Nyhetsstudio

I den ferske boka «Ute av kontroll» hevdes det at Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen var første journalist som oppsøkte stedet der Marius Borg Høiby skulle ha vært voldelig mot en ekskjæreste i august 2024.

Andersen mottok selv et tips natt til 4. august, og midt på natta oppsøkte han en tipser som bodde i området og hadde gjort lydopptak, skriver forfatter Kjersti Kvam i boka.

Utover søndag morgen holdt Andersen selv den aktuelle leiligheten under oppsyn, står det i boka:

«Først og fremst var det for å ha kontroll på om nyheten nådde andre medier, for i så fall trodde han at de ville dukke opp på Frogner-adressen. Han ville også følge med på om politiet kom tilbake for å gjøre undersøkelser, og se hvem andre som eventuelt var innom leiligheten. I starten satt han selv og fulgte med i leiebilen utenfor, og etter hvert holdt både Lars [Gautneb] og Niklas [Kokkinn-Thoresen], og et par andre journalister, øye med leiligheten.»

BBCs avtroppende generaldirektør Tim Davie oppfordret tirsdag medarbeidere til å «kjempe for vår journalistikk» etter at Donald Trump truet med å saksøke BBC for én milliard dollar.

Det melder BBC selv

Bakgrunnen er en Panorama-dokumentar der deler av Trumps tale 6. januar 2021 ble klippet sammen på en måte som ifølge en lekket intern rapport kunne gi inntrykk av at han oppfordret til vold.

I et brev til britiske parlamentarikere har BBCs styreleder Samir Shah kalt redigeringen en feilvurdering og beklaget.

Davie og BBC News-sjef Deborah Turness trakk seg søndag etter økende press rundt saken. På et internt allmøte tirsdag sa Davie at BBC har «gjort noen feil som har kostet oss, men vi må kjempe videre».

Kulturminister Lisa Nandy forsvarte BBC i Underhuset, og understreket at det er forskjell på å kritisere redaksjonelle feil og å «angripe institusjonen». Hun beskrev BBC som «et lys på høyden – her og i verden».

NRK varsler at de også skal gjøre en gjennomgang av sin Trump-dekning.

President Donald Trump truer med å saksøke BBC for én milliard dollar etter det han mener er «ondsinnet og ærekrenkende» redigering av en tale fra 6. januar 2021, skriver New York Times.

Ifølge avisen krever Trumps advokat at BBC trekker dokumentaren «Trump: A Second Chance?», ber om unnskyldning og betaler erstatning for «skaden som er påført». Hvis kravene ikke innfris innen fredag, vil søksmål bli reist.

BBC har allerede fjernet dokumentaren fra sine plattformer. I et brev til en parlamentarisk komité mandag innrømmet BBC-styreleder Samir Shah at klippingen ga inntrykk av en direkte oppfordring til vold. Han skrev videre: «BBC vil gjerne beklage denne feilvurderingen».

Saken har ført til at kringkastingens toppledere Tim Davie og Deborah Turness trakk seg søndag etter økende press. BBC opplyser at de har mottatt Trumps juridiske varsel.

NRK går nå gjennom materiale fra dekningen av stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen i NRK sier til NRK.no at, i lys av det som har skjedd i BBC, går rikskringkasteren nå gjennom nyhetsproduksjonen rundt 6. januar med talen til Trump og stormingen av Kongressen.

– Det er stort sakskompleks med mange saker på mange flater. I lys av det vi har sett til nå, er et innslag i Supernytt fra januar 2023 NRK ser behov for å endre på. Dette vil bli gjort onsdag morgen, sier Mikkelsen til NRK.no.

Til VG skriver Mikkelsen:

– Tidlig i innslaget, hvor vi redegjør for hendelsesforløpet, er det et kort klipp fra Trumps mye omtalte tale, hvor vi viser to sitater klippet sammen. Det er synlig at sitatene er hentet fra ulike tidspunkt i Trumps tale, ved at det er et brudd i bildet.

Han legger til:

– Det er vanlig journalistisk praksis å sammenfatte opptak i kortere sitater, men det skal gjøres på en måte som reflekterer meningsinnholdet

Ifølge VG opplyser NRK at de også er gjort oppmerksom på en nyhetsreportasje i Dagsrevyen fra 9. januar 2021.

– Vi kunne med fordel tatt med det hele og fulle sitatet fra Trump og tatt mer forbehold. Dette var en reportasje som forklarte hvordan Twitter begrunnet utestengelsen av Trump fra nettstedet. Formålet var å vise aktuelle uttalelser fra talen for å gi kontekst til saken, forteller Mikkelsen.

I helga ble det kjent at BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness har trukket seg, etter at kringkasteren ble møtt med anklager om partiskhet i forbindelse med en episode i det anerkjente dokumentarprogrammet Panorama.

Bakgrunnen er at The Telegraph publiserte innhold fra et lekket internt notat som hevder at programmet «Trump: A Second Chance?» feilaktig klippet sammen to deler av en tale fra Donald Trump i 2020.

Ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland, er kåret til Årets medieleder. Prisen deles ut av Medienettverket.

Sortland får utmerkelsen for sin gjennomføringsevne og sitt strategiske klarsyn i en periode med store endringer i både organisasjon og retning.

Juryen beskriver henne som «en moderne og modig leder – som løfter fram unge talenter og gir dem ansvar».

Stavanger Aftenblad har under Sortlands ledelse blitt kåret til både Årets lokale nyhetsnettsted og «Årets mediehus». Hun har dermed vunnet mediehusprisen to ganger – først med Budstikka og deretter med Aftenbladet.

Leder for TV2.no, Ida Falch Olsen, er kåret til Årets talent av Medienettverket.

Falch Olsen trekkes frem som en sentral kraft i TV 2s digitale utvikling og som en leder som har bidratt til å forme kanalens strategi i et krevende medielandskap.

Juryen beskriver henne som «en tydelig, trygg og inspirerende leder» som evner å samle organisasjonen og skape engasjement.

Hun har tidligere vært desksjef i redaksjonen og spilte en nøkkelrolle da TV2.no ble kåret til Årets nyhetsnettsted. Under hennes ledelse har journalistikken ifølge juryen blitt mer tabloid i formen, uten å miste tyngde. Hun har også vært pådriver for å fornye både det visuelle og digitale uttrykket – blant annet med serien «Siste reis».

Hun får prisen for sin evne til å kombinere strategisk ledelse med utviklingskraft og sitt arbeid for å løfte frem unge talenter i TV 2, understreker juryen.

Avisen Klar Tale og ansvarlig redaktør Berit B. Njarga er tildelt Mangfoldsprisen 2025 av Medienettverket.

Juryen trekker fram at avisen spiller en sentral rolle i mangfolds- og integreringsarbeidet i norsk mediebransje. Klar Tale har, ifølge juryen, «en klar misjon som både produkt og redaksjon», der mangfold prioriteres i både redaksjonssammensetning og innhold.

Avisen har startet et debattprosjekt der en stor andel av bidragsyterne har innvandrerbakgrunn. Dette har gitt avisen en bredere leserkrets og bidratt til en mer inkluderende samfunnsdebatt.

Klar Tale beskrives som et viktig medietilbud for lesere som av ulike grunner har utfordringer med å følge tradisjonelle nyhetskanaler.

Redaktør Berit B. Njarga får ros for et sterkt og samlende lederskap som bygger tillit og skaper et arbeidsmiljø preget av inkludering og samarbeid.

Bonnier Norsk Forlag hadde i utgangspunktet varslet at boka «Ute av kontroll: Avsløringen av Marius Borg Høiby» skulle lanseres 18. november.

Nå er utgivelsen fremskyndet til denne uka, og boka skal komme ut onsdag 12. november, melder de i en pressemelding.

Boka er skrevet av journalist og forfatter Kjersti Kvam, og er «fortalt av» Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen og -journalistene Niklas Kokkinn-Thoresen og Lars Gautneb.

– Helst ville vi hatt boka i butikk for flere uker siden, men vi har brukt ekstra med tid for å sikre alle detaljer. Når trykkeriet nå klarte å hive seg rundt og trykke i turbofart, var det bare å ta imot med takk, sier administrerende direktør Alexander Even Henriksen i Bonnier i pressemeldingen.

Styret i Dagbladets Stiftelse vedtok i et styremøte mandag at stiftelsen vil samtykke til innfusjonering i Aller Media AS av Dagbladet AS.

– Slik dette er planlagt, innebærer det reelt sett ikke annet enn at Dagbladet etter innfusjoneringen vil utgis av Aller Media AS istedenfor av et datterselskap, Dagbladet AS, skriver leder av stiftelsen, Jon Wessel-Aas, i en epost til Journalisten.

Han forteller videre at stiftelsens aksjepost i Dagbladet AS vil bli konvertert til en tilsvarende aksjepost i Aller Media AS, og de rettighetene som stiftelsen i dag har i vedtektene til Dagbladet AS, vil bli inntatt som nye vedtektsbestemmelser i vedtektene til Aller Media AS.

Dagbladets Stiftelse har i dag en aksjepost i Dagbladet AS tilsvarende 0,33 prosent.

Det var i går at Aller Media varslet at Dagbladet, Sol og Kode24 ikke lenger skal være juridiske enheter, men bli en del av Aller Media.

Fusjonen skal gjøre administrasjonen mer effektiv, forenkle bruken av felles ressurser og styrke samarbeid på tvers av virksomheten, heter det i meldingen, hvor det også legges vekt på at de tre selskapene fortsetter som før med egne ansvarlige redaktører, var budskapet i en pressemelding fra Aller Media.

– Dette er først og fremst en juridisk endring, så vi anser det som uproblematisk. Det viktigste for oss er at den redaksjonelle friheten består. Og så tar vi det som et signal om langsiktighet. Det ser vi positivt på, sa sjefredaktør i Dagbladet, Martine Lunder Brenne, til Journalisten i går.

Advokat Arvid Sjødin får kritikk fra Advokatnemnda for uttalelser han ga til TV 2 om sin tidligere klient Viggo Kristiansen, skriver VG.

Nemnda mener Sjødin brøt regler om fortrolighet og taushetsplikt da han kommenterte en rettssak der en tidligere støttespiller hadde saksøkt Kristiansen. I avgjørelsen vises det til fire konkrete uttalelser Sjødin kom med til kanalen.

Advokaten må betale 20.000 kroner i saksomkostninger til Kristiansen.

– Jeg har ingen kommentar annet enn at advokater har mistet all rett til å uttale seg. Jeg vurderer sterkt å saksøke nemnda, fordi noen må gjøre noe med dette. Nemnda fungerer ikke etter min oppfatning, sier Sjødin til VG.

Kristiansens advokat, Carl Aasland Jerstad i advokatfirmaet Haver, sier at hans klient er fornøyd med avgjørelsen.

Dagens Næringsliv styrker arbeidet med kunstig intelligens i redaksjonen og ansetter Morten Dahlback som ny senior produktsjef for redaksjonell KI, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye rollen skal lede utviklingen av KI-drevne verktøy som skal støtte journalistikken og effektivisere arbeidsflyten i DN-redaksjonen.

– Morten har en unik kombinasjon av teknologisk kompetanse, redaksjonell erfaring og produktforståelse som passer perfekt for å lede denne satsningen, sier Head of Product i DN Media Group, Lena Beate Hamborg Pedersen.

Sjefredaktør Janne Johannessen sier hun ser et stort potensial i hvordan kunstig intelligens kan styrke DNs journalistikk.

– Morten Dahlback er en meget ambisiøs og kvalitetsbevisst type og har den helt riktige bakgrunnen for å lede det nye tverrfaglige produktteamet vårt, sier hun i pressemeldingen.

Dahlback kommer fra stillingen som teknologisjef i Faktisk.no og er styremedlem i MediaFutures. Han har tidligere vært kommentator i Adresseavisen.

Amerikanske iHeartMedia inngår et samarbeid med TikTok om å etablere et podkastnettverk med innhold fra plattformens skapere, skriver Hollywood Reporter.

Planen er å lansere opptil 25 nye podkaster under navnet TikTok Podcast Network.

Som en del av satsingen lanseres også TikTok Radio, en ny radiokanal som kobler TikTok-profiler med iHeartRadio-programledere.

– Dette partnerskapet kobler TikToks kulturelle energi og skaperfellesskap med iHeartMedias unike rekkevidde, sier Rich Bressler, president og chief operating officer i iHeartMedia, til Hollywood Reporter.

TikToks globale mediesjef Dan Page sier at samarbeidet skal åpne nye muligheter for skapere og merkevarer til å nå bredere publikum.

Kunnskapen om hva som faktisk foregår under «MAGA-regimet», som knyttet til Donald Trumps «Make America Great Again»-bevegelse, er for lav i norsk offentlighet, mener Manifest Media.

– Det så vi blant annet tydelig etter attentatet på Charlie Kirk, sier ansvarlig redaktør Magnus Marsdal i Manifest Media i en podkast-appell publisert mandag.

I et nyhetsbrev i helga ymtet Manifest først frampå om et nytt program for YouTube, kortvideo og podkast med arbeidstittel «MAGAwatch», som de nå ber publikum om bidrag til å starte opp.

– For å komme i gang må vi samle inn 100.000 kroner. Tusen takk til alle som bidro med de første 40.000 da kronerullinga startet med nyhetsbrevet på søndag, men vi er ikke i mål, sier Marsdal.

Det kommer frem i en pressemelding. Fusjonen skal ifølge meldingen frigi mer kraft og midler til den frie og uavhengige journalistikken.

– Samtidig vil det skape de rette rammene for neste sjefredaktør i Dagbladet, med fokus på journalistikken, redaksjonen og leserne våre, sier Michael Boye Aller, administrerende direktør i Aller Media Nordic.

Dagbladet, Sol og Kode 24 er i dag i separate juridiske enheter. Fusjonen skal gjøre administrasjonen mer effektiv, forenkle bruken av felles ressurser og styrke samarbeid på tvers av virksomheten, heter det i meldingen, hvor det også legges vekt på at de tre selskapene fortsetter som før med egne ansvarlige redaktører.

– Dette er først og fremst en juridisk endring, så vi anser det som uproblematisk. Det viktigste for oss er at den redaksjonelle friheten består. Og så tar vi det som et signal om langsiktighet. Det ser vi positivt på, sier redaktør i Dagbladet Martine Lunder Brenne til Journalisten.

– Blir den noen endring i Dagbladet-merkevaren?

– Ingenting. Det er ren juridisk endring. En redaktørs frihet står sentralt uavhengig av selskapsstruktur. Det er det viktigste for oss, sier hun.

NRK øker bruken av kunstig intelligens for å effektivisere tekstingen av TV-innhold, melder Klassekampen.

Det innebærer at tekstere i en prøveperiode får tilbud om to nye typer oppdrag: maskinoversatt og maskingenerert teksting – oppgaver der tekst er produsert ved hjelp av KI og der teksterne redigerer resultatet.

Ifølge Norsk audiovisuell oversetterforening (Navio) innebærer dette et kraftig honorarkutt. Foreningen opplyser at NRK tilbyr rundt en tredel av satsen for fullteksting.

– Teksterne er bekymret for at timelønna i praksis blir lavere, og at de skal måtte levere et dårligere produkt, sier Navio-leder Morten Gottschalk til avisen.

Gottschalk mener NRKs beregninger av tidsbesparelser er mangelfulle, og at oppdragene i realiteten betyr lavere betaling per time. Han kritiserer også at tekstere må ta den økonomiske risikoen i prøveperioden.

Redaksjonssjef Tor Sigbjørn Pundsnes i NRK sier til Klassekampen at de har testet løsningene i ett år med gode erfaringer.

– Man bruker en tredel av arbeidstida, og da er det naturlig at det reflekteres i honoraret, sier han, og legger til at NRK ønsker videre dialog med Navio.

Amedia har lagt inn bud på å kjøpe Kildegruppen AS, som eier Hamar Arbeiderblad. Det skriver Finansavisen.

Budet skal ifølge avisen ha en samlet verdi på rundt 165–166 millioner kroner.

Amedia eier fra før 34 prosent av Kildegruppen.

Oppkjøpet innebærer at 93 lokale Arbeiderparti-lag og fagforeninger nå må ta stilling til om de ønsker å selge sine aksjer.

Ifølge Hamar Arbeiderblad byr Amedia 162.700 kroner pr. aksje – til samtlige eiere.

– Det er ikke min rolle å gi råd til aksjonærene. Dette henger sammen med muligheten og motivasjonen man ser – og hva som er intensjonen til de eksisterende aksjonærer, sier konsernsjef Magne Nordgård til Hamar Arbeiderblad.

Han legger til:

– For oss er det viktig å ha et godt og solid profesjonelt eierskap – ikke minst nå som vi står inne i en svært krevende omstrukturering og markedet endrer seg. For Kilde ser jeg fordeler med å ha en sterk og profesjonell eier – og det vil Amedia være.

BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness har trukket seg etter at kringkasteren ble møtt med anklager om partiskhet i forbindelse med en dokumentar i serien Panorama, melder BBC.

Bakgrunnen er at The Telegraph publiserte innhold fra et lekket internt notat som hevder at programmet «Trump: A Second Chance?» feilaktig klippet sammen to deler av en tale fra Donald Trump i 2020.

Davie sier i en uttalelse at beslutningen om å gå av er hans egen, men at debatten rundt BBCs nyhetsdekning «naturlig nok har bidratt». Han erkjenner samtidig at det er blitt gjort feil, og understreker at han som generaldirektør må ta det endelige ansvaret.

BBCs styreleder Samir Shah kaller dagen trist for BBC.

Storbritannias kulturminister Lisa Nandy har omtalt saken som svært alvorlig» og peker på at det er kommet alvorlige anklager om systematisk skjevhet i BBCs rapportering av krevende saker.

Lokalavisa NordSalten Avis har i år igjen søkt seg til den samiske pressestøttepotten, og har igjen fått nei fra Medietilsynet, som i 2021, 2022, 2023 og 2024.

Det viser innsyn i korrespondanse mellom avisa og tilsynet.

Tilsynet har i år igjen konkludert med at avisa ikke har samisk befolkning som hovedmålgruppe.

Journalisten omtalte fjorårets avslag, og argumentene fra avisa for at de burde innvilges samisk pressesøtte.

Selv om avisa ikke innvilges støtte som samisk avis, mottar de både støtte for avissider på lulesamisk og regulær pressestøtte, henholdsvis 705.457 kroner og 2.037.461 kroner for 2025.

Avisa har sendt klage på årets vedtak.

Etter lang saksbehandlingstid har stiftelsen som styrer formålsparagrafen til Bergens Tidende fått oppdaterte vedtekter godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet, opplyser sjefredaktør Trond Olav Skrunes i et nyhetsbrev fredag.

Dette betyr at lenge kritiserte formuleringer om at BT skal være en «[...] borgerlig (ikke sosialistisk), partipolitisk uavhengig avis», nå er lagt vekk.

Den nye formuleringen lyder:

«Stiftelsen har til formål å sikre og fremme avisen Bergens Tidende som en frittstående liberal, partipolitisk uavhengig avis i samsvar med avisens historiske grunnsyn slik at Bergens Tidende bygger på et sunt, progressivt og menneskelig samfunnssyn.»

– Jeg mener at de nye formuleringene ikke indikerer et linjeskifte i BT. Det har heller ikke vært intensjonen. Den liberale tradisjonen med vektlegging av enkeltmenneskers frihet ligger fast. På lederplass skal BT kunne kritisere de politiske partiene, helt fritt og uavhengig. Og nå kan avisen også gjøre det uten å reflektere over tolkningen av begrepene «borgerlig» og «ikke-sosialistisk», skriver Skrunes.

Selv om det skal være noe uklart hvorfor begrepene havnet i BTs formålsparagraf til å begynne med, peker Skrunes på at daværende administrerende direktør og største aksjonær, Helge Eide, brukte formuleringene i et notat på 1970-tallet, på partipressens tid da BT var en «klassisk Venstre-avis».

New York Times rapporterte denne uka en kraftig økning i antall digitale abonnenter, men deler av veksten skyldes en ny måte å telle på, skriver nyhetsbrevet Breaker.

Avisen opplyste i sin kvartalsrapport at den hadde fått 460.000 nye digitale abonnenter – det høyeste antallet på flere år. Men ifølge Breaker skjuler tallene en teknisk detalj: En ny «Family Subscription»-ordning, der ett betalt abonnement gir tilgang til flere familiemedlemmer, blir nå regnet som to abonnenter i stedet for én.

I fotnoten til kvartalsrapporten heter det at «hver familieabonnement er priset høyere enn et individuelt abonnement og telles som én fakturert abonnent og én ekstra abonnent».

Denne endringen utgjør ifølge Breaker rundt to prosent av mediehusets totale digitale abonnementsbase ved utgangen av tredje kvartal 2025 – tilsvarende 235.000 «ekstra» abonnenter.

Det innebærer at mer enn halvparten av veksten som ble meldt i pressemeldingen skyldes den nye tellemetoden, skriver Breaker.

Etter sju år i stillingen har Helje Solberg bedt om å gå ut av rollen som nyhetsdirektør i NRK, melder kringkasteren selv.

Solberg har for tiden permisjon fra stillingen for å lede prosjektet «Fremtidens Nyhetsoppdrag», som har blitt forlenget ut 2026. Solberg vil fortsette å lede prosjektet, opplyser NRK.

Marius Tetlie er allerede konstituert nyhetsdirektør, og kringkastingssjefen har bedt Tetlie om å stå i stillingen ut 2026. For øyeblikket er det Kathrine Hammerstad som skal fungere som nyhetsdirektør til Tetlie for fullt er tilbake fra sykemelding.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen forteller til egen kanal at fremtidsprosjektet er svært viktig for utviklingen av NRK som nyhetsformidler.

– Store deler av NRKs organisasjon er involvert, og det er store spørsmål som adresseres. Siden arbeidet er så omfattende og det varer ut hele neste år, har Helje Solberg bedt om å gå ut av rollen som nyhetsdirektør, sier Haugen.

Selv sier Solverg at hun er takknemlig for prosjektansvaret.

– Når dette utredningsarbeidet er ferdig, mener jeg at det er riktig at andre enn meg skal gjennomføre selve strategien. Da skal jeg ta fatt på andre oppgaver i NRK, sier hun til NRK.

VG beklager å ha sendt tekstmeldinger til en 15 år gammel gutt i forbindelse med dekningen av drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen i Oslo 24. august, skriver avisen.

Redaksjonen tok to ganger direkte kontakt med gutten for å be om en bakgrunnssamtale, uten å være klar over at han var mindreårig. VG opplyser at det ikke ble gjort tilstrekkelige undersøkelser i forkant.

«Vi skal som hovedregel ikke ta direkte kontakt med barn uten samtykke fra foresatte, spesielt i sensitive saker. I dette tilfellet ble den regelen brutt», skriver VG i beklagelsen.

Det var guttens foreldre som gjorde avisen oppmerksom på feilen. VG beklager overfor gutten og familien for belastningen henvendelsen medførte.

Det spør Norsk Presseforbund på Facebook, etter at generalsekretær Elin Floberghagen stilte på Dagsnytt 18 torsdag og fikk delvis gehør fra medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen Lise Selnes (Ap)

For presseforbundet ønsker at alle som driver med lobbyvirksomhet på Stortinget skal registrere seg og sitt ærend.

– Jeg og Arbeiderpartiet er veldig opptatt av at vi innbyr til åpenhet, og innbyr til tillit, sa blant annet Selnes under debatten.

Et lobbyregister kan være en løsning, mener hun, men understreket likevel at man først må se hvordan et slikt register ville ha fungert.

På spørsmål om hvorfor Arbeiderpartiet har stemt mot et lobbyregister tidligere, svarte Selnes at det også handler om hvordan ting gjennomføres, og at de blant annet ikke ønsker at et lobbyregister skal hindre møtevirksomhet.

Floberghagen la vekt på at offentligheten har behov for å sikre tillit til beslutningsprosesser, og da trenger man å hvite hvem som påvirker politikerne og hvordan prosessene foregår.

– De bekymringene som har kommet i debatten tidligere, mener vi lar seg løse, sa generalsekretæren.

Blant annet er det mulig å unnta privatpersoner som kommer i privat ærend, mener hun.

– Men når vi for eksempel driver lobbyvirksomhet, så må vi registrere oss, fortelle hvem vi skal møte og i hvilken type sak. Jeg tror det styrker demokratiet og tilliten til beslutningsprosessene.

Meta har internt anslått at rundt ti prosent av selskapets omsetning i 2024 – tilsvarende 16 milliarder dollar – kom fra annonser for svindel og ulovlige varer, ifølge interne dokumenter Reuters har fått tilgang til.

I snitt skal plattformene ha vist 15 milliarder svindelannonser daglig.

Ifølge Reuters ble mange av annonsørene identifisert som mistenkelige av Metas egne systemer, men bare de som ble vurdert som minst 95 prosent sikre svindlere ble utestengt. Annonsører med lavere risiko ble i stedet ilagt høyere annonsepriser – en praksis selskapet internt kalte «penalty bids».

Metas talsperson Andy Stone sier til Reuters at dokumentene «gir et selektivt og fordreid bilde» av selskapets arbeid mot svindel, og at tallene som anslo 10,1 prosent av inntektene som ulovlige, var «grove og overinkluderende».

Flere bistandsadvokater har bedt om lukkede dører når deres klienter, fornærmede i straffesaken mot Marius Borg Høiby, forklarer seg i retten.

I dag har Oslo tingrett kommet til en avgjørelse i saken:

Retten lukker dørene under forklaringen til flere av de fornærmede. Men representanter for akkreditert presse tillates å være til stede mens dørene er lukket, i tråd med begjæringen fra norske presseorganisasjoner. Unntaket er avspilling av noe bilde- og videomateriale.

Dagbladet omtalte avgjørelsen først.

Tingretten presiserer at denne avgjørelsen kun gjelder norske redaktørstyrte medier, som omfattet av begjæringen fra presseorganisasjonene.

Utenlandske medier må pent sende egne henvendelser hvis de vil være til stede bak lukkede dører:

«Det er ikke gitt at vurderingen vil slå likt ut for aktører som ikke er bundet av de samme etiske krav som den redaktørstyrte pressen [...] Retten vil vurdere andre søknader hvis slike fremsettes», heter det i kjennelsen.

I en annen fersk kjennelse legger retten ned et generelt forbud mot opptak, men varsler at presseopptak kan tillates, for eksempel via en pool-ordning, og at pressen kan sende søknader om dette.

Akkrediterte journalister skal tillates å gjøre opptak for å sikre riktig transkribering, så lenge de sender søknad om dette og med forutsetning om at opptak slettes etter bruk.

ABC Nyheter må redusere bemanningen med mellom sju og ni årsverk, bekrefter ansvarlig redaktør Espen Udland til Medier24.

En medarbeider sluttet i oktober og regnes inn i nedbemanningen. I dag består redaksjonen av 15 journalister, men kuttene kan også ramme stillinger innen salg eller utvikling.

– Det er litt tidlig for meg å konkludere hvilke stillinger som skal kuttes. Vi har ikke tatt endelige beslutninger om det, men vi har hatt drøftinger med redaksjonsklubb og allmøte om de kravene som har kommet fra våre eiere, sier Udland.

Han opplyser at ABC Nyheter for tiden går med underskudd.

Spotify melder om sterk vekst i bruken av video-podkaster. I selskapets kvartalsrapport for tredje kvartal opplyses det at over 390 millioner brukere nå har strømmet en video-podkast på plattformen – en økning på 54 prosent sammenlignet med året før, skriver TechCrunch.

Spotify har nå nærmere en halv million video-podkaster tilgjengelig, opp fra 250.000 i juni 2024.

Selskapet sier at tiden brukerne tilbringer med videoinnhold på Spotify har mer enn doblet seg på ett år, og at forbruket av video-podkaster har økt med over 80 prosent siden lanseringen av Spotify Partner Program i januar. Programmet gir utvalgte skapere mulighet til å tjene penger basert på engasjement fra betalende brukere.

Spotify inngikk nylig en avtale med Netflix om å distribuere utvalgte video-podkaster også på strømmegigantens plattform fra 2026.

New York Times økte driftsresultatet med 26,1 prosent i tredje kvartal sammenlignet med året før, skriver avisen selv.

Veksten skyldes særlig flere digitale abonnenter og økte annonseinntekter.

Mediehuset hentet inn 460.000 nye digitale abonnenter i kvartalet – det største hoppet på flere år. Totalt har selskapet nå 12,33 millioner abonnenter på tvers av produkter som nyhetsdelen, Cooking, Games, Wirecutter og The Athletic. Over halvparten av abonnentene har nå tilgang til flere produkter gjennom samleabonnement.

Omsetningen økte med 9,5 prosent til 700,8 millioner dollar, mens annonseinntektene steg med 20,3 prosent til 98,1 millioner dollar. Justert driftsresultat endte på 131,4 millioner dollar, tilsvarende en margin på 18,7 prosent.

Selskapet har som mål å nå 15 millioner abonnenter innen 2027.

Antall papirabonnenter fortsetter imidlertid å falle, ned 50.000 til 570.000. Resultatene for The Athletic rapporteres ikke lenger separat, men sportsnettstedet skal ha gått med overskudd siden tredje kvartal i 2024.

Det er VG som melder at det er sjefredaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen, redaktørkollega Niklas Kokkinn-Thoresen og Lars Gautneb som står bak den varslede boka om Marius Borg Høiby.

Det får avisen bekreftet av forlaget Bonnier, som også avslører at tittelen på boka er «Ute av kontroll. Avsløringen av Marius Borg Høiby».

Det er forfatter Kjersti Kvam som har skrevet boka, med arbeidet til de tre som grunnlag, forteller VG.

– Vi har fortalt vår historie og hvordan vi har jobbet med Marius-saken til Kjersti Kvam, så er det hennes bok derfra, sier Niklas Kokkinn-Thoresen til Journalisten.

Den nye boka kommer samtidig som forsvaret til Høiby forsøker å stoppe boka til de tidligere Dagbladet-makkerne Øistein Monsen og Torgeir Krokfjord, «Hvite striper, sorte får».

– Rettsmøtet i går har gjort det enda mer tydelig for oss hvor viktig det er å utgi vår bok. Det er jo hårreisende for demokratiet vårt at maktpersoner forsøker å stoppe bøker. Spesielt når det gjelder kongehuset, som legitimeres av en åpenhet og ikke en immunitet, sier administrerende direktør i Bonnier, Alexander Even Henriksen, på telefon til VG.

Norsk Redaktørforenings høstmøte for 2025 ble åpnet av kronprins Haakon onsdag morgen.

Kronprinsen gratulerte også foreningen med 75-årsjubileet.

– Gratulerer med å ha overlevd 75 år med kulturdebatter om hva som er kunst, kontaktannonser, leserbrev, internett, annonsenedgang, klikkjag, kommentarfelt, sosiale medier og kunstig intelligens, startet kronprinsen, og fortsatte:

– I disse 75 årene har dere samtidig hatt som mål å levere nyheter som vi kan stole på, kommentarer som gir oss nyanser, fagstoff som gir oss kunnskap og avsløringer som gir samfunnsendringer. Gratulerer med det, men først og fremst med noe avgjørende, nemlig troen på ytringsfriheten. Den er vakker i teorien, men krevende i praksis.

Kronprinsen sa han tror samfunnet fremdeles har en jobb å gjøre for at det skal føles trygt å ytre seg.

– Vi trenger et meningsmangfold, og her kommer dere i de redaktørstyrte mediene inn. Dere utgjør også et fascinerende mangfold. Vi trenger redaktører som ikke alltid er enige seg imellom, og som likevel utgjør et fellesskap bygget på etiske prinsipper, på redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og en tro på at sannhetssøken betyr noe.

VG og Aftenposten har gjennomgått sin egen dekning av etterforskningen mot Marius Borg Høiby uten å finne noe som vurderes som sterkt kritikkverdig. Det kommer frem i en intern analyse som legges fram under Norsk Redaktørforenings høstmøte i dag, skriver Medier24.

Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, sier at avisen har forsøkt å balansere mellom relevans og moderasjon.

– Vi har hatt som føring at journalistikken vår enten skal være relevant for straffesaken eller ha prinsipiell betydning for kongehuset. Vi har også hatt et ønske om å begrense trykket, sier hun.

Strøm-Gundersen forsvarer blant annet avgjørelsen om å sende fotograf for å ta nye bilder av Høiby da tiltalen kom i august.

– Vi ønsket å få et nytt bilde av ham, og den alvorlige tiltalen ga oss en anledning, sier hun.

VGs nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen understreker at ingen redaksjon alene kan ta ansvar for et samlet medietrykk.

– Det viktigste er at hver enkelt redaksjon stiller seg spørsmålet om en ny publisering tilfører vesentlig informasjon, sier han til Medier24.

Aftenposten forbereder nå dekningen av rettssaken i januar, og Strøm-Gundersen mener det er avgjørende at saken går for åpne dører.

– Jeg mener det er svært viktig at mediene får være tilstede for å dekke denne saken, sier hun.

Sveriges Radios P1 Morgon har fått kritikk fra Granskningsnämnden for radio og tv etter et innslag om den israelske etterretningstjenesten Mossad, skriver svenske Journalisten.

I sendingen, som ble sendt i juni, beskrev programlederen Mossad som «den mest kompetente etterretningstjenesten i verden» og spurte hva som gjør organisasjonen så «framgangsrik». Innslaget ble sendt kort tid etter et israelsk angrep på Irans kjernekraftinfrastruktur.

Granskningsnämnden mener at programlederen «ikke problematiserte Mossads virksomhet» og at han «reservasjonsløst beskrev Mossad som kompetente og deres angrep som framgangsrike og vellykkede». Dette utgjorde ifølge nemnda et brudd på kravet om upartiskhet.

Sveriges Radio forsvarte seg med at programmet kun belyste Mossad fra et militært etterretningsperspektiv, og at ordene «kompetent» og «framgangsrik» ikke var ment som verdiladede uttrykk.

Tre av seks medlemmer i Granskningsnämnden ønsket å frikjenne P1 Morgon, mens flertallet – med nemndas leder blant dem – stemte for felling.

Den svenske Granskningsnämnden, formelt kjent som Granskningsnämnden för radio och TV (GRN), er et statlig beslutningsorgan som etterprøver om radio- og TV-programmer i Sverige følger regelverket.

Den høyreekstreme aktivisten og tidligere kongresskandidaten Laura Loomer har fått presseakkreditering til USAs forsvarsdepartement, skriver Washington Post.

Hun slutter seg dermed til en ny gruppe høyreorienterte medier som har akseptert Pentagons endrede pressevilkår som legger sterke begrensninger på hva journalistene kan rapportere.

32 år gamle Loomer er kjent for sine nære bånd til president Donald Trump, og omtales som en uoffisiell rådgiver. Hun har flere ganger kritisert forsvarstopper hun mener er illojale mot presidenten, og enkelte har senere blitt avskjediget.

Loomer, som driver nettstedet Loomered, omtaler seg selv som «gravejournalist, aktivist og sannhetssøker». Hun har tidligere blitt utestengt fra flere sosiale medieplattformer, men har beholdt sin status som en profilert stemme i ytre høyre-miljøet i USA.

Loomer og forsvarsdepartementet har ikke svart på forespørsler om kommentar. Det hvite hus avslo å kommentere, skriver Washington Post.

Lokalavisa Kvinnheringen er den pressestøttemottakeren som har størst prosentvis økning fra fjoråret, viser tildelingsoversikten som Medietilsynet gikk ut med før helga.

Et hopp fra 55.669 kroner i fjor til 1.075.970 kroner i år betyr en økning på 1832,8 prosent, for å være pinlig nøyaktig.

Kvinnheringen-redaktør Mona Grønningen forklarer spranget med at fjorårets tilskudd var lavt på grunn av gode resultater fra tidligere år, og at svakere resultater nå gir økning i støtten.

I 2023 fikk avisa 0 kroner i støtte, mens i 2022 var summen 815.911 kroner.

– Pressestøtta er ei viktig finansieringskilde for oss og gjer at vi klarer å levera betre journalistikk til lesarane. Vi skulle jo sjølvsagt ønska at økonomien var såpass stabil at vi slapp å vera avhengige av pressestøtte, men så er det jo krevjande tider for bransjen, så den er absolutt veldig kjærkomen for oss, skriver Grønningen i en e-post.

I anledning Den internasjonale dagen for å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister, som ble markert søndag, offentliggjør Reportere uten grenser (RSF) en liste over 34 personer og organisasjoner de beskriver som pressefrihetens fiender.

Listen har navnet Press Freedom Predator list, og er et slags supplement til pressefrihetsindeksen som publiseres årlig.

På listen finnes blant annet Vladimir Putin, Saudi Arabias Mohammed bin Salman, militærjuntaen i Burkina Faso, Elon Musk og det israelske forsvaret IDF.

Fem kategorier

Ifølge RSF har varierer metodene til disse predatorene, men det de har til felles er et hat mot pressefriheten og målet om å stilne uavhengige medier og å angripe retten til informasjon.

«Drap, fengsling, svertekampanjer, propaganda og trollhærer – alt er virkemidler for å tvinge frem stillhet», skriver organisasjonen.

Listen er delt inn på samme måte som pressefrihetsindeksen, i fem kategorier:

• De som bruker statsmakten til å kneble medier

• De som tyr til fysisk vold eller fengsler journalister

• De som økonomisk kveler uavhengige medier

• De som manipulerer lovverket for å sensurere eller fengsle journalister

• Og de som oppfordrer til hat mot journalistyrket

– Utmerket seg nok en gang.

– Vi må anerkjenne den evnen pressens fiender har til å konstant fornye måten de angriper journalistikken på, sier RSF-sjef Thibaut Bruttin i meldingen, og legger til at årets liste viser bredden av trusler mot pressefriheten.

Noen kveler pålitelig informasjon, mens andre dreper og fengsler journalister, fortsetter han:

– Noen påvirker finansiering, eller bruker offentligheten og rettslige skritt for å bringe journalister til taushet. Ved å offentliggjøre portrettene deres på denne symbolske dagen for kampen mot straffrihet, minner RSF om at straffrihet ikke er uunngåelig og at de som tråkker på retten til å informere må navngis og holdes ansvarlige.

Kinas kommunistparti, Putin, Mohammed bin Salman og president i Belarus Alexander Lukasjenko utmerket seg nok en gang med hensynsløs forfølgelse av journalister og medier i 2025, skriver RSF.

De trekker også fra det israelske forsvaret IDF for å ha vært ansvarlige for rundt 220 journalistisers død. Statsminister i Israel, Benjamin Netanyahu, er også inkludert i listen. Det er også Jalisco-kartellet i Mexico, leder for Fedaral Communications Commission (FCC) i USA, Brendan Carr, den georgiske milliardæren Bidzina Ivansjvili og Elon Musk.

Hele RSFs liste kan du se her.

Frilansskribent og mediegransker Bjørn Johan Berger er tildelt Humanistprisen 2025 for sitt arbeid mot feilinformasjon i norske medier, skriver Human-Etisk Forbund i en pressemelding.

Siden 2014 har Berger jobbet med å etterprøve og korrigere påstander og narrativer om Russlands invasjon i Ukraina i norske medier.

«Gjennom sosiale medier, kronikker og direkte dialog med redaksjoner har han påpekt faktafeil og avslørt påvirkning fra russisk propaganda. Dette har han gjort på frivillig basis», skriver Human-Etisk Forbund.

– Bjørn Johan Bergers innsats har gjort demokratiet vårt sterkere, sier forbundsleder Christian Lomsdalen i pressemeldingen.

Berger sier han er takknemlig for anerkjennelsen.

– Det betyr mye for meg. Jeg har holdt på med dette i mange år, men jeg har ikke tenkt på meg selv som en spesiell eller sentral brikke. Men jeg har skjønt at arbeidet faktisk har hatt en positiv virkning, og jeg kjenner på stor glede for denne anerkjennelsen, sier han.

Han understreker viktigheten av redaktørstyrte medier og uavhengig journalistikk:

– Tilliten i Norge er høy, og den er mer verdt enn oljefondet. Men vi må ikke ta den for gitt. Ukrainerne minner oss om at demokratiet faktisk er noe vi må kjempe for, sier han.

I tillegg til å være fulltidsaktivist er Berger styremedlem i Norsk-Ukrainsk venneforening og rådsmedlem i Den norske Helsingforskomité. Han ønsker å dele denne anerkjennelsen med alle som har engasjert seg for ukrainerne.

Humanistprisen, som består av 100.000 kroner, deles ut årlig til personer eller organisasjoner som fremmer humanistiske verdier. Tidligere vinnere inkluderer blant andre Kim Friele, Eva Joly og Filter Nyheter.

Polaris Media oppretter en ny produktorganisasjon som skal styrke utviklingen av digitale produkter og brukeropplevelser på tvers av konsernets virksomheter i Norge og Sverige, kommer det frem i en pressemelding fra selskapet.

Den nye enheten får også ansvar for å utvikle og skalere KI-verktøy til bruk i redaksjonene, slik at mediehusene kan dra bedre nytte av felles teknologi og ressurser.

Mari Brænd Hjelmeland er konstituert som Chief Product Officer (CPO) og skal lede arbeidet med etableringen. Hun kommer fra stillingen som leder for prosjekt og forretningsutvikling i Polaris Media ASA, og blir en del av konsernledelsen.

– Konsernet har mange dyktige folk og sterke merkevarer, og sammen skal vi videreutvikle hvordan brukerne møter journalistikken på våre digitale flater – i dag og i fremtiden, sier hun i pressemeldingen.

Konsernsjef Per Axel Koch beskriver opprettelsen som et viktig steg i konsernets digitale strategi.

– Ved å forene krefter mellom Norge og Sverige får vi mer kraft og raskere utvikling av gode, fremtidsrettede digitale produkter, sier Koch.

Schibsted og Helthjem har inngått en ny, langsiktig avtale som sikrer videre avislevering seks dager i uken til lesere over hele landet, skriver Helthjem i en pressemelding.

Avtalen gjelder distribusjon av Schibsteds aviser, inkludert VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, samt levering av VG til over 5000 utsalgssteder.

Avtalen har en minimumsvarighet ut 2027, og partene framhever behovet for forutsigbarhet i en bransje i rask endring.

– Avtalen vi nå har inngått sikrer forutsigbarhet for levering av papiravisen. Det er vi glade for, og noe vi tror våre lesere og annonsører setter pris på, sier Øyulf Hjertenes, konserndirektør i Schibsted, i pressemeldingen.

– Papiravisen har fremdeles en viktig plass i livet til veldig mange nordmenn og i det norske demokratiet generelt. Vår plan og ambisjon er at VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad skal komme ut på papir i mange år fremover, fortsetter han.

Helthjem-sjef Hans Kristian Hallén-Hasaas sier at fornyet tillit fra Schibsted betyr mye for selskapet.

– Avisdistribusjon er en viktig del av hvem vi er, og vi er stolte av å bidra til at dagsferske papiraviser når hjem til leserne tidlig på morgenen seks dager i uken, sier han.

Helthjem kombinerer avislevering med distribusjon av blant annet netthandelspakker og magasiner. Selskapet beskriver den nye avtalen som en mulighet til å videreutvikle en bærekraftig og stabil distribusjon av redaktørstyrte medier i en tid med endrede medievaner.

Det hvite hus har innført nye restriksjoner som hindrer journalister i å bevege seg fritt i området der der pressetalspersonen og kommunikasjonsstaben holder til, skriver New York Times.

Tiltaket bryter med en praksis som har vart i flere tiår.

Ifølge en intern melding kan ikke journalister lenger gå inn i det såkalte «Upper Press»-området uten forhåndsavtale. Administrasjonen viser til sikkerhetshensyn og «sensitive saker» knyttet til nasjonal sikkerhet. Presserepresentanter får fortsatt adgang til et mindre område i nærheten, kjent som «Lower Press».

The White House Correspondents’ Association, reagerer kraftig og kaller endringen et hinder for pressens mulighet til å stille spørsmål, sikre åpenhet og holde regjeringen ansvarlig.

Kommunikasjonsdirektør Steven Cheung hevder på sin side at enkelte journalister har tatt bilder og lydopptak av kontorer uten tillatelse.

En lignende adgangsbegrensning ble også forsøkt under Bill Clintons første periode i 1993, men ble raskt opphevet etter sterke protester fra pressen.

Ingen får mer i pressestøtte enn Klassekampen, som nok et år topper lista når Medietilsynet har fordelt produksjonstilskuddet for inneværende år. Avisen fikk i år, som i fjor, 45 millioner kroner. Som er maksbeløpet.

På andreplass finner vi Morgenbladet, som får en stadig større andel av støttepotten.

De 10 avisene som får mest, får tilsammen nesten 218 millioner kroner, hårfint unna halvparten av den totale støtten på 420 millioner.

Pressestøtten er klar og i årets oversikt fra Medietilsynet kommer det frem at Dagsavisen får den største reduksjonen. I fjor fikk avisen tilskudd på 26,2 millioner kroner, som da var en reduksjon på 1,5 millioner kroner.

I år er reduksjonen på 2,5 millioner kroner sammenlignet med fjoråret og Dagsavisen får tilskudd på 23,7 millioner kroner.

– Det er ikke en overraskelse for oss og vi har styrt etter dette hele året, sier sjefredaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, til Journalisten.

Faktisk var tilskuddet betydelig bedre enn budsjettert, og Dagsavisen har tatt høyde for at de støtten med ny ordning kunne har rammet dem mye hardere.

– Det har vært en gledens dag, egentlig.

Nisjemediegruppen Watch Media fikk avslag på årets pressestøttesøknad – med begrunnelse om at det er vilkår som ikke er oppfylt for å få støtte.

Watch Media driver en rekke nisjepublikasjoner under samme paraply, og søker pressestøtte som ett mediehus.

– Vi hadde selvsagt håpet på et annet svar og er uenige i avslaget. Vi har et bredt innhold om økonomi, næringsliv, politikk, samfunn og regulering rettet mot samfunns- og næringslivsinteresserte lesere, både innen de enkelte seksjonene/nisjene og via fellessiden watchmedia.no og våre enkeltstående og felles nyhetsbrev, skriver landssjef Kristin Stoltenberg til Journalisten i en sms.

Hun forteller at de opplever økende interesse for deres samlede verdiforslag, inkludert abonnement på tvers av alle våre nisjer.

– Medietilsynet har åpnet opp for at nasjonale nisjemedium kan søke. Da er det viktig at kriteriene reflekterer den muligheten, slik at innovasjon er mulig. Produksjonsstøtte er en stor hjelp for nye medier, og det er viktig at kriteriene for støtte ikke er med på å påvirke mediene til å endre på deres forretningsmodell. Vi har et konsept vi er meget godt fornøyd med – og som vi vet betyr mye for leserne våre. Vi har ingen planer om å endre måten vi er organisert på, og har heller ikke budsjettert med noen produksjonsstøtte, skriver Stoltenberg.

Nå skal Watch Media lese avslaget nøye og vurdere hvordan de skal forholde seg til det, melder landssjefen. I fjor endte de med å ikke klage på avslaget.

Altinget har fått avslag på sin søknad om pressestøtte også for 2025, skriver Medier24.

Sjefredaktør Veslemøy Østrem kaller ordningen «gammeldags og lite innovativ».

– Jeg er ikke overrasket, i og med at avslaget følger samme begrunnelse som i fjor, men jeg synes det er alvorlig at medier som treffer så godt på formålet for pressestøtten får avslag på grunn av en foreldet ordning, sier hun til Medier24.

Altinget søkte første gang om støtte i 2024, men fikk avslag.

Den saken er fortsatt til behandling i Medieklagenemnda etter at Medietilsynet nylig opprettholdt sitt tidligere vedtak.

Forrige ukes bokutgivelse knyttet til Marius Borg Høiby, «Hvite striper, sorte får» fra krimjournalistene Torgeir Krokfjord og Øistein Norum Monsen, har skapt så skarpe reaksjoner at Aschehoug forlag møter Borg Høibys forsvarsadvokater i retten over helga. Advokatene krever rett og slett boken stanset.

Nå bekrefter Bonnier Norsk forlag at de også utgir bok som omhandler Høiby.

Til VG uttaler forlagssjef Alexander Even Henriksen at han mener det er forventet, og bra, at en bok om Borg Høiby-saken skaper bølger.

– Vi forventer ikke noe mindre bråk rundt vår bok, sier forlagssjefen.

Det er journalist og forfatter Kjersti Kvam som står bak boka, opplyser forlaget.

Overfor Aftenposten bekrefter de at boka utgis 18. november.

VG skriver at de har opplysninger om at boka er skrevet i samarbeid med journalister fra Se og Hør og at sjefredaktør Ulf André Andersen er involvert.

Andersen har ingen kommentar når Journalisten spør.

Kvam bekrefter overfor Journalisten at hun er forfatter på en kommende bok om saken, men kan ikke kommentere noe om eventuell Se og Hør-involvering og viser til forlaget for ytterligere uttalelser.

Kvam har gitt ut flere bøker, vært redaktør for sakprosautgivelser og står bak samtalepodkasten «Summa summarum».

Mentor Medier økte omsetningen til 128,8 millioner kroner i tredje kvartal, opp fra 117,7 millioner i samme periode i fjor, skriver Medier24.

Resultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte på 5,8 millioner kroner, mot minus 1,0 million året før.

Morgenbladet trekkes frem som den største bidragsyteren til resultatløftet, og flere av konsernets virksomheter viser bedret lønnsomhet. Samtidig er det kostnadsført netto engangseffekter på 7,5 millioner kroner, hovedsakelig knyttet til nedbemanning i Dagsavisen.

Nyhetsbrevet Puck kjøper nyhetsbrevet Air Mail, skriver New York Times.

Air Mail, etablert i 2019 av tidligere Vanity Fair-redaktør Graydon Carter, blir verdsatt til 16 millioner dollar i avtalen. Carter og medredaktør Alessandra Stanley forlater selskapet som følge av oppkjøpet.

Administrerende direktør Puck, Sarah Personette, beskriver sammenslåingen som en kombinasjon av «skarpt insiderstoff» og «elegant kulturjournalistikk». Hun understreker at det er liten overlapp mellom de to publikasjonenes abonnenter.

Jon Kelly, Pucks sjefredaktør, medgrunnlegger og tidligere Vanity Fair-redaktør under Carter, sier at oppkjøp av andre merkevarer har vært del av Pucks plan fra starten.

Graydon Carter uttaler i en pressemelding at han alltid så for seg Air Mail som «helgeutgaven til en digital dagsavis» – og at denne visjonen nå blir virkeliggjort gjennom Puck.

Firda har ansatt Synne Muren Olsen (31) som nyhetsredaktør, melder avisen i en pressemelding. Hun har vært konstituert i stillingen siden mars og går nå inn fast.

Olsen har jobbet i Firda siden hun var praktikant ved Nynorsk avissenter høsten 2020. Hun har bachelorgrad i journalistikk fra University of Wollongong i Australia og årsstudium i likestilling og mangfold fra NTNU.

– Jeg gleder meg enormt til å ta fatt på denne jobben fast. Firda er en viktig stemme i Sogn og Fjordane, og jeg ser fram til å videreutvikle den journalistiske kvaliteten sammen med et dyktig redaksjonsteam, sier Olsen.

Ansvarlig redaktør Kai Aage Pedersen roser Olsens lederegenskaper og kunnskap om moderne journalistikk.

– Synne er ambisiøs, hun har opparbeidet seg et omfattende nettverk i Firdas dekningsområde og er flink med folkene hun skal lede. I tillegg har hun god innsikt i de nye medieplattformene som blir viktige for at vi skal nå ut til yngre målgrupper, sier Pedersen.

Som nyhetsredaktør får Olsen ansvar for den daglige nyhetsproduksjonen og utviklingen av avisens journalistiske profil. Hun tiltrer stillingen umiddelbart.

PFU felte Romerikes Blad (RB) på to punkter i Vær varsom-plakaten (VVP) i en lukket behandling.

Saken gjaldt artikler om støyklager mot en familie som bodde i en kommunal leilighet. RB beskrev støyen som et «mareritt» for naboene og publiserte et lydopptak av familiens barn, som en nabo hadde tatt opp.

PFU landet på at avisen ikke tok tilstrekkelig hensyn til at saken omhandlet en sårbar familie, og at publisering av opptaket brøt med VVPs punkt 4.8 om hensyn til barn. Utvalget fastslo også at opptakets dokumentasjonsverdi ikke veide tyngre enn belastningen for de omtalte.

I tillegg ble RB felt for brudd på punkt 4.1 om saklighet og omtanke, etter at avisen i en kommentarartikkel omtalte familien som en «trøbbelfamilie» med «dårlig boevne» og etterlyste tvangsflytting.

PFU konkluderte med at språkbruken gikk lenger enn det familien måtte tåle.

Tre andre klager ble også behandlet bak lukkede dører på onsdagens møte. De tre mediene – Gudbrandsdølen Dagningen, Bygdeposten og iFinnmark – gikk alle fri.

Filter Nyheter har publisert aller første episode av redaksjonens nye podkast, Filter Lyd.

«I Filter Lyd tar vi deg med inn i journalistikken. Vi snakker med reporterne bak Filters gravesaker og med eksperter som forklarer kontekst og bakgrunn. Temaene spenner fra høyreekstremisme og sikkerhet til klima og energi – med tilnærmingen som kjennetegner Filter Nyheter», beskriver de selv.

I første episode intervjuer journalist Jostein Henriksen professor Njord Wegge, en av Norges fremste eksperter på hybridkrig.

Store deler av den norske mediebransjen har fortsatt lav lønnsomhet, mens kommersiell, nasjonal radio leverer rekordresultater.

Det går fram av Medietilsynets ferske rapport «Norsk medieøkonomi 2020–2024».

– Store deler av den norske mediebransjen har krevende økonomiske år. Driftsinntektene er stabiliserte, men reduserte driftskostnader bidrar til at bransjen samlet hadde svak økning i lønnsomhet i 2024, forteller fungerende direktør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, i pressemeldingen.

For både aviser og TV-selskaper er reklameinntektene nå på et historisk lavt nivå, ifølge rapporten.

Globale aktører tok i fjor 47 prosent av reklamemarkedet, mens aviser og TV hadde henholdsvis 14 og 12 prosent. Samtidig økte brukerinntektene – drevet av vekst i digitale abonnement som nå for første gang er større enn abonnementsinntektene fra papirprodukter.

Lokalradioene har fortsatt krevende økonomiske utfordringer: 71 av 118 virksomheter gikk med underskudd i fjor. De store nasjonale aktørene P4 og Radio Norge gjør det derimot svært godt, med en samlet driftsmargin på 24 prosent.

– Medium med en ansvarlig redaktør som skal sikre at innholdet blir kvalitetssikret før det blir publisert, er selve ryggraden i arbeidet med å bygge motstandskraft mot desinformasjon i den norske befolkningen. Derfor er det avgjørende at disse mediene har en bærekraftig driftsøkonomi, avslutter Sekkelsten.

Fakta om økonomien i media i 2024:

• Den totale omsetningen til mediene var på 28,3 milliarder kroner i 2024, 245 millioner kroner mer enn i 2023. Dette er en vekst på 10,4 prosent sammenlignet med 2020, men etter inflasjonsjustering viser tallene en reell nedgang på 7,3 prosent, skriver Medietilsynet. Nasjonale radiovirksomheter har som de eneste medievirksomhetene hatt oppgang i inflasjonsjusterte inntekter de siste fem årene.
• De nasjonale radioselskapene hadde høyere reklameinntekter i 2024 enn i 2023, mens resten av mediebransjen hadde lavere slike inntekter i 2024.
• Lønnsomheten ble styrket i 2024 for avisene og TV-selskapene. Driftsmarginen for avisene økte med 1,4 prosentpoeng og for TV med 0,6 prosentpoeng. Lønnsomheten for radiovirksomhetene økte med 3,2 prosentpoeng. Nasjonal radio fortsetter trenden gjennom de siste fire årene med den høyeste lønnsomheten i bransjen i 2024.
• Brukerinntektene utgjorde litt over 60 prosent av driftsinntektene for både avisene og tv-selskapene i 2024, en liten økning fra 2023.
• Driftsresultatet til avisene, inkludert statlige tilskudd på 575 millioner kroner, var cirka 1,3 millioner kroner i 2024 mot cirka 1,1 millioner i 2023 – opp med 251 millioner kroner. Driftsmarginen til avisene ble samlet sett styrket med 1,2 prosentpoeng til 6,3 prosent.
• De nasjonale radioselskapene fikk styrket lønnsomheten med 3,1 prosentpoeng fra 2023, som gir en driftsmargin på 24,2 prosent.
• 71 av 118 lokalradio-virksomheter rapporterte om driftsunderskudd i 2024.

Kilde: «Norsk medieøkonomi 2020–2024»