Nyhetsstudio

Norsk Presseforbunds åpenhetspris, delt ut under Åpenhetsseminaret på Pressens hus i Oslo tirsdag, gikk til Saudas ordfører, Håvard Handeland (Ap).

Bakgrunnen er kommuneledelsens insistering på åpenhet og journalførbar formell kontakt med de ulike aktørene som kjempet om kjøpet av en industritomt i kommunen.

Datasenter-aktører fra flere verdensdeler meldte interesse for den ettertraktede tomten.

«De ble møtt med tydelige krav fra kommunen. Bare selskaper som formelt meldte sin interesse, fikk gå videre. I tillegg måtte selskapene svare skriftlig på en rekke spørsmål i en prekvalifiseringsrunde, en 'utvidet due diligence'. Aktørene fikk også beskjed om at alt ville bli journalført og delt med lokalavisene for å informere innbyggerne», oppsummerer juryen i sin begrunnelse.

«Juryen mener at særlig kravene om skriftlighet om interessenter og prekvalifisering har stor betydning. Innsynsretten, som skal sikre åpenhet, er helt avhengig av at det finnes opplysninger å søke innsyn i. Uten spor av forhandlinger og interessenter i journal og arkiv, ingen åpenhet. Juryen håper andre kommuner lar seg inspirere av dette.»

Den norske mediebransjen fikk et samlet driftsresultat på 1,6 milliarder kroner i 2025, en økning på 299 millioner kroner fra året før. Samtidig har bransjens samlede inntekter falt med 11,2 prosent siden 2021, justert for prisvekst.

Det viser rapporten «Norsk medieøkonomi 2021–2025» fra Medietilsynet. Medievirksomhetene omsatte samlet for 29,5 milliarder kroner i fjor, mens driftsmarginen økte fra 6,3 til 7,5 prosent.

Den langsiktige inntektsnedgangen er størst for aviser og kommersiell tv.

– Selv om driftsresultatet samlet sett ble bedre i 2025 enn året før, er den underliggende utviklingen fortsatt preget av press på inntektssiden. Når inntektene fra tradisjonelle plattformer går ned uten å bli erstattet fullt ut med digitale inntekter, blir økonomien mer sårbar, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Avisenes brukerinntekter økte med 256 millioner kroner til 8,1 milliarder kroner i 2025. Nær 57 prosent av disse inntektene kom fra rene digitale produkter. Hele 150 av 251 aviser fikk mer enn halvparten av brukerinntektene fra digitale kilder.

Likevel kompenserer ikke veksten fullt ut for nedgangen i annonseinntekter.

Samtidig hentet globale aktører som Google og Facebook 13,5 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet, mot 8,4 milliarder kroner i reklameinntekter for norske medievirksomheter.

De globale aktørenes markedsandel var på 47 prosent, men økte for første gang ikke fra året før.

Rapporten viser også at mange aviser ville hatt lave eller negative driftsresultater uten produksjonstilskudd.

Avisenes samlede driftsmargin økte likevel til 8,5 prosent i 2025, mens nasjonale radioselskaper fortsatt var klart mest lønnsomme, med en driftsmargin på 25,9 prosent.

En rekke norske medier går til retten for å stanse Metas nye brukervilkår for bedriftskontoer på Facebook og Instagram. Det kommer frem i en pressemelding fra Amedia.

Mediehusene frykter at de nye vilkårene gir Meta rett til å hente artikler, bilder og videoer fra medienes nettsider, også innhold bak betalingsmur.

Amedia, NRK, TV 2, Schibsted, Polaris Media, Aller Media, Dagens Næringsliv, Mentor Medier, NTB og Hordaland Folkeblad har derfor bedt Oslo tingrett om en midlertidig forføyning som skal stanse innføringen av vilkårene frem til det er avklart om de er lovlige.

– Både de kommersielle mediene og NRK står sammen, og vi blir trolig de første i verden til å kreve en såkalt midlertidig forføyning overfor Meta i denne saken, sier konserndirektør Petter Høiseth i Amedia.

Mediehusene krever at Meta respekterer medienes reservasjoner mot innhenting av innhold, inngår frivillige avtaler om bruk av journalistikk til KI-trening og ikke straffer mediehus som sier nei, med dårligere synlighet eller mindre trafikk.

– Dette er egentlig ganske enkelt. Vil Meta bruke journalistikken vår, må de spørre om lov og inngå avtaler. Og de må respektere et nei, sier Guro Valland, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Bergensavisen.

Meta har utsatt innføringen av vilkårene fra 30. oktober til 20. november.

Finn-Erik Rognan, mannen bak den omdiskuterte TV 2-dokumentaren «Kollaps – Profeten i Bærum», kommer til mediekonferansen Hauststormen.

Det opplyser arrangøren på sosiale medier.

Rognan skal delta under «Hauststormen – Late Night Show» fredag 6. november, der blant annet bruk av skjult kamera, presseetikk, fleinsopp, manglende tillit til mediene og avvergingsplikt overfor barn står på agendaen.

Programleder for Late Night er Cato Husabø Fossen, fersk sjefredaktør i Sogn Avis, men kanskje mest kjent som spinndoktor i Høyre.

Hauststormen arrangeres i Bergen 6. til 8. november.

Les også: Beskriver stort press mot «Profeten»-dokumentarist

Et debattarrangement i regi av Oslo redaktørforening og NJ Oslo, som skulle gå av stabelen på Pressens hus i Oslo sentrum mandag klokken 16, er utsatt.

Det melder arrangørene på arrangementets Facebook-side.

Pressens hus er blant bygårdene i sentrum som mandag ble anbefalt å evakuere i forbindelse med risiko for kollaps av en av bygningskranene i området.

Den planlagte debatten skulle handle om pressebegrepet «offentlig interesse», og skulle ha Civita-sjef Kristin Clemet, Se og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen og konstituert VG-nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen i panelet, i tillegg til Lina Aas-Eng, kona til Bjørnar Moxnes.

Pressens hus i Oslo sentrum har mandag blitt tømt, etter «sterk anbefaling» fra Politiet, på grunn av faren for krankollaps i Strandgata.

Den ene rene nyhetsredaksjonen som holder til i Pressens hus, NTB, skal midlertidig jobbe fra nærliggende møtelokaler, opplyser nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard til Journalisten.

– Vi har ikke fått noen konkret beskjed om evakuering, men for å være føre var ber vi om at alle, bortsett fra redaksjonen, drar på hjemmekontor. Foto- og tekstredaksjonen flytter til Christiania Qvartalet, skriver nyhetsredaktøren i en sms.

Redaksjonen flytter i puljer, og produksjonen går, opplyser Nygaard.

En rundt 40 meter høy tårnkran har kommet i skjevstilling i Strandgata i Oslo sentrum, skriver VG.

Brannvesenet opplyser at tre bygninger er evakuert som følge av faren for kollaps.

Flere gater er sperret av, og politiet samarbeider med brannvesenet og ansvarlig entreprenør om å sikre området.

I den forbindelse er følgende melding gått ut til alle ansatte i Pressens hus:

«En tårnkran på byggeplassen ved siden av oss står skjevt. Byggene rundt oss er evakuert, og Prinsens gate er stengt.

Politiet har opplyst at det ikke er behov for hasteevakuering av Pressens hus, men gir en sterk anbefaling om evakuering frem til situasjonen er under kontroll, særlig med tanke på det store glasstaket vårt.

Vi anbefaler derfor at alle forlater bygget rolig. Arbeidet med å sikre kranen kan ta flere timer.

Vi ber dere videreformidle dette til alle ansatte og eventuelle besøkende i deres virksomhet. Følg politiets anvisninger og sperringer utenfor.»

Styreleder Tora Bakke Håndlykken i Norsk Redaktørforening understreker at advarselen til Document-redaktør Hans Rustad ikke handler om hans politiske ståsted, men om hvordan han utøver redaktøransvaret.

Det skriver hun i et debattinnlegg i Dagbladet mandag.

Ifølge Håndlykken er bakgrunnen for advarselen manglende etterlevelse av grunnleggende journalistiske prinsipper, to konkrete hendelser knyttet til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og udokumenterte, sterke beskyldninger mot andre redaktørstyrte medier.

Håndlykken påpeker at det skal være høyt under taket i Redaktørforeningen, men at medlemskapet forplikter til å følge journalistiske prinsipper uavhengig av politisk ståsted.

«Med denne advarselen har Hans Rustad fått et gult kort. Styrets mål er ikke en eksklusjon, men det vil kreve vesentlige endringer», skriver Håndlykken.

Hun opplyser at dialogen med Rustad har vært konstruktiv, og at han overfor styret har uttrykt vilje til endring. Håndlykken understreker at de samme kravene gjelder for alle foreningens 830 medlemmer.

Etter å ha vært del av NJs ledelse i ti år, de siste seks årene som leder, tar Dag Idar Tryggestad ikke gjenvalg.

Det bekrefter han overfor Journalisten mandag, etter at han først la ut en melding på sin personlige Facebook-profil. NJ skal velge ny ledelse på landsmøtet neste vår.

Tryggestad sier at beslutningen hans ligger noe tilbake i tid, men at valgkomitéen fikk beskjed klokken 07.58 tirsdag for en uke siden.

– Det finnes ikke regler for hvor lenge man kan ha ledervervet, men man bør heller ikke skape forventninger om at en leder skal sitte veldig lenge. Jeg har pendlet i ti år, det er kanskje noe ikke alle ville gjort, så det handler også om en balansegang, sier Tryggestad, som bor i Bergen.

– Var det pendlingen som ble avgjørende?

– Nei, for meg var bare tidspunktet riktig å gi stafettpinnen videre nå. Jeg har fremdeles sterk motivasjon for å jobbe for både mediene, journalistikken og bransjespørsmål. Jeg kunne sikkert gått både to og fire år til, hadde det vært aktuelt, men man kan ikke sitte i vervet til den dagen man kjenner at man ikke har mer å gi. Da har man sittet for lenge.

Vil ikke peke på etterfølger

– Hvem burde bli din etterfølger som NJ-leder?

– Jeg har så stor respekt for jobben valgkomitéen gjør at det overlater jeg til dem å mene noe om. Det er heldigvis ikke slik at man velger sine etterfølgere i NJ, sier Tryggestad.

Den siste toårsperioden har Margrethe Håland Solheim vært NJs nestleder. Det beskriver Tryggestad som et veldig godt samarbeid.

– Margrethe har kommet inn med nye perspektiver og sin egen bakgrunn. Det har vært udelt positivt fra min side.

– Hadde hun blitt en god ny NJ-leder?

– Jeg skjønner at du forsøker, men jeg kommer ikke til å peke på noen navn i en slik prosess. Dette er opp til valgkomitéen.

Håland Solheim har tidligere uttalt til Journalisten at ledervervet er en «potensiell mulighet for fremtiden».

– Fortsatt mye å gi

«Det blir rart å ikke skulle forhandle, holde kurs, reise landet rundt for å møte medlemmer og tillitsvalgte, utvikle strategi og samarbeid, mediepolitikk, eller sitte i styrene som følger med vervet. Men det er en tid for alt, og jeg kan med glede se tilbake på mer enn 25 år som tillitsvalgt i NJ», skriver Tryggestad i Facebook-innlegget.

Han er fremdeles formelt i permisjon fra journalistjobben i Bergens Tidende.

«Jeg har fortsatt mye å gi både for og i mediebransjen. Hvilke arenaer det blir på, får tiden vise. Men først skal jeg gønne på for NJ helt til landsmøtet. Det skylder jeg dem som har vist med tillit i alle disse årene. Og så gleder jeg meg til vi i mars skal klappe inn den nye ledelsen og styret for det beste journalistlaget», skriver Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten gis ut av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Fra 1. januar 2027 kutter lokalavisa Fjell-Ljom på Røros alle bånd til Meta og sletter sin offisielle Facebook-side permanent. Det kommer frem i en pressemelding fra lokalavisen.

Bakgrunnen er det avisa mener er vilkårlig sensur av redaksjonelt innhold, manglende kontroll over egne publiseringer og utfordringer knyttet til opphavsrett og kildevern.

– Det handler om et grunnleggende publisistisk verdivalg. Spillereglene på Metas plattformer er blitt fullstendig uakseptable for frie, redaktørstyrte medier, sier ansvarlig redaktør Liv Maren Mæhre Vold i pressemeldingen.

Hun viser blant annet til at mediene Selbyggen og Sunnmørsposten har opplevd at journalistisk innhold fjernes og at journalisters private kontoer sperres.

Fjell-Ljom reagerer også på de varslede endringer i Metas vilkår som kan tyde på at teknologigiganten ønsker omfattende adgang til å hente inn innhold fra nettsider tilknyttet bedriftskontoer på Facebook, Instagram, WhatsApp og Threads til trening av kunstig intelligens uten samtykke eller kompensasjon.

Avisen mener dessuten at Metas datainnsamling kan utfordre kildevernet.

Fremover vil Fjell-Ljom prioritere egne distribusjonskanaler, som nettside, nyhetsbrev og papiravis. Leserne oppfordres også til å delta i debatten i avisas egne kommentarfelt.

106 NRK-ansatte har fått innvilget sluttpakker i den pågående nedbemanningsprosessen, og 16 søknader er fremdeles under behandling, melder kringkasteren selv.

Av totalt 184 søknader ble 51 avslått av hensyn til kritisk kjernekompetanse og oppgaveutvikling, og 10 søknader trukket.

– For at vi skal fortsette å være det NRK som samler, engasjerer og er tett på hele landet, må vi utvikle måten vi jobber på. Vi skal bygge en organisasjon der nye verktøy, roller og felles arbeidsflyt blir en mer naturlig del av hele NRK, slik at vi i større grad kan bruke tiden vår til det som gir verdi, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i artikkelen.

Det amerikanske magasinet Vanity Fair har publisert et utdrag fra gravejournalist Matthew Coles nye bok «Princes and Thieves», med alvorlige anklager mot Donald Trumps svigersønn Jared Kushner. Nå truer Kushners advokater med søksmål dersom magasinet ikke fjerner artikkelen, skriver medienyhetsbrevet Status.

I bokutdraget hevdes det blant annet at Kushner hadde tilgang til to milliarder dollar på hemmelige utenlandske bankkontoer, knyttet til forsøk på å påvirke amerikansk utenrikspolitikk. Kushner avviser anklagene og mener påstandene er fullstendig falske.

Advokatfirmaet Clare Locke har sendt et 13 sider langt brev til Vanity Fairs eierselskap Cond´Nast, der det kreves at artikkelen fjernes. Advokatene stiller også spørsmål ved om magasinet har gjort selvstendige undersøkelser av påstandene før publisering.

Den israelske avisen Jerusalem Post har på sin side avpublisert en artikkel som gjenga Coles avsløringer. Avisen begrunner beslutningen med at den har identifisert vesentlige faktiske spørsmål knyttet til de påståtte pengetransaksjonene, og har bedt Cole om dokumentasjon.

Vanity Fair har foreløpig latt artikkelen bli liggende, men har ikke offentlig redegjort for hvilke egne undersøkelser som eventuelt ble gjort før publisering. Ifølge Status har magasinet henvist spørsmål til bokforlaget Simon & Schuster, som heller ikke har kommentert saken.

Meta utsetter innføringen av nye kommersielle vilkår fra 30. oktober til 20. november etter omfattende protester fra mediebransjen. Det skriver Nieman Lab.

De nye vilkårene kan gi Meta omfattende adgang til å hente inn innhold fra nettsider tilknyttet bedriftskontoer på Facebook, Instagram, WhatsApp og Threads.

Dette omfatter også en rekke nyhetsmedier. Meta har tidligere fjernet formuleringer om bruk av innhold til KI-trening, men juridiske eksperter mener vilkårene fortsatt åpner for omfattende innhenting av opphavsrettsbeskyttet materiale.

Meta opplyser at utsettelsen skal gi selskapet mer tid til å forklare endringene. Selskapet hevder også at mediene fortsatt kan blokkere automatisert innhenting gjennom robots.txt-filer. Ifølge Nieman Lab er dette imidlertid ikke uttrykkelig nedfelt i de nye vilkårene.

Både amerikanske og europeiske medieorganisasjoner har bedt Meta trekke tilbake vilkårene. Flere har også bedt konkurransemyndighetene gripe inn.

EU-kommisjonen ønsker utsettelsen velkommen, men understreker at Metas praksis må være i tråd med europeisk lovgivning.

Lokalavisa Bø blad er tildelt den nyopprettede Papagenoprisen for artikkelserien «Kvar einaste av oss tel», skriver avisen selv.

Journalist Veronica Irmelin Ellingsen har gjennom tolv artikler intervjuet pårørende, personer som har vært nær ved å ta sitt eget liv, og ansatte i hjelpeapparatet i Midt-Telemark.

Prisen deles ut av RVTS i samarbeid med Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE), og skal fremme ansvarlig og etisk formidling om selvmord og livskriser. Det er første gang prisen deles ut i Norge.

Juryen, ledet av generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening, trekker frem lokalavisens evne til å formidle håp og bryte ned tabu.

Juryen mener også at dekningen er i tråd med god presseskikk og den reviderte Vær varsom-plakatens bestemmelser om selvmordsomtale.

«Artikkelserien vektlegg at håp kan tennast og at livet kan kjennest verd å leve etter livskriser, utan å forenkle ei slik vending. Denne vinklinga, kombinert med det redaksjonelle uttrykket, syner i praksis korleis små lokalaviser kan ha stor gjennomslagskraft. Avisa syner til fulle at dette temaet kan og må me løfte fram som grunnlag for handling», skriver juryen i sin begrunnelse.

Artikkelserien bygger blant annet på tallmateriale fra Samarbeidsdesken, samarbeidet mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

VG-journalistene Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar er tildelt Data-SKUP-prisen for prosjektet «Grenseløse leger», der de avdekket hvordan leger som hadde mistet autorisasjonen i ett land, kunne fortsette å behandle pasienter i andre land.

Prisen ble delt ut fredag kveld.

I samarbeid med Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP), The Times og rundt hundre journalister fra omtrent 50 land samlet VG inn over 2,5 millioner linjer med data om legers autorisasjoner, dommer og pasienthistorier.

Journalistene utviklet egne verktøy for å sammenstille og analysere informasjonen på tvers av landegrenser.

Arbeidet avdekket rundt 2000 mulige saker, hvorav 60 med tilknytning til Norge.

«Fremragende journalistikk krever iblant å bygge systemene myndighetene burde hatt, men mangler», skriver juryen i sin begrunnelse.

Adresseavisen fikk diplom for prosjektet «Kloakkavsløringen». Det var totalt ti innsendte bidrag til årets Data-SKUP-pris.

– Data-SKUP-prisen skal ikke bare hedre god journalistikk, men også bidra til at metodene bak blir delt. Når vinnerne viser hvordan de har jobbet, kan flere redaksjoner lære, bygge videre og utvikle sin egen datajournalistikk, sier Nina Selbo Torset, styreleder i SKUP, til egen nettside.

Journalist og forfatter Linn Stalsberg er kåret til Årets frilanser av NJ Frilans. Hun får prisen for sitt journalistiske arbeid med krig, opprustning og fred.

I juryens begrunnelse trekkes Stalsbergs evne til å gå grundig inn i krevende og komplekse temaer frem, blant annet gjennom boka «Krig er forakt for liv. Et essay om fred», der hun retter et kritisk søkelys mot krigsindustrien og dens aktører.

«Hun er modig og grundig og representerer kritisk journalistikk på sitt beste», heter det i juryens begrunnelse.

Juryen fremhever også at Stalsberg har arbeidet alene, uten støtte fra en redaksjon, med et felt preget av sterke økonomiske og politiske interesser.

Etter utgivelsen av «Forakt for krig» har Stalsberg reist rundt i landet og deltatt i debatter om krig og opprustning. Ifølge juryen har hun bidratt til å åpne for kritiske spørsmål om samfunnets utvikling og prioriteringer.

«Hun har utført spesielt fortjenestefullt journalistisk arbeid over lengre tid innen svært krevende og komplekse felt», skriver juryen.

Det kom inn ti forslag til årets pris. Juryen har bestått av Erling Borgen, Helge Skodvin og Kristina R. Johnsen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Document-redaktør Hans Rustad reagerer på den formelle advarselen han fredag fikk fra Norsk Redaktørforening (NR).

I et innlegg på Document.no hevder han at advarselen bunner i en dyptliggende konflikt om virkelighetsforståelse.

Rustad mener NRs kritikk av Documents journalistikk og omtale av andre medier er politisk motivert. Han avviser at Document kommer med udokumenterte påstander, slik foreningens styre mener.

«Denne kritikken fremstår som dårlig skjult politisk disiplinering av en moderat opposisjonsrøst norsk offentlighet trenger», skriver Rustad.

Redaktørforeningen har blant annet reagert på at Document omtaler andre redaktørstyrte medier som «dypstatsmedier hele gjengen» og hevder at de «lyver konsekvent». Styret mener slike generaliserende og udokumenterte påstander bryter med foreningens formål.

Rustad forsvarer omtalen og hevder at norske medier selv har brutt journalistiske prinsipper gjennom sin dekning av konservative politiske bevegelser. Han skriver at formelle forhold kan forbedres, men fastholder at den grunnleggende uenigheten består.

«Jeg er egentlig skremt over hvor lav takhøyden er blitt i Norge», avslutter Rustad innlegget.

Det melder foreningens styre i en pressemelding.

«Styret i Norsk Redaktørforening har i møte fredag 23. oktober vedtatt å gi Document-redaktør Hans Rustad en formell advarsel. Rustad mottok styrets advarsel tidligere i dag», opplyser styret.

– Styrets vurdering er at det må vesentlige endringer til i den redaksjonelle praksisen for å oppfylle forutsetningene for medlemskapet, sier styreleder Tora Bakke Håndlykken i meldingen.

Styret bygger advarselen på tre forhold, opplyser de: Manglende etterlevelse av grunnleggende journalistiske prinsipper, konkrete handlinger knyttet til selvdømmeordningen, samt udokumenterte og sterke beskyldninger mot andre redaktørstyrte medier.

– Rustad får ikke denne advarselen fordi han har kontroversielle meninger eller fordi han utfordrer andre medier. Tvert imot ønsker foreningen å favne bredt og ha rom for ulike politiske ståsteder. Denne saken handler om utøvelsen av redaktøransvaret, sier Håndlykken i meldingen.

– Alvorlige forhold

Foreningen har gjort en gjennomgang av en rekke av Document sine publiseringer fra juni og fram til i dag, både de ulike formatene på nettsiden og podkast-publiseringer på andre plattformer.

«Gjennomgangen viser etter styrets vurdering at det er omfattende presseetiske utfordringer ved Documents publiseringer. Samlet sett er forholdene så alvorlige at de gir grunnlag for en formell advarsel.»

Styret peker blant annet på at det publiseres påstander, sammenhenger og teorier, uten at opplysningene i disse sannsynliggjøres eller at det legges fram dokumentasjon.

Videre:

«De som utsettes for kritikk får i mange tilfeller ikke mulighet til å svare for seg. Subjektive kommentarer og faktiske opplysninger blandes sammen, uten at det gjøres tydelig for leseren hva som er hva.»

Kritiske til kontakt med PFU-klager

I tillegg har styret reagert på det som kom fram i en nylig TV 2-sak om Hans Rustads kontakt med en PFU-klager, opplyser de.

«Rustads behandling av vedkommende kan etter styrets mening virke avskrekkende på både denne klageren og andre som måtte tenke på å benytte klageordningen.»

Styret retter også kritikk for publiseringen av et innlegg kort tid etter at dette var felt i PFU, et grep Journalisten tidligere har omtalt.

«I advarselen peker styret også på Documents mange udokumenterte påstander om andre redaktørstyrte medier. Disse mediene omtales samlet som løgnere som bevisst skjuler sannheten for folk», skriver de.

Journalisten har spurt Rustad om kommentar til advarselen.

Han opplyser at han selv er i skogen, men at Document snart skal publisere hans svar om advarselen.

Krimjournalist Sverre Holm-Nilsen har skrevet bok om en 17 år gammel gutt fra Stavanger som er dømt til forvaring for medvirkning til to drap og flere drapsforsøk, skriver Bonnier Norsk Forlag i en pressemelding.

I boka «Babyface» forteller Holm-Nilsen historien om guttens tilknytning til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot.

Journalisten har hatt over hundre telefonsamtaler med gutten, besøkt ham i fengsel og fulgt rettssaken. Boka bygger også på samtaler med guttens mor og etterforsknings­dokumenter fra Norge og Sverige.

– Nyhetsbildet går fort videre fra sak til sak, og jeg bekymrer meg for at vi begynner å bli vant til at barn tar på seg bestillingsdrap. Derfor ville jeg bruke tid på historien til «Julian» og moren hans, og prøve å forstå hvordan gutten endte opp der han gjorde, sier Holm-Nilsen i pressemeldingen.

Boka beskriver blant annet hvordan gutten fra en barnevernsinstitusjon rekrutterte andre unge til å utføre vold og drap for Foxtrot-nettverket, og hvordan sosiale medier brukes i rekrutteringen.

«Babyface» lanseres 30. oktober.

Fire stortingsrepresentanter fra Høyre vil ha en rask avklaring av regelverket for momsfritak for elektroniske aviser.

Det kommer frem i et representantforslag fra Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Nikolai Astrup og Henrik Asheim som ble fremmet torsdag denne uka.

Medier24 omtalte forslaget først.

Bakgrunnen er bekymring i mediebransjen for at Skatteetaten tolker regelverket strengere enn Stortinget har ment. Forslagsstillerne peker blant annet på at nyheter som publiseres åpent, i utgangspunktet ikke teller med når det vurderes om en nettavis oppfyller kravene til momsfritak. Det kan gi avisene insentiver til å legge mer journalistikk bak betalingsmur.

Høyre-representantene mener også at definisjonen av nyheter og aktualitetsstoff kan bli for snever, og viser til at undersøkende journalistikk risikerer å falle utenfor dersom kravet om dagsaktualitet tolkes strengt.

I tillegg reagerer de på en praksis der anslått lesetid for tekst og stillbilder må overstige spilletiden for lyd og video. De mener det i stedet bør gjøres en helhetsvurdering av innholdet.

Forslagsstillerne ber regjeringen om å presisere regelverket i dialog med mediebransjen innen våren 2027. De understreker at avklaringen bør skje uavhengig av regjeringens pågående utredning av et plattformnøytralt momsfritak.

Selve forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, etter dialog med mediebransjen og innen våren 2027, presisere reglene for merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser, slik at vilkårene praktiseres i tråd med formålet om å gi allmennheten bred tilgang til redaktørstyrt journalistikk og ikke tolkes unødvendig strengt.»

Aftenposten-journalist Jan Gunnar Furuly er tildelt John Bones' pris for sin innsats for internasjonal gravejournalistikk. Prisen ble delt ut under åpningen av Data-SKUP fredag, skriver Medier24.

Furuly har sittet i SKUP-styret i 15 år, hvorav fem år som styreleder. Juryen trekker særlig fram hans arbeid med å internasjonalisere norsk gravejournalistikk og styrke samarbeidet mellom journalister på tvers av landegrenser.

Furuly var også fungerende daglig leder i SKUP i starten av 2024, under sykefraværet til John Bones, som prisen er oppkalt etter.

Juryen har bestått av Helena Bengtsson, Trine Smistrup og Kåre Henriksen.

Det kommer frem i kvartalsrapporten til DN Media Group. Tidligere i år ble det besluttet at konsernet skulle avslutte ytelsespensjonen for de ansatte i konsernet.

«Avtalebrudd», «tillitsbrudd», «tyveri», «ran», «skam!» og «drittsekkoppførsel» var blant beskrivelsene fra de ansatte da Journalisten omtalte saken.

Mellom 34 og 42 millioner

Pensjonsordningen blir avviklet med virkning fra 1. januar neste år, og ifølge kvartalsrapporten vil samtidig innbetalingene til den innskuddsbaserte pensjonsordningen økes.

Endringene forventes å være tilnærmet kostnadsnøytrale på sikt, heter det i kvartalsrapporten, men gir en innsparing på driftsresultatet (EBITDA) på mellom 34 og 42 millioner kroner i fjerde kvartal.

Det er imidlertid et anslag, heter det videre.

Foruten Dagens Næringsliv, inkluderer DN Media Groups publikasjoner TradeWinds, Upstream, Recharge, Hydrogen Insight, Europower, Intrafish.no, Intrafish.com og Fiskeribladet.

Økte inntekter

Inntektene til DN Media Group økte med 3,8 prosent i perioden og endte på 255,8 millioner kroner i tredje kvartal.

Abonnementsinntektene økte med 2,1 prosent til 183,2 millioner kroner. Heldigitale abonnementer utgjorde 66,3 prosent av abonnementsinntektene, opp fra 65,2 prosent året før.

– Det er gledelig at både abonnements- og annonseinntektene vokser, og at kvalitetsjournalistikken og de sterke merkevarene våre nå gir god vekst på tvers av porteføljen. Mediebransjen er i rask endring, med kunstig intelligens og nye brukervaner, men for oss er det først og fremst en mulighet, sier James Lamont, konsernsjef i NHST Holding og DN Media Group, i en pressemelding.

Inntektene fra annonser og kommersielle tjenester økte med 13 prosent til 70,7 millioner kroner. Veksten kom hovedsakelig fra event- og nettverksvirksomhet og innholdsmarkedsføring, ifølge kvartalsrapporten.

Samtidig økte driftskostnadene med 4,5 prosent til 222,9 millioner kroner. Driftsresultatet (EBITDA) endte på 32,8 millioner kroner, ned fra 33,3 millioner kroner i samme kvartal i fjor, ifølge kvartalstallene fra DN Media Group.

Nettavisens sjefredaktør Frode Hansen og tidligere Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen har skrevet boken «Hoffet – På innsiden av Slottet», som utgis på Gyldendal 13. november. Det skriver VG.

Boken skal gi innblikk i det norske kongehuset og inneholde hittil ukjente historier fra kong Haralds tid på tronen. Ifølge forlaget har ikke kongehuset medvirket i arbeidet.

– Dette er en dokumentarbok der forfatterne tar i bruk anonyme kilder, opplyser Gyldendal til VG.

På spørsmål om hvordan forlaget kvalitetssikrer en bok som i stor grad bygger på anonyme kilder, viser forlagssjef Reidar Mide Solberg til forfatternes journalistiske erfaring.

Han sier at spørsmål om metodikk og innhold vil bli besvart når boken kommer ut.

Hansen og Andersen jobbet tidligere sammen i Dagbladet.

Det internasjonale konsernet Procter&Gamble, som trakk VG for retten over en innsynssak og tapte i Oslo tingrett, vil ikke kommentere om en anke er på trappene.

Tingretten fant P&G pliktig til å utlevere testresultater for målte nivåer av tungmetaller i Tampax-tampongene de selger i Norge, samt betale VGs saksomkostninger på 974.000 kroner.

Partshjelperne Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund ble tilkjent 208.000 kroner.

I en skriftlig uttalelse melder P&G til Journalisten:

«Vi er klar over domstolens konklusjon, og har ingen kommentarer til rettsprosessen. Alle kvinner kan være trygge på at Tampax-tamponger er trygge å bruke. Våre produkter følger de høyeste sikkerhets- og kvalitetsstandarder. De oppfyller alle krav og gjennomgår ytterligere uavhengig laboratorietesting.»

VGs innsynskrav, sendt med miljøinformasjonsloven i hånd, var knyttet til egne undersøkelser av blyinnholdet i norske tamponger.

Frilansfotojournalist Nora Savosnick (30) er tildelt Fritt Ords journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford våren 2027, opplyser Fritt Ord i en pressemelding.

Fra januar til juli skal hun delta i et internasjonalt fellowship-program, der hun skal fordype seg i hvordan mediene kan gi publikum bedre dokumentasjon på hvor nyhetsbilder kommer fra, og hvordan de er blitt til.

– Før stolte vi på bildeteksten og fotografen, men nå som mediene er på digitale plattformer, trengs det flere bevis for at bildene er ekte, sier Savosnick i pressemeldingen.

Savosnick startet i 2024 organisasjonen Show Your Work Lab sammen med utvikleren Corey Tegeler. Organisasjonen arbeider med å tilpasse C2PA-teknologi, en åpen standard for dokumentasjon av bilders opphav og historikk, til redaksjoner og fotografer. En norsk pilot samarbeider med VG, Adresseavisen og BA.

Samtidig peker Savosnick på utfordringer knyttet til personvern og kildevern, blant annet fordi informasjon om hvor et bilde er tatt, i enkelte situasjoner kan være sensitiv. Hun mener mediene må bidra til å utvikle åpne standarder som fungerer på tvers av plattformer, fremfor å overlate utviklingen til teknologiselskapene.

Savosnick har jobbet for blant andre Reuters, Aftenposten, Morgenbladet, Forsvarets forum og Aftonbladet, og har dekket krig og konflikter i blant annet Ukraina, Syria, Haiti, Israel og Palestina.

Fritt Ord dekker studieavgift, reiseutgifter og et stipend til bo- og levekostnader på 80.000 kroner i måneden. Den samlede verdien av stipendet er anslått til rundt 800.000 kroner.

Sportsjournalist og programleder Ole Rolfsrud er blant de NRK-ansatte som har søkt og fått innvilget sluttpakke i den pågående nedbemanningen.

Det bekrefter han selv overfor VG.

Rolfsrud har jobbet i NRK i 23 år, og har de siste årene blant annet ledet en rekke OL- og sjakksendinger.

– Jeg har opparbeidet meg masse kunnskap, erfaring og så har jeg fortsatt «jækla» mye virkelyst, nysgjerrighet, lidenskap og virketrang, noe som gjør at jeg nå har lyst til å utfordre meg selv utenfor NRK, sier han til VG.

Sunniva Berggreen Kaalaas er ansatt som nyhetsredaktør i Forsvarets forum, opplyser redaksjonen. Hun har jobbet som journalist i mediet i fem år og har flere ganger fungert som nyhetsredaktør.

Kaalaas har også bakgrunn fra Forsvaret, der hun har vært befal ved rekruttskole og Sjøkrigsskolen. Ifølge ansvarlig redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven har Kaalaas sendt over 1000 innsynssøknader til Forsvaret.

Hun har jobbet med flere større graveprosjekter og bidratt til flere SKUP-rapporter. Blant dem er «Varslerne», som fikk hederlig omtale under Fagpressens prisutdeling i 2023.

De siste to årene har hun tatt en erfaringsbasert master i undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen.

– Jeg er spesielt opptatt av den undersøkende journalistikken, og ser på det som noe av det viktigste vi gjør. Jeg vil at leserne våre ikke bare skal vite hva som skjer, men hvorfor det skjer. Journalistikk om forsvarssektoren er viktigere enn noen gang, og Forsvarets forum skal være aller best på dette, sier Kaalaas.

10 saker får full behandling på møtet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag 28. oktober. Kun én, mot Teknisk Ukeblad, går bak lukkede dører.

Blant sakene utvalget skal ta stilling til, er en klage mot Tore Strømøys podkast «Sterke historier». Strømøy har meldt seg inn i Norsk Redaktørforening, dermed er den uavhengig podkasten en del av selvdømmeordningen.

Aftenposten er klaget inn for tre artikler om KI. Klager, Espen Klem, viser til at Aftenposten, via eier Schibsted, har økonomiske bindinger til OpenAI gjennom avtalen mediekonsernet har inngått med KI-giganten.

Utvalget skal på dette møtet også ta stilling til foreningen «Rettsikkerhet for alle!» sin klage mot Morgenbladet. Klagen gjelder to kommentarartikler hvor foreningen blant annet reagerer på at den omtales som «aktører som bevisst sprer konspirasjonsteorier».

Dette er klagene som skal opp til full behandling:

1. Svein Christiansen mot Lofotposten

2. Rettssikkerhet for alle mot Morgenbladet

3. Framtiden i våre hender ved Sveinung Skjong-Arnestad mot Nettavisen

4. Peder Talsnes mot Sterke historier – med Tore Strømøy

5. Stian Margido Strøm mot Drammens Tidende

6. Espen Klem mot Aftenposten

7. Ingrid Valand mot Sør-Varanger Avis

8. Heidi Moen mot Trav og Galopp-Nytt

9. Ronald Kvernmo mot Fremover

10. NN mot Teknisk Ukeblad

TV 2-journalist Julie Thorsen (26) er blant de ni nominerte til Medienettverkets priser for 2026. Thorsen er nominert til Mangfoldsprisen for sitt arbeid med å nå unge nyhetsbrukere gjennom sosiale medier.

Siden hun begynte i TV 2 i 2023, har Thorsen bidratt til å bygge opp kanalens nyhetstilbud på TikTok. Hun trekkes særlig frem for evnen til å formidle nyheter til unge og løfte unge stemmer inn i samfunnsdebatten. Under stortingsvalget i 2025 ledet hun blant annet debattprogrammet «Versus» på TV 2 Play.

I samme kategori er også VG, representert ved reportasjeleder Øystein Hernes, nominert for å ha gjort en avsløring om feilaktige innmeldinger i trossamfunn tilgjengelig på norsk, urdu og arabisk.

NRK Sørlandet, representert ved Knut Knudsen Eigeland, er nominert for NRKs praktikantprogram for personer med funksjonsnedsettelser, som skal bidra til større mangfold i redaksjonene.

Til prisen Årets medieleder er avtroppende VG-redaktør Gard Steiro nominert for sitt arbeid med mangfold, journalistisk innovasjon og åpenhet om presseetiske dilemmaer.

KK-redaktør Ingeborg Heldal er nominert i samme kategori for å ha utviklet magasinet kommersielt og journalistisk, samtidig som hun har utfordret tradisjonelle kvinneidealer.

Og Amedias konserndirektør Ingrid Skogrand er nominert for digital omstilling, resultater og arbeid med å utvikle nye ledere.

De tre nominerte til Årets talent er Synne Muren Olsen, ansvarlig redaktør i Sarpsborg Arbeiderblad, for sin raske lederutvikling og satsing på relevant lokaljournalistikk, Sofie Braseth Guldbrandsen i Schibsted, for å kombinere journalistisk erfaring med strategi, teknologi og forretnings­utvikling, og Sondre Rahm, KI-ansvarlig i Dagbladet, for å gjøre kunstig intelligens tilgjengelig for ansatte på tvers av Aller Media.

I år er det for første gang åpnet for at også menn kan vinne prisene Årets medieleder og Årets talent, som tidligere var forbeholdt kvinner. Endringen er begrunnet med at Medienettverket har utvidet sitt arbeid fra kjønnsbalanse til et bredere mangfoldsperspektiv, som Journalisten tidligere har omtalt.

Prisene deles ut under Medienettverkets høstkonferanse 5. november på Pressens hus i Oslo.

Annonseinvesteringene i både fagpresse og ukepresse øker, mens radio opplever nedgang. Det viser Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen etter årets ni første måneder.

Utviklingen overrasker Jarle Thalberg, forhandlingsdirektør i WPP Media.

– Det mest overraskende er kanskje at lyd, og særlig radio, ikke viser vekst. Etter mange år med sterk utvikling ser vi nå at veksten innen digital lyd ikke fullt ut kompenserer for nedgangen i tradisjonell radiolytting. Samtidig er det interessant at både ukepresse og fagpresse vokser, selv om dette er mindre mediegrupper der enkeltannonsører kan gi relativt store utslag, sier han i en pressemelding fra Mediebyråforeningen.

Samlet har mediemarkedet vokst med 4,3 prosent hittil i år, og mediebyråene har formidlet annonseinvesteringer for nær 7,9 milliarder kroner. Veksten ligger over foreningens årsprognose på 3,4 prosent.

Blant mediegruppene som gjør det godt, er utendørsreklame, med en vekst på 9,5 prosent. Også influencer marketing fortsetter å vokse kraftig.

TV 2-profil Ane Rostad Stokholm vart tysdag kveld utsett for innbrot i sin eigen heim i Oslo, dagen etter at ho hadde leia krimprogrammet «Åsted Norge» som vikar for Cathrine Fossum.

Det melder TV 2.

Tjuven stal både smykke og kontantar, mellom anna bursdagspengar frå lommebøkene til barna.

– Det er kjempeekkelt. Det er ikkje snakk om store verdiar, men dette går ut over tryggleikskjensla vår. Det er det verste, seier Rostad Stokholm til TV 2.

Overvakingskameraet til familien fanga opp mannen som tok seg inn i huset. Etter at sambuaren delte bilete på Facebook, har fleire meldt om liknande hendingar.

Politiet stadfestar at dei fekk melding om innbrotet, men hadde ikkje kapasitet til å rykkje ut.

– Vi kunne dessverre ikkje rykkje ut til bustaden på grunn av manglande ressursar i dag, seier operasjonsleiar Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt til TV 2.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger tatt til orde for å flytte journalistene ut av Det hvite hus. Det skriver New York Times.

Ifølge avisen har Trump bedt medarbeidere om å fjerne pressen fra James S. Brady Press Briefing Room, som har vært brukt av journalister siden Nixon-administrasjonen.

Presidenten ønsker å gjenopprette innendørsbassenget som tidligere lå der.

Forslaget har vært diskutert flere ganger, men har så langt møtt motstand blant Trumps rådgivere, ifølge avisen. Nå skal flere i presidentens krets støtte ideen. Et alternativ er å flytte journalistene til Eisenhower Executive Office Building, på den andre siden av gaten.

Planene kommer etter en rekke tiltak mot amerikanske medier. I september forbød Trump CNN, MS NOW og Politico adgang til Det hvite hus, og over 70 journalister mistet akkrediteringen. En føderal dommer har siden slått fast at forbudet krenket medienes grunnlovsfestede rettigheter og beordret akkrediteringene gjenopprettet. Administrasjonen har anket avgjørelsen.

Det hvite hus' kommunikasjonssjef Steven Cheung bekrefter at flere alternativer fortsatt vurderes.

– Alle alternativer ligger fortsatt på bordet, og vi vil komme med en kunngjøring når det er aktuelt, sier Cheung til New York Times.

Mediebransjen risikerer å måtte innrette seg etter spelereglane til teknologiselskapa dersom ein ikkje sjølv tek kontroll over korleis journalistikken skal brukast av kunstig intelligens.

Det åtvara den prisbelønte indiske journalisten og KI-produktsjefen Sannuta Raghu om under Nonas årskonferanse på Pressens hus i Oslo tysdag.

– Vi har høve no til å designe korleis dette skal sjå ut. Heller enn å vente på at techgigantane bestemmer dette for oss må vi forhandle no. Om ikkje må vi leve med kva enn dei kjem fram til.

– Bruken av journalistikk vil endrast

Ho meiner KI først og fremst vil endre korleis publikum får tilgang til journalistikken, ikkje nødvendigvis sjølve journalistikken eller korleis den er produsert.

– Dagens bruk av medier er at ein oppsøker ein app, ei nettside, ein nyhetsaggregator, ei fysisk avis og så vidare. Måten vi produserer innhaldet på vil vere den same, men måten det brukast på vil forandre seg, seier no.

Raghu leier KI-arbeidet i den indiske nettavisa Scroll.in og har arbeidd med korleis journalistisk innhald kan delast opp og brukast i nye format og tenester.

Ho har tidlegare vore stipendiat ved Reuters Institute ved Oxford-universitetet og ICFJ, der ho har sett på korleis dette kan gjerast, utan at kjeldetilvisingar, faktapresisjon og redaksjonell kontroll går tapt.

– Journalistikkens død?

På konferansen vart den indiske KI-journalisten spurt om ikkje «liquid content» kan vere døden på journalistikken slik vi kjenner den.

– Det er kanskje kontroversielt, men eg ville ikkje sagt det. Det er måten vi konsumerer journalistikk på som vil forandrast.

Ho meiner òg at mediehusa må tenkje annleis om kva dei skal ta betalt for når journalistikken i aukande grad blir brukt av KI-assistentar.

Det er ikkje lenger nødvendigvis heile artikkelen som har størst verdi, men kunnskapen journalistane produserer, argumenterte ho.

Raghu viste samtidig til at store nyheitsorganisasjonar inngår avtalar med KI-selskapa, medan mindre redaksjonar som hennar eigen har større vanskar med å kome til forhandlingsbordet.

Journalist Osman Kibar i Dagens Næringsliv er blant de 31 deltakerne som har fått plass på Forsvarets sjefskurs våren 2027, skriver Forsvarets forum.

Kurset er det 36. i rekken, og vårens fordypningstema er sikkerhetsutfordringer i Europa. Blant deltakerne er også ledere fra næringslivet, embetsverket, politiet og Forsvaret.

Flere journalister og redaktører har tidligere deltatt på sjefskurset. Blant dem er VG-redaktørene Hanne og Frøy Gudbrandsen. Sistnevnte gikk kurset mens hun var sjefredaktør i Bergens Tidende.

NRKs tidligere kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har også gjennomført kurset, det samme har sjefredaktør i Forsvarets forum, Anne Karin Pessl-Kleiven.

Kursdeltakelsen har tidligere skapt debatt i mediebransjen. I 2024 omtalte nå nedlagte Altinget at Forsvaret hadde dekket reiseutgifter for journalister og redaktører fra flere norske mediehus.

Den profilerte utenrikskorrespondenten Christiane Amanpour forlater CNN etter 43 år. Hun trapper ned sitt program «Amanpour» til én sending i uka fra begynnelsen av 2027, før programmet avsluttes i mai. Selv slutter hun i CNN ved utgangen av juni.

Ifølge det amerikanske medienyhetsbrevet Status har Amanpour i flere måneder diskutert framtiden sin med CNN-ledelsen. Bekymringer knyttet til Skydances overtakelse av CNN skal ha vært en medvirkende årsak til beslutningen.

Amanpour skal særlig ha vært skeptisk til muligheten for at Bari Weiss, som leder CBS News, kunne få en lederrolle i CNN. CNN-sjef Mark Thompson skal personlig ha forsøkt å overtale henne til å bli værende, men uten å lykkes.

Ifølge Status skyldes avgangen flere forhold, blant annet et ønske om større frihet til å utvikle egne medieprosjekter. Amanpour har de siste årene trappet ned arbeidsmengden i CNN og har tidligere fortalt at hun har fått tilbakefall av kreftsykdommen hun har vært behandlet for.

Amanpour opplyser at hun vil fortsette med podkasten «The Ex-Files» og ser fram til nye prosjekter.

– Lokalavisene er svært viktige for demokratiet vårt. De sørger for opplyste samtaler og diskusjoner om saker som angår folk der de bor.

Det sa stortingspresident Masud Gharahkhani under åpningen av Lokalavisuka på Eidsvoll mandag, ifølge en pressemelding fra Landslaget for lokalaviser (LLA).

Markeringen fant sted i Rikssalen i Eidsvollsbygningen, der ytringsfriheten ble grunnlovsfestet i 1814. Gharahkhani trakk også frem lokalmedienes betydning for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Medienes rolle i demokratiet handler også om sikkerhet og beredskap. Lokale medier har en viktig rolle som formidler av kritisk viktig informasjon, og som en selvstendig undersøkende og kildekritisk aktør, sa stortingspresidenten.

Under markeringen overrakte LLAs styreleder Lillian Holden en budstikke med grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet til stortingspresidenten.

Lokalavisuka arrangeres som en del av LLAs 50-årsjubileum. Gjennom uka skal lokalaviser over hele landet markere betydningen av redaktørstyrte medier, ytringsfrihet og lokal debatt.

NRKs styre har mandag vedtatt å gi NRK fullmakt til å inngå kontrakt om bygging av nytt hovedkontor på Normannsløkka i Oslo, opplyser NRK i en pressemelding.

Det nye hovedkontoret får et areal på 53.500 kvadratmeter og skal etter planen være klart til overtakelse i desember 2029. Entreprisekostnaden er anslått til rundt 2,8 milliarder kroner.

– Dette er en viktig og langsiktig beslutning for NRK. Styret har brukt god tid på å vurdere prosjektet, med særlig vekt på økonomi, risiko og behovet for et moderne og fremtidsrettet hovedkontor, sier styreleder Jan Erik Kjerpeseth i pressemeldingen.

Bygget skal blant annet romme tre store tv-studioer, nyhetsstudioer, produksjonsrom, podkaststudioer og et konsertstudio for Kringkastingsorkestret (KORK).

NRK inngikk i april 2025 kontrakt med HENT AS som totalentreprenør. Med styrevedtaket på plass kan partene nå sluttføre forhandlingene om gjennomføringsavtalen.

Ifølge NRK er prosjektet i rute både når det gjelder fremdrift og økonomi.

Den første episoden av TV 2-dokumentaren «Kollaps – Profeten i Bærum» er sett av 577.000 seere. Det gjør den til den mest sette dokumentarpremieren på TV 2 Play siden «Dødsenglene», skriver Kampanje.

Dokumentarserien, som er produsert av Maverix, handler om et delvis lukket miljø rundt den tidligere finansmannen Christian Sønstebø i Bærum.

De tre øvrige episodene er så langt sett av henholdsvis 413.000, 361.000 og 328.000 seere.

– Det er naturlig at seertallene er høye, sett i lys av den enorme omtalen denne dokumentaren nå har fått. Disse tallene kommer til å vokse i dagene og ukene som kommer, sier programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, til Kampanje.

Sønstebø og samboeren Carine Smeby Schackt forsøker å få dokumentaren avpublisert gjennom en begjæring om midlertidig forføyning. Sønstebø har kritisert dokumentaren for manglende journalistisk balanse, håndteringen av medvirkende og det han mener er avtalebrudd.

Hordaland tingrett skal behandle begjæringen onsdag.

Den uavhengige nettavisen Barents Observer i Kirkenes er saksøkt for ærekrenkelser av den russiske fiskerimilliardæren Vitalij Orlov. Søksmålet er reist ved High Court i London og gjelder fem artikler om sanksjonene mot Orlovs fiskerikonsern Norebo, skriver NRK.

Orlov mener artiklene har skadet omdømmet hans og påført ham «vedvarende fortvilelse, smerte og forlegenhet». Han krever at artiklene fjernes, at avisen forbys å publisere lignende saker og at han tilkjennes erstatning.

Redaktør Thomas Nilsen mener søksmålet er et forsøk på å kneble kritisk journalistikk. Han frykter at de høye kostnadene ved en rettssak i England kan true avisens eksistens.

– Vi ser dette som et angrep for å stoppe fri og uavhengig journalistikk fra nordområdene for et russisk publikum. Dette er et angrep på oss som medium, sier Nilsen til NRK.

Orlovs engelske advokater avviser på sin side at søksmålet har til hensikt å stenge avisen eller skremme journalister. De fastholder at artiklene inneholder feilaktige påstander, og mener Barents Observer har fått anledning til å rette opp disse. Advokatene avviser også at saken er et såkalt SLAPP-søksmål, der rettsapparatet brukes til å presse kritikere til taushet.

– Det er åpenbart at Orlov gjør dette for å skremme Barents Observer, sier medieadvokat Jon Wessel-Aas til NRK.

Han viser til at også Fiskeribladet tidligere er blitt truet med søksmål etter omtale av Norebo, men at bare Barents Observer er stevnet.

Orlovs advokater begrunner valget av London som rettssted med at Barents Observer publiserer på engelsk. De avviser dessuten anklagene om at Norebos fartøy har vært involvert i etterretning eller forberedelser til sabotasje, slik EU har lagt til grunn for sine sanksjoner. Orlov er ikke personlig sanksjonert.

Den amerikanske fotojournalisten Heidi Levine ble fredag angrepet og skadet av israelske bosettere mens hun var på jobb for Washington Post på den okkuperte Vestbredden, skriver VG.

Angrepet skjedde i landsbyen Abu Falah nær Ramallah, der rundt 80 bosettere skal ha angrepet palestinere som var samlet for å høste oliven. Video VG har fått tilgang til, viser at Levine blir banket opp.

Levine ble fraktet til sykehus i Ramallah. Bosetterne skal også ha stjålet kamerautstyret, passet og lommeboken hennes, ifølge Foreign Press Association (FPA).

Presseorganisasjonen fordømmer angrepet og krever at den israelske hæren beskytter sivile mot bosettervolden.

– Vi oppfordrer hæren, og først og fremst sjefen for den sentrale kommandoen, til å slutte å unnskylde seg og gjøre jobben sin med å beskytte sivile mot denne voldelige mobben, heter det i uttalelsen gjengitt av VG.

Etter å ha avdekket omfattende bruk av kunstig intelligens til å formulere tekst, har Adresseavisen lagt inn rettelser i ti kommentar- og meningsartikler. I tillegg er en lederartikkel om krigen i Ukraina avpublisert, skriver Aftenposten.

Alle de elleve artiklene er signert Sondre Mikal Alvær, som på publiserings­tidspunktet var prosjektredaktør i avisen. Artiklene ble publisert mellom desember 2025 og mai 2026.

Ifølge ansvarlig redaktør Kirsti Husby viser avisens gjennomgang at Alvær har skrevet ferdige utkast, men brukt KI til å forbedre tekstene.

– Vår vurdering har vært at KI i for stor grad har fått omformulere, sier Husby til Aftenposten.

Lederartikkelen ble avpublisert fordi Adresseavisen stiller særlig strenge krav til usignerte ledere. Husby understreker at det ikke er mistanke om bevisst juks, men at avisen har hatt for lite bevissthet rundt KI-bruken.

Adresseavisen har nå skjerpet retningslinjene. KI kan fortsatt brukes til research og enkel språkretting, men meningsartikler og kommentarer skal skrives av journalisten selv.

Avisen har også oppdatert retteloggen og vil orientere leserne i papiravisen.

Husby sier til Aftenposten at det var reaksjoner internt som sørget for at avisen ble oppmerksomme på KI-bruken.

Fra 30. oktober innfører Meta nye brukervilkår som gir selskapet tillatelse til å hente innhold fra nettsider knyttet til bedriftskontoer på Facebook, Instagram og WhatsApp. Innholdet kan blant annet brukes til å trene Metas KI-modeller, skriver Nieman Lab.

Endringene omfatter også nyhetsmedier som bruker Metas bedriftsløsninger. Tre juridiske eksperter som Nieman Lab har snakket med, mener vilkårene kan gi Meta omfattende rettigheter til å hente inn og bruke journalistisk innhold uten egne lisensavtaler.

– For nyhetsmedier innebærer dette helt klart at Meta får tillatelse til å trene KI på alt innhold fra nettsidene deres, og muligens også bruke deler av innholdet i direkte konkurranse med mediene selv, sier jusprofessor James Grimmelmann ved Cornell Law School til Nieman Lab.

Mediehus som ikke godtar de nye vilkårene, må slutte å bruke Metas produkter til kommersielle formål.

Det finnes foreløpig ingen mulighet til å reservere seg mot bestemmelsene og samtidig beholde bedriftskontoene.

Meta opplyser til Nieman Lab at endringene samler bestemmelser som allerede finnes i ulike brukervilkår, og at selskapet ikke vil endre hvordan det henter innhold fra nettsteder.

Selskapet viser også til at nettstedseiere fortsatt kan begrense tilgangen ved hjelp av tekniske sperrer. Juridiske eksperter mener imidlertid at de nye vilkårene kan gi Meta grunnlag for å hevde at slike begrensninger ikke gjelder.

Et ekstraordinært landsmøte i Økologisk Norge har vedtatt å avvikle den redaksjonelle uavhengigheten til magasinet Ren Mat. Vedtaket ble fattet med 25 mot 4 stemmer, skriver Ren Mat.

Fra 1. januar 2027 skal magasinet inngå i organisasjonens kommunikasjonsarbeid og ikke lenger følge Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Styreleder Victoria Løwe Stormdal begrunner beslutningen med økonomi. Hun har tidligere opplyst til Journalisten at omleggingen kan spare organisasjonen for noen hundre tusen kroner.

Flere delegater kritiserte prosessen og mente beslutningsgrunnlaget var mangelfullt. Også redaksjonsrådet reagerer på at det ikke ble involvert i behandlingen.

– Når den redaksjonelle uavhengigheten nå avvikles, endres også Ren Mats grunnleggende rolle. Det er en betydelig endring, uavhengig av hvordan publikasjonen organiseres og videreføres, sier ansvarlig redaktør Kjersti Skar Staarvik til Ren Mat.

Magasinet skal etter planen fortsatt komme ut fire ganger i året.

Les også: «Kjære idioter»

Styret i Norsk Presseforbund vedtok fredag endringer i vedtektene til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Blant endringene er at møteleder får dobbeltstemme ved stemmelikhet, til tross for motstand fra PFU selv, skriver Medier24.

PFU-leder Anne Weider Aasen har tidligere advart mot forslaget.

– Vi mener dette vil gi for mye maktkonsentrasjon, sa Aasen under et debattmøte i mai.

De nye vedtektene åpner også for at det i særlige tilfeller kan klages på journalistisk opptreden uten at noe er publisert. Samtidig kortes klagefristen ned fra seks til tre måneder, og grensen for klager og tilsvar reduseres fra 4500 til 3000 ord.

Det blir også endringer i behandlingen av klager som åpenbart ikke innebærer brudd på god presseskikk. Disse skal avgjøres av PFUs nestleder, en allmennhetsrepresentant og Norsk Presseforbunds generalsekretær, skriver Medier24.

Endringene trer i kraft 16. oktober, med unntak av den nye klagefristen, som gjelder fra nyttår.

Balder Haarklou Jensen, tidligere nisjeredaktør for klima og energi i Altinget, er ansatt som seniorkonsulent i Geelmuyden Kiese. Det melder kommunikasjonsbyrået i en pressemelding.

Jensen mistet jobben da det ble besluttet å legge ned Altingets norske virksomhet. Han var også leder for NJ-klubben i redaksjonen.

Jensen begynte i Altinget i januar 2024 og ble nisjeredaktør ett år senere. Før det jobbet han i E24, der han var en del av journalistlaget bak avsløringene om politikeres aksjehandel, blant annet sakene om Ola Borten Moe og Sindre Finnes.

Arbeidet ble belønnet med Den store journalistprisen og SKUP-diplom.

– Journalistikk har lært meg å stille spørsmål, undersøke grundig og skille mellom det som er viktig og det som bare skaper støy. Nå gleder jeg meg til å bruke denne erfaringen i en ny rolle, sier Jensen i pressemeldingen.

I Geelmuyden Kiese skal han jobbe med strategisk kommunikasjon, samfunnskontakt og rådgivning, særlig innen klima, energi og politikk. Han tiltrer 1. november.

Til opplysning: Journalisten eies av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) vil ikke fatte noe vedtak om en mulig advarsel til Document-redaktør Hans Rustad på dagens styremøte.

Rustad har bedt om mer tid til å svare på spørsmål fra styret, og har fått innvilget dette, opplyser NR i en epost til medlemmene.

– Det har hele veien vært viktig for redaktørforeningen å sikre en ryddig prosess i tråd med foreningens vedtekter. Derfor var det også riktig å gi Rustad noen ekstra dager til å utdype svaret sitt, særlig ettersom styret sendte ham ytterligere spørsmål om forholdet til PFU få dager før den opprinnelige fristen. Når svaret fra Rustad foreligger, vil styret behandle saken og fatte et endelig vedtak, sier styreleder Tora Bakke Håndlykken.

Torsdag møtte Håndlykken og NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø Rustad. Også Document-journalist Espen Teigen deltok i møtet.

Redaktørforeningen har i samråd med Rustad valgt å offentliggjøre de to brevene styret har sendt ham, samt Rustads svar. Brevene er publisert på foreningens nettside.

CNN har inngått en flerårig samarbeidsavtale med Google om bruk av mediehusets journalistikk i produkter basert på kunstig intelligens. Det opplyser CNN i en pressemelding.

Avtalen gir Google utvidede rettigheter til å bruke CNNs innhold i utprøvingen av nye KI-funksjoner. Målet er å undersøke hvordan generativ KI kan bidra til å nå nye brukere og øke engasjementet rundt CNNs journalistikk.

CNN skal motta betaling for bruken av innholdet, men de økonomiske betingelsene i avtalen er ikke offentliggjort.

Avtalen er den første CNN har kunngjort etter at mediehuset kom under eierskap av Skydance, skriver nyhetsbrevet Status. Den kommer også noen måneder etter at CNN saksøkte KI-selskapet Perplexity for påståtte brudd på opphavsretten.

CNN er ett av rundt 400 medier som samarbeider med Google gjennom selskapets News AI-program. Blant de øvrige er Axios, Financial Times og Texas Tribune, ifølge Google.

Google opplyser at mediene som deltar i programmet, får betalt for at innholdet deres brukes til å utvikle nye KI-funksjoner.

Avtalen inngår i CNNs strategi for å utnytte mulighetene innen kunstig intelligens, samtidig som mediehuset vil beskytte sine opphavsrettigheter.

BBC har bedt en domstol i Florida om å pålegge USAs president Donald Trump å avgi forklaring under ed i forbindelse med injuriesøksmålet han har anlagt mot den britiske kringkasteren. Det skriver Associated Press (AP).

Trump krever 10 milliarder dollar i erstatning fra BBC etter at en dokumentar klippet sammen ulike deler av talen han holdt 6. januar 2021.

BBC har beklaget redigeringen, men avviser at kringkasteren har gjort seg skyldig i ærekrenkelser. Saken førte tidligere til at både BBCs øverste sjef og nyhetssjef trakk seg.

Ifølge BBCs advokater skulle Trump etter avtalen stille til avhør 16. oktober, men presidentens advokater avlyste med henvisning til saker av nasjonal betydning. De har senere opplyst at Trump ikke har anledning til å stille før i januar 2027.

BBC mener utsettelsen hindrer kringkasteren i å forberede sitt forsvar. Fristen for bevisinnhenting i saken går ut 18. desember.

Influenser og forfatter Linnéa Myhre retter kraftig kritikk mot Se og Hør etter at ukebladet publiserte en artikkel om Leonardo DiCaprios kropp. Det skriver TV 2.

Artikkelen hadde opprinnelig tittelen «Viser frem magen – og kjæresten», og sammenlignet skuespillerens utseende i dag med hvordan han så ut i filmen «The Beach» fra 2000.

– Velkommen til Se og Hør. Magasinet som fortsetter å bodyshame 20 år etter at vi andre ble enige om å slutte med det, skriver Myhre på Instagram.

Myhre mener omtalen bidrar til urealistiske forventninger til kropp og utseende, og peker på ansvaret redaktørstyrte medier har.

Se og Hør har i etterkant endret tittelen til «Nye bilder vekker oppsikt» og fjernet eller omskrevet flere formuleringer om skuespillerens kropp. Redaksjonssjef Amund Røhne sier til TV 2 at artikkelen også skapte reaksjoner internt i redaksjonen.

– Vi er helt enige i at vi ikke traff blink med formuleringene i denne saken, og at vi burde presentert den på en annen måte, skriver Røhne til TV 2.

Russisk politi ransaket torsdag hjemmet til Novaja Gazetas sjefredaktør Sergej Sokolov i Moskva. Etter ransakingen ble han tatt med til Russlands etterforskningskomité for avhør, melder Novaja Gazeta via Novaja Gazeta Europe.

Avisen opplyser at den mistet kontakten med Sokolov kort tid etter klokken 12 torsdag.

Ifølge det russiske nyhetsmediet Baza er ransakingen knyttet til en straffesak mot Novaja Gazeta-journalisten Oleg Roldugin. Han ble pågrepet i april, anklaget for ulovlig tilgang til elektronisk informasjon.

Sokolov overtok som sjefredaktør i 2023 etter fredsprisvinner Dmitrij Muratov, som trakk seg og gikk til rettslige skritt mot russiske myndigheters beslutning om å stemple ham som såkalt «utenlandsk agent».

Novaja Gazeta har vært utsatt for omfattende press fra russiske myndigheter. Avisen har mistet medielisensen, fått nettstedet blokkert og ansatte stemplet som «utenlandske agenter».

Store deler av redaksjonen forlot Russland i 2022 og etablerte Novaja Gazeta Europe i Latvia, mens Sokolov fortsatte arbeidet i Russland.

Bilsportnettstedet Parc Fermé lanserer sitt eget papirmagasin i forbindelse med tiårsjubileet i 2027. Første utgave er planlagt distribuert i midten av januar.

– Etter at Parc Fermé begynte å få fotfeste i miljøet og i mediebransjen, så har jeg i mange år vært på tanken – eller rettere sagt hatt en drøm om – å lage et eget trykket magasin. Men så lenge nettsiden i flere år ble drevet som et enmannsshow, så har det aldri vært aktuelt å realisere de tankene, sier redaktør og daglig leder Simen Næss Hagen i en pressemelding.

I første omgang distribueres magasinet til alle årsabonnenter hos Parc Fermé uten ekstra kostnad. Utover dette vil bladet være tilgjengelig i nettbutikken og for løssalg på arrangementer.

– Jeg har lenge vært usikker på om det er både kapasitet og ikke minst liv laga for at en liten mediebedrift som oss kan lansere et papirprodukt. Det krever helt andre prosesser enn å skrive en artikkel i et publiseringssystem og trykke på grønnknappen, sier Hagen.

– Det siste året har jeg imidlertid sendt ut mange følere og undersøkt på ulike nivåer om det er forsvarlig å lansere et magasin. Enn så lenge er det ingenting som tyder på at dette ikke er et ønsket produkt. Tvert imot. Og da er det ingen grunn til å holde tilbake.

Magasinet skal produseres internt i redaksjonen, mens A2 Media bistår med annonsesalg og kommersiell rådgivning.

Etter planen skal den andre utgaven komme i april, forutsatt at pilotutgaven blir vellykket.

En mann i 30-årene er dømt til 75 dagers ubetinget fengsel etter å ha truet Raumnes-redaktør Fred C. Gjestad på livet, skriver Raumnes.

Trusselen ble fremsatt i en e-post i mars 2025, etter at avisen hadde omtalt mannens kjøring i ruspåvirket tilstand. Mannen mente at omtalen gjorde ham identifiserbar.

Selv om avisen fjernet et gatenavn fra artikkelen, fortsatte mannen å sende en rekke sjikanerende e-poster til redaktøren, ifølge dommen.

Romerike og Glåmdal tingrett mener trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Retten understreker også alvoret i trusler rettet mot pressefolk.

«Straffenivået må derfor av allmennpreventive grunner være markert høyere når truslene tar sikte på å påvirke eller stanse pressens virksomhet», heter det i dommen.

– Dette er en sak jeg gjerne skulle vært foruten. Tingretten setter en tydelig grense for trusler og da spesielt trusler som er ment å begrense pressens arbeid, noe som er bra. Samtidig har jeg en medfølelse med den dømte mannen, som åpenbart var i en vanskelig situasjon. I det jeg forlot retten da jeg forklarte meg, fikk jeg en personlig og ektefølt beklagelse av den dømte. Det satte jeg stor pris på, sier Gjestad til til egen avis.

Mannen ble også dømt for flere andre lovbrudd, blant annet ruskjøring. Den samlede straffen er 75 dagers ubetinget fengsel og en bot på 10.000 kroner. Dommen er vedtatt.

Forretningsmannen Dyar Al-Ashtari er pågrepet og siktet for datainnbrudd hos Dagens Næringsliv (DN). Det bekrefter politiadvokat Terje Mørner overfor VG.

Pågripelsen skjedde onsdag ettermiddag, da politiet aksjonerte på en adresse på Smestad i Oslo. Politiet har også gjort beslag i boligen, skriver VG.

DN anmeldte nylig et datainnbrudd etter at en upublisert dokumentar om Al-Ashtaris forretningsvirksomhet ble hentet ut fra avisens interne systemer. Både tekst og bilder skal ha blitt stjålet natten før publisering. Materialet ble deretter publisert på et annet nettsted før DN selv publiserte saken.

– Vi er vant til at mange uventede ting skjer i hverdagen, men dette er noe vi aldri har opplevd før, har Janne Johannessen, sjefredaktør i DN, tidligere uttalt til Journalisten.

Al-Ashtaris forsvarer, advokat Petter Enholm, sier til VG at klienten mener han ikke har handlet rettsstridig, og at han vil bidra til å opplyse saken.

Saken etterforskes av Oslo-politiets avsnitt for finansiell cyberkriminalitet.

Den svenske avisen Expressen er felt av Mediernas etiknämnd (MEN) for en tittel og en Facebook-publisering om en svensk toppdiplomats kontakt med Jeffrey Epstein. Det skriver svenske Journalisten.

I desember publiserte Expressen en artikkel med tittelen «Epsteins möten med svenska UD-höjdaren: ’Får jag sova över?’». Avisen brukte også formuleringen i et Facebook-innlegg med et montasjebilde av Epstein og diplomaten.

Diplomaten klaget publiseringene inn til Medieombudsmannen (MO), som slo fast at Expressen hadde dekning for å omtale kontakten mellom de to. MO mente også at det var korrekt at Epstein hadde svart «får jag sova över» på diplomatens invitasjon til en utstilling og middag ved House of Sweden.

Selv om de enkelte opplysningene var korrekte, mente MO at presentasjonen av saken påførte diplomaten en uforsvarlig skade. Særlig ble det lagt vekt på at formuleringen «Får jag sova över» kunne gi inntrykk av en mer intim relasjon enn det var dekning for. Sammenhengen ble forklart i artikkelteksten, men ikke tydelig nok i presentasjonen.

MEN støtter vurderingen og konkluderer med at Expressen har brutt god publisistisk skikk. Avgjørelsen var imidlertid ikke enstemmig.

Tre av nemndas tolv medlemmer tok dissens. To mente at Expressen burde frifinnes, mens ett medlem mente at bare publiseringen i sosiale medier skulle kritiseres, fordi det der ikke fremgikk at uttalelsen kom fra Epstein.

Tirsdag kveld publiserte Document-redaktør Hans Rustad en kommentar på eget nettsted, som av mange ble tolket som hans svar til Norsk Redaktørforening (NR).

Onsdag har Document også publisert et brev sendt til foreningen, der Rustad svarer mer direkte på kritikken fra NR. Document har også publisert brevet fra redaktørforeningen.

I brevet avviser Rustad at det er grunnlag for å gi ham en formell advarsel etter foreningens vedtekter. Han bestrider NRs kritikk på tre områder: forholdet til grunnleggende journalistiske prinsipper, skillet mellom journalistikk og aktivisme og omtalen av andre redaktørstyrte medier.

Rustad viser blant annet til en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda fra 2023, som konkluderte med at Document drev journalistisk virksomhet og ikke hadde åpenbare brudd på Vær Varsom-plakaten i materialet som ble undersøkt.

Han viser også til Documents PFU-historikk, med 16 fellelser i perioden 2018–2026, og mener disse ikke dokumenterer en gjennomgående svikt i redaksjonens journalistiske praksis.

Rustad avviser videre at Documents politiske ståsted gjør virksomheten aktivistisk. Han sammenligner blant annet med Klassekampen og viser til at medier med en tydelig ideologisk profil også kan drive journalistikk. Han understreker dessuten at organisasjonen Bevar Norge, som har historiske forbindelser til Document, nå er en selvstendig forening med eget styre.

Document-redaktøren avviser også at hans kritikk av andre medier har som formål å undergrave tilliten til redaktørstyrte medier. Han mener tvert imot at kritikken handler om å holde pressen ansvarlig.

«Formålet er å holde mediene ansvarlige for hvordan de utøver sin makt og fyller sin samfunnsrolle», skriver Rustad.

Avslutningsvis ber Rustad NR om å konkretisere hvilke publiseringer og uttalelser styret bygger sin kritikk på, og gi ham anledning til å komme med et supplerende tilsvar før en eventuell beslutning om advarsel.

«På det foreliggende grunnlaget bestrider jeg at vilkåret for en advarsel er oppfylt», skriver han.

Saken skal behandles på et ekstraordinært styremøte i NR førstkommende fredag.

Schibsted-eide TV4 må utsette premieren på neste sesong av realityprogrammet «The Challenge Sverige» etter at ferdig redigert materiale har forsvunnet.

Ifølge kilder til Aftonbladet skal en KI-agent ha slettet hele sesongen fra produksjonsselskapet Mastiffs server.

KI-agenten skal ha fått tilgang til serveren og deretter slettet materialet uten mulighet for å gjenopprette prosjektet. Flere hundre dagers arbeid skal dermed ha gått tapt, skriver Aftonbladet.

TV4 bekrefter at produksjonen er rammet av det kanalen omtaler som en teknisk svikt, men sier at de ikke kjenner til opplysningene om at en KI-agent står bak.

– Det vi har fått beskjed om fra produksjonen, er at det har vært en teknisk svikt som har ført til at ferdig redigert materiale har forsvunnet, sier Ludvig Ternstedt, presseansvarlig for programmet, til Aftonbladet.

Sesongen skulle etter planen hatt premiere 22. november, men må nå redigeres på nytt. Premieren er utsatt til 2027, foreløpig uten noen ny dato.

Mastiffs administrerende direktør Matilda Snöwall ønsker ikke å kommentere saken og henviser til TV4.

Christian Sønstebø, som står i sentrum for den TV 2-sendte dokumentarserien «Kollaps – profeten i Bærum», reagerer sterkt på flere sider ved innholdet i serien.

Det omtaler TV 2 selv i en nyhetsartikkel publisert tirsdag denne uka.

Oppdatering: Onsdag omtaler VG at Hordaland tingrett skal behandle begjæring fra Sønstebø og samboer Carine Smeby Schackt om midlertid forføyning mot TV 2, altså et krav om endring eller stans, uten at det er klart hva kravet går ut på. TV 2 har ikke svart VG på spørsmål om detaljene i begjæringen.

– Vi har mottatt begjæringen, og kommer til å belyse dette fra vår side i retten, sier programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, i en uttalelse til VG.

Dokumentaren omfatter noe bruk av skjult metode, og i andre sekvenser trekkes linjer mellom mellom definisjonen på en sekt og Sønstebøs gruppe, omtaler TV 2.

– Vi stiller oss svært kritiske til dokumentarens manglende journalistiske balanse, håndteringen av medvirkende og det vi mener er alvorlige brudd på avtalene for vår deltakelse. Vi opplever at produksjonen aktivt har bidratt til å skape og forsterke konflikter, samtidig som vesentlige deler av virkeligheten er utelatt. Resultatet er en dypt misvisende fremstilling som vi nå følger opp juridisk, uttaler Sønstebø i artikkelen.

Programdirektør Rønningen svarer i TV 2-saken at Sønstebø ble presentert for alle beskyldninger og motforestillinger som kommer mot ham i serien, slik at han får kommentere og imøtegå.

Sønstebø har fått se serien før publisering, forteller programdirektøren, og understreker at premissene for prosjektet har vært tydelig fra start.

– Dette er en uavhengig dokumentarserie, ikke en oppdragsfilm for hovedpersonen. Sønstebø har visst at han ble fulgt av en dokumentarist over lang tid. Redaksjonell uavhengighet er svært viktig for TV 2, og Sønstebø kan ikke styre klipping, vinkling eller hvilke kritiske spørsmål som stilles, men han har fått god tid til å svare på all kritikk som rettes mot ham, sier Rønningen til TV 2.

En føderal dommer i USA har på nytt blokkert president Donald Trumps forsøk på å nekte CNN, MS NOW og Politico adgang til Det hvite hus, skriver New York Times.

Dommer Timothy J. Kelly mener medienes argumenter om at utestengelsen bryter med grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet og rettssikkerhet, står sterkt. Han konkluderer med at beslutningen var begrunnet i Trumps misnøye med medienes journalistikk, og ikke hensynet til sikkerhet eller profesjonelle standarder, slik Det hvite hus har hevdet.

Trump kunngjorde utestengelsen 18. september. De tre mediene gikk deretter til søksmål og fikk først medhold i en midlertidig kjennelse. Tirsdagens avgjørelse forlenger dette mens rettssaken pågår.

Kjennelsen innebærer at 78 journalister fra de tre mediene får adgang til området rundt Det hvite hus. Den sikrer imidlertid ikke at journalistene får delta i de mindre pressegruppene som følger presidenten tett.

Trump-administrasjonen har tidligere nektet både CNN og Politico å delta i slike grupper, også etter den første rettsavgjørelsen.

Når NJ Frilans arrangerer heldagsseminaret Frilans26 for frilansere og journalister i små redaksjoner, på Pressens hus i Oslo lørdag 24. oktober, er dørene åpne for alle.

Seminaret inneholder sesjoner og debatter om blant annet historiefortelling, KI og live journalistikk, samt innlegg fra Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og samtale med frilansjournalist, regissør og aktivist Deeyah Khan.

Frilans26 arrangeres i forbindelse med årsmøte i NJ Frilans, som går av stabelen dagen før.

Deltakelse på seminaret krever påmelding, og koster 300 kroner for NJ -medlemmer og 500 for ikke-medlemmer.

Les hele programmet for frilansdagene 23. og 24. oktober her.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og NRK har sendt et formelt varsel om søksmål mot Meta.

Bakgrunnen er svindelannonser på Facebook som misbruker norske mediers navn, logoer og journalistikk, kommer det frem i en pressemelding fra MBL.

I varselet, som ble sendt mandag 12. oktober, dokumenteres blant annet falske nyhetssaker som utgir seg for å komme fra NRK, VG og Nettavisen.

MBL og NRK mener Meta medvirker til brudd på varemerkeloven, åndsverk­loven og markedsføringsloven ved å godkjenne, publisere og ta betalt for annonsene.

– Svindlerne låner norske mediers troverdighet for å lure folk, mens Meta tar betalt for å spre annonsene. Dette rammer både menneskene som blir svindlet, profilene som blir misbrukt og tilliten til journalistikken. Vi har tatt opp problemet med Meta over lang tid. Nå krever vi at selskapet stanser misbruket, og er beredt til å gå til retten dersom det ikke skjer, sier MBLs styreleder Lene Eltvik Vindfeld i pressemeldingen.

Mediene krever at Meta innfører tiltak for å hindre nye svindelannonser, og at selskapet betaler kompensasjon tilsvarende fortjenesten fra annonsene som krenker medienes rettigheter.

Meta har fått frist til 2. november med å svare på kravene.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har varslet at de vil gå inn som partshjelpere dersom saken havner i retten.

Document.no har nå publisert brevet som Norsk Redaktørforening (NR) sendte til Hans Rustad 28. september.

I brevet, som er signert av Britt Sofie Hestvik, som på det tidspunktet var fungerende styreleder, pekes det på tre hovedpunkter som ligger til grunn for styrets vurdering av om Rustad skal få en formell advarsel:

Documents forhold til grunnleggende journalistiske prinsipper, skillet mellom journalistikk og aktivisme og Rustads omtale av andre redaktørstyrte medier.

NR-styret mener at vesentlige deler av Documents egenproduserte journalistikk bryter med grunnleggende journalistiske prinsipper. Styret peker særlig på manglende kontradiksjon, opplysningskontroll og kildehenvisninger.

Styret mener også at Document i flere saker fremstår som mer aktivistisk enn journalistisk motivert. Det vises blant annet til mediets engasjement i barnevernssaker og forbindelsen til Bevar Norge, som opprinnelig ble etablert som et lokallag av Document.

NR-styret reagerer også på Rustads kritikk av andre medier. Styret mener at kritikken er innrettet mot å bryte ned tilliten til redaktørstyrte medier, og viser blant annet til at Rustad omtaler andre medier som løgnere og som del av en større konspirasjon.

I brevet står det blant annet at «NR er en faglig forening som skal fremme mediemangfold og meningsmangfold. Vi ønsker en medlemsmasse som favner bredt.»

Men, skriver NR:

«Samtidig er foreningen også et fellesskap, hvor det forventes tilslutning til de overordnede prinsipper og formål som foreningen jobber for, slik disse er uttrykt i vedtektenes formålsparagraf og i kriteriene for medlemskap.»

Rustad har svart på brevet i en kommentar publisert på Document.no tirsdag kveld. Førstkommende fredag har NR innkalt til ekstraordinært styremøte for å behandle saken.

Norsk Redaktørforening (NR) har kalt inn til ekstraordinært styremøte fredag 16. oktober for å behandle saken mot Document.no-redaktør Hans Rustad, skriver TV 2.

Han risikerer en skriftlig advarsel på dette møtet.

Rustad hadde frist til tirsdag med å svare NR, etter at foreningen på forrige styremøte satte i gang en prosess mot en formell advarsel til ham.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø bekrefter at foreningen har registrert et offentlig svar fra Document-redaktøren.

– Styret har ikke mottatt noe svar direkte, men Rustad har publisert et innlegg med tittelen «Svar til Norsk Redaktørforening» på Document.no, sier Nybø til TV 2.

I innlegget kritiserer Rustad foreningen for å hevde at Document ikke er sannhetssøkende, uten å vise til konkrete eksempler. Han mener saken skyldes at nettavisen har andre standpunkter enn øvrige medier, blant annet i spørsmål om Donald Trump, innvandring, klima og islam.

«Norsk Redaktørforening må bestemme seg for om de tåler en helt annen fremstilling av virkeligheten, eller om de vil lukke det offentlige rom og kun tillate én versjon», skriver Rustad.

Han trekker også paralleller til Klassekampens tidligere redaktør Sigurd Allern, som var medlem av NR, og advarer om at en eventuell eksklusjon av Document vil sende et signal om at norsk presse ikke tåler motstemmer.

Redaktørforeningen har på sin side understreket at saken ikke handler om Rustads meninger, men om hvorvidt han opptrer i tråd med foreningens formål og vedtekter.

Ifølge paragraf 8 i NRs vedtekter kan medlemmer som opptrer åpenbart i strid med foreningens formål, få en advarsel eller bli ekskludert. En eventuell eksklusjon forutsetter at medlemmet først har fått en advarsel.

Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen, ansvarlig redaktør i Journalisten, er medlem av NR.

Ti journalistiske prosjekter kjemper om årets Data-SKUP-pris. Juryen har nå kåret vinnerne, men resultatet offentliggjøres først under Data-SKUP i Oslo fredag 23. oktober.

Bidragene omfatter journalistiske avsløringer, datadrevne metoder og bruk av ny teknologi.

Juryen ledes av Helena Bengtsson, som har lang erfaring med datajournalistikk. Med seg har hun tidligere programsjef for Dataharvest, Trine Smistrup, og utviklingsdirektør i NTB, Kåre Henriksen.

I fjor vant Dagbladet prisen for stor redaksjon med «De døde alene», mens Utdanningsnytt og E24 vant prisen for liten redaksjon med «Barnehagemilliardene».

Metoderapporten kan leses her:

• Adresseavisen - Kloakkavsløringen

• Gudbrandsdøen Dagningen og Faktisk - Hvem trollet Innlandet?

• NRK Graveredaksjonen sørøst - Dette møter barna på Youtube

• NRK Undersøkende redaksjon nord - Putins neste trekk

• TV 2 - Russernes skjulte mønster

• VG - Barna som forsvant

• VG - Epstein-filene

• VG - Grenseløse leger

• VG - Maskene til 100 millioner

• VG - Snapchat-dommene

Den amerikanske TV-kanalen Fox News kommer med negative omtaler av andre medier eller journalistikken generelt omtrent hvert 15. minutt.

Til sammenligning skjer dette hvert 140. minutt på CNN og hvert 61. minutt på MSNBC.

Det viser en ny studie fra Duke University, som forskerne selv omtaler hos Nieman Journalism Lab.

Forskerne har analysert 3543 TV-transkripsjoner fra perioden 2011 til 2025, til sammen nesten 19 millioner ord. Ved hjelp av kunstig intelligens har de kartlagt hvor ofte kanalene kommer med negative uttalelser om andre nyhetsmedier.

Undersøkelsen viser at Fox News skiller seg tydelig fra konkurrentene. Kanalen retter først og fremst kritikken mot mediene generelt, mens CNN og MSNBC oftest kritiserer Fox News.

Forskerne understreker at studien ikke har vurdert hvor berettiget kritikken er, eller undersøkt om den påvirker publikums tillit til journalistikken.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer vurderer å kutte mellom 50 og 100 journaliststillinger i britiske The Daily Telegraph, skriver The Guardian.

Kuttene kan bli gjennomført før jul, ifølge kilder med kjennskap til planene. Ingen nedbemanning er foreløpig kunngjort internt.

Axel Springer kjøpte The Telegraph tidligere i år for 575 millioner pund. Konsernet, som også eier Politico, Bild og Die Welt, lovet da å investere i og videreutvikle mediehuset.

Ifølge The Guardian har konsulenter gjennomgått The Telegraphs økonomi og foreslått kutt i den eksisterende redaksjonen. Samtidig ønsker Axel Springer-sjef Mathias Döpfner å styrke avisens satsing i USA.

Planene skal ha skapt reaksjoner internt, der ansatte stiller spørsmål ved hvordan nedbemanningene lar seg forene med løftene om vekst.

En talsperson for Telegraph Media Group ønsker ikke å kommentere saken.

Totalt 38 av 58 søknader får støtte når Medietilsynet fordeler 24,5 millioner kroner i innovasjons- og utviklingstilskudd til norske nyhets- og aktualitetsmedier. Det kommer frem i en pressemelding.

Om lag tre av fire støttekroner, til sammen nær 18 millioner kroner, går til små, lokale medier.

– Målet med innovasjonsstøtta er å styrke det norske mediemangfaldet, og særleg fremme redaksjonell, innhaldsretta innovasjon og utvikling i små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Blant mottakerne er Arbeidets Rett, som får 2,8 millioner kroner til å utvikle en felles digital inngangsportal for lokalaviser i samarbeid med blant andre Landslaget for lokalaviser (LLA). Radio 102 får rundt 1,3 millioner kroner til å inkludere lokalradio i Samarbeidsdesken, mens Radio Tønsberg får vel én million kroner til en felles KI-plattform for lokalradioer.

Midsundingen får også 800.000 kroner til å utvikle en multimedial valgomat foran lokalvalget i 2027.

Støtteordningen ble utvidet i 2025, slik at flere typer redaktørstyrte medier kan søke om tilskudd. Digitalisering og prosjekter rettet mot språklige minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser blir prioritert.

Indisk politi skal ha pågrepet minst 37 journalister og utsatt flere for vold under demonstrasjoner mot landets valgkommisjonssjef 10. og 11. oktober. Det melder Committee to Protect Journalists (CPJ).

Pågripelsene skjedde i New Delhi, Ahmedabad og Pune, der demonstranter krevde avgangen til valgkommisjonssjef Gyanesh Kumar etter anklager om manipulering av valgmanntallet. Både valgkommisjonen og regjeringen avviser anklagene.

Ifølge CPJ ble flere journalister dratt etter klærne og dyttet inn i politibusser, til tross for at de bar synlige pressekort. Minst fem journalister skal ha blitt slått av politiet. Politiet beslagla også flere mobiltelefoner og forsøkte å få minst én journalist til å slette opptak.

Pågripelsene fortsatte selv etter at indiske myndigheter 11. oktober forsikret landets høyesterett om at journalister skulle få utføre arbeidet sitt uten hindringer.

CPJs koordinator for Asia og Stillehavsregionen, Kunal Majumder, mener hendelsene bryter med internasjonale standarder for pressefrihet og journalistenes grunnlovsfestede rettigheter.

En høytstående polititjenestemann har ifølge The Hindu forklart at enkelte journalister kan ha blitt pågrepet fordi de arbeidet tett på demonstrantene og ikke flyttet seg under politiaksjonene.

Fredrik Solvang blir programleder for NRKs nye realityserie «Yachten», som får premiere i 2027. Det opplyser NRK i en pressemelding.

Solvang vender dermed tilbake til TV-skjermen i en ny rolle etter flere år som programleder for direktesendte debatt- og nyhetsprogrammer.

I «Yachten» skal 12 deltakere konkurrere om en pengepremie om bord på en luksusyacht. Deltakerne tror de er med i en tradisjonell realitykonkurranse, men blir i stedet utsatt for et sosialt eksperiment der etiske valg og mellommenneskelige relasjoner settes på prøve.

– Det er utrolig godt å være tilbake i NRK med et prosjekt som dette. Jeg har testet ut litt forskjellige sjangre før, som Melodi Grand Prix, men dette er noe helt annet. Det var rett og slett umulig å si nei til muligheten, sier Solvang i pressemeldingen.

Serien får premiere på NRK TV og NRK 1 i 2027.

Mandag formiddag kom nyheten om at ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG, Gard Steiro, går av. Klubbleder i VG, Hanna Haug Røset, forteller til Journalisten at avgangen ble formidlet til redaksjonen under et allmøte mandag.

– Det var en beskjed som kom uventa, og veldig mange synes det er synd og mange skulle nok ønske å ha Gard som redaktør noen år til.

Røset beskriver Steiro som en godt likt og høyt respektert redaktør.

– Det var en litt overraskende og trist beskjed for mange i redaksjonen vår.

Steiro skal over i ny jobb og lede News Media-divisjonen i Schibsted, en stilling han starter i umiddelbart. Tidligere var det Schibsted-konsernsjef Siv Juvik Tveitnes som hadde ansvar for News Media.

I tillegg til at det er synd for de ansatte i VG å miste Steiro til en ny stilling, er det også synd for Steiro selv, mener Røset.

– Han vil ikke få det like gøy i sin nye jobb som han har hatt det i VG. Det blir forhåpentligvis en god og grundig prosess for å finne en etterfølger. Det er en krevende jobb å være redaktør i VG, men jeg har troa på at det skal være mulig å finne noen som er egna for jobben, avslutter hun.

Norge gir 70 millioner til uavhengige medier i Moldova

Norge inngår to nye avtaler om til sammen 70 millioner kroner til støtte for uavhengige medier og gravejournalistikk i Moldova, opplyser Norad i en pressemelding.

Organisasjonen International Media Support (IMS) får 40 millioner kroner til å støtte uavhengige redaksjoner, blant annet lokale og hyperlokale medier. Midlene skal også brukes til mentorordninger og støtte til sivilsamfunnsaktører.

Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) får 30 millioner kroner til å styrke gravejournalistikken i samarbeid med blant andre BBC Media Action og flere moldovske medier.

Arbeidet skal særlig rette seg mot korrupsjon, offentlige utgifter og myndighetenes reformarbeid.

– Ved å støtte uavhengige medier bidrar vi til å bygge både motstandskraft og demokrati, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset i pressemeldingen.

Støtten kommer i en periode der Moldova er utsatt for omfattende russiske påvirkningsoperasjoner. Midlene forvaltes av Norad gjennom Nansen-programmet for Ukraina.

Frode Aga (49) er ansatt som ny sjefredaktør i Byggeindustrien og bygg.no, skriver Byggeindustrien.

Aga har vært konstituert i stillingen siden Arve Brekkhus gikk av før sommeren. Han har jobbet i Byggeindustrien i 15 år og vært nyhetsredaktør siden 2020.

– Vi i styret har lagt vekt på en grundig prosess med ekstern kvalitetssikring, som har styrket styret i sitt valg. Vi tror Frode er rett person til å styrke det redaksjonelle arbeidet og til å bidra til å endre virksomheten i takt med nye teknologiske muligheter, understreker styreleder Audun Blegen i Bygg og Anlegg Media AS.

Aga sier han ser frem til å fortsette arbeidet med redaksjonen.

– Jeg takker for tilliten jeg har fått, og gleder meg til å jobbe videre med en svært kompetent og fin gjeng i Byggeindustrien. Vi følger Norges største fastlandsnæring tett. Det er en næring med stor betydning for samfunnet, som fortjener god journalistikk og en levende debatt hver eneste dag. Det skal vi fortsette å levere, sier han.

Pressens Stipendfond (Stip) har tildelt 400.000 kroner til et nytt forskningsprosjekt ved OsloMet som skal undersøke effekten av samlet medietrykk. Det melder Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.

Prosjektet ledes av universitetslektor Kjersti Blehr Lånkan. Med seg har hun førsteamanuensis Kjersti Thorbjørnsrud, psykologspesialist Kim Edgar Karlsen og professor Roy Krøvel.

Professor emerita Fanny Duckert er tilknyttet prosjektet som rådgiver.

Det nye prosjektet skal bygge videre på forskningsprosjektet «I medienes søkelys» fra 2017, som Karlsen og Duckert stod bak.

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) ber Document-redaktør Hans Rustad redegjøre for sitt forhold til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og pressens selvdømmeordning. Det kommer frem i NRs nyhetsbrev.

Bakgrunnen er blant annet TV 2s omtale 7. oktober av Rustads henvendelse til en person som hadde klaget Document inn for PFU. Styret viser også til at Document har publisert et innlegg som dagen før ble felt i PFU, samt Rustads generelle omtale av utvalget.

– Dette er saker som har blitt kjent etter behandlingen i forrige styremøte. Styret ønsker derfor at Rustad også svarer på spørsmål om forholdet til selvdømmeordningen, sier styreleder Tora Bakke Håndlykken i nyhetsbrevet.

NR-styret startet behandlingen av Rustads medlemskap 3. juni. I en pressemelding 28. september opplyste styret at det mener det er grunnlag for en mulig advarsel.

I NRs vedtekter heter det at foreningen skal «forsvare og skape respekt for medienes selvjustis og integritet».

BBCs nye kringkastingssjef Matt Brittin vil endre kulturen i den britiske allmennkringkasteren.

Under et møte med de ansatte oppfordret han dem til å «være mer som Elvis», med henvisning til sangteksten «A little less conversation, a little more action».

Det skriver Deadline, som har fått tilgang til et lydopptak fra møtet.

Brittin, som tilbrakte 20 år i Google før han overtok som BBC-sjef i mai, ønsker mindre prat og flere konkrete resultater.

Han vil desentralisere beslutninger, utvikle digitale tjenester raskere og skape en kultur der det er rom for å eksperimentere og feile.

BBC-sjefen mener også at selskapet må legge større vekt på digitale plattformer fremfor tradisjonell kringkasting. Blant ideene som ble presentert på møtet, var en ny versjon av strømmetjenesten iPlayer med KI-baserte anbefalinger og mer personlig tilpasset innhold.

Men ikke alle ansatte er overbevist. Flere peker på at BBCs allmennkringkastings­oppdrag og begrensede ressurser gjør det vanskelig å kopiere kulturen fra Silicon Valley. Brittin understreket på sin side at målet ikke er å feile raskt, men å bli bedre raskt.

Regjeringen ønsker å kutte midlene til kunnskapssenteret Kilden kjønnsforskning, som utgir det uavhengige nyhetmagasinet Kilden magasin, omtalte Journalisten denne uka.

Senteret er organisert som en avdeling i Forskningsrådet.

Journalisten har spurt Kunnskapsdepartementet om kommentar til at den foreslåtte avviklingen også rammer et uavhengig fagmedium.

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Eileen Fugelsnes (Ap), svarer at det foreslåtte kuttet ikke er et kutt i kjønnsforskning, men et kutt i administrasjonen i Forskningsrådet.

Statsråden peker på at Forskningsrådet må finne veien videre:

– Det er lagt opp til at avviklingen av Kilden skal skje over to år, og i løpet av den tiden må Forskningsrådet finne løsninger for aktivitet som enten bør bevares, flyttes til andre aktører, endres eller avvikles.