Nyhetsstudio

Smått og stort fra medieverdenen.

  • VG bommet med 151,5 milliarder

    Nils Martin Silvola

    I en VG-artikkel om den russiske gruveinvestoren Artem Volynets, toppsjef i et selskap som vil kjøpe Nussir-gruven i Hammerfest, fikk et manglende desimaltegn store verdimessige konsekvenser.

    «I en tidligere utgave sto det at selskapet planlegger å investere 153 milliarder kroner i utviklingen av Nussir-gruven. Det var feil. Det korrekte er at selskapet planlegger å investere 1,53 milliarder kroner», skriver redaksjonen i retteloggen.

    Feilen ble rettet en halvtime etter publisering mandag kveld.

  • Sender pressen ut i kulda under Høiby-ankesaken

    Nils Martin Silvola
    Fra første dag av saken der Marius Borg Høiby sto tiltalt i Oslo tingrett i februar i år.

    Når anken fra Marius Borg Høiby skal behandles i lagmannsretten i februar og mars neste år, blir det ikke satt av areal til intervjusoner eller direktesendinger i bygget der rettssalen ligger.

    Under tingrettssaken hadde pressen en halv etasje til disposisjon, men trange korridorer og begrenset plass utenfor lagmannsrettens sal M11 gjør at journalistene må rapportere fra andre steder den kommende rettsrunden.

    Det blir ikke tillatt å filme eller fotografere i korridorer og fellesareal utenfor rettssal M11.

    «Live rapportering og intervjuer må i utgangspunktet gjøres utendørs på fortauet utenfor rettsbygningene eller på den skjermede plassen mellom lagmannsrettens to bygg», skriver lagmannsretten i utsendt informasjon til pressen denne uka.

    Journalister som er akkreditert til M11-salen kan likevel gjøre intervjuer inne i rettssalen hver dag etter rettsdagens slutt, informerer retten.

  • Kampanje-nederlag i klagenemnd: Får ikke Medier24-klage behandlet

    Nils Martin Silvola
    Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger.

    En langvarig bransjemediestrid kan ha fått en endelig sluttstrek:

    Medieklagenemnda har vurdert klage fra Kampanje, på en avvisning fra Medietilsynet, og tar ikke klagen til følge.

    Saken stammer tilbake til pressestøttetildelingen høsten 2024, da Kampanje sendte klage og mente Medier24 hadde mottatt pressestøtte ulovlig over flere år.

    Kampanje mente Medier24s søsteravis KOM24 mottok indirekte pressestøtte og at Medier24 brøt pressestøttereglene ved at KOM24 ikke tilhørte et eget selskap.

    Daværende eier garanterte at hver pressestøttekrone gikk kun til Medier24, men tok også grep og opprettet et nytt selskap KOM24 skulle tilhøre. I dag er både Medier24 og KOM24 kjøpt opp av danske Watch Media.

    Medietilsynet avviste å i det hele tatt behandle klagen, fordi de mente den kom for sent og dessuten at Kampanje ikke hadde rettslig klageinteresse i saken.

    Det var også innstillingen da saken gikk til Medieklagenemnda i juni i år.

    Nemnda kom til at klagefristen var oversittet, og også at Medietilsynet hadde oppfylt sin veiledningsplikt. Klagen bør ikke tas opp til behandling, og avvisningen opprettholdes, er nemndas konklusjon.

    Samtidig viser nemnda til at Medietilsynet har en selvstendig plikt til å følge opp mulige ulovlige tildelinger og utbetalinger:

    «Etter bestemmelsen 'skal' Medietilsynet kreve tilbakebetaling av tilskudd som er 'utbetalt i strid med forskriftens bestemmelser' eller som 'ikke er brukt i samsvar med vilkårene i forskriften eller tilskuddsvedtaket'. Tilsynets plikt er ikke avhengig av en klage. Det klager ønsker å oppnå gjennom klagen kan med andre ord oppnås gjennom tilsyn etter forskriften § 25 andre ledd», skriver nemnda.

  • Saksøker Pentagon for svartelisting av journalister

    Roger Aarli-Grøndalen

    Pressefrihetsorganisasjonen Freedom of the Press Foundation og nettavisen The Intercept har saksøkt USAs forsvarsdepartement for å få innsyn i en angivelig intern svarteliste over journalister, skriver Washington Times.

    Bakgrunnen er en telefonsamtale i juli, der The Intercept-journalist Nick Turse ifølge søksmålet fikk beskjed om at han ville bli satt på en liste over journalister som skulle ignoreres, dersom han fortsatte å stille spørsmål om iranske angrep på amerikanske militærbaser i Midtøsten.

    USAs sentralkommando (CENTCOM) har avvist at det eksisterer noen slik svarteliste, skriver Washington Times.

    Søksmålet kommer etter en lengre konflikt om journalisters tilgang til Pentagon under forsvarsminister Pete Hegseth. I 2025 innførte departementet nye regler som begrenset journalisters mulighet til å innhente informasjon. De fleste større mediene nektet å godta vilkårene og leverte inn adgangskortene sine.

    En føderal dommer har siden kjent deler av regelverket grunnlovsstridig. Forsvarsdepartementet har anket avgjørelsene.

  • Egyptisk redaktør risikerer fengsel

    Roger Aarli-Grøndalen

    Sjefredaktør Lina Attalah i det uavhengige egyptiske nettavisen Mada Masr risikerer ett års fengsel. Hun skal denne uken møte i retten, tiltalt for å ha publisert «falske nyheter» og drevet et nettsted uten lisens, skriver The Guardian.

    I slutten av oktober beordret en egyptisk domstol Mada Masr stengt og utstyret beslaglagt.

    Mada Masr ble etablert i 2013 og har siden vært blant de få gjenværende uavhengige mediene i Egypt.

    – Jeg er håpefull, men jeg er redd. Jeg er åpenbart ikke klar for å gå i fengsel, men jeg vet ikke om noen kan bli klare for det, sier Attalah til The Guardian.

    Saken kommer samtidig med en ny bølge av tiltak mot uavhengige medier i landet. Seks journalister fra faktasjekknettstedet Matsadaash er arrestert og anklaget for å spre falske nyheter. Ifølge Committee to Protect Journalists sitter 25 journalister fengslet i Egypt.

    Mada Masr har 45 ansatte i Egypt, i tillegg til medarbeidere i eksil.

  • – Må være på vakt

    Mats With Greger
    Siren Julianne Jensen

    – Vi er glade for at ministeren skriver at norske domstoler kan nekte å anerkjenne en britisk dom dersom den er i strid med norsk rettsorden. Det gir håp for at Barens Observer fortsatt kan forvente ytringsfrihet og pressefrihet her til lands.

    Det sier stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) i en uttalelse til Journalisten.

    Mandag ga kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sitt svar til Jensen, som hadde stilt spørsmål om regjeringen ville stå opp for Barents Observer.

    For en snau måned siden ble nettavisen saksøkt for ærekrenkelser av den russiske milliardæren Vitalij Orlov. Søksmålet gjelder fem artikler om sanksjoner mot Orlovs fiskerikonsern Norebo, og er reist ved High Court i London.

    Redaktør Thomas Nilsen hevder søksmålet er et strategisk søksmål, et såkalt SLAPP, som er reist for å stilne dekningen. Orlov har overfor NRK benektet dette. Journalisten har tidligere vært i kontakt med Norebos representanter i England uten å få svar.

    Jensen i MDG sier at hun merker seg at Jaffery i sitt svar uttrykker at man må være på vakt, og vurdere tiltak, for å beskytte pressefriheten i møte med strategiske søksmål.

    – Det er jeg helt enig i og vi kommer til å følge dette feltet tett også fremover, sier Jensen til Journalisten.

  • Apple satser på video­podkaster på TV

    Roger Aarli-Grøndalen

    Apple lanserer en egen seksjon for videopodkaster i Apple TV-appen. Tilbudet skal etter hvert bli gratis tilgjengelig for alle brukere, også dem som ikke abonnerer på strømmetjenesten Apple TV, skriver New York Times.

    Den nye funksjonen ble mandag gjort tilgjengelig for testing blant utviklere. Videopodkastene skal senere kunne sees på over én milliard enheter som har Apple TV-appen, inkludert smart-TV-er.

    Apple vil samtidig utvide tilbudet av videopodkaster i sin vanlige podkastapp.

    Satsingen kommer etter at Apple har mistet posisjonen som den største podkastplattformen i USA. Spotify passerte Apple i 2022, mens YouTube overtok førsteplassen i 2024. Ifølge tall fra Edison Research er YouTube fortsatt størst, foran Spotify og Apple Podcasts, skriver New York Times.

    Apple opplyser at podkaster som har tatt i bruk video i selskapets podkastapp, i gjennomsnitt har opplevd en publikumsvekst på over 20 prosent blant de største programmene.

  • Romerikes Blad er årets mediehus i Amedia

    Nils Martin Silvola
    Romerikes Blad vant Årets mediehus i Amedia 2026.

    Mandag kveld har Amedia delt ut interne journalistikkpriser, under konsernets innholdsforum der rundt 350 redaksjonelle medarbeidere fra både Norge og Danmark er samlet på Thon Hotel Airport Hotel, Gardermoen.

    Romerikes Blad stakk av med pris for årets mediehus i Amedia.

    – Romerikes Blad har utmerket seg med høy redaksjonell kvalitet, noe som også gjenspeiles i de mange nominasjonene til årets priser. Samtidig har avisa bygget sterke bånd til leserne og tatt modige grep for å nå et yngre publikum, sier juryleder John Kvadsheim i Amedia i en pressemelding.

    Drammens Tidende fikk Den store Amediaprisen for prosjektet «Sykehuset som flyttet».

    Juryen trekker særlig fram historiene om sårbare pasienter, kuvøsebarn som ble fraktet med politieskorte og ansatte som slukket lyset på det gamle sykehuset for siste gang.

    – Drammens Tidende har vist en imponerende journalistisk bredde. Redaksjonen har kombinert grundig undersøkende journalistikk med nyttig informasjon til innbyggerne og sterke menneskelige historier, sier Kvadsheim.

    Amedia delte ut journalistikkpriser på Gardermoen.

    En rekke andre priser ble delt ut:

    • Årets historiefortelling: Berlingske, «Det falske tip».

    • Årets undersøkende journalistikk: Nordlys, «Kommunedirektøren og anbudsskandalen».

    • Årets undersøkende journalistikk: Strandbuen, «Fra enstemmig vedtak til full stopp».

    • Årets relasjonsbygger og profil: Avisa Oslo / Fredrikke Urholt og Ulrik Edh.

    • Årets podkast: Gudbrandsdølen Dagningen og Faktisk, «Hvem trollet Innlandet?»

    • Årets innovasjon og nyskaping: Bondebladet, kalkulator for jordbruksoppgjøret.

    • Årets kortvideo: Trønder-Avisa, «Tatt av raset».

  • Avslørte ulovlige botox-behandling med skjult kamera

    Roger Aarli-Grøndalen

    Ved hjelp av skjult kamera har NRK Brennpunkt oppsøkt flere skjønnhetsklinikker der personer uten nødvendig autorisasjon tilbyr behandling med botox og fillere.

    Det kommer frem i dokumentarserien «Operasjon duckface», som har premiere onsdag 18. november, skriver NRK i en pressemelding.

    Blant funnene er en lege som har mistet autorisasjonen, men som ifølge NRK lyver om at hun fortsatt er lege. En annen behandler anbefaler en type botox som er ulovlig i Norge.

    NRK Brennpunkt avdekker også ulovlig import av botox og fillere, og at helsemyndighetene mangler oversikt over hvem som driver skjønnhetsklinikker i Norge.

    – Vi bestemte oss for å undersøke en bransje som noen mente var ute av kontroll. Funnene våre overrasket oss og bør være en vekker, sier redaksjonssjef Frode Frøyland i pressemeldingen.

    Dokumentarserien består av tre episoder, som publiseres samtidig i NRK TV onsdag morgen.

  • Kulturministeren svarer om søksmål mot Barents Observer

    Mats With Greger
    Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

    «Jeg kjenner ikke detaljene i det nevnte søksmålet for britiske domstoler. Hvordan dette konkrete søksmålet håndteres av britiske domstoler, er et forhold som den norske regjeringen verken kan eller skal påvirke».

    Det skriver kultur- og likestillingsminister Luba Jaffery i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG)

    Jensen ba nylig ministeren svare på om regjeringen vil stå opp for Barents Observer, etter at avisa basert i Kirkenes ble saksøkt for ærekrenkelser av den russiske milliardæren Vitalij Orlov ved en britisk domstol.

    Søksmålet kom etter at Barents Observer dekket sanksjoner mot Orlovs fiskerikonsern Norebo.

    «Jeg er likevel svært opptatt av at norske medieaktører kan utøve sitt arbeid uten å bli utsatt for strategiske søksmål som kan undergrave pressefriheten, både her til lands og i utlandet», fortsetter Jaffery i sitt svar.

    Redaktør i Barents Observer, Thomas Nilsen, sa nylig til Journalisten at søksmålet åpenbart reises for å stilne en liten avis, og at det har alle tegn på å være et såkalt SLAPP-søksmål (Strategic Lawsuit Against Public Participation).

    Orlovs advokater har overfor NRK avvist dette. Journalisten var forrige uke i kontakt med Norebos representanter i England, som ennå ikke har latt høre fra seg.

    – Det er positivt at statsråden så tydelig står opp for medier og journalister som utsettes for det vi i Barents Observer nå opplever. Grunnløse strategiske søksmål fra russiske milliardærer, eller andre ressurssterke aktører, må ikke få fotfeste i Europa. Flott å se at Norge arbeider tett med Europarådet, sier Nilsen til Journalisten mandag.

    I løpet av den siste uken har Barents Observer mottatt støtteerklæringer fra alle hjørner av Europa, forteller Nilsen.

    – For oss som en liten avis, som er basert hundrevis av mil nord for de store byene, er denne støtten en viktig inspirasjon til å fortsette å stå oppreist mot repressive russiske angrep mot pressefriheten.

    Ifølge Jaffery har det norske regelverket allerede gode og fleksible ordninger for å motvirke grunnløse søksmål, og hun er ikke kjent med at det har vært problematikk knyttet til slikt misbruk ved norske domstoler, heter det i svaret.

    «Selv om vi så langt har vært relativt forskånet for bruk av strategiske søksmål i Norge, er det klart at også vi må være på vakt og vurdere tiltak hvis det er nødvendig for å ivareta pressens uavhengighet og demokratiske funksjon», avslutter Jaffery.

  • Dekket savnede personer – funnet drept i Mexico

    Mats With Greger

    Den meksikanske journalisten Eduardo Flores Saldado er funnet død i utkanten av Acapulco. Påtalemyndigheten i delstaten Guerrero har nå innledet drapsetterforskning, melder Reuters.

    Flores jobbet for mediehuset Enfoque Informativo, der han blant annet dekket kriminalitet, og savnede personer. Ifølge avisen ble han funnet død lørdag kveld.

    – Dette angrepet tar ikke bare livet av en kollega, venn og et verdifullt menneske. Det er også et direkte angrep på ytringsfriheten, skriver Enfoque Informativo i en uttalelse, ifølge Reuters.

    Mexico regnes som et av verdens farligste land for journalister. Reportere uten grenser (RSF) har dokumentert 169 drap på journalister i Mexico de siste to tiårene. Seks av dem er blitt drept i 2026.

    Påtalemyndigheten har foreløpig ikke gitt ut informasjon om hvordan Flores ble drept, eller om noen er pågrepet for drapet.

  • Krandrama stanset debatt – prøver igjen

    Nils Martin Silvola

    Da en kran sto i fare for å kollapse over Oslo sentrum tidligere i høst, ble Pressens hus tømt.

    Også et debattmøte om pressebegrepet «offentlig interesse» ble utsatt, men nå har debatten fått ny dato av arrangørene i Oslo redaktørforening og NJ: Mandag 30. november kl. 16, på Pressens hus.

    «Offentlig interesse – hva er nå det», heter debatten, om uttrykket som ofte brukes for å forklare presseetiske valg.

    «Men hva legger vi egentlig i det? Hva er forskjellen på offentlig interesse og offentlig nysgjerrighet? Og treffer mediene planken her?», er spørsmål som skal behandles.

    Se og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen, VG-nyhetsleder Eva-Therese Loo Grøttum, kommunikasjonsbyråpartner Eva Sannum og Bjørnar Moxnes-ektefelle Lina Aas-Eng deltar i samtalen, som ledes av Jeannette Platou (NRK).

  • Se og Hør lanserer kongelig podkast

    Mats With Greger
    Caroline Vagle i Se og Hør.

    Se og Hør utvider satsingen på kongelig journalistikk med podkasten «Royal med Caroline Vagle», skriver mediehuset i en pressemelding.

    Podkasten skal ledes av Se og Hørs kongeekspert Caroline Vagle, som vil invitere gjester til samtaler om aktuelle hendelser, skandaler og historiske begivenheter i de europeiske kongehusene.

    – Vi skal gi folk alt om de kongelige historiene som engasjerer, men også tørre å stille de kritiske spørsmålene. Samtidig skal det være rom for både humor, glamour og fascinasjon. Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør kongelig journalistikk så spennende, sier Vagle i pressemeldingen.

    Lanseringen kommer etter at Se og Hør tidligere i år etablerte Royal TV. Sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen trekker frem lyd som et viktig satsingsområde for mediehuset.

    – Lyd er et viktig format for oss, og en naturlig del av hvordan vi skal utvikle Se og Hør videre. Vi har unike historier og dyktige profiler som gir oss et svært godt utgangspunkt for å lykkes også på nye plattformer. Med Royal TV og nå podkasten viser vi hvordan vi kan bygge videre på våre journalistiske styrker og nå publikum på flere måter, sier Kokkinn-Thoresen.

  • GD-journalistene foretrekker Amedia

    Roger Aarli-Grøndalen

    NJ-klubben i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) frykter at aksjonærer som forsøker å ta kontroll over eierselskapet Gudbrandsdølen AS, er mer opptatt av penger enn av lokal journalistikk.

    Dersom dagens eierskapsmodell rakner, foretrekker de å få et mediekonsern som Amedia som eier, skriver GD.

    Striden foregår i Gudbrandsdølen AS, et folkeaksjeselskap med rundt 1300 aksjonærer. Selskapet eier 59,81 prosent av Gudbrandsdølen Dagningen AS, som utgir avisen GD. De resterende 40,19 prosentene eies av Amedia og A/S Østlendingen, der Amedia er majoritetseier.

    Redaksjonsklubben organiserer 28 redaksjonelle medarbeidere og er selv den tiende største aksjonæren i Gudbrandsdølen AS. Klubbleder Ingunn Klævahaugen sier til GD at den langvarige aksjonærkonflikten skaper stor usikkerhet blant de ansatte.

    – Vi ønsker egentlig å beholde dagens modell med folkeaksjeselskapet. Det har fungert godt. Vi har levert et godt produkt og utbytte til aksjonærene. Men dersom dette skulle rakne mener vi det er best for GD å ha et profesjonelt mediekonsern med journalistikk som forretningsidé som våre eiere, sier Klævahaugen.

    Ingunn Klævahaugen.

    Hun understreker at dette er oppfatningen til en samlet redaksjons­klubb. Klubben viser også til at GD allerede har et konsernsamarbeid med Amedia som fungerer godt.

    Konflikten i Gudbrandsdølen AS handler blant annet om begrensninger på kjøp og salg av aksjer. Den siste tiden har flere aktører forsøkt å kjøpe seg opp i selskapet. Ask Media har tilbudt 1575 kroner per aksje, mens Lars Bergseng AS har tilbudt 1700 kroner. Begge har uttalt at de ønsker å sikre lokalt eierskap.

    I mars neste år skal storaksjonær Odd R. Øie møte Gudbrandsdølen AS i retten. Øie ønsker å få opphevet selskapets bestemmelse om eierbegrensning. Redaksjonsklubben støtter dagens styre og mener den langvarige maktkampen tar oppmerksomheten bort fra utviklingen av avisen.

    Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

  • Reagerer på at Dagsavisen-kommentator mistet visumet

    Roger Aarli-Grøndalen

    Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening har sendt et åpent brev til Indias ambassade etter at Dagsavisen-kommentator Helle Lyng Svendsen fikk journalistvisumet sitt trukket tilbake.

    Helle Lynd Svendsen

    Svendsen skulle delta på Bharat Summit i India, der hun blant annet skulle holde et innlegg om pressefrihet. Visumet ble trukket tilbake 11. november, samme dag som hun skulle reise. Hun har ikke fått noen offisiell begrunnelse.

    I brevet stiller organisasjonene spørsmål ved om avgjørelsen kan ha sammenheng med at Svendsen tidligere i år kritiserte Indias statsminister Narendra Modi for ikke å ta spørsmål fra pressen under et besøk i Oslo.

    «Å nekte en journalist innreise fordi vedkommende har stilt kritiske spørsmål, er et alvorlig inngrep i pressefriheten», skriver organisasjonene i brevet.

    Organisasjonene støtter Dagsavisens krav om en begrunnelse for vedtaket. De ber også ambassaden bekrefte at norske journalister ikke vil bli nektet innreise til India på grunn av spørsmål de har stilt, eller saker de har skrevet eller ønsker å skrive.

    Brevet er undertegnet av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund og generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

    Helle Lyng Svendsen var gjest i Journalistens podkast i sommer:

  • Sier nei til VG-jobben

    Roger Aarli-Grøndalen

    Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken har takket nei til å være med i prosessen med å finne ny ansvarlig redaktør i VG. Det bekrefter hun overfor Medier24.

    Håndlykken har vært trukket fram som en aktuell kandidat til å etterfølge Gard Steiro, som i oktober ble klar for stillingen som konserndirektør for Schibsted News Media.

    – Akkurat nå er det aller viktigste for meg å prioritere familielivet, sier Håndlykken til Medier24.

    Hun er i permisjon fra VG ut året, men har gjenopptatt vervet som styreleder i Norsk Redaktørforening.

    – Jeg har dessuten verdens beste jobb som nyhetsredaktør og ser fram til å samarbeide med den som overtar etter Gard.

    Steiro har selv ansvaret for å finne sin etterfølger. Da han ble VGs ansvarlige redaktør i 2017, kom han fra stillingen som nyhetsredaktør.

    Tatt for NR, kan brukes fritt.
    Tora Bakke Håndlykken er tilbake som styreleder i Norsk Redaktørforening.
  • Washington Post nærmer seg pluss

    Roger Aarli-Grøndalen

    Etter flere år med store underskudd er Washington Post nå nær ved å gå i økonomisk balanse. Det forteller sjefredaktør Matt Murray i et intervju med Adweek.

    Washington Post

    Murray oppgir ikke konkrete tall, men forteller at avisen har tapt flere hundre millioner dollar de siste årene. Nå mener han at de nødvendige kuttene er gjennomført, og forventer at 2027 blir avisens beste år på sju år.

    Samtidig viser annonseinntektene tegn til bedring. I tredje kvartal hadde det direkte annonsesalget sin sterkeste vekst fra året før siden 2021. Inntektene fra programmatisk annonsering var per september opp 48 prosent sammenlignet med året før, ifølge en talsperson for avisen.

    Etter flere år preget av nedbemanninger, sluttpakker og utskiftninger i ledelsen har avisen også begynt å ansette journalister igjen. Blant de nyansatte er journalister fra Financial Times, Bloomberg og Politico.

    Murray peker på en sterkere satsing på Washington-journalistikk, podkaster og nyhetsbrev som viktige deler av strategien for videre vekst.

  • New York Times: – Vi bør være rause med kreditering

    Roger Aarli-Grøndalen

    Sjefredaktør Joe Kahn i New York Times mener at medier bør kreditere konkurrentenes journalistikk, også når det ikke er strengt nødvendig.

    – Vi bør være rause heller enn motvillige, sier Kahn.

    Uttalelsen kommer i nyhetsbrevet The Backstory, der avisens assisterende redaktør for standarder og tillit, Patrick Healy, gir et innblikk i beslutningene, vurderingene og utfordringene som avisen gjør hver dag.

    – Det gjelder særlig dersom en sak vi arbeider med, bygger videre på arbeid andre har gjort tidligere. Å være åpne om dette styrker snarere enn svekker vår egen journalistikk, sier Kahn.

    Han mener dessuten at det kan være verdifullt å vise leserne til tidligere journalistikk, selv når det ikke er strengt nødvendig av hensyn til åpenhet om kildegrunnlaget.

    – Det kan lede leserne til relevant journalistikk som gir dem mulighet til å fordype seg i et tema eller bedre forstå hvordan dekningen av en sak har utviklet seg.

    Healy skriver at spørsmålet om kreditering har stor betydning for journalistikkens etikk og omdømme, ikke minst i en tid da lokaljournalistikken er under press.

    Han trekker fram to konkrete saker der avisen nylig måtte vurdere kreditering. I den ene valgte New York Times å kreditere New Yorker for en opplysning avisen selv hadde funnet fram til. I den andre avsto avisen fra å kreditere det mindre nyhetsnettstedet Bolts, fordi mente at en kreditering i etterkant kunne gi et feilaktig inntrykk av at New York Times hadde brukt Bolts som kilde uten å opplyse om det, noe avisen ikke hadde.

    Healy erkjenner at New York Times gjennom flere år har fått kritikk for manglende kreditering av andre medier.

    «Vi har ikke en perfekt historikk. Men å kreditere kollegers originale arbeid er en journalistisk styrke», skriver han.

  • Fredrik Tombra blir NRKs nye USA-korrespondent

    Roger Aarli-Grøndalen

    NRKs nåværende Ukraina-korrespondent Fredrik Tombra (35) overtar som USA-korrespondent etter Anders Tvegård. Det melder NRK.

    Tombra har vært Ukraina-korrespondent siden 2025. Før det jobbet han i NRKs sportsavdeling. Det var sju søkere til stillingen.

    Fredrik Holme Tombra

    – Det blir vemodig å forlate Ukraina, som har gitt meg fleire journalistiske eventyr enn eg kunne drøyme om. Eg trur kunnskapen og erfaringane derfrå vil vere uvurderlege i jobben som USA-korrespondent, sier Tombra til NRK.

    Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen trekker frem Tombras erfaring fra Ukraina-krigen som viktig for den nye jobben, særlig med tanke på USAs forhold til Russland.

    Det er foreløpig ikke klart når Tombra tiltrer som USA-korrespondent.

    – No er eg klar for å leggje ned maksimal innsats gjennom ein ny vinter, forhåpentleg den siste med krig i Europa. Deretter gler eg meg til ein hakka meir normal døgnrytme i USA.

  • Kristine Holmelid blir ny leder av SKUP-juryen

    Roger Aarli-Grøndalen

    SKUP-styret har valgt Kristine Holmelid til ny leder av juryen som skal kåre Norges beste undersøkende journalistikk, melder SKUP i en pressemelding.

    Hun overtar etter Frank Gander, som har ledet juryen siden 2024.

    Kristine Holmelid

    Holmelid leder Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen, der hun har jobbet siden oppstarten i 2018. Hun har over 25 års erfaring som journalist og reportasjeleder, blant annet fra Bergens Tidende og Firda.

    – Vi kunne knapt ha funnet en bedre person til å overta dette viktige vervet, sier SKUP-leder Nina Selbo Torset i pressemeldingen.

    Den påtroppende jurylederen kjenner juryarbeidet godt fra før. Hun var selv medlem av SKUP-juryen i fire år, frem til 2024.

    – Tusen takk til SKUP-styret for tilliten. Jeg gleder meg til å bruke vintermånedene på å dykke dypt ned i all den gode undersøkende journalistikken som er laget dette året og ser frem til samarbeidet med en kompetent gjeng i juryen, sier Holmelid.

    De øvrige jurymedlemmene fortsetter. Dette er Hanna Relling Berg (tidligere Sunnmørsposten), Stian Eisenträger (Sykepleien), Marie Sjo (NRK), Espen Andersen (Kommunal Rapport), Fredrik Nordahl (Varden) og Siri Gedde-Dahl (Dagbladet).

    Juryen skal vurdere bidragene til SKUP-prisen 2027, som deles ut under SKUP-konferansen i Tønsberg 9.–11. april.

  • Hanne Østli Jakobsen får NTBs språkpris

    Roger Aarli-Grøndalen

    Morgenbladet-journalist Hanne Østli Jakobsen er tildelt NTBs språkpris for 2026

    Jakobsen skriver om teknologi, vitenskap og samfunn. Juryen trekker frem hennes evne til å gjøre kompliserte temaer tilgjengelige gjennom et presist språk, kritiske analyser og humor.

    – Jakobsen skjærer rett gjennom tåken av teknobabbel og gjør avgjørende samfunnsspørsmål tilgjengelige for folk flest. Hun har en unik evne til å kombinere faglig tyngde med glimt i øyet og språklig eleganse, sier juryleder og redaksjonssjef i NTB, Ole Kristian Bjellaanes, i en pressemelding.

    Journalist i Morgenbladet Hanne Østli Jakobsen har fått NTBs språkpris for 2026.

    Juryen fremhever også Jakobsens kritiske tilnærming til kunstig intelligens og teknologigigantene.

    – Teknologi former livene våre, og politikken, og økonomien, men tek gjemmes ofte litt bort som noe kjedelig og innfløkt. Tekbransjen sier gjerne «dette er ganske komplisert, bare stol på oss». Men det har de jo mildt sagt ikke gjort seg fortjent til. Og akkurat den litt nedlatende «dette er komplisert»-holdningen får det til å gå en faen i meg. Da skal jeg forstå og forklare så leserne også kan henge med. At juryen synes at det lykkes, gjør meg rett og slett oppriktig glad og stolt, sier Jakobsen.

    Prisen ble delt ut under Norsk Redaktørforenings Høstmøte torsdag.

    NTBs språkpris har vært delt ut årlig siden 2007 og går til en redaksjonell medarbeider som utmerker seg med et godt skriftlig nyhetsspråk.

    Tidligere prisvinnere

    2024: Åste Dokka, Vårt Land
    2023: Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen
    2022: Tor Folgerø, Hallingdølen
    2021: Njord V. Svendsen, Khrono
    2020: Ingeborg Senneset, Aftenposten
    2019: Paal Uvaag, Morgenbladet
    2018: Per Anders Todal, Dag og Tid
    2017: Eirin Eikefjord, Bergens Tidende
    2016: Håkon Gundersen, Morgenbladet
    2015: Aftenposten junior
    2014: Truls Dæhli, VG
    2013: Trude Lorentzen, Dagbladet Magasinet
    2012: Iver Gjelstenli, Romsdals Budstikke
    2011: Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv
    2010: Hege Ulstein, Dagsavisen
    2009: Hallgeir Opedal, Dagbladet
    2008: Kjersti Mjør, Bergens Tidende
    2007: Kjetil Østli, Aftenposten

  • Amedia ber om stans i momstilsyn

    Nils Martin Silvola

    Det melder M24.

    Konsernet ber om avklaringer etter uttalelser fra Skatteetaten om hvordan de vurderer momsfritaket for «elektroniske aviser».

    – Det er behov for at Stortinget presiserer lovgivers intensjon. Fram til en avklaring er på plass, bør pågående tilsyn og nye dokumentasjonskrav stilles i bero, sier kommunikasjonsdirektør Frank Gander til avisa.

  • NRK-journalister får menneskerettighetspris

    Nils Martin Silvola
    Øverst fra venstre: Bjørn Olav Nordahl, Andreas Ståhl, Maria Hasselgård, Ruben Solvang. Nederst fra venstre: Kjetil Hansen, Kjetil Saugestad, Su Thet Mon og Karl Inge Paulsen.

    De åtte journalistene bak NRK-prosjektet «Utlevert av Telenor» får Kultur- og likestillingsdepartementets menneskerettighetspris for journalister 2026.

    Det melder departementet selv.

    Prosjektet avslørte hvordan Telenor utleverte opplysninger til kuppmyndighetene i Myanmar, med alvorlige konsekvenser.

    – Dette er grundig og modig journalistikk om grunnleggende menneskerettigheter. Arbeidet viser hvor viktig undersøkede journalistikk er for å holde mektige aktører ansvarlige, sier statssekretær Erlend Hanstveit i Kultur- og likestillingdepartementet i meldingen.

    Hele avsløringen startet med opplysninger den svenske journalisten Andreas Ståhl fanget opp på fest i Myanmar, har Journalisten tidligere omtalt.

  • Le Monde hardt ut mot Russland etter innreiseforbud for journalister

    Mats With Greger

    Russiske myndigheter har nektet Le Monde-journalisten Ariane Chemin og journalisten Paul Gogo innreise til Russland. Også to franske politikere er omfattet av innreiseforbudet, skriver Le Monde.

    I en lederartikkel onsdag fordømmer Le Mondes direktør Jérôme Fenoglio beslutningen, som han mener er enda et angrep på pressefriheten i Russland.

    Le Monde-journalisten Chemin, har tidligere undersøkt russisk propagandavirksomhet i franske medier og russiske krigsforbrytelser i Ukraina.

    Le Mondes Moskva-korrespondent Benjamin Quénelle ble praksis ble utvist fra Russland i begynnelsen av 2025, heter det i lederen. Ifølge avisen var det første gang siden 1957 at en av deres korrespondenter ble rammet av et slikt tiltak.

    Fenoglio understreker at Le Monde vil fortsette dekningen av Russland, russiske nettverk i Europa og krigen i Ukraina, til tross for restriksjonene.

  • Økonomi og KI bekymrer redaktørene mest

    Roger Aarli-Grøndalen

    Økonomi er den største utfordringen for norske redaktører høsten 2026. Sviktende annonseinntekter, økte kostnader og usikre rammevilkår trekkes særlig fram.

    Det viser «Redaktørundersøkelsen 2026», som Norsk Redaktørforening (NR) la fram på sitt høstmøte torsdag 12. november.

    Styreleder Tora Bakke Håndlykken ønsket velkommen til NRs høstmøte.

    Kunstig intelligens og teknologisk utvikling kommer på andreplass blant de ansvarlige redaktørenes utfordringer. Det handler både om å ta KI i bruk på en nyttig og forsvarlig måte og om konkurransen fra KI-tjenester.

    I tillegg trekker 26 prosent fram kapasitet, arbeidsbelastning og prioriteringer som utfordringer. Særlig redaktører i små redaksjoner beskriver en krevende arbeidshverdag.

    – Tid. Jeg kjører rovdrift på meg selv for å få til avisen, skriver en av redaktørene i undersøkelsen.

    Undersøkelsen viser også at redaktørenes uavhengighet oppleves ulikt. Mens halvparten av de ansvarlige redaktørene mener de har stor innflytelse på rammevilkårene eierne setter, oppgir 12 prosent at innflytelsen er for liten.

    Seks prosent har opplevd problematiske inngrep fra eierne i redaksjonelle prosesser eller prioriteringer det siste året. Blant underordnede redaktører mener omtrent 15 prosent at prinsippene i Redaktørplakaten og medieansvarsloven er under press i eget mediehus, mot rundt åtte prosent av de ansvarlige redaktørene.

    Et annet tema er samlet medietrykk. Bare 25 prosent av de ansvarlige redaktørene og 30 prosent av de underordnede mener mediene generelt gjør gode vurderinger på dette området.

    Høiby-saken og dekningen av kongefamilien trekkes fram som eksempler på saker der den samlede belastningen kan bli for stor. Samtidig svarer 30 prosent av de ansvarlige og 44 prosent av de underordnede redaktørene at samlet medietrykk i stor eller svært stor grad inngår i redaksjonens egne etiske vurderinger i slike saker.

    Trusler og trakassering er også et problem. Rundt én av fire ansvarlige redaktører og vel én av tre underordnede oppgir at redaksjonen har anmeldt slike hendelser til politiet de siste tre årene.

    Undersøkelsen ble gjennomført blant NRs medlemmer i september og oktober. Totalt svarte 179 redaktører, hvorav nær 120 var ansvarlige redaktører.

  • Amedia faser ut omdiskutert +Alt-løsning

    Roger Aarli-Grøndalen

    Amedia faser ut løsningen som automatisk viser +Alt-saker fra andre aviser forsiden i egne innholdsmoduler forsiden, skriver Medier24.

    Den erstattes av en karusell med tydeligere avsendermerking.

    Sjefredaktør Guro Valland i Bergensavisen (BA) takket nei til den gamle løsningen fordi hun ikke ønsket journalistikk på forsiden som ingen i redaksjonen hadde vært involvert i å velge ut.

    Amedias nyhetsdirektør Markus Rask Jensen opplyser at over 20 aviser har testet den nye løsningen. Han understreker at endringen skyldes bedre brukeropplevelse og effekt, ikke presseetiske innvendinger mot den gamle løsningen.

  • Eli Uttakleiv kåra til årets klubbleiar

    Roger Aarli-Grøndalen

    Eli Uttakleiv frå Rakkestad Avis er kåra til årets klubbleiar i Norsk Journalistlag (NJ). Prisen blei delt ut under konferansen Styrkeløft onsdag kveld.

    Prisen er ei av dei høgaste utmerkingane i NJ og blir delt ut til klubbleiarar som har gjort ein særskild innsats for medlemmene.

    Eli Uttakleiv (i midten) fekk prisen av NJ-leiarane Dag Idar Tryggestad og Margrethe Håland Solheim.

    Uttakleiv får prisen for arbeidet med å sikre kollegaene rett lønn og arbeidstid. Ifølgje NJ starta arbeidet i 2023, då ho oppdaga at det kunne mangle tillegg på lønnsslippen. Ho tok opp kampen for manglande helgetillegg og for mange arbeidsdagar i månaden.

    «Å vere ein person som ikkje gir seg når nokon seier nei, og atter nei, det står det respekt av. Slik er årets klubbleiar», heiter det i grunngjevinga.

    Våren 2026 fekk ho gjennomslag. Resultatet blei at klubbmedlemmene fekk etterbetalt betydelege summar for manglande overtid og helgetillegg fleire år tilbake i tid.

    «Ho las seg opp på avtaleverket, ho søkte hjelp hos dei som forstod jusspråket betre enn henne, og ho gav aldri opp», heiter det vidare i grunngjevinga.

    NJ trekkjer særleg fram at Uttakleiv tok opp kampen kort tid etter at ho blei klubbleiar, medan ho framleis var fersk i journalistyrket.

    Til orientering: Journalisten blir gitt ut av NJ, men redaksjonen er uavhengig.

  • Trump får gå videre med søksmål mot BBC

    Roger Aarli-Grøndalen

    En føderal dommer i USA har avvist BBCs krav om å stanse Donald Trumps injuriesøksmål mot den britiske kringkasteren, skriver Politico.

    Søksmålet gjelder en BBC-dokumentar fra 2024, der uttalelser fra Trumps tale 6. januar 2021 ble klippet sammen slik at det kunne fremstå som om han direkte oppfordret til vold. BBC har tidligere beklaget redigeringen.

    BBC

    Dommer Jeffrey Kuntz, som ble utnevnt av Trump, mener presidenten har lagt frem et tilstrekkelig grunnlag for at injuriesaken kan behandles videre. Dommeren viser blant annet til at BBC hadde tilgang til hele talen, og at sammenklippingen endret meningsinnholdet i uttalelsene.

    BBC sier i en uttalelse at de er overrasket over avgjørelsen, men respekterer domstolens beslutning. Kringkasteren fastholder at den har en sterk sak og vil forsvare seg gjennom den videre rettsprosessen.

    Trump krevde opprinnelig ti milliarder dollar i erstatning, men har senere begrenset kravet til skade på eget omdømme. Dommeren avviste samtidig en annen del av søksmålet, som gjaldt påstått brudd på Floridas lovgivning om urimelig forretningspraksis.

  • Julie Gravdal Ravnås blir ny reporter i Aftenposten Junior

    Espen Moe Breivik

    Julie Gravdal Ravnås er tilsett som ny reporter i Aftenposten Junior. Ho har tidlegare jobba i NRK og VG.

    Ravnås har blant annet bakgrunn frå NRKs Supernytt og Newton.

    Ravnås har jobba i Aftenposten sidan våren 2026, både i videoavdelinga og i Aftenposten Junior. Ho har fleire års erfaring frå NRK, mellom anna som journalist og produsent i Supernytt og med produksjonar for Newton.

    – Julie kombinerer solid journalistisk erfaring med stor interesse for kva barn er opptekne av. Ho er dyktig til å gjere kompliserte saker interessante og forståelege, seier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior, i ei pressemelding.

    Ravnås seier at ho alltid har ønskt å jobbe med nyheiter for barn.

    – Eg blei journalist for å jobbe med nyheiter til barn, så eg seier som Synne Vo: «Her vil e vær», seier ho.

    Tilsetjinga skjer samstundes som Aftenposten Junior opplever opplagsvekst. Ifølgje dei siste tala frå Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har avisa auka opplaget med 20 prosent samanlikna med same periode i fjor.

  • Truet journalister under Hegseths pressekonferanse

    Mats With Greger

    Journalister som ventet på at USAs forsvarsminister Pete Hegseth skulle holde pressekonferanse tirsdag, ble advart om at de kunne bli fjernet med fysisk makt dersom de oppførte seg «forstyrrende». Det skriver Washington Post.

    Ifølge medlemmer av Pentagons pressekorps, er de første gang i nyere tid at journalister har er blitt truet med å bli fjernet på den måten, skriver avisen. Flere journalister ba om en presisering av reglene, blant annet om de risikerte å bli fjernet dersom de ropte ut spørsmål, men fikk ikke noe svar.

    En av Hegseths politiske medarbeidere, Joel Valdez, tilbød seg imidlertid å forklare reglene, men bare dersom det ble gjort off the record. Da journalistene protesterte, gikk han sin vei, skriver Washington Post.

    Pressekonferansen var Hegseths første på seks måneder og kom etter at republikaneren Thomas Massie fremmet et riksrettsforslag mandag. Forslaget ble avvist i Representantenes hus tirsdag kveld.

    Ifølge The Wrap snakket Hegseth i rundt 30 minutter og svarte på noen få spørsmål mot slutten av pressekonferansen, men kun fra konservative medier som One America News Network, Real America’s Voice, The Daily Wire, The Daily Signal, Fox News og The Washington Times.

  • Går fra Avisa Oslo til Faktisk.no

    Nils Martin Silvola
    Karina Torberntsson

    Faktisk.no ansetter Hannah Thulé og Karina Torberntsson i faste journaliststillinger, melder de i en pressemelding.

    Thulé har vært prosjektleder i Faktisk gjennom det siste året, mens Torberntsson kommer fra Avisa Oslo. Begge trer inn i sentrale roller for å drive frem både kortere og lengre graveprosjekter, ifølge redaksjonen.

    Hannah Thulé

    – Vi satser videre på journalistikk som skal avdekke koordinerte kampanjer, hybride trusler og påvirkning. Både Thulé og Torberntsson har kvaliteter som vil heve nivået vårt og sørge for god gjennomslagskraft, sier ansvarlig redaktør Runa Victoria Engen i meldingen.

  • NordSalten Avis får samisk pressestøtte etter fem avslag

    Roger Aarli-Grøndalen

    Etter å ha fått avslag fem år på rad, får NordSalten Avis nå produksjonstilskudd som samisk medium. Avisen er tildelt 1.234.519 kroner for 2026, kommer det frem i en pressemelding fra Medietilsynet.

    NordSalten-redaktør Bård Eriksen (t.v), med utviklingsredaktør og medeier Per-Inge Finnesen.

    Som Journalisten tidligere har omtalt, fikk NordSalten Avis avslag på søknadene om status som samisk avis i både 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025. Medietilsynet mente at avisen ikke hadde den samiske befolkningen som hovedmålgruppe. Avisen klaget på fjorårets vedtak.

    Fra 1. januar i år gjelder en ny forskrift for støtteordningen, der det skilles mellom høyfrekvente og lavfrekvente medier. NordSalten Avis får nå produksjonstilskudd som lavfrekvent samisk medium.

    Avisen har tidligere mottatt støtte til journalistikk på lulesamisk, i tillegg til ordinær pressestøtte.

    Totalt fordeler Medietilsynet 45,97 millioner kroner til fem aviser. Ávvir får mest med 25.228.001 kroner, fulgt av Ságat med 18.314.099 kroner. Begge får produksjonstilskudd som høyfrekvente samiske medier.

    Meråkerposten og Snåsningen får 596.691 kroner hver i støtte til journalistikk på sørsamisk.

    Den nye forskriften åpner for støtte til flere samiske språk enn tidligere, og gjør samtidig ordningen plattformnøytral.

  • NTB viser fredsprisen i bilder

    Roger Aarli-Grøndalen

    NTB og Nobels Fredssenter markerer at Nobels fredspris fyller 125 år med fotoutstillingen «The Price of Peace». Utstillingen viser pressefotografier som dokumenterer krig, konflikter og kampen for fred gjennom fredsprisens historie, kommer det frem i en pressemelding fra NTB.

    Fra pressemelding, fri bruk
    Christina Dorthellinger Nygaard (t.v.) og Kjersti Fløgstad.

    Flere tusen fotografier fra NTBs egne og internasjonale bildearkiver er vurdert. Blant motivene som er valgt ut, er det kjente fotografiet «Tank Man» fra Beijing og den tomme stolen under fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo i 2010.

    – Pressefotografiet spiller en viktig rolle som sannhetsvitne i historien. Derfor er vi veldig takknemlige for å kunne samarbeide med NTB om denne utstillingen, sier direktør Kjersti Fløgstad ved Nobels Fredssenter i pressemeldingen.

    Nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard i NTB peker på at fotografiene viser en annen side av fredsprisen enn de høytidelige seremoniene i Oslo rådhus.

    – Bakteppet for prisutdelingene i Oslo rådhus, med festkledde gjester og kongefamilien til stede, er oftest alvorlig og mørkt. Flere av fotografiene som stilles ut er verdenskjente, andre er det jeg vil kalle ukjente, men med kraftfulle motiver som det kan bli vanskelig å gå forbi, sier Nygaard.

    Utstillingen åpner 12. desember ved Nobels Fredssenter i Oslo og skal stå frem til august 2027. Utstillingen har fått støtte fra Fritt Ord til prosjektet.

  • Skatteetaten avviser fast minuttregel i momskontroller

    Roger Aarli-Grøndalen

    Skatteetaten avviser at ett minutt lesetid automatisk likestilles med ett minutt video når etaten kontrollerer om digitale aviser oppfyller kravene til momsfritak, skriver Medier24.

    – Lesetid for en artikkel kan i en konkret vurdering sammenholdes med avspillingstid for video som ett av flere mål på innholdets faktiske omfang. Det innebærer likevel ikke at Skatteetaten har en regel om at ett minutt lesetid skal likestilles med ett minutt video, eller at avgiftsfritaket avgjøres gjennom en slik matematisk beregning, skriver seksjonssjef Monica Sivertsen i Skatteetaten i en e-post til Medier24.

    Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger leser opp en e-post fra Skatteetaten på konferansen .Media Business 2026.

    Flere mediekonsern har kritisert Skatteetatens kontrollmetoder og etterlyst tydeligere regler for momsfritaket. Bransjen ønsker blant annet at tekst, lyd og video skal telles etter antall publiseringer, fremfor å sammenligne tidsbruk.

    Skatteetaten understreker i svaret til Medier24 at både antall publiseringer, innholdets omfang og varighet kan inngå i en helhetsvurdering. Etaten avviser samtidig at det finnes én standardisert målemetode som benyttes ved alle kontroller.

    Når det gjelder innhold bak betalingsmur, er utgangspunktet ifølge Skatteetaten at vurderingen skal knyttes til publikasjonen eller tjenesten kunden faktisk betaler for. Etaten viser til Finansdepartementet når det gjelder eventuelle endringer eller presiseringer av regelverket.

  • Ble forsøkt stoppet – nå er sakene publisert

    Roger Aarli-Grøndalen

    Den britiske TV-profilen og barnebokforfatteren David Walliams anklages av flere kvinner for å ha utnyttet sin kjendisstatus til å oppnå seksuelle relasjoner med unge kvinner og tenåringer. Det kommer frem i en felles gransking fra The Guardian og ITV News.

    Granskingen bygger på opplysninger fra 30 kilder med førstehåndskjennskap til Walliams' oppførsel. To kvinner forteller at de var 15 år da de først møtte ham. Walliams avviser alle anklager om lovbrudd og seksuell trakassering.

    Publiseringen kommer etter at High Court i London avviste Walliams' forsøk på å få et varig publiseringsforbud. Retten anerkjente at offentliggjøringen kunne innebære alvorlig risiko for Walliams' psykiske helse, men dommer Nicklin konkluderte med at saken har betydelig offentlig interesse, og at et forbud ville være et svært alvorlig inngrep i pressefriheten.

    Anklagene omfatter også Walliams' opptreden i forbindelse med TV-programmet Britain's Got Talent og hos forlaget HarperCollins. ITV og produksjonsselskapene bak programmet opplyser at de ikke kjente til klager mot ham. HarperCollins avsluttet samarbeidet med Walliams i desember 2025.

    Walliams' advokater bekreftet mandag at han ikke ville anke rettens avgjørelse. The Guardian og ITV News kunne dermed publisere granskingen tirsdag.

  • Disse er nominert til Nona-prisene

    Roger Aarli-Grøndalen

    De nominerte til årets Nona-priser er klare. Prisene deles ut på Pressens Hus i Oslo 24. november, skriver Nona i en pressemelding.

    – Det er så mye bra som lages i norske mediehus, og vi har lyst til å vise frem mer av det! Derfor vier vi et helt arrangement til Nona-prisene i år. Dette er en gyllen mulighet til å få et innblikk i hvordan noen av årets mest nyskapende prosjekter har blitt til, og ikke minst lære av dem som står bak, sier Nona-leder Sofie Braseth Guldbrandsen i pressemeldingen.

    I kategorien årets beste digitale journalistikk for lokal-, regional- og fagpresse er «Boligjakten» fra iTromsø, «Dumping uten kontroll» fra Sunnmørsposten og «Mysteriet i taket» fra Bergens Tidende nominert.

    I kategorien for nasjonale redaksjoner konkurrerer NRKs «Visuelt fortalt» mot VGs «Maskene til 100 millioner» og «Snapchat-overgrepene».

    Einar Otto Stangvik

    Til årets innovasjon er DN Investor fra Dagens Næringsliv og Norkon, Videofy 10x fra VG og Schibsted, og NicolAI fra iTromsø og Polaris nominert.

    De tre nominerte til årets netthode er Kaja Distad fra Polaris Media, Einar Otto Stangvik fra VG og Mads Trellevik fra Bergensavisen.

    Mads Trellevik
    Kaja Distad

    – Vi har hatt en krevende jobb i juryen, for det er høy kvalitet på årets nominasjoner, både fra små og store mediehus. Selvsagt ser vi mye spennende innovasjon med KI, men også nyskapende formidling og grep som gjør at journalistikken kommer tettere på folk. Det er inspirerende! sier juryleder Hildegunn Soldal.

  • Har sittet fengslet i Russland i ti år

    Mats With Greger

    De ukrainske journalistene Dmytro Shtyblikov og Oleksiy Bessarabov har sittet fengslet i Russland i ti år. Nå krever Reportere uten grenser (RSF) at de løslates umiddelbart.

    Begge journalistene ble pågrepet av russisk sikkerhetstjeneste på den okkuperte Krim-halvøya 9. november 2016. Begge hadde arbeidet med forsvars- og sikkerhetsspørsmål i Svartehavsregionen, blant annet for tidsskriftet Chornomoska Bezpeka (Svartehavssikkerhet), skriver RSF.

    Shtyblikov soner en dom på 19 år og seks måneder i en straffekoloni i Sibir, mens Bessarabov er dømt til 14 års fengsel. Begge er blant annet anklaget for sabotasje. Ifølge RSF ble journalistene utsatt for tortur, blant annet elektriske støt, under den første delen av fengslingen.

    Familiene forteller om alvorlige helseproblemer og mangelfull medisinsk behandling. Hvor Bessarabovs befinner seg er ikke bekreftet, men han antas å være fengslet i Uljanovsk-regionen, skriver organisasjonen.

    RSF mener fengslingen er del av en systematisk russisk forfølgelse av uavhengige journalister i okkuperte ukrainske områder. Organisasjonen opplyser at til sammen 27 ukrainske mediearbeidere fortsatt holdes fengslet av russiske myndigheter.

  • NJ samler TV-bransjen til fagdag om KI og dokumentar

    Roger Aarli-Grøndalen

    Fredag 27. november inviterer Norsk Journalistlag og NJ Oslo til «Nerdedag for produksjonsbransjen» på Pressens hus i Oslo.

    Arrangementet holdes for tredje år på rad og er gratis og åpent for alle, opplyser NJ i en pressemelding.

    Kunstig intelligens blir et sentralt tema under fagdagen. Siw Skogseth Fossmark og Kjeld Ivar Follum fra Strix skal presentere et egenutviklet KI-verktøy. NJ-leder Dag Idar Tryggestad og Norsk Filmforbunds leder Elisabeth O. Sjaastad skal deretter diskutere hva KI-utviklingen betyr for ansatte og fagforeningene.

    TV 2-dokumentaren «Kollaps – profeten i Bærum» blir tema på NJs nederdag.

    På programmet står også erfaringer fra dokumentarproduksjonene «Kollaps – profeten i Bærum» og «Kode Rød». I tillegg skal Kim Strømstad fra Monster fortelle om suksessen med «Forræder».

    – Programmet gir muligheter til å gå i dybden på fag og lære av andres erfaringer. Vi gleder oss til å ønske alle TV-folk velkommen til en dag med faglig påfyll og sosial mingling med kollegaer, sier Henrikke Helland, leder i arrangementskomiteen.

    Fagdagen varer fra klokken 11 til 16 og blir også strømmet.

    Til opplysing: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

  • TV4 risikerer gebyr på 200.000 kroner etter Zlatan-hilsen

    Roger Aarli-Grøndalen

    Schibsted-eide TV4 er felt av Granskningsnämnden i Sverige for å ha fremmet kommersielle interesser i en VM-sending.

    Mediehuset risikerer nå et gebyr på 200.000 svenske kroner, skriver svenske Journalisten.

    Bakgrunnen er en forhåndsinnspilt hilsen fra Zlatan Ibrahimovic til det svenske fotballandslaget før VM-kampen mot Nederland 20. juni. I hilsenen brukte den tidligere fotballstjernen formuleringen «Bakom varje dröm står de som gör den möjlig», som også er Volvo Cars Sveriges reklameslagord.

    Under sendingen viste TV4 to reklameinnslag for Volvo med samme slagord. Ibrahimovic medvirket selv i en av reklamene.

    TV4 har avvist at hilsenen var del av et kommersielt samarbeid med Volvo, og mener kanalen ikke hadde grunn til å mistenke kommersielle hensikter. Granskningsnämnden konkluderer likevel med at innslaget innebar en utilbørlig fremming av kommersielle interesser.

    Nemnda har nå bedt forvaltningsdomstolen om å ilegge TV4 et gebyr på 200.000 svenske kroner.

  • RSF vil ha pressefrihet på agendaen under det franske presidentvalget

    Mats With Greger

    Reportere uten grenser (RSF) har offentliggjort et manifest med ti forslag for å styrke pressefriheten i Frankrike.

    Manifestet er en utfordring presidentkandidatene foran valget i i 2027, opplyser organisasjonen.

    Fri informasjon

    RSF ber kandidatene forplikte seg til konkrete tiltak for å beskytte journalister, sikre redaksjonell uavhengighet og begrense digitale plattformers innflytelse over informasjonsflyten.

    – Det kan ikke tas informerte valg uten fri informasjon, sier Laure Chauvel, leder for RSFs Frankrike-kontor til organisasjonens nettsider.

    Når journalister utsettes for press, når kildene deres trues, og når verifisert informasjon sliter med å nå fram i konkurransen med meningsytringer og manipulasjon, går det ut over innbyggernes rett til informasjon, fortsetter Chauvel:

    – Svakhetene er kjente, og det samme er løsningene. Presidentkandidatene må nå forklare hvordan de har tenkt å handle. Med sine ti forslag oppfordrer Reportere uten grenser (RSF) dem til å forplikte seg til konkrete tiltak, slik at de som informerer oss, kan arbeide fritt, og slik at alle innbyggere kan delta i den demokratiske debatten på et informert grunnlag.

    Ti tiltak

    RSF peker blant annet på vold mot journalister, søksmål som brukes for å kneble kritiske medier, økonomisk press og svekket lokaljournalistikk. Også kunstig intelligens og risikoen for informasjonsmanipulasjon trekkes fram som utfordringer.

    Frankrike ligger på 25. plass på RSFs pressefrihetsindeks for 2026.

    Organisasjonen kritiserer samtidig franske myndigheter for manglende oppfølging av varslede reformer for å styrke medienes uavhengighet og mangfold.

    RSF foreslår følgende tiltak for presidentkandidatene:

    • Gjøre retten til pålitelig informasjon til en nasjonal hovedsak innen 2027.

    • Fremme tilgangen til informasjon og styrke båndene mellom journalister og innbyggere.

    • Lansere en nasjonal plan for lokaljournalistikk.

    • Styrke beskyttelsen av journalister og deres kilder, og verne mot søksmål som har til hensikt å kneble kritiske stemmer (SLAPP).

    • Sikre allmennkringkastingens langsiktige uavhengighet og finansiering.

    • Gi redaksjonene effektive garantier mot innblanding fra medieeiere.

    • Reformere reguleringen av eierskapskonsentrasjon i mediene.

    • Sikre informasjonsmangfold i den digitale tidsalderen.

    • Beskytte informasjonens integritet mot kunstig intelligens og påvirkningsforsøk.

    • Gjøre Frankrike til et land som tar imot journalister som er tvunget i eksil.

  • Russisk nettverk spredte falske nyhetsvideoer under opptøyene i Frankrike

    Mats With Greger

    Et hemmelig russisk nettverk forsøkte å utnytte opptøyene i Frankrike i oktober ved å spre falske nyhetsvideoer i sosiale medier. Det kommer fram i en intern EU-analyse som Reuters har fått tilgang til.

    Nettverket, kjent som «Operation Overload», spredte videoer som utga seg for å komme fra vestlige medier. Flere inneholdt falske påstander om blant annet overgrep begått av migranter og forestående terrorangrep. Målet skal ha vært å framstille franske myndigheter som svake og ute av stand til å kontrollere situasjonen.

    En egen analyse fra det franske utenriksdepartementet viser at også kontoer med tilknytning til Israel og den amerikanske MAGA-bevegelsen spredte negative framstillinger av opptøyene, skriver Reuters.

    De ti mest sette innleggene fra MAGA-tilknyttede kontoer fikk til sammen over 49 millioner visninger på X i perioden 16. til 18. oktober, mens tilsvarende innlegg fra israelsktilknyttede kontoer fikk over 35 millioner visninger.

    Ifølge EU-rapporten har «Operation Overload» vært aktiv siden 2023. Nettverket har blant annet brukt KI til å klone ekspertstemmer, forfalske avisoverskrifter og produsere videoer som etterligner nyhetsinnslag fra etablerte medier.

    Reuters understreker at nyhetsbyrået ikke har kunnet verifisere funnene i rapportene. EU-analysen fant heller ingen bevis for at utenlandske aktører hadde satt i gang eller trappet opp protestene.

  • Adressa utvider tilbud – gir alle unge gratis tilgang

    Roger Aarli-Grøndalen

    Adresseavisen utvider tilbudet om gratis abonnement til å gjelde alle mellom 15 og 25 år, uavhengig av om de er elever eller studenter, skriver mediehuset i en pressemelding.

    Avisen har i flere år tilbudt gratis abonnement til elever i videregående skole og studenter, og har i dag nesten 14.000 registrerte abonnenter i disse gruppene.

    – Samtidig er det mange i aldersgruppen 15-25 år vi ikke når gjennom disse tiltakene. Derfor fjernes kravet om skole- eller studenttilhørighet, og vi bruker heller Vipps for aldersverifisering, sier administrerende direktør Tove Nedreberg.

    Kirsti Husby og Tove Nedreberg.

    Målet er å nå flere unge med redaktørstyrt journalistikk og øke forståelsen for medienes rolle i demokratiet.

    – I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang å vite hvor vi finner nyheter som er til å stole på. Gjennom lang tid har vi møtt elever og studenter der de er, i klasserommene og på kulturelle arenaer, sier sjefredaktør Kirsti Husby.

    – Vi har dedikert journalister for å forklare ungdommer verdien av redaksjonelle medier i et velfungerende demokrati. Vi ser på dette som en vesentlig del av å kunne løse samfunnsoppdraget vårt i dag og i fremtiden.

    Mediehuset samarbeider også med NTNU og Start Code om produktutvikling rettet mot unge. Nylig deltok 70 studenter i et hackathon der de utviklet ideer for å gjøre journalistikken mer tilgjengelig og relevant.

  • Sikkerhetstrusler mot medier i Storbritannia og Irland

    Nils Martin Silvola

    Den britiske kringkasteren Sky har fredag mottatt en «sikkerhetstrussel», bekrefter de overfor Reuters.

    Det skjer samme dag som Irlands statlige allmennkringkaster RTE evakuerte hovedkontoret i Dublin etter en trussel.

    RTE har selv omtalt at en e-post med bombetrussel ble sendt til dem og «andre mediehus i Irland og Storbritannia».

    Irske myndigheter har uttalt at de tar truslene svært alvorlig, og vil legge all innsats inn i å finne de som står bak.

  • Fagpressen: – Skummelt

    Nils Martin Silvola

    – Dette er skummelt og skjørt, sier Fagpressen-topp Per Brikt Olsen om vedtektsendringen kulturfagforeningen Creo har vedtatt.

    Journalisten fortalte tidligere fredag at Kontekst-redaktør Brand Barstein reagerer sterkt på at eierne i Creo stryker formuleringer som «uavhengig» og «redaktørstyrt» fra vedtekten om å gi ut medlemspublikasjon.

    Fra nå av skal landsstyret i Creo fastsette formålet for medlemspublikasjonen.

    – Når vedtektene ikke lenger slår fast at publikasjonen skal være uavhengig og redaktørstyrt, blir det opp til landsstyret å bestemme hvilken innretning den skal ha. Et styre kan da velge begge veier: å vedta en eierstyrt kommunikasjonsside eller en redaktørstyrt nettavis eller et tidsskrift, sier Olsen hos Fagpressen.

    – Dersom journalistikken på dette fagområdet erstattes av styrt kommunikasjon, vil det svekke fagområdets plass og stemme i den offentlige samtalen, advarer Fagpressens direktør.

    Kontekst-redaktør Barstein har fortalt at viktigheten av medlemspublikasjonens uavhengighet ble understreket fra flere hold, også fra politisk ledelse, under Creos pågående landsmøte.

    – Jeg håper naturligvis at landsstyret etterkommer dette og fastsetter at Kontekst fremdeles skal følge de samme presseetiske retningslinjene som i dag, har Barstein uttalt til Journalisten.

  • Anthropic inngår sin første lisensavtale

    Roger Aarli-Grøndalen

    KI-selskapet Anthropic har inngått sin første lisensavtale om nyhetsinnhold med Associated Press (AP), skriver Adweek.

    Avtalen ble inngått rett før mellomvalget i USA. Dermed kunne Claude for første gang levere ferske valgresultater direkte fra AP, med tydelig kildehenvisning.

    Anthropic har tidligere skilt seg fra konkurrenten OpenAI ved å ikke inngå lisensavtaler med nyhetsmedier. OpenAI har på sin side inngått en rekke avtaler med mediehus som Axel Springer, News Corp og Schibsted.

    De økonomiske betingelsene og avtalens varighet er ikke kjent. Verken Anthropic eller AP har ønsket å kommentere avtalen offentlig.

  • Ble advart før «Den sorte svane»-premieren

    Roger Aarli-Grøndalen

    En uke før dokumentarserien «Den sorte svane» hadde premiere i mai 2024, ble dansk TV 2s daværende nyhetsdirektør Ulla Pors advart om at kanalen kunne gjøre seg skyldig i medvirkning til alvorlig kriminalitet.

    Det skriver den danske avisen Berlingske.

    Serien hadde premiere på NRK samtidig som i Danmark.

    Amira Smajic

    Advarselen kom fra Nicolaj Sivan Holst, professor i jus ved Aarhus Universitet. Professoren mente at TV 2 og seriens muldvarp, Amira Smajic, medvirket til kriminalitet gjennom virksomheten ved det falske kontoret som var opprettet for dokumentaren.

    Dansk TV 2 bekrefter at kanalen ble advart, men avviser professorens juridiske vurdering.

    Pors, som nå er innholdsdirektør, sier til Berlingske til at TV 2 legger større vekt på mediejuridiske hensyn og formålet med kontoret.

    Hun legger til at det til syvende og sist er opp til domstolene å eventuelt avgjøre spørsmålet.

    I oktober ble Smajic siktet for medvirkning til alvorlig kriminalitet, blant annet hvitvasking, i forbindelse med dokumentarserien. Det meldte Politiken i forrige uke.

    TV 2s sjefredaktør Michael Nørgaard har tidligere opplyst at kanalen verken er blitt kontaktet av politiet, avhørt eller siktet i saken, skriver danske Journalisten.

  • Trapper opp etterforskningen av abort-lekkasje

    Roger Aarli-Grøndalen

    Det amerikanske justisdepartementet har trappet opp etterforskningen av hvem som lekket et utkast til høyesterettsavgjørelsen som opphevet den føderale retten til abort i 2022, skriver New York Times.

    Utkastet ble publisert av Politico to måneder før avgjørelsen ble offentliggjort. Lekkasjen utløste sterke politiske reaksjoner, men en intern granskning i USAs høyesterett klarte ikke å identifisere kilden.

    Ifølge New York Times har påtalemyndigheten de siste ukene sendt ut stevninger for å innhente vitneforklaringer og opplysninger fra personer som jobbet ved domstolen da lekkasjen fant sted.

    Trump har tidligere tatt til orde for å fengsle journalistene som publiserte lekkasjen, for å tvinge dem til å avsløre kilden sin.

    Mens lekkasjer knyttet til nasjonal sikkerhet er regulert i amerikansk lovgivning, finnes det ingen tilsvarende lov som uttrykkelig forbyr offentliggjøring av interne dokumenter fra høyesterett, skriver avisen.

  • Salon legger ned etter 31 år

    Roger Aarli-Grøndalen

    Den amerikanske nettavisen Salon legger ned etter 31 års drift. Det kunngjør mediehuset selv.

    Salon ble etablert i november 1995 og var blant pionerene innen digital journalistikk. Nettavisen har særlig dekket politikk, kultur og samfunnsdebatt.

    I avskjedsmeldingen viser Salon til at de økonomiske rammevilkårene for uavhengig digital journalistikk har endret seg betydelig gjennom årene.

    «Etter nøye vurdering har vi kommet til den vanskelige beslutningen at publiseringsmodellen vår ikke lenger er bærekraftig», skriver Salon i avskjedsartikkelen.

    Salon takker samtidig journalister, redaktører, øvrige ansatte og lesere som har bidratt til nettavisen gjennom mer enn tre tiår.

  • Tucker Carlson: – Slutten for Fox News

    Roger Aarli-Grøndalen

    Tidligere Fox News-profil Tucker Carlson mener mellomvalget i USA markerer slutten på både Donald Trump-æraen og Fox News' storhetstid. Det skriver The Wrap.

    I sitt eget YouTube-program retter Carlson kraftig kritikk mot sin tidligere arbeidsgiver, som han mener har spilt en sentral rolle i å overtale president Donald Trump til å gå til krig mot Iran.

    Carlson hevder at Fox News-profiler bevisst har henvendt seg direkte til presidenten gjennom programmer de vet han følger med på. Han mener kanalens påvirkning bidro til krigen, som han knytter til republikanernes valgnederlag.

    Ifølge Carlson betyr ikke dette at Fox News vil forsvinne som TV-kanal, men at kanalens politiske innflytelse er ved veis ende.

    Carlson fikk sparken fra Fox News i 2023 og har siden drevet sitt eget medieselskap.

  • New York Times forhandler om milliard-oppkjøp

    Roger Aarli-Grøndalen

    New York Times Company er i eksklusive forhandlinger om å kjøpe Letterboxd for rundt 330 millioner dollar, tilsvarende om lag tre milliarder kroner.

    Det skriver New York Times selv, som viser til to kilder med kjennskap til samtalene.

    Letterboxd har rundt 30 millioner brukere som blant annet anmelder og anbefaler filmer. Tjenesten ble lansert i 2011 og har inntekter fra både abonnementer og annonsering.

    Et eventuelt oppkjøp vil være en del av New York Times' strategi om å utvide tilbudet utover tradisjonell nyhetsjournalistikk. Mediekonsernet har tidligere kjøpt blant annet sportsnettstedet The Athletic, forbrukertjenesten Wirecutter og ordspillet Wordle.

    Ifølge avisen er planen å integrere New York Times' annonseteknologi i Letterboxd, samtidig som filmtjenesten trolig vil fortsette som en selvstendig plattform.

    New York Times har i dag 13,8 millioner abonnenter og har som mål å nå 15 millioner innen utgangen av 2027.

    Partene har foreløpig ikke inngått noen avtale, og forhandlingene kan fortsatt bryte sammen, skriver avisen.

  • Meta setter omstridte vilkår på vent

    Roger Aarli-Grøndalen

    Meta utsetter på ubestemt tid innføringen av nye kommersielle vilkår som ville gitt selskapet omfattende rettigheter til å hente innhold fra nettsidene til bedriftskunder, inkludert nyhetsmedier. Det skriver Nieman Lab.

    De nye vilkårene skulle etter flere utsettelser tre i kraft 20. november, men Meta har nå fjernet forslaget fra sine nettsider. Selskapet bekrefter at endringene er satt på vent mens det fortsetter dialogen med berørte parter.

    Meta, Facebook

    Forslaget har møtt kraftig motstand fra mediebransjen internasjonalt. Utgivere har advart mot at Meta gjennom vilkårene kunne sikre seg omfattende tilgang til journalistisk innhold uten særskilt tillatelse.

    Domstoler i Norge og Brasil har allerede gitt midlertidige forføyninger som stanser innføringen av vilkårene etter søksmål fra medieorganisasjoner. Britiske konkurransemyndigheter har også åpnet etterforskning av Meta for mulig misbruk av dominerende markedsposisjon.

    Også amerikanske politikere fra begge de store partiene har reagert. Senatorene Adam Schiff og Marsha Blackburn har bedt Meta-sjef Mark Zuckerberg trekke de omstridte vilkårene tilbake.

    Meta opplyser at de eksisterende vilkårene fortsatt gjelder, og at selskapet vil komme med en ny oppdatering senere.

    Gjør innledningen mer presisStram inn den internasjonale konteksten

  • Tove Bjørgaas slutter i NRK

    Roger Aarli-Grøndalen

    Etter nærmere 25 år slutter Tove Bjørgaas i NRK. Ifølge VG signerte hun sluttpakkeavtalen torsdag formiddag.

    Når nøkkelkortet er levert inn, skal hun blant annet samarbeide med produksjons- og mediehuset Fenomen, kommer det fram i en pressemelding.

    – Etter mange fantastiske år i NRK gleder jeg meg til å utforske nye muligheter. Jeg har fortsatt veldig mye jeg ønsker å formidle, og mange ideer jeg har lyst til å utvikle. USA kommer fortsatt til å stå sentralt, men jeg ønsker også å bruke den brede erfaringen min på flere arenaer og i nye formater. Jeg har bodd mest i USA i de siste 20 årene, og det har vært interessant å se Norges utvikling i fugleperspektiv. Det er et av temaene jeg ønsker å jobbe mer med nå, sier Bjørgaas i pressemeldingen.

    Gjennom samarbeidet med Fenomen skal hun utforske nye prosjekter innen TV, dokumentar, podkast og bokutgivelser. Hun ønsker også å holde flere foredrag og åpner for oppdrag som programleder, debattleder, konferansier og paneldeltaker.

    – Tove har en helt spesiell kombinasjon av journalistisk erfaring, faglig tyngde og formidlingsevne. Hun har fulgt USA tett gjennom noen av de mest dramatiske tiårene i moderne amerikansk historie, og har en innsikt som er svært relevant også for norske virksomheter og organisasjoner. Vi har stor tro på at vi kan utvikle mye spennende sammen, både på scenen og innen TV og lyd, sier Silje Buraas, leder for Talent & Commercial i Fenomen.

    Bjørgaas er i høst aktuell med boken «Mitt knuste hjerte», der hun skildrer utviklingen i USA siden 1990-tallet gjennom personlige erfaringer og journalistisk analyse.

  • Gard Steiro kåret til Årets medieleder

    Roger Aarli-Grøndalen

    Avtroppende VG-sjef Gard Steiro er kåret til Årets medieleder av Medienettverket. Han er den første mannen som mottar prisen, som tidligere var forbeholdt kvinnelige medieledere.

    Steiro får prisen blant annet for arbeidet med mangfold og kjønnsbalanse i organisasjonen.

    Juryen trekker også fram hans tydelige visjoner for journalistikken, engasjement for meningsmangfold og arbeid med å nå målgrupper som nyhetsmediene sliter med å nå.

    Synne Muren Olsen ble kåret til Årets talent. Hun er i dag nyhetsredaktør i Firda og tiltrer som ansvarlig redaktør og daglig leder i Sarpsborg Arbeiderblad 1. januar.

    Juryen trekker fram hennes journalistiske forankring, utviklingskraft og engasjement for nye arbeidsformer og yngre målgrupper.

    Årets mangfoldspris gikk til NRK Sørlandet for deres praktikantprogram som gir personer med funksjonsnedsettelser opplæring i journalistikk og publisering på nett, radio og TV.

    Juryen mener programmet bidrar til at NRK bedre speiler hele befolkningen gjennom journalistikken. Det trekkes også fram at praktikantene har bidratt til økt bevissthet om blant annet alternativ bildetekst og teksting av videoer.

  • Disse har fått plass i mentorprogrammet

    Roger Aarli-Grøndalen

    16 medieledere har fått plass i kull 5 av Mentorprogrammet i regi av Medienettverket og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

    Deltakerne er i alderen 27 til 53 år og kommer fra ulike deler av mediebransjen.

    – Mediebransjen trenger ledere med ulike perspektiver, erfaringer og bakgrunner. Dette kullet viser noe av bredden av ledertalenter vi har i norske medier. Vi ønsker å gi dem støtte og utfordringer som gjør dem tryggere i rollen og bedre rustet til å ta større ansvar, sier Emma Huisman Moskvil, styreleder i Medienettverket.

    Mentorprogrammet ble etablert i 2018 og skal bidra til å utvikle fremtidens toppledere og styrke kjønnsbalansen og mangfoldet i medieledelsen.

    – Vi er veldig glade for at mediekonsernene også denne gang bidrar med finansiering, slik at vi kan gjennomføre et femte kull av mentorprogrammet. Interessen er fortsatt stor, og programmet bygger på en delingskultur som vi får mye ros for, også utenfor landegrensene, sier Trine Ohrberg, prosjektleder for mentorprogrammet i MBL.

    Disse har fått plass i kull 5:

    • Bente Rognan Gravklev, nyhetsredaktør, Nationen

    • Eira Jor Lie, publiseringsredaktør, Nationen

    • Elise Vatsvåg, utviklingsredaktør, Stavanger Aftenblad

    • Emil André Erstad, ansvarleg redaktør, Panorama nyheter

    • Geir Søndeland, ansvarlig redaktør og daglig leder, RA Stavanger

    • Hanna Ghaderi, utgaveredaktør/vaktsjef, Nettavisen

    • Josefine Ytre-Eide Bjaarstad, Content Lead / innholdsansvarlig AI, VG

    • Kathrine Hammerstad, innholdsredaktør nyheter, NRK

    • Maria Schiller Tønnessen, utgavesjef, TV 2

    • Mathias Høibakk Bergquist, Head of Product Lab, Amedia Produkt og Teknologi

    • Rebecca Medbøe, drama- og humorsjef, Skydance (tidligere Warner Bros. Discovery)

    • Stig Øystein Hegnar Schmidt, teamleder politikk og samfunn, VG

    • Thea Flinder, leder for idé og innovasjon, NRK

    • Trond Rasmussen, redaksjonssjef, Dagbladet

    • Irene Andersen, redaksjonssjef, Ságat

    • Marianne Lein Moe, nyhetsredaktør, iTromsø

  • KI-rådgiver fra Financial Times til KI- og mediedagen

    Roger Aarli-Grøndalen

    Sofia Giannuzzi, KI-strategirådgiver i FT Strategies, er blant hovednavnene når KI- og mediedagen arrangeres på Pressens hus i Oslo 4. februar 2027. Det opplyser NTB i en pressemelding.

    Giannuzzi jobber med hvordan kunstig intelligens kan tas i bruk i redaksjonene, og har tidligere forsket ved Reuters Institute for the Study of Journalism.

    Sofia Giannuzzi

    – KI kan ha tilgang til mer informasjon, men tilgang til informasjon er ikke det samme som tilgang til mennesker, sier Giannuzzi i pressemeldingen.

    Neste års konferanse skal rette søkelyset mot hvordan KI påvirker hele den journalistiske prosessen, fra research og produksjon til distribusjon og publikums nyhetsbruk.

    – Vi skal utforske hva som bør og ikke bør automatiseres, se hva utviklingen betyr for journalister, redaktører og medieledere, og samle teknologioptimistene og de kritiske stemmene, lover konferanseleder Mai Simonsen fra Institutt for journalistikk (IJ).

    Konferansen arrangeres for tredje gang. Nytt av året er at Medieklyngen går inn som samarbeidspartner sammen med NTB og IJ.

  • Dagsavisen ansetter to nyhetsjournalister

    Roger Aarli-Grøndalen

    Lara Rashid (32) og Anne Sofie Bergvall (34) er ansatt i faste stillinger i Dagsavisens nyhetsredaksjon. De skal særlig jobbe med arbeidsliv, helse og velferd, kommer det frem i en pressemelding fra avisa.

    Rashid kommer fra Klassekampen og har tidligere jobbet i blant annet VG, TV 2 og Altinget. Hun har også skrevet boka «Hold meg til jeg sovner – et liv i skyggene av 22. juli».

    Anne Sofie Bergvall og Lara Rashid.

    Bergvall kommer fra stillingen som nisjeredaktør for Altinget Digital. Hun har tidligere erfaring fra blant annet Avisa Oslo, Aftenposten og Tankesmien Agenda.

    Sjefredaktør Lars West Johnsen er fornøyd med de to ansettelsene.

    – Begge er allsidige, idesterke og har mye redaksjonell erfaring. De har i våre samtaler utvist stor faglig modenhet, et ekte engasjement for folk og samfunn og med tydelige ambisjoner for hva de ønsker med sin journalistikk. Som typer er de uredde og tydelige, sier Johnsen i pressemeldingen.

  • Fox News tapte seere på valgnatten

    Roger Aarli-Grøndalen

    Fox News fikk langt færre seere enn under mellomvalget i USA i 2022, og ble slått av flere konkurrerende kanaler under tirsdagens valgsending, skriver The Guardian.

    Ifølge foreløpige seertall fra Nielsen hadde Fox News i gjennomsnitt 3,88 millioner seere mellom klokken 20 og 23. Til sammenligning hadde de landsdekkende TV-kanalene NBC og ABC henholdsvis 6,52 og 4,91 millioner seere. Også de konkurrerende kabelkanalene CNN og MS Now lå foran Fox News, med henholdsvis 3,93 og 3,92 millioner seere.

    Under mellomvalget i 2022 hadde Fox News i gjennomsnitt 7,42 millioner seere. Samlet økte imidlertid oppslutningen om valgsendingene på de seks største kanalene fra 22,2 millioner seere i 2022 til 25,8 millioner i år.

    Fox News har også opplevd fallende seertall de siste månedene. I oktober var seertallet gjennom døgnet 27 prosent lavere enn samme måned i fjor. Fox-konsernets toppsjef Lachlan Murdoch har tidligere pekt på seertretthet som en mulig forklaring.

    President Donald Trump kritiserte Fox News gjennom valgnatten og ga kanalen deler av skylden for republikanernes valgnederlag. De endelige seertallene er ventet torsdag.

  • Solberg anklager TV 2 for rasistisk «stunt»

    Roger Aarli-Grøndalen

    I sin nye bok «Mitt liv som Erna», skrevet i samarbeid med Dagbladet-redaktør Gunnar Stavrum, retter tidligere statsminister Erna Solberg kraftig kritikk mot TV 2 for å ha intervjuet en tidligere kjæreste i Gambia i 2013. Det skriver TV2.no.

    I forkant av at Solberg ble statsminister, sendte TV 2 et team til Gambia for å intervjue mannen, som Solberg hadde vært sammen med på 1980-tallet. Ifølge Solberg ønsket kanalen å undersøke påstander om at hun hadde rasistiske holdninger.

    Solberg mener TV 2 gikk over streken ved å spore opp ekskjæresten rundt 30 år etter at forholdet tok slutt. Hun reagerte også på at kanalen ikke tok hensyn til hennes familie, og mener mannens hudfarge og religion var årsaken til at TV 2 dro til Gambia.

    TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække avviser anklagene.

    – Dette ligger langt tilbake i tid, og at hun tillegger TV 2 motiver, som vi absolutt ikke har, i en sak som aldri ble publisert, får stå for hennes regning, sier Solbrække til egen nettavis.

    Intervjuet med ekskjæresten ble aldri publisert.

  • Polaris Media økte resultatet

    Roger Aarli-Grøndalen

    Polaris Media forbedret resultatet med 23 millioner kroner i tredje kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.

    Mediekonsernet satt igjen med 126 millioner kroner før renter, skatt og avskrivninger, justert for engangseffekter. Det viser kvartalsrapporten som ble lagt fram torsdag.

    Resultatveksten skyldes særlig utviklingen i Sverige, der mediehusene i Stampen Media mer enn doblet resultatet fra 22 til 46 millioner kroner. De norske mediehusene fikk derimot en resultatnedgang fra 82 til 78 millioner kroner.

    Per Axel Koch

    De digitale brukerinntektene økte med 14 prosent i Norge og 22 prosent i Sverige, målt i lokal valuta.

    Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet 466.600 heldigitale abonnementer, tre prosent flere enn året før. Antallet fullprisbetalende digitale abonnenter økte med seks prosent.

    – Veksten i fullprisbetalende digitale abonnenter er viktig for å bygge varige brukerinntekter. Vi fortsetter å investere i journalistikk, produktutvikling og teknologi som gjør tilbudet mer relevant og verdifullt for brukerne, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding.

    Annonsemarkedet utviklet seg ulikt i de to landene. Mens de svenske mediehusene økte annonseinntektene med 15 prosent, falt de norske mediehusenes annonseinntekter med 11 prosent. De digitale annonseinntektene i Norge gikk ned med seks prosent, mens papirannonseringen falt med 20 prosent.

    – Våre svenske mediehus fortsatte den sterke veksten i digitale annonseinntekter. I Norge var det generelt et svakt annonsekvartal for nyhetsmediene. Vi fortsetter arbeidet med å styrke konkurransekraften for å få tilbake veksten i de digitale annonseinntektene i Norge, sier Koch.

  • Tete Lidbom, Henrik Farley og Stig Brenner starter ny podkast

    Roger Aarli-Grøndalen

    Tete Lidbom, Henrik Farley og Stig Brenner går sammen om den nye humorpodkasten «Beredskapslaget», som har premiere torsdag 5. november. Det kommer frem i en pressemelding.

    I podkasten samles trioen i en bunker for å møte en stadig mer urolig verden med humor og underholdning. Lytterne inviteres også til å bli en del av det såkalte beredskapslaget.

    Podkasten produseres av det nyoppstartede produksjonsselskapet Nakenhund AS, der blant andre Lidbom og Brenner er medeiere. Eirik Havelin er produsent.

    «Beredskapslaget» skal publiseres hver torsdag på Spotify og Apple Podcasts.

    Tete Lidbom, Henrik Farley og Stig Brenner.
  • Einar Lundsør blir nyheitsredaktør i Firda

    Roger Aarli-Grøndalen

    Einar Lundsør (34) er tilsett som nyheitsredaktør i Firda. Han tiltrer stillinga 1. desember, kjem det fram i ei melding frå avisa.

    Lundsør har jobba i Firda sidan februar 2023, først som politisk journalist og sidan 2024 som ein av fire frontsjefar i avisa.

    Einar Lundsør.

    – Firda er ei veldig god avis som har teke store steg over mange år. Vi er på rett veg og skal halde fram med å utvikle oss. Som ei viktig stemme i Sogn og Fjordane har vi eit ansvar som forpliktar, seier Lundsør.

    Ansvarleg redaktør Kai Aage Pedersen er nøgd med tilsetjinga og trekkjer fram arbeidet Lundsør har gjort som politisk journalist.

    – Som politisk journalist har Einar sett dagsorden, utfordra makta og presentert innhaldet på ein spennande måte. No går han over i ei ny rolle der han skal få andre til å prestere det same. Det kjem han til å klare heilt fint, seier Pedersen.

    Lundsør har tidlegare jobba i Fredrikstad Blad og Bergensavisen (BA).

  • Snorre Schjønberg fast ansatt som breakingjournalist i TV 2

    Mats With Greger
    Snorre Schjønberg

    TV 2 ansetter Snorre Schjønberg (36) som journalist i breakingavdelingen. Det melder TV 2 selv.

    – Snorre har, siden inntoget sitt i 2024, vist seg som en ressurssterk og allsidig journalist. Han har vokst opp med trykksverte på fingrene, behersker samtlige plattformer til fingerspissene og har nese for hva leserne og seerne vil ha. Når du i tillegg slenger på en motor som best kan sammenlignes med Volvos B230 «Redblock», så blir resultatet en journalist som tikker alle bokser, sier Gunnar Ringen Johansen, fungerende breakingsjef.

    Schjønberg har jobbet som journalist siden han var 16 år, og har erfaring blant annet fra NTB, Dagbladet og Nationen.

    Schjønberg selv sier han er glad og takknemlig for å få lov til å fortsette ferden mot å bli TV 2-er, ifølge meldingen.

    – Jeg er glad og takknemlig for å få lov til å fortsette min ferd mot å bli en TV 2-er. Jeg gleder meg til å lære masse mer både om TV og visuell historiefortelling, og god tabloid nettjournalistikk — og til å få møte enda flere herlige mennesker, både hos oss og ute i landet, sier han, og legger til:

    – Hvis det ikke var gangsterrapper eller asfaltlegger, var det vel dette jeg skulle bli.

  • Også Brasil stopper Metas nye brukervilkår

    Roger Aarli-Grøndalen

    En domstol i Brasil har stanset Meta fra å innføre nye brukervilkår, skriver Dagens Media.

    Avgjørelsen kommer kort tid etter at Oslo tingrett i slutten av oktober midlertidig stanset innføringen av de samme vilkårene i Norge.

    Medieorganisasjonene mener de nye vilkårene gir Meta rett til å hente inn innhold fra nettsidene til selskaper som bruker Metas tjenester. Innholdet skal blant annet kunne brukes til å utvikle selskapets KI-produkter.

    I Brasil er det tre medieorganisasjoner som har tatt rettslige skritt mot Meta. Også i Sverige har flere bransjeorganisasjoner protestert mot vilkårene og klaget selskapet inn for konkurransemyndighetene.

    Thomas Mattsson, styremedlem i svenske Tidningsutgivarna (TU) og seniorrådgiver i Bonnier News, ønsker den brasilianske avgjørelsen velkommen.

    – Denne saken burde engasjere enhver journalist, forfatter – ja, alle som skaper innhold som publiseres av aktører med Meta-kontoer, sier han til Dagens Media.

    Meta har uttalt at selskapet ikke planlegger å endre vilkårene uten å konsultere bransjeorganisasjonene.

    Mattsson understreker imidlertid at de omstridte formuleringene fortsatt ligger på Metas nettsider, med 20. november som dato for ikrafttredelse.

  • The Guardian og ITN vant rettssak om publiserings­forbud

    Mats With Greger

    En kjent britisk mann har tapt forsøket på å hindre The Guardian og ITN i å publisere anklager om upassende seksuell atferd overfor unge kvinner. Det melder The Guardian selv.

    Mannen, som foreløpig er anonymisert, krevde publiseringsforbud på grunn av alvorlig selvmordsfare. Ifølge advokatene hans har han forsøkt å ta sitt eget liv to ganger etter at mediene kontaktet ham om anklagene i mai.

    Dommer i High Court, Matthew Nicklin, anerkjente at publisering ville øke selvmordsrisikoen vesentlig, men konkluderte med at ansvaret for å beskytte mannen ligger hos helsevesenet, ikke hos domstolen gjennom et publiseringsforbud, skriver The Guardian.

    Dommeren la samtidig stor vekt på medienes ytringsfrihet og offentlighetens interesse i anklagene. Han mente et publiseringsforbud ville innebære et svært alvorlig inngrep i medienes rett til å publisere resultatene av sine undersøkelser.

    Mannen, som avviser anklagene, får beholde anonymiteten i påvente av en eventuell anke. Retten understreket at avgjørelsen ikke tar stilling til om anklagene er sanne, men utelukkende om mediene skal få publisere dem, ifølge The Guardian.

  • Streik i Tsjekkia – frykter regjeringen vil få større kontroll over mediene

    Mats With Greger
    "Hold fingrene unna mediene", var blant meldingene fra demonstrantene tirsdag.

    Ansatte i tsjekkiske allmennkringkastere gikk tirsdag ut i en éndagsstreik i protest mot regjeringens planer om å endre finansieringen av offentlig radio og TV, melder nyhetsbyrået AP.

    Også søndag protesterte flere tusen i Praha mot regjeringens planer.

    Statsminister Andrej Babiš vil erstatte dagens lisensfinansiering med bevilgninger over statsbudsjettet. Forslaget innebærer også at allmennkringkasterne får rundt 15 prosent mindre penger, noe som kan føre til nedbemanning og kutt i programtilbudet.

    Kritikerne frykter at omleggingen vil gi regjeringen større kontroll over mediene og true den redaksjonelle uavhengigheten. Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ), Reportere uten grenser (RSF) og flere andre organisasjoner har uttrykt støtte til protestene, ifølge AP.

    Under streiken sendte tsjekkisk offentlig TV et begrenset programtilbud med arkivmateriale og korte nyhetssendinger, mens offentlig radio i hovedsak spilte musikk. Nyhetssjef Michal Kubal i tsjekkisk fjernsyn beskriver streiken som historisk overfor AP.

    Tusenvis av demonstranter samlet seg tirsdag i Praha for å kreve at regjeringen trekker forslaget. En ny stor demonstrasjon er planlagt 15. november.

  • Alle forhånds­billetter til Demokrati­festivalen er utsolgt

    Roger Aarli-Grøndalen

    Lørdag 7. november arrangeres Demokratifestivalen for første gang på Trøndelag Teater i Trondheim.

    Festivalen byr på over 20 arrangementer, og alle billetter som kan forhåndsreserveres, er nå utsolgt.

    Det opplyser leder av programkomiteen til Journalisten. Festivalen er gratis og skal være en møteplass for samtaler, debatt og kultur, med særlig vekt på journalistikk, ytringsfrihet og kildekritikk.

    Bak festivalen står blant andre Adresseavisen, Trønder-Avisa, NRK Trøndelag, Polaris Media, Amedia, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening.

    Ambisjonen er at Demokratifestivalen, som er en del av Nasjonaljubileet 2030, skal bli et årlig arrangement.

    Les også: Trønderske mediehus lanserer demokratifestival

    Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

  • Audun Tjomsland er død

    Roger Aarli-Grøndalen

    Den tidligere NRK-journalisten og redaktøren Audun Tjomsland er død, 83 år gammel. Han døde lørdag, skriver Sandefjords Blad.

    Tjomsland startet journalistkarrieren i hjembyen Sandefjord og jobbet senere i Aftenposten og NRK. I NRK var han blant annet nyhetsoppleser i Dagsrevyen og utenrikskorrespondent i London fra 1975 til 1976 og New York fra 1979 til 1983.

    På midten av 1980-tallet vendte han tilbake til Sandefjord som redaktør i Sandefjords Blad. Senere ble han informasjonsdirektør i Braathens SAFE, en stilling han også hadde i NSB.

    Tjomsland var også en produktiv sakprosaforfatter og engasjerte seg i lokalpolitikken i Sandefjord, der han representerte Høyre i bystyret gjennom flere perioder.

  • Dagbladet og Se og Hør splitter kjendis­redaksjonen

    Roger Aarli-Grøndalen

    Dagbladet og Se og Hør organiserer kjendis- og underholdningsjournalistikken i to separate redaksjonelle miljøer.

    Dermed endres samarbeidet om Kjendisdesken og Rød Løper, som har vært organisert som en felles satsing siden 2017.

    Det opplyser Aller Media Norge i en pressemelding.

    Endringen innebærer at medarbeiderne skal jobbe dedikert for hver sin merkevare. TV-satsingen Rød Løper skal fremover drives av Se og Hør, men videreføres i samarbeid med Dagbladet om både innhold og distribusjon.

    – Dette er et viktig løft for Dagbladet. Det gir oss enda bedre forutsetninger for å utvide tilbudet vårt av kultur- og underholdningssaker til leserne våre, sier sjefredaktør Gunnar Stavrum i pressemeldingen.

    Gunnar Stavrum

    – Rød Løper har hatt stor verdi for oss, både som et populært tilbud til leserne og for våre kommersielle samarbeidspartnere. Vi skal fortsatt samarbeide tett med Se og Hør om både innhold og distribusjon av Rød Løper, samtidig som vi styrker vår egen underholdningsjournalistikk.

    For Se og Hør innebærer omorganiseringen en styrket satsing på eksklusiv kjendisjournalistikk, video og nye formater.

    – Dette gir oss enda større kraft til å fortsette å jakte de eksklusive historiene, utvikle nye formater og levere den beste underholdningsjournalistikken. Med Rød Løper får vi også enda bedre muligheter til å videreutvikle satsingen på video og nye formater, i tett samarbeid med Dagbladet, sier Niklas Kokkinn-Thoresen, sjefredaktør i Se og Hør.

    Ifølge Aller Media Nordic skal endringen også legge til rette for videre utvikling innen lyd og digitale formater, og på sikt internasjonal kjendisdekning på tvers av merkevarene.

    – Vi har to svært sterke merkevarer med ulike posisjoner og målgrupper. Ved å gi begge redaksjonene tydeligere eierskap og dedikerte ressurser, legger vi til rette for at begge kan utvikle seg videre på den måten som er best for dem. Samtidig bygger vi et fundament for vekst innen blant annet lyd, video og nye digitale formater, og på sikt også internasjonal kjendisdekning på tvers av våre merkevarer, sier Mikael Makkonen, Chief Media & Brand Officer i Aller Media Nordic.

  • BT gir gratis tilgang til alle under 25 år

    Roger Aarli-Grøndalen

    Bergens Tidende (BT) åpner nå for at alle mellom 15 og 24 år kan lese avisen gratis. Samtidig styrker mediehuset satsingen på journalistikk rettet mot unge, kommer det frem i en pressemelding.

    Ylva Storhaug-Paalgard, Ole Pamer og Tor Olav Skrunes.

    Gjennom tilbudet BT U25 får unge lesere gratis tilgang til alt innhold på bt.no og i appen. Tilgangen opprettes ved innlogging med Vipps og aldersbekreftelse med BankID, og avsluttes automatisk når brukeren fyller 25 år.

    – Vi mener det er viktig at unge i Bergen får troverdige nyheter. Mange får nyhetene sine fra sosiale medier, der ingen redaktør står ansvarlig. Det vil vi gjøre noe med, og vi tror flere vil lese BT når vi fjerner betalingsmuren for alle under 25, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i pressemeldingen.

    BT har i dag rundt 2800 abonnenter under 25 år. Målet er å nå langt flere i aldersgruppen.

    – Dette er en investering i fremtidens lesere. Vi vil at unge skal bli kjent med BT nå, slik at de vet hvor de finner nyheter de kan stole på også når de blir eldre, fortsetter Skrunes.

    Som en del av satsingen skal journalistene Ylva Storhaug-Paalgard og Ole Pamer jobbe spesielt med saker for unge. Også resten av BT-redaksjonen skal arbeide for å gjøre avisen mer relevant for denne aldersgruppen.

    – Vi skal være tett på hverdagen til unge i Bergen og lage saker om det de faktisk lurer på og bryr seg om. Og vi vil gjerne høre fra dem: Hva vil dere at vi skal skrive om? sier Storhaug-Paalgard.

    Ylva Storhaug-Paalgard og Ole Pamer.
    Ole Pamer
  • Sjefredaktør blir Nytte-sjef

    Roger Aarli-Grøndalen

    June Westerveld er ansatt som nyhetsleder i Aftenpostens Nytte-redaksjon.

    Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Nordstrands Blad, opplyser Aftenposten i en pressemelding.

    – Jeg gleder meg stort til å komme «hjem» til Aftenposten igjen. Det er et mediehus som har en sterk posisjon og en journalistisk troverdighet som virkelig trengs – nå mer enn noen gang. Jeg føler meg heldig som skal få være med å utvikle den delen av Aftenposten-journalistikken som går tett på folks liv og hverdag, sier Westerveld i pressemeldingen.

    Hun har ledet Nordstrands Blad de siste tre årene. Før hun gikk til Nordstrands Blad, jobbet hun i flere år som journalist og leder i ulike redaksjoner i Aftenposten.

    June Westerveld

    – Vi er veldig glade for å få June tilbake til Aftenposten. June har solid ledererfaring, har sterk journalistisk teft og er god til å utvikle journalistikk som engasjerer leserne. Vi er sikre på at hun vil løfte Nytte-journalistikken vår, sier avdelingsleder Heidi Marie Skarnes i pressemeldingen.

    Westerveld fortsetter som redaktør i Nordstrands Blad frem til 1. mars 2027. Prosessen med å finne hennes etterfølger starter nå, skriver Nordstrands Blad.

    – June og redaksjonen i Nordstrands Blad har gjort en strålende jobb de siste årene, og hun etterlater seg ei prisvinnende lokalavis med sunn økonomi og solid digital vekst. I tillegg har hun vært en engasjert deltaker i samarbeidet med de øvrige Oslo-avisene våre, og jeg kommer til å savne våre alltid like interessante strategiske diskusjoner, sier styreleder Eirik Hoff Lysholm.

    – Dessverre er det sånn at dyktige medarbeidere får attraktive jobbtilbud fra andre, men heldigvis er det også slik at spennende jobber får mange og gode søkere. Så mens jeg ønsker June lykke til i Aftenposten, er jeg også sikker på at det kommer til å være mange dyktige kandidater til å erstatte henne som redaktør i Nordstrands Blad, sier Lysholm.

  • Over 1600 journalister drept på 20 år – de fleste drapene uoppklart

    Mats With Greger

    Mellom 2006 og 2025 ble over 1600 journalister drept verden over. Nær seks av sju drap er fortsatt ikke rettslig oppklart, ifølge UNESCOs oversikt over drepte journalister.

    Mandag 2. november markeres den internasjonale dagen mot straffrihet for forbrytelser mot journalister.

    I en melding mandag, advarer UNESCO om at straffrihet kan føre til flere drap og bidra til å skjule menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og kriminalitet.

    Organisasjonen oppfordrer myndigheter, medier og sivilsamfunn til å styrke innsatsen for å stille gjerningspersoner til ansvar.

    Merkedagen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2013, etter at to franske journalister ble drept i Mali 2. november samme år.

    Annenhvert år offentliggjør UNESCO en rapport om journalisters sikkerhet, og straffrihet for forbrytelser mot journalister.

  • Trump tapte søksmål mot Wall Street Journal

    Roger Aarli-Grøndalen

    En føderal dommer i Florida har avvist president Donald Trumps injuriesøksmål mot Wall Street Journal og eier Rupert Murdoch, skriver Axios.

    Saken gjaldt avisens omtale av Trumps forbindelser til Jeffrey Epstein.

    Dommer Darrin Gayles konkluderte lørdag med at Trump ikke hadde lagt fram tilstrekkelig grunnlag for å hevde at avisen hadde publisert opplysningene med såkalt «actual malice» – det vil si med kunnskap om at de var falske, eller med bevisst likegyldighet til om de var sanne.

    Trump gikk til søksmål i juli 2025 etter at avisen omtalte et angivelig bursdagsbrev til Epstein som bar presidentens navn. Trump har avvist at brevet er ekte.

    Søksmålet ble først avvist i april, men presidenten fikk anledning til å levere en endret klage.

    Også den nye klagen er nå avvist, denne gangen med endelig virkning. Det innebærer at søksmålet ikke kan reises på nytt i samme form.

    En talsperson for Trumps advokater sier ifølge Axios at presidenten vil fortsette den juridiske kampen mot avisen.

  • Bygg.no utsatt for omfattende stofftyveri

    Roger Aarli-Grøndalen

    Bygg.no har oppdaget at en nettside kopierer bilder og bruker KI-genererte tekster basert på avisens journalistikk. Også innhold fra konkurrenten Anlegg & Transport (AT.no) er misbrukt, skriver Fagpressen.

    Det var AT.no som varslet Bygg.no om stofftyveriet. Ifølge Frode Aga, sjefredaktør i Bygg.no og Byggeindustrien, pågår kartleggingen fortsatt, men fagbladet har funnet både bilder, innhold fra leserinnlegg og annonsørinnhold på nettstedet.

    – Vi ser at de tar bilder våre journalister har tatt, og at de lager tekster som åpenbart er basert på våre saker. Men dette er KI-genererte tekster, og det fremstår veldig rotete, sier Aga til Fagpressen.

    Bygg.no har forsøkt å kontakte nettstedet uten å få svar. Avisen har også varslet den amerikanske hostingaktøren om brudd på opphavsretten.

    Fagpressen har vært i kontakt med en advokat som mener det kan bli vanskelig og kostbart å forfølge saken rettslig i USA.

  • Pål Enghaug gir seg som redaktør i Moss Avis

    Roger Aarli-Grøndalen

    Pål Enghaug (65) går av som ansvarlig redaktør i Moss Avis etter 17 år i stillingen. Han blir sittende til en etterfølger er på plass, trolig i løpet av 2027, skriver Moss Avis.

    Enghaug har vært ansvarlig redaktør siden 2009, og kom til avisa som nyhetsredaktør i 2005. Han har tidligere jobbet i blant annet Aftenposten, TV 2 og NRK.

    I løpet av Enghaugs tid som redaktør har Moss Avis gjennomgått omfattende omstillinger. Antall årsverk har gått fra 67 i 2009 til en redaksjon på 19 årsverk i dag. Samtidig er 82 prosent av abonnentene nå heldigitale.

    – Jeg synes jeg er heldig med tidspunktet for å gå av. Avisa har klart overgangen til det digitale og står nå støtt økonomisk og journalistisk. 82 prosent av abonnentene våre er rene digitale abonnenter, og Moss Avis kan leve videre uten inntekter fra papiravisa. Det er kjempeviktig, sier Enghaug til egen avis.

  • Legger ned: – Vi har blitt drept

    Nils Martin Silvola

    Den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta legger ned driften, melder de selv.

    – Vi har blitt drept. 9. november slår vi av lyset i huset der vi har bodd i 30 år, stenger ned serverne våre og drar. Avisen eksisterer ikke lenger. Russiske myndigheter og russiske sikkerhetstjenester har tvunget redaksjonen vår til å opphøre driften, skriver avisa i en artikkel fredag.

    Avisa ble erklært som «utenlandsk agent» av russiske myndigheter tidligere i høst.

    I 2021 ble daværende sjefredaktør Dmitrij Muratov tildelt Nobels fredspris.

    På egne nettsider forteller redaksjonen om umuligheten ved å drive videre.

    – Nettstedet vårt er blokkert, lisensen vår er inndratt og trykkpressen vår er beslaglagt. Vi har fått forbud mot å publisere avisen vår i noen form. Mange av kollegene våre har blitt tvunget til å flykte fra landet, skriver redaksjonen, og trekker også fram kollegaer som har blitt drept eller angrepet i avisens levetid.

    I 2006 ble Anna Politkovskaja, en av landets mest kjente journalister og tilknyttet Novaja Gazeta, drept i det som trolig var et leiemord.

Powered by Labrador CMS