Nyhetsstudio

Komiker, programleder, programskaper og NRK-profil Erlend Mørch tar over programlederrollen for det tradisjonsrike Late Night-konseptet under vårens SKUP-konferanse.

Det er det konferansen selv som melder.

Til fredagens Late Night-program inviteres gjerne personer som selv har stått i pressens søkelys – eller på andre måter hatt sterke møter med norske medier og publikum – til scenen for å snakke direkte til journaliststanden.

Tidligere gjester på SKUP-scenen har vært Märtha Louise, Stein Lier-Hansen og Arfan Bhatti. For å nevne noen.

Da Subjekt-redaktør Danby Choi forklarte seg som vitne i straffesaken mot Marius Borg Høiby fredag, var det lite som relaterte seg til hans virke som journalist og redaktør.

Choi forklarte seg i all hovedsak som privatperson og venn av både tiltalte og ekskjæresten hans, Nora Haukland, som er en av de fornærmede i saken.

Choi var innkalt av aktoratet, blant annet for å forklare seg om en hendelse i Subjekts redaksjonslokaler i november 2022, der Marius Borg Høiby og Nora Haukland begynte å krangle mens totalt fire mennesker var innom redaksjonen for å ta et glass vin, slik Choi husket det.

En høylytt og fysisk krangel om en telefon, beskrev Choi, som avkreftet å ha sett slag i situasjonen.

Det oppsto munter stemning i pressens overføringssal da Choi ba om å ikke bli sitert i pressen på at han hadde sagt at Høiby oppførte seg som en «konservativ muslim». Konteksten var hva Høiby hadde forventet om ekskjærestens oppførsel.

Choi omtalte fornærmede Haukland som en sterk, raus og viktig venn å ha i stormer, men snakket også varmt om Høiby.

De to kunne blant annet diskutere pressen, fortalte Choi. Høiby har selv i løpet av saken fortalt at han er svært opptatt av mediene og hva som publiseres om ham, og bruker mye tid på det.

– Jeg har hatt interessante samtaler med Trine Eilerten i Aftenposten, Gard Steiro i VG og Gunnar Stavrum i Nettavisen, men de er langt unna å slå den båndbredden jeg og Marius har når vi snakker om presse, journalistikk og presseetikk, sa Choi.

– Vi kan snakke om hans syn på ting som han har opplevd, ting som ingen andre kan ha erfart. Det gir meg veldig mye, både personlig og intellektuelt, sa Subjekt-redaktøren.

Choi bekreftet at han hadde hjulpet Høiby med formuleringer i brev eller meldinger sendt til Haukland.

– Det var ikke sånn at jeg utførte min redaktørgjerning på kjærlighetsbrev. Det var kompishjelp, sa Choi.

Sjefredaktør og ansvarlig utgiver i Göteborgs-Posten, Christofer Ahlqvist, er utnevnt til ny administrerende direktør i svenske Stampen Media. Det kommer frem i en pressemelding fra Polaris Media.

Polaris Media eier 100 prosent av Stampen.

Ahlqvist tiltrer 15. august 2026 og etterfølger Johan Hansson, som har ledet konsernet i over ni år. Hansson flytter tilbake til USA. Ahlqvist fortsetter samtidig som sjefredaktør i Göteborgs-Posten.

– Johan Hansson har gjort en svært god jobb, og selv om vi gjerne skulle beholdt ham i Stampen Media, har vi full respekt for hans ønske om å prioritere familien. Samtidig er det svært gledelig å kunne utnevne en intern etterfølger med dyp publisistisk kompetanse og sterk forankring i virksomheten, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Ifølge meldingen har Stampen Media under Hanssons ledelse gjennomført en omfattende digital transformasjon. I fjerde kvartal 2025 forbedret konsernet resultatet med 25 millioner kroner sammenlignet med året før.

Ahlqvist varsler også organisatoriske grep i redaksjonen. Det opprettes en ny rolle som assisterende sjefredaktør i Göteborgs-Posten, som skal få ansvar for det daglige operative arbeidet, mens han selv vil ha en mer strategisk rolle.

Fredag morgen fortalte dommer Jon Sverdrup Efjestad at retten hadde mottatt begjæring om lukkede dører mens Frogner-kvinnen, en av de fornærmede i straffesaken mot Marius Borg Høiby, skal forklare seg.

Retten har avgjort å lukke dørene, kunngjorde dommeren.

Presse får overvære forklaringen på overføring i et annet rom enn sal 250.

Kvinnen skal forklare seg i retten neste uke.

VG kjente allerede til Thorbjørn Jaglands helsesituasjon før de mottok en e-post fra hans advokat.

– Det som sto i den, var ikke nytt for oss. Vi var kjent med Jaglands helsesituasjon, og e-posten hadde ingen betydning for vår linje i saker om ham, sier sjefredaktør Gard Steiro til Klassekampen.

Han legger til:

– Vi ønsker oversikt over hvordan personen som utsettes for et sånt medietrykk, har det.

På spørsmål fra Klassekampen om VG automatisk letter på trykket hvis de får informasjon om at vedkommende sliter, svarer Steiro.

– Det er ulikt fra sak til sak. Er det forhøyet selvmordsrisiko eller er personen innlagt på sykehus, så må vi ta det med i de publisistiske vurderingene. Men at medietrykket er stort og at personen har helseproblemer, betyr ikke alltid at man tar ned trykket.

Marie Dreyer Bakken (26) er ansatt i fast stilling som frontsjef i Drammens Tidende, skriver mediehuset i en pressemelding.

Hun kommer fra VG, hvor hun siden 2024 har jobbet i breakingavdelingen, i tillegg til å ha vikariert som både frontsjef og nattevakt.

Hun tiltrer stillingen 1. august.

Dreyer Bakken er født og oppvokst i Drammen.

– Jeg gleder meg stort til nye utfordringer i hjembyen. DT har et stort dekningsfelt, og jeg er motivert for å bidra i jakten på de gode historiene, sier hun.

Nyhetsleder Alexander Sætre er svært tilfreds med nyansettelsen:

– Marie imponerte oss allerede da hun var her i 2023. Hun har tatt store steg og utviklet seg ytterligere som journalist i tiden hos VG. Vi er veldig glade for å ha fått et slikt talent tilbake på laget, sier Sætre.

Endringen i sjefredaktøransvaret i mediebransjeavisa Medier24 utløser bekymring hos redaksjonsklubben.

Det omtaler avisa selv, i en artikkel skrevet av en frilanser.

Denne uka ble det kjent at Kristin Stoltenberg, som er sjefredaktør for alle nisjene i Medier24-eieren Watch Media, også skal være sjefredaktør for Medier24 og KOM24, der Hanne McBride hittil har vært daglig leder og ansvarlig redaktør.

Klubbleder Torill Henriksen bekrefter at redaksjonsklubben er bekymret for uavhengigheten.

– Eierne har vært tydelig på at den redaksjonelle uavhengigheten skal bestå. Vi kommer til følge med på det. Vi eies jo nå av to konserner, ett med prinsippsettet uavhengig, kritisk og fair (Watch Media) og ett som skal beskytte redaksjonell uavhengighet (Schibsted-eier Tinius). Så dette er viktig for alle, sier Henriksen i intervjuet.

Avisa får også ny styreleder, i danske Mette Hundebøl Nielsen som er styreleder for Watch Media Nordic.

Hun sier til Medier24 at hun godt kan forstå at man kan være bekymret når man ikke har sett det fungere i praksis:

– Men vi har hatt et sterkt uavhengig MediaWatch i Danmark gjennom de siste 16 årene. Så jeg mener at vi som organisasjon på daglig basis viser at uavhengig journalistikk er en del av vårt DNA.

Onsdag uttalte Stoltenberg til Journalisten at hun forventer at Medier24 fortsetter å dekke Watch Media med kritisk og dagsordensettende journalistikk.

Steinar Johnsen (28) er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Malviknytt. Han tiltrer stillingen 1. mars, etter at Ole Gunnar Onsøien har vært konstituert i over ett år.

Johnsen kom inn som frilanser i begynnelsen av 2025 og fikk fast jobb sist høst.

– Steinar har vist seg å være en utrolig dyktig journalist som virkelig bryr seg om leserne våre. Han har en tilstedeværelse på stort og smått som skjer i kommunen, noe som er helt avgjørende for en lokalavis som Malviknytt, sier Onsøien i en pressemelding.

Johnsen sier at han ser fram til å få mer ansvar og å løfte Malviknytt som avis.

– Det blir fint å skrive enda mer om det som engasjerer både meg og leserne.

Malviknytt fikk i fjor pressestøtte for første gang og har hatt økende abonnementstall, opplyser avisen.

– Ved å ansette Steinar som ansvarlig redaktør sikrer vi at vi går rett vei videre. Han kjenner Malvik, han kjenner leserne, og han har den energien som trengs for å løfte avisa ytterligere, sier Onsøien.

Når Johnsen rykker opp, vil avisa lyse ut en fast journaliststilling.

– Vi ønsker å opprettholde det høye trykket på lokaljournalistikk. Ansettelsen gir mer lokal ledelse av avisa, og skal gi malvikingene enda mer av det gode innholdet de forventer, sier styreleder Robin Røkke i pressemeldingen.

Onsøien går tilbake til sin stilling som utviklingsdirektør i lokalaviskonsernet Tvisyn media, som blant annet utgir Malviknytt.

129 journalister og mediearbeidere ble drept i 2025. Det er det høyeste tallet som er registrert siden Committee to Protect Journalists (CPJ) startet sin statistikk i 1992, kommer det frem i en ny rapport fra organisasjonen.

For andre år på rad settes det global dødsrekord.

Ifølge rapporten sto Israel for to tredeler av drapene. Flertallet av de drepte var palestinske journalister og mediearbeidere i Gaza.

– Journalister blir drept i rekordhøyt antall i en tid der tilgang til informasjon er viktigere enn noen gang, sier CPJs toppsjef Jodie Ginsberg i en pressemelding.

Hun legger til:

– Angrep på mediene er en ledende indikator på angrep på andre friheter, og det må gjøres langt mer for å forhindre disse drapene og stille gjerningspersonene til ansvar. Vi er alle i fare når journalister blir drept for å rapportere nyhetene.

Over tre firedeler av dødsfallene skjedde i konfliktområder. Samtidig dokumenterer CPJ en økning i bruk av droner mot journalister, med 39 tilfeller i 2025.

Organisasjonen peker også på en vedvarende straffrihet: Ingen er stilt til ansvar i de 47 sakene som klassifiseres som målrettede drap.

Journalister ble også drept i land uten aktive kriger, blant annet Mexico, India og Filippinene.

CPJ tar til orde for internasjonale granskningsmekanismer og sanksjoner for å motvirke det de beskriver som en global kultur av straffrihet.

Norsk Journalistlag (NJ) ber om at de direkte mediestøtteordningene økes med minst 150 millioner kroner i perioden 2027–2030.

Det går fram av NJs innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet om nye fireårige styringssignaler .

I innspillet oppsummerer NJ sitt hovedbudskap slik:

«Vårt hovedbudskap er at vi trenger: fremtidsrettede og teknologinøytrale mediestøtteordninger, særskilte satsinger på unge, kompetansehevende tiltak og gjeninnføring av plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsmedier.»

NJ anbefaler blant annet at produksjonstilskuddet økes med minimum 100 millioner kroner. Organisasjonen viser til at antallet tilskuddsmottakere har økt betydelig siden 1994 uten tilsvarende økning i rammen, noe som har svekket den reelle støtten.

«Antallet tilskuddsmottakere har økt med om lag 45 prosent siden 1994, uten at rammen er økt tilsvarende. Det gir liten grad av forutsigbarhet og innebærer at den reelle støtten over tid er vesentlig svekket», skriver NJ.

Samtidig ber NJ om at ordningen gjøres teknologinøytral og at plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsmedier gjeninnføres.

«Vi vil understreke hvor viktig gjeninnføring av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak er for mediebransjen, og for bransjens mulighet til å innovere og lage lyd- og videoinnhold som stadig blir viktigere, særlig blant unge», skriver NJ.

Dersom produksjonstilskuddet ikke gjøres teknologinøytralt, mener NJ det bør åpnes opp for at nasjonale lyd- og bildemedier, som for eksempel Svarttrost og nyetableringer som Demo, som primært baserer seg på lyd, kan søke om driftstilskudd.

Videre foreslår NJ å øke innovasjons- og utviklingstilskuddet med minst 25 millioner kroner, særlig for å styrke satsinger rettet mot unge. Mange lokale og konsernuavhengige medier har ikke ressurser til å utvikle egne ungdomsprosjekter uten ekstern finansiering, påpeker NJ:

«Vi mener det vil være negativt for mediemangfoldet dersom det bare er dem som har tilgang på privat ekstern finansiering som kan etablere slike satsninger.»

I tillegg tar NJ til orde for å styrke tilskuddet til lyd- og bildemedier med 10-15 millioner kroner, samt å prioritere kompetansehevende tiltak innen blant annet kunstig intelligens.

Organisasjonen understreker også betydningen av en sterk offentlig allmennkringkaster, «uten at det går på bekostning av, eller er til hinder for, mediestøtte til de kommersielle mediene», heter det i innspillet som er signert NJ-leder Dag Idar Tryggestad og politisk rådgiver/samfunnskontakt Kaja Linde.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Jeg beklager oppstyret saken har skapt, og da særlig for min klient, skriver advokat Anders Brosveet i en e-post til Journalisten.

Dagbladet siterte onsdag kveld Brosveet på samme uttalelse.

Brosveet har stått i fokus denne uka, etter at nettavisa iNyheter publiserte artikkel om at Jagland hadde blitt innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk.

iNyheter viste først til en «bunnsolid» kilde, før de senere oppga at kilden var Brosveet. Selv har Brosveet uttalt at opplysningen om selvmordsforsøk ikke var riktig. iNyheter-redaktør Helge Lurås står for publiseringen av saken, har han fortalt Journalisten.

I sin uttalelse legger Brosveet til:

– Jeg beklager også at jeg i min uvitenhet behandlet Aabø som en journalist og iNyheter som et et nyhetsmedium. De er ingen av delene. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken nærmere av hensyn til min klient.

Jostein Olseng tar over rollen som underholdningsredaktør etter Charlo Halvorsen, skriver NRK i en pressemelding.

Redaktørbyttet vil skje i mai.

Olseng får ansvar for underholdnings- og fiksjonsavdelingen i NRK, som leverer alt fra humor, dramaprosjekter, radioprogrammer og podkaster til store underholdningskonsepter.

– Jeg går til denne jobben med stor respekt. Underholdning på NRK betyr enormt mye for folk. Derfor kan vi ikke hvile på det vi har gjort før. Vi må være modige og hele tiden finne nye måter å fortelle historier på for å nå ut til publikum, sier Olseng i pressemeldingen.

– Målet er at vi, sammen med de flinkeste folkene både internt og i den eksterne bransjen, skal sette tydelige spor i folks hverdag.

Olseng har et siste året jobbet som eksternsjef, hvor han har hatt hovedansvar for den delen av NRKs innholdsportefølje som lages av norsk produksjonsbransje.

Før dette var han administrerende direktør i produksjonsselskapet Mastiff.

– Underholdning og fiksjon i NRK står i en brytningstid hvor vi må finne ut hvordan vi også kan gi nye generasjoner latter, tankevekkende innhold og spennende underholdning. Da trenger vi en leder som både har strategisk kraft og dyp forståelse for kreativt arbeid, og det mener jeg beskriver Jostein godt, sier Camilla Bjørn, programdirektør i Innholdsdivisjonen i NRK.

Olseng forgjenger, Charlo Halvorsen, går av men pensjon til sommeren etter over 40 år i NRK.

– Jeg er skikkelig glad for at Jostein har tatt på seg oppgaven som redaktør for Underholdning og fiksjon. Og jeg er trygg på at han vil forvalte og fornye dette feltet på en utmerket måte, sier Halvorsen.

Underholdnings- og fiksjonsavdelingen har det siste året blant annet stått bak prosjekter som Rekviem for Selina, Nytt på nytt, Mørch og makta, Seltzer: Den norske fattigdommen, Hellerudsvingen, Nitimen, Heajastallan, P3morgen og Nissene i skjul.

Landslaget for lokalaviser (LLA) og Utsyn, senter for sikkerhet og totalforsvar, lanserer et omfattende prosjekt for å styrke kompetansen på sikkerhet, forsvar og beredskap i norske lokalaviser.

I samarbeid med LLA skal Utsyn det neste året reise rundt og undervise en rekke lokalaviser i hvordan man bedre dekker sikkerhet, forsvar og beredskap og hvordan man leter fram interessante saker om tematikken i lokalmiljøet. Også Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret kan delta på kursene.

Målet er å sørge for mer kritisk og undersøkende journalistikk om feltet og samarbeid på tvers av aviser, oppgir LLA i en melding.

– Vi skal utruste journalister med verktøyene som trengs for å gjøre nasjonale og internasjonale trusselbilder relevante for lokal journalistikk. Målet er å sørge for mer og bedre journalistikk om de truslene og farene det norske samfunnet står overfor de kommende årene. Lokalavisene har et unikt og veldig viktig samfunnsoppdrag, sier Amund Trellevik, journalist og prosjektleder, i meldingen.

Prosjektet støttes økonomisk av Amediastiftelsen.

Utsyn har samarbeidet med pressen før; da de i fjor arrangerte seminar i samarbeid med nordnorske presseorganisasjoner, fikk de kritikk for at arrangementet hadde sitatrestriksjoner.

Shifter-avleggeren Bankshift, som har dekket bank, finans og teknologi, legges ned i løpet av våren, ble det kjent i går.

Grepet skjer etter at både Shifter og Bankshift ble kjøpt av Watch Media i fjor høst. Watch driver allerede nettavisa FinansWatch.

– BankShift gir seg på topp. Det er klart det er vemodig å skru av lyset for et medie vi opplever at har vært en stor suksess de siste to og et halvt årene. Avisen har vært tett på lederne og beslutningene i de store bankene, men også de små bankene og folka på gulvet, sett på konsekvensene. Journalistene har reist landet rundt, fra DNB til landets minste sparebanker, og de har gått under panseret på bransjen for å belyse de praktiske problemstillingene. Vi er utrolig stolte av det vi har levert, skriver ansvarlig redaktør Per-Ivar Nikolaisen i Shifter Media til Journalisten.

Han legger til:

– Samtidig er vi realister. Når våre nye eiere i Watch Media allerede eier FinansWatch, er det ikke naturlig å drive to titler som konkurrerer med hverandre. Da er det en ryddig og logisk beslutning for eierne å ta de fantastisk flinke journalistene våre over til noe annet.

De ansatte i Bankshift skal bli en del av redaksjonen i Shifter.no – noe som ifølge redaktøren betyr en dobling av bemanningen og et taktskifte.

– Det gir oss en helt unik mulighet til å dekke den avgjørende omstillingen i næringslivet, mye bredere og dypere enn før. Vi får en sammensveiset og fremoverlent redaksjon som virkelig kan gjøre en stor forskjell, skriver Nikolaisen.

Shifter Media gikk i fjor gjennom en nedbemanning i forbindelse med Watch Media-kjøpet.

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) har ansatt Mina Sirgård Kongsrud (22) som ny SoMe-journalist, skriver avisen i en pressemelding.

Kongsrud, som er fra Ski og har bodd i Lillehammer de siste fire årene, har en bachelor i idrettsvitenskap fra Universitetet i Innlandet.

Hun kommer fra treningssenteret Six, der hun har jobbet som personlig trener og hatt ansvar for sosiale medier. Hun starter i GD 1. april.

– Jeg håper å bidra til å gjøre GDs journalistikk mer synlig og tilgjengelig i sosiale medier, og å skape mer engasjement rundt innholdet som deles. På den måten skal vi også bli flinkere til å nå yngre målgrupper, sier Kongsrud i pressemeldingen.

Frontredaktør Gaute Freng er veldig fornøyd med ansettelsen.

– Mina har ikke redaksjonell bakgrunn, men hun har mye annet som vi ønsket oss. Hun er offensiv, engasjert og har erfaring både foran og bak kamera. Vi er sikre på at hun er rett person for denne jobben i GD.

Freng peker på at avisa ønsker å styrke synligheten i yngre målgrupper.

– I tillegg ønsker vi å synliggjøre merkevaren GD bedre i de yngre aldersgruppene. Ikke fordi de er potensielle abonnenter nå, men fordi de kan bli det om noen år.

Mye omtalte Demo, den norske avleggeren til danske Zetland, får 200.000 kroner i støtte fra Fritt Ord for å etablere seg i Norge.

Dette kommer fram etter at Fritt Ord i dag offentliggjorde listen over hvem som får støtte fra potten «norsk journalistikk» i denne søknadsrunden.

Demo har fått støtte i oppstarten til to konkrete formål: en journalist med bosted utenfor Oslo og å tilby rabatterte medlemskap til folk under 30 år. For kort tid tilbake ble det klart at Demo klarte å rekruttere 5000 medlemmer innen fristen i februar, og målet er lansering til sommeren.

En annen oppstartsbedrift som har fått støtte, er Tellus Media med Erik Martiniussen i spissen. Martiniussen har bakgrunn fra blant annet Teknisk Ukeblad. Han har også regissert dokumentarfilmen «Kongoveteranene» og skrevet boka «Krigen mot bakteriene». Målet er at Tellus skal bli «det grønne mediehuset».

Størst beløp i denne runden får Landslaget for lokalaviser. Fritt Ord har bevilget én million kroner til «Samarbeidsdesken år 3».

Støtte til flest prosjekter får Altinget, som i denne runden har fått penger til tre.

Fritt Ord har også funnet 40.000 kroner til en ny utgave av Gateavisa.

NRK beklager at en person ikke ble kontaktet før publisering av en sak om gjeldsproblemer.

I artikkelen ble hovedpersonens oppvekst omtalt på en måte som indirekte rammet en tredjeperson. Vedkommende ble ikke kontaktet før publisering, og fikk dermed ikke anledning til å imøtegå faktiske opplysninger eller komme med sitt syn, opplyser NRK.

Det aktuelle avsnittet er nå fjernet fra saken.

NRK beklager både overfor personen som ble omtalt og overfor leserne.

PFU konkluderte med at Dagens Næringsliv (DN) ikke brøt god presseskikk i omtalen av eiendomsmeglere med eierinteresser i boligannonseplattformen Hjem.

Saken gjaldt blant annet Privatmegleren Vikebø & Jørgensen, som reagerte på at DN skrev at meglerne hadde kjøpt aksjer i Hjem. Klagerne mente dette ga et feilaktig bilde, fordi eierskapet var indirekte og utgjorde 0,0057 prosent.

Klagerne pekte også på det de mente var et urimelig personfokus, med irrelevante og unødvendige detaljer om biler som Christer Vikebø kjørte for 20 år siden, og et internt kallenavn som ble brukt én gang i 2006.

DN avviste brudd og viste til at kontoret hadde investert 100.000 kroner i et holdingselskap opprettet for å gi eiendomsmeglere eierandeler i plattformen. Avisen mente det var dekning for formuleringene, at klagerne var forelagt problemstillingene.

PFU understreket at klagerne har fremskutte roller som suksessrike eiendomsmeglere og må akseptere offentlig søkelys på virksomheten. Utvalget mente også at DN hadde forelagt de faktiske opplysningene som utløste retten til samtidig imøtegåelse, og at avisen ikke var forpliktet til å forelegge selve vinklingen.

Utvalget merket seg at DN hadde publisert en feil om ledelsen i et av de omtalte selskapene, men konkluderte med at rettelsen veide opp for feilen.

PFU forstod at klagerne ønsket en tydeligere presisering av hvor liten eierandelen var, men mente omtalen – der det ble vist til en «liten aksjepost» – var innenfor det presseetisk akseptable.

PFU konkluderte med at Røyken og Hurums Avis brøt god presseskikk i dekningen av en varslingssak mot en rektor på en lokal ungdomsskole.

Avisen publiserte syv artikler om saken og intervjuet seks tidligere og nåværende ansatte. Rektoren ble ikke navngitt, men indirekte identifisert gjennom omtale av stilling og arbeidssted. PFU mente han måtte akseptere denne identifiseringsgraden, men understreket at det kan oppleves belastende – særlig fordi varslingsrådet i 2024 hadde konkludert med at det ikke fantes tilstrekkelige holdepunkter for å fastslå kritikkverdige forhold.

PFU slo fast at avisen var i sin rett til å omtale saken og ettergå en intern konklusjon. Samtidig påpekte utvalget at sterke beskyldninger utløser krav om samtidig imøtegåelse. Påstander om frykt for represalier, munnkurv, truende opptreden og nedlatende kommentarer ble ikke forelagt rektoren før publisering.

Rektorens svar ble publisert i en egen artikkel etter at han hadde fått tilsendt ti spørsmål. PFU mente det ikke var tilstrekkelig å vise til denne via en «les mer»-lenke.

«Som PFU har påpekt tidligere må imøtegåelsen gjengis på samme sted for at den skal innfri kravet om samtidighet», heter det i uttalelsen.

Utvalget kritiserte også at varslingsrådets konklusjon ble underkommunisert, og at avisen presenterte tjue spørsmål som om de var forelagt rektoren, selv om han bare hadde mottatt ti. Dette ga et feilaktig inntrykk av omfanget av hans tilsvar.

Røyken og Hurums Avis ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Viktig at pressen dekker typen saker, uttalte Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i utvalget.

Han støttet likevel forslaget fra PFU-sekretariatet om en dobbeltfellelse.

PFU konkluderte med at Gudbrandsdølen Dagningen (GD) brøt god presseskikk etter omtale av en aksjonærkonflikt i avisens eierselskap, Gudbrandsdølen AS.

Bakgrunnen var en nyhetsartikkel om et søksmål fra aksjonær Pål Sønsteli, som stevnet selskapet etter å ha fått avslag på et aksjekjøp. Saken endte med forlik.

Sønsteli klaget avisen inn for PFU fordi journalisten som dekket saken, var samboer med et medlem av valgkomiteen i Gudbrandsdølen AS. Klager mente bindingen kunne føre til spekulasjoner om inhabilitet, og at avisen uansett burde ha opplyst om forholdet.

GD avviste brudd og viste til at valgkomiteen ikke hadde innflytelse på styrets samtykkenekt, som var kjernen i søksmålet.

Avisen opplyste videre at den i flere år hadde brukt frilanseren til å dekke saker om eierselskapet, og at den hadde vurdert journalistens habilitet da samboeren ble valgt inn i valgkomiteen.

Selv om det ikke var noen formelle bindinger, burde man likevel ha opplyst om journalistens relasjon, ble PFUs konklusjon.

«For å unngå spekulasjoner om hvorvidt eierkonflikten ble omtalt på et fritt og uavhengig grunnlag», skulle GD vist åpenhet om bindingen, heter det i uttalelsen.

PFU konkluderte med brudd på punkt 2.3 i Vær Varsom-plakaten om åpenhet.

Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU, mente at avisen hadde gjort mye riktig, men at de snublet litt.

– De burde ha opplyst om det, og ideelt sett burde de ha funnet en annen til å dekke saken, sa Ljøstad.

Pressens Faglige Utvalg har felt Radio Haugaland for brudd på god presseskikk, etter klage fra Haugesunds Avis-redaktør Einar Tho.

Det var dekning i Haugesunds Avis, om lokalradioens avspillinger av musikk laget ved hjelp av KI, som utløste harde utfall mot Tho i artikler publisert på Radio Haugalands nettsider.

«Haugesunds Avis har mistet grepet om virkeligheten» og «Tho kan måtte svare for grove presseetiske overtramp i retten», var titler på to av tekstene, som også ble illustrert med ulike KI-genererte karikerte fremstillinger av Tho. Også to publiserte videoer er del av de innklagede publiseringene.

Tho klaget lokalradioen inn for brudd på en lang rekke Vær varsom-punkter.

Radio Haugaland-redaktør Egil Solberg har i PFU-tilsvar og -replikkrunde tatt selvkritikk, pekt på at publiseringer ble tatt ned i ettertid og at han har tatt initiativ til dialog og møte med Tho. Han har samtidig stått fast ved at belastende og feilaktig omtale i Haugesunds Avis var utgangspunkt for situasjonen.

«Ut fra hendelsesforløpet er det åpenbart at jeg – som utsatt for feilaktig omtale, manglende samtidig imøtegåelse og betydelig belastning – like gjerne kunne vært klager i denne saken», skriver Solberg, som sitert av PFU-sekretariatet. Tho har avvist disse påstandene.

• Les mer om saken i Journalistens tidligere dekning.

Da PFU fikk saken på sitt bord onsdag 25. februar, endte det med fellelse på punkt 3.1, 3.2, 4.1 og 4.14.

Det hadde vært aller best hvis lignende situasjoner mellom medier og redaktører kunne latt seg løse uten at PFU ble involvert, påpekte PFU-leder Anne Weider Aasen.

– Men noen ganger ser man kanskje ikke noen annen løsning enn en PFU-klage, la hun til.

Weider Aasen sa hun kunne forstå at Radio Haugaland-redaktøren reagerte på aspekter ved avisas dekning, og tok på generelt grunnlag til orde for stort handlingsrom ved mediekritikk.

– Radio Haugaland-redaktøren må jo få lov til å mene at dette er et konstruert narrativ uten at det krever samtidig imøtegåelse, det er hans verdivurdering av publisert journalistikk, sa Weider Aasen.

Det mest grunnleggende ankepunktet for PFU-lederen var udokumenterte, konkrete faktiske påstander som den angrepne part ikke fikk imøtegå.

PFU konkluderte med at NRK brøt god presseskikk i en episode av podkasten Trygdekontoret, der programleder Thomas Seltzer intervjuet sin venn og tidligere behandler, Finn Skårderud.

Saken var også oppe til behandling på forrige PFU-møte, men da klarte ikke et delt PFU å bli enig om en konklusjon. Denne gangen stemte fire for fellelse, mens tre stemte imot.

– Jeg synes at dette i utgangspunktet var en vanskelig sak, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmenheten i PFU.

Hun la videre til at etter hennes syn, ble bindingene her for tette mellom Seltzer og Skårderud.

I starten av podkasten opplyste Seltzer om relasjonen, og leste opp Helsetilsynets konklusjon om at «Skårderud er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig, på bakgrunn av vedvarende faglig svikt, manglende rolleforståelse og mangelfull journalføring».

Likevel mente klagerne at intervjuet fremsto som en forsvarstale, og at Seltzer opptrådte som et ukritisk talerør.

NRK avviste brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) og viste til at Trygdekontoret er en personlighetsdrevet podkast i underholdningssjangeren, der det legges vekt på andre kriterier enn i nyhetsjournalistikk.

Redaksjonen mente åpenheten om vennskapet ivaretok kravene til integritet og troverdighet.

Flere i utvalget støttet dette synet.

– Jeg mente at det ikke var fellelse forrige gang, og jeg mener det fortsatt, sa Tove Lie, som representerer redaktørene.

– Det bør kunne være innenfor gitt sjangeren, la hun til.

– Jeg mener det samme som sist, og mener at det er for strengt å felle på 2.2, sa Eivind Ljøstad, som også representerer redaktørene.

Han fortalte at han siden forrige møte hadde lest seg opp på tidligere 2.2-fellelser, som er et punkt i VVP som det sjelden felles på, og med dette som bakgrunn hadde han blitt styrket i sitt syn på at NRK i dette tilfellet ikke burde felles.

Ljøstad la også til at han var en tilhenger av denne formen for personlig journalistikk som Seltzer står for.

Han pekte også på at Seltzer hadde vært veldig tydelig på bindingene til intervjuobjektet.

– Jeg tror ikke det programmet der ødelegger tilliten til NRK, la han til.

Øyvind Kvalsnes, som representerer allmennheten, landet på fellelse, men han mente samtidig at dette punktet i VVP er for strengt.

PFU understreker i sin uttalelse at VVP er sjangeruavhengig, og at det avgjørende er publikums tillit.

Utvalget peker også på at omtalen av Helsetilsynets behandling som «denne kverna som heter Helsetilsynet» og en «kafkask» prosess ble fremsatt uten kritiske spørsmål, og at saken involverte flere pasienter som fikk medhold i sine varsler.

«Sett i lys av tilsynssakens art, omtalen av den i programmet, og Seltzers rolle som tidligere pasient, god venn av og erklært støttespiller for Skårderud, kan ikke utvalget se at åpenheten om dette var tilstrekkelig til at NRK oppfylte kravene til uavhengighet, integritet og troverdighet i denne episoden av Trygdekontoret», heter det i uttalelsen.

Med dette som utgangspunkt, konkluderte PFU med et brudd på punkt 2.2 om uavhengighet og integritet.

Les også: Var PFU på feil klode i møte med Thomas Seltzers univers?

9. mars, på årsmøtet til Oslo Redaktørforening, skal de tradisjonen tro kåre årets redaktører i Oslo og Akershus.

I kategorien Årets redaktør er Janne Johannessen (Dagens Næringsliv), Karl Andreas Kjelstrup (Nordre Aker Budstikke, Akersposten og Sagene Avis) og Sun Heidi Sæbø (Morgenbladet) nominert.

Juryen trekker frem at Johannessen har styrket lønnsomheten i DN samtidig som hun har satset på undersøkende journalistikk. Kjelstrup løftes frem for å ha bygget opp og utviklet tre lokalaviser i Oslo med sterk abonnementsvekst. Om Sæbø viser juryen til betydelig opplagsvekst i Morgenbladet og satsing på nye formater som podkast.

Til Årets nyskaper er Tuva Jorfald (Momentum Media), Marte Spurkland (H Magasin) og Jostein Larsen Østring (Aftenposten) nominert.

Jorfald får anerkjennelse for å ha etablert et redaktørstyrt mediehus uten egen plattform og for å involvere unge stemmer redaksjonelt. Spurkland trekkes frem for å ha bygget opp et nytt magasin om livssyn og samfunn, som i år vant Fagpressens journalistpris. Mens Østring nomineres for å ha styrket Aftenpostens digitale styring, blant annet gjennom nye målingssystemer og satsing på lyd og video.

I kategorien Årets meningsbærer er Bernhard Ellefsen (Morgenbladet), Åste Dokka (Vårt Land) og Nils August Andresen (Minerva) nominert.

Ellefsen fremheves for å ha utvidet kulturbegrepet og satt dagsorden med tydelige kommentarer. Dokka løftes frem for å tilføre teologiske og samfunnsanalytiske perspektiver i meningsjournalistikken. Og Andresen nomineres for å lede en borgerlig kommentaravis som ofte setter dagsorden og for selv å være en synlig og aktiv redaktør.

Som del av flere organisatoriske grep i Watch Medias norske virksomheter, går danske Mette Hundebøl Nielsen inn som administrerende direktør og styreleder for alle konsernets norske nisjemedier, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.

Det melder Watch Media i en pressemelding onsdag.

Kristin Stoltenberg, som i dag er landsjef og Watch-sjefredaktør, fortsetter som ansvarlig redaktør for alle mediene.

Hanne McBride, som i dag er ansvarlig redaktør og daglig leder for Medier24 og KOM24, skal fremover fortsette i rollen som redaktør for Medier24 og KOM24. Endringene gjennomføres i tiden som kommer, opplyser Watch Media.

«Med disse justeringene blir Medier24, KOM24 og Shifter fullt integrert i den overordne Watch Media-strukturen, men forblir selvstendige selskaper. Formålet er å styrke medienes redaksjonelle ledelse, samtidig med at kommersielle og operative oppgaver plasseres i de riktige funksjoner. En tilsvarende modell finnes allerede i Danmark», heter det i pressemeldingen.

Danskeide Watch Media forteller i en pressemelding om en rekke organisatoriske justeringen i sin norske virksomhet.

Blant grepene, som et ledd i en bredere porteføljevurdering, er det besluttet å legge ned nettavisa Banskshift, melder mediekonsernet.

Nettavisa, som er en avlegger av Shifter, har dekket bank- og finansbransjen, og ble sammen med Shifter kjøpt opp av Watch Media i fjor.

«På tross av en flott redaksjonell innsats er det styrets vurdering at det ikke er en realistisk vei til lønnsomhet for det to og et halvt år gamle bankmediet», heter det i pressemeldingen.

Nedleggelsen skal ikke medføre nedbemanning.

– Alle journalistene som i dag jobber i Bankshift, fortsetter sitt arbeid hos Shifter. Dekningen av finansbransjen vil fortsette gjennom FinansWatch, sier sjefredaktør Kristin Stoltenberg.

Blant andre organisatoriske grep blir danske Mette Hundebøl Nielsen, CEO for JP/Politikens Business Media, administrerende direktør og styreleder for alle Watch Medias norske nisjemedier, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.

Tyske medier dekker straffesaken mot Marius Borg Høiby med langt mer dramatiske og spekulative virkemidler enn norske redaksjoner, sier universitetslektor Karianne Steinsland ved OsloMet.

Hun peker særlig på dekningen til den tyske tabloiden Bild.

– Mange oppslag fokuserer på skandale, drama og de seksuelle aspektene ved anklagene. Både bilder og språk brukes for å sjokkere, sier hun i en artikkel publisert på nettsiden til OsloMet.

Avisen omtaler gjerne også Høiby som «Mettes Marius».

– De knytter saken tett opp til kronprinsesse Mette Marit, lar en psykolog spekulere i Høibys mentale helse og moral, bruker gamle, private bilder av Høiby, som spiller på sjokk og sensasjon, og publiserer selfier av smilende journalister utenfor tingretten.

Hun legger til:

– Du ville aldri sett noe slikt i Norge.

Det er en annen tabloidkultur i land som Tyskland og Storbritannia, forteller Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk og medier ved OsloMet, i samme artikkel.

– De er tøffere, mer invaderende og bruker mye kraftigere virkemidler enn norske tabloider.

– Vi har nye representanter fra eierfamilien som fortsatt må oppdras litt.

Det sier avtroppende politisk redaktør i Dagbladet, Lars Helle, i lørdagens episode av VG-podkasten «Mediebobler».

Helle svarer på et spørsmål fra VG-redaktør Gard Steiro, som lurer på hvordan det egentlig går i Dagbladet.

– Jeg vil si at det går kjempebra i Dagbladet. Det er god stemning- og tilstand. Men det er klart at vi har nye representanter fra eierfamilien som fortsatt må oppdras litt. Blant annet har en av eierrepresentantene vært ute i medier uten forvarsel og mer eller mindre gått direkte inn i hva han mener Dagbladet bør satse på, sier Helle.

Han viser til styreleder Christopher Allers uttalelser i Medier24 i januar, der Aller blant annet uttaler at spørreundersøkelser viser at mange synes Dagbladet er blitt for tabloid og det kanskje er for mye stoff om sex.

– Vi har derfor ikke lykkes med den strategiske posisjoneringen. Og nå har vi fått et renommé for Dagbladet som vi ikke ønsker. Dette er noe vi har løpende diskusjoner om, uttalte Aller til Medier24.

Videre la han vekt på at han ønsker at Dagbladet skal være en viktig og kulturmessig interessant avis.

I podkasten sier Helle at han synes uttalelsene var en uhørt måte å gjøre det på, og er overrasket over at mediekritikerne som har omfavnet utsagnet til Aller, ikke gikk inn å så på hva som faktisk skjedde:

– Altså at en eier grep inn i det redaksjonelle på den måten. Det er ganske sjeldent i Norge, sier han.

Når praten dreier over til om hvorvidt Norsk Redaktørforening burde ha reagert, sier Helle:

– Jeg tror Dagbladet klarer å ordne opp i det selv, vi trenger ikke hjelp fra foreninga.

På spørsmål om hvorfor uttalelsene til Aller er problematiske, svarer Helle at redaktørstyrte medier i Norge har både medieansvarsloven og Redaktørplakaten, som gjør det personlige redaktøransvaret absolutt.

– Eiernes myndighet går til å ansette og avsette redaktører, påvirke formålsparagraf og bevilge penger, eller ikke bevilge penger, til satsingene. Der stopper det.

– Har du gitt beskjed til Allerfamilien om hva du synes, spør Steiro.

– Dagbladet har gitt beskjed, regner jeg med. Det er ikke min jobb å gi beskjed til dem. Men nå sier jeg i alle fall hva jeg syns om dette her.

Valgkomiteen foreslår Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten, som ny leder i Oslo Redaktørforening (OR).

Hun er i dag nestleder og kom inn som fast styremedlem i fjor, etter å ha vært varamedlem siden 2023.

– Jeg takker for tilliten fra valgkomiteen, og lover å gjøre mitt beste dersom jeg blir valgt, sier Strøm-Gundersen.

Nåværende leder David Stenerud gir seg etter eget ønske, etter fire år som leder og ulike roller i styret siden 2017.

Stian Øvrebø Johannesen, nyhetssjef i Dagens Næringsliv, foreslås valgt inn som fast styremedlem. June Westerveld, ansvarlig redaktør i Nordstrands Blad, er innstilt som nytt varamedlem.

De øvrige styremedlemmene, Hilde Schjerve (Sol), Danby Choi (Subjekt) og Nina Merete Eldor (TV 2), foreslås gjenvalgt.

Til opplysning: Journalisten-redaktør Roger Aarli-Grøndalen sitter i valgkomiteen til OR.

Rettelse: I en tidligere versjon sto det at Stian Øvrebø Johannesen er stabsredaktør. Det er hans gamle tittel, han er nå nyhetssjef.

Peter Attia, som i januar ble hentet inn som ekspertbidragsyter på helse hos CBS News, trekker seg fra stillingen.

Det melder blant andre New York Times.

Attias navn dukker opp i en lang rekke av e-postene og meldingene som ble frigitt fra etterforskningen av overgriperen Jeffrey Epstein. Kontakten omfattet både helseråd, kommentarer om kvinner og hyllest av Epsteins «skandaløse livsførsel».

Attia skal også ha møtt Epstein minst et titalls ganger.

Attia, som har blitt kjent som influenser med fokus på «longevity» (lang levetid), har uttalt at han ikke kjente til Epsteins overgrep og menneskehandel, men at han skammer seg over kontakten.

Attia var en av flere nye profiler som ble hentet til CBS News av den tradisjonsrike nyhetskanalens nye sjefredaktør, Bari Weiss.

I et innlegg skriver Kjetil Rolness om lederen for Stortingets konstitusjonelle avdeling, Njål Høstmælingen, som skal tilrettelegge for gransking av pengebruk i UD, når han selv tidligere har tjent gode penger på bistandsprosjekter.

I Facebook-kommentarfeltet foreslås det at Rolness burde «bli belønnet med plass i Stortingets presselosje» for sin tekst.

Spaltist og påtroppende Frp-rådgiver Øystein Sjølie responderer med at «plass der [Presselosjen] er en effektiv vaksine mot systemkritisk journalistikk».

– Min kommentar er en sarkastisk kommentar på Facebook. Poenget er ikke presselosjen, men pressen generelt, sier Sjølie når Journalisten ber han utdjupe sin kritikk.

– Ikke Sovjetunionen

På telefonen påpeker Sjølie at han egentlig ikke har særlig kjennskap til hvordan presselosjen fungerer.

– Men du skriver jo at Presselosjen er en vaksine mot kritisk journalistikk?

– Det er en kjepphest for meg generelt at pressen er for systemlojale på noen saksfelter, blant annet bistand. Vi er ikke Sovjetunionen på noen måte, men det er et problem at man ikke vil gjøre mer systemkritisk journalistikk , sier han.

Sjølie er spaltist for E24 og Minerva. Han har også gitt ut boken Oljeboka, en bok om hvordan norsk olje og gass gjør verden til et bedre sted, ifølge egen beskrivelse. Fra mars er han ansatt som rådgiver for Frps stortingsgruppe.

Omtalt av VG tidligere

Han peker på de store «mainstream mediene», som NRK og Schibsted, som problemet.

– Men Rolness bygger jo sin tekst på saker fra medier som Morgenbladet, Filter Nyheter, Panorama Nyheter og VGs avsløringer i 2016 om «millionærer på bistand». Er ikke dette kritisk journalistikk?

– Det finnes absolutt unntak. Jeg uttaler meg generelt.

Også VGs kommentator Shazia Majid har kommentert under Rolness sitt innlegg.

«Du tuller?! Etter å ha jobbet frem den avsløringen i 2016 i VG — trodde jeg aldri at jeg skulle lese dette ti år senere!», skriver hun.

– Burde problematisert FN-jobb

Sjølie mener at det som har kommet frem i Epstein-dokumentene om UD, Mona Juul og Terje Rød-Larsen indikerer at pressen ikke er kritiske nok.

– Har ikke dette vært toppsakene i mediene de siste ukene da?

– Det skulle bare mangle. Alle kan jo lete i e-postene, så det er ikke noe å skryte av. En viktig grunn til at denne saken er så stor nå er mangelen på kritisk journalistikk undervegs.

Han trekker frem da Mona Juul ble FN-ambassadør i 2020.

– Da burde pressen problematisert at en person med tilknytning til Epstein, gjennom ektemannen Terje Rød-Larsen, kunne få en stilling som krever høy tillit.

Onsdag 24. februar skal Pressens Faglige Utvalg behandle blant annet en klage mot Gudbrandsdølen Dagningen, viser PFU-basen.

Den innklagede artikkelen tar for seg «kamp om aksjene i Gudbrandsdølen AS», og klagen kommer fra Pål Sønsteli, som selv er aksjonær i selskapet.

Avisa har i flere år selv dekket aksjonærkonflikt rundt eierskapet i selskapet Gudbrandsdølen AS, som igjen eier 60 prosent av Gudbrandsdølen Dagningen AS.

PFU-klagen handler om hvorvidt redaksjonen burde erklært journalisten med byline på artikkelen inhabil, og/eller opplyst om journalistens relasjon til et medlem i valgkomiteen i Gudbrandsdølen AS i artikkelen.

«Slik klager ser det, er den nære relasjonen i høyeste grad relevant, i særdeleshet når valgkomiteens arbeid og praksis var sentralt for søksmålet og valgkomiteen omtales i artikkelen», oppsummerer PFU-sekretariatet.

Redaksjonen har i PFU-tilsvaret avvist brudd på god presseskikk.

Det har vært et bevisst valg å la en frilanser håndtere sakene om eierskapskonflikt, blant annet fordi redaksjonsklubben i avisa er blant de ti største eierne i selskapet, heter det i tilsvaret. Redaksjonen vurdering er at frilanseren er «den rette» til å dekke stridigheter i selskapet, selv med relasjonen klagen peker på.

«Valgkomiteen innstiller på medlemmer til styret, men det er også den eneste oppgaven de har. Det er helt opp til generalforsamlinga og eierne å avgjøre hvem som faktisk får styreplass, og senest i generalforsamlinga i 2024 kom det opp forslag om et helt annet styre enn det valgkomiteen hadde foreslått», skriver de i tilsvaret.

Fordi avisa mente at valgkomiteens rolle var uavhengig av søksmålet og de pågående stridighetene i Gudbrandsdølen AS, så den det ikke naturlig å legge inn informasjon om journalistens relasjon til et medlem av valgkomiteen, oppsummerer PFU-sekretariatet.

«Hadde vi gjort det, kunne det fremstå som at vi mente at det hadde en relevans for saken. At sakene om Gudbrandsdølen AS er tett på GD som sådan, ligger i sakens natur – og er heller ikke noe vi har opplyst om på annet vis», siteres det fra tilsvaret.

Kristian Myhre (47) og Martin Anda (30) er ansatt som nye journalister i Øyposten og Randaberg24, opplyser avisene i en pressemelding.

Myhre har jobbet som videojournalist for TV 2 via Screen Story siden 2008.

– Han kommer til å gi oss et enormt stort løft både med tanke på videoinnhold og det visuelle, sier sjefredaktør Sturla Johannessen i pressemeldingen.

– De siste 17-18 årene har Kristian laget mange reportasjer både fra Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Ryfylkeøyene for TV 2. Det vil han nå fortsette å gjøre, men nå for Randaberg24 og Øyposten. Å få en inn den kompetansen som Kristian Myhre besitter på laget i vår redaksjon er et privilegium

Myhre ser fram til å jobbe med lokale nyheter:

– Som fotojournalist i TV 2 Nyhetene i Rogaland har jeg jobbet med mange store nasjonale nyhetssaker, men det er historiene fra de små lokalsamfunnene jeg vil huske best. Alt fra planer om gruver, motorveier og vindturbiner som truer barndomshjem, natur og miljø – til tragiske hendelser som har rammet små lokalsamfunn. Der har jeg fått se hvor sterkt innbyggerne har stått sammen når det gjaldt som mest.

Anda kommer fra NRK Vestland, der han har jobbet som ringevikar siden 2024 etter å ha vært nynorskpraktikant ved Nynorsk mediesenter. Han er oppvokst på Finnøy og skal dekke områdene Randaberg og øyene rundt.

– Dette er så hjemmebane som det får blitt! Jeg er utrolig spent på å se øyene og Randaberg med journalistøyne. Det blir et kjært og lærerikt gjensyn, sier Anda i pressemeldingen.

Sjefredaktør Johannessen legger til:

– Han er lokalkjent, er god på både breaking-saker og nyhetsjournalistikk, behersker både lyd og bildejournalistikk og skriver fremragende godt. Han forlater NRK med de beste skussmål, og nå får han anledning til å blomstre videre som journalist og lage innhold om et nærmiljø han kjenner svært godt.

Myhre tiltrer i begynnelsen av mars, mens Anda starter i begynnelsen av april. Øyposten og Randaberg24 er en del av Polaris Media Vest.

Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten forblir utestengt fra straffesaken mot Marius Borg Høiby etter å ha brutt fotoforbudet, skriver TV2.no.

Hvidsten ble bortvist for resten av rettssaken etter å ha tatt bilde av en visningsskjerm i et presserom på tinghuset.

Som Journalisten omtalte torsdag, har Dagbladet levert begjæring til Oslo tingrett, om at Hvidsten skal få tilbake akkrediteringen.

Begjæringen ble behandlet på et aktørmøte torsdag, der samtlige parter motsatte seg den, skriver TV 2.

– Bortvisning er ikke straff. Formålet er å sikre de gjenværende delene av hovedforhandlingen slik at saken blir fullt ut opplyst, og at de involverte blir ivaretatt underveis, uttalte tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad ifølge TV 2.

Dagbladets politiske redaktør Lars Helle reagerer på beslutningen. Han forteller også at Dagbladetvil vurdere å gå videre med saken.

– Bruddet på fotoforbudet handlet ikke om de hensynene dette forbudet skulle ivareta. Vi vil også gå nærmere inn på den hjemmelen retten bruker, som er en lite brukt bestemmelse og som det kan diskuteres at er relevant her. Vi konstaterer også at retten har en tilforlatelig holdning til offentlighetsprinsippet gjennom flere uttalelser om hvem og hvor mange som skal følge saken, sier Helle til TV 2.

Han legger til:

– Endelig avgjørelse fra vår side blir tatt i løpet av helgen.

Nesten 60 palestinske journalister som har vært fengslet i israelske fengsler siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023, skal ha blitt slått, sultet og utsatt for seksuelle overgrep, inkludert voldtekt.

Det fremgår av en ny rapport fra Committee to Protect Journalists (CPJ), omtalt av The Guardian.

CPJ har gjennomgått en rekke vitneforklaringer, fotografier og medisinske journaler som dokumenterer det organisasjonen beskriver som alvorlige overgrep begått av israelske soldater og fengselsvakter mot palestinske reportere.

Rapporten bygger på dybdeintervjuer med 59 palestinske journalister. Av disse oppgir 58 at de ble utsatt for det de beskriver som tortur i israelsk varetekt.

«Selv om forholdene varierte mellom ulike fengsler, var metodene de intervjuede fortalte om – fysiske overgrep, tvungne stressposisjoner, sensorisk deprivasjon, seksuell vold og medisinsk forsømmelse – slående like», heter det i rapporten.

Den israelske fengselsmyndigheten og det israelske forsvaret (IDF) avviser anklagene.

En talsperson for fengselsmyndigheten sier de kategorisk avviser påstandene, og viser til at «enhver konkret klage som sendes inn gjennom de offisielle kanalene, blir undersøkt av kompetente myndigheter i tråd med etablerte prosedyrer».

IDF uttaler at de «fullstendig avviser påstander om systematisk mishandling av innsatte, inkludert påstander om seksuelle overgrep».

Den danske avisen B.T. leverer overskudd etter flere år med svake resultater.

Avisen har gått fra et driftsunderskudd (EBITDA) på 11,5 millioner danske kroner i 2024 til et overskudd på 12,9 millioner kroner i 2025, skriver danske Journalisten.

Samtidig økte omsetningen med 11 prosent, fra 101 millioner kroner i 2024 til 112 millioner kroner i 2025.

B.T. eies av konsernet Berlinske, som ble kjøpt av Amedia i desember 2024.

– Det er svært gledelig at vi har snudd skuta etter noen harde år. En sunn forretning er helt avgjørende for et fritt medie. Nå står vi så sterkt at vi investerer i enda mer redaksjonelt innhold og satser på å vokse ytterligere i 2026, sier ansvarlig redaktør Simon Richard Nielsen i en pressemelding.

Han peker på at avisen har styrket nyhetsdekningen og satset på journalistikk som «understøtter vår identitet som et borgerlig tabloidmedium».

– Ved inngangen til 2025 hadde vi en klar plan om å skjerpe nyhetsdekningen vår og samtidig satse på journalistikk som bygger opp under vår identitet som et borgerlig tabloidmedium. Kombinert med en gruppe dedikerte medarbeidere som alle har jobbet så tastaturene gløder, kan jeg slå fast at vi står med en kjærkommen suksess i mediebransjen, sier Nielsen.

Ifølge Dansk Online Index hadde bt.dk i snitt nær 2,1 millioner månedlige brukere i 2025, skriver danske Journalisten.

Når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes onsdag 25. februar, starter møtet med syv lukkede saker.

Den åpne delen av møtet – og dermed også strømmingen – begynner først cirka klokka 12.15, opplyser PFU.

Disse sakene skal behandles:

1. NN mot Avisa Nordland
2. NN mot NRK
3. NN mot Vestnytt
4. Foresatte mot Nordmørposten
5. Rektor mot Nordmørsposten
6. NN mot Framtid i Nord
7. NN mot Oppegård Avis
8. Jan Einar Bjerke Hals og Ali Rehan mot NRK
9. Einar Tho mot Radio Haugaland
10. Pål Sønsteli mot Gudbrandsdølen Dagningen
11. Henning Øde og Veronica Aamot mot Røyken og Hurums Avis
12. Privatmegleren Vikebø & Jørgensen mot Dagens Næringsliv

Journalisten strømmer alle de åpne sakene.

Dagbladet har levert begjæring til Oslo tingrett, om at kommentator Sigrid Hvidsten skal få tilbake akkrediteringen til å være til stede under den pågående rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Konstituert sjefredaktør Martine Lunder Brenne forklarer:

– Vi mener retten har lykkes i å tydeliggjøre de strenge restriksjonene i denne saken, og beslutningen har allerede hatt både individual- og allmennpreventiv virkning. Vi mener også det må være opp til den enkelte redaktør å avgjøre hvem redaksjonen velger til å dekke en sak eller et saksområde, i henhold til det personlige redaktøransvaret, som er nedfelt i både redaktørplakaten og medieansvarsloven, skriver Lunder Brenne i en e-post til Journalisten.

Hvidsten ble forvist fra retten fredag for to uker siden, etter å ha brutt fotoforbudet som gjelder både mens retten er satt og rettssalens skjermer. Det var under vitnemålet til en søvnekspert at Hvidsten tok bilde av skjermen i en av pressens overføringssaler. Hun har uttalt at hun i en situajson med tidspress tok bilde mens skjermbildet viste et dokument med «en generell redegjørelse om hvordan søvn fungerer».

Journalisten kunne i forrige uke fortelle at aktor Sturla Henriksbø i utgangspunktet ba om at alle fra Dagbladet ble bortvist fra retten etter hendelsen. Det endte til slutt med at Dagbladet, og også Aftenposten som samme dag hadde begått et eget brudd på fotoforbudet, beholdt akkrediteringene som medier.

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen har sagt at det ikke er aktuelt for dem å søke om å få akkrediteringen tilbake for fotografen som var involvert i hendelsen.

Dommer Jon Sverdrup Efjestad uttalte onsdag formiddag i retten at de ikke hadde tatt stilling til Dagbladets begjæring.

– Retten tar mest sannsynlig stilling til begjæringen i løpet av uka, skriver kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra ved Oslo tingrett i en e-post.

Warren Buffetts investeringsselskap Berkshire Hathaway kjøpte aksjer i New York Times til en verdi av over 350 millioner dollar i fjerde kvartal 2025. Det kommer frem i en børsmelding, omtalt av Hollywood Reporter.

Investeringen ble gjort i Buffetts siste kvartal som toppsjef i Berkshire Hathaway. Han gikk av som konsernsjef i januar.

Samtidig solgte Berkshire over ti millioner aksjer i Apple, og reduserte dermed eksponeringen mot teknologiselskapet. Medieinvesteringen markerer en retur til bransjen for Berkshire, som tidligere eide en rekke lokalaviser før disse ble solgt til Lee Enterprises i 2020.

Buffett var i mange år en av de største eierne i Washington Post. Berkshire Hathaway kjøpte seg inn i avisen allerede på 1970-tallet, og investeringen ble en av Buffetts mest kjente og lønnsomme mediesatsinger. Han hadde også et nært forhold til daværende publisher Katharine Graham og satt i styret i Washington Post Company i en årrekke.

New York Times kontrolleres av Sulzberger-familien, noe som gjør det lite sannsynlig at Berkshire vil få innflytelse over driften.

Aksjen steg i etterhandelen etter at investeringen ble kjent.

Fire journalister og en advokat ble tirsdag pågrepet av politiet i Kameruns hovedstad Yaoundé, mens de intervjuet migranter som nylig er deportert fra USA, skriver New York Times.

Blant de pågrepne var tre lokalt baserte journalister på oppdrag for nyhetsbyrået Associated Press (AP), samt en frilansjournalist. Ifølge AP skal en av reporterne ha blitt slått, men «ble ikke påført alvorlig skade». De fem ble senere løslatt, men politiet beslagla telefoner, kameraer og datamaskiner.

Journalistene undersøkte et statlig anlegg som ifølge New York Times fungerer som interneringssenter for afrikanske migranter deportert fra USA. Ingen av de 15 deporterte skal være kamerunske statsborgere.

Trump-administrasjonen har ikke offentliggjort noen avtale med Kamerun om å ta imot deporterte tredjelandsborgere, skriver New York Times.

Dagens Næringsliv-eier DN Media Group økte driftsresultatet (EBITDA) til 34,7 millioner kroner i fjerde kvartal 2025, opp fra 29,1 millioner kroner i samme periode året før. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.

Samlede inntekter i kvartalet var 264,7 millioner kroner, mot 254,3 millioner i fjerde kvartal 2024. Abonnementsinntektene økte fra 173,1 til 177,5 millioner kroner. Ifølge selskapet er 66,6 prosent av abonnementsinntektene nå heldigitale. Annonse- og eventinntektene steg fra 75,9 til 83,3 millioner kroner.

For året 2025 samlet leverer DN Media Group et EBITDA-resultat på 138,9 millioner kroner, mot 98,7 millioner året før. Det er det beste resultatet siden medieområdet ble etablert som eget selskap under NHST Holding i 2021.

– 2025 ble et godt år for DN Media Group. Vi har lykkes med å skape vekst i de fleste forretningsområder, samtidig som vi har opprettholdt en helt nødvendig kostnadskontroll. Dette gjør oss godt rustet for fremtiden. Med Dagens Næringsliv, og våre spesialiserte bransjepublikasjoner i Norge og internasjonalt, er vi meget godt posisjonert, sier konsernsjef Baard Haugen i NHST Holding og DN Media Group i pressemeldingen.

Espen Solberg Nilsen slutter som ansvarlig redaktør og daglig leder i Kragerø Blad Vestmar etter ti år. Det melder Medier24.

– Jeg er veldig stolt over at jeg har fått lov til å være redaktør og daglig leder i lokalavisa for distriktet jeg har vokst opp i, sier Nilsen i en intern melding sendt til Amedias ansatte, som Medier24 har sett.

Nilsen opplyser at han gir seg av helsemessige årsaker.

– Jeg har derfor konkludert med at det vil være best både for KV og meg selv at jeg nå trer til siden, slik at mediehuset kan få på plass en stabil ledelse. Jeg håper at det ikke går lang tid før jeg er klar for et comeback i bransjen, skriver han.

Jeanette Brubakken har vært konstituert i rollen siden august 2024 og fortsetter fram til ny redaktør er på plass. Prosessen er igangsatt, opplyser styreleder Øyvind Bladt Hagen i meldingen.

– Espen har lang fartstid i Amedia som både journalist, nyhetsleder og ansvarlig redaktør. At han nå velger å slutte på grunn av helsen er både trist for ham selv og for amedia, sier Bladt Hagen.

Et register der myndighetspersoner og folkevalgte må føre inn sin kontakt med lobbyister, har vært etterlyst blant annet fra pressehold i en årrekke – og blitt nedstemt av Stortingets flertall flere ganger.

Nå, mens nytt forslag om å utrede innføring av lobbyregister ligger til behandling hos Stortingets presidentskap, setter en fersk rapport søkelys på profesjonell lobbyisme og behovet for en åpen oversikt.

Journalist Thomas Spence har i rapporten dokumentert veksten i profesjonell lobbyisme og kartlagt holdningene hos partier, PR-bransje, advokater og næringsliv.

Rapporten, som gis ut av stiftelsen Tinius, kan leses i sin helhet her.

– Lobbyisme er legitimt, men det finnes, og vi vet ingenting om hvem, hva eller hvordan. Det fortjener folk å vite. Tilgang på informasjon sånn at mediene kan rapportere mer sannferdig og presist om politiske prosesser, er en viktig rammebetingelse, sa Tinius-leder Kjersti Løken Stavrum da rapporten ble lansert på Pressens hus i Oslo onsdag.

Hun fortalte at Epstein-saken, og det nye representantforslaget om utredning av et register, har ført til at Tinius fremskyndet lanseringen av rapporten.

– Saken har vist at det brenner litt mer enn vi trodde, så vi kastet oss rundt denne uka.

Tirsdag kunne Journalisten fortelle at «Siesta»-programleder Daniel Rørvik Davidsen, hadde klaget medprogramlederne i NRK P3 inn til Pressens Faglige Utvalg.

Klagen omhandler påstander fra Markus Vangen og Anna Helene Folkestad som er fremmet i programmet. Davidsen er blitt beskyldt for å onanere i studio, og for å være farlig å sovne rundt – riktignok med en klar undertone av humor.

– Hva kan man si at andre programledere gjør, og forsvare seg bak at det er satire? Det er jo interessant om det blir tatt et standpunkt, sa Davidsen til Journalisten tidligere denne uka.

Han tror også klagen – som det er blitt viet mye plass til diskusjon og latter rundt i programmet de siste ukene – kan vise seg å være den første der en programleder klager inn eget medium,

Noe standpunkt blir imidlertid ikke tatt i PFU. Onsdag kan generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, fortelle til Journalisten at klagen er avvist.

– Vi kommer ikke til å behandle den, fordi vi forstod at det var humor. Vi har såpass mange klager at vi ikke kan bruke tid på det, sier hun.

– Hva tenker du om at det kommer den type klager?

– Det må jo være mulig å lage humor på PFU, men vi kan ikke bruke tid på det, avslutter Floberghagen.

Eline Østby Stener (25) er ansatt som video- og some-journalist i Svarttrost. Det var 238 søkere til stillingen, skriver selskapet i en pressemelding.

– Eline trakk det lengste strået. Det sier mye om henne! Hun er en engasjert og nysgjerrig journalist som vi er veldig glade for å jobbe med, sier markedsleder i Svarttrost, Stine Therese Strand, i pressemeldingen.

Stener er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og kommer fra jobb som nettjournalist i NRK Møre og Romsdal. Hun er ansatt i en prosjektstilling på tolv måneder.

– Jeg ønsker å være med på å videreformidle viktig journalistikk til et yngre publikum som vokser opp med sosiale medier som sin hovedkilde til informasjon. Både fordi journalistikken som lages fortjener et stort nedslagsfelt, men også fordi det blir viktigere og viktigere med redaktørstyrt innhold på sosiale medier, sier Stener.

Svarttrost viser til behovet for å nå unge brukere i en tid preget av desinformasjon og KI-generert innhold.

– I en tid med mye desinformasjon og KI-genererte saker er det viktig for oss å nå frem med historier fortalt av ekte mennesker. Elines kompetanse på ung målgruppe er veldig kjærkommen for å nå enda bredere med disse historiene, sier Strand.

Vicky Ward, som i over 20 år har dekket Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell, kommer til årets SKUP-konferanse i Tønsberg.

Ward jobbet for Vanity Fair da hun i 2003 ble satt til å skrive en profil på Epstein. På konferansen skal hun fortelle om hva hun visste tidlig, hva som ble stoppet, og om motstanden hun møtte i arbeidet med å undersøke finansmannen og hans nettverk.

Ward har blant annet uttalt at daværende redaktør i Vanity Fair, Graydon Carter, tok ut anklagene etter press fra Epstein. Carter har svart at Ward ikke hadde gode nok kilder eller bevis på det tidspunktet til at det kunne trykkes.

I 2015 skrev hun en artikkel for Daily Beast hvor hun fortalte om utfordringene hun møtte i arbeidet med profilen.

– Nyhetsbildet er helt ellevilt akkurat nå, og til SKUP kommer selvsagt noen av dem som har vært premissleverandører for de store avsløringene om Jeffrey Epstein, sier styreleder Nina Selbo Torset i en pressemelding.

Ifølge SKUP har Ward selv opplevd press fra Epstein og hans mektige nettverk. Hun skal dele erfaringer om «hva det koster å avdekke maktpersoners mørke hemmeligheter».

Også Dagens Næringsliv-journalistene som først omtalte norske toppdiplomaters bindinger til Epstein og hans nettverk, deltar på konferansen.

Apple lanserer i løpet av våren støtte for videopodkaster i sin podkastapp, opplyser selskapet i en pressemelding.

Med oppdateringen går teknologigiganten tydeligere inn i konkurransen med YouTube, som har dominert denne delen av podkastmarkedet.

Brukere skal kunne veksle sømløst mellom lyd og video, skriver Apple.

For podkastere åpnes det samtidig for nye annonseformater.

«For første gang kan skapere sette inn videoannonser dynamisk – inkludert reklame lest av programleder – og dermed få tilgang til det bredere videomarkedet for annonser, samtidig som de beholder full kreativ kontroll», heter det i pressemeldingen.

Apple vil ikke ta betalt for distribusjon av podkaster, men vil senere i år innføre en visningsbasert avgift for annonsenettverk som leverer videoannonser.

– Ved å bringe en ledende videoopplevelse til Apple Podcasts gir vi skaperne full kontroll over sitt innhold og hvordan de bygger virksomheten sin, sier Apples tjenestesjef Eddy Cue i meldingen.

Han omtaler satsingen som «en definerende milepæl» i Apples podkasthistorie.

Apple er imidlertid ikke alene om å satse på videopodkast. Netflix er på vei inn i dette markedet, i tillegg er dette også et satsingsområde for Spotify.

Det melder avisa i en pressemelding.

Wolasmal (38) har erfaring fra den norske ambassaden, i Forsvaret, i FN og for flere internasjonale organisasjoner. Hun har operativ erfaring fra krigs- og konfliktområder i Midtøsten, Afghanistan og Afrikas Horn. I 2024 ga hun ut boka «Tusen dager med Taliban», som ble belønnet med Brageprisen.

Wolasmal, som har en mastergrad i sikkerhetsstudier fra King’s College London, kommer til VG fra rollen som konsulent for Gates Foundation.

– Å forklare verden for VGs lesere er et uhyre viktig oppdrag i en tid der internasjonale hendelser påvirker oss alle. Ayesha har en annerledes bakgrunn enn mange kommentatorer, med bred erfaring fra konfliktområder og fra arbeid tett på diplomati og sikkerhetspolitikk, sier politisk redaktør Frøy Gudbrandsen i meldingen.

Aftenposten går inn som ny samarbeidspartner i NRK FleRe og skal ta imot en stipendiat i januar 2027, skriver NRK i en pressemelding.

Dagbladet fortsetter samtidig i ordningen og skal ta imot en stipendiat for tredje gang.

NRK og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) inngikk i 2024 et samarbeid for å få flere med flerkulturell kompetanse inn i mediebransjen. FleRe-programmet gir først opplæring i journalistikk i NRK fra august, før stipendiatene går ut i praksis i ulike redaksjoner.

– Vi ønsker Aftenposten velkommen om bord og ser frem til samarbeidet. Det er et stort behov for mer mangfold i bransjen og mer flerkulturell kompetanse i redaksjonene, sier fungerende leder i NRK FleRe, Kristine Hirsti, i pressemeldingen.

For Aftenposten er dette første gang avisen deltar i programmet.

– Vi vil gjerne knytte til oss medarbeidere som bidrar til økt mangfold i redaksjonen. Personer med flerkulturell kompetanse vil forhåpentlig gi oss flere og nyttige perspektiver i journalistikken, sier redaksjonssjef Bertil Valderhaug.

I fjor mottok programmet 339 søknader til seks plasser.

Ifølge MBL viser undersøkelser at mediebedriftene ikke er fornøyde med graden av flerkulturell kompetanse i egne redaksjoner.

– Deltakelse fra flere mediehus styrker programmet og bransjens flerkulturelle arbeid, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey.

Baneheia-utvalget retter i sin nye rapport hard kritikk mot norske medier for dekningen av straffeforfølgelsen mot Viggo Kristiansen i årene 2000-2002.

I rapporten som ble sluppet i forrige uke peker utvalget på at pressedekningen var med på å forsegle Kristiansens skjebne.

«Etter utvalgets syn er det grunnlag for å si at Kristiansen ble forhåndsdømt gjennom pressedekningen. Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvilken betydning forhåndsdømmingen av Kristiansen fikk for den uriktige domfellelsen av ham», heter det i utvalget, som legger til at selv om fagdommerne skal være trent i å håndtere dette, kan det ikke utelukke at også de er blitt påvirket av dekningen.

«Det er likevel en fare for at dommere ubevisst farges av opplysninger som kommer frem i pressen. Lekdommere har dessuten ikke den samme treningen som fagdommerne på dette området.»

Utvalget skriver videre:

«Negativ presseomtale kan etter omstendighetene medføre at den siktede ikke får en rettferdig rettergang.»

Utvalget mener at pressedekningen i saken, slik pressen selv har fremstilt den i egne evalueringer, klart var «virulent» – eller giftig – når det gjaldt Kristiansen.

I rapporten henvises det blant annet til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som peker på at «en virulent pressedekning kan påvirke rettferdigheten i en straffesak negativt ved å forme den offentlige opinionen, og dermed også jurymedlemmer som skal ta stilling til den tiltaltes skyld.»

Men i hvilken grad dekningen rent faktisk påvirket dommerne eller juryen, er imidlertid usikkert, skriver utvalget.

I rapporten pekes det videre på at redaksjonene i stor grad bygget sin dekning på politiets framstilling av saken, uten å stille tilstrekkelige kritiske spørsmål til bevisene eller etterforskningen.

Det trekkes også fram mangelen på motstemmer i dekningen. I de mest kritiske fasene kom det sjelden fram kilder som kunne balansere eller utfordre politiets versjon, verken når det gjaldt DNA-beviset, rollefordelingen mellom de to tiltalte eller svakhetene i etterforskningen.

«Utvalgets overordnede inntrykk er at mange av beslutningstakerne i saken havnet i en bekreftelsesfelle, som ser ut til å ha forplantet seg fra politiet via påtalemyndigheten og til domstolene, muligens med hjelp av medienes ensidige dekning av saken.»

De fast ansatte i redaksjonen i Tønsbergs Blad blir sendt på hjemmekontor, kurs eller ferie mens 14 ungdommer fra avisas ungdomsredaksjon tar over avisa i en hel uke, melder avisa selv.

Over flere år har Tønsbergs Blad gitt opplæring til ungdom i Ungdomsredaksjonen, men dette er første gang ungdommene får ta over styringen selv.

De siste to ukene har de tre eldste ung-reporterne vært på turné til noen av de videregående skolene i området, for å snakke med elever om hva de er opptatt av.

– Av tipsene vi får, ser vi at mange ikke har lest sakene vi allerede har skrevet om temaene. Men vi merker et stort engasjement likevel, og nå håper vi at unge lesere tar seg tid til å følge litt ekstra godt med i avisa i vinterferien, sier journalist Guttorm Ulshagen til avisa.