Nyhetsstudio

Førsteårsstudenter i fotojournalistikk ved OsloMet har deltatt i en fullskala kriseøvelse sammen med politi, brannvesen og helsepersonell.

Øvelsen er del av et nytt samarbeid mellom OsloMet og Vestre Viken HF, og ga studentene trening i breaking-journalistikk under realistiske forhold, skriver OsloMet i en pressemelding.

Bakgrunnen er at rykk- og krisejournalistikk ble innført i den nye programplanen høsten 2024.

– Dette har vi ønsket oss lenge. Studentene trenger å øve på reelle situasjoner for å være klare når det skjer i virkeligheten, sier universitetslektor Mathias Falch i pressemeldingen.

Under øvelsen måtte studentene håndtere et simulert knivangrep i Hønefoss sentrum. De trente på å jobbe raskt i felt, gjøre intervjuer og levere direktesendinger.

– Vi får ikke til å lage slike realistiske øvelser selv på universitetet. I felt må studentene navigere i situasjonen, jobbe tett med nødetatene, verifisere informasjon og håndtere presset som oppstår, sier førsteamanuensis Terje Lindblom.

Studentene beskriver øvelsen som krevende.

– Dette var både gøy, lærerikt, utfordrende og litt skummelt, sier student Ada Foss Osmundvåg.

Også nødetatene fikk utbytte av samarbeidet.

– Vi er opptatt av å bygge gode relasjoner mellom våre ansatte og media. Forstår vi hverandres roller og grenser, blir informasjonen mer korrekt og samarbeidet bedre ute i felt. Vi ser frem til videre samarbeid, sier kommunikasjonssjef Hege Frostad Dahle i Vestre Viken HF i pressemeldingen.

Fem prosjekter og journalistmiljøer er nominert til Den store journalistprisen 2026.

Prisen deles ut av Norsk Presseforbund under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen 6. mai.

Blant finalistene er NRKs avsløring av Telenors håndtering i Myanmar. Bjørn Olav Nordahl, Andreas Stål, Maria Hasselgård, Ruben Solvang, Kjetil Saugestad, Su Thet Mon og Karl Inge Paulsen står bak arbeidet, som ifølge juryen avdekket hvordan teleselskapet utleverte sensitive kundedata til militærregimet. Saken beskrives som «en sak som mangler sidestykke i norsk historie».

Nordlys og Nord24 er nominert for avsløringene av en omfattende anbudsskandale i Tromsø kommune. Lisa Rypeng, Rune Endresen, Torkil Emberland, Eirik Linaker Berglund, Jonathan Jæger, Linda Vaeng Sæbbe, Inger Thuen, Øystein Barth Heyerdahl, Linn Bertheussen, Andreas Beddari Høyer og Robin Andersen dokumenterte systematisk anbudstriksing og alvorlig svikt i forvaltningen, noe som blant annet førte til at kommunedirektøren måtte gå.

VGs prosjekt «Grenseløse leger» er også blant finalistene. Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar ledet arbeidet, der rundt 50 redaksjoner globalt samarbeidet om å avdekke over 100 leger som hadde begått alvorlige overgrep eller feilbehandling, men likevel fortsatte å praktisere.

Aftenpostens Russland-korrespondent Per Kristian Aale er nominert for sitt arbeid fra Russland etter invasjonen av Ukraina. Juryen trekker frem hvordan han, til tross for økt risiko og press, har levert kritisk og innsiktsfull journalistikk fra landet.

Dagens Næringsliv er nominert for sin langvarige dekning av Jeffrey Epsteins norske forbindelser. Tore Gjerstad og Gard Oterholm står bak arbeidet, som gjennom systematisk journalistikk siden 2019 har avdekket koblinger mellom Epstein og norske maktpersoner.

Farida Kurbangaleeva er ansatt som nyhetsredaktør for Barents Observers russiskspråklige tjeneste, melder mediehuset selv.

Kurbangaleeva er en tatarisk journalist med bakgrunn fra russiske statlige medier, men har de siste årene arbeidet for russiskspråklige eksilmedier i Europa. Ifølge Barents Observer er hun oppført som «utenlandsk agent» i Russland, dømt in absentia og etterlyst av russiske myndigheter.

– Moskvas undertrykkelse gjør meg bare enda mer motivert til å jobbe hardere og snakke enda tydeligere mot lovløsheten i Russland, sier Kurbangaleeva i artikkelen.

Barents Observer skriver at hun blant annet skal dekke regionalpolitikk og minoritetsspørsmål i Russland.

Mediehuset har siden starten på fullskalakrigen i Ukraina bygget opp en russiskspråklig nyhetsdesk med eksiljournalister i Kirkenes.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer har fått godkjenning fra det britiske kulturdepartementet til å gå videre med oppkjøpet av Telegraph Media Group. Det kommer fram i en pressemelding fra selskapet.

Transaksjonen er fortsatt avhengig av regulatoriske godkjenninger i Irland og Østerrike, og etter planen skal den fullføres i løpet av andre kvartal 2026.

Under Axel Springers eierskap vil The Telegraph få betydelige investeringer i journalistikk, digital infrastruktur og internasjonal vekst, ifølge pressemeldingen.

– Vi er glade for å ha mottatt godkjenning fra britiske myndigheter til å gå videre med dette oppkjøpet. Etter en lang periode med usikkerhet kan vi bekrefte at vi vil investere betydelig i The Telegraphs redaksjonelle kvalitet og internasjonale vekst, sier konsernsjef Mathias Döpfner i pressemeldingen.

Axel Springers eier fra før Politico, Business Insider, Bild og Welt.

Stig Øystein Hegnar Schmidt (31) er ansatt som teamleder på samfunn, mens Bjørnar Konglevoll Bekkevard går inn i rollen som visuell nyhetssjef på breakingdesken i VG.

Det kommer frem i en pressemelding.

Schmidt kommer fra rollen som visuell nyhetssjef i VG, og har det siste året vært konstituert som teamleder i samfunnsavdelingen, med ansvar for VGs politiske dekning. Nå går han inn i rollen permanent, med ansvar for å lede og utvikle VGs samfunnsjournalistikk, heter det i meldingen.

– Jeg er kjempeglad for å få denne muligheten. Målet mitt er at vi skal levere maktkritisk og skarp journalistikk, strø salt i politiske sår, skrive saker med glimt i øyet og ha det gøy på jobb, sier han.

– Stig Øystein har markert seg som et stort ledertalent. Han kombinerer sterk nyhetsteft med høy gjennomføringsevne og tydelig vinnervilje. I tillegg har han en visuell kompetanse som blir stadig viktigere i nyhetsarbeidet vårt – og ikke minst et humør som smitter i hele redaksjonen, sier leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Loo Grøttum.

Bekkevard (32) tar over rollen som visuell nyhetssjef fast, etter å ha vikariert i stillingen de siste to årene. Han har blant annet vært ansvarlig for VGs valgdekning.

– Jeg gleder meg stort til å jobbe videre med noen av de flinkeste folkene i norsk mediebransje i hjertet av VGs breakingavdeling. Sammen skal vi sørge for at VG er i tet og lager den beste visuelle journalistikken. Det er stas, sier han.

– Bjørnar har levert sterkt i rollen over tid. Han har jobbet hardt for å styrke VG på høydeformatet, og vet hvordan vi bør bruke video til å løfte nyhetsdekningen vår. Han har også vist at han evner å lede laget under krevende, løpende nyhetshendelser. Vi er veldig glade for å få ham på plass fast i rollen, sier Grøttum.

Begge går inn i ledergruppen på nyhetsavdelingen og er allerede i gang i nye roller, melder VG.

I helgas utgave av VG-podkasten «Mediebobler» går VGs sjefredaktør Gard Steiro dypere inn i hva som skjedde da VG omtrent umiddelbart, og til forskjell fra andre medier, sendte pushvarsel om at politiet meldte at to personer var omkommet i et snøskred i Hemsedal i forrige uke.

Journalisten omtalte publiseringen i forrige uke, og også at det var kontakt mellom VG og politiet i etterkant.

Politiet hadde i samme melding som de meldte om omkomne understreket at de ikke hadde personalia på dem, og at pårørende således ikke var varslet.

Den opplysningen burde fått VG til å stoppe opp, sa Steiro.

– Mediene skal bringe nyheter ut til folk så fort som mulig, men ved ulykker er kjøreregelen at pårørende ikke skal bli varslet om dødsfall gjennom mediene. Det er en av grunnene til at vi er varsomme med bildene vi publiserer fra for eksempel bilulykker. Det er en forferdelig ekstrabelastning å få vite at noen kjære har gått bort via mediene.

– Det skjedde rett og slett en feil i VG. En glipp, sier Steiro.

– Man reflekterte ikke over, eller oppdaget raskt nok, at her var de pårørende ikke varslet. Man publiserte umiddelbart, og det burde man ikke gjort.

Steiro forteller at han har lest en Facebook-kommentar fra en som skal ha vært del både av turfølget og redningsaksjonen etterpå, som midt under aksjonen ble oppringt av en venn om at VG skrev at to var omkommet.

– Da står han i aksjonen, kjenner de involverte, og får vite det gjennom VG. Det synes jeg er beklagelig, og det tror jeg alle i VG er enige om, sier Steiro, og legger til:

– Det var et brudd på rutinene våre, og det er bare å si unnskyld til de som eventuelt fikk informasjonen fra VG, som de burde fått direkte fra politi eller prest først.

Det kan oppstå tenkelige situasjoner der medier umiddelbart må melde at noen har omkommet, mener Steiro.

– Sakene er jo veldig ulike. Men i denne konkrete saken, da vi fikk melding om at de pårørende ikke var varslet, mener jeg vi burde ventet. Ikke et døgn, nødvendigvis, men iallfall en stund, til vi fikk bedre oversikt over situasjonen.

Minst tre journalister ble drept i israelske angrep i Gaza og Libanon onsdag forrige uke, ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ). Organisasjonen hevder at minst ett av angrepene var målrettet, og advarer om et forverret klima for pressefriheten.

De drepte er Mohammed Samir Washah fra Al Jazeera Mubasher, samt Ghada Dayekh fra Sawt Al-Farah og Suzan Khalil fra Al-Manar TV og Al-Nour Radio. Washah ble ifølge CPJ drept i et målrettet droneangrep mot bilen hans i Gaza by, mens de to andre ble drept i separate angrep i Libanon.

Organisasjonen opplyser at minst 260 journalister er drept siden krigen i Gaza startet i 2023, noe som gjør det til den dødeligste konflikten for pressefolk som er registrert. I Libanon alene skal minst sju journalister ha blitt drept de siste ukene.

– Journalister blir drept i et tempo og omfang som burde ryste verdens samvittighet. Dette er ikke isolerte tragedier; de gjenspeiler en systematisk svikt i å opprettholde de mest grunnleggende beskyttelsene som journalister har krav på etter folkeretten, sier CPJs regionsdirektør Sara Qudah i pressemeldingen.

CPJ ber om internasjonal handling og etterforskning av angrepene som mulige krigsforbrytelser. Organisasjonen mener manglende ansvarliggjøring bidrar til å eskalere volden mot journalister.

Kjerndisnettstedet TMZ etablerer nå et eget team i Washington D.C. for å dekke politikk, med særlig vekt på koblingen mellom popkultur og politiske aktører, skriver Nieman Lab.

Tre produsenter skal jobbe fast fra Capitol Hill.

– Vi er i Washington D.C. … på jakt etter gode historier. Vi kommer også til å utforske skjæringspunktet mellom popkultur og politikk, skriver TMS på egen nettside.

Satsingen kommer etter at TMZ de siste ukene har publisert en rekke saker basert på tips og bilder av politikere på reiser og ferie under den pågående delvise nedstengningen av amerikanske myndigheter.

Ifølge Politico forbereder ansatte på Capitol Hill seg nå på å havne i det de omtaler som et «TMZ-øyeblikk».

TMZ-grunnlegger Harvey Levin sier de ønsket å bruke plattformene sine til å stille politikere til ansvar.

– Vi ønsket å bruke plattformene våre til å vise hvordan Kongressen – både demokrater og republikanere – har sviktet oss, sier han til Nieman Lab.

Dekningen har fått stor spredning i sosiale medier.

En føderal dommer har avvist Donald Trumps injuriesøksmål mot Wall Street Journal, knyttet til avisens omtale av et brev og tegning Trump skal ha sendt til Jeffrey Epstein, skriver Variety.

Søksmålet var rettet mot Wall Street Journal, avisens utgiver Dow Jones & Company, eierselskapet News Corp, journalistene bak saken samt mediemogul Rupert Murdoch. Kravet fra Trump var 20 milliarder dollar i erstatning.

Dommer Darrin Phillip Gayles konkluderer med at Trump ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort «actual malice», et sentralt krav i amerikansk injurielovgivning. Retten peker også på at søksmålet mangler konkrete opplysninger om økonomisk tap.

Søksmålet gjaldt en artikkel publisert i 2025, der avisen skrev at et brev med Trumps navn inngikk i en bursdagsbok til Epstein. Trump har avvist at han skrev brevet og kalte det «a fake thing», ifølge avisen.

Retten tok ikke stilling til om innholdet i artikkelen er sant eller ikke.

Trumps advokater varsler at de vil levere et oppdatert søksmål.

Drammen Live24 (DRM24) ble 25. mars felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en klage knyttet til omtalen av en dødsulykke i desember. Fellelsen gjaldt ikke selve publiseringen, men redaktørens svar i et kommentarfelt på Facebook.

Flertallet i utvalget konkluderte med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 om hensyn til pårørende.

Mediet er pålagt å publisere PFUs uttalelse «så raskt som mulig», men dette er foreløpig ikke gjort, skriver Drammens Tidende (DT), som har snakket med både klageren, DRM24 og PFU-sekretariatet.

– Jeg syns det er forkastelig. Det er en hån mot PFU og meg, sier klager til avisen.

PFU har ifølge DT purret på publisering.

Generalsekretær Elin Floberghagen understreker at mediene selv har forpliktet seg til å publisere fellelser:

– Det er det vi forventer, og det vil jeg sterkt anmode om, sier hun til DT.

Ansvarlig redaktør Alexander Jansen i DRM24 opplyser til DT at han er i dialog med PFU og mener saken ikke er avklart.

Han sier videre at han synes det er synd at klager ikke har tatt direkte kontakt med redaksjonen eller ham for å oppklare det han mener har vært en misforståelse fra hennes side.

– Når det gjelder uttalelsen fra PFU, kan vi ikke ta stilling til publisering av denne før vi har fått de tilbakemeldingene vi har etterlyst og som vi trenger fra Pressens Faglige Utvalg, sier Jansen til DT.

Han har også sendt avisa en uttalelse om at fellelsen etter hans syn må kjennes ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil, på grunn av hvordan allmennhetens representanter begrunnet konklusjonen om fellelse.

PFU-fellelsen ble gjort av et flertall av utvalget satt sammen av redaktørrepresentant Tove Lie og allmennhetsrepresentantene Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys og Kjersti Thorbjørnsrud.

«Klager ble møtt med liten forståelse da hun reagerte på at mediet publiserte de belastende bildene så kort tid etter at pårørende fikk beskjeden om faren hennes var omkommet. Selv om redaktøren var i sin rett til å påpeke at bildene ble publisert etter at politiet hadde bekreftet at de pårørende var varslet, konkluderer utvalget med at klager ble møtt på en måte som ikke var i tråd med VVP 4.6, som pålegger mediene å vise hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse», heter det i konklusjonen.

Et mindretall bestående av PFU-leder Anne Weider Aasen, nestleder Ellen Ophaug og journalistrepresentant Kjetil H. Dale tok dissens, og uttalte for sin del:

«Utvalgets mindretall ser at klager ble møtt med liten forståelse fra redaktøren da hun reagerte på at mediet publiserte de belastende bildene så kort tid etter at pårørende ble varslet om dødsfallet. Mindretallet er kritisk til måten dette ble gjort på, men anerkjenner redaktørens rett til å påpeke at bildene var publisert etter at politiet hadde bekreftet at de pårørende var varslet.»

VG har i dag ansatt fotojournalist Espen Rasmussen som avisas Midtøsten-korrespondent, melder de i en pressemelding.

Rasmussen har dekket store internasjonale hendelser for VG de siste 25 årene, og er en prisbelønt fotojournalist som blant annet har mottatt Årets bilde-priser.

– Vi er veldig glade for at Espen har takket ja til å jobbe dedikert med Midtøsten i en lengre periode, sier Eva-Therese Loo Grøttum, redaksjonell leder for nyhetsavdelingen i VG, i meldingen.

– Espen har en gjennomdokumentert evne til reportasjearbeid i krevende situasjoner, og vil kunne løfte den visuelle og fortellende journalistikken i området, og styrke VGs tilstedeværelse og troverdighet i Midtøsten-dekningen, sier Loo Grøttum.

– Dette er drømmejobben. Og jeg har en drøm av en samboer som lar meg forlate henne og fem barn for denne jobben, uttaler Rasmussen selv i meldingen.

Googles KI-genererte svar i søk, «AI Overviews», er korrekte i rundt 90 prosent av tilfellene, skriver New York Times. Dette kommer fram i en analyse fra KI-selskapet Oumi.

Men med over fem billioner søk årlig kan det bety titalls millioner feil i timen.

Samtidig er over halvparten av de riktige svarene svakt forankret i kildene de viser til, viser analysen.

– Selv når svaret er riktig, hvordan kan du vite at det er riktig? Hvordan kan du kontrollere det? sier Oumi-sjef Manos Koukoumidis til avisen.

Google avviser deler av kritikken, og mener studien har alvorlige mangler.

– De fleste av disse eksemplene er urealistiske søk som folk faktisk ikke ville gjort, sier Google-talsperson Ned Adriance til New York Times.

Samtidig erkjenner selskapet at KI-svar kan inneholde feil, og opplyser selv at «KI kan gjøre feil, så dobbeltsjekk svarene».

I konferanseprogrammet til gravejournalistsamlingen SKUP, som går av stabelen i Tønsberg i helga, kan man nå finne en sesjon om Jagland-dekningen som har blitt diskutert i norske medier denne vinteren.

iNyheter-sjefsredaktør Helge Lurås, redaktørforeningens generalsekretær Reidun Kjelling Nybø og VG-sjefsredaktør Gard Steiro er blant deltakerne på sesjonen SKUP kaller «Jagland-gate: Endelig skal noen snakke sammen».

Samtalen kommer til å handle om alternative medier – og om iNyheters påstander om en avtale mellom redaktører, redaktørforeningen og Jaglands advokat knyttet til dekningen av Jaglands helsetilstand.

Nyhetsredaktør Geir Bergersen Huuse i Subjekt og Journalisten-sjefredaktør Roger Aarli-Grøndalen skal også delta.

«Er alternative medier en viktig brikke i mediemangfoldet som dekker de store mediehusenes blindsoner, eller er de provokatører som dyrker mistillit og konspirasjonsteorier? Eller kanskje noe midt i mellom? For har noen faktisk snakket sammen? Hva er egentlig den skjulte agendaen og hvem har den?», oppsummerer SKUP om spørsmålene samtaleleder Emma Clare Gabrielsen vil til bunns i.

Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) har fått tilslag på rettighetene til fotball-VM for kvinner i 2027, noe som betyr at mesterskapskampene skal sendes på NRK og TV 2 i Norge.

Mesterskapet pågår fra 24. juni til 25. juli 2027.

– Det er veldig gledelig at vi har fått til en felles avtale med FIFA, og det betyr at det nok en gang blir fotballfest på NRK og TV 2 neste sommer, sier Runar Østmo, rettighetssjef i NRK, i en pressemelding.

NRK skal vise 60 prosent av kampene, inkludert finalen. TV 2 viser de resterende 40 prosentene.

Sportsredaktørene i både NRK og TV 2 har kun lovord om samarbeidet om de store fotballmesterskapene.

– Det å kunne bygge videre på dette felles fotball-løftet med nye, store anledninger, føles både riktig og viktig. Vi gleder oss stort til å formidle et fotball-VM fra Brasil. Vi krysser selvsagt fingrene for at Norge er med, men de siste mesterskapene har vist at store kamper på dette nivået engasjerer bredt blant seerne, så vi skal levere VM-fest, uansett, sier Vegard Jansen Hagen, sportsredaktør i TV 2, i pressemeldingen.

Trump Media & Technology Group – som står bak Truth Social – trekker sitt injuriesøksmål mot blant andre The Guardian og Penske Media etter omtale av selskapets angivelige forbindelser til en russisk oligark, skriver Semafor.

Selskapet gikk til sak etter flere artikler som hevdet at påtalemyndigheten i New York hadde undersøkt en pengeoverføring på åtte millioner dollar fra aktører med russisk tilknytning.

Saken har tidligere blitt avvist av en dommer i Florida, som slo fast at selskapet ikke kunne dokumentere at The Guardian visste at opplysningene var feil, eller publiserte dem med grov uaktsomhet (actual malice). Dommeren åpnet samtidig for at Trump Media kunne levere en endret klage.

Et nytt rettsmøte var berammet til mandag, men blir nå avlyst som følge av at søksmålet trekkes, skriver Semafor.

Norsk Journalistlag Stavanger delte fredag ut årets pressepriser og Siddisprisen under en samling på Tou Scene. Det kommer frem i en pressemelding.

Prisen for Årets idé gikk til Stavanger Aftenblads konsept «LØP», utviklet av Elin Stueland og Inga Sverdrup.

Juryen trekker frem at prosjektet «kombinerer klassisk journalistikk med datadriven og automatisert jobbing», og at det representerer en nyskaping som «definitivt vil bli kopiert av andre».

Strandbuen vant Årets lokale sak for avsløringer om mangelfull journalføring i en kommune. Journalistene bak er Thomas Espevik, Joakim Chavez Seldal og Stine Hasfjord. Juryen roser arbeidet med innsyn og postlister, og peker på at redaksjonen «har fått kommunen til å ta grep og skjerpa rutinane».

Stavanger Aftenblad fikk også prisen for Årets nyhetssak for arbeidet med Verdighetsgarantien i eldreomsorgen, signert Hilde Moi Østbø, Thomas Ergo, Janne Hagen og Marius Wiig Holmen.

Juryen fremhever bruk av KI og omfattende analysearbeid, og skriver at saken gir «eit nært og rystande innblikk i kva som skjer når eldreomsorgen sviktar».

Samme avis vant Årets reportasje med «Keeperen som måtte redde seg selv» av Tommas Torgersen Skretting, en historie juryen mener «strekkjer seg utover enkeltpersonen og inn i det samfunnet vi alle er del av».

Årets foto gikk til Jarle Aasland i Stavanger Aftenblad for et bilde fra begravelsen til politibetjent Markus Botnen. Juryen beskriver bildet som «eit sterkt dokument av sorg, fellesskap og ein vanskeleg jobb».

Siddisprisen ble tildelt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Juryen peker på at hun «har sett dagsorden, flytta grenser for debatt» og vært en tydelig og omstridt stemme i offentligheten.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Fredag kveld samlet NJ Telemark, NJ Vestfold og Vetebu Redaktørforening bransjen til prisfest på Quality Hotel Larvik.

Her er vinnerne – fordelt på Telemark og Vestfold:

Telemark

Journalistprisen: «Politikernes hemmelige chat»

Per Arne Rennestraum og Jonas Dyvik Nilsen i Varden får årets gjeveste pris for en avsløring som avdekket hvordan politikere i Porsgrunn diskuterte saker i en lukket Messenger-gruppe samtidig som de frontet åpenhet utad. Juryen trekker fram solid kildearbeid, nøktern dokumentasjon og gode etiske vurderinger.

Nyhet: «Bruktbilfamilien»

Jonas Sivertsen Fossing, Vetle Tvedt, Tore Øyvind Moen og Lena Beathe Arneberg i Varden avdekket hvordan en straffedømt aktør opererte gjennom stråmenn i bruktbilbransjen. Juryen roser systematikken i gravearbeidet og håndteringen av en omfattende PFU-klage, der redaksjonen gikk fri.

Foto: «Hullet i veggen»

Et visuelt sterkt prosjekt fra fotojournalist Sindre Lie som forteller historien om en 80 år gammel kioskeier i Portør. Juryen fremhever hvordan bildene – i samspill med video – gir et nært og menneskelig portrett av både en ildsjel og et lokalsamfunn.

Feature (delt førsteplass):

«Bak sminken»

Vigdis Hella og NRK Vestfold og Telemark har ifølge juryen laget en tilgjengelig og visuelt sterk reportasje som avdekker mulige helsekonsekvenser av omfattende bruk av kosmetikk blant unge. Juryen peker på hvordan et tilsynelatende lett tema får en alvorlig og kunnskapsbasert dimensjon – og hvordan saken har fått nasjonale ringvirkninger.

«Varslene mot læreren»

Varden-journalistene Lise Valbø Rønningen og Lena Beathe Arneberg får prisen for en krevende og sensitiv sak om håndtering av overgrepsvarsler i skole. Juryen fremhever respektfull behandling av kilder og viktigheten av å belyse et tema som fortsatt er tabubelagt.

Åpen klasse: «Han vi sviktet»

Vardens Lena Beathe Arneberg får prisen for en selvkritisk kommentar om pressens rolle i møte med et sårbart menneske. Juryen løfter fram refleksjonsevnen og viljen til å stille kritiske spørsmål også til egen praksis.

Hederlig omtale:

Vigdis Hella og Fredrik Pedersen i NRK i Telemark for «Den blinde fotografen» og Telemarksavisa for podkasten «TA Dokumentar».

Vestfold

Journalistprisen: «Skolevegring og ufrivillig skolefravær»

Håvard Wannebo, Siw Nakken, Therese Eskelund og Tonje E. Skjørtvedt i Østlands-Posten hedres for et omfattende prosjekt som kombinerer innsynsarbeid og bruk av kunstig intelligens. Juryen peker på et unikt datagrunnlag og dokumentasjon av en systemsvikt som har ført til politiske endringer.

Beste nyhet: «Den russiske forbindelsen»

Gjengangeren, NRK og Nettavisen får prisen for et samarbeid på tvers av redaksjoner som avdekker mulige sikkerhetsutfordringer knyttet til russisk teknologi. Juryen fremhever både det journalistiske håndverket og evnen til å samarbeide i en konkurransesituasjon.

Feature: «Rakels siste ord»

NRKs Helena Rønning får prisen for en sterk lyddokumentar som kombinerer nærhet, dramaturgi og følsom fortellerstil. Juryen beskriver produksjonen som «rørende vakker» og mesterlig gjennomført.

Foto: «Ungdommene som fikk prøve seg»

Philip T. Evensen i Tønsbergs Blad får prisen for et bilde som juryen mener fanger energi, spenning og ekte øyeblikk. Juryen trekker fram fotografens evne til å komme tett på og formidle stemningen i rommet.

Åpen klasse: «Skrammelbebyggelsen»

Tønsbergs Blads Lena Malnes får prisen for et prosjekt om byutvikling og etterkrigstidens rivninger i Tønsberg. Juryen roser kombinasjonen av research, visualisering og evnen til å gjøre lokalhistorie relevant for dagens debatt.

Hederlig omtale:

Tønsbergs Blad ved Aleksander Limkjær får anerkjennelse for «Kampen om sparebankmillionene», mens Sandefjords Blad ved Steinar Ulrichsen og Asle Rowe får ros for å løfte fram graveprosjektet «Lillebyparken – drømmen som slukte skogen».

Til opplysningen: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) leverte et overskudd på 1,44 millioner kroner i 2025, etter et underskudd året før.

Bak resultatforbedringen ligger et kraftig kostnadskutt. Samlede driftskostnader ble redusert fra 12,8 millioner kroner i 2024 til 9,97 millioner i 2025, mens driftsinntektene samtidig falt, blant annet som følge av lavere tilskudd og færre påmeldte til SKUP-konferansen.

– 2025 startet med en sterk nedgang i påmeldingen til SKUP-konferansen, som er stiftelsens viktigste inntektskilde. Dermed bremset vi pengebruken. Det har gitt resultater. Fra 2024 til 2025 er samlede kostnader redusert med 22 prosent, sier styreleder Nina Selbo Torset i en pressemelding.

Tilskuddene til SKUP falt fra 5,3 til 4,3 millioner kroner i perioden, samtidig som konferanseinntektene også gikk ned. Likevel endte driftsresultatet på 1,24 millioner kroner, som sammen med finansinntekter ga et årsresultat på 1,44 millioner kroner.

Overskuddet bidrar til å styrke egenkapitalen, som ved utgangen av 2025 var på 4,4 millioner kroner. Målet er å bygge opp en økonomisk buffer som kan håndtere ekstraordinære hendelser, som for eksempel en avlyst konferanse.

– Overskuddet er et sårt tiltrengt bidrag til å bygge opp stiftelsens økonomiske buffer. SKUP har ingen plan om å gå med store overskudd over tid, men vil snart være godt rustet for nye utfordringer, sier Torset.

Skjalg Fjellheim (58) er ansatt i en nyopprettet stilling som samfunnsredaktør i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Han kommer fra rollen som politisk redaktør i Amedias aviser i Finnmark, og har tidligere hatt samme rolle i Nordlys.

Fjellheim har også erfaring som kommunikasjonsdirektør i Helse Nord og som statssekretær i Finansdepartementet under Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Nettavisen har en sterk og kompetent redaksjon i alle ledd. Avisens profil er å være folkelig, liberal, og oppleves som relevant for et bredt tverrsnitt av lesere over hele landet. Det passer meg jo veldig bra, sier Fjellheim i pressemeldingen.

Ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord mener ansettelsen styrker avisens satsing på politikk og samfunnsstoff.

– Med Skjalg Fjellheim får Nettavisen en av Norges mest uredde og tydelige stemmer, sier hun, og viser til at han vil utgjøre en sentral duo sammen med politisk redaktør Erik Stephansen.

Som samfunnsredaktør blir Fjellheim sidestilt med Stephansen.

Han tiltrer stillingen i slutten av april, og vil pendle mellom Tromsø og Nettavisens hovedredaksjon i Oslo.

Journalist og dokumentarist Ellen Borge Kristoffersen er ansatt i podkastselskapet Svarttrost, skriver mediehuset i en pressemelding.

Hun kommer fra arbeidet med den nye NRK-podkasten «Krimrommet», der hun har vært produsent og journalist.

– Det er en stor ære å bli en del av et av Norges sterkeste journalistiske lydmiljøer, sier Kristoffersen i pressemeldingen.

Kristoffersen har bred erfaring fra NRK, både som reporter, deskjournalist, produsent og nyhetsoppleser. Siden 2014 har hun jobbet med større undersøkende prosjekter i dokumentar- og samfunnsavdelingen, og hun har også bakgrunn fra radiodokumentar.

Hun har nylig flyttet tilbake til Norge etter flere år som frilanser i Miami.

Ansvarlig redaktør i Svarttrost, Kari Hesthamar, sier de er svært fornøyde med ansettelsen.

– Ellen har akkurat den miksen av egenskaper og kunnskap som vi trenger: hun er både en erfaren og dyktig historieforteller, og hun er en undersøkende gravejournalist med et særlig hjerte og interesse for krim, sier Hesthamar.

Kristoffersen trekker selv frem Svarttrosts posisjon innen lydjournalistikk som en viktig grunn til jobbskiftet.

– Jeg har lenge latt meg imponere av den høye kvaliteten og produktiviteten Svarttrost leverer, sier hun i pressemeldingen.

Aftenposten, Romerikes Blad, VG, Adresseavisen og TV 2 kan alle bli Årets Mediehus.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) gjennomførte i høst en omfattende fornyelsesprosess av årets mediepriser, med et revidert formål og nye, plattformuavhengige kategorier.

Antall priskategorier er redusert fra 20 til åtte. Tre av disse er delt inn i lokal og nasjonal, og det skal være maksimalt fem nominerte per kategori.

Totalt 54 prosjekter er nominert til årets priser.

Dette er alle nominerte:

Årets front

• Aftenposten – «Rikkes kamp»
• Dagbladet – «Gudfaren»
• Fædrelandsvennen – «Vipers»
• Politiforum – «Stilling ledig»
• VG – «JAAAA til norsk VM-billett»

Årets nyhet (lokal)

• Adresseavisen – «Kloakkavsløringen»
• Aftenposten – «Kinabussene i Oslo»
• Avisa Oslo – «Taxiovergrepene»
• Bergens Tidende – «Varslingssaken»
• Bladet Nordlys – «Kommunedirektøren og anbudsskandalen»

Årets nyhet (nasjonal)

• NRK – «KI ser på porno»
• TV 2 – «Dødsenglene»
• VG – «VGs dekning av krigen i Gaza»
• VG – «Maskene til 100 millioner»
• Aftenposten – «Putins barnesoldater»

Årets historiefortelling (lokal)

• Bergens Tidende – «Fallet»
• NRK Sør Øst – «Rustbeltet»
• Stavanger Aftenblad – «Keeperen som må redde seg selv»
• Nordstrands Blad – «Ungdomskulturen på Nordstrand - fra rykter til avsløringer»
• Romerikes Blad – «Selvmordene på Lillestrøm stasjon»

Årets historiefortelling (nasjonal)

• Aftenposten – «Diplomatsønnens hemmelighet»
• NRK – «Krigeren fra Tysfjord»
• VG – «Privatetterforskerne»
• NRK – «Sokken til Vito fikk en ellevill tur for 31 kroner»
• TV 2 – «Skyggebarna»

Årets avsløring

• Adresseavisen – «Kloakkavsløringen»
• NRK – «Utlevert av Telenor»
• TV 2 – «Dødsenglene»
• TV 2 – «Eggum-sakene»
• VG – «Maskene til 100 millioner»

Årets konsept

• Aftenposten – «Oslos beste 2025»
• NRK – «Team Pølsa»
• NRK – «Mørch og makta»
• Stavanger Aftenblad – «LØP»
• TV 2 – «Siste reis»

Årets nettsted (lokal)

• Adresseavisen
• Avisa Oslo
• Romerikes Blad
• Stavanger Aftenblad
• Sunnmørsposten

Årets nettsted (nasjonal)

• Aftenposten
• NRK
• TV 2
• VG

Årets innovasjon

• Adresseavisen – «Kloakk-kartet»
• Romerikes Blad – «Radikal målgruppestyring»
• Stavanger Aftenblad – «LØP – personalisert journalistikk for mosjonsløp»
• Sunnmørsposten – «Fiskeridata»
• VG – «Skjedd siden sist»

Årets mediehus

• Aftenposten
• Romerikes Blad
• VG
• Adresseavisen
• TV 2

Prisene deles ut 6. mai på Frescohallen i Bergen.

Årets jury har bestått av Eirik Haugen (Østlands-Posten), Kristine Stensland (Stavanger Aftenblad), Ida Anna Haugen (NRK) Tom Erik Thorsen (Varden/Polaris Media Sør), Ida Falch Olsen (TV 2), Jan Thomas Holmlund (Dagbladet), Christer Solbakk Johnsen (Adresseavisen), Erik Sønstelie (Amedia) og Trine Ohrberg (MBL).

En tidligere amerikansk soldat er tiltalt for å ha lekket gradert informasjon til en journalist i forbindelse med en bok om kritikkverdige forhold i militæret, skriver Reuters.

Den 40 år gamle veteranen ble onsdag tiltalt av en føderal storjury, ifølge en uttalelse fra det amerikanske justisdepartementet. Hun er anklaget for å ha delt «klassifisert nasjonalforsvarsinformasjon» med uvedkommende, inkludert en journalist, i strid med spionasjelovgivningen.

Reuters skriver at journalisten ikke er navngitt i tiltalen, men at journalist og forfatter Seth Harp i en bok fra 2025 selv identifiserer tiltalte som kilde.

Harp omtaler henne som «en modig varsler som avslørte omfattende kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering», og mener anklagene er «vage og svake».

Ifølge tiltalen skal hun selv ha uttrykt bekymring for å bli arrestert, blant annet i meldinger til journalisten.

TV-profil og tidligere Fox News-programleder Tucker Carlson kan stille som presidentkandidat i 2028, mener Jason Zengerle.

Det kommer frem i et intervju på nettsiden til Poynter Institute.

Zengerle er journalist i New Yorker og forfatter av biografien «Hated By All the Right People: Tucker Carlson and the Unraveling of the Conservative Mind».

Han mener utviklingen i medielandskapet og Carlsons rolle som opinionsleder gjør et kandidatur sannsynlig.

På spørsmål om han tror Carlson vil stille til valg, svarer Zengerle:

– Ja, definitivt.

Ifølge Zengerle kan særlig utenrikspolitikk åpne døren for et kandidatur.

– Jeg tror det legger godt til rette for at Tucker kan stille som presidentkandidat i 2028, særlig hvis krigen går dårlig, sier han, og viser til at Carlson kan posisjonere seg som en kritiker av etablerte republikanske politikere.

Zengerle beskriver samtidig Carlson som mer enn en mediepersonlighet.

– Jeg ser ikke på ham som en mediefigur lenger. Jeg mener han driver med noe helt annet. Han er leder i en bevegelse.

Carlson fikk sparken fra Fox News i 2023.

Sunnmørsposten ansetter tre nye frontredigerere til en ny felles frontdesk i Ålesund. Der skal frontansvaret for ni lokalaviser samles, skriver avisen selv.

Den nye desken får ansvar for nettfrontene til Møre-Nytt, Vikebladet Vestposten, Nyss, Fjordingen, Fjordabladet, Fjordenes Tidende, Dølen, Fjuken og Vigga på dag- og kveldstid mandag til fredag.

Målet er ifølge Sunnmørsposten å bygge et nytt frontmiljø for lokale og regionale breaking-nyheter.

Stine Eilertsen, Janne-Marit Myklebust og Marianne Lunheim er de tre som er ansatt.

Eilertsen kommer fra Sol.no og starter 4. mai. Myklebust kommer fra Møre og Romsdal politidistrikt, der hun har vært senior kommunikasjonsrådgiver, men har tidligere jobbet i både Sunnmørsposten og NRK. Hun starter også 4. mai. Lunheim kommer fra Haramsnytt og begynner i august.

Den eneste avgjørelsen som har kommet fra Oslo tingrett, angående mulige rettergangsbøter til mediene som brøt referat- eller fotoforbud under hovedforhandlingen der Marius Borg Høiby sto tiltalt, er en tidligere omtalt konklusjon om at VG slipper bot.

Det er foreløpig ikke tatt noen avgjørelse i de andre sakene, får Journalisten opplyst fra tingretten torsdag.

Det er Dagbladet, Aftenposten, Se og Hør og NRK som venter på rettens avgjørelse om deres ulike brudd.

Påtalemyndigheten har bedt om rettergangsbot i størrelsesorden 400.000 kroner til NRK for feilskjær i fellesvideomaterialet de formidlet, og nevnt 18.000 kroner i bot rettet personlig mot Dagbladet- og Aftenposten-medarbeiderne som brøt fotoforbud.

CNN publiserte ved en feil en sak som ga inntrykk av at skuespiller Michael J. Fox var død. Saken, med tittelen «Remembering the life of actor Michael J. Fox», ble raskt fjernet fra kanalens plattformer.

– Innholdet ble publisert ved en feil; vi har fjernet det fra våre plattformer og beklager overfor Michael J. Fox og hans familie, sier en talsperson for CNN til TMZ.

Ifølge Fox’ representant er skuespilleren i god form.

– Michael har det veldig bra. Han var på PaleyFest i går. Han var på scenen og ga intervjuer, sier representanten til TMZ.

Fox, kjent fra «Back to the Future», har i flere år levd med Parkinsons sykdom og har trappet ned skuespillerkarrieren.

Frilansjournalist og NRK-profil Joachim Førsund går sammen med The Oslo Company og etablerer podkastselskapet Vertigo, skriver Kampanje.

Partene skal eie selskapet 50/50.

Førsund har bakgrunn fra både NRK og TV-produksjon, men har de siste årene jobbet mest med podkast. Flere av podkastene har vunnet priser.

– Podkaster er historiefortelling i sin reneste form. Det er bare fortellingen som betyr noe, sier han til Kampanje.

Ifølge Førsund har ønsket om å starte et eget selskap vært der lenge, men behovet for en partner ble avgjørende.

The Oslo Company, som i hovedsak jobber med TV og reklame, går med dette inn i podkastmarkedet.

Selskapet vil fra start ha oppdrag gjennom Førsunds eksisterende avtale med NRK.

Dagbladet er nominert i to kategorier i Webby Awards.

Nominasjonen gjelder verktøyet «Biasdetektoren», utviklet av Dagbladets KI-gruppe. Tjenesten analyserer nyhetsartikler for å avdekke hvordan vinkling, kildebruk og språk kan påvirke leserens oppfatning av en sak.

– Ideen ble til etter at vi publiserte en sak som førte til stor diskusjon i redaksjonen, og som ikke burde sluppet gjennom sjekkpunktene våre, sier KI-sjef Eugene Brandal Laran i en pressemelding.

Verktøyet er blant fem nominerte i kategoriene «Best Responsible AI Implementation» og «Responsible AI». Totalt ble det sendt inn over 13.000 bidrag til årets konkurranse.

Ifølge Dagbladet er målet med verktøyet å gjøre journalister mer bevisste på egne valg, ikke å erstatte redaksjonelt skjønn.

– Journalistikk skal ikke være nøytral og følelseskald, så svarene fra biasdetektoren må leses med et kritisk blikk, sier Laran.

Vinnerne av årets Webby Awards kåres 21. april. Dagbladet var også nominert i fjor for graveprosjektet «De døde alene».

Shifter forventer et underskudd på over 23 millioner kroner for fjoråret. Det kommer frem i næringslivsavisens søknad om pressestøtte, som Journalisten har fått innsyn i.

Det er en forverring på om lag 20 millioner sammenlignet med de to foregående årene.

Sluttpakker

I november i fjor tok Watch Media over som majoritetseier i Shifter, kun ett år etter at Schibsted kjøpte selskapet. Avtalen var en del av et nytt strategisk samarbeid mellom Schibsted og JP/Politikens Hus.

Som Journalisten omtalte tirsdag, har Watch Media tapt over 100 millioner kroner på fem år i Norge.

Med overtakelsen ble det varslet sluttpakker og før nyttår tok medgründerne Lucas Weldeghebriel og Aslaug Ingeborgrud Syvertsen sluttpakker i forbindelse med oppkjøp og nedbemanning.

Redaktør Per-Ivar Nikolaisen varslet for en snau måned siden at han slutter i Shifter i juni, og blir dermed den siste av gründerne som forlater avisen.

Nikolaisen henviser til majoritetseier Watch Media når Journalisten spør om en kommentar til resultatet, og sjefredaktør i Shifter, Kristin Stoltenberg, har ingen kommentar så lenge ikke regnskapet er offentlig.

Kostbar omstilling

Øyulf Knapstad Hjertenes er styremedlem i Shifter og forteller til Journalisten at underskuddet blant annet skyldes at kostnadene har økt mer enn inntektene.

– Og det knytter seg til at selskapet har gjennomført en stor omstilling. Det er kostbart, men er løst på en minnelig måte.

– Ligger sluttpakkene i det underskuddet?

– Ja

På spørsmål om hvor stor andel av underskuddet som er knyttet til sluttpakkene, svarer Hjertenes at årsregnskapet ikke er godkjent ennå, og at han vil vente med å kommentere til det er behandlet i styret.

Ifølge Shifters egne innrapporterte tall, beløper driftsinntektene seg til om lag 13 millioner kroner, som er en bedring på 2 millioner sammenlignet med året før. Kostnadene har imidlertid steget med om lag 15 millioner kroner.

Jonas Kanje slutter som sjefredaktør i Sydsvenskan for å bli Allmänhetens medieombudsmann. Det opplyser Bonnier News i en pressemelding.

Kanje har ledet avisen siden 2020 og har siste arbeidsdag 18. september.

– Årene som sjefredaktør i Sydsvenskan har vært de beste i mitt yrkesliv, sier han i pressemeldingen.

Som medieombud får han ansvar for å håndheve presseetiske regler og behandle klager fra publikum.

– De publisistiske og presseetiske spørsmålene har lenge ligget mitt hjerte svært nær. Da muligheten til å bli medieombudsmann dukket opp, føltes det som en sjanse som bare kommer én gang i livet, sier Kanje.

Leder for Bonnier News Local, Pia Rehnquist, trekker frem Kanjes betydning for avisen.

Hun beskriver ham som en sterk publisist med stor integritet, og mener erfaringen vil komme til nytte i den nye rollen.

Bak Allmänhetens Medieombudsman og Mediernas Etiknämnd står organisasjonen Medieetikens Förvaltningsorgan, som forvalter det presseetiske systemet i Sverige.

Den israelske journalisten Amit Segal bekrefter at han sto bak den første meldingen om en savnet amerikansk flyver i Iran – saken som fikk Donald Trump til å true med fengsel for lekkasjen, skriver Newsweek.

Saken oppsto etter at et amerikansk F-15-fly ble skutt ned i Iran, der én pilot først ble bekreftet reddet, mens opplysninger om et annet savnet besetningsmedlem senere lekket. Trump hevdet under en pressebriefing at lekkasjen kunne ha satt liv i fare og varslet tiltak mot kilden.

– Personen som skrev saken vil havne i fengsel hvis han ikke sier fra, sa Trump, og la til at myndighetene ville presse mediet til å avsløre kilden.

Segal identifiserte seg selv på Telegram som den første som publiserte opplysningene, men modererte senere uttalelsen og sa han ikke var sikker på om han var først. Samtidig understreket han: –Jeg vil beskytte mine kilder.

Ifølge Newsweek er det uklart hvordan amerikanske myndigheter eventuelt skulle kunne straffeforfølge en israelsk journalist.

Segal er politisk kommentator i Channel 12 News, samt spaltist i Yedioth Ahronoth. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike journalistene i israelsk politikk og har avslørt flere større saker, blant annet om korrupsjon og iransk hacking, skriver Newsweek.

Han har også en stor følger skare på Telegram og skriver jevnlig for Wall Street Journal.

NTB lanserer ny merkevareplattform, visuell identitet og nettsiden ntb.tech for å styrke sin posisjon som teknologileverandør internasjonalt, skriver nyhetsbyrået i en pressemelding.

Bakgrunnen er økt etterspørsel etter NTBs teknologiløsninger i utlandet.

– Vår ambisjon er å være et av verdens mest innovative nyhetsbyråer, som er med på å sette den globale standarden for hvordan distribuere innhold raskt, effektivt og troverdig, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i pressemeldingen.

Den nye satsingen inkluderer nettstedet ntb.tech, som skal fungere som et internasjonalt utstillingsvindu for selskapets SaaS-løsninger.

Kommersiell direktør Joakim Nilsson viser til økende interesse utenfor Norden.

– Det internasjonale markedet har savnet dette utstillingsvinduet, sier han.

Samtidig endrer NTB navn på sitt fotoflytsystem Mediebank til NTB Lens, for å tilpasse seg et globalt marked.

Ifølge pressemeldingen er dette en del av en bredere strategi for å tydeliggjøre selskapets rolle som teknologipartner.

Den nye visuelle profilen er utviklet av byrået ANTI og skal markere overgangen fra tradisjonelt nyhetsbyrå til et mer teknologi- og produktorientert selskap.

– Profilen kommuniserte rett og slett noe annet enn det NTB er i dag, sier markedsansvarlig Toril Fjørtoft Lohne.

Utrullingen av den nye profilen vil skje gradvis i takt med produktutviklingen, opplyser NTB.

Den amerikanske journalisten Shelly Kittleson er løslatt etter å ha blitt holdt fanget i en uke av en irakisk milits, skriver New York Times.

Kittleson ble bortført i Bagdad av den Iran-allierte militsen Kataib Hezbollah. Ifølge militsen ble hun løslatt tirsdag som følge av forhandlinger med Iraks statsminister. Samtidig opplyser irakiske sikkerhetskilder at løslatelsen skjedde i bytte mot at flere fengslede militsmedlemmer ble satt fri, skriver New York Times.

Kidnappingen utløste en større leteaksjon fra irakiske myndigheter og diplomatiske forsøk fra USA for å sikre hennes løslatelse.

Det amerikanske utenriksdepartementet har foreløpig ikke kommentert saken, ifølge avisen.

Kittleson har i en årrekke dekket konflikter i Midtøsten for ulike medier.

Etter mer enn 25 år som redaktør takker Edmund Mongstad av i Kystmagasinet.

– Edmund har gjort en formidabel jobb som redaktør i Kystmagasinet. Vi er svært glade for at vi fortsatt får dra nytte av hans kunnskap og erfaring i tiden fremover, sier ansvarlig redaktør Christian Lawley i en pressemelding.

Kystmagasinet dekker fiskerinæringen, havbruk og leverandørindustrien langs kysten. Tidsskriftet er eid av OceanSpace Media.

Helge Martin Markussen går inn som konstituert redaktør. Han er i dag redaktør i Skipsrevyen, og vil i en overgangsperiode ha ansvar for begge publikasjonene.

– Vi skal bruke tiden fremover godt på å finne riktig kandidat til å lede Kystmagasinet videre, sier Lawley.

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) og Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) oppretter en ny nasjonal pris for journalistikk og medieproduksjoner, skriver RVTS i en pressemelding.

Prisen, som har fått navnet Papagenoprisen, skal gå til arbeid som formidler selvmord og livskriser på en kunnskapsbasert og ansvarlig måte. Initiativet er inspirert av den såkalte Papageno-effekten, som viser hvordan mediedekning kan påvirke mennesker i sårbare situasjoner.

– Når media formidlar historier om menneske som har handtert sjølvmordstankar, lever med dei i kvardagen, eller har handtert tap etter sjølvmord – så kan dette ha positive verknader. Det kan redusere sjølvmordstankar hos andre som er sårbare, og gi håp, sier professor Thomas Niederkrotenthaler til RVTS i pressemeldingen.

Ifølge RVTS-rådgiver Julie Andreassen skal prisen «anerkjenne arbeid som bidreg til kunnskap, refleksjon og ein meir opplyst offentleg samtale om sjølvmord og livskriser». Også LEVE mener prisen kan bidra til mer respektfull omtale av mennesker i sårbare situasjoner.

Papagenoprisen finnes fra før i flere europeiske land, blant annet i Danmark. Den norske prisen deles ut første gang 7. september i Oslo, og vinneren kåres av en fagjury med bakgrunn fra journalistikk og selvmordsforebygging.

I juryen sitter juryen sitter blant annet Reidun K. Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening og Anders Lie Brenna, redaktør i EnergiWatch.

Norsk Presseforbund foreslår flere endringer i vedtektene for Pressens Faglige Utvalg (PFU) og sender dem nå på åpen høring.

Blant forslagene er å halvere klagefristen fra seks til tre måneder, med mulighet for unntak i særlige tilfeller. Samtidig foreslås det å stramme inn lengden på klager og tilsvar fra 4500 til 3000 ord, samt redusere replikkene fra 2000 til 1000 ord.

Det åpnes også for at PFU i spesielle tilfeller kan behandle klager på journalistisk atferd uten at det foreligger en konkret publisering. Samtidig tydeliggjøres det at det er generalsekretæren i presseforbundet som avgjør om frister kan fravikes.

Forslagene innebærer også endringer i saksbehandlingen, blant annet at generalsekretæren kan avgjøre forenklede behandlinger.

Det legges også opp til en tydeligere oppfordring om å løse saker i minnelighet.

I tillegg foreslås det at møteleder får dobbeltstemme ved stemmelikhet, og at PFU-uttalelser skal publiseres «åpent», slik at de blir kjent for flest mulig, kommer det frem i høringsnotatet .

Associated Press (AP) tilbyr sluttpakker til et ukjent antall ansatte i USA. Det melder nyhetsbyrået selv.

Ifølge fagforeningen News Media Guild har over 120 ansatte fått tilbud om sluttpakker. Tiltaket er ledd i en større strategisk dreining mot visuell journalistikk og nye inntektskilder, blant annet samarbeid med teknologiselskaper og kunstig intelligens.

– Vi er ikke et avisselskap, og det har vi ikke vært på en god stund, sier sjefredaktør Julie Pace til eget nyhetsbyrå.

Bakgrunnen er et kraftig fall i inntekter fra tradisjonelle aviser, som nå kun utgjør rundt 10 prosent av byråets inntekter. Samtidig har inntektene fra teknologiselskaper økt betydelig de siste årene.

Fagforeningen kritiserer samtidig selskapet for å nedbemanne erfarne journalister fremfor å satse på opplæring.

«Selskapet fortsetter å kvitte seg med erfarne ansatte og flørter med kunstig intelligens», heter det i en uttalelse.

AP opplyser at målet er å redusere den globale bemanningen med under fem prosent, men hvor mange som faktisk vil slutte, avhenger av hvor mange som takker ja til sluttpakkene.

USAs president Donald Trump truer med å fengsle journalister i jakten på kilder som lekket opplysninger om den amerikanske flygeren som var savnet etter å ha blitt skutt ned av iranske styrker, skriver The Guardian.

Flygeren gjemte seg i en fjellsprekk for å unngå å bli tatt til fange, før vedkommende ble reddet av amerikanske styrker. Trump mener lekkasjen satte flygerens liv i fare.

Under en pressekonferanse i Det hvite hus mandag sa Trump at myndighetene vil gå til medieselskapet som publiserte opplysningene.

– Vi kommer til å gå til medieselskapet som publiserte det, og vi kommer til å si: «nasjonal sikkerhet – gi det fra dere, ellers blir det fengsel», sa han, ifølge The Guardian.

Presidenten navnga verken mediet eller journalisten, men hevdet at lekkasjen gjorde at Iran ble klar over situasjonen. Det hvite hus opplyser at det er igangsatt en etterforskning.

OpenAI har kjøpt det nettbaserte talkshowet TBPN, som dekker teknologinyheter og intervjuer med toppledere. Det skriver Wall Street Journal.

«De vil forbli redaksjonelt uavhengige», opplyser OpenAI.

TBPN ble startet i 2024 og har rundt 70.000 seere per episode. Programmet har fått gjennomslag i Silicon Valley, med gjester som Meta-sjef Mark Zuckerberg, Microsoft-sjef Satya Nadella og OpenAI-sjef Sam Altman.

Oppkjøpet er del av en strategi for å «oppmuntre til konstruktiv samtale» om kunstig intelligens, ifølge en intern melding fra OpenAI-direktør Fidji Simo, gjengitt av Wall Street Journal.

New York Times har hyret inn en egen «heiskonsulent» for å effektivisere transporten i bygget. Det kommer frem i nyhetsbrevet Breaker.

I en intern melding til ansatte heter det: «Hei alle sammen, vi har ansatt … en heiskonsulent for å hjelpe oss med å finne ut hvordan vi kan få alle til etasjene sine mer effektivt.»

Konsulenten analyserer nå ytelsesdata for å «se hvordan vi teknisk og logistisk kan redusere reisetiden deres», ifølge en Slack-melding fra byggets driftsleder, gjengitt av Breaker.

Tiltaket inngår i et to måneder langt prøveprosjekt.

Ansatte får også råd om hvordan de kan komme seg raskere rundt i bygget, blant annet ved å bruke trappene.

New York Times har avsluttet samarbeidet med frilansjournalisten Alex Preston etter at han brukte kunstig intelligens i en bokanmeldelse som inneholdt likheter med en anmeldelse publisert i The Guardian.

Det The Guardian som melder dette.

Saken ble avdekket etter at en leser varslet om likheter mellom Prestons anmeldelse av romanen «Watching Over Her» og en tidligere anmeldelse skrevet av Christobel Kent i The Guardian. New York Times startet deretter en intern granskning.

Preston innrømmet å ha brukt KI i arbeidet, og sier han ikke oppdaget at teksten inneholdt formuleringer fra The Guardian-anmeldelsen.

– Jeg gjorde en alvorlig feil ved å bruke et KI-verktøy på et utkast til en anmeldelse jeg hadde skrevet, og jeg klarte ikke å identifisere og fjerne overlappende språk fra en annen anmeldelse som KI-en la inn, sier han til The Guardian.

Ifølge The Guardian har Preston levert seks anmeldelser til avisen siden 2021, og han hevder at han ikke har brukt KI i sine øvrige tekster.

Den amerikanske journalisten Shelly Kittleson ble tirsdag bortført i Bagdad, ifølge CNN. Både amerikanske myndigheter og hennes arbeidsgiver bekrefter hendelsen, skriver CNN.

Amerikanske myndigheter opplyser at de jobber sammen med irakiske myndigheter for å sikre hennes løslatelse. Det er foreløpig uklart hvem som står bak bortføringen, men kilder peker på den Iran-tilknyttede militsgruppen Kataib Hezbollah.

Ifølge CNN skal Kittleson på forhånd ha blitt advart om konkrete trusler, inkludert risiko for kidnapping. En amerikansk tjenesteperson sier at «utenriksdepartementet tidligere har oppfylt sin plikt til å advare denne personen om trusler mot vedkommende, og vil fortsette å koordinere med FBI for å sikre en rask løslatelse».

Den USA-baserte nyhetsorganisasjonen Al-Monitor, som Kittleson har jobbet for, bekrefter bortføringen og ber om at hun løslates umiddelbart.

Irakiske myndigheter opplyser at en mistenkt er pågrepet og at sikkerhetsstyrker har iverksatt en operasjon for å finne de ansvarlige.

Tidligere programleder for NRKs realitykonkurranse Bakemesterskapet, Ulrikke Brandstorp, tar kringkasteren til Diskrimineringsnmenda, melder VG.

Brandstorp reagerer på at NRK, kort tid etter at Brandstorp hadde født to måneder før termin, på første innspillingsdag av programmets tredje sesong, avgjorde at en annen programleder skulle fullføre hele sesongen.

Brandstorp sto først frem med sin reaksjon i fjor høst, og møtte blant annet programredaktør Kristin Ytre-Arne i NRK Vest til debatt i Dagsnytt 18. Redaktøren understreket der at avgjørelsen handlet om hensyn til Brandstorp og hennes nyfødte barn.

Brandstorp mottok honorar for sesongen, og forteller til VG at hun ikke er ute etter økonomisk kompensasjon. Hun vil heller ikke ha oppdraget som bakeprogramleder tilbake.

– Jeg vil at NRK skal innrømme at det ble gjort en feil, og at det bør iverksettes tiltak for at det ikke skal skje igjen. Avgjørelsen skulle vært min, sier hun til avisa.

141 stillinger berøres når SVT skal spare 355 millioner kroner, og flere programmer settes på pause. Det kommer frem i en pressemelding fra den svenske kringkasteren.

To tredjedeler av stillingene som rammes er i divisjonen for nyheter og sport, og det varsles oppsigelser flere steder i landet.

– Vi tvinges til å varsle journalister og medarbeidere over hele landet. Vi pauser og gjør om populære programmer. Det gjør vondt, sier administrerende direktør Anne Lagercrantz i pressemeldingen.

Ingen lokale nyhetsredaksjoner legges ned, men færre lokale TV-desker gjør at ansatte blant annet i Sundsvall og Karlstad berøres. På sportssiden kuttes det særlig i rettigheter, noe som betyr mindre direktesendt sport. I pressemeldingen heter det likevel at SVT vil prioritere OL og VM.

Den største delen av kuttene tas i programdivisjonen, der 220 millioner kroner skal spares. Flere programmer legges på is, og SVT vil produsere om lag én dramaserie mindre i året. – Vi har forsøkt å verne de mest folkekjære titlene, sier programdirektør Eva Beckman.

Johan Wiechel, leder for SVTs fagorganiserte, sier at de er sjokkert over omfanget av varselet. Fagforeningen jobber nå først og fremst med å informere og støtte medlemmene.

– Dette vitner om en kulturendring som vi vet at selskapet ønsker, men som nå kommer veldig drastisk. Vi vil vite hvordan ledelsen skal gjennomføre dette, og hvordan man skal håndtere hvordan det påvirker arbeidsmiljøet, forutsetningene for arbeidet og kvaliteten på produktet vi leverer, sier han.

Bakgrunnen for sparetiltakene er blant annet økte kostnader etter at kommersielle kanaler forlot bakkenettet. SVT har bedt om kompensasjon fra myndighetene uten å få svar.

Norsk Redaktørforening lanserer torsdag 9. april nye råd om hvordan mediene kan ivareta særlig utsatte stemmer i offentlig debatt.

Bakgrunnen er at enkelte debattanter opplever mer hat og hets enn andre, noe som kan føre til at færre ønsker å delta – eller orker å stå i debatten over tid.

Rådene er ment som et verktøy for redaksjoner som vil legge bedre til rette for bredere deltakelse.

Samme dag inviterer Oslo Redaktørforening til presentasjon av rådene og en påfølgende panelsamtale på Pressens hus. Arrangementet strømmes også.

I panelet deltar Ahmed Fawad Ashraf (Avisa Oslo), Ingvild Endestad (tidligere FRI-leder), Rabia Musawi (LIN) og Mikkel Ihle Tande (Subjekt). Samtalen ledes av NRK-journalist Sigrid Sollund.

Arbeidet med rådene er gjort av en bredt sammensatt gruppe fra ulike mediehus og organisasjoner. Ifølge redaktørforeningen bygger anbefalingene på erfaringer fra redaksjoner med aktive debattflater, samt prosjektet Ung Ytring 2030.

Målet er å bidra til et mer inkluderende ordskifte, der flere stemmer slipper til – og blir værende.

Skuespiller Laura Dern skal spille hovedrollen i en ny TV-serie om Jeffrey Epstein-saken, basert på boka «Perversion of Justice» av den amerikanske gravejournalisten Julie K. Brown. Det skriver Deadline.

Serien er under utvikling hos Sony Pictures Television og beskrives som en dramatisering av Browns journalistiske arbeid i avisen Miami Herald.

Ifølge Deadline følger serien hvordan Brown identifiserte rundt 80 ofre og bidro til at både Epstein og Ghislaine Maxwell til slutt ble arrestert. Dern skal også være med som produsent.

Medieklagenemnda har behandlet klage fra Nye Salangen-Nyheter AS, på avslaget Medietilsynet ga om pressestøtte i 2025.

Klagen tas ikke til følge, konkluderer klagenemnda.

Tilsynets avslag var begrunnet med at Salangen-Nyheter ikke oppfylte vilkåret om å ha minst 700 i abonnementstall. Avisa sendte klage på dette, og i innstillingen til klagenemnda gikk tilsynet med på at en unntaksbestemmelse for alenemedier i en kommune med færre enn 5000 innbyggere kom i spill. Slike medier må ha minst 450 i abonnementstall.

Men heller ikke dette vilkåret var oppfylt, mente tilsynet.

Klager ba om at saken vurderes med utgangspunkt i en helhetlig vurdering av virksomheten, innholdsproduksjon, dokumenterte tall og samfunnsbetydning – ikke bare antall registrerte årsabonnementer, oppsummerer nemnda, som altså falt ned på at en slik helhetsvurdering ikke kan legges til grunn.

Den tidligere fotballandslagsspilleren John Carew skal være med på NRKs dekning av sommerens fotball-VM, hvor han blant annet blir en del av TV-sendingene og podkasten «Bakrommet».

Det melder NRK selv.

– Sommeren blir et fotballeventyr som jeg gleder meg ekstremt til å oppleve med NRK. Jeg har spilt mesterskap for Norge selv. Jeg vet hva det betyr for det norske folket og for alle oss som elsker fotball. Den festen blir det veldig gøy å være en del av, sier Carew til kringkasteren.

TV 2 anket til Høyesterett da Borgarting lagmannsrett avgjorde at mediehuset måtte utlevere deler av abonnentopplysninger til Økokrim i en pågående etterforskning.

Før helga kom Høyesteretts ankeutvalg fram til anken skulle forkastes, men advokat Jon Wessel-Aas som har representert TV 2 og partshjelper Norsk Redaktørforening i saken mener likevel ankeprosessen hjalp med ett grunnleggende problem; at forholdene som begrunnet utleveringen ikke ble synliggjort for TV 2, under henvisning til at Økokrim hadde klausulert straffesaksdokumentene slik at kun retten hadde tilgang til disse.

– Selv om anken formelt forkastes, er kjennelsen og hele ankeprosessen fra og med anken over tingrettens opprinnelige beslutning, en suksess for TV 2 og redaktørforeningen – man har i realiteten fått medhold på alle de prinsipielle rettslige spørsmålene, uttaler Wessel-Aas.

Advokaten anser at TV 2 og redaktørforeningen har oppnådd å stramme opp kravene til slike utleveringspålegg betydelig, og oppsummerer selv:

• Slike pålegg utgjør inngrep i Den europeiske menneskerettsonvensjon artikkel 10 (selv om de ikke berører kildevernet eller opplysninger brukeres lesehistorikk eller annen bruk av redaksjonelt innhold)
• Slike pålegg må derfor undergis en begrunnet forholdsmessighetsvurdering etter artikkel 10 (2)
• Selv om den underliggende straffesakens dokumenter er klausulerte, må domstolene kunne si noe om den faktiske bakgrunnen for begjæringen, for å kunne tilfredsstille kravet til begrunnelse i forholdsmessighetsvurderingen - og for å tilfredsstille kravet til kontradiksjon.

– Dette siste poenget er viktig, fordi det betyr at domstolene (i tilfeller der politiet har klausulert straffesaksdokumentene) må presse politiet til å «åpne opp» tilstrekkelig i den enkelte sak til at et eventuelt pålegg kan gis en tilstrekkelig begrunnelse. I saker som dreier seg om mer inngripende pålegg (for eksempel om utlevering av lesehistorikk), vil det kreve mer av begrunnelsen, skriver Wessel-Aas, som konkluderer:

– Ankeprosessen har derfor vært nødvendig og fruktbar for TV 2 og redaktørforeningen.

– Mye har hendt bare på det året som har gått siden Schibsted inngikk avtalen med OpenAI. Allerede da var samarbeidet tvilsomt – nå fremstår det som umulig å forsvare, skriver kulturkommentator Karin Petterson i Schibsted-eide Aftonbladet.

Hun skriver om avtalen der Schibsted lar OpenAI trene ChatGPT på deres innhold, mot kompensasjon som blant annet gir Schibsted-journalister 500 kroner i måneden, og OpenAIs samarbeid med det amerikanske krigsdepartementet.

– Siden Trumps andre valgseier har det vært åpenbart at USA ikke lenger er Europas venn eller allierte, men tvert imot en trussel. Skal virkelig Schibsted, et av Europas store medieselskaper, inngå dype, strategiske samarbeid med amerikanske tekgiganter som samarbeider med den amerikanske administrasjonen om politiske og militære mål? Jeg synes ikke det, skriver Petterson.

Stjernberg (29) ble hentet fra TV 2 til BA i en prosjektstilling for å fronte avisens satsing på levende bilder i fjor sommer. Nå gjøres stillingen permanent. Det melder BA i en pressemelding.

– BA mener alvor med satsingen på video. Derfor har vi ansatt en av byens dyktigste videojournalister. Magdalena er allerede en profil i Bergen, med tilstedeværelse og journalistisk teft som gjør henne til et funn for oss og våre lesere, sier Geir Jetmundsen, redaktør for breaking og publisering.

Stjernberg ser frem til å bidra til at BA blir enda mer synlig på video og til å lage enda mer spennende videojournalistikk, heter det i pressemeldingen.

– Jeg er veldig glad for at BA satser på video, og dette er virkelig drømmejobben. Det beste jeg vet er å komme meg ut og snakke med bergensere og fortelle historiene deres, sier hun.

Da Stjernberg startet i prosjektstillingen, var målet å styrke BAs tilstedeværelse og synlighet på BA.no og i sosiale medier. Resultatene har ikke latt vente på seg, og ifølge BA, er de nå den største lokalavisen på video i Amedia.

– Vi har en skikkelig dyktig gjeng som jobber dedikert med video i BA, og jeg er utrolig glad for at Magdalena blir med oss videre. Hun har på kort tid utmerket seg som en kreativ kraft i redaksjonen, sier ansvarlig redaktør Guro Valland.

Hun legger til at avisen har ambisiøse målsetninger når det kommer til video.

– BA tar enda mer plass i byen når vi også lykkes med video, og jeg gleder meg til å utvikle tilstedeværelsen vår enda mer i tiden fremover.

Tidligere sjefredaktør i Dagens Næringsliv og DN Media-topp Amund Djuve skal lede granskningskommisjonen som skal se både på utenrikstjenesten og andre myndigheter i lys av Epstein-saken, melder blant andre NRK.

Djuve takket av som direktør for DN Media Group 1. november i fjor. Da ble det meldt at han skulle ha en rådgivende stilling i konsernet frem til 1. mai i år.

Djuve var DNs sjefredaktør i 2019, da avisa avslørte koblinger mellom Terje Rød-Larsen og Jeffrey Epstein, som døde i fengsel i august samme år.

Meta bør ikke erstatte profesjonell faktasjekk med «Community Notes» globalt. Det fastslår Meta Oversight Board i en ny rådgivende uttalelse, omtalt av Nieman Lab.

Tilsynsrådet advarer særlig mot å rulle ut ordningen i land med politisk uro, konflikt eller svake ytringsfrihetsforhold. En global utvidelse kan «utgjøre betydelig risiko for menneskerettighetene og bidra til konkrete skadevirkninger som Meta har ansvar for å unngå eller rette opp», heter det.

Bakgrunnen er at Meta i 2025 avviklet sitt faktasjekkprogram i USA og erstattet det med Community Notes, der brukere selv merker misvisende innhold.

Tilsynsrådet peker på flere svakheter ved modellen, blant annet manglende konsekvenser for brukere som sprer feilinformasjon.

«Forsinkelser i publisering av merknader, det begrensede antallet publiserte merknader og avhengigheten av et pålitelig informasjonsmiljø skaper alvorlig tvil», skriver rådet.

Kritikken får støtte fra faktasjekk-miljøer.

Angie Drobnic Holan i International Fact-Checking Network mener Meta bør gjeninnføre profesjonell faktasjekk i USA før neste valg.

Et flertall i Stortingets presidentskap gikk i dag inn for å utrede behovet for et nasjonalt lobbyregister, som kan omfatte både Stortinget og regjeringen.

– Åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger, er en demokratisk selvfølge i mange europeiske land. Det bør det også være i Norge, sier leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad.

Forslaget, som kommer fra Venstre, innebærer at det skal utredes ulike modeller for registrering av lobbyvirksomhet.

Bakgrunnen er økt oppmerksomhet om påvirkningsarbeid og behovet for større åpenhet rundt kontakten mellom politikere og interessegrupper.

– Men åpenhet kan ikke utredes i det uendelige. Nå må arbeidet følges opp med et konkret forslag om å etablere et lobbyregister, sier NJ-lederen.

Avvist tidligere

Lignende forslag har tidligere blitt avvist i Stortinget, som da har pekt på journalføring, offentlige høringer og publisering av møter som bidrag for åpenhet.

Flere europeiske land har likevel innført lobbyregister de siste årene, og internasjonale organer som GRECO anbefaler slike ordninger. Presidentskapet mener derfor det er naturlig å utrede saken nærmere, blant annet med lærdom fra andre land.

En eventuell innføring av lobbyregister vil først bli vurdert etter at utredningen foreligger.

Faktisk og Gudbrandsdølen Dagningen lanserer i disse dager en undersøkende podkast om en mystisk Facebook-gruppe.

Serien publiseres løpende gjennom påsken, og kalles en «uvanlig påskekrim».

I innsalgsteksten heter det:

«Høsten 2024 eksploderer striden om skolenedleggelsene i Innlandet. Ungdom gråter. En ordfører erklærer krig. Midt i kaoset fyrer en Facebook-gruppe opp temperaturen. Men noe skurrer, for hvem står egentlig bak? Er det en russisk operasjon slik noen hinter til, eller kan noen tjene penger på å selge mitt og ditt engasjement? Bli med på en jakt som tar oss langt fra Innlandet.»

Prosjektet har fått støtte fra Pressens faglitterære fond, ifølge Faktisk fordi de deler mye metode i podkasten om hvordan man avslører falske profiler.

Det melder NRK Nordland i en pressemelding. Han går dermed inn i ledergruppen sammen med redaksjonssjef Ole Marius Rørstad, under ledelse av distriktsredaktør Vibeke Madsen.

Budalen ble valgt blant seks søkere til stillingen. Han har jobbet i NRK Nordland i 16 år, og har de siste tolv årene vært vaktsjef i redaksjonen.

– Jeg har vært med på mye i NRK. Nå blir det spennende med en ny utfordring. Jeg er veldig glad for tilliten og gleder meg til å komme i gang, sier Budalen i pressemeldingen.

Han overtar etter Adrian Dahl Johansen, som tidligere i vinter varslet at han gir seg som redaksjonssjef etter ni år, men fortsetter som journalist i NRK Nordland.

Som redaksjonssjef får Budalen, sammen med Rørstad, ansvar for den daglige nyhetsproduksjonen, samt personalansvar og oppfølging av prosjekter og administrative oppgaver.

En privat telefonsamtale mellom en journalist i Politico og en EU-tjenesteperson er blitt avlyttet og publisert på YouTube, skriver Politico.

Opptaket, som varer i ni minutter og stammer fra en samtale 3. mars, ble lagt ut 16. mars og har fått flere tusen avspillinger. Samtalen skal ha handlet om forhold knyttet til Ungarn og Ukraina.

I en e-post til ansatte opplyser redaktørene Kate Day og Carrie Budoff Brown at mediehuset har gjennomført en intern sikkerhetsgjennomgang:

«Våre interne gjennomganger har ikke funnet bevis for at noen enheter, nettverk eller systemer er blitt kompromittert.»

De legger til: «Vi vil ikke la oss skremme av et tilsynelatende forsøk på å gripe inn i uavhengig journalistikk».

Politico opplyser at de ikke har klart å fastslå hvordan opptaket er gjort eller hvem som står bak publiseringen. EU-institusjonen der tjenestepersonen jobber, vil ikke kommentere saken.

Vinnerne av Riksmålsforbundets mediepriser 2026 er kåret:

Lytterprisen går til Torbjørn Røe Isaksen, Gullpennen går til Sanna Sarromaa og TV-prisen går til Espen Aas.

På hver sin måte fremviser de tre riksmålsprisvinnerne ypperlig språkbruk og formidlingsevne, mener juryene.

– Med sine friske utspill vet Sanna Sarromaa å erte på seg alt fra gråstein til det norske folk. Men hun gjør det med en språklig finesse og retorisk snert som er en Gullpenn-vinner verdig, sier juryleder Tom Egeland i en pressemelding.

Sarromaa jobber nå for Minerva.

«En sterk formidler», sier TV-prisjuryen om programleder Espen Aas i NRKs Debatten.

– Det finnes programledere som leder sendinger, og programledere som løfter dem, slik Espen Aas gjør. Han snakker klart og presist, og forstår hva han snakker om, sier TV-prisjuryleder Hans Rossiné.

Lytterprisvinner Torbjørn Røe Isaksen får ros for både presist og fargerikt språk i podkaster som Stopp verden og E24-podden.

– Hans gode formidlingsevne gjør de mest kompliserte forhold forståelig. Den kloke, verbalt slagkraftige og ofte muntre porsgrunnsgutten høres av tusener hver uke, sier Kalle Lisberg, juryleder for Lytterprisen.

De tre riksmålsprisene vil bli utdelt på et åpent arrangement 29. april i Oslo Militære Samfund.

VG blir ikke bøtelagt etter å ha publisert navnet til en fornærmet kvinne under rettssaken mot Marius Borg Høiby. Det kommer frem i et brev fra Oslo tingrett, skriver TV 2.

Navnet ble publisert i VGs livesenter og lå ute i 47 sekunder før det ble fjernet. Avisen beklaget hendelsen og omtalte det som en «menneskelig feil». Den ansvarlige journalisten ble også bortvist fra retten.

Retten opplyser at den ikke vil gå videre med rettergangsbot.

«Retten vil derfor ikke av eget tiltak sette i gang en prosess knyttet til rettergangsbot overfor VG», heter det i brevet, som er signert dommer Jon Sverdrup Efjestad, ifølge TV 2.

VG har på sin side vist til at kjennelsen om referatforbud var uklar.

– Dette var et brudd på VGs egne kjøreregler, men i kjennelsen om referatforbud var det ikke tilstrekkelig klart formulert at forbudet også omfattet Frogner-kvinnen, sier konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen til TV 2.

Oslo tingrett erkjenner samtidig at formuleringene kunne være misvisende.

«Kjennelsen i seg selv inneholdt imidlertid misvisende henvisninger», skriver retten i brevet.

Flere medier brøt også referat- og fotoforbud under rettssaken. Dommeren reagerte på gjentatte brudd og uttalte at «tilliten til pressen begynner å bli slitt».

I en lukket behandling besluttet Pressens Faglige Utvalg (PFU) å felle Aftenposten for brudd på god presseetikk, etter klage fra Subjekt-redaktør Danby Choi.

Klagen gjaldt Aftenpostens omtale av at Choi ble pågrepet og fikk telefonen beslaglagt av politiet, i forbindelse med en straffesak som senere ble henlagt.

Choi hadde klaget inn Aftenposten på en rekke punkter. Aftenposten ble felt på ett.

«Det var av offentlig interesse å omtale at en sjefredaktørs telefon ble beslaglagt og ransaket, og redaktøren måtte akseptere å bli omtalt med navn og bilde i sammenhengen. Aftenposten ble imidlertid felt av PFU for ikke ha opptrådt tilstrekkelig varsomt da avisen publiserte en video på Tiktok», skriver PFU.

– Et paradigmeskifte

– Jeg er stolt over å ha løftet en ny problemstilling opp for PFU. Leder i Pressens faglige utvalg omtaler i dag klagen min som et paradigmeskifte. Dette er en seier for den anstendige journalistikken, og for redaktøransvaret, skriver Choi på Facebook etter konklusjonen.

I innlegget sitt omtaler han Aftenpostens kontakt som en klappjakt, og hevder de har brukt spekulasjoner og personangrep i sitt forsvar ovenfor PFU. Han ber om en beklagelse fra avisen.

Stiller TikTok-spørsmål

– Vi er glad for at innholdet i journalistikken ikke ble felt. PFU hadde ikke innvendinger til det journalistiske håndverket i artikkelen eller videoen. Chois klagepunkter om identifisering og omtale av beslaget av hans telefon ble avvist av PFU, uttaler stabssjef Morten Andersen til Journalisten.

Det Aftenposten ble felt for, var et søkefelt som dukket opp under videoen de publiserte på TikTok, med belastende søkeord knyttet til Chois navn. Avisa ble felt på Vær varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

– Under TikTok-videoen dukket det opp et søkefelt hvor det fremgikk opplysninger som Aftenposten hverken har publisert eller hatt muligheten til å moderere. PFU plasserte likevel ansvaret for denne informasjonen hos Aftenposten, uttaler Andersen.

– Denne fellelsen åpner for flere grunnleggende spørsmål om norske mediers tilstedeværelse på plattformen. Alle norske medier står overfor samme problemstilling, inkludert Subjekt. Det er mange eksempler på at TikTok plasserer problematiske KI-genererte søkeord i søkefeltene under medienes videoer, avslutter Aftenpostens stabssjef.

Hør Journalistens podkast-episode om saken, fra da saken først ble kjent:

Steigan.no-redaktør Pål Steigan klaget Nettavisen til Pressens Faglige Utvalg etter to publiserte innlegg, fra to forskere, i Nettavisen.

Steigan ønsket å svare på innleggene med et tilsvar, men Nettavisen sa nei.

Nettavisen oppga i sitt tilsvar at dekningen startet med en nyhetssak der Steigan ga tilsvar og nevnte forskernes forskning.

«Forskerne fikk derfor tilsvar, og i deres innlegg skrev de at Steigan feilsiterte og misbrukte forskningen deres. Slik avisen så det, måtte den kunne sette sluttstrek her, etter at en angrepet part (forskerne) hadde fått svare. Nettavisen mente også at forskerne ‘eier’ fasiten på egen forskning, og at det ikke var interessant at klager skulle gjenta sin tolkning. Videre understreket avisen at det er viktig at ‘alternative’ røster som Steigan får slippe til i redaktørstyrte medier, men hvis det betyr endeløse runder med kverulering, uten at avisen kan stoppe debatten, vil det føre til at avisen holder seg unna denne typen debatter», oppsummerte PFU-sekretariatet om tilsvaret.

Sekretariatet foreslo å uttale at PFU var «isolert sett enig» med Steigan i at de to debattinnleggene utløste hans tilsvarsrett, men foreslo videre at sett i lys av de forutgående publiseringene, klagers rolle, og tilsvarets omfang og form å lande «under noe tvil» på at det var presseetisk akseptabelt å avvise innlegget.

PFU-leder Anne Weider Aasen var enig i konklusjonen, men kritisk til resonnementet og tvilserklæringen, og mente PFU kunne stå i fare for å svekke redaktørers rett til å sette strek for debatter som tegner til å fortsette i det uendelige.

Til slutt ble utvalget enige om å flytte tvilserklæringen til om tilsvarsretten faktisk var utløst eller ikke.

Nettavisen ble ikke felt.

Schibsted inngår et samarbeid med healthtech-selskapet Estercare for å styrke tilbudet innen kvinnehelse for ansatte i Sverige og Norge. Det går frem i en pressemelding fra selskapet.

Gjennom en digital plattform skal ansatte få tilgang til blant annet screening, spesialiststøtte og individuelle helseplaner. Målet er å redusere mangler i diagnostisering, behandling og kunnskap om kvinnehelse – forhold som også påvirker sykefravær og produktivitet.

– Schibsted streber etter å være en arbeidsplass der alle har like muligheter til å ha det bra og prestere på topp. Vi vet at kvinners helseutfordringer lenge har fått for lite oppmerksomhet i arbeidslivet, sier EVP People i Schibsted, Grethe Malkmus, i pressemeldingen.

Samarbeidet bygger på et tidligere pilotprosjekt mellom partene, der de har sett på hvordan tidligere diagnose og mer proaktiv oppfølging kan bedre ansattes helse og redusere sykefravær.

– Mange kvinner lever i årevis med symptomer som kan behandles, men som aldri blir diagnostisert korrekt. Når arbeidsgivere engasjerer seg i spørsmålet, forbedres ikke bare individers helse, men også bærekraften i organisasjonen, sier administrerende direktør i Estercare, Lydia Graflund Kastengren, i pressemeldingen.

Pressens Faglige Utvalg var samstemte i at Forskning.no gjorde et godt stykke arbeid i sin dekning av Norsk Karakteranalytisk institutt (NKI). Forskning.no gikk dermed fri under behandlingen i PFU onsdag.

«Redaksjonen var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på behandlingsformen karakteranalyse», heter det blant annet PFU-sekretariatet i sin innstilling til konklusjon i saken.

Bakgrunnen for klagen er at Forskning.no i fjor publiserte flere artikler om karakteranalyse som terapiform og spesialistutdanningen av psykologer ved NKI.

Klager er NKI som mener artikkelserien er tendensiøs, polemisk og egnet til å skade NKIs omdømme.

Artiklene inneholdt grove, feilaktige beskyldninger om skadelig praksis, idéer og metodikk i etterutdanningen instituttet tilbyr, egnet til å skade instituttets omdømme, mener NKI.

Klager mener også at artikkelserien i stor grad var basert på den anonym kilden «Nina» sin fortelling, med påstander NKI mener er feilaktige, særlig at «Ninas» pasienterfaringer er sammenfallende med sentrale idéer i karakteranalysen.

Beskrivelsen av karakteranalytisk psykoterapi er fjernt fra den utdanningen instituttet tilbyr, mener NKI, som også argumenterer for at styreleder ikke fikk mulighet til å imøtegå påstander før publisering.

Forskning.no mener ikke de har brutt god presseskikk og mener klager fikk mulighet til å kommentere alle opplysninger og kritikk som gjaldt NKI før publisering. I første rekke gjaldt det Norsk psykologforenings begrunnelse for å frata instituttet autorisasjonen til å utdanne psykologspesialister, som var mangelfull vitenskapelig dokumentasjon, mener mediet.

Utvalget var skjønt enige om at Forskning.no ikke brøt god presseskikk.

Onsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg klage fra Kristian Kahrs, mot NRK.

Kahrs reagerte på at hans navn ble synlig i dokumenter vist fram i en Dagsrevyen-reportasje, om en russisk mann som knyttes til den russiske sikkerhetstjenesten FSB, uten at hans rolle i den omtalte saken ble forklart eller at han fikk uttale seg.

Om NRKs tilsvar oppsummerer sekretariatet:

«NRK erkjente at bildebruken i Dagsrevyen var uheldig og at redaksjonen burde ha sladdet klagers navn i reportasjen, ettersom hans rolle ikke ble ytterligere omtalt og forklart. Samtidig mente redaksjonen at det ikke ble rettet konkrete beskyldninger mot klager i innslaget. NRK viste til at klagers rolle ble grundig omtalt i nettartikkelen som ble publisert dagen etter, og at klager der kom til orde.» En presisering ble også lest opp i Dagsrevyen noen dager senere.

Et tilsvar klager ønsket publisert, ble avvist av NRK fordi de mente tilsvaret gikk ut over selve saken.

• Les mer om klagen hos PFU-basen

Da PFU tok opp saken, endte det ikke med noen fellelser mot NRK.

Belastningen ved eksponeringen er forståelig, men dokumentene inneholdt hverken anklager mot klager eller informasjon som utløste klagerens rett til samtidig imøtegåelse, mente PFU.

Koblingen ble «både for flyktig og for lite konkret» til at det utgjorde et presseetisk brudd, mente PFU, og pekte også på presiseringen NRK leste opp senere.

– Det er kanskje litt strengt, men det hadde virkelig ikke gjort saken noe dårlige om man hadde opplyst om dette, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys.

Pressens Faglige Utvalg landet nemlig på fellelse da bindingene til en journalist i Laagendalsposten ble diskutert onsdag. Avisen ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 2.3 om åpenhet om bakenforliggende forhold.

Den innklagede artikkelen ble publisert i desember i fjor har tittelen «Kommunen må bla opp millioner til støydemping».

I ingressen sto det: «En lang og kostbar disputt mellom naboer til skateparken i Hasbergtjerndalen og Kongsberg kommune fører til millionkostnader til støydemping», og i artikkelen kom det også frem at dette konflikten utsatte andre sentrumsprosjekter.

Det er en av naboene til skateparken som har klaget Laagendalsposten inn for PFU. Hun mener avisen plasserte ansvar for millionkostnader på naboer, men at utgiftene egentlig skyldes kommunen opptreden. Hun reagerer blant annet på ordet «disputt» og avisens fremstilling på Facebook.

Klager mener også at presseetikken er brutt fordi journalisten som skrev artikkelen er samboer med en ansatt i kommunen, som ifølge klager har vært oppført som saksbehandler i dokumenter knyttet til skateanlegget.

Laagendalsposten sier i sitt tilsvar at de er kjent med at journalistens samboer har hatt «administrative oppgaver knyttet til kommunens oppfølging av skateanlegget», og at de har gjort en grundig vurdering av habiliteten. Avisen presiserer i tilsvaret at samboeren ikke har hatt noen rolle i støykonflikten eller budsjettarbeidet som påklaget artikkelen baserte seg på.

På tross av at et samlet utvalg mente fellelse var strengt, endte de likevel opp med at det burde ha vært opplyst om at journalistens samboer hadde vært involvert i kommunens oppfølging av den omtalte skateparken.

TV 2 og Amedia går sammen om et felles rettighetstilbud for norsk fotball fra 2026 til 2034, melder medieselskapene i en pressemelding.

Medieselskapene ser for seg å dele strømmeplattform, og skal ifølge seg selv «forene nasjonal rekkevidde med lokal tilstedeværelse for å løfte helheten og verdien for fotballen».

– Vi forener våre komplementære styrker for å videreutvikle opplevelsen av norsk fotball. Alt basert på det gode samarbeidet vi har hatt de siste årene, sier Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2, og konsernsjef Anders Opdahl i Amedia i en felles uttalelse.

Ytterligere detaljer skal komme etter videre dialog- og forhandlingsprosess med rettighetshaverne.

TV 2 har nylig bekreftet at de har lagt inn bud på rettighetene til herrenes øverste divisjon, Eliteserien, for å fortsette å vise ligaen etter 2029, og har også per i dag rettighetene til kvinnenes øverste divisjon, Toppserien. Amedia viser i dag OBOS-liga, 2. divisjon og Norsk Tipping-liga på plattformen Direktesport.

Datteren til en mann som omkom i en bilulykke i januar, klaget nettavisa Drammen Live24 til Pressens Faglige Utvalg, og anførte at avisa hadde publisert før pårørende var varslet om dødsfall og at de publiserte flere detaljerte og nærgående bilder fra ulykkesstedet.

Kvinnen fortalte i klagen at da hun kom med kritikk på Facebook, svarte ansvarlig redaktør i kommentarfeltet med at «det du skriver stemmer ikke» og at hun ble bedt om å «rette opp det du skriver».

• Les mer om klagen, og tilsvaret, i PFU-basen

Avisa avviste brudd på god presseskikk, gikk i PFU-tilsvaret i detalj på når artikkelen hadde blitt oppdatert med ulik informasjon, og understreket at opplysningen om dødsfall ikke ble lagt inn før politiet gikk ut med dødsbudskap og at pårørende var varslet.

Om Facebook-kommunikasjonen skrev redaksjonen blant annet at «klager valgte, noe oppsiktsvekkende, å bruke kommentarfeltet vårt på Facebook for å offentliggjøre både seg selv og avdøde kort tid etter at Facebook-delingen ble oppdatert med dødsbudskapet fra politiet, og fremme sin uberettigede kritikk mot redaksjonen istedenfor å kontakte redaksjonen direkte», og at de «utover en kondolanse publiserte et svar hvor vi korrigerte klagers påstander med et ønske om at hun rettet opp dette».

Etter en viss diskusjon landet PFU på at selv om bilde publisert kort tid etter dødsbudskap opplevdes belastende for pårørende, og selv om enkelte representanter syntes bildebruken var nærgående og «svært dramatisk», var publiseringene ikke brudd på god presseskikk.

Men utvalget diskuterte mer hvordan klageren ble møtt da hun uttrykte kritikk mot avisa på Facebook, og da hun sendte PFU-klage.

Utvalgsmedlemmer reagerte til dels sterkt, både på tonen i svar fra redaksjonen på Facebook, og også på en «unødvendig hard tone» i PFU-tilsvaret til klagen.

– Jeg synes det er ganske brutal oppførsel, ganske lite empatisk, og det slår selvfølgelig tilbake på redaksjonen selv, sa allmennhetsrepresentant Kjersti Thorbjørnsrud om Facebook-responsen fra redaksjonen.

PFU-sekretariatet hadde ikke foreslått noen fellelse, men i løpet av diskusjonen bestemte et flertall av utvalget seg for å felle redaksjonen for brudd på Vær varsom-punkt 4.6 om hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. Det utløsende ble tonen i Facebook-responsen.

PFU-leder Anne Weider Aasen var en av tre som endte med dissens fra flertallskonklusjonen. Hun falt ned på å støtte forslaget fra sekretariatet, tross det hun kalte «lite ærerik» kommunikasjon fra redaksjonen.

Det er Perx Folkefinansiering som har klaget E24 inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). De hevder blant annet at E24 har brukt språk og ordvalg som mistenkeliggjør selskapet.

PFU endte imidlertid på at E24 har holdt seg innenfor god presseskikk.

Bakgrunnen for klagen er at E24 i høst publiserte flere artikler om Perx Folkefinansiering, som drev en låneplattform der småsparere kunne investere i lån med høy rente. I artiklene kom det frem at en mann i Sandefjord fikk låne penger med sikkerhet i sin egen bolig, til tross for nytt lovverk som forbød dette.

E24 skrev også at Perx feilinformerte Finanstilsynet da selskapet opplyste at de ikke hadde gitt ut lån med sikkerhet i noens bolig etter lovendringen.

Klager reagerer særlig på formuleringer som som «på avveie», «hemmelig» og «svindel» leserne et uriktig inntrykk. Perx Folkefinansiering mener også at eiendommen som er omtalt i artiklene egentlig var en ubeboelig byggeplass og et næringsprosjekt, ikke et hjem, og at E24 bevisst utelot bilder som ville dokumentert dette.

Den presseetisk viktigste vurderingen ifølge utvalget, var nettopp opplysningskontroll rundt hvorvidt dette var mannens bolig eller ikke, mente flere i utvalget under diskusjonen.

– Det har i hvert fall vært slik at han har bodd der, og at klager har bedt han om å melde flytting, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

E24 har avvist brudd på god presseskikk og legger vekt på at en del av avisens samfunnsoppdrag er å ettergå den uoversiktlige folkefinansieringsbransjen. De mener også de har dekning for alle opplysninger og for begrepene som er blitt brukt.

Journalister fra E24 har også vært inne på eiendommen og observert at denne er blitt brukt som bolig, noe som også er blitt bekreftet av offentlige registre og Perx´ egen tidligere låneannonse, opplyser mediet.

Begrepsbruken fikk mild kritikk under diskusjonen onsdag, men utvalgsmedlemmene konkluderte med at det var innenfor presseetikken.

Etter at Dagbladet publiserte artikkel med tittel «Kilder til Dagbladet: Roc Boyz jobber med Foxtrot-kontakt», sendte bandets manager, Dennis Kiil, klage til Pressens Faglige Utvalg.

Overskriften og ingressen etterlater ingen annen forståelse enn at Roc Boyz samarbeider med det kriminelle nettverket Foxtrot, mente klager.

• Les mer om klagen hos PFU-basen

Dagbladet avviste brudd på god presseskikk, og understreket i sitt PFU-tilsvar at informasjonen i artikkelen er korrekt og at opplysningene ikke bestrides i klagen.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente den presseetiske kjernen i saken lå i om saken hadde offentlig interesse, og falt ned på at den hadde det.

– Jeg mener Dagbladet er innenfor her, men man må alltid vurdere når det er relevant å trekke frem koblinger folk har. Men i denne sammenhengen er det vanskelig å se for seg at dette skal være en privatsak, sa PFU-lederen, som i likhet med flere andre i utvalget uttrykte forståelse for belastningen ved omtalen.

Det ble ingen fellelse i utvalget.

Det er Greenpeace Norden og professor professor Wim Thiery som har klaget Minerva inn for PFU. Den innklagede artikkelen hadde tittelen «Sakkyndig la i det stille til grunn oppvarming på over 4 grader».

Artikkelen omhandlet et søksmål fra Greenpeace og Natur og Ungdom mot staten, der professor Thiery vitnet for retten om antall dødsfall som følge av klimaendringer.

I ingressen stod det også: «Når det brukes worst case-scenarier, er det viktig at det sies, mener professor Dag O. Hessen.»

Klagerne mener at Thiery uttrykkelig opplyste om at hans beregninger var basert på et scenario med høye utslipp, og at sammenhengen mellom dette scenariet og en temperaturstigning på over fire grader var godt kjent for retten gjennom andre vitnemål. Derfor mener de at det ikke var dekning for å bruke formuleringen «i det stille».

Minerva mente på sin side at de ikke har brutt god presseskikk. Begrepet «i det stille» var rimelig, mener de, fordi Thiery aldri spesifiserte at beregningene som ble lagt til grunn i vitnemålet var en oppvarming på fire grader.

I utvalget ble diskusjonen relativt kort, og Minerva ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.4 om dekning i tittel.

Begrepet «i det stille» var det ikke dekning for, slo et samlet PFU fast.

– Den går nok dessverre for langt, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

PFU konkluderte med at Telemarksavisa (TA) ikke brøt god presseskikk i en sak om et bruktbilfirma, der en tidligere eier ble navngitt.

Saken gjaldt en artikkel publisert i februar 2025 om Sandersen Motorsenter AS, hvor avisen omtalte en dom og uoppgjorte krav fra kunder. Klager Svein Sandersen Flatebakken mente han feilaktig ble knyttet til forholdene, ettersom han ikke lenger var eier på publiseringstidspunktet.

• Les mer om saken i PFU-databasen.

PFU landet på at det var akseptabelt å navngi klageren, blant annet fordi forholdene som ble omtalt fant sted mens han hadde en rolle i selskapet. Utvalget pekte samtidig på at det kunne skape et uriktig inntrykk at han ble omtalt som eier, gitt at aksjene var overført før publisering, men ikke formelt godkjent før kort tid i forkant.

Utvalget kom også fram til at TA i tilstrekkelig grad forsøkte å innhente kommentarer før publisering.

Samtidig fikk avisen kritikk for ikke å ha forelagt sterke beskyldninger fra kunder om mulig svindel for klageren på forhånd.

På dette punktet var PFU i tvil, og pekte på uklarheter rundt hvem som faktisk hadde ansvar i selskapet da saken ble publisert.

– Det er blitt en litt rotete publisering, og det viser også tilsvarsprosessen, sa Ellen Ophaug, nestleder i PFU og representant for journalistene i utvalget.

Kjetil H. Dale, som også representerte journalistene, påpekte at kritikken i dekningen i all hovedsak rettet seg mot selskapet – og ikke mot klager.

Tove Lie, som representerer redaktørene, trakk fram at det er viktig å være oppmerksom på at offentlige registre ikke alltid er helt oppdaterte med tanke på hvem som eier eller er daglig leder i et selskap.

Utvalget diskuterte først om TA kunne ha brutt punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om samtidig imøtegåelse knyttet til svindelbeskyldningene, men i debatten trakk etter hvert flere i utvalget fram punkt 3.2, om faktakontroll. Enkelte i utvalget var åpne for at TA kanskje burde blitt felt på dette punktet.

Men resultatet av debatten ble at TA ikke ble felt på noen punkter.

Den profilerte gravejournalisten Bob Woodward, kjent for blant annet Watergate-avsløringene, kommer med ny bok til høsten, skriver Axios.

Boken, med tittelen «Secrets: A Reporter's Memoir», lanseres 29. september – og denne gang skal han «avsløre» seg selv.

– Jeg planla aldri å skrive en memoarbok, men jeg fyller 83 år, og det var på tide å få ned noen av mine beste reportasjehistorier og lengste kildeforhold på papir, sier Woodward til Axios.

Ifølge forlaget Simon & Schuster bygger boken på Woodwards omfattende arkiv av notater, intervjuer og dokumenter fra over fem tiår som journalist i Washington Post. Flere av kildene han skriver om er nå døde, noe som gjør at han kan fortelle historiene mer åpent.

Woodward har tidligere gitt ut 24 bøker om amerikansk politikk og maktforhold.

Forlagsredaktør Jonathan Karp sier i kunngjøringen at «ingen journalist har hatt større innflytelse på dekningen av vår nasjonale historie».

– Etter vårt syn har partene i forhandlingene hatt gode diskusjoner og kunnskapsutveksling i forhandlingene med NJ, og vi har også imøtekommet NJs krav på enkelte punkter, skriver Pernille Børset, leder for juridisk avdeling i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Børset var også MBLs forhandlingsleder i vinterens forhandlinger om rammeavtalen for frilansere, som Journalisten tidligere i dag kunne fortelle at NJ har gått til oppsigelse av.

– MBL mener at avtalen er et godt rammeverk som ivaretar begge parters behov. Under forhandlingene har vi fått enkelte eksempler hvor NJ mener avtalen ikke blir fulgt. Tvister om forståelsen av Rammeavtalen skal søkes løst ved forhandlinger mellom NJ og MBL, men vi har ikke mottatt krav om slike forhandlinger fra NJ siden avtalen ble inngått i 2018, skriver Børset til Journalisten i en sms.

NJ-nestleder Margrethe Håland Solheim har uttalt at avtalen, som regulerer kjøp og salg av stoff mellom frilansere og MBL-bedrifter, blir lite respektert og brukt. Håland Solheim var NJs forhandlingsleder, og uttalte at motparten ikke kom dem i møte på noen av kravene deres.

– Vi har vært åpne for å bidra til bedre etterlevelse av avtalen på forskjellig vis, men kunne ikke gå med på NJs krav til endringer av rammeavtalen på disse punktene, skriver Børset.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Årsregnskapet viser at Demo fikk et oppstartslån på 4,97 millioner kroner fra det danske eierkonsernet Zetland, skriver Medier24.

Selskapet, som juridisk heter Zetland AS, startet opp sommeren 2025 uten inntekter. Utgiftene var 3,25 millioner kroner, hvorav 1,68 millioner i lønn for fem årsverk.

Gjelden er oppført som «lån fra foretak i samme konsern».

«Styret forventer en positiv utvikling i 2026 etter oppstartsåret og vurderer selskapets likviditet og tilgang på konsernfinansiering som tilstrekkelig for å dekke løpende forpliktelser», heter det i årsregnskapet, gjengitt i Medier24.

52 bidrag konkurrerer om SKUP-prisen for 2025, og nå er alle metoderapportene gjort offentlig tilgjengelige.

Juryen har vurdert bidragene etter 13 kriterier, og vinneren kåres under SKUP-konferansen i Tønsberg 18. april.

Juryleder Frank Gander sier nivået har vært høyt.

– Det har igjen vært en sann glede for alle oss i juryen å bruke over hundre timer på knallgod journalistikk, på diskusjoner og konklusjoner, sier han til SKUPs nettside.

Han trekker særlig frem bredden i årets bidrag, og peker på konkurransen mellom små og store redaksjoner.

– Det er fint å se at så mange lokale mediehus utfordrer de store, nasjonale med gode prosjekter i en bunke som er bred på tematikk og sjangre, sier han.

Ifølge jurylederen har konkurransen vært jevn.

– Racet om å havne på årets SKUP-pall har vært tøff og tett, men vi har landet godt og stødig på verdige vinnere.

Dette er årets metoderapporter:

• NRK Graveredaksjonen sørøst – Ulikhet for loven
• Saltenposten og Kommunal Rapport – Beiarelv-saken, et graveprosjekt der stillhet og motstand mot journalistikken råder
• Åsted Norge - Mastiff / TV 2 – Det ukjente liket i Solund
• NRK Graveredaksjonen sørøst – KI ser på porno
• Sandefjords Blad – Lillebyparken - drømmen som sluker en skog
• Nrk Stor-Oslo – Kriminalitet levert på døra
• Mediehuset Nidaros – Hallikavsløringen
• Romerikes Blad – Selvmordene på Lillestrøm stasjon
• Romerikes Blad – En vedtatt sannhet uten kontroll
• Res Publica – «Oljefrakten»
• Nordlys /Nord24.no – Kommunedirektøren og anbudsskandalen
• VG – Maskene til 100 millioner
• Tønsbergs Blad – Kampen om sparebankmillionene
• TV 2 – Skyggebarna
• Aftenposten – Oljefondet i Israel
• Fagbladet – Når helsearbeidere blir helsefarlige
• Stavanger Aftenblad – Jakten på @Prometheus
• Trønder-Avisa – Den stemmeløse gutten
• Gjengangeren, NRK Vestfold og Telemark, Nettavisen. – Den russisk forbindelsen
• iTromsø – Historien om den store AI-skole-anbud-skandalen som hjemsøkte vår by
• VG – Barna som forsvant
• Dagens Næringsliv – De tapte milliardene
• VG – Privatetterforskerne
• Østlands-Posten – Skolevegring og ufrivillig skolefravær
• VG – Arbeiderne på Melkøya
• Aftenposten – Arbeidslivets skurker og deres ofre: Jakten på den skjulte menneskesmuglingen
• E24 – Styrekrympeloven
• NRK – Skattejakten: Slik fikk selskaper med enorme overskudd liten skatt
• NRK – Kvotekuppet: Fiskebåter som ikke fisket og rustholker sikret milliardverdier
• NRK Fakta, Undersøkende – Utlevert av Telenor
• Adresseavisen – Kloakk-avsløringen
• VG – Grenseløse leger
• Sunnmørsposten – Skinnet bedrar
• E24 – Perx og de hemmelige låntagerne
• NRK Fakta, Undersøkende – PSYK
• Bergens Tidende – Lønnsfest i strømkrisen
• Nordstrands Blad – Ungdomskulturen på Nordstrand - fra rykter til avsløring
• Kommunal Rapport – Den svenske rekrutteringsjakten
• NRK Undersøkende redaksjon vest – Skyggeflåten: Skipene, pengene og de falske forsikringene
• E24 – Musk-meldingene
• Dagens Næringsliv – Advokatfabrikkene
• Vårt Land – Den norske kirke hjemsøkt av uro og varsler
• Stavanger Aftenblad – Verdighetsgarantien
• NRK Fakta, NRK Gravegruppe Midt, NRKbeta – Svindelsentralen
• Dagens Næringsliv – Gruvekuppet
• Klar Tale – Yrkessjåførenes skjulte snarvei til førerkortet
• NRK Fakta og undersøkende redaksjon vest – Lakselandet: Smuglerkoden og den sleipe fisken
• NRK Undersøkende redaksjon Nord – Kina i Kirkenes: Investering eller innflytelse?
• Novemberfilm / TV 2 – Norge bak fasaden: Dødsenglene
• Kagge forlag – En usannsynlig spion: Gunvor Galtung Haaviks liv som agent for Sovjetunionen
• Forsvarets forum & Kommunal Rapport – Mørketallene i nord
• Bergensavisen – Bostøtteskandalen