i Norge.

– Arbeidet med denne podkasten utfordret meg både profesjonelt som journalist og personlig som kristen. Trude og jeg ser ganske ulikt på mye av det vi ser og opplever i podkasten, noe jeg mener skaper en spennende dynamikk, sier Hammerstad i pressemeldingen.

Lorentzen leger til:

– Jakten har ført oss inn i en verden jeg ikke ante eksisterte, der predikanter driver ånder ut av folk i konferansesaler, på hoteller og ute på gata – i Norge, i dag. Midt i Oslo sto vi på kloss hold da en kvinne gjennomgikk en dramatisk utdrivelse i en badestamp. Jeg er fortsatt helt satt ut av opplevelsen, sier Trude Lorentzen.

Nisjemedier AS tar over Mainstream Media Norge AS, som eier Filter Nyheter og Josimar, skriver Medier24.

Filter-gründer Lars Eide fortsetter i selskapet som administrativ redaktør, og skal jobbe sammen med redaksjonene. Styreleder Even Aas-Eng og Eide blir også med videre på eiersiden, med 14,5 prosent hver i selskapet.

Nisjemedier AS ledes av Sturle Rasmussen og har Skavl Media AS som hovedeier. Selskapet har fra før lokalaviser som Hardanger.no, Midtsiden.no og Fensfjorden.no i porteføljen.

– De siste årene har det vært frustrerende at vi ikke har hatt midlene til å vokse og gjøre publikasjonene våre større og viktigere. Den løsningen mener jeg vi nå har funnet gjennom sammenslåingen med Skavl Media, sier Aas-Eng til Medier24.

Filter Nyheter-redaktør Harald S. Klungtveit sier til Medier24 at han er fornøyd med den nye eiersituasjonen.

– Dette gir både kontinuitet og fornyelse. Lars, Even og jeg har stått sammen i ti år, og i Sturle og resten av Skavl Media-gjengen får vi med oss enda flere som skjønner at journalistisk graving betyr å hele tiden forsake mer lettkjøpte publiseringer, sier Klungtveit.

Fredag 22. mai kunne Journalisten fortelle at VG er saksøkt av det internasjonale konsernet Procter & Gamble, etter at avisa fikk medhold i en klage til Klagenemnda for miljøinformasjon.

Tre norske presseorganisasjoner går inn som partshjelpere for VG, og reagerer samtidig på at loven fungerer slik at en innsynssøker kan bli saksøkt part og risikere store sakskostnader.

I et e-postsvar fra Procter & Gambles nordeuropeiske pressekontor fredag ettermiddag skriver selskapet at de ikke kan kommentere saken spesifikt siden det er snakk om en pågående rettsprosess.

– P&G følger opp denne saken rettslig fordi vi verdsetter rettsstaten, og fordi vi mener nemndas avgjørelse ikke samsvarer med gjeldende lovverk, skriver pressekontoret, som understreker at saken føres i tråd med gjeldende prosedyre.

De avslutter:

– P&G støtter retten til å få utlevert informasjon under norsk lov, og har allerede oppfylt kravene i loven ved omfattende utlevering av informasjon til klager, både før og i løpet av nemndas behandling.

Amazon-gründer og Washington Post-eier Jeff Bezos roser Donald Trumps andre presidentperiode, skriver New York Times.

Dette kommer fram i et intervju i CNBC-programmet Squawk Box, hvor Bezos omtaler Trump som «mer moden» og «mer disiplinert» enn i hans første periode som president.

– Trump har mange gode ideer, og han har hatt rett i mange ting, sier Bezos i intervjuet.

Bezos avviser samtidig at endringer i egne selskaper er gjort for å få innflytelse hos presidenten. Han forsvarer også endringene i Washington Posts meningsseksjon, der avisen nå skal vektlegge «personlige friheter og frie markeder».

Bezos står også fast ved beslutningen om å kutte mer enn 300 journaliststillinger i Washington Post. Ifølge The New York Times tilsvarer det nesten en tredel av redaksjonen.

– The Post må være en lønnsom virksomhet som står på egne ben, sier Bezos.

Andreas Slettholm skriver på Facebook at han er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

«Det ble bare litt over et år som mellomleder for politikk, og det var meget gøy og lærerikt», skriver Andreas Slettholm på Facebook – som samtidig varsler at han nå er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

Han skriver videre:

«[...] ymse ting skjedde, det ble utlyst en stiling, og jeg savnet å skrive.»

Bergensavisen sladdet videoen som viste en russ bli angrepet av flere personer i Bergen sentrum 17. mai av presseetiske hensyn, skriver ansvarlig redaktør Guro Valland i et kommentar i egen avis.

Publiseringen har fått kritikk fra blant andre Document, Rabulisten og gruppa Patriot Bergen, som mener BA burde omtalt etnisiteten eller bakgrunnen til personene som utøvde volden.

Valland skriver at det aldri var aktuelt for BA å identifisere aktørene i videoen, ettersom avisa på publiseringstidspunktet ikke visste hvem de involverte var eller hva som hadde skjedd i forkant.

«Terskelen for å identifisere folk som har begått straffbare handlinger», er høy, skriver Valland.

Hun avviser at videoen ble sladdet for å unngå diskusjoner om etnisitet.

«BA sladder bilder og video for å ta hensyn til de involverte. Hvilken hudfarge du har er irrelevant», fortsetter Valland.

Frihedsbrevets sjefredaktør Mads Brügger er ilagt en bot på 50.000 danske kroner for brudd på et navneforbud, melder nyhetsbyrået Ritzau.

Også to journalister i det danske mediet er dømt i saken. De er ilagt bøter på 25.000 kroner hver. I tillegg skal Frihedsbrevet betale 100.000 kroner i bot.

Saken gjelder fire artikler publisert på Frihedsbrevet i august og september 2022. Artiklene handlet om en tidligere direktør for et krisesenter på Sør-Sjælland og hennes økonomiske disposisjoner.

Brügger og journalistene nektet straffskyld, og mente navneforbudet ikke omfattet forholdene de omtalte.

– Da vi publiserte, var vi helt overbevist om at vi var på trygg grunn. Det vi skrev om, gjaldt slett ikke den saken som navneforbudet omfattet, sa Brügger til Ritzau før rettssaken.

Københavns byrett avviste argumentet om at de tiltalte var i god tro, og vurderte at artiklene omtalte forhold som var omfattet av grunnlaget for navneforbudet.

New York Times-publisher A.G. Sulzberger advarer mot det han beskriver som det alvorligste presset mot amerikansk pressefrihet på flere generasjoner.

Det kommer fram i en tale holdt under et arrangement i regi av Yale Law Schools Floyd Abrams Institute.

I talen peker Sulzberger særlig på Trump-administrasjonens forhold til pressen, søksmål mot medier og forsøk på å begrense journalisters tilgang til offentlige institusjoner.

Han viser blant annet til en konflikt med det amerikanske forsvarsdepartementet, der New York Times og flere andre medier nektet å godta nye vilkår for presseadgang.

– Vi vil ikke gå på akkord med vår forpliktelse til å rapportere uten frykt eller favorisering, sier Sulzberger i talen.

Sulzberger mener også at enkelte medieledere har bidratt til å svekke pressens stilling ved å inngå forlik eller tilpasse seg politisk press. Han advarer om at slike handlinger kan gjøre det lettere for myndigheter å angripe uavhengig journalistikk.

New York Times-sjefen avslutter med å understreke at pressen må fortsette å gjøre jobben sin, også i perioder med politisk press. Han viser til at uavhengig journalistikk fortsatt er avgjørende for offentlighetens tilgang til pålitelig informasjon.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ber finanskomiteen på Stortinget sikre at merverdiavgiftsfritaket for nyhets- og aktualitetsinnhold praktiseres i tråd med Stortingets intensjon. Det kommer fram i et innspill fra MBL til revidert nasjonalbudsjett for 2026.

MBL skriver at organisasjonen og sentrale medieaktører er bekymret for at fritaket innsnevres for aviser og digitale nyhetstjenester.

«Merverdiavgiftsfritaket ble innført samtidig som merverdiavgiften, og er prinsipielt begrunnet: ikke skattlegg 'det frie ord', den demokratiske offentlige samtalen», heter det i innspillet.

Organisasjonen ber regjeringen raskt avklare at åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold inngår i det samlede redaksjonelle produktet ved vurderingen av momsfritaket.

MBL ber også om at krav til innhold og format baseres på en helhetlig vurdering av antall artikler, og ikke på publiseringstidspunkt, lesetid eller prosentterskler.

Marc B. Sanganee, journalist og ansvarlig redaktør i danske Dagbladet Arbejderen, sier han ble slått med batong og dyttet i bakken av politiet mens han dekket en aksjon hvor Palestina- og klimaaktivister blokkerte inngangen til Mærsks hovedkontor i København, skriver danske Journalisten.

Aksjonen fant sted onsdag i forrige uke, og var en protest mot selskapets frakt av våpen til Israel.

Sanganee sier han bar synlig pressekort og ikke deltok i aksjonen.

– Selvfølgelig skal jeg ikke gå i veien for politiets arbeid, men det mener jeg heller ikke at jeg gjorde. Jeg filmet stort sett hele tiden og ropte gjentatte ganger at jeg er presse, sier Sanganee til danske Journalisten.

Ifølge Sanganee truet en politibetjent ham med at han kunne bli bitt av en politihund, mens en annen slo ham med batong. Senere skal en tredje betjent ha dyttet ham i bakken og avvist pressekortet hans med begrunnelsen «alle kan lage et pressekort».

Dagbladet Arbejderen vurderer nå å klage saken inn for Den Uavhengige Politiklagemyndighet.

Hos København-politiet beklager ledende politiinspektør Peter Dahl dersom politiet begrenset journalistens arbeid, men viser samtidig til at situasjonen var «opphetet og kaotisk».

Når Pressens Faglige Utvalg samles til sitt neste møte onsdag 27. mai, er en av sakene en klage fra en av de fornærmede kvinnene i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Kvinnen sendte klage via sin advokat Hege Salomon, etter at en NRK-journalist kontaktet en av venninnene hennes og informerte om at kvinnen var del av straffesaken. NRK har tidligere beklaget hendelsen.

Andre saker som skal opp i PFU-møtet onsdag 27. mai:

• Selahattin Temel mot Varden
• Arnt Grønbech og Terje Duesund ved advokat mot TV 2
  
• Gyda Oddekalv mot Subjekt
• Hedi Ormstad mot Bergensavisen
• Hedi Ormstad mot Nettavisen
• Siavash Mobasheri mot Nettavisen
• Aco Anlegg AS mot Sunnmørsposten
• Rolf Isaksen mot Østlands-Posten
• Glencore Nikkelverk mot KRS – Avisen Kristiansand
  
• Krossfjord AS og Ole Hamre mot Bergens Tidende
  
• Harald Klungtveit mot Document

James Murdoch kjøper rundt halvparten av Vox Media gjennom sitt selskap Lupa Systems.

Avtalen omfatter blant annet magasinet New York, Vox.com og Vox Medias podkastnettverk, skriver New York Times.

Ifølge Reuters verdsettes avtalen til over 300 millioner dollar. Andre Vox Media-eide merkevarer, som The Verge, Eater, Popsugar, SB Nation og The Dodo, er ikke en del av kjøpet og skal videreføres i et eget, uavhengig selskap.

Vox Media-sjef Jim Bankoff går til Lupa Systems og skal fortsatt lede merkevarene som blir med videre under Vox Media-navnet.

Han sier til New York Times at han ønsket en langsiktig eier som bryr seg om innovasjon, men også «kvalitet og etikk i journalistikken».

Avtalen ventes ifølge Reuters å bli sluttført i løpet av fire til seks uker.

Magasinet New York har også tidligere vært eid av Murdoch-familien: Rupert Murdoch kjøpte magasinet i 1977 og eide det fram til 1991.

Fiskeribladet er truet med søksmål av det russiske rederiet Norebo, skriver Medier24.

Rederiet, som eies av Vitaly Orlov, mener avisen har publisert falske og ærekrenkende påstander.

I et brev fra selskapets britiske advokater kreves det at Fiskeribladet avpubliserer saker om Norebo. Hvis ikke varsler rederiet søksmål i England.

Fiskeribladet har skrevet flere saker om sanksjoner mot Russland og Norebo. Rederiet mistet tidligere i år retten til å fiske i norsk økonomisk sone, etter at norske myndigheter ikke fornyet fiskelisensene til selskapets fartøy.

Ansvarlig redaktør Øystein Hage sier til Medier24 at Fiskeribladet mener dekningen er godt innenfor presseetikken.

– Vi kan ikke se vi har brutt noen presseetiske regler, sier Hage.

Fiskeribladets advokat Jon Wessel-Aas omtaler brevet som «et klassisk forsøk» fra en stor kommersiell aktør på å intimidere en norsk redaksjon.

Norebo avviser at de forsøker å kneble journalister.

– Det Norebo krever og forventer av Fiskeribladet er en kritisk og korrekt journalistikk om saken, svarer Norebos norske advokat Hallvard Østgård til Medier24.

Lønnsoppgjøret for P4 og P5 er i mål etter forhandlinger 11.-13. mai, skriver Norsk Journalistlag på sine nettsider.

I P4 kom partene til enighet etter 28 timer ved forhandlingsbordet. Oppgjøret innebærer et flatt tillegg på 34.000 kroner til alle, men minimum 4,5 prosent av egen fastlønn. Alle ulempesatser økes med fem prosent.

– Det har vært krevende forhandlinger dette året, sier forhandlingsleder Vibeke Lærum til NJ.

Partene er også enige om tekstendringer i tariffavtalen, blant annet rett til å bruke én arbeidsdag per måned til tillitsvalgtarbeid. I tillegg etableres et såkalt «taco-tillegg», en egen ulempebestemmelse for arbeid fredag etter klokken 20.

Også i P5 ble det enighet etter det NJ omtaler som tøffe forhandlinger. Medlemmene får et flatt tillegg på 34.000 kroner, minimum 4,5 prosent av egen fastlønn, og partene er enige om tekstendringer som harmoniserer P5-avtalen ytterligere med tariffavtalen i P4.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag. Vibeke Lærum er styreleder i Journalisten.

Demo har ansatt Louise Krüger og Marius Lien som nye journalister, kommer det frem i en melding til Journalisten.

Krüger blir Demos nye klimajournalist, med base i Oslo og på Svalbard. Hun kombinerer stillingen med jobben som norsk stringer for New York Times.

Krüger har vært med i The Oxford Climate Journalism Network og har skrevet for blant annet Deutsche Welle, Dagens Næringsliv, VG, NRK og den indiske avisen Telangana Today.

Lien kommer fra blant annet Natt&Dag og Morgenbladet, og var i 2009 med på å starte fotballtidsskriftet Josimar. Han har også skrevet flere bøker, blant annet om brasiliansk fotballhistorie og «Miraklet i Marseille».

Dagsavisen-kommentator Helle Lyng Svendsen er blitt utestengt fra både Facebook og Instagram etter at hun denne uken stilte et kritisk spørsmål til Indias statsminister Narendra Modi under hans besøk i Norge, skriver Nettavisen.

Under en presseuttalelse med statsminister Jonas Gahr Støre mandag ropte Svendsen: «Modi, hvorfor svarer du ikke på spørsmål fra verdens frieste presse?» Modi svarte ikke på spørsmålet før han forlot rommet. Videoen av hendelsen er senere blitt sett millioner av ganger på X, og saken har fått bred omtale i indiske medier.

Onsdag opplyser Svendsen til Nettavisen at hun har mistet tilgangen til kontoene sine på Metas plattformer.

– Jeg er sjokkert over hvor raskt kontoene mine på sosiale medier ble stengt. Jeg slet med å logge meg på i hele går, men jeg fikk logget meg inn på nytt flere ganger. Jeg sperret opp øyene da jeg så at jeg var utestengt, sier hun til avisen.

Svendsen spekulerer på om reaksjonene kan komme fra tilhengere av Modis parti BJP, som er kjent for omfattende bruk av sosiale medier, men understreker at hun ikke vet hva som er årsaken til utestengelsen.

Meta har ikke besvart Nettavisens henvendelser om saken.

42 prosent oppgir at de har høy tillit til norske medier, ifølge en ny måling fra Fifty5Blue, tidligere Kantar Media.

Det skriver Knut-Arne Futsæter, forskningsdirektør i Fifty5Blue, i en analyse publisert hos Kampanje.

Til sammenligning har 52 prosent høy tillit til regjeringen.

Tallene viser også en svak nedgang i tilliten til norske medier. I tredje kvartal 2025 svarte 44 prosent at de hadde høy tillit til mediene, mens andelen var 42 prosent i første kvartal 2026.

Målingen viser betydelige politiske forskjeller. 64 prosent av dem som stemte MDG ved forrige stortingsvalg, har høy tillit til mediene. Blant Frp-velgere er andelen 22 prosent.

NRK har høyest tillit blant nyhetsmediene, etterfulgt av Aftenposten, TV 2 og lokalavisene, ifølge Fifty5Blues måling.

Sophie Elise Isachsen blir programleder for den nye norske sesongen av «Love Island Norge», kommer det fram i en pressemelding fra Schibsted.

Programmet skal spilles inn for VGTV i høst, og får premiere i 2027. Dette blir Isachsens første programlederrolle.

VGTV har nylig overtatt rettighetene til formatet, og skal også ta over distribusjonen av de internasjonale versjonene fra 2027.

– Jeg har alltid drømt om å være programleder, og jeg elsker kjærlighet. Jeg er en håpløs romantiker, så for meg er dette nesten for godt til å være sant, sier Isachsen i pressemeldingen.

Morten Hegseth, som tidligere har ledet en sesong av programmet for TV 2, skal denne gangen ha en rolle i kulissene.

Han har vært med på beslutningen om at Isachsen skal lede programmet, og skal fungere som støtte i hennes første programlederrolle.

Stup reduserer egenandelen for bedriftsinterne kurs fra 50 til 25 prosent i 2026, kommer det fram i en pressemelding.

Endringen innføres som en prøveordning ut året, og skal gjøre det lettere for flere mediebedrifter å søke støtte til kompetanseutvikling.

– Med disse endringene ønsker vi å gjøre det enklere for flere bedrifter å satse på kompetanseutvikling. Redusert egenandel og tydeligere prioriteringskriterier skal bidra til at midlene treffer bredere og styrker kompetansen i hele bransjen, sier Erik Sønstelie, styreleder i Stup, i pressemeldingen.

Stup innfører samtidig tydeligere prioriteringskriterier for behandling av søknader. Blant annet skal søknader som er i tråd med Stups strategiplan og knyttet til bedriftens kompetanseplan prioriteres, samt søknader fra bedrifter utenfor de store byene, samarbeid mellom flere bedrifter og små redaksjoner.

Ordningen gjelder bedrifter som er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og bundet av en av journalistavtalene. Den omfatter medarbeidere som er medlem av enten Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktørforening.

Universitas har valgt ny ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør. Det kommer frem i en melding fra studentavisen.

Ingemar Stirling Gundersen er valgt til ny ansvarlig redaktør i Universitas, og tar dermed over etter Idun Kjøl Wiig.

– Det føles både bra og skummelt. Jeg tar tilliten jeg har fått på det største alvor, sier Gundersen.

Gundersen startet som journalist i Universitas i september i fjor. I januar gikk han over i stillingen som deskjournalist i avisen. Tidligere har han vært journalist i Stoff Magasin i Bergen.

– Universitas har gjennom 80 år vært toneangivende i Oslos studentmiljø. Min visjon er at vi fortsatt skal ha den posisjonen, samtidig som vi skal fortsette å vokse på sosiale medier og levere den knallgode journalistikken Universitas er kjent for, sier Gundersen i meldingen.

Ella Jørgenvåg Svendsen er valgt til ny nyhetsredaktør. Hun har vært gravesjef i Universitas det siste året og ble ansatt som journalist i avisen i februar 2025. Hun overtar etter Ada Louise Andreassen.

Gundersen peker på at en av avisens viktigste oppgaver fremover blir å være relevant for hele studentmassen i Oslo.

– Universitas er hele Oslos studentavis, og da må vi faktisk være det. Jeg vil at Universitas skal være et naturlig valg for nye studenter som ønsker å skrive artikler, ta bilder, illustrere og produsere SoMe-innhold, sier Gundersen.

De nye redaktørene tiltrer i august.

Ei ny sakprosabok om kunstig intelligens og sannhet inneholder flere oppdiktede eller feilaktig tilskrevne sitater, skriver New York Times.

Boka «The Future of Truth», skrevet av Steven Rosenbaums, ble utgitt tidligere i mai.

Ifølge New York Times har Rosenbaum erkjent at boka inneholder «en håndfull feilaktig tilskrevne eller syntetiske sitater». Han opplyser at han brukte KI-verktøyene ChatGPT og Claude i arbeidet med research, skriving og redigering.

Blant sitatene som New York Times har undersøkt, er et som er tilskrevet den profilerte teknologijournalisten Kara Swisher som nylig besøkte Nordiske Mediedager. Swisher sier til avisen at hun aldri har sagt det hun er sitert på.

Boka har fått forord av den filippinske journalisten og nobelprisvinneren Maria Ressa. Den har også fått oppmerksomhet i mediebransjen, blant annet med et utdrag i Wired og anbefalinger fra profilerte journalister.

Rosenbaum sier til New York Times at feilene ikke var tilsiktet, og at han tar fullt ansvar. Han sier også at han nå samarbeider med redaktørene om å gå gjennom og rette berørte passasjer.

I den nye NRK-podkasten «Mørch og VM» får lytterne en reisedagbok fylt med stort engasjement for USA, grenseløs kjærlighet til det norske landslaget og profilerte gjester, heter det i en pressemelding.

Mørch har aldri tidligere opplevd å se det norske herrelandslaget i et mesterskap. Nå drar han til USA for å dekke et VM som handler om langt mer enn fotball.

– Jeg lager denne podkasten fordi jeg elsker å snakke om landslaget, og jeg elsker å snakke om USA, sier Mørch.

Podkasten byr på kritisk dekning av vertsnasjonen USA – og svært ukritisk dekning av det norske landslaget, ifølge NRK.

Resultater og statistikk får mindre plass, mens fotball, politikk og samfunn står i sentrum.

Sesongen starter i Norge med landslagssjef Ståle Solbakken som første gjest. Deretter blir det både spillerintervjuer og politisk analyse, før Mørch reiser til USA.

Der får han selskap av fotballfan og underholdningsprofil Mímir Kristjánsson i flere episoder under mesterskapet.

– Mímir er like glad i å snakke om fotball og USA som meg, men langt mer kunnskapsrik. Det er en perfekt kombinasjon, sier Mørch.

«Mørch og VM» har premiere 28. mai i NRK Radio. Hvor langt Norge kommer i mesterskapet, vil avgjøre hvor mange episoder det blir.

– Jeg tror Norge kommer til semifinale, sier Mørch til NRK.

Aftenposten blir beskyldt for rasisme etter en avistegning av Indias statsminister Narendra Modi, skriver Dagbladet.

Tegningen, laget av Marvin Halleraker, illustrerer en kommentarartikkel av Frank Rossavik. Den viser Modi som slangetemmer, der kobraslangen er byttet ut med en bensinslange. Ifølge Dagbladet har tegningen skapt reaksjoner i India, blant annet etter omtale i Hindustan Times.

– Den er på ingen måte tenkt rasistisk eller nedsettende. Det er leit at noen likevel oppfatter den slik, skriver politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim, i en SMS til Dagbladet.

Han sier samtidig at reaksjonene er viktige tilbakemeldinger for Aftenposten.

Også i Norge har tegningen fått kritikk, blant annet fra Rødt-politiker Sofie Rana.

Den svenske Schibsted-avisen Aftonbladet oppretter en ny rolle med ansvar for presseetikk og utgiverspørsmål, skriver konsernet i en pressemelding.

Eric Rosén blir publisistisk redaktør og stedfortredende ansvarlig redaktør. Han kommer fra rollen som assisterende kulturredaktør i Aftonbladet, og har de siste sju årene hatt ansvar for avisens korrespondanse med Medieombudsmannen og Medieetiska nämnden.

– Spørsmål om presseetikk, publisistikk og pressefrihet er helt avgjørende i et demokratisk samfunn og blir bare viktigere, sier Karin Schmidt, redaksjonssjef i Aftonbladet, i pressemeldingen.

I den nye rollen skal Rosén jobbe tett med ansvarlig redaktør i daglige publisistiske beslutninger, og ha et overordnet ansvar for spørsmål som gjelder presseetikk og utgiverspørsmål.

Han skal også inngå i redaksjonsledelsen, ha ansvar for utviklingen av Aftonbladets eksterne profiler og lede redaksjonelle prosjekter.

Rosén tiltrer stillingen 16. august, etter foreldrepermisjon.

Dagsavisen-kommentator Helle Lyng Svendsen har gått viralt på X etter at hun forsøkte å stille et spørsmål til Indias statsminister Narendra Modi under en pressebriefing i Oslo, skriver Medier24.

Videoen er ifølge Medier24 sett over åtte millioner ganger, og har ført til både støtte, kritikk og hets.

Svendsen er blant annet blitt anklaget for å være spion og aktivist, og telefonnummeret hennes skal ha blitt delt.

– Det er jobben min å stille spørsmål til mektige folk som ikke vil la seg intervjue. Modi har aldri tatt plenumsspørsmål i India. Det er viktig at vi viser at i Norge gjør vi jobben vår, sier Svendsen til Medier24.

Dagsavisens sjefredaktør Lars West Johnsen sier til Medier24 at avisen ikke er bekymret for kommentatorens sikkerhet.

FinansWatch har ansatt Halvor Elverum (26) som ny finansjournalist, kommer det frem i en pressemelding fra FinansWatch.

Elverum kommer fra stilling som sivilingeniør i Wilh. Wilhelmsen. Han har studert industriell økonomi ved NTNU.

– Norsk finansbransje er blant de mest spennende i verden. Vi har en av verdens største kapitalforvaltere, noen av de mest lønnsomme bankene i Europa og en fintech-sektor i rask utvikling, sier Elverum i pressemeldingen.

Om karrierebytettet sier han:

– Jeg har alltid interessert meg for nyheter. Min oldefar, Anker Elverum, startet i 1965 opp Folkebladet i Midt-Troms, en avis min bestefar senere satt i styret for. Jeg har også en mor, som i likhet med meg, brukte store deler av studietiden på journalistikk. At jeg nå blir en del av FinansWatch er en forlengelse av tre generasjoner med interesse for nyheter og samfunn.

Redaktør Marius Mørch Larsen sier Elverum imponerte i intervjurundene, og at han kommer til journalistikken med «et friskt blikk».

– Halvor har en enormt spennende bakgrunn og imponerte oss sterkt i intervjurundene. Han kommer til journalistikken med et friskt blikk og veldig mange spennende ideer vi gleder oss til å se resultatene av til høsten.

Elverum erstatter Benjamin Nordtømme, som går over til TechWatch som ny journalist.

– Så langt i år har tillitsvalgte tatt kontakt med meg om fem nedbemanninger og en konkurs. Det kommer nye meldinger nesten hver måned nå.

Det skriver fungerende leder i Parat Media, Tone Sagen, i et debattinnlegg publisert hos VG tirsdag.

Der tar Sagen for seg mediebedriftenes demokratiske funksjon, i lys av blant annet den pågående debatten om medienes momsfritak.

– Strengere reguleringer, uklare momsregler og skjeve konkurransevilkår virker kanskje tekniske hver for seg. Men sammen kveler de norske mediehus. Sakte begynner demokratiet å rakne litt i sømmene. Vi merker det ikke nødvendigvis i de små maskene som forsvinner. Men plutselig er det store hull, skriver Sagen.

Parat Media organiserer ansatte i mediebransjen som blant annet jobber med salg, IT, administrasjon, innholdsproduksjon, utvikling, analyse, distribusjon, produksjon og redaksjonelt arbeid i forlag.

TV 2 har fjernet to sesonger av programmet «Married at First Sight UK» fra strømmetjenesten TV 2 Play, etter dekning hos BBC om voldtektsanklager fra kvinner som deltok i programmet.

Det melder VG.

Britiske Channel 4, som har sendt et titalls sesonger av programmet, tok mandag ned samtlige sesonger fra sine flater.

Kort tid etter BBCs publisering skal Channel 4 ha opplyst at de i forrige måned bestilte ekstern gjennomgang av hvordan deltakere ble ivaretatt i produksjonen.

– Anklagene som har kommet frem er alvorlige, og vi kommer nå til å bruke tid på å få klarhet i hva dette handler om sammen med distributøren av TV-formatet, uttaler programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, til VG.

«Married at First Sight» er blant verdens største realitykonsepter, og har blitt produsert i en lang rekke land, i Norge under navnet «Gift ved første blikk».

Magnus Marsdal retter kraftig kritikk mot NRK og økonomikommentator Cecilie Langum Becker i en kommentar i Morgenbladet tirsdag. Marsdal mener Langum og rentedekning fremstår som «ubalanserte partsinnlegg forkledd som nøytral opplysningsvirksomhet».

I innlegget reagerer Marsdal særlig på en video der Becker forklarer hvorfor rentehevinger er «i din interesse».

Han mener NRK fremstiller et omstridt økonomisk spørsmål som en objektiv fasit, uten å synliggjøre den faglige uenigheten om rentepolitikken.

Marsdal viser til at økonomer fra blant annet LO, SSB og Frischsenteret har advart mot at høy rente kan skape unødvendig arbeidsledighet.

Han mener NRK burde presentert både argumentene for og mot rentehevinger, og skriver at «NRKs oppgave må nesten være å forklare hva striden om rentenivået handler om, ikke å feie den under teppet».

Han kritiserer også Becker for å beskrive lønnsoppgjør som en viktig årsak til prisveksten, og hevder hun over tid har fremmet en tydelig økonomisk agenda. Ifølge Marsdal opptrer NRKs økonomikommentator dermed «som partisk aktør» snarere enn en balansert formidler.

NRK avviser kritikken. I et svar til Morgenbladet skriver redaktør for debatt og forskning i NRK, Sofie Gran Aspunvik, at det er «relevant folkeopplysning og nyttig journalistikk» å forklare logikken bak Norges Banks rentebeslutninger.

Aspunvik understreker samtidig at kommentatorrollen gir rom for tydeligere formuleringer enn nyhetsjournalistikken, men at fakta alltid skal ligge til grunn.

Hun viser også til at NRK gjennom debatter og kommentarer, «som Marsdal ikke velger å nevne», har løftet frem ulike perspektiver i rentedebatten.

BBCs nye generaldirektør Matt Brittin sier at «tøffe valg er uunngåelige» når allmennkringkasteren skal kutte kostnader. Det skriver BBC.

Brittin, som tidligere ledet Googles virksomhet i Europa, Midtøsten og Afrika, hadde mandag sin første dag i jobben. Han tar over etter Tim Davie, som gikk av i fjor etter kritikk mot en Panorama-dokumentar om Donald Trump.

BBC står overfor økonomiske utfordringer og skal etter planen spare 500 millioner pund. Ifølge BBC kan kuttene innebære opptil 2000 nedbemanninger.

– Jeg vet at endring ikke blir lett. Tøffe valg er uunngåelige når vi skal spare penger, skriver Brittin i en e-post til de ansatte, ifølge BBC.

Samtidig møtte han protester fra medlemmer i den britiske journalist­organisasjonen NUJ, som streiker mot endringer i turnusordninger i flere BBC-programmer.

Brittin skal også lede arbeidet med å fornye BBCs kongelige charter, som utløper i 2027.

– Det holder ikke at data er «offentlige» hvis de bare kan hentes manuelt, én og én fil, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud til Journalisten.

Presseorganisasjonene advarer nå mot at offentlige data i praksis blir vanskeligere tilgjengelig, til tross for at den nye dataforvaltningsloven trer i kraft 1.juli.

– Trenger ny lov

Den nye dataforvaltnings loven skal i prinsippet gjøre offentlig informasjon enklere å bruke.

I et felles høringsinnspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité peker Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag (NJ) likevel på, at kommuner og private IT-leverandører bygger tekniske sperrer som hindrer automatisert innhenting av informasjon.

– Når kommuner sier at de ikke er forpliktet til å legge til rette for automatisert tilgang, viser det hvorfor vi trenger den nye loven. Den er ment å sikre at åpne data faktisk kan brukes.

I høringsinnspillet peker presseorganisasjonene særlig på brede skjønnsunntak og manglende krav til innebygd åpenhet i offentlige IT-systemer.

De viser blant annet til formuleringer som: «dersom det er mulig og formålstjenlig» og «dersom dette ikke medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde»

Vil ha viderebruk

Presseorganisasjonene støtter regjeringens forslag til ny dataforvaltningslov, men advarer om at loven gir offentlig sektor for stor frihet til å unngå deling av data.

– Når hovedregelen er at data skal kunne viderebrukes til ethvert formål, innebærer det også at de må være tilgjengelige på en måte som gjør viderebruk mulig – også til journalistikk. Offentlighetsprinsippet utfordres ikke bare av hemmelighold, men også av tekniske løsninger som gjør innsyn ubrukelig i praksis, sier Nyrud.

Organisasjonene mener aktiv publisering av offentlige data bør være hovedregelen, og advarer mot at tekniske løsninger kan svekke innsyn, journalistikk og demokratisk kontroll.

Ansatte og tidligere medarbeidere i CBS News frykter omfattende endringer i det prestisjetunge nyhetsmagasinet «60 Minutes» etter at programmets 58. sesong nå er avsluttet, skriver blant annet The Guardian.

Ifølge avisen er det ventet nedbemanninger, samtidig som flere kilder beskriver økende uro rundt den redaksjonelle styringen etter at Bari Weiss ble sjefredaktør i CBS News. Weiss kom inn etter Skydance Medias oppkjøp av Paramount Global i 2025.

En mangeårig kilde sier til The Guardian at ansatte bør forvente store endringer. En annen kilde sier at folk i «60 Minutes» er redde og venter på at «noe monumentalt» skal skje.

CBS News ønsker ikke å kommentere mulige personalendringer.

Om lag 50.000 journalister og mediearbeidere er blitt akkreditert av FIFA til sommerens fotball-VM i USA, Mexico og Canada. Det anslår Committee to Protect Journalists (CPJ). I tillegg kommer de journalistene, som dekker alle andre sider av mesterskapet.

CPJ advarer nå journalister som skal reise til Nord-Amerika, og publiserer reiseråd for de som skal jobbe under VM.

De oppfordrer journalister som skal til USA om ta forholdsregler for skjerpet immigrasjons- og tollkontroll, og advarer blant annet mot at det ved grensekontroll kan komme krav om at man må gi fra seg passord til mobiler og sosiale medier.

I Mexico er vold mot lokale journalister den største bekymringen, ifølge CPJ, mens det i Canada har vært tilfeller der journalister er blitt stanset ved grensen, og i svært sjeldne tilfeller arrestasjoner under dekning av demonstrasjoner.

CPJs sikkerhetsressurser kan du få tilgang til her.

Bjarte Rylandsholm Trettenes er ansatt som ny sjefredaktør for IntraFish og Fiskeribladet, opplyser DN Media Group i en pressemelding.

Trettenes skal lede konsernets sjømatdekning i Norge og internasjonalt. Han har tidligere vært nyhetsredaktør for de samme publikasjonene, og vender nå tilbake til DN Media Group i Bergen etter to år i det USA-baserte Avid Technology.

Han overtar etter Øystein Hage, som har ledet publikasjonene siden 2018. Hage går over i en stilling som politisk redaktør.

– Jeg er svært glad for at Bjarte skal lede vår dekning av fiskeri og havbruk i en tid med økende leserinteresse for verdenshavene, bærekraft og matsikkerhet, sier James Lamont, administrerende direktør i DN Media Group, i pressemeldingen.

Trettenes har også tidligere hatt ledende redaksjonelle roller i Fiskeribladet, IntraFish, TV 2 og Bergens Tidende.

– Flere av verdens største sjømatselskaper styres fra Norge, noe som gjør at det som skjer her er av global interesse – og omvendt, sier Trettenes.

Flere NRK-ansatte reagerer på at statskanalen henter inn Viaplay-kommentator Kasper Wikestad som vikar under fotball-VM, skriver VG.

Wikestad skal kommentere Norges kamper og følge landslaget tett under mesterskapet.

Leder for NJ-klubben i NRK Sport, Frode Søreide, sier til VG at klubben har fått spørsmål fra ansatte om hvorfor NRK ikke bruker interne, faste ansatte til en så prestisjefylt oppgave.

– Det er ikke til å legge skjul på at jeg som klubbleder har fått spørsmål fra kollegaer som setter spørsmålstegn ved hvorfor man ikke bruker interne, faste ansatte i en så prestisjefylt oppgave som dette, sier Søreide til VG.

Sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt forteller til VG at ledelsen ikke har registrert intern misnøye, og sier NRK har opplevd «stor entusiasme» rundt innleien av Wikestad.

Søreide understreker at saken ikke handler om Wikestad personlig, men om prinsippet om å bruke interne krefter og bygge kompetanse i NRK.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Tidligere Åsted Norge-programleder Jens Christian Nørve er i gang med en ny programserie for TV 2, kommer det fram i en pressemelding fra kanalen.

I serien Forsvunnet skal Nørve ta seerne med i jakten på spor etter savnede personer. Programmet produseres av Novemberfilm for TV 2.

– Ingen forsvinner helt sporløst. Det finnes alltid et spor. Det kan være et vitne, en observasjon eller en detalj som er oversett. I Forsvunnet skal vi lete etter spor som kan gi familiene svar, sier Nørve i pressemeldingen.

– Familiene har et stort behov for å få svar. Hva skjedde? Hvor ble det av dem? Når ingen vet, begynner tankene å gå. Man håper, frykter og leter etter forklaringer. Savnet og de ubesvarte spørsmålene vil alltid være der, fortsetter Nørve.

Programredaktør Trygve Rønningen i TV 2 sier serien skal gi publikum innblikk i arbeidet med savnetsaker og historiene til dem som venter på svar.

Programserien kommer på TV 2 Play og TV 2 Direkte.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og utenriksminister Gideon Sa’ar truer med å saksøke New York Times for ærekrenkelser etter en artikkel skrevet av avisens kommentator Nicholas Kristof, skriver The Guardian.

I teksten omtaler Kristof anklager om at palestinske kvinner, menn og barn skal ha blitt voldtatt og utsatt for seksuelle overgrep i israelsk militær varetekt. New York Times forsvarer publiseringen og viser til omfattende faktasjekk og kildearbeid.

– En amerikansk domstol ville aldri godtatt en slik sak, sier David A. Logan, professor emeritus ved Roger Williams School of Law og ekspert på medierett, til The Guardian.

Også den internasjonale medierettseksperten Mark Stephens avviser søksmålstrusselen som lite realistisk, og omtaler ideen om at Israel skal saksøke avisen som «latterlig».

En talsperson for New York Times sier til The Guardian at trusselen er del av en velkjent politisk strategi for å undergrave uavhengig journalistikk. Avisen mener et eventuelt søksmål vil være uten grunnlag.

Gunnar Stavrum bekrefter i en sms til Journalisten at han har første arbeidsdag som ny ansvarlig redaktør i Dagbladet i dag, fredag 15. mai.

– Det blir å gå rett inn i redaksjonens daglige drift, skriver Stavrum – og legger til:

– Tenker å sitte på gulvet nært desken.

Han forteller videre at han gleder seg veldig til komme i dag.

– Mitt mål er at det skal være gøy å jobbe i Dagbladet. Det blir det hvis vi er enig om hva slags avis vi vil lage, og klarer å lage den.

Som Journalisten har omtalt tidligere, ble endelig antall akkrediteringer til fotball-VM i USA, Canada og Mexico bekreftet onsdag.

Etter lang tids arbeid kunne Norske Sportsjournalisters forbund informere om at søknaden om ytterligere 10 akkrediteringer for journalister og to for fotografer, er blitt innvilget.

Det innebærer at norske medier, som ikke er rettighetshavere, nå har 52 fullverdige VM-akkrediteringer fordelt på 40 journalister og 12 fotografer.

De 12 nye akkrediteringene som ble bekreftet onsdag fordeler seg ifølge Reidar Sollie i sportsjournalistforbundet på VG (3), Aftenposten (2), Dagbladet (2), Nettavisen (2) og FotMob (1), i tillegg til at Aftenposten og NTB for en fotoakkreditering hver.

Dermed ser den totale fordelingen mellom norske medier slik ut:

New York Times har sendt ut en påminnelse til frilansere om avisens regler for bruk av generativ kunstig intelligens. Det skriver Futurism, som har sett e-posten.

I meldingen understreker avisen at alt tekst- og bildemateriale frilansere leverer til New York Times, må være et resultat av menneskelig kreativitet og håndverk. Frilansere får ikke levere materiale som er generert, endret eller forbedret med generative KI-verktøy.

Ifølge Futurism åpner retningslinjene for at slike verktøy kan brukes til overordnet idémyldring, men ikke til å skrive, redigere, forbedre eller omformulere tekst.

– Frilansbidragsytere må ikke levere noe materiale for publisering som inneholder innhold generert, endret eller forbedret av generative KI-verktøy, eller som har blitt lagt inn i slike verktøy, heter det i e-posten, ifølge Futurism.

Påminnelsen kommer etter flere KI-relaterte kontroverser i New York Times, blant annet saker der frilansere har innrømmet bruk av KI i publisert materiale.

Avisen sier til Futurism at den jevnlig gir oppdaterte råd til frilansere, og at den i dette tilfellet ønsket å være tydelig på reglene for KI-bruk.

Tradisjonelle TV-nyheter står overfor en eksistensiell trussel fra såkalt «creator journalism», mener Deborah Turness, tidligere sjef for BBC News. Det skriver The Guardian.

Turness sier at publikum i økende grad velger persondrevne nyhetsformater på plattformer som YouTube, TikTok og Substack, framfor tradisjonelle nyhetssendinger.

Hun mener etablerte medier må gi journalistene sine større rom til å bygge direkte relasjoner med publikum, men peker samtidig på spenningen mellom personlige nyhetsformater og tradisjonelle krav til upartiskhet i britisk kringkasting.

Washington Posts tidligere Kyiv-korrespondent Siobhán O’Grady er ansatt i New York Times, melder nyhetsbrevet Breaker.

O’Grady ble rammet av avisens nedbemanninger i februar. Kuttene gikk særlig hardt ut over avisens utenriksdekning.

Hun skal fortsatt være basert i Kyiv, der hun blir en del av New York Times’ Ukraina-dekning. Der skal hun jobbe sammen med avisens Kyiv-sjef Andrew E. Kramer.

Familien til journalisten Dong Yuyu, som soner en spionasjedom på sju år i kinesisk fengsel, er alvorlig bekymret for helsen hans.

Det omtaler blant andre Harvard-institusjonen Nieman Foundation på sine nettsider.

Familien har uttalt at Dong, som har vært fengslet siden 2022, har fått påvist en mulig ondartet svulst i lungene.

Organisasjonen CPJ (Committe to Protect Journalists) ber om at 64 år gamle Dong innvilges løslatelse fra fengselet for hastebehandling.

– Hans voksne alder og de harde kårene han er fengslet under, gjør dette påtrengende. Kinesiske myndigheter må opptre humant og agere nå så han kan få behandling, har områdedirektør Beh Lih Yi uttalt (Journalistens oversettelse).

Dong ble pågrepet mens han spiste middag med en japansk diplomat i Beijing i 2022. Både familien hans og CPJ har avvist at han bedrev spionasje.

Seks avistegninger er plukket ut som finalister til Årets avistegning.

De seks finalistene er Siri Dokken fra Dagsavisen, Finn Graff fra Dagbladet, Roar Hagen fra VG, Knut Høihjelle fra Namdalsavisa, Egil Nyhus fra Politisk analyse og Tord Torpe fra Morgenbladet.

Til sammen kom det inn 105 bidrag fra 36 tegnere til årets konkurranse.

– Trass i krevende tider leverer norske avistegnere illustrasjoner i verdensklasse år etter år. Det er alltid fascinerende å se hvor mye som kan sies gjennom en hardtslående tegning, sier juryleder Sissel Skjervum Bjerkehagen i pressemeldingen.

Vinneren kåres under Medielederkonferansen i Trondheim 4. juni. Prisen er på 30.000 kroner.

Prisen deles ut av Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening.

Juryen har bestått av Sissel Skjervum Bjerkehagen, (Oppland Arbeiderblad, juryleder), Bjørn Kristoffer Bore (Vårt Land), Tone Sofie Aglen (NRK), og Bianca Boege (Avistegnernes Hus).

– Vi fikk beskjed i går om at vi får det vi har bedt om.

Det sier Norske Sportsjournalisters Forbunds Reidar Sollie til Journalisten.

FIFA har strammet inn politikken rundt presseakkrediteringer, og av de 70 akkrediteringene det var søkt om, hadde norske journalister kun fått 30 innvilget, i tillegg til 10 akkrediteringer til fotografer.

Sportsjournalistforbundet og NFF har i om lag et halvt år jobbet for å få flere, og hadde søkt om ytterligere 10 akkrediteringer for journalister og to for fotografer.

Med andre ord får de norske mediene, som ikke er rettighetshavere, full VM-akkreditering på totalt 40 journalister og 12 fotografer.

Rettighetshaverne TV 2 og NRK har helt egne løp.

– Jeg snakket med de store redaksjonene i går og de fleste er fornøyde. Det viktigste var å sikre VG, Aftenposten, Dagbladet og Nettavisen gode arbeidsforhold og at de får sende folka de vil ha der.

Forbundet forsøker fortsatt å sikre norske medier som ikke har rettigheter, muligheten til å sende levende bilder fra mixed zone og høydepunkter, forteller Sollie.

– Nå er vi fornøyde med at FIFA lyttet til det vi argumenterte for, avslutter han.