Nyhetsstudio

Kjetil Østli (51) gjenforenes med Aftenposten etter 13 år utenfor redaksjonen. Det kom frem i en pressemelding fra Aftenposten mandag.

– Vi er utrolig glade og stolte over å få ham tilbake. Aftenpostens abonnenter kommer til å merke hans helt unike evne til å avdekke og fortelle historier, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i pressemeldingen.

Savnet redaksjon

I 2013 tok Østli sluttpakke i Aftenposten, og har siden blant annet bygget opp nettmagasinet Harvest sammen med Simen Tveitereid og Torbjørn Ekelund. Han har også gitt ut flere bøker og drevet med podkast.

– Jeg har vært så heldig å få fire barn. De har jeg prioritert høyt. Det var på grunn av dem jeg valgte å hoppe av karrieren for 13 år siden, jeg klarte på den tiden ikke å kombinere hektisk jobbliv og småbarnsliv. Det er jo annerledes nå som de er større, sier Østli til Journalisten.

Arbeidet med Harvest og jobben som forfatter har vært gøy og lærerikt, forteller han, men det har også vært ensomt å jobbe så mye alene som han har gjort.

– Derfor har jeg savnet en redaksjon, et fellesskap, og da er Aftenposten perfekt for meg. Det var jo der jeg begynte. Jeg har gode venner der. Dessuten er avisa annerledes enn da jeg jobbet der. Mange nye folk, mye er nytt, som betyr at jeg har mye å lære, også lyd-satsingen. Og det liker jeg! Jeg gleder meg til å begynne.

Stolt

På spørsmål om hva som vil skje med Harvest fremover henviser han til vennene Tveitereid og Ekelund.

– Men jeg vet at de kommer til å gønne på. Og at de har flere planer. Jeg er svært takknemlig for å ha fått jobbe med to så solide, snille, kreative og proffe folk som dem de siste årene.

De har klart å få 3.000 betalende abonnenter og 18.000 som får nyhetsbrevet deres, fortsetter han:

– Vi er stolte over hva vi har fått til uten støtte fra mediehus eller rike tanter og onkler. Med våre egne hender, og med prøving og feiling. Forrige uke ga vi også abonnentene vårt første printmagasin. Til stor jubel. Men hva fortsettelsen konkret inneholder, må jeg selvsagt la Torbjørn og Simen svare på

Den tidligere NRK-profilen Tore Strømøy er ansikt utad i en ny reklamekampanje for den trønderske påleggsprodusenten Grilstad under fotball-VM. Det melder bransjenettstedet Kampanje.

Sammen med tidligere langrennsløper Emil Iversen skal Strømøy fronte selskapets nye kampanje «Årntli' gjort, årntli' godt».

– Jeg er jo fra Trøndelag. Grilstad er jo et Trondheim-selskap. Så det var lett å si ja til å være med, sier Strømøy til Kampanje.

Han legger til:

– Og jeg har kjøpt rikelige mengder Trønderfår opp igjennom.

Ifølge markedsdirektør Ragnar Johansen skal kampanjen bygge på det de to profilene er kjent for.

– I denne kampanjen vil vi vise at ting blir ordentlig gjort når kjendiser gjør det de er aller best på hos oss i Grilstad, sier han.

Kampanjen vises blant annet på TV 2 under de såkalte vannpausene i fotball-VM og er en av Grilstads største markedsføringssatsinger i år. Johansen opplyser at investeringen beløper seg til flere millioner kroner, men ønsker ikke å oppgi det eksakte beløpet til Kampanje

Journalisten som i mai ble suspendert etter feilaktig bruk av et KI-verktøy kan nå møte opp på jobb igjen. Det skriver ansvarlig redaktør i Berlingske Tom Jensen i egen avis.

KI-feilen ble oppdaget etter en henvendelse fra en journalist i avisen Information, og gjaldt en artikkel om en rapport fra Det Økonomiske Råd i Danmark, de såkalte økonomiske vismennene.

Artikkelen handlet om hvorvidt det er lønnsomt å sikre rent drikkevann gjennom renseteknologi eller sprøyteforbud, og i den ble det oppdaget både oppdiktede sitater og personer. Blant annet ble tre forskere sitert. To av dem fantes ikke, og den tredje forskeren, som faktisk var ekte, hadde ikke uttalt seg til Berlingske.

Ifølge redaktør Jensen hadde journalisten brukt et internt KI-verktøy i strid med avisens retningslinjer.

Journalisten som hadde gjort feilen ble suspendert og en ekstern konsulent har nå gjennomgått journalistens øvrige artikler publisert i år.

«Undersøkelsen har vist at det ikke er funnet flere feil som skyldes brudd på våre KI-retningslinjer, slik som de som førte til at medarbeideren ble suspendert», skriver Jensen blant annet.

Det ble funnet små feil i fire artikler, fortsetter han, men de hadde imidlertid ingenting å gjøre med bruk av KI-verktøy, og vil bli rettet.

Ifølge Jensen har de håndtert de personalmessige konsekvensene for journalisten, og som følge av undersøkelsen kan journalisten komme tilbake på jobb.

«Berlingske beklager enda en gang feilene overfor lesere og abonnenter», skriver Jensen.

Seks deltakere er tatt opp til årets FleRe-program, opplyser NRK i en pressemelding. Programmet skal bidra til mer flerkulturell kompetanse i mediebransjen.

Årets deltakere er Hani Mohamed, Ardit Hoti, Amna Iqbal, Yassin Tahar, Mohammed Hadji og Weronika Bylica. Det var søkerrekord med 377 søkere.

Deltakerne skal ha praksis i NRK Nyheter, NRK Underholdning, NRK Sport, NRK Kultur, Aftenposten og Dagbladet.

– Jeg ser frem til å jobbe med en motivert gjeng. Det blir bra for bransjen, hvor det er stort behov for mer flerkulturell kompetanse, sier fungerende FleRe-leder Kristine Hirsti i pressemeldingen.

NRK viderefører samarbeidet med Mediebedriftenes Landsforening. Dagbladet deltar for tredje gang, mens Aftenposten er med i programmet for første gang.

Fire nye deltakere fra Norge og Sverige er tatt ut til Sápmi journalistprogram for 2026/2027, opplyser NRK i en pressemelding.

Deltakerne er Nikolina Stenberg Kroik fra Malå, Leo Adrian Utsi Hætta fra Karasjok, Elin Oskal fra Røkland og Ole Juoksa Smuk fra Nesseby. De har bakgrunn fra blant annet utdanning, skuespill, ungdomsprogrammer og tidligere arbeid i NRK Sápmi.

– Det er en gruppe med variert bakgrunn og erfaringer. Det er et alderssprik i gruppen og bred geografisk tilhørighet, noe som gir oss en god dekning av Sápmi, sier fungerende fagleder Ann Marita Eriksen i pressemeldingen.

Programmet var i 2025/2026 et samarbeid med SVT, men det videreføres ikke kommende år. Ifølge NRK har SVT satt samarbeidet på vent av interne årsaker.

Talentprogrammet starter 24. august i Karasjok.

Utenriksdepartementet (UD) tar grep for å styrke uavhengigheten til Panorama nyheter. Det melder Panorama selv. Fagbladet dekker norsk og internasjonal utvikling og bistand.

I fjor kom det frem at UD ville utrede ulike eierformer for Panorama nyheter for å skape et tydeligere skille til utgiveren Norad. Nå er det blant annet klart at Panoramas flytter ut av Norads lokaler og skal ha sin egen IKT-plattform.

– Dette er nødvendig for å skape større avstand mellom journalistene i Panorama og Norad, som de skal gjøre kritisk journalistikk på, sier underdirektør i kommunikasjonsenheten i DU, Helene Sandbu Ryeng, til Panorama.

Alt som kan bidra til at Panoramas uavhengige journalistikk kan vokse og bli enda bedre, er noe redaksjonen ønsker velkommen, sier redaktør Emil André Erstad til egen publikasjon og forteller at Panorama trolig blir værende i Oslo.

– Det er viktig for oss å være nær aktørene i den bransjen vi har en kritisk dekning av, både institusjoner som UD og Norad, men også en rekke organisasjoner, forskningsinstitutter og lignende, sier Erstad.

Styreleder i Panorama nyheter, Stian Eisenträger, ser positivt på utviklingen og sier at han og styret har full tro på at grepene kommer til å styrke uavhengigheten til Panorama. Han sier det er beundringsverdig at UD viser seg som en så solid støttespiller, spesielt etter det store presset UD har vært i etter Epstein-avsløringene, noe Panorama også har dekket.

– Til tross for det fortsetter UD å støtte opp under Panoramas mulighet til å lage god og uavhengig journalistikk. Det er et eksempel på svært godt og ansvarlig eierskap og ganske unikt i global sammenheng, understreker Eisenträger.

Hans erfaring fra en lignende prosess som daværende redaktør i Forsvarets Forum, er at redaksjonens uavhengighet og renommé kom styrket ut.

TV 2 oppfylte alle kravene som kommersiell allmennkringkaster i 2025, viser Medietilsynets årlige tilsynsrapport.

Kanalen får dermed maksimal kompensasjon fra staten på 150 millioner kroner.

Avtalen stiller blant annet krav om daglige, egenproduserte og riksdekkende nyhetssendinger fra en sentral redaksjon utenfor Oslo, norskspråklig innhold for barn og unge og førstegangsvisning av norsk film og tv-drama.

TV 2 hadde i fjor 157,7 redaksjonelle årsverk knyttet til nyhetssendingene på TV 2 Direkte, med redaksjonelle kostnader på 337,9 millioner kroner.

Medietilsynet konkluderer også med at TV 2 oppfylte kravene til norskspråklige tilbud for barn og unge, bruk av begge målformer og investeringer i norsk film og tv-drama. 65 prosent av programmene på hovedkanalen var norskspråklige, mot et krav på minst 50 prosent.

– Gjennom å oppfylle samfunnsoppdraget som følger av avtalen med staten, bidrar TV 2 til å nå de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting og styrke det norske mediemangfoldet, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Allmennkringkasteroppdraget ga TV 2 en beregnet netto merkostnad på 176 millioner kroner i 2025. Dermed utløses hele den avtalte statlige kompensasjonen på 150 millioner kroner.

Britiske The Sun har gått med på å betale en «betydelig» erstatning til skuespiller Qasim Akhtar etter å ha koblet ham til islamsk ekstremisme, skriver Press Gazette.

Avisen hevdet blant annet at Akhtar hadde støttet og samarbeidet med en islamsk predikant, vært knyttet til radikalisering og vold, og flyttet til Pakistan for å trene med våpen. Påstandene ble publisert på nett og papir i november 2025.

Akhtar, kjent fra blant annet «Coronation Street» og «Shameless», saksøkte News Group Newspapers for ærekrenkelser i mars. Saken ble forlikt 25. juni.

The Sun har publisert en beklagelse, dekket saksomkostningene og lovet ikke å gjenta påstandene.

– Vi erkjenner nå at disse påstandene var fullstendig uriktige og aldri skulle ha blitt publisert, skriver The Sun i beklagelsen.

Akhtar sier publiseringen rammet omdømmet, familien, sikkerheten og livskvaliteten hans. Advokaten hans omtaler saken som en påminnelse om hvilke konsekvenser hensynsløs journalistikk kan få.

New York Times har endret søksmålet mot OpenAI og Microsoft, skriver avisen selv.

Mediehuset justerer anklagene mot Microsoft og trekker samtidig ett av kravene mot OpenAI.

Avisen saksøkte teknologiselskapene i 2023 for angivelig å ha brukt millioner av artikler til å trene kunstig intelligens, blant annet ChatGPT, uten tillatelse.

Nå anklages Microsoft for å ha oppfordret OpenAI til å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale og for å ha levert tjenester som gjorde treningen mulig.

New York Times har samtidig droppet påstanden om at OpenAI indirekte krenket opphavsretten ved ikke å hindre brukere i å gjengi beskyttet innhold.

Både OpenAI og Microsoft avviser anklagene.

New York Times-journalistene Maggie Haberman og Jonathan Swans nye bok «Regime Change» solgte 150.000 eksemplarer på tvers av formater første dag i salg, skriver Politico.

Boken, som handler om Donald Trump andre periode som president, går dermed mot strømmen av svakt salg for flere nyere Trump-bøker.

Ifølge en analyse av tall fra Circana Bookscan ligger «Regime Change» an til å få årets beste første salgsuke for en innbundet sakprosabok.

Forlaget Simon & Schuster har bestilt et nytt opplag på ytterligere 150.000 eksemplarer.

NRK får kritikk for å bruke stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) som fast gjest i podkasten «Mørch og VM», skriver Aftenposten.

Tidligere stortingsrepresentanter Kari Elisabeth Kaski (SV) og Sivert Bjørnstad (Frp) mener NRK burde vært mer bevisst på skillet mellom politisk profilering og underholdning.

– NRK er statskanalen, og ethvert redaktørstyrt medium burde ha et bevisst forhold til hvordan man hjelper de politiske partiene med profilering, sier Kaski i podkasten Aftenpodden.

NRK opplyser at spørsmålet ble diskutert i redaktørlinjen.

Prosjektleder Liza Stokke viser til at det er en underholdningspodkast, at norsk politikk ikke skal diskuteres, og at Kristjánsson deltar som fotballinteressert.

Kristjánsson får 30.000 kroner i honorar, som han ifølge Aftenposten donerer til Blå Kors.

Cathrine Graff er ansatt som reportasjeleder i Dagbladet Børsen, skriver Dagbladet i en pressemelding..

Hun tiltrer 1. oktober.

Graff kommer fra stillingen som pressesjef i Nordea. Tidligere jobbet hun i 21 år i TV 2, blant annet som økonomireporter og programleder. Hun sto også bak og ledet næringslivsprogrammet Bare Business, som satte toppledere, investorer og gründere i sentrum.

– Jeg har hatt noen svært lærerike og spennende år på innsiden av finansbransjen. Samtidig har savnet etter journalistikken blitt stadig sterkere, sier Graff i pressemeldingen.

Nyhetsredaktør Mads A. Andersen trekker frem Graffs fagkunnskap, ledererfaring og nettverk i norsk næringsliv, og omtaler ansettelsen som viktig for Dagbladet Børsens videre satsing på økonomi- og næringslivsjournalistikk.

– Hun har vist evne til å gjøre kompliserte økonomiske temaer relevante og interessante for et bredt publikum. Samtidig kjenner hun finans- og næringslivssektoren bedre enn de fleste, sier Andersen.

Skattekommisjonen foreslår høyere moms på kultur- og idrettsarrangementer, men har ikke vurdert momsen på elektroniske nyhetstjenester, skriver Kampanje.

Kommisjonens leder Eigil Knutsen til Kampanje at tiden ikke strakk til for å samle medlemmene om flere endringer.

– Endringene kommisjonen foreslår på merverdiavgift er det kommisjonen har klart å enes om på den korte tiden vi har hatt til rådighet, sier han og legger til:

– Jeg vil tro det er ulike meninger blant medlemmene i skattekommisjonen om merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester spesifikt, men vi har prioritert forslag vi har klart å bli enige om, som i stor grad er endringer som bidrar til forenkling av regelverket.

En privatperson har klaget Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for eier Schibsteds bindinger til OpenAI, skriver Medier24.

Klager mener avisen ikke har vært åpen om Schibsteds økonomiske avtale med OpenAI i artikler som omtaler selskapet og ChatGPT.

Han mener Aftenposten har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 2.1, 2.2 og 2.3, som handler om redaksjonell uavhengighet, interessekonflikter og åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonens troverdighet.

«Både journalistene i Aftenposten og Aftenposten som helhet, via Schibsted, har økonomiske bindinger til OpenAI. Dette opplyses det ikke om i artiklene», her det i klagen.

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen bekrefter at klagen er mottatt, men vil foreløpig ikke kommentere saken nærmere.

Hongkong-politiet har arrestert magasinredaktør og tidligere politisk journalist Leticia Wong Man-huen, mistenkt for å ha solgt publikasjoner myndighetene mener er oppviglerske, melder Committee to Protect Journalists (CPJ).

Wong er sjefredaktør for Status Quo, et magasin som utgis av den uavhengige bokhandelen Hunter Bookstore, som hun selv eier. Hun har tidligere arbeidet som politisk reporter i avisen Sing Tao Daily.

Politiet mener bokhandelen har solgt publikasjoner som skal ha oppfordret til hat mot Hongkongs myndigheter, rettsvesen og politi. Blant materialet som ble beslaglagt, var en biografi om den fengslede Apple Daily-grunnleggeren Jimmy Lai.

– Arrestasjonen av en journalist og redaktør på grunn av varer solgt gjennom en uavhengig bokhandel viser at myndighetene i Hongkong utvider bruken av sikkerhetslovene stadig dypere inn i byens forlagssektor, sier CPJs Asia-direktør Beh Lih Yi i en uttalelse.

Ifølge CPJ er Wong den niende journalisten som sitter fengslet i Hongkong.

Googles KI-baserte søketjeneste AI Mode sender ingen brukere videre til danske mediers nettsider, ifølge en analyse gjort for bransjeorganisasjonen Danske Medier.

Analysen bygger på nær 1,8 milliarder internettsesjoner fra januar 2024 til januar 2026. Andre KI-tjenester sendte brukere videre til medier i 0,02 prosent av sesjonene, skriver Danske Medier i en pressemelding.

Samtidig har tiden danskene bruker på KI-tjenester, økt med over 600 prosent i perioden.

Google står i dag for rundt 13 prosent av sidevisningene hos danske medier som er tilmeldt Pressenævnet, deres versjon av Pressens Faglige Utvalg (PFU). For enkelte lokale og regionale medier er andelen opp mot 24 prosent.

Danske Medier mener utviklingen kan svekke medienes mulighet til å nå publikum og finansiere journalistikken. Organisasjonen ber i et åpent brev den danske regjeringen prioritere strengere regulering og håndheving på KI-området.

Thomas Tangen (37) blir ansvarlig redaktør og daglig leder i Avisa Gaula på permanent basis. Det melder Amedia.

Tangen har vært konstituert i rollen siden mars og kommer fra Trondheims-avisa Nidaros.

– Jeg er takknemlig for tilliten, og ser fram til å videreutvikle det fundamentet som allerede er lagt. Mitt mål er at Avisa Gaula skal være en levende lokalavis som speiler lokalsamfunnet. Vi skal være der folk er, og skrive om det folk er opptatt av, sier påtroppende ansvarlig redaktør Tangen i pressemeldingen.

Han har jobbet i utfordreravisen Nidaros i Trondheim siden 2020. Der har han hatt flere sentrale funksjoner, blant annet som journalist, nyhetsleder og featureredaktør. Nå tar han med seg denne erfaringen inn i lokalavisen som dekker kommunene Melhus og Skaun.

– Vi er i en offensiv vekstfase, og for å lykkes kreves det at vi kombinerer sterk operativ kraft med ny teknologi, høyt tempo og et skarpt konkurranseinstinkt i hele nedslagsfeltet vårt, sier Tangen.

Styreleder Ole Morten Ona Ringdal forteller at det var stor interesse for stillingen i et mediehus som kan vise til solide vekstkurver for både lesere og abonnenter de siste årene.

– Vi satte oss som mål å lande prosessen før sommerferien, og det greide vi. Thomas har i konstitueringsperioden vist seg som et ledertalent med god retningssans for hvordan man lager en god og moderne lokalavis. Jeg er veldig glad for at vi har landet på en permanent løsning der Thomas kan fortsette med å utvikle avisen videre, sier Ona Ringdal, ifølge pressemeldingen.

BBC planlegger å teste direktestrømming av sin døgnåpne nyhetskanal på YouTube i utvalgte land utenfor Storbritannia, skriver Deadline.

Australia er blant markedene som vurderes. Satsingen skal særlig rettes mot land der BBC ikke allerede har omfattende kommersielle distribusjonsavtaler.

Testen er del av BBCs tettere samarbeid med YouTube, samtidig som kringkasteren ønsker å øke inntektene fra nyhetsvirksomheten internasjonalt.

BBC ønsker ikke å kommentere YouTube-planene overfor Deadline.

Teknisk Ukeblad Media fikk et driftsresultat på 4,3 millioner kroner i 2025, opp fra minus 8,6 millioner året før, skriver Medier24.

Selskapets driftskostnader ble redusert fra 111,5 til 89,8 millioner kroner. Samtidig falt inntektene med nær ni millioner kroner. Kostnadskuttene har blant annet omfattet færre ansatte, mindre vikarbruk og lavere reiseutgifter.

– Det er ikke til å stikke under stol at en del av det er at det måtte bli færre ansatte, sier styreleder Elisabet Haugsbø til Medier24.

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Kristina Fritsvold Nilsen sier utsiktene for 2026 er bedre.

Amazon Web Services (AWS) lanserer en funksjon som skal gjøre det mulig for mediehus og andre innholdseiere å kreve betaling når KI-boter henter innhold fra nettsidene deres, kommer det frem i en pressemelding fra selskapet.

Funksjonen, kalt «AI traffic monetization», er en del av sikkerhetstjenesten AWS WAF og lar publisister sette en pris per forespørsel.

Prisen kan blant annet variere etter hvilket innhold boten ber om, hvilken type bot det er og hvor godt identiteten er verifisert.

Løsningen er tilgjengelig for kunder som bruker Amazon CloudFront sammen med AWS WAF.

– Når en KI-agent forsøker å hente innhold som er satt opp for betaling, kan AWS WAF svare med en HTTP 402 Payment Required-melding. Det betyr at agenten får beskjed om at betaling kreves før innholdet kan leveres. En kompatibel KI-agent kan deretter betale automatisk gjennom en tredjeparts betalingsløsning og få tilgang, sier Kristoffer Brandt, leder for AWS i Norge, i pressemeldingen.

Vanlige lesere skal fortsatt kunne bruke nettsiden som før, mens maskinell trafikk kan møtes med egne regler.

Innholdseiere kan velge å slippe bestemte boter inn gratis, blokkere dem, registrere trafikken eller kreve betaling.

AWS opplyser at systemet kan klassifisere over 650 typer KI-boter og agenter, blant dem GPTBot, Claude-Web og Perplexity-Bot.

Løsningen kommer mens flere mediehus forsøker å få bedre kontroll over hvordan redaksjonelt innhold brukes av KI-selskaper. Noen har inngått lisensavtaler, mens andre har gått til søksmål eller blokkert KI-crawlere.

AWS mener den nye funksjonen kan gi publisister en mellomløsning mellom fri tilgang og full blokkering.

Piers Morgan har hentet 27 millioner dollar, tilsvarende rundt 270 millioner kroner, til medieselskapet Uncensored, skriver Deadline.

Uncensoreds programmer distribueres i all hovedsak på YouTube.

Raine Ventures og Antenna Group leder investeringsrunden. Blant investorene er også Elisabeth Murdoch, datter av mediemogulen Rupert Murdoch.

Ifølge Deadline verdsettes Uncensored til 145 millioner dollar.

Pengene skal brukes til å utvikle flere kanaler, direktesendte arrangementer og abonnementsprodukter. Uncensored har samtidig inngått et samarbeid med Antenna Group om å distribuere innholdet i flere internasjonale markeder.

Hovedkanalen Piers Morgan Uncensored har 4,4 millioner abonnenter på YouTube.

Innholdet distribueres også på den britiske TV-kanalen 5, som eies av Paramount Skydance.

USAs justisdepartement forsøkte å tvinge én journalist i Washington Post og tre journalister i Wall Street Journal til å vitne for en føderal storjury, skriver Washington Post.

Stevningene var knyttet til lekkasjeetterforskning og journalistikk om nasjonal sikkerhet.

Washington Post-journalisten Ellen Nakashima mottok stevningen i vår. Begge mediehusene utfordret kravene rettslig, og justisdepartementet trakk dem tilbake tidligere i juni. Ingen av journalistene rakk å vitne.

Ifølge avisen er dette første kjente tilfelle der justisdepartementet under Donald Trumps nåværende presidentperiode har forsøkt å pålegge journalister å forklare seg under ed for en storjury. Journalistene kunne blant annet ha blitt bedt om å identifisere konfidensielle kilder.

Washington Post omtaler stevningen som et klart brudd på den grunnlovfestede pressefriheten. Sjefredaktør Matt Murray mener myndighetene forsøkte å legge utilbørlig press på pressen.

Justisdepartementet har ikke kommentert saken. Det er heller ikke kjent hvilke konkrete etterforskninger som lå bak stevningene.

Den britiske regjeringen vurderer regler som skal gi innhold fra blant andre BBC, ITV og Channel 4 større synlighet på plattformer som YouTube og TikTok.

Det skriver The Guardian.

Målet med forslaget er at pålitelige nyhetskilder skal bli lettere å finne i sosiale medier. Ordningen kan også omfatte nasjonale og lokale aviser, men regjeringen har foreløpig ikke bestemt hvilke kriterier som skal brukes for å definere en «pålitelig nyhetsleverandør».

YouTube er kritisk til forslaget og mener det vil gi myndighetene innflytelse over hvilke aktører som prioriteres av algoritmene.

– Slike regler vil forvrenge dette prinsippet ved å tvinge YouTube til å prioritere kanaler valgt ut av myndighetene, fremfor det seerne faktisk kom for å se. Det er ikke rettferdig overfor brukerne, innholdsskaperne eller det øvrige journalistiske økosystemet, sier David Wheeldon i YouTube.

Guy Black, nestleder i Telegraph Media Group-styret og leder av News Media Association, er mer positiv, men peker også på noen uavklarte sider ved forslaget.

– Regjeringen har rett i å fremheve det økende problemet med feilinformasjon på nett, men løsningen må sikre at mediemangfoldet beskyttes, og opprettholde offentlig tilgang til mangfoldige og pluraliserte kilder til pålitelig informasjon.

Medieinvesteringene gjennom norske mediebyråer økte med 2,4 prosent i årets fem første måneder sammenlignet med samme periode i fjor.

Totalt ble det investert nær 4,9 milliarder kroner, ifølge en pressemelding fra Mediebyråforeningen.

Digitale medier vokste med 6,6 prosent og står nå for over halvparten av investeringene. Displayannonsering økte mest, med 14,6 prosent, mens influencer-markedsføring vokste med 9,4 prosent og sosiale medier med 4,6 prosent.

– Det er sterk vekst digitalt, og andelen til digitalt har nå passert 50 prosent av mediebyråenes investeringer, sier Jarle Thalberg, forhandlingsdirektør i WPP Media, i pressemeldingen.

TV-investeringene gikk noe tilbake i perioden, men Thalberg venter vekst framover, særlig som følge av fotball-VM og økte investeringer hos TV 2.

Tallene er hentet fra Mediebarometeret, som bygger på rapportering fra 17 mediebyråer.

Det amerikanske nettmediet The Newsground finansierer gravejournalistikk gjennom salg av kaffeabonnement, skriver Nieman Lab.

The Newsground ble lansert i mars og publiserer undersøkende journalistikk om blant annet korrupsjon og maktmisbruk.

Innholdet er gratis, mens leserne kan betale fem dollar i måneden for en reklamefri versjon eller 25 dollar pr. kaffeleveranse.

Grunnlegger Scott Stedman sier målet er å kombinere langsom, undersøkende journalistikk med et fysisk produkt leserne kan holde i hånden. Av en kaffepose til 25 dollar går 12 dollar til å finansiere journalistikken.

Så langt har The Newsground rundt 48 betalende kaffeabonnenter og har mottatt 1500 dollar i enkeltstående donasjoner.

Stedman håper også å bruke kaffekonseptet til å bygge fellesskap gjennom arrangementer og møter med leserne.

Medietilsynet har fordelt 24,7 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier. Til sammen 112 lokalkringkastere får støtte i 2026, skriver tilsynet i en pressemelding.

Omtrent halvparten av midlene går til digitalisering av lokalradio. Ifølge Medietilsynet er støtten fortsatt viktig fordi mange lokalradioer har en krevende økonomisk situasjon.

Det kom inn 384 søknader på til sammen 56,2 millioner kroner. Enkelte søkere fikk avslag på grunn av manglende rapportering for tidligere tilskudd eller mangelfull dokumentasjon.

Seks millioner kroner går til 57 lokale programproduksjoner, fordelt på lokalradio, podkast og lokal-tv. Blant mottakerne er Fædrelandsvennen, som får støtte til podkasten «Quartfestivalens vekst og fall».

Elleve lokalradioer med tilbud til etniske og språklige minoriteter får dessuten særskilt driftsstøtte.

Den konservative medieprofilen Tucker Carlson sier at han ikke lenger vil støtte Det republikanske partiet foran mellomvalget i november, melder nyhetsbyrået AP.

Carlson var i flere år en av Fox News' mest profilerte programledere, før han fikk sparken i 2023. Siden har han bygget opp et stort publikum gjennom sin egen podkast.

Bruddet med republikanerne kommer etter at Carlson gjentatte ganger har kritisert president Donald Trump og USAs krig mot Iran. Carlson støttet Trump under presidentvalget i 2024, men har senere beklaget støtten.

– Jeg har konsekvent forsvart Det republikanske partiet i 35 år, men dette kan ikke forsvares. Så nei, jeg er ute. Og dersom jeg er ute, tror jeg mange andre også er ute, sa Carlson i podkasten «Can’t Be Censored», ifølge AP.

Han understreket samtidig at han heller ikke vil støtte Det demokratiske partiet.

Svenske Journalisten sier opp en journalist som har arbeidet i avisen i 26 år. Nedbemanningen skyldes reduserte inntekter fra Journalistförbundet, melder fagbladet selv.

I den nye organisasjonen forsvinner stillingen som redaksjonssjef og layoutansvarlig. Store deler av layoutarbeidet skal heretter gjøres eksternt.

Den lokale fagklubben er kritisk til at arbeidsgiveren gjorde unntak fra ansiennitetsreglene. Forhandlingene mellom partene endte i uenighet, mens sjefredaktør og administrerende direktør Axel Andén mener organiseringen er nødvendig for å sikre driften framover.

Redaksjonen er redusert fra ni medarbeidere for 15 år siden til én sjefredaktør, to reportere og én fotograf.

Antall papirutgaer er samtidig redusert fra 15 til seks årlige utgaver siden 2020.

– Det må bli slutt på disse kuttene. En avis og redaksjon trenger en viss langsiktighet, sier klubbleder Johannes Nesser til svenske Journalisten.

Jørgen Emil Riis-Gjertsen, kjent som «Ikke stresse» i sosiale medier, har klaget Document inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver Medier24.

Klagen gjelder en artikkel der Document gjengir alvorlige påstander om Riis-Gjertsen fra sju anonyme kilder. Han mener avisen blant annet har brutt kravene til kildekritikk, saklighet, identifisering og samtidig imøtegåelse.

«Til tross for beskyldningenes alvor er samtlige sentrale kilder anonyme. Leseren gis ingen mulighet til å vurdere deres troverdighet, relasjon til meg eller eventuelle motivasjon for å stå frem med historien», skriver Riis-Gjertsen i klagen.

Han reagerer også på at han er identifisert med navn og bilde, og mener Document ikke har lagt frem objektiv dokumentasjon for påstandene.

Document-redaktør Hans Rustad ønsket ikke å kommentere selve PFU-klagen overfor Medier24.

Siri Skaalmo er ansatt som daglig leder i den nyopprettede Stiftelsen Tenk – Senter for kildebevissthet, melder Norsk Presseforbund på sine nettsider.

– Jeg kan knapt tenke meg et mer meningsfullt oppdrag! Innhold skapes i en hastighet og med en troverdighet vi aldri har sett maken til. Denne utviklingen stiller nye krav til hvordan vi vurderer informasjon, både som samfunn og hver for oss. Det holder ikke lenger å stole på magefølelsen, sier Skaalmo.

De siste seks årene har hun vært vært daglig leder ved Institutt for journalistikk. Tidligere har hun jobbet som journalist, redaktør og forretningsutvikler i Dagens Næringsliv.

Skaalmo har syv års høyere utdanning innen medier- og kommunikasjon, informasjonsvitenskap, etisk KI og strategisk forretningsutvikling.

– Jeg har alltid ment at vi må møte store skifter med kunnskap og kompetanse. Jeg er utrolig glad for å få bidra til dette, fortsetter Skaalmo.

Stiftelsen skal arbeide for økt kildebevissthet og motstandskraft mot desinformasjon og er opprettet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Den Norske Forleggerforening og Norsk Presseforbund – og den har fått ti millioner kroner over statsbudsjettet for 2026.

Skaalmo tiltrer senest 1. oktober.

Dagsnytt 18-programleder Sigrid Sollund forlater NRK etter 25 år.

Til høsten begynner hun i en nyopprettet stilling i Morgenbladet, skriver avisen i en pressemelding.

Sollund har vært programleder for Dagsnytt 18 siden 2021. Hun har tidligere jobbet som reporter og programleder i blant annet Ukeslutt og Søndagsavisa, og ledet flere av NRKs valgsatsinger.

– Morgenbladet har lenge imponert meg. Jeg synes de har en unik blanding av innsikt og åpen nysgjerrighet på alle deler av liv og samfunn som jeg gleder meg veldig til å bli en del av, sier Sollund i pressemeldingen.

Ansvarlig redaktør Sun Heidi Sæbø vil foreløpig ikke si nøyaktig hvilken rolle Sollund får. Hun opplyser at Morgenbladet utvikler et nytt konsept for og med Sollund, i samarbeid med avisens lydavdeling og redaksjonelle ledelse.

– La meg si det sånn: Vi har et konsept som er tenkt for, med og av Sigrid, og som hun skal få være med å utvikle sammen vår ambisiøse lydavdeling, redaktører og andre dyktige kolleger, sier Sæbø.

Fem ansatte slutter i danske Zetland som følge av et endret redaksjonelt fokus og svakere medlemsvekst enn ventet, skriver danske Journalisten.

En journalist i halv stilling og en redaksjonell medarbeider er sagt opp, mens en journalist har inngått en sluttavtale. I tillegg er to ansatte utenfor redaksjonen sagt opp.

Zetland vil framover prioritere geopolitikk, økonomi, teknologi og klima, og redusere dekningen av kultur og samfunn.

– Det skyldes en liten justering av den redaksjonelle visjonen. Det skjer vanvittige ting i verden som leserne våre etterspør mer av, nemlig geopolitikk, økonomi, teknologi og klima, sier administrerende direktør Tav Klitgaard til danske Journalisten.

Mediehuset ventet en medlemsvekst på 15 prosent i år, men tror nå den vil ende på rundt 10 prosent. Samtidig har Zetland ansatt tre nye profiler for å styrke dekningen av politikk, klima og geopolitikk.

Dansk politi krever ikke lenger at TV 2 utleverer råopptak fra dokumentarserien «Den sorte svane». Begrunnelsen er at mediehuset ikke lenger kan regnes som «ikke-mistenkt», skriver danske Journalisten.

Saken skal være knyttet til Amira Smajic, som arbeidet som muldvarp for TV 2.

Ifølge Berlingske er hun siktet for å ha skaffet seg tilgang til en OneDrive-konto ved hjelp av en datamaskin som tre TV 2-journalister stilte til rådighet.

Lasse Lund Madsen, professor i strafferett ved Aarhus Universitet, mener utviklingen tyder på at både TV 2 og de omtalte journalistene kan bli siktet.

– Alt i alt peker den siste utviklingen i saken i retning av at politiet nå betrakter TV 2 og journalistene som er nevnt i siktelsen, som mistenkte, og at de derfor må forvente å bli siktet. Alt annet ville overraske meg, sier Madsen til Berlingske.

TV 2 avviser at mediehuset har oppfordret til hacking, og fastholder at det ikke har begått noe straffbart i arbeidet med dokumentarserien.

H magasin har rekruttert over 7300 abonnenter til nyhetsbrevet sitt i løpet av én måned, kommer det frem i en pressemelding.

Magasinet, som utgis av Humanist forlag, har hittil hovedsakelig kommet på papir, men satser nå sterkere digitalt. I testperioden har redaksjonen publisert 12 digitale saker og sendt nyhetsbrev til medlemmer i Human-Etisk Forbund.

– Dette er et resultat vi er både stolte av og inspirert av, sier redaktør Marte Spurkland i pressemeldingen.

Testen viser også at flere av artiklene har en lesetid på over fem minutter, opplyser H magasin.

Til høsten skal magasinet øke den digitale publiseringstakten og utvikle innhold i formater som lyd og video.

Det er foreløpig ikke bestemt om magasinet også skal fortsette å komme på papir.

Digital markedsfører Thea Herstad Moen er hentet inn for å arbeide med satsingen. Hun har tidligere jobbet med blant andre Demo, Elkjøp, Miljøpartiet De Grønne og Den Norske Turistforening.

– Vi gleder oss til å utvikle dette videre utover høsten. Ambisjonen er å lage innhold som ikke bare engasjerer, men som også gir mennesker opplevelser av håp og fellesskap i en tid som kan oppleves krevende, sier Spurkland.

Magasinet og redaktør Spurkland har vunnet flere priser i løpet av de tre årene det har eksistert. Blant annet Fagpressens språkpris og journalistprisen for saken «Bryllupsnatta».

Tidligere i år ble Spurkland Årets nykommer da Oslo Redaktørforening kåret årets redaktører.

Kim Riseth (52) blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlands-Posten.

Han kommer fra stillingen som publiseringsredaktør i Nationen og tiltrer ved månedsskiftet september/oktober, kommer det fram i en pressemelding fra Amedia.

Riseth har tidligere jobbet 15 år i VG og vært ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Namdalsavisa.

Han har også hatt lederroller innen digital utvikling og publisering i Amedia.

– Jeg gleder meg veldig. Dette er jobben jeg virkelig brenner for. En stor del av livet mitt har handlet om å være i lokalavis. Det å gjøre en forskjell for folk i det daglige er det som motiverer meg aller mest, og det føler jeg Østlands-Posten gjør, sier Riseth i pressemeldingen.

Den nye redaktøren trekker fram video og arbeidet med å nå lesere under 50 år som viktige satsingsområder.

Riseth overtar etter Eirik Haugen, som blir ny sjefredaktør og administrerende direktør i Varden.

Bonnier News øker eierandelen i Business Post Group og blir majoritetseier i det irske mediekonsernet, kommer det fram i en pressemelding.

Konsernet gir blant annet ut næringslivsavisen Business Post og har virksomhet innen arrangementer, analyse, undersøkelser og lederutdanning.

Bonnier News gikk inn som minoritetseier i 2023.

– Vi ser et stort potensial i å videreutvikle selskapet og få en sterk posisjon i det irske markedet, sier Peter Fellman, leder for forretningsområdet Bonnier News Business og sjefredaktør i Dagens industri.

Grunnlegger Enda O'Coineen fortsetter som en betydelig minoritetseier.

Oppkjøpet må godkjennes av den irske konkurransemyndigheten CCPC.

Washington Post er i ferd med å bygge opp igjen deler av lokaldekningen, bare noen måneder etter at avisa gjennomførte omfattende nedbemanninger, skriver nyhetsbrevet Status.

I februar ble rundt en tredel av de ansatte sagt opp. Lokalredaksjonen skal ha blitt redusert fra omtrent 40 journalister og redaktører til drøyt 10.

Den siste måneden har avisa lyst ut minst fire stillinger knyttet til lokaldekningen, blant annet en sportsjournalist i Washington. Ledelsen skal også ha kontaktet enkelte av de oppsagte om muligheten for å vende tilbake i nye roller.

Flere nåværende og tidligere ansatte reagerer på kursendringen. En ansatt sier til Status at ledelsen verken hadde en plan da kuttene ble gjennomført, eller ser ut til å ha en tydelig plan nå.

En talsperson for Washington Post sier avisa fortsatt er forpliktet til å dekke hovedstadsregionen.

Samtidig har konkurrenter som The Baltimore Banner, Axios og City Cast styrket sin dekning av Washington og rekruttert flere tidligere Post-journalister.

Trine Rasmussen fratrer stillingen som ansvarlig redaktør i Ringsaker Blad etter uenighet med styret om den videre driften av avisen, melder Ringsaker Blad.

– Styret og jeg ser ulikt på den videre driften av Ringsaker Blad. Vi er derfor i fellesskap enige om at jeg fratrer min stilling som ansvarlig redaktør. Redaksjonen i RB er en dedikert gjeng som jeg har lært å sette pris på, sier Rasmussen.

Hun har ledet avisen siden januar 2024 og slutter formelt etter sommerferien.

– Det var leit at vi kom i en situasjon der avisas redaktør og styret ikke hadde sammenfallende syn om driften av avisa. Når det først ble slik, vil jeg berømme Trine for at hun selv tok dette valget. Sammen har vi hatt en ryddig og god prosess, sier styreleder Renate Slettli Nymo til Ringsaker Blad.

Styret har startet jakten på en ny ansvarlig redaktør. Nyhetsredaktør Thomas Strandby skal lede avisen inntil en konstituert løsning er på plass.

Rasmussen kommer fra stillingen som redaktør i Norsk Ukeblad.

Statens vegvesen har fjernet et KI-generert bilde fra en pressemelding etter at kode24 tok kontakt.

Bildeteksten ga inntrykk av at motivet viste et reelt møte mellom representanter fra over 20 offentlige virksomheter. Bildet var imidlertid fullt ut KI-generert.

Kommunikasjonsrådgiver Kine Håvik Johnsen sier til kode24 at et ekte bilde fra samlingen ikke var tilgjengelig, og at illustrasjonen derfor ble laget ved hjelp av KI.

– Vi er egentlig ganske strenge på det, vi vil egentlig ikke bruke KI-bilder. Men det er ikke satt i retningslinjene våre ennå, sier Håvik Johnsen til kode24.

Hun beklager bruken og erkjenner at bildet heller ikke var godt nok merket.

NTB, som distribuerte pressemeldingen, forbyr ikke KI-genererte bilder i sin kommersielle pressemeldingstjeneste, men oppfordrer kundene til å unngå villedende bruk.

I en faktaboks skriver kode24 hvordan de avslørte at det ikke var et ekte bilde:

• Skriften på whiteboardet var urealistisk perfekt.

• Mangfoldet i salen var, dessverre, urealistisk bred.

• Tennene til mennene var urealistisk perfekte.

• Lyssettingen var urealistisk perfekt.

Dagens Næringsliv fikk et driftsresultat på 65,8 millioner kroner i 2025, opp fra 36,5 millioner kroner året før. Det tilsvarer en økning på 80,3 prosent, kommer det frem i en pressemelding fra avisen.

Driftsinntektene økte samtidig med fem prosent til 602,7 millioner kroner. Resultatet før skatt endte på 76,1 millioner kroner, mot 46,3 millioner kroner i 2024.

– 2025 ble et sterkt år for DN. Når verden blir mer uforutsigbar, øker behovet for kvalitetsjournalistikk om økonomi og samfunn. Det ser vi både på lesingen og resultatene, sier sjefredaktør og administrerende direktør Janne Johannessen i pressemeldingen.

Johannessen trekker frem økte inntekter, kostnadskontroll og flere trafikkrekorder som forklaringer på resultatet.

– I 2025 satte vi flere trafikkrekorder, en utvikling som har fortsatt inn i 2026. Både DNs mangeårige arbeid med Epsteins norske forbindelser og vår dekning av Iran-krigen synes på lesingen. I tillegg opplever vi stor interesse for unik DN-journalistikk i alle sjangre, sier Johannessen.

DN hadde et opplag på 94.717 i andre halvår 2025, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Det amerikanske satiremediet The Onion planlegger å relansere Infowars 2. juli, selv om oppkjøpet av Alex Jones’ nettsted fortsatt er omstridt i retten, skriver MS NOW.

Den nye satsingen skal blant annet inneholde direktesendinger og en parodi på Jones’ tidligere program.

The Onion opplyser at over 100.000 dollar fra salg av Infowars-effekter skal gå til familiene etter skoleskytingen ved Sandy Hook.

The Onion vant budrunden om Infowars i 2024, men salget ble senere opphevet av en føderal dommer. En lisensavtale som kunne gitt satiremediet tilgang til merkevaren og nettstedet, er også stanset av en ankedomstol i Texas.

– Vi er lei av å vente, sier The Onion-sjef Ben Collins til MS NOW.

Alex Jones motsetter seg fortsatt overtakelsen. Han er dømt til å betale mer enn 1,4 milliarder dollar i erstatning etter falske påstander om at Sandy Hook-massakren var iscenesatt.

Allerede for en måned siden publiserte The Onion en video-smakebit av sin Infowars-tolkning, med komiker Tim Heidecker som en Alex Jones-aktig programleder.

PFU konkluderte på torsdagens møte med at Østlandets Blads omtale av en dom inneholdt vesentlige feil, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

I kombinasjon med sakens karakter, detaljgrad og omtale av barn, landet utvalget også på at omtalen også brøt med presseetikkens krav til saklighet og omtanke.

Dermed ble det i tillegg brudd på punkt 4.1.

Saken ble behandlet bak lukkede dører.

Jeff Bezos skal ha omtalt Washington Post som sin verste investering i en samtale med USAs president Donald Trump i desember 2024.

Det skriver New York Post, som viser til et utdrag fra den kommende boka «Regime Change» av New York Times-journalistene Jonathan Swan og Maggie Haberman.

– Folkene der er forferdelige. De hører ikke etter. I de andre selskapene mine hører de etter, skal Bezos ha sagt.

Ifølge boka var kritikken særlig rettet mot avisens forretningsside, etter at Washington Post hadde tapt mer enn 100 millioner dollar det året.

Under middagen skal Trump ha klaget over avisens dekning og bedt Bezos om å «ta bedre vare på» Washington Post. Bezos skal på sin side ha gitt uttrykk for sterk frustrasjon over driften.

En talsperson for Washington Post ønsker ikke å kommentere opplysningene.

Polaris Media Midt-Norge etablerer en felles digitaldesk for ni lokalaviser. Målet er å styrke frontarbeid, publisering og distribusjon, opplyser mediekonsernet.

Satsingen omfatter Frøya.no, Hitra-Frøya, OPP, Fosna-Folket, Steinkjer24, Brønnøysunds Avis, Klæbuposten, Gauldalsposten og Stjørdals-Nytt.

Til sammen har mediehusene rundt 40 redaksjonelle årsverk, over 29.000 abonnenter og om lag 44.000 daglige digitale lesere.

Utviklingsredaktør Bjørn Lie Rønningen sier i en pressmelding at hensikten er å frigjøre mer tid til journalistikk i lokalredaksjonene.

– Våre journalister skal først og fremst være ute blant folk og dekke det som skjer. Digitaldesken etableres for å gi dem et sterkere team i ryggen og sørge for at journalistikken vår får størst mulig gjennomslag hos publikum, sier Rønningen.

Desken skal blant annet bistå med frontledelse, direktedekning, publisering og distribusjon. Ved større nyhetshendelser skal den fungere som et ekstra team for lokalredaksjonene, slik at journalistene kan konsentrere seg om rapportering og kildearbeid.

– Lokalavisene produserer hver dag viktig journalistikk med høy verdi for leserne våre. Samtidig vet vi at den digitale fronten er avgjørende for hvor mange som faktisk finner fram til journalistikken, hvor ofte de besøker oss og om de velger å abonnere. Derfor ønsker vi å styrke dette arbeidet gjennom et felles fagmiljø, fortsetter han.

Polaris Media har lyst ut tre frontsjefstillinger til den nye desken, hvorav én administrativ leder. Etter planen skal digitaldesken være operativ fra senhøsten 2026.

– Vi tror dette kan bli et av de mest spennende journalistiske utviklingsmiljøene i Midt-Norge. Denne gjengen skal bygge opp et nytt fagmiljø med stor betydning for hvordan lokaljournalistikken vår utvikles og distribueres i årene som kommer, sier Rønningen.

Danmarks nasjonale enhet for særlig kriminalitet (NSK) trekker sakene om utlevering av råopptak, internt redaksjonelt materiale og tekstmeldinger fra TV 2, melder nyhetsbyrået Ritzau.

Artikkelen er blant annet publisert i danske Journalisten.

Begrunnelsen er at politiet ikke lenger kan betrakte TV 2 som «ikke mistenkt» i forbindelse med mulige lovbrudd knyttet til dokumentarserien «Den sorte svane», som ble publisert i mai 2024.

TV 2 har ikke fått ytterligere opplysninger fra NSK.

Dokumentarsjef Michael Nørgaard i TV 2 er tilfreds med at kravene er trukket.

– Slik vi ser det, er det helt uten sidestykke at journalisters tekstmeldinger, e-poster og notater skal utleveres til politiet, sier han.

TV 2 har sendt saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som har bedt danske myndigheter svare på om mediehuset er mistenkt eller siktet, og om rettssikkerheten er ivaretatt.

Serien ble også vist på NRK, som en del av Brennpunkt.

I forbindelse med at Amedias årsrapport ble offentliggjort denne uken, ble det også kjent hvor mye konsernsjef Anders Opdahl nå tjener.

Det har fått leder for NJs konsernlag i Amedia, Eirik Løkkemoen Bjerklund, til å reagere.

I en e-post til Journalisten skriver han:

– Lønnsøkningen er direkte umusikalsk og ikke så rent lite provoserende.

Kritikken fra Bjerklund ble først omtalt av Medier24.

Det var også Medier24 som først omtalte Opdahls lønnsutvikling. Opdahls totale godtgjørelse landet i fjor på 5,9 millioner, opp fra 5,19 millioner året før. En økning på nesten 13,5 prosent.

– Med en sånn lønnsøkning tolker jeg signalet fra styret i Amedia som at det er rom til gode, lokale lønnsoppgjør i konsernet i år. Det står tydeligvis ikke på lønnsevnen, men muligens på lønnsviljen, skriver Bjerklund.

– Anders Opdahl gjør en god jobb som konsernsjef, og det er viktig at stillingen er attraktiv og har gode betingelser. Samtidig går det en grense et sted, fortsetter han.

Han påpeker videre på at konsernsjefen nå tjener rundt syv ganger så mye som en gjennomsnittlig Amedia-journalist.

– Lønnsøkningen fra 2024 til 2025 er ikke langt unna en hel årslønn for de dårligst betalte NJ-medlemmene i Amedia, fortsetter han.

Amedias styreleder André Støylen forsvarer lønnsøkningen til Opdahl i et intervju med Medier24.

Støylen sier at det er «to enkle grunner» til at Opdahls lønn har økt betydelig mer enn lønnsveksten til en gjennomsnittlig ansatt i konsernet.

Ifølge Støylen har Opdahl hatt en ordinær lønnsutvikling siden han ble konsernsjef, og det lå i ansettelsesavtalen at lønnsnivået skulle vurderes på et senere tidspunkt. I tillegg peker styrelederen på at Amedia er blitt et større konsern etter oppkjøp i Danmark.

– Vi er opptatt av at vi skal ha et moderat lønnsnivå i Amedia, men vi må være konkurransedyktige – både på toppen og lenger ned i organisasjonen, sier Støylen til Medier24.

Støylen sier også at lønnshoppet er en anerkjennelse av jobben Opdahl har gjort som konsernsjef.

Bjerklund kjøper ikke argumentene.

– Ekstra ironisk er det at jeg ble kjent med nyheten i shuttlebuss-kø på vei hjem fra klubbledersamling på Gardermoen. Hovedtemaet for samlinga var nettopp lavtlønn og manglende vilje til reelle, lokale forhandlinger.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Adresseavisen brøt ikke god presseskikk i et intervju med tidligere Rosenborg-styremedlem Ingvild Farstad, fastslo PFU på dagens møte.

I intervjuet fortalte Farstad at hun trakk seg fra RBK-styret på grunn av det hun beskrev som sjikane, hets og en «mobbekultur» fra deler av supportermiljøet. Kritikken ble særlig rettet mot «fraksjoner på Øvre Øst».

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Kjernen, Rosenborgs organiserte supporterklubb, klaget saken inn til PFU.

De mente artikkelen rettet alvorlige beskyldninger mot en identifiserbar gruppe uten at supporterne fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Adresseavisen avviste brudd og mente kritikken gjaldt generelle forhold og ikke Kjernen som organisasjon.

Avisen var klaget inn både på punkt 3.2, om faktakontroll, og punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

PFU-sekretariatet hadde innstilt på fellelse på 4.14, men utvalget var av en annen oppfatning. Der sekretariatet argumenterte for at de sterke beskyldningene var rettet mot Kjernen, var ikke utvalget enig i dette.

– Jeg synes ikke dette er et presseetisk brudd, sa Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene, var av samme oppfatning.

Etter en kort debatt ble konklusjonen at Adressa ikke hadde brutt god presseskikk.

Flere var imidlertid i tvil om det var Kjernen som ble anklaget eller ikke.

– Det er kjernespørsmålet, sa Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder av sekretariatet.

Se og Hør brøt god presseskikk da bladet publiserte et bilde av Anne-Line Jorsett under bisettelsen til faren, NRK-profilen og sportskommentatoren Ole-Jacob Jorsett.

Det ble konklusjonen på dagens PFU-møte.

Bildet viste Jorsett og søsteren mens de holdt minnetale i Haslum krematorium. Jorsett klaget inn publiseringen, og viste til at hun ikke visste at en fotograf fra Se og Hør var til stede, og at hun ikke hadde samtykket til fotograferingen eller publiseringen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Se og Hør avviste brudd på god presseskikk, men beklaget at klageren ikke var kjent med fotografens tilstedeværelse. Bladet viste til at Ole-Jacob Jorsett var en kjent og folkekjær NRK-journalist, og at reportasjen var avdempet og respektfull.

PFU mente at Se og Hør hadde rett til å være til stede i bisettelsen og omtale den, men at bladet skulle vært mer varsomt overfor de pårørende.

«Se og Hør skulle ikke publisert bildet av klager, som var en nær pårørende i bisettelsen, uten å vite hvordan hun stilte seg til dette», skriver PFU.

Se og Hør ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om hensyn til mennesker i sorg.

Eivind Ljøstad stilte spørsmål ved om det var for strengt å felle Se og Hør. Han påpekte også at oppslaget i bladet, utover det ene bildet, i stor grad ikke handlet om familien, men var vinklet på tidligere kolleger som tok farvel.

Flere andre var også i tvil, men utvalget endte likevel på fellelse.

PFU konkluderte med at Kragerø Blad Vestmar brøt god presseskikk i en sak om prisavvik på drivstoff ved en St1-stasjon.

Avisen publiserte i mars en artikkel med tittelen «Lokket med billig drivstoff – men realiteten var en annen». I saken kom det frem at pristavlen viste 19,79 kroner per liter, mens prisen ved pumpene var 23,79 kroner.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

St1s pressekontakt Lillian Aasheim klaget saken inn til PFU. Hun hadde før publisering opplyst til avisen at prisavviket skyldtes en teknisk feil, at pristavlen var slått av, og at berørte kunder skulle få refundert mellomlegget. Disse opplysningene var ikke med da saken først ble publisert.

Kragerø Blad Vestmar forklarte at utelatelsen skyldtes en teknisk og rutinemessig svikt, og viste til at saken ble avpublisert og rettet kort tid etter.

PFU mente at avisen var i sin fulle rett til å omtale prisavviket, men at St1s forklaring var sentral for å gi leserne et riktig bilde av saken. Utvalget la vekt på at avisen hadde fått forklaringen flere timer før publisering, uten at den ble tatt inn.

Kragerø Blad Vestmar avpubliserte senere saken midlertidig og publiserte den på nytt med St1s svar. PFU mente likevel ikke at rettingen veide opp for overtrampet.

Avisen ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kontroll av opplysninger.

Det er en formidlende omstendighet at saken ble publisert etter midnatt og raskt ble rettet, mente Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk i omtalen av dødsfallet til Bjarte Alexander Baasland, konkluderte PFU på dagens møte.

Baasland var sønn av Ernst Baasland, tidligere biskop i Stavanger. Han ble i 2010 dømt til fengsel etter å ha pådratt seg mange millioner kroner i gjeld som følge av spilleavhengighet. Den såkalte Baasland-saken fikk stor offentlig oppmerksomhet, og førte blant annet til at foreldrene gikk personlig konkurs og at Ernst Baasland gikk av som biskop.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU understreket at Stavanger Aftenblad var i sin rett til å omtale dødsfallet, og at også kritikkverdige forhold fra en persons liv kan omtales i nekrologer og annen dødsomtale.

Utvalget la vekt på at straffesaken, som lå 16 år tilbake i tid, utgjorde det meste av innholdet i artikkelen, med få andre opplysninger om Baaslands liv.

Utvalget skriver videre at artikkelen fremstod hensynsløs slik den først ble publisert.

«Et menneskeliv er mer enn de vanskeligste årene», skriver PFU i uttalelsen.

Stavanger Aftenblad beklaget senere publiseringen og bygget ut artikkelen med sitater fra en som kjente avdøde. PFU mente likevel at dette ikke veide opp for det opprinnelige overtrampet.

Aftenbladet ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

– Føles litt som et knyttneveslag å lese den første gang, sa Kjetil H. Dale om den innklagede artikkelen.

Dale representerer journalistene i PFU.

Finansavisen brøt ikke god presseskikk etter en klage på artikkelen «Kollaps for Stack by me» og en tilhørende Facebook-publisering.

Artikkelen omtalte blant annet selskapets økonomiske utvikling, et lån til daglig leder Madeleine Bjørnestad Røed og en tidligere konflikt med styremedlemmer.

Røed mente omtalen var misvisende og skadelig, og reagerte særlig på formuleringer om «full kollaps» i omsetning og drift. Hun mente også at Finansavisen ikke hadde gitt henne reell mulighet til samtidig imøtegåelse.

PFU påpekte at artikkelen fremsto ensidig, men viste til at Finansavisen hadde stilt spørsmål til Røed før publisering uten å få svar. Utvalget mente heller ikke at omtalen av en tidligere styrekonflikt utløste retten til samtidig imøtegåelse.

Utvalget mente formuleringene om «kollaps» var en spisset vurdering, og konkluderte under noe tvil med at spissingen var presseetisk akseptabel.

PFU la vekt på at grunnlaget for vurderingen kom tydelig frem i artikkelen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

– Forstår at klager opplever dette som rammende, sa Ylva Lindberg, som representerer allmennheten.

Hun mente også at det var flere elementer i artikkelen som var upresise, men konklusjonen var likevel at dette ikke var nok til et brudd.

– Det jeg har vært mest i tvil om er bruken av ordet «kollaps», men jeg har landet på at det er innenfor, sa Øyvind Kvalsnes, som også representerer allmennheten.

Den TV 2-sendte helsedokumentarserien «Uten synlige tegn» ble klaget til Pressens Faglige Utvalg fordi regissøren og en av legene som figurerer i serien er søsken, har Journalisten tidligere omtalt.

Klager Trond Seip Gundersen er ikke omtalt i serien, men har benyttet den allmenne muligheten til å sende PFU-klage når det gjelder kapittel 2 i Vær varsom-plakaten, som handler om integritet og troverdighet.

Klagen gjelder VVP-punktene 2.2 og 2.3, henholdsvis om å verne om sin uavhengighet og om åpenhet om bakenforliggende forhold.

Gundersen skriver i klagen: «Dobbeltrollen fører til spekulasjoner om inhabilitet. Kravet om habilitet må være skjerpet når serien er presentert som dokumentar, og handler om behandlingsmåten, ikke legenes privatliv.»

Les mer om klagen og tilsvaret hos PFU-basen.

TV 2 har svart at relasjonen var kjent for produksjonen fra start og ble gjenstand for en konkret redaksjonell vurdering i både produksjonsselskap og TV 2 før prosjektet ble igangsatt.

«Det har vært et eksplisitt mål å sikre at materialet ble behandlet med nødvendig kritisk distanse og journalistisk integritet, hensyntatt relasjonen. Dette er fulgt opp både i forberedelse, opptak og redigering», har TV 2 skrevet i sitt tilsvar.

Redaksjonen vurderte det selv til at søskenrelasjonen ikke var et «bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet» som det var nødvendig å synliggjøre tydeligere enn det ble gjort via rulletekst og navngivelse av legen.

Under behandlingen mente flere PFU-medlemmer at publiseringen var i grenseland på 2.2, men utvalget landet under tvil på at TV 2 holdt seg innenfor på uavhengighet.

Men: TV 2 måtte ta hensyn til at bindingen kunne føre til spekulasjoner om inhabilitet, heter det i den vedtatte uttalelsen.

«Da var det ikke tilstrekkelig at redaksjonen selv mente at uavhengigheten var ivaretatt. Redaksjonen må i slike saker legge vekt på publikums oppfatning. Utvalget minner om at forhold som kan synes opplagte for mediet, ikke nødvendigvis er det for seeren.

TV 2 skulle opplyst om regissørens relasjon til legen, konkluderte utvalget, og felte TV 2 for brudd på god presseskikk etter Vær Varsom-plakatens 2.3.

Bjørn Bjørkli blir konstituert ansvarlig redaktør i Hadeland mens Kristine Bentestuen Ludvigsen går ut i foreldrepermisjon, skriver Amedia i en pressemelding.

Bjørkli er i dag nyhetsredaktør i avisen, og skal ha ansvaret frem til sommeren 2027. Han har vært ansatt i Hadeland i 15 år, og har nær 35 års erfaring som journalist.

– Vi skal forvalte avisen godt mens Kristine er hjemme, og håper på en god dialog med lesere og kunder også det kommende året. Vi ønsker å skrive om det som skjer på Hadeland, både positivt og negativt, sier Bjørkli i pressemeldingen.

Ludvigsen sier hun er trygg på å overlate ansvaret til Bjørkli og resten av redaksjonen i permisjonsperioden.

Styreleder Øyvind Bladt Hagen sier Hadeland har en bred og dyktig redaksjon, og at det er positivt at avisen har interne kandidater som kan rykke opp.

Adresseavisen ble klaget inn til PFU etter en reportasje om foreldrene til en jente med autisme og psykisk utviklingshemming.

Klageren, en privatperson, mente avisen hadde brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om omtale av barn. Hun reagerte på at jentas atferd ble beskrevet som voldelig, og mente omtalen bidro til en stigmatiserende fremstilling av et sårbart barn.

Adressa avviste brudd på god presseskikk. Avisen påpekte i sitt tilsvar til PFU at reportasjen handlet om foreldrenes kamp for å få et tilrettelagt botilbud, og at opplysningene om jentas atferd var nødvendige for å forklare familiens situasjon og behovet for hjelp.

Redaksjonen viste til at jenta ikke ble navngitt eller avbildet, og at detaljene ble dempet sammenlignet med informasjonen avisen satt på.

Avisen pekte også på at foreldrene ble involvert i vurderingene av hvilke opplysninger som skulle publiseres.

I sin sluttreplikk skrev avisen at «en fagstemme kunne ha tilført ytterligere perspektiver på hvordan atferden kunne forstås i lys av autisme og utviklingshemming», men fastholdt at saken først og fremst handlet om en konkret families situasjon.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU-sekretariatet innstilte på at avisen ikke skulle felles.

I utvalget var det imidlertid tvil. Flere helte mot at avisen burde felles.

– Her mener jeg at artikkelen går veldig langt i å stigmatisere et barn, sa Øyvind Kvalsnes. Han representerer allmennheten i utvalget.

Han etterlyste også en fagstemme i artikkelen. Dette var noe flere i utvalget trakk fram da saken ble diskutert.

Flere stilte også spørsmål ved om foreldrene også burde ha blitt anonymisert helt eller delvis.

Kjetil H. Dale, representant for journalistene, mente at Adressa ikke skulle felles.

– Her er vi i nærheten av pressens blindesone. De som er utsatt for systemsvikt, sa han og la til at hvis avisen hadde anonymisert mer, kunne saken ha mistet gjennomslag.

Flere stilte spørsmål ved om detaljnivået var nødvendig.

– Kombinasjonen mange detaljer og mangel på fagstemmer, mener jeg er problematisk, sa Ylva Lindberg, som også representerer allmennheten.

– Jeg synes det er for hardt å felle på fravær av en faglig stemme, mente Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene.

Konklusjonen til flertallet ble til slutt at Adressa ikke har brutt god presseskikk. Men flere av dem som stemte med flertallet, påpekte at dette var noe de landet på under tvil.

Etter en artikkelserie i Avisa Nordland om lederflukt og konflikter i administrasjonen i Meløy kommune, ble avisa klaget til Pressens Faglige Utvalg av kommunen.

Tidligere kommunedirektør Arne Johansen samtykket til klagen, som blant annet handlet om opplysninger om hvorvidt Johansen fikk sluttavtale med etterlønn eller «ble sendt rett på hjemmekontor» i oppsigelsestiden da han sa opp stillingen.

Kommunen og Johansen fikk heller ikke anledning til imøtegåelse på blant annet en påstand om at en varsler ble utsatt for gjengjeldelse, mener de i klagen, som gjelder Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om opplysningskontroll, 4.4 om dekning for titler, 4.13 om rettelser og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Avisa har gjort enkelte rettelser og presiseringer i nettsaker etter publisering, men forsvarer i PFU-tilsvaret publiseringene.

Les mer om klagen og tilsvaret hos PFU-basen.

PFU-sekretariatet vurderte at imøtegåelse var i grenseland, men var overholdt, blant annet via dokumentinnsyn i kommunens svar på gjengitte anklager. Men sekretariatet foreslo fellelse på punktet om opplysningskontroll.

Det samme landet utvalget på, og konkluderte med at AN ikke hadde dekning for å fremstille det som Johansen sikret seg etterlønn eller satt «på hjemmekontor uten arbeidsoppgaver med full lønn». Presiseringene var ikke nok til å rette opp det opprinnelige overtrampet.

AN ble felt på Vær varsom-punkt 3.2.

Watch Media lanserer senere i år NordicDefenceWatch, et nytt engelskspråklig bransjemedium om den nordiske forsvarsindustrien, skriver mediehuset i en pressemelding.

Mediet skal dekke forsvarsselskaper og underleverandører i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Redaksjonen får base i Stockholm, med korrespondenter i København og Oslo. Den norske stillingen skal lyses ut.

– Hele den nordiske forsvarsindustrien er inne i den største vekst- og transformasjonsperioden på lang tid, sier Rasmus Emborg, ansvarlig sjefredaktør i Watch Media Danmark, i pressemeldingen.

– Norden utgjør i dag ett av Europas mest dynamiske forsvarsindustrielle miljøer, og med svensk og finsk NATOmedlemskap er det skapt en helt ny ramme for samarbeid på tvers av landene. Det er en nordisk virkelighet som gir god mening å dekke samlet. Og det er nøyaktig vår ambisjon med NordicDefenceWatch, legger han til.

Redaktør for NordicDefenceWatch blir Sandra Johansson, som kommer fra stillingen som redaksjonssjef i Omni Ekonomi.

Watch Media har også ansatt Erik Holm, i dag redaktør for Nordiske Medias Defence Nordic, som journalist med base i København.

Medietilsynet gir TV Vest AS en advarsel for brudd på kringkastingsloven. Det kommer fram i en pressemelding fra tilsynet.

Bakgrunnen er programmet «Våre ti beste gavetips», som ifølge Medietilsynet var bygget opp rundt at programlederen presenterte gavetips fra Bergen.

Seks av virksomhetene som ble omtalt, ga økonomiske bidrag til produksjonen etter publisering.

Programmet var merket med P for produktplassering, men Medietilsynet mener produktene og tjenestene fikk en unødig fremtredende rolle. Tilsynet peker blant annet på fokus på logoer, produkter og tjenester, kombinert med positiv og salgsfremmende omtale og lite øvrig redaksjonelt innhold.

– Det som gjør at TV Vest bryter reglene, er denne fremstillingen sammen med den positive, salgsfremmende omtalen og det svært begrensede øvrige redaksjonelle innholdet, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.

Medietilsynet mener frivillig etterbetaling gir samme resultat som avtalt produktplassering. Ifølge Sekkelsten ville en motsatt forståelse åpnet for omgåelse av regelverket.

PFU konkluderte med at VG ikke brøt god presseskikk i artikkelserien om Watchbird og Safegaiter-masken.

VG publiserte i desember 2025 og februar 2026 flere artikler om masken, som regjeringen planla å kjøpe inn for 100 millioner kroner. I januar 2026 stanset Forsvarsdepartementet det planlagte kjøpet.

Serien ble tidligere i år hedret med SKUP-prisen.

Watchbird klaget VG inn for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter om kontroll av opplysninger, saklighet og omtanke og samtidig imøtegåelse. Selskapet mente blant annet at VGs test av masken i en gassbu bygget på feil premisser, fordi Safegaiter ikke var ment å beskytte mot CS-gass i gassform, men mot aerosoler og partikler i operative feltforhold.

PFU mener derimot at VGs sammenligning av Safegaiter med en billig støvmaske fra Biltema var relevant og berettiget, sett opp mot hvordan maskens egenskaper var omtalt av selskapet selv og Forsvarets forskningsinstitutt. Utvalget viser også til at VG hadde etterspurt dokumentasjon fra både selskapet, Forsvaret og regjeringen før avisen gjorde egne tester.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget konkluderte med at VG gjorde et grundig journalistisk arbeid, med tilstrekkelig faktakontroll, kildebredde og balanse. PFU mener også at Watchbirds syn kom frem i tilstrekkelig grad.

Utvalget skriver i uttalelsen at de forstår at omtalen har vært belastende for selskapet, og trekker også fram at den fikk alvorlige konsekvenser da avtalen ble terminert, men minner om at presseetikken ikke er ment å være en beskyttelse mot ubehag som følger av kritisk og undersøkende journalistikk.

Utvalget pirket litt borti det de mente var unøyaktigheter i beskrivelsen av maskene i den første publiseringen, men påpekte videre at dette kom fram i de videre publiseringene.

– Jeg tenker at det ikke er noen tvil her, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

– En grundig uttalelse, sa Kjetil H. Dale, som representerer journalistene.

Han mente også at det ikke var særlig vanskelig å ta stilling til denne klagen.

– Jeg synes det er grundig journalistikk, sa Ylva Lindberg, som representerer journalistene.

Nona har valgt nytt styre.

Styret ledes fortsatt av Sofie Braseth Guldbrandsen fra Schibsted.

Med seg i styret har hun Ida Falch Olsen (TV 2), Einar Takla (Dagens Næringsliv), Lars Adrian Giske (Polaris Media), Mads Ommundsen (Fædrelandsvennen), Charlotte Sundberg (Nettavisen), Katarina Juni Moneta (NRK) og Anders Ihle Tovan (VG).

Valget ble gjort på Nonas årsmøte onsdag 17. juni.

Tovan er ny i styret, og erstatter Marie Olaussen, utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, som går ut etter to år.

VG-journalisten ble nylig fast ansatt i forbrukerredaksjonen, og har fått oppmerksomhet for bruk av kunstig intelligens i journalistisk arbeid.

– Anders viser hvordan KI kan brukes i praksis i journalisthverdagen, og vil bidra til at Nona fortsetter å være relevant for hele bransjen – fra journalister til medieledere, sier Nona-leder Guldbrandsen i en pressemelding.

Nona opplyser at organisasjonen i 2025 økte fra 28 til 32 medlemsbedrifter, hadde nærmere 1000 påmeldinger på arrangementer og leverte et positivt årsresultat på over 130.000 kroner.

BBC News forbereder seg på en større kuttrunde som kan bli kunngjort i løpet av få dager, skriver The Guardian.

Jobbkuttene ventes å berøre hele BBC, men nyhetsavdelingen skal være blant områdene som rammes hardest. Ifølge avisen kan antall stillinger som forsvinner, komme opp i flere hundre.

Kuttene er del av en spareplan der BBC skal redusere årlige driftskostnader med 500 millioner pund over to år.

BBCs nye generaldirektør Matt Brittin har ifølge The Guardian signalisert at han ikke ønsker en ostehøvel-tilnærming til innsparingene, men heller mer omfattende kutt i hele tjenester eller programmer.

Leder Philippa Childs i fagforeningen Bectu advarer mot konsekvensene for nyhetsjournalistikken.

– Nyheten om forestående kutt i BBC setter viktigheten av en bærekraftig finansieringsmodell i skarpt fokus. I en tid med falske nyheter er uavhengig nyhetsjournalistikk av høy kvalitet enda viktigere, og dens integritet må bevares, sier hun til The Guardian.

Oslo bystyre vedtok onsdag reguleringsplanen for NRKs nye hovedkontor på Normannsløkka på Ensjø, skriver NRK i en pressemelding.

Vedtaket markerer slutten på flere års reguleringsarbeid for prosjektet, som skal samle NRKs virksomhet i Oslo.

Hovedkontoret skal også legge til rette for innholdsproduksjon og teknologiutvikling i årene framover.

– NRKs hovedkontor skal samle vår virksomhet i Oslo og gi gode rammer for innholdsproduksjon og teknologiutvikling i årene som kommer. Vi skal rett og slett bygge et mediehus for fremtiden, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i pressemeldingen.

Reguleringsplanen bygger på vinnerkonseptet Sirkulær, og prosjektet utvikles av NRK i samarbeid med HENT og Nordic Office of Architecture.

Prosjektet går nå videre mot byggevedtak og byggestart. Ifølge NRK skal det nye hovedkontoret også bidra til aktivitet, arbeidsplasser og publikumsrettede tilbud i området.

Datatilsynet åpner tilsyn med Schibsteds nye annonsevalg-løsning, skriver kode24.

Tilsynet har mottatt over 30 klager og 100 tips etter at Schibsted i slutten av mai begynte å ta betalt fra brukere som vil slippe sporing.

Forbrukerrådet og personvernorganisasjonen NOYB klaget løsningen inn til Datatilsynet 3. juni.

Klagerne mener samtykkeløsningen ikke oppfyller kravene til frivillig samtykke etter personvernforordningen.

– Vi ser at dette er en prinsipiell problemstilling som engasjerer bredt, og vi opplever at mange der ute er bekymret, sier Datatilsynets direktør Line Coll til kode24.

Schibsted sier til kode24 at de vil samarbeide med tilsynet.

Nyheten om at kronprinsesse Mette-Marit har gjennomgått lungetransplantasjon sprakk onsdag morgen, etter en pressemelding sendt ut fra Slottet.

Nøyaktig når transplantasjonen ble gjort, er ikke kunngjort, men antas å ligge noen dager tilbake i tid. Ingen norske medier har på forhånd gått ut med at kronprinsessen er innlagt.

Journalisten har spurt Se og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen hva ukebladet har visst og hvordan de har jobbet med saken.

Kokkinn-Thoresen vil ikke kommentere eksplisitt om redaksjonen har visst at transplantasjon var i gang, uten å gå ut med det, men viser til at Se og Hør i dag har publisert bilder av kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra på vei inn på Rikshospitalet.

«Se og Hør kan ikke tidfeste nøyaktig når bildene av kronprinsen og prinsesse Ingrid Alexandra er tatt. Bakgrunnen er at datoen for selve transplantasjonen ikke skal gjøres kjent. Det handler blant annet om hensynet til donor og donors pårørende, og om å verne om privatlivet til alle involverte i en svært sårbar situasjon», skriver ukebladet i artikkelen.

– Jeg ville aldri publisert den saken uten å ha en åpen førstehåndskilde som Slottet selv, eller for eksempel legen. Vi ville aldri publisert saken hvis det ikke var offentlig bekreftet, sier Kokkin-Thoresen.

Redaksjonen trengte ingen oppfordring om varsomhet med å tidfeste nøyaktig når bildene er tatt.

– Det er en egen vurdering, og også et viktig prinsipp etter transplantasjonsloven. Det var det ingen tvil om, sier redaktøren.

Han sier seg fornøyd med at de kan bringe bildene, som i ukebladet markeres som eksklusive for Se og Hør, og ikke har personlig byline.

– Vi har planlagt for alle eventualiteter, og det er dager som dette det er gøy å jobbe i Se og Hør. Når vi planlegger godt og riktig, blir vi bedre enn konkurrentene våre, og det er det vi liker best.

Medietilsynet skal kartlegge hvorfor flere nordmenn unngår nyheter, kommer det fram i en pressemelding.

Ifølge årets Reuters Digital News Report svarer fire av ti nordmenn at de unngår nyheter ofte eller av og til. Det er en økning på ni prosentpoeng fra året før.

– Utviklingen gir grunn til bekymring. Dersom en økende del av befolkningen ikke holder seg oppdatert på nyheter jevnlig, risikerer vi å få en gruppe som ikke er påkoblet samfunnsutviklingen. Dette kan bli både et demokratisk problem og en beredskapsutfordring, sier Medietilsynet-direktør Mari Velsand i pressemeldingen.

Medietilsynet viser også til en nordisk undersøkelse om kritisk medieforståelse, der én av tre mellom 16 og 44 år svarte at de synes det er vanskelig å holde seg oppdatert på og fordøye nyheter.

Resultatene fra Medietilsynets nye undersøkelser skal legges fram under Arendalsuka i august.

Maria Høier Sandvik er ansatt som director, editorial development & strategy i Aller Media Nordic, kommer det fram i en pressemelding fra konsernet.

Stillingen er nyopprettet, og Høier Sandvik skal jobbe med videreutvikling av den redaksjonelle virksomheten på tvers av Allers nordiske markeder.

Hun kommer fra Amedia, der hun har jobbet med strategi og vekst i over tre år. Tidligere har hun vært konsulent i Accenture, med spesialisering innen telekom, kommunikasjon og media.

– Jeg har alltid hatt hjerte for journalistikken, og derfor er det ekstra meningsfullt å skulle få jobbe tett på dyktige redaksjonelle miljøer, sier Høier Sandvik i pressemeldingen.

Hun tiltrer stillingen 3. august 2026.

På det meste fulgte 1.476.000 seere VM-kampen mellom Irak og Norge på TV 2 natt til onsdag, kommer det fram i en pressemelding fra TV 2.

I snitt så 1.321.000 seere hele kampen. Seertoppen kom klokka 00.12, og kampen hadde en seerandel på 97 prosent.

Også den andre kampen i Norges gruppe, mellom Frankrike og Senegal, trakk mange seere. På det meste så 1.023.000 kampen, mens 770.000 fulgte hele oppgjøret. Ifølge TV 2 er dette den nest mest sette kampen i VM så langt.

– Hele Norge er med! Aldri før har vi opplevd en slik fotballfeber og nasjonalt fellesskap, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i TV 2 i pressemeldingen.

Hannah Myhre er valgt til ny ansvarlig redaktør i Radio Nova. Det kommer fram i en pressemelding fra studentradioen.

Myhre starter i vervet 1. august.

Hun har vært en del av Radio Nova siden høsten 2024, da hun startet i programmet Opplysningen 99,3. Det siste halvåret har hun vært redaksjonsleder for programmet.

– Det føltes overveldende og veldig stas å bli valgt, en stor ære rett og slett! Jeg er både overrasket og takknemlig for tilliten jeg har fått, sier Myhre i pressemeldingen.

Zofia Konieczka er valgt til ny fagsjef, også med oppstart 1. august. Hun har vært aktiv i programmene Snålt Snop og Spill, og var i 2024 med på å grunnlegge teaterprogrammet Teppefall.

Paula Moland er valgt til ny sosiale medier-ansvarlig, mens Hedda Baanrud blir ny musikkredaktør. Sofie Krumsvik fortsetter som nyhetsredaktør.

Ledere i CNN og CBS News har hatt innledende møter mens Paramount nærmer seg et oppkjøp av Warner Bros. Discovery, skriver nyhetsbrevet Status.

CBS er en del av Paramount, mens CNN eies av Warner Bros. Discovery.

Ifølge Status deltok blant andre CBS News-sjefredaktør Bari Weiss, CBS News-president Tom Cibrowski og CNN-sjef Mark Thompson. Også representanter fra eierselskapene skal ha vært til stede.

I møtet skal CNN-ledelsen ha orientert Paramount og CBS News om kanalens strategi, blant annet digitale ambisjoner, strømmeprodukt og abonnementsmodell. Thompson har også møtt Paramount-sjef og kontrollerende eier, David Ellison, privat, ifølge Status.

En eventuell sammenslåing vil trolig føre til jakt på kostnadskutt og felles, skriver Status.

Samtidig beskrives forskjellene mellom redaksjonene som krevende: CBS News har en fagorganisert arbeidsstokk, mens CNN ikke har det.

Ifølge Status vurderes det også om CBS News på sikt kan flytte fra CBS Broadcast Center til CNNs hovedkvarter i Hudson Yards i New York.

Status skriver at møtene så langt har vært preget av en høflig tone, men at stemningen trolig vil endre seg når ledere, produsenter og profiler må kjempe om roller i en samlet nyhetsorganisasjon.

NRK-leder Anne Linn Kumano-Ensby har skrevet masteroppgave om bruk av kunstig intelligens i gravejournalistikk, skriver Sender for undersøkende journalistikk (SUJO) egne nettsider.

Tirsdag 16. juni forsvarte hun oppgaven ved Universitetet i Bergen.

I oppgaven har hun analysert NRKs graveprosjekt «Green to gray», der NRK samarbeidet med europeiske medier og forskere om å kartlegge nedbygging av natur i Europa.

Prosjektet brukte satellittbilder og kunstig intelligens, kombinert med menneskelig kontroll.

Kumano-Ensby, som selv var en av lederne for prosjektet, peker på at «menneskelig kontroll» ikke nødvendigvis er et enkelt svar på utfordringene ved KI-bruk i redaksjonelt gravearbeid.

– Når mennesker skulle kvalitetssikre kunstig intelligens, brakte det inn for mye støy som vi måtte rydde opp i. I avanserte datadrevne prosjekter som krever samarbeid må redaksjonene og journalistene skjønne metodene for å kunne kvalitetssikre det man finner. Man kan ikke overlate valgene til forskerne.

Etter flere års studier er Kumano-Ensby ferdig med den erfaringsbaserte masteren i gravejournalistikk. Hun er den andre som fullfører utdanningen, ifølge SUJO.

– Det er deilig, sier Kumano-Ensby til SUJO etter å ha fullført masteren.

Vi vet for lite, var budskapet fra lederne i Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund.

Med dette som utgangspunkt er det blitt bestemt at Pressens stipendfond skal dele ut en ekstrapott på inntil 400.000 kroner som skal gå til prosjekter som kan bidra til mer kunnskap om hvordan kritisk medieomtale påvirker dem som blir utsatt for det.

Dette ble kjent da organisasjonene inviterte til seminaret «Høiby-saken: Hva har vi lært?» tirsdag kveld, dagen etter at dommen i saken falt.

– Det kan være forskning, men det kan også være journalistiske prosjekter, sa generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun K. Nybø, fra scenen.

– Forskningen på dette området er ganske gammel, fortsatte hun.

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, pekte på at det også framover vil være mange saker som får omfattende dekning, og at det blir viktig å vite mer om utilsiktede virkninger.

– Vi håper på mange søknader, sa Tryggestad.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund la til at vi også vet svært lite om samspillet mellom sosiale og redaktørstyrte medier.

– Dette er et nytt landskap.

Hun la til at debatten om det samlede medietrykket er mer moden nå.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Høyesterett skal behandle statens anke i saken mot Stiftelsen Tinius om Etterretningstjenestens innhenting av elektronisk kommunikasjon, skriver Medier24.

Saken gjelder ikke lovligheten av overvåkingsmetodene i seg selv, men om Stiftelsen Tinius kan få prøvd for domstolene om E-tjenestens bruk av midtpunktinnhenting og endepunktinnhenting er lovlig.

Bakgrunnen er at Borgarting lagmannsrett i februar kom til at kravene knyttet til disse metodene kan prøves av domstolene.

Oslo tingrett hadde tidligere avvist denne delen av søksmålet på grunn av manglende rettslig interesse.

Stiftelsen Tinius og tidligere Varden-redaktør Tom Erik Thorsen mener den nye e-loven gir Etterretningstjenesten vide fullmakter til overvåking, og at dette kan utfordre ytringsfrihet, privatliv, personvern og kildevern.

– Vår klient mener at lagmannsrettens begrunnelse og resultat er korrekt. På grunn av denne typen overvåkingsmetoders natur, der de potensielt kan ramme mange personers kommunikasjon – også kommunikasjon mellom journalister og deres kilder – men foregår i skjul og uten mulighet for den enkelte å påvise det og prøve det for domstolene, er en slik abstrakt prøving den eneste måten å få domstolenes vurdering av om metoden er innrammet av de rettssikkerhetsgarantier som Grunnloven og EMK krever, sier advokat Jon Wessel-Aas til Medier24.

Fra 1. juli 2026 til 30. juni 2028 vil Pressens Faglige Utvalg (PFU) bestå av følgende medlemmer:

Faste representanter

• Anne Weider Aasen, NRK, leder (for redaktørene)

• Kjetil H. Dale, TV 2, ny nestleder (for journalistene)

• Guro Valland, Bergensavisen (for redaktørene) NY

• Håvard Wannebo, Østlands-Posten (for journalistene), NY

• Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær Caritas (for allmennheten), gjenvalg

• Ylva Lindberg, avdelingsleder Norfund (for allmennheten), gjenvalg

• Henrik Syse, forsker ved Institutt for fredsforskning (for allmennheten), NY

Vararepresentanter

For redaktørene:

• Ole Kristian Bjellaanes, NTB, gjenvalg

• Frode Hansen, Nettavisen, gjenvalg

• Eirik Haugen, Varden, NY

For journalistene:

• Nina Hærnes, Sykepleien, gjenvalg

• Camilla Kilnes, Adresseavisen, gjenvalg

• Jan Zahl, Stavanger Aftenblad, gjenvalg

For allmennheten:

• Ove Vanebo, advokat i CMS Kluge, NY

• Rojan Ezzati, postdoktor Nord Universitet, NY

• Hege Cathrine Finholt, etikkrådgiver i Forsvaret, NY

• Øyvind Kvalnes, professor ved BI, ny som vara (tidligere fast)

Etter 25 år i VG har avisens stabssjef, Andreas Arnseth fått ny jobb som People Director for News Media i Schibsted.

– Det betyr at jeg får ansvar for HR-støtten til mediehusene i Norge og Sverige, i tillegg til Product & Tech og de kommersielle miljøene i News Media, forklarer Arnseth til Journalisten.

Han har allerede hatt en todelt rolle det siste året, som stabssjef i VG, med ansvar for HR, samt et overordnet HR-ansvar for mediehusene til Schibsted i Norge.

– Hvordan mine oppgaver i VG skal organiseres videre er ikke endelig avklart, og for å sikre en god overgang blir dette derfor en gradvis prosess, utdyper han.

Han ser på den nye rollen som en mulighet til å jobbe enda bredere med mennesker, organisasjon og ledelse i Schibsted.

– Hva tar du med deg fra VG?

– Fra VG tar jeg med meg erfaringen med å jobbe tett på redaksjon, teknologi og forretning, og ikke minst hvor viktig det er å forstå virksomheten godt når man skal drive godt HR- og organisasjonsarbeid.

Ragnhild Moen Holø (43) er ansatt som utviklingsredaktør i Gudbrandsdølen Dagningen (GD), kommer det fram i en pressemelding fra avisa.

Holø er i dag nyhetssjef i NRK Innlandet, en stilling hun har hatt i tre og et halvt år. Hun har også flere års erfaring som vaktsjef samme sted, og har bachelor i journalistikk fra Volda.

– Vi har ønsket oss en utviklingsorientert leder med solid journalistisk bakgrunn. Kompetanse knyttet til teknologi og datastøttet journalistikk, samt kunnskap om video, SoMe og lyd, er også viktig i denne stillingen. Med Ragnhild, som i tillegg er lillehamring med god kjennskap om hele vårt distrikt, får vi alt samlet i én kraftpakke, sier ansvarlig redaktør Tom Martin Kj. Hartviksen i pressemeldingen.

Han legger til at han aldri har opplevd å ha så mange godt kvalifiserte kandidater til en stilling i løpet av sine år som leder i mediebransjen.

– Jeg var ikke på utkikk etter ny jobb og har hatt det veldig fint der jeg er. Men så dukket denne muligheten opp, og den var for bra til å ikke ta sjansen på, sier Holø, som starter i jobben 1. oktober.

I GD blir hun del av redaksjonsledelsen sammen med Hartviksen, nyhetsredaktør Anne Marie Løkken og frontredaktør Gaute Freng.

Morten Askeland går fra stillingen som generalsekretær i Åpne Dører til journalistjobb i Verdinytt, kommer det fram i en pressemelding.

Askeland har ledet Åpne Dører i 13 år. Han blir den fjerde ansatte i redaksjonen, og skal jobbe med base i Bergen.

– Vi gleder oss over å være i vekst og over å kunne utvide det gode teamet vårt med en ny redaksjonell medarbeider. Det er takket være abonnentene som heier på Verdinytt, at dette er mulig, sier ansvarlig redaktør Tor-Bjørn Nordgaard i pressemeldingen.

Askeland begynner gradvis i sommer og tiltrer i full stilling fra 1. august.

Verdinytt ble startet høsten 2022 og får fra høsten kontorer i både Oslo og Bergen, i tillegg til hovedkontoret i Kristiansand.