Nyhetsstudio

Document-redaktør Hans Rustad har over flere år kommet med en rekke sterke anklager mot norske medier og journalister i podkasten «Skogpod», skriver Filter Nyheter etter å ha gjennomgått et hundretalls episoder.

Ifølge Filter har Rustad blant annet omtalt norske journalister som «prostituerte» og «propagandasoldater», og hevdet at mediene driver «bevisst, systematisk desinformasjon». Om NRK har han sagt at kanalen «minner litt om Goebbels», mens VG-redaktør Gard Steiro og kommentator Anders Giæver er blitt omtalt som «spydspissen for den dype staten i Norge».

– Folk (…) tror de blir informert, men de gjør ikke det. De blir voldtatt. Mediene voldtar publikum og kaller de informasjon, sa Rustad i «Skogpod» i juni, ifølge Filter Nyheter.

Filter skriver også at NRK-korrespondent Yama Wolasmal er blitt beskyldt av Rustad for å «holde med Taliban og med Iran og Hamas». Rustad ønsket ikke å forklare utsagnene overfor Filter Nyheter, men gjorde ifølge avisen klart at han står inne for dem.

Les også: Hvordan dekke en redaktør som bryter alle normer?

I en melding til de norske Altinget-brukere kunngjør eierne i JP/Politikens hus at de starter en prosess med å refundere abonnenter som har eventuelle tilgodebeløp.

Den norske Altinget-satsingen opphørte å eksistere fra 8. september.

«Hvis du har betalt for en abonnementsperiode som varer lenger enn nisjemediene utgis, refunderer vi tilgodebeløpet. Vi kontakter deg om dette», heter det i en udatert spørsmål og svar-liste lagt ut på Altingets kundeservicesider.

Tidligere Elle-redaktør Signy Fardal blir seniorrådgiver i Habberstad rekruttering og utvikling, skriver Kampanje.

Fardal har tidligere vært sjefredaktør og forlagssjef for Elle i Norge, redaksjonssjef i Dagens Næringsliv og kommunikasjonssjef i Bellona.

I den nye jobben skal hun arbeide med rekruttering og lederutvikling.

– Rekruttering er et eget fag og et fag jeg har veldig respekt for. Jeg føler jeg har et godt grunnlag for å lære meg rekrutteringsfaget som profesjonell hodejeger. Jeg har jo gjennom 25-30 år som leder, rekruttert mange ledere og medarbeidere, og har selv kjent på hva det vil si å gjøre feilrekrutteringer, sier Fardal til Kampanje.

Premieren på den 59. sesongen av CBS-programmet «60 Minutes» får blandet mottakelse i amerikanske medier. Flere trekker fram at programmet fortsatt leverer undersøkende journalistikk, samtidig som en reportasje om redningen av en amerikansk flyoffiser i Iran møter kritikk.

The Wraps mediejournalist A.J. Katz mener programmet fremstår mer justert enn gjennomgripende forandret under CBS News’ sjefredaktør Bari Weiss. Han er særlig kritisk til «60 Minutes»-korrespondent Norah O’Donnells reportasje om flyoffiseren som ble skutt ned over Iran og senere reddet ut.

I innslaget intervjuet O’Donnell også forsvarsminister Pete Hegseth og militære toppledere. Katz mener reportasjen tidvis fremsto som et utstillingsvindu for Pentagon, og peker på at programmet ikke forklarte hvordan tilgangen til kildene var kommet i stand.

Samtidig får 60 Minutes»-veteran Lesley Stahl ros for en undersøkelse av mellommenn som tar betalt for å forsøke å sikre presidentbenådninger. The Wrap beskriver reportasjen, som blant annet brukte skjult kamera, som et tegn på at «60 Minutes» fortsatt har evne til å drive konfronterende og maktkritisk journalistikk.

Også New York Times skriver at premieren i hovedsak lignet «60 Minutes» slik seerne kjenner programmet, til tross for utskiftninger i redaksjonen og ny visuell profil. Avisen peker samtidig på at sendingen ikke nevnte den omfattende interne uroen i CBS-programmet det siste året.

AP har også merket seg tausheten om konfliktene bak kulissene. Tidligere profiler som Scott Pelley har anklaget CBS-ledelsen for politisk innblanding, noe CBS har avvist.

Daily Beast har på sin side fremhevet kritikken av Hegseth-delen av redningsreportasjen og reaksjoner på at intervjuet var for lite kritisk.

LES OGSÅ: Kokainrotta og de dårlige hjelperne

USAs finansminister Scott Bessent skal ha straffet Bloomberg etter at mediet publiserte en kritisk sak om ham, skriver Semafor.

Ifølge Semafor ringte Bessent Bloombergs sjefredaktør John Micklethwait før publisering og gjorde det klart at redaksjonen kunne vente seg dårligere behandling fra finansdepartementet dersom saken ble publisert.

Bloomberg publiserte likevel.

I året som har gått siden, har Bessent sluttet å stille på Bloomberg Television. Journalister i Bloomberg skal også ha klaget internt over at de ikke lenger mottar enkelte pressemeldinger med viktig finansinformasjon. I tillegg ble journalister fra Bloomberg og Wall Street Journal nektet akkreditering til et G20-møte tidligere i september.

Semafor beskriver dette som del av et stadig mer anstrengt forhold mellom Bessent og finanspressen. Han har også gått hardt ut mot Financial Times og omtalt en Wall Street Journal-journalist som en av «referentene som utgir seg for å være journalister».

Finansdepartementet avviser at Bessent unngår pressen og viser til at han har gjennomført hundrevis av medieopptredener.

– Det vi ikke kan gjøre, er å bruke statsrådens verdifulle tid på å hjelpe medienes sumpvesener med å konstruere en falsk fortelling, sier en talsperson til Semafor.

Dagsavisen lanserer mandag merkevarekampanjen «Sammen om det», samtidig som avisen tar i bruk en ny digital visuell identitet, kommer det frem i en pressemelding.

– Vi ønsker å lage kommunikasjon som får folk til å stoppe opp, kjenne seg igjen og kanskje tenke litt videre. Dagsavisen skriver om store samfunnsspørsmål, men til syvende og sist handler de om livene vi lever. «Sammen om det.» gir oss en måte å knytte journalistikken enda tettere til menneskene vi lager den for, sier Emma Zetterstrøm, markedsansvarlig i Dagsavisen.

Kampanjen skal være synlig på utendørsflater, digitale flater og Dagsavisens egne plattformer. Konseptet er utviklet av Dagsavisen i samarbeid med Søndre, mens den nye visuelle profilen er laget sammen med The Firm.

– Det begynte egentlig med tre ganske enkle ord: «Sammen om det.» Vi kjente raskt at de rommet veldig mye av det vi ønsker at Dagsavisen skal være. Derfra har vi jobbet med hvordan konseptet kan leve på tvers av temaer og flater – fra store utendørsuttak til små annonser i feeden, sier markedsansvarlig Theresa Løvseth Djokoto i pressemeldingen.

Store deler av kampanjen er utviklet og produsert av Dagsavisens eget markedsteam.

Prisene Årets medieleder og Årets talent har vært forbeholdt kvinner. Fra i år kan også menn vinne.

Medienettverket endrer kriteriene for prisene, som deles ut under Høstkonferansen i Pressens hus i Oslo 5. november.

Endringen gjenspeiler at nettverket har utvidet arbeidet fra kjønnsbalanse til flere sider av mangfold, skriver Emma Huisman Moskvil på vegne av styret i et innlegg hos Medier24.

«Men vi opplever at så lenge prisene var forbeholdt kvinner, distraherte de fra resten av vårt formål: Å utvikle lederskap og arbeide for mer mangfold i mediebransjen. Det ble en måte å sette Medienettverket i båsen 'kvinnenettverk'», skriver hun.

Nettverket og mentorprogrammet har vært åpne for begge kjønn i flere år.

I vår ble også formålet endret: Formuleringen om å få flere kvinner og større mangfold i medieledelsen er erstattet med «ledelse, mangfold og likestilling».

«Det siste vi ønsker oss er at Medienettverket oppleves ekskluderende for halvparten av befolkningen.»

Styret understreker at arbeidet for kjønnsbalanse må fortsette.

LO Media står foran en omfattende omstilling, og må øke tempoet i den digitale utviklingen. Det sier Frode Rønning til Fagpressen.

Denne uka ble det kjent at han midlertidig tar over som ansvarlig redaktør i LO-Aktuelt og FriFagbevegelse etter at ansvarlig redaktør Tor A. Godal meldte sin avgang.

– Utgiverne ønsker at vi omstiller oss i digital retning. Her må vi øke hastigheten betydelig, sier Rønning.

Han peker blant annet på behovet for å lage journalistikk til flere flater, med mer video og lyd i tillegg til tradisjonelle nettsaker og papir. Målet er blant annet å nå yngre mediebrukere, og LO Media har derfor styrket satsingen på høydevideo.

Samtidig mener Rønning at omstillingen ikke må gå på bekostning av det han beskriver som en av LO Medias største styrker: den tette kontakten med ansatte og medlemmer i fagbevegelsen.

– I denne prosessen er det avgjørende å ta vare den tette kontakten vi har med ansatte og medlemmer i fagbevegelsen. Her er vi definitivt best i landet og har en unik rolle i det norske medielandskapet. Andre medier er nok misunnelig på hvor god tilgang vi har på kilder fra «gølvet». Framover skal vi bli bedre på journalistikk om politikk og økonomi. I tillegg har vi en spennende satsing på gravejournalistikk.

Han har også ambisjoner om at FriFagbevegelse skal vokse kraftig de neste årene.

– Vi er kanskje blant de 30 største mediene i Norge nå. Med våre ressurser bør vi være på topp 10, sier Rønning.

Leder i Vardø MDG og tidligere ordfører Ørjan Jensen har bestemt seg for ikke å stille til valg neste høst. Han varsler samtidig at han vil redusere deltakelsen i politiske møter resten av perioden, skriver iFinnmark.

Jensen, som har vært aktiv i lokalpolitikken i 30 år, peker på lokalavisen Østhavets dekning som en avgjørende årsak til beslutningen. Han mener avisen har publisert feilaktige saker og fremmet konspirasjonsteorier om hans roller i politikk og næringsliv.

«Journalister som flyr inn og ut, som har sin tilhørighet andre steder, som ikke kjenner lokalsamfunnet, og som er på jakt etter en Skup-pris, er i ferd med å ødelegge lokalavisen. Og også min motivasjon for å delta i politikk», skriver Jensen på Facebook.

Ansvarlig redaktør Jan S. Krogh i Østhavet avviser ikke at det kan være gjort enkelte feil eller unøyaktigheter, men sier til iFinnmark at avisen i all hovedsak står inne for artiklene.

– Vi har hatt en gravejournalist som har jobbet med dette og skrevet noen saker om Ørjan Jensen. Han kaller dette for fake news, sier Krogh til iFinnmark.

Jensen har ifølge Krogh også varslet at han har sendt inn en PFU-klage.

Østhavet har blant annet satt søkelys på Jensens mange roller i lokalt nærings- og samfunnsliv og spørsmål om habilitet. Jensen har selv uttalt at han har fratrådt i saker der rollene hans har overlappet, skriver iFinnmark.

Det holder ikke lenger å skrive en kommentar og forvente at den får gjennomslag, mener The Verge-sjefredaktør Nilay Patel.

I en ny episode av The Verges podkast «Decoder» blir Patel spurt om de essaylignende monologene han de siste månedene har publisert som video og podkast. Patel sier at innholdet i praksis er det samme som han ville skrevet som en kommentar for ti år siden.

– Det er egentlig bare essays. Jeg vet at de er tirader, at de publiseres på YouTube og at de er veldig spisset på bestemte måter. Men dette er egentlig bare det jeg ville skrevet som en kommentar for ti år siden, før vi hadde podkaster på denne måten. Det har vært veldig åpenbart for alle at du ikke bare kan skrive en kommentar og forvente å få gjennomslag. Du må se rett inn i kameraet og si det.

Selv om Patel selv skriver mindre enn tidligere, sier han at han fortsatt først og fremst ser på seg selv som skribent. Poenget med formatet er, ifølge Patel, å samle journalistisk arbeid, ideer og samtaler til resonnementer publikum kan forholde seg til.

Patel forteller også at episodene der han snakker alene, tidvis får bedre resultater enn intervjuene med toppledere.

Det får Journalisten bekreftet av daglig leder i Pressens hus, Shilan Ghadani. Silje Schevig står bak den omstridte podkasten «Snakk med Silje», som flere kritikere hevder er en plattform for konspirasjonsteorier.

Selv mener Schevig podkasten gir rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet

Schevig stod opprinnelig på listen over deltakere til arrangementet ved navn «Blindsoner i media – Konspirasjonsteorier»

– Hun trakk seg i går. Det var dumt. Hun sa egentlig ja til å være med, men ombestemte seg nå en uke før. Vi vet ikke helt hvorfor, sier Ghadani til Journalisten fredag.

Hun understreker at arrangementet likevel kommer til å bli veldig fint.

– Det var trist at hun ikke kunne, men sånn er det.

Arrangementet på Pressens hus går av stabelen onsdag 16. september og skal ledes av NRKs Hege Holm. På deltakerlisten står journalist og forfatter Ken Andre Ottesen (BA desken), forfatter og medieviter John Færseth, politisk redaktør i VG, Frøy Gudbrandsen og Faktisk-redaktør Runa Victoria Engen.

Rettelse: I en tidligere versjon sto det at 16. september er torsdag, det riktige er onsdag.

Etter 25 artikler setter Namdalsavisa-journalist Svein-Tore Hovd punktum for serien «40 år med historier», skriver Namdalsavisa.

Hovd har jobbet som sportsjournalist i avisa i fire tiår, og brukte serien til å hente fram historier og møter fra et langt journalistliv. Serien ble lansert i mars, og har siden kommet med en ny artikkel hver onsdag.

Ifølge Namdalsavisa har hver av de 25 sakene i snitt blitt lest av over 5000 unike brukere, med rundt fem minutters lesetid per sak. Samlet tilsvarer det mer enn 10.000 timer med lesing.

– Det har vært overveldende og noe jeg slett ikke var forberedt på, sier Hovd til egen avis.

Hovd anslår at han har brukt tre til fire arbeidsdager på hver artikkel, inkludert research, intervjuer og skriving. Formen har vært mer personlig enn i tradisjonell nyhetsjournalistikk, med Hovds egne betraktninger flettet sammen med intervjuobjektenes historier.

– Jeg har valgt en utradisjonell form, der jeg har lagt inn mine egne betraktninger sammen med utøverens fortelling, sier Hovd.

Ideen til serien oppsto etter friidretts-NM på Jessheim i 2023, da Hovd satt stille sammen med en skuffet utøver i et busskur etter en konkurranse.

– I møtet med denne skuffelsen fant jeg ikke noe format som passet. Etterpå formaliserte tanken seg gradvis: Hvordan kunne jeg fortelle denne historien, og mange andre, om idrettsutøvernes øyeblikk og epoker, ut over det rent faktabaserte?

Selv om serien nå er avsluttet, sier Hovd at han vil fortsette å fortelle historier fra idrettsmiljøet i en mer tradisjonell journalistisk form.

Amedia skal samle sideproduksjonen til papiravisene i kun to fagmiljøer i henholdsvis Lillestrøm og Tønsberg, og omleggingen vil på sikt også bety kutt i bemanningen.

Det bekrefter Ole Morten Ona Ringdal, ansvarlig for sideproduksjonen i Amedia, overfor Journalisten.

Ringdal opplyser at sideproduksjonen i dag utføres av 35 fast ansatte og en del innleide årsverk.

Hvor mange årsverk som er igjen på andre siden av omleggingen er ikke tallfestet, men færre blir det, bekrefter han overfor Journalisten.

– Det vil bli færre årsverk knyttet til virksomheten på sikt, etter hvert som standardisering av arbeidsflyt, automatisering og KI skrider frem. Nå får vi først og fremst samlet alle medarbeidere i disse to selskapene og produksjonsmiljøene i Lillestrøm og Tønsberg, så skal vi finne en tidslinje og også ha en trygg og god produksjon i overgangsfasen, sier Ringdal.

Papirdeskene i Egersund og Førde legges ned, og de seks medarbeiderne der blir nå virksomhetsoverdratt til de to sentrale enhetene som står igjen.

– Det blir en intern prosess som avklarer om man vil være med og da flytte på seg. Vi forskutterer ikke noe på det området, sier Ringdal.

Amedia samler og endrer produksjonen av papiraviser, melder konsernet i en pressemelding.

Endringene innebærer at sideproduksjonen samles i færre fagmiljøer: Produksjonsmiljøene i Lillestrøm og Tønsberg videreføres, mens produksjonen i Førde, Sogndal, Voss og Egersund avvikles.

Sideproduksjonen organiseres fremover i to heleide datterselskaper under henholdsvis Romerikes Blad og Tønsbergs Blad.

– Vi ønsker å bygge robuste og effektive fagmiljøer med tydelig ansvar og best mulig forutsetninger for å utvikle arbeidsflyt, teknologi og kompetanse videre. Det er nødvendig for å sikre en mer bærekraftig avisøkonomi for fremtiden og opprettholde et godt papiravistilbud, sier Ole Morten Ona Ringdal, ansvarlig for sideproduksjonen i Amedia, i meldingen.

I siste utgave av podkasten Tut & Mediekjør kommer ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Dagbladet på nytt med stikk til sine forgjengere.

– Det føles ikke helt superbra å sitte og rakke ned på fortiden og forgjengerne mine. Så jeg får snakke generelt, sier Stavrum og legger til:

– Jeg har ingen tro på klikkhysteri, på clickbait-titler. Titler som får folk til å klikke seg inn på saker som du tror handler om en kjent person i Norge, mens det er en bulgarsk realityartist. Jeg mener at det er helt håpløst. Det er håpløst redaksjonelt, og det er også håpløst kommersielt.

Han fortsetter:

– Jeg hater titler som er gåtefulle. Du aner ikke hva det er. Det verste er hvis miksen av tittel og bilde er sånn at du ikke aner hva det handler om. Eller er misvisende. Hvorfor skal vi lure folk til å bruke tid på noe som bare er tull, når vi skriver såpass mye viktig som folk burde bruke tid på?

Dette er heller ikke en god økonomisk strategi, mener Stavrum.

– Hvis du ser på annonsepriser, er ikke annonsørene villige til å betale for den typen klikk hvor folk går rett inn og rett ut. Annonsørene ønsker lojale lesere som bruker tid på et nettsted, sier Stavrum.

På spørsmål om han har sett noen endring i Nettavisen etter at de to tidligere Dagbladet-sjefene, Frode Hansen og Alexandra Beverfjord overtok lederansvaret der, svarer han:

– Ja, det har jeg gjort. Det ligner mer på det Dagbladet var for noen år siden.

Til dem som har uttalt at det ikke fremstår veldig nytenkende å ansette en 64 år gammel mann som ny sjef i Dagbladet, sier Stavrum:

– Jeg tenkte at jeg var helt riktig mann for den jobben. Jeg sier det nok flåsete. Jeg tror det er en jobb hvor det trengs erfaring og en form for trygghet. Og så tenkte jeg at den jobben vil jeg ikke ha hvis jeg ikke får den på mine premisser.

Sveits' føderale høyesterett har avvist et forsøk på å få New Yorker straffeforfulgt for ærekrenkelser, skriver medienyhetsbrevet Breaker.

Saken springer ut av en artikkel fra 2023 om den indiske «hacking-for-hire»-industrien. Der ble teknologiinvestoren Rajat Khare og selskapet Appin Security omtalt. Khare avviser påstandene i artikkelen.

Ifølge Breaker anmeldte Khare New Yorker til myndighetene i Genève og ba om at magasinet skulle straffeforfølges for ærekrenkelser. Da saken ble avvist, tok han den videre gjennom det sveitsiske rettssystemet, helt til landets høyesterett. Der fikk han heller ikke medhold.

Khare bor deler av året i Sveits, skriver Breaker.

New Yorker er fortsatt involvert i en separat rettssak i India knyttet til den samme artikkelen. Khare ønsket ikke å kommentere Breakers sak, mens New Yorker avslo å uttale seg.

Gratis digitale nyheter fra allmennkringkastere som Danmarks Radio (DR) og de regionale TV 2-stasjonene i Danmark, fortrenger i stor grad private nyhetsmedier, ifølge en ny analyse fra HBS Economics. Det skriver danske Journalisten.

Analysen er bestilt av bransjeorganisasjonen Danske Medier og anslår at ni av ti nye brukere hos allmennkringkasterne ellers ville valgt et privateid medium.

I en markedssimulering kommer HBS Economics fram til at det kommersielle markedet for nettbaserte nyheter kunne vært 73 prosent større uten de digitale tilbudene fra allmennkringkasterne.

Det tilsvarer en potensiell årlig meromsetning på rundt 1,1 milliarder danske kroner for kommersielle medier.

Analysen utfordrer en tidligere rapport fra Roskilde Universitet, som konkluderte med at allmennkringkasting ikke svekker private medier eller publikums betalingsvilje.

– Da RUC offentliggjorde sin analyse av danskenes betalingsvilje for nyhetsmedier i fjor, kunne medlemmene våre ikke kjenne seg igjen i bildet av at gratis tilbud fra allmennkringkasterne styrker de private mediene. Derfor etterlyste vi en samfunnsøkonomisk analyse av hvordan allmennkringkasterne faktisk påvirker det private mediemarkedet, sier administrerende direktør Dicle Duran Nielsen i Danske Medier til egen nettside.

Medietilsynet vil forlenge lokalradioenes innholdskonsesjoner på FM fram til 31. desember 2031, kommer det fram i en pressemelding fra tilsynet.

Forlengelsen skjer etter oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og med de samme konsesjonsvilkårene som i dag. Den gjelder bare retten til å kringkaste innhold, og ikke senderanleggskonsesjoner eller frekvenstillatelser.

– Innholdskonsesjonene til drift av lokalradio er ikke omfattet av konkurransekartleggingen Nkom skal gjennomføre. Ved å forlenge disse ut 2031 får lokalradioene mer forutsigbarhet for videre drift, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal samtidig undersøke konkurransen om frekvensene som brukes til lokalradio på FM.

Fram til endelig tildeling av senderanleggskonsesjoner og frekvenstillatelser er gjennomført, vil Medietilsynet ikke behandle nye søknader om lokalradiodrift på FM.

Onsdag var det så mange NRK-ansatte som strømmet kong Haralds begravelse på Marienlyst, at NRK fikk problemer med kapasiteten på internettforbindelsen.

Det bekrefter NRK overfor Journalisten.

I en melding sendt ut til de ansatte skrev internkommunikasjonen at strømmingen «…går ut over tilgangen til våre produksjonskritiske systemer».

De ansatte ble så bedt om å bytte til 5g for å avhjelpe situasjonen

– Vi valgte å sende ut informasjon til alle i NRK om å streame via 5G, for å være føre var og sikre kapasitet for enkelte av våre produksjonstjenester, sier avdelingsleder for teknologi i NRK, Hildegunn Berntsen Skaar, til Journalisten.

Totalt sett var trykket knyttet til tjenestene deres stort i går, sier Skaar, fordi mange ville følge en nyhetshendelse av stor nasjonal betydning.

– Og derfor så vi dette som et forebyggende tiltak.

NRK bekrefter også overfor Journalisten at situasjonen løste seg.

NRK Nyhetsmorgens Marte Kaasa Arntsen fikk det tøft da programmet spilte av klipp fra animasjonsserien South Park torsdag morgen – og dro med seg medprogramleder Ugo Fermariello i et latterutbrudd.

– Her må vi rett og slett summe oss, får Fermariello frem før han kommer seg videre til neste sak.

Kaasa Arntsen hentet seg inn etter noen slurker vann.

NRK har selv publisert videoklipp fra hendelsen.

Schibsted-eide Svenska Dagbladet har passert 158.000 digitale abonnenter, en økning på over 60 prosent på to år, opplyser avisen i en pressemelding.

For to år siden hadde avisen 98.000 digitale abonnenter. I august passerte SvD også målet for hele 2026, som var satt til 155.000.

– At så mange nye lesere velger SvD, viser at arbeidet vårt med å utvikle journalistikken de siste årene virkelig har nådd fram. Vi har vokst svært raskt – og ser fortsatt et stort potensial for å nå enda flere, sier sjefredaktør og administrerende direktør Lisa Irenius.

SvD peker blant annet på større journalistiske satsinger og podkaster som drivere for veksten. Podkast- og artikkelgranskingen «Varför dog Max?» skal ha ført til over 4000 nye abonnementer.

I dag lytter én av tre abonnenter regelmessig til SvDs podkaster.

– Vi ser at lyd har blitt en viktig vei inn til SvD, ikke minst blant yngre. Det interessante er at de nye abonnentene deretter bruker betydelig mer enn bare podkastene, sier Christoffer Lindvall, som leder abonnementsvirksomheten i SvD.

Etter fire år med store underskudd, ligger Washington Post an til å gå i null i 2026, skriver Press Gazette.

Opplysningen kommer samtidig som Jeff D’Onofrio er fast ansatt som administrerende direktør og publisher. Han har fungert i rollen siden februar, da Will Lewis sluttet kort tid etter omfattende nedbemanninger i avisa.

– Det som vil endre seg, er at vi skal bygge et moderne medieselskap med nye inntektsstrømmer som tar oss fra nullresultat til lønnsomhet, slik at vi kan reinvestere i journalistikken vår, skriver D’Onofrio i en intern melding gjengitt av Press Gazette.

Washington Post opplyser også at avisa har solgt mer enn 300.000 individuelle abonnementer så langt i år, og at de programmatiske annonseinntektene har økt med 53 prosent fra året før.

Avisen begynte å tape penger i 2022, etter flere år med lønnsom drift. Eier Jeff Bezos sier at han har «full tillit» til D’Onofrio og ledelsen hans.

I fjor, altså i 2025, tapte Washington Post mer enn 100 millioner dollar, ifølge Wall Street Journal. Et mer presist tall er ikke offentliggjort, men The Wrap har tidligere sitert en kilde på at underskuddet kan ha vært opptil 125 millioner dollar.

Polaris Media ASA kjøper de resterende 12,5 prosentene av aksjene i Polaris Media Sør AS og blir dermed eneeier av selskapet. Det kommer frem i en pressemelding fra konsernet.

Minoritetsaksjonærene Elise Stray BV, Pecunia & Begonia BV og Fienn BV har innløst sine salgsopsjoner med virkning fra 9. september. Polaris Media betaler 56,3 millioner kroner for aksjene.

Transaksjonen verdsetter hele Polaris Media Sør til 450,3 millioner kroner. Prisen er fastsatt etter en avtalt modell i aksjonæravtalen mellom partene.

– Vi er meget godt fornøyde med utviklingen som har vært i Polaris Media Sør siden etableringen i 2020, og ser frem til å utvikle selskapet videre med Polaris Media som eneeier, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Debatten om «danske tilstander» i norske medier, som skulle arrangeres på Pressens hus onsdag 10. september, er avlyst.

«NB!! Arrangementet er avlyst grunnet uforutsette hendelser», skriver Pressens hus på egne nettsider.

Arrangementet skulle ta utgangspunkt i nedleggelsen av Altinget i Norge og diskutere om danske medieeiere bidrar til en brutalisering av norsk mediebransje.

Norsk Journalistlag-leder Dag Idar Tryggestad, tidligere Altinget-redaktør Veslemøy Hedvig Østrem og Andreas Holtermann i Statens arbeidsmiljøinstitutt skulle delta i debatten.

Axel Springer-sjef Mathias Döpfner vil de neste årene dreie mediekonsernet i retning av en plattform for enkeltprofiler og innholdsskapere, skriver Axios.

I et notat til investorer sammenligner Döpfner utviklingen med hvordan plateselskaper jobber med artister.

– Folk følger talentene, men selskapet representerer en viss kvalitet og, i vårt tilfelle, et bestemt sett med verdier, skriver Döpfner.

Han omtaler satsingen, internt kalt «United Artists», som et av konsernets viktigste strategiske omstillingsmål.

Axios peker på at flere store mediehus tester lignende modeller. Både Washington Post og Wall Street Journal har lansert egne satsinger rettet mot journalister og profiler med sterke personlige merkevarer.

Ledelsen og de ansatte i DN Media Group er enige om en ny pensjonsløsning etter strid om konsernets ytelsespensjon, skriver Medier24.

Den nye avtalen innebærer at dagens ytelsespensjon avvikles og erstattes av en innskuddsordning med høyere satser. Ansatte som omfattes av dagens ordning skal også få individuell kompensasjon. Allerede opptjente pensjonsrettigheter blir ikke berørt.

Konflikten er tidligere omtalt av Journalisten.

– Dette har åpenbart vært en prosess som har skapt mye uro for klubbens medlemmer, og som vi helst skulle vært foruten. Resultatet er vesentlig bedre enn ledelsens utgangspunkt, som var å ikke kompensere, men innebærer fortsatt store tap for mange kollegaer, skriver klubbleder Magnus Newth til Medier24.

Rundt 80 ansatte skal tidligere ha risikert betydelige økonomiske tap som følge av omleggingen.

Avtalen må fortsatt godkjennes av styrene i de berørte selskapene, og er planlagt å tre i kraft ved årsskiftet dersom den blir vedtatt.

Altinget Norge har sin siste publiseringsdag tirsdag 8. september, som sjefredaktør Veslemøy Østrem varslet overfor Journalisten i forrige uke.

De to sist publiserte artiklene er begge signert Østrem selv – en anmeldelse av Oslo Nyes satiremusikal «Treholt» og et tilbakeblikk der Østrem drar gjennom 30 milepæler for Altinget, både oppturer og nedturer.

Det er to uker siden de danske eierne i JP/Politikens hus ga beskjed om at Altinget Norge legges ned etter fire års satsing. Altinget i Danmark og Sverige lever videre.

Seks søkere til kommunedirektørjobben i Rennebu ble unntatt offentlighet da lokalavisa OPP søkte innsyn. Etter at avisa klaget, har Statsforvalteren i Trøndelag slått fast at kommunen ikke hadde grunnlag for hemmeligholdet.

Det melder OPP selv.

Hadde ledende stillinger

Blant søkerne som ble holdt hemmelige, hadde flere tittelen kommunedirektør fra andre kommuner.

Rennebu kommune begrunnet hemmeligholdet med at offentliggjøring kunne skape problemer for omstillings- og endringsprosesser søkerne sto i.

Statsforvalteren mener derimot at omstilling og endring må regnes som vanlig i lederstillinger, og at dette derfor ikke kvalifiserer for hemmelighold.

– Får presedens

Jurist og rådgiver i Norges presseforbund, Sindre Granly Meldalen, mener avgjørelsen får betydning utover Rennebu.

– Dette er en sak som får presedens for tilsvarende saker andre steder i landet, sier jurist og rådgiver i Norges presseforbund, Sindre Granly Meldalen, til OPP.

Han sier forbundet vil bruke saken som eksempel i arbeidet for mer offentlighet rundt søkeprosesser.

Granly Meldalen mener terskelen for å unnta søkere til slike stillinger skal være høy.

OPP-redaktør Per Roar Bekken håper Statsforvalterens avgjørelse legges til grunn for tilsvarende saker også andre steder i landet.

– Jeg håper at statsforvalterens krystallklare avslag legges til grunn i tilsvarende saker rundt om i landet. Listen for hemmelighold av søkernavn må heretter legges høyt i kommune-Norge, sier han til egen avis.

Schibsted-satsingen Radio Aftonbladet når foreløpig en liten del av det svenske radiomarkedet, én måned etter lanseringen, skriver Dagens Media.

I forrige uke hadde kanalen en daglig dekning på 2,3 prosent, tilsvarende rundt 195.000 lyttere. Det er omtrent på nivå med Sveriges Radio P2, men klart lavere enn kommersielle konkurrenter som Rix FM og Mix Megapol.

Radio Aftonbladet har én prosent av det totale radiomarkedet og 4,7 prosent av det kommersielle markedet.

– Hvis man jobber med radio, vet man at det tar tid å endre lyttervaner, sier Cajsa Lindberg, som leder Aftonbladets radiosatsing, til Dagens Media.

Lindberg sier satsingen særlig skal bygge på Aftonbladets styrke innen løpende nyhetsdekning, kombinert med sport og underholdning.

Svenske TV4 er felt av Granskningsnämnden för radio och tv etter at logoen på lua til en reporter var synlig under en direktesending, skriver svenske Journalisten.

Reporteren befant seg i Minneapolis i 37 minusgrader da han kommenterte en uttalelse fra USAs president Donald Trump. Logoen på lua var synlig over lengre tid, og nemnda mener dette innebar utilbørlig kommersiell eksponering.

TV4 har forklart at lua var nødvendig på grunn av kulden, og at den var kjøpt dagen før sendingen. Da redaksjonen oppdaget at logoen var synlig, snudde reporteren lua før neste direktesending ti minutter senere.

Granskningsnämnden vil nå be forvaltningsretten ilegge den Schibsted-eide TV-kanalen en særskilt avgift på 100.000 svenske kroner.

Rundt 150 personer og 55 kameraer er involvert når NRK produserer TV-bildene fra kong Haralds gravferd onsdag, skriver VG.

NRK har ansvaret for pool-produksjonen og deler bildene med andre norske og utenlandske medier. Totalt har kringkasteren rundt 90 kameraer i sving i forbindelse med tronskiftet, opplyser prosjektleder Aksel Helgheim.

– Vi er cirka 150 stykker som jobber tett med det. Vi har cirka 90 kameraer i sving i hele prosjektet, og på gravferdsdagen ligger vi på rundt 55, sier Helgheim til VG.

Planleggingen har pågått i en årrekke, og NRK har blant annet hentet erfaringer fra BBC etter dronning Elizabeths død. Kringkasteren har også fått bistand fra TV 2 og eksterne produksjonsselskaper.

Helgheim anslår at TV-sendinger og klipp fra gravferden kan nå rundt 130 millioner mennesker internasjonalt. Han understreker samtidig at det norske publikummet er viktigst.

Etter elleve år som redaktør i Ny Tid gir Truls Lie seg. Det kunngjør han selv i en avskjedstekst på avisens nettsider. Redaktørskiftet er også omtalt av Klassekampen.

Aslak Storaker overtar som redaktør fra oktober. Han har vært skribent i Ny Tid i en årrekke og sitter i styret for Norges Fredslag og Det internasjonale fredsbyrået.

Lie har tidligere vært redaktør i Morgenbladet og norske Le Monde diplomatique. Han fortsetter som medeier i Ny Tid, men skal fremover konsentrere seg om det engelskspråklige dokumentarfilmmagasinet Modern Times Review.

Om tiden i Morgenbladet, som han kjøpte i 1993, skriver Lie:

«Avisen lå den gang nede, med bare 50 betalende abonnenter etter Frp-politiker og investor Hroar Hansen, som jeg kjøpte avisen av. Jeg brukte de siste pengene jeg hadde (300 000 kroner) som tidligere datagründer – og vi fikk så vidt godkjent noe pressestøtte.»

10 år senere lanserte han en ny avis på det norske markedet:

«Med min etablering av norske le Monde diplomatique i 2003 introduserte vi et radikalt fransk perspektiv blant Norges mer internasjonalt engelskspråklige baserte medieverden. Den radikale politiske franske månedsavisen var allerede oversatt i over 20 land.»

Drøyt ti år senere overtok han redaktøransvaret i Ny Tid:

«Dette var første gang jeg søkte en stilling som redaktør – høsten 2014. Og ansettelsen inkluderte en 30 prosents eierandel. Den redaksjonelle linjen fra de to forrige avisprosjektene videreførte jeg her i NY TID, samt det å være non-profit, uavhengig av interessestyrte eierinteresser.

Ny Tid har de siste årene kommet ut som kvartalsavis. Planen er at avisen fra neste år igjen skal utkomme månedlig, skriver Lie.

– Det er sant. Jeg har defilert, sier Nettavisen-journalist Jørgen Gilbrant til Journalisten.

Mandag publiserte Gilbrant en vits på Facebook han siden har valgt å slette, eller arkivere, som han selv kaller det. «Defilerte foran Altinget.no i dag. Var utrolig sterkt», lød teksten over et bilde som viser Gilbrant ta seg uttrykksfullt til hjertet.

Ifølge Gilbrant tok han det han kaller et pompøst bilde etter å ha vært i kaféen på Stortinget med flere fra Altinget til stede. Altinget ble nylig besluttet nedlagt av sine danske eiere.

– Der satt blant annet Veslemøy, som jeg ga en god klem. Vi snakket litt om defilering, jeg gikk ut og så gikk jeg tilbake igjen bukket, tenkte litt, stoppet opp, og gikk ut igjen.

Det er med andre ord sant at han defilerte foran Altinget, understreker han.

Gilbrant mener vitsen på Facebook var kritikk i retning norske politikere, som ikke kan defilere riktig. De stopper performativt opp, bukker, neier og tenker seg veldig om, sier han.

– Å defilere er jo bare å gå sakte og respektfullt. Nå er det blitt konkurranse om å defilere hardest. Stakkars vanlige folk må stå i kø i timevis for å vise kongen respekt.

Selv synes Gilbrant det var litt feigt å fjerne vitsen, og han har fått tilbakemeldinger om at den var morsom, og at det var dumt han fjernet den. Gilbrant har også sendt Journalisten skjermbilder av tilbakemeldingene.

Han fikk imidlertid ingen likes på vitsen og ble litt engstelig for at folk ikke skulle skjønne konteksten.

– Det kan virke litt sjelløst å tulle med både kongens dødsfall og at flinke folk i Altinget har mistet jobben. Folk er litt sarte om dagen og jeg orka ikke en runde med det. Men nå blir det jo en runde med det, avslutter han og etterlyser avstemning på Journalistens nettsider om spøken var morsom.

Tor Godal går fra stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i LO Media til jobben som kommunikasjonssjef i LO, kommer det fram i en pressemelding.

– Med han får vi en strategisk sterk kommunikasjonssjef med solid kjennskap til fagbevegelsen og norsk politikk, sier LO-leder Kine Asper Vistnes i meldingen.

Godal har tidligere vært kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Bergen og har nær 20 års redaksjonell erfaring fra TV 2, blant annet som leder for politisk avdeling. Han har også vært nyhetsredaktør og konstituert ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Bergensavisen.

I LO Media har Godal hatt ansvar for pågående endringsprosesser. Styreleder Peggy Hessen Følsvik sier arbeidet skal videreføres, og at det skal finnes gode løsninger for LO Media når Godal går over til LO.

– Det er umulig å si nei til en sånn mulighet. Fagbevegelsen har en helt avgjørende rolle i vårt samfunn og en sterk fagbevegelse er ikke blitt mindre viktig. Nå gleder jeg meg stort til å få være med og bidra til laget, sier Godal.

Det er foreløpig ikke bestemt når han tiltrer den nye stillingen.

Bidrar danske medieeiere til en brutalisering av norsk mediebransje? Det er tema når Pressens hus inviterer til debatt onsdag 10. september.

Bakgrunnen er nedleggelsen av Altinget i Norge. I august besluttet danske JP/Politikens Hus å legge ned mesteparten av den norske virksomheten, kort tid etter at konsernet hadde overtatt eierskapet. Nærmere 20 ansatte ble berørt, og både ansatte, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har reagert på prosessen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad har omtalt fremgangsmåten som en «brutalisering av arbeidslivet» og ment at den bryter med norsk tradisjon for partssamarbeid. De danske eierne har på sin side avvist kritikken og sagt at prosessen fulgte norsk rett og praksis.

I debatten deltar Tryggestad sammen med tidligere Altinget-redaktør Veslemøy Hedvig Østrem og avdelingsdirektør Andreas Holtermann i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Norske redaksjoner og andre utsatte samfunnsaktører får nå tilbud om gratis beskyttelse mot tjenestenektangrep gjennom Googles Project Shield.

Bakgrunnen er flere DDoS-angrep mot norske nettsteder den siste tiden. Slike angrep sender store mengder kunstig trafikk mot et nettsted, med mål om å gjøre det utilgjengelig.

Gjennom tjenesten Project Shield blir angrepstrafikken filtrert gjennom Googles servere før den når nettstedet. Løsningen er gratis og krever ikke at redaksjonen bruker Google Cloud eller andre Google-tjenester fra før, opplyser Google.

Nyhetsredaksjoner og uavhengige journalistiske aktører er blant dem som kan søke om ekstra beskyttelse. Ordningen omfatter også blant annet menneskerettighetsorganisasjoner, politiske organisasjoner, ideelle kultur- og forskningsaktører og enkelte offentlige virksomheter i krisesituasjoner.

– Project Shield har vært tilgjengelig i flere år, og vil fortsette å være det fremover. Det er blant annet blitt godt brukt i Ukraina for å motstå russiske angrep. Men når vi ser hvordan det norske sivilsamfunnet har blitt rammet de siste ukene, føler vi en plikt til å rope høyt om at denne gratis hjelpen faktisk finnes. Disse organisasjonene har sjelden store IT-budsjetter. For dem er et digitalt angrep en akutt trussel mot hele driften – og her kan vi utgjøre en reell forskjell, sier kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge.

Han peker på at profesjonell beskyttelse mot DDoS -angrep på dette nivået er ekstremt dyrt.

– Vi snakker fort om tusenvis, i noen tilfeller titusenvis av kroner i måneden. Årsaken er at det å stoppe et massivt angrep krever et enormt, globalt servernettverk som kan absorbere trafikken. Det er teknologi som vanligvis bare store private selskaper har råd til, sier Ronander.

Han legger til:

– For en lokalavis eller en mindre hjelpeorganisasjon er slike summer helt uoppnåelige. I praksis betyr det at de må velge mellom å betale en skyhøy IT-regning eller risikere å bli presset av nettet og brakt til taushet. Ved å tilby Project Shield helt gratis fjerner vi den barrieren fullstendig. Da kan de bruke pengene sine der de trengs mest: på journalistikk, demokrati og samfunnsnyttig arbeid.

Trøndelag fylkeskommune gir inntil 276.125 kroner til et kompetanseprosjekt om kunstig intelligens i lokalavisen Fjell-Ljom.

Prosjektet «Lokal intelligens – KI på egne premisser» har en samlet kostnadsramme på 552.250 kroner. Pengene skal brukes til bedriftsintern opplæring og til å bygge videre på erfaringene avisen allerede har gjort med KI i redaksjonen, kommer det fram i en pressemelding fra avisen.

– En liten redaksjon kan bygge kompetanse og handlingsrom selv. Vi har ikke et konsern eller en stor utviklingsavdeling i ryggen, og nettopp derfor er det viktig at vi bygger kunnskap som gjør oss bedre rustet til å møte endringene i mediebransjen, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Liv Maren Mæhre Vold i pressemeldingen.

Fjell-Ljom har blant annet brukt KI til dokumentanalyse, research, søk og strukturering av redaksjonelle arbeidsprosesser. Avisen har også utviklet og testet verktøyet deskiQ sammen med teknologiselskapet Optimalisert.

– Det mest interessante med KI er kanskje ikke hva modellen kan gjøre, men hvordan vi organiserer arbeidet rundt den. Det handler om hvilke oppgaver som krever menneskelig dømmekraft, hvilke som kan løses av teknologi, og hvordan vi bygger gode arbeidsprosesser mellom dem, sier utviklingsredaktør Iver Waldahl Lillegjære.

Målet er både å styrke egen kompetanse og på sikt kunne tilby kurs, rådgivning og hjelp med KI-implementering til andre små kunnskapsorganisasjoner.

Optimalisert og KI-mentor Håvard Wannebo fra Landslaget for lokalaviser (LLA) er blant de eksterne bidragsyterne i prosjektet.

– Fjell-Ljoms ambisjon er å bli en nasjonal aktør innen KI-kompetanse for små kunnskapsorganisasjoner. For oss i Optimalisert gir samarbeidet verdifull innsikt i hvordan teknologi kan bygges inn i reelle arbeidsprosesser uten at menneskelig dømmekraft og kontroll forsvinner, sier daglig leder Bjørn Marius Narjord i Optimalisert.

Utenriksdepartementet har fått 650 søknader fra pressefolk fra 19 land om akkreditering til den kongelige gravferden onsdag. Det melder NTB.

De fleste utenlandske journalistene kommer fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Nederland, opplyser kommunikasjonssjef Tuva Raanes Bogsnes i Utenriksdepartementet til NTB.

I tillegg kommer journalister som ikke har søkt om å være på de etablerte presseposisjonene langs kong Haralds båres prosesjon. Blant de 19 landene er også Norge.

– Målet er å legge til rette for en mediedekning som er verdig og respektfull. Dette er en viktig og høytidelig anledning, og vi arbeider for at mediene skal kunne formidle begivenheten på en måte som gjenspeiler stundens alvor og betydning, sier Bogsnes.

UD har etablert et eget pressesenter i Oslo sentrum. Det blir bygget flere plattformer og tribuner hvor presse får plass til å dekke og fotografere gravferden.

President Donald Trumps forsøk på å få amerikanske medier til å bruke navnet «Gulf of America» om Mexicogolfen ser ikke ut til å ha fått varig gjennomslag.

Det skriver Nieman Lab, som har undersøkt omtalen i amerikanske nyhetsmedier fra februar 2025 til august 2026.

Blant store nasjonale medier ble «Gulf of Mexico» mot slutten av perioden brukt rundt 7,2 ganger så ofte som «Gulf of America».

Også blant medier som er mer populære blant republikanske lesere har utviklingen gått i samme retning. Disse gikk fra å bruke «Gulf of America» oftere enn «Gulf of Mexico», til å bruke Mexico-navnet drøyt tre ganger så ofte.

Av 123 republikansk-favoriserte nettsteder i undersøkelsen brukte bare 15 «Gulf of America» alene i mer enn halvparten av sakene. Fox Business var mest konsekvent, med 83 prosent.

Bakgrunnen for Nieman Labs nye gjennomgang er at Trump nå også har tatt til orde for å kalle Ontariosjøen, på engelsk Lake Ontario, for «Lake America». Ontariosjøen ligger på grensen mellom USA og Canada og er en av De store sjøer.

Nieman Lab mener erfaringene fra striden om navnet på Mexicogolfen tyder på at også «Lake America» vil få begrenset gjennomslag i amerikanske medier.

Rundt 50 ansatte i USAs militære toppledelse er blitt utsatt for løgndetektortester i jakten på personer som skal ha lekket gradert informasjon til pressen, skriver New York Times.

Testene ble gjennomført i august og skal blant annet ha dreid seg om opplysninger til journalister om reduserte amerikanske ammunisjonslagre som følge av krigen med Iran.

Ifølge avisen er omfanget av granskingen uten sidestykke i nyere amerikansk militærhistorie.

– Jeg har aldri sett løgndetektortester brukt så bredt eller på et så høyt nivå. Etter min erfaring er dette uten sidestykke, sier den pensjonerte kontreadmiralen Donald J. Guter til New York Times.

Tiltaket kommer samtidig som president Donald Trump har presset administrasjonen til å slå hardere ned på lekkasjer.

SKUP-styret har ansatt Camilla Grund som ny daglig leder, melder de på egne nettsider.

Grund har blant annet bakgrunn som markedssjef i VG og daglig leder i INMA, bransjeorganisasjonen for interaktiv markedsføring. Hun kommer fra stilling som kommersiell direktør i Memcare Group, et selskap i gravferdsbransjen.

– Vi er utrolig glade for å ha fått Camilla med på laget, og gleder oss stort til hun kommer på plass i Pressens hus, sier styreleder Nina Selbo Torset i meldingen.

Stillingen medfører ansvar for administrativ og økonomisk drift av SKUP og den praktiske gjennomføringen av stiftelsens konferanser, og Grund skal også jobbe med finansiering og videreutvikling av stiftelsen.

– Å få lede og videreutvikle SKUP, og få bruke det jeg kan på et oppdrag jeg virkelig tror på, føles både stort, meningsfullt og skikkelig spennende. Jeg går inn i rollen med stor respekt for oppdraget, for menneskene rundt SKUP og for alt som allerede er bygget opp – og med et enormt engasjement for det som ligger foran oss. Jeg skal gi alt jeg har, og gleder meg skikkelig til å komme i gang, sier Grund i meldingen.

På kort sikt vil det være Dagbladets utviklingsredaktør, Martine Lunder Brenne, og sjefredaktør Gunnar Stavrum som tar over oppgavene til Mads A. Andersen. Det forteller Stavrum selv til Journalisten etter at det fredag ble kjent at Mads Andersen blir ny direktør for Direktesport i Amedia.

– Det er åpenbart midlertidig. Vi er i en litt større prosess med tanke på strategi og organisering og vi tar oss litt tid til å finne ny struktur.

– Hva er tidshorisonten på det?

– Den tiden det tar, men så fort som mulig.

Det er viktig å ha en grundig og ordentlig prosess der en ikke forhaster seg, fortsetter Stavrum:

– Men det er klart at ingen organisasjon har godt av å være lenge i en slik usikkerhet.

På spørsmål om hva han tenker om avgangen til Andersen, sier Stavrum at med Andersens bakgrunn som TV-direktør i Aller, skjønner han godt at det er interessant med stillingen som direktør for Direktespor.t

– Så er jeg glad for at det ikke er en direkte konkurrent av oss, selv om det er et annet konsert. Vi er vel forlikte, gode venner og ingen brenner broer noen veier her, avslutter Stavrum.

Mads A. Andersen forlater stillingen som nyhetsredaktør i Dagbladet, og går til Amedia.

Andersen blir direktør for Amedia-satsingen Direktesport, melder mediekonsernet i en pressemelding.

– Dette er en stjernesignering av de sjeldne. Mads har gang på gang vist at han har en unik gjennomføringsevne, han er strategisk og sjeldent innovativ. Denne ansettelsen reflekterer våre ambisjoner innenfor sportsområdet, sier konsernsjef Anders Møller Opdahl i meldingen.

Andersen har jobbet i Aller Media og Dagbladet siden 2018, først som Aller Medias videodirektør. Den gang kom han fra profilert stilling som programleder i VGTV. I 2024 ble han nyhetsredaktør i Dagbladet, og i tiden etter at Frode Hansen gikk av som ansvarlig redaktør i september 2025 var Andersen konstituert i toppstillingen sammen med Martine Lunder Brenne.

– Skal en mediebedrift være bærekraftig, må den ha innhold du ikke får andre steder. Det har Amedias aviser. De sitter allerede på gull. Nå skal vi bli enda flinkere til å foredle det, sier Andersen selv i meldingen.

Andersen får ansvaret for å utvikle nye redaksjonelle konsepter, studio- og TV-produkter i tilknytning til at Amedia i 2027 tar over rettighetene til OBOS-ligaen.

Fem journalister og medier fra Ukraina, Georgia, Armenia, Russland og Belarus får Free Media Awards for 2026, skriver Fritt Ord i en pressemelding.

Prisene går til den ukrainske gravejournalisten Mykhailo Tkach, det georgiske gravemediet iFact, armenske Factor TV, det russiske eksilmediet Verstka og den fengslede belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau.

Tkach, som leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda, får prisen for det juryen beskriver som fryktløs og konsekvent undersøkende journalistikk i krigstid. Han har blant annet avdekket korrupsjon knyttet til statlige kontrakter og forsvarsleveranser, privilegier for den ukrainske eliten og skjult russisk påvirkning i vestlige land. Han har også flere ganger blitt utsatt for trusler.

– Stillhet beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikken. Og i et land som kjemper for sin frihet, er ikke en fri presse en luksus. Den er en del av det vi kjemper for – og en del av det som holder demokratiet vårt i live, sier Tkack i pressemeldingen.

Det Tbilisi-baserte mediet iFact hedres for undersøkelser av blant annet russisk innflytelse og korrupsjon i Georgia. Juryen trekker også fram mediets journalistiske samarbeid på tvers av landegrenser og at redaksjonen fortsetter arbeidet under økende press.

Factor TV fra Armenia får prisen for faktabasert journalistikk og en tydelig vaktbikkjerolle. Mediet har blant annet avdekket korrupsjon, interessekonflikter og maktmisbruk, og arbeider systematisk med å tilbakevise desinformasjon og propaganda.

Det russiske nettmediet Verstka, som holder til i Praha, ble etablert etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Mediet får prisen for sin dekning av blant annet krigens menneskelige konsekvenser, militarisering, undertrykkelse, vold i hjemmet og forfølgelse av LHBTQ+-personer. Verstka er blokkert i Russland, mens sjefredaktør Lola Tagaeva er stemplet som «utenlandsk agent».

Den femte prisvinneren er journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau fra Belarus. Han hedres for sitt arbeid for presse- og ytringsfrihet og for å ha bidratt til å styrke uavhengige medier og journalistiske standarder i landet. Aliaksandrau ble arrestert i 2021 og året etter dømt til 14 års fengsel. Han er anerkjent som politisk fange.

Free Media Awards deles ut av Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius. Årets prisutdeling finner sted på Munchmuseet i Oslo 29. september, mens den tilhørende konferansen arrangeres hos Fritt Ord dagen etter.

Foretakstillitsvalgt Therese Heggedal i Norsk Sykepleierforbund ved Oslo universitetssykehus reagerer på medienes opptreden på Rikshospitalet i forbindelse med kong Haralds sykdom og død, skriver fagbladet Sykepleien.

Bakgrunnen er blant annet at Vårt Land fotograferte Marius Borg Høiby sammen med kongens livlege Bjørn Benz inne på sykehuset. Heggedal sier flere medlemmer har reagert på fotograferingen og mener pressen må vise større hensyn til pasienter, pårørende og ansatte.

– Det er en forskjell på å stå utenfor og det å komme innenfor og fotografere inne på et sykehus, uten noen form for samtykke. Jeg synes også media kunne begrenset seg og ikke stå helt ved døra inn til Rikshospitalet, sier Heggedal og legger til:

– Vi har eksempler på fotografer og journalister som har stått tett opp til inngangen med store linser. Det er helt uakseptabelt å ta bilde av pasienter og pårørende når de er i behov av helsehjelp og støtte.

Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land forsvarer publiseringen og viser til at det var en ekstraordinær situasjon. Også VG publiserte bildet.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening sier til Sykepleien at det ikke er forbudt å fotografere på et sykehus uten avtale, men understreker at mediene må veie offentlighetens interesse mot hensynet til privatliv og mennesker i en sårbar situasjon.

Business Insider lanserer en ny forside der brukerne kan velge mellom tekst, video og lyd, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye løsningen deler innholdet inn i tre moduser: «Read», «Watch» og «Listen». Videodelen får en vertikalt scrollende feed, mens lyddelen skal gi brukerne tilgang til Business Insiders journalistikk i lydformat.

Ifølge mediehuset er målet å gjøre det enklere for publikum å velge hvordan de vil konsumere journalistikken, enten de ønsker å lese, se eller lytte.

Business Insider opplyser at video- og lydløsningene også skal komme i mediehusets app.

I NRKs Debatten var Document-redaktør Hans Rustad forferdet over meldinger Ap-politiker Gaute Skjervø fikk i deres kommentarfelt på Facebook. Dagen etter mente han det kunne være PST som hadde skrevet dem.

Det er i Rustads podkast Skogpodden fra 26.august, at han fortsetter et resonnement han hadde tidligere på dagen i en DocTV-sending.

– Er det så sikkert at det er våre lesere, og andre på høyresiden, som skriver denne dritten mot Gaute Skjervø, sier Rustad og viser til diskusjonen rundt Documents kommentarfelt på Facebook.

– Jeg bare spør

Hva om det er mennesker som ønsker å anstifte bråk, hat og polarisering som står bak kommentarene, spør Rustad seg.

– Det har politiet holdt på med i USA. Under Biden skrev de ting bare for å hisse opp stemningen. Det skulle ikke forbause meg om man gjør det samme her.

Det hadde vært interessant å finne ut av hvem folkene er, og det burde la seg gjøre, mener Rustad som også spør hvorfor det ennå ikke er gjort.

– Jeg får det ikke til å rime at PST henlegger 30.000 kommentarer uten å ta ut en tiltale. Det henger ikke sammen med alt det svineriet som ble lest opp. Er det sånn at det er PST som orkestrerer mye av denne hatlavinen for å kunne la det komme Gaute Skjervø og Arbeiderpartiet til gode. Jeg bare spør fordi det er flere som stiller det spørsmålet.

Kommenterer ikke

At spørsmålet om at PST kan stå bak kommentarer mot Gaute Skjervø i Documents kommentarfelt på Facebook ikke blir stilt, er utrykk for en delvis naivitet og megetsigende taushet, fortsetter Rustad.

– Fordi det er noen som vet, men de sier ikke noe, sier han.

Rustad understreker at Skjervø og Arbeiderpartiet har godt av å høre noe, men at de ikke fortjener å få beskjed om at de fortjener en kule.

– Det skal man få slippe å høre i Norge.

Journalisten har spurt PST om de står bak kommentarer i Documents kommentarfelt på Facebook for at det skal komme Skjervø og Arbeiderpartiet til gode, og om hva de tenker om Rustads spekulasjoner.

«Dette er nok ikke noe vi ønsker å kommentere», svarer seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen, i en e-post til Journalisten.

Amediastiftelsen kjøper forlaget Aschehoug, ifølge opplysninger til VG.

De ansatte i Aschehoug ble torsdag morgen innkalt til allmøte, der de skal få vite hvem som blir ny eier. Ifølge VG ble det onsdag stemt over tilbudene på en generalforsamling blant aksjonærene.

Amediastiftelsen er en selvstendig og uavhengig stiftelse som eier mediekonsernet Amedia. Stiftelsen ble opprettet av Sparebankstiftelsen DNB i 2016, og har som formål å eie norske aviser og tilknyttet virksomhet.

Aschehoug har vært på jakt etter nye eiere siden oktober i fjor. Forlaget ble etablert i 1872 og har siden 1888 vært eid av William Nygaard og hans etterkommere.

VG skriver at rundt 20 aktører var inne i den første budrunden, men at det mot slutten særlig har stått mellom Amediastiftelsen og svenske Bonnier Books. Amediastiftelsen skal også ha sikret seg Aschehoug-villaen i Drammensveien 99, hvor den berømte hagefesten arrangeres hvert år.

Rupert Murdoch skal være svært fornøyd med at Guy Pearce spiller ham i den nye filmen «Ink», skriver Hollywood Reporter.

Filmen, regissert av Danny Boyle, handler om Murdochs overtakelse The Sun i 1969. Jack O'Connell spiller redaktør Larry Lamb, mens Claire Foy har en rolle som er satt sammen av flere kvinnelige ledere i avisen.

Pearce forteller at han har hatt kontakt med Murdochs datter Elisabeth Murdoch, som videreformidlet farens reaksjon på rollebesetningen.

– Pappa er svært fornøyd med at du spiller ham, skal hun ha skrevet til Pearce.

Rupert Murdoch hadde på det tidspunktet ikke sett filmen, som ble vist under den store filmfestivalen i Venezia denne uka.

«Ink» er basert på James Grahams teaterstykke med samme navn. Murdoch skal ha sett teateroppsetningen to ganger, uten å røpe hva han mente om framstillingen.

Trump-administrasjonen har kastet sin støtte bak OpenAI i opphavsrettssøksmålet New York Times har anlagt mot KI-selskapet, skriver Nieman Lab.

OpenAI står bak ChatGPT.

I et innlegg til domstolen argumenterer det amerikanske justisdepartementet for at en seier til New York Times og de øvrige saksøkerne kan true USAs nasjonale sikkerhet, gi utenlandske konkurrenter et fortrinn og hemme utviklingen av amerikansk kunstig intelligens.

Departementet støtter i stor grad OpenAIs syn om at bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til trening av språkmodeller kan omfattes av prinsippet om rimelig bruk, såkalt fair use.

Det argumenterer også for at krav om lisensbetaling kan favorisere store, etablerte mediehus fordi de sitter på langt større mengder innhold enn mindre utgivere.

New York Times reagerer kraftig på regjeringens støtte til OpenAI. Talsperson Graham James mener administrasjonen tar parti med noen få teknologiselskaper verdt billioner av dollar, på bekostning av amerikanske innholdsprodusenter som ikke har fått betalt for bruken av arbeidet sitt.

Prosessen med sluttavtaler for de ansatte i norske Altinget, som avvikles i sin nåværende form, er i mål, får Journalisten opplyst.

Rundt 16 stillinger, de fleste av dem redaksjonelle, forsvinner i nedleggelsen.

Journalisten har tidligere erfart at en del, men ikke alle, signerte på sluttavtaletilbudet som hadde frist torsdag i forrige uke, tre dager etter beskjeden om at Altinget trekker seg ut av Norge.

Altinget-klubbleder Balder Haarklou Jensen ønsker ikke å kommentere. Administrerende direktør Mette Hundebøl Nielsen i JP/Politikens hus Business Media har hittil ikke besvart Journalistens spørsmål om sluttavtalene.

Altinget-eierne i JP/Politikens hus har denne uka fått kritikk for håndteringen fra Norsk Journalistlag, og har svart.

Tirsdag ettermiddag, få timer etter at kong Haakon hadde avlagt ed i Stortinget, dekket flere medier at kongen og dronning Mette-Marit ankom Rikshospitalet.

Dronningen hadde opplevd komplikasjoner i forbindelse med lungetransplantasjonen hun har vært gjennom, opplyste Slottet tidligere samme dag.

Se og Hør publiserte i en nettartikkel bilde av Mette-Marit på vei ut av en bil, med hendene rundt en bøtte overtrukket med en pose.

Bildet har senere blitt tatt ut fra artikkelen. Journalisten har spurt sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen om det var en redaksjonell vurdering som lå bak fjerningen.

– Vi skiftet fortløpende ut reportasjebildene til denne saken, ettersom nyhetsbildet på Rikshospitalet var under løpende utvikling utover kvelden i går, skriver han i en sms.

Om den konkrete publiseringen skriver redaktøren:

– Bildet er tatt på en av de viktigste dagene i monarkiets historie, vår nye konge avla ed i Stortinget. Bildet har stor dokumentasjonsverdi. Ingen kommentarer utover det.

Nettavisen har også omtalt publiseringen.

Trump-administrasjonen planlegger å sette av fire millioner dollar, om lag 37 millioner kroner, til støtte for høyreorienterte medier i Europa.

Det skriver danske Journalisten og henviser til Reuters. Ifølge nyhetsbyrået har de flere kilder med kjennskap til finansieringsplanene, som forteller at pengene inngår i en større støttepakke på minst 25 millioner dollar til europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for en konservativ dagsorden.

Det amerikanske utenriksdepartementet sier støtten skal bidra til å styrke de transatlantiske forbindelsene og fremme ytringsfrihet.

Reuters har imidlertid kilder på at 3 millioner er øremerket og skal gå til et program som skal «dokumentere og analysere undergraving av demokratiet i Europa når det gjelder ulovlig masseinnvandring, det uavhengige medielandskapet og lovgivningsinitiativ fra overnasjonale organer».

Ifølge kildene varslet utenriksdepartementet den amerikanske kongressen 21. august om planene.

Det skal også være satt av 1 million dollar for å lage et konsortium med uavhengige journalister som dekker temaer som «nasjonal suverenitet, naturlige rettigheter og religionsfrihet i Europa».

Ask Media kjøper fagbladet Elektronikk og nettstedet Elektronikknett.no av Elektronikkforlaget, kommer det frem i en pressemelding.

Med oppkjøpet blir Elektronikk det tiende heleide fagbladet i Ask Media. Den formelle overtakelsen skjer 1. januar 2027.

– Elektronikk er et fagblad som passer som hånd i hanske inn i vår portefølje. Bladet dekker en bransje som står sentralt i nesten all teknologisk utvikling, og som bare kommer til å bli viktigere i årene fremover. Elektronikk er det eneste norske fagbladet som dekker denne spennende og fremtidsrettede bransjen, sier daglig leder Baard Arild Nordvang i Ask Media i pressemeldingen.

Redaktør Einar Karlsen blir med videre som ansatt i Ask Media og skal fortsette arbeidet med fagbladet og Elektronikknett.no.

Ask Media eier fra før flere fagmedier, og har også eierskap i blant annet Dagligvarehandelen, Havnemagasinet og Psykologisk.no, samt syv lokalaviser i Innlandet.

New York Times forsvarer nekrologen over kong Harald etter kritikk av omtalen, skriver TV 2.

USA-kommentator Eirik Bergesen reagerte særlig på at Jeffrey Epstein ble trukket fram tidlig i nekrologen, og mente formuleringen kunne gi inntrykk av at kong Harald selv hadde en relasjon til Epstein.

– Vi skriver ikke «negative» eller «positive» nekrologer, men forsøker å gi rettferdige, helhetlige og korrekte beskrivelser av en persons liv og innflytelse, sier talsperson Nicole Taylor i New York Times til TV 2.

Bergesen mener svaret ikke treffer kritikken, og fastholder at omtalen er urettferdig overfor kong Harald.

– Det er den journalistiske saken, og det var ikke det New York Times formidlet. Så dette oppfatter jeg som nok en misvisende formulering fra avisen, sier han.

New York Times sier ikke til TV 2 at avisen vurderer å endre eller beklage formuleringen.

Flere journalister med bakgrunn fra NRK reagerer på omfanget av kanalens dekning etter kong Haralds bortgang, skriver Klassekampen.

Morten Jentoft, som har mange år bak seg som journalist i NRK, kaller dekningen «pinlig».

– Kong Harald var en bra mann, men det har gått over alle støvleskaft når programledere på tv skryter av talen til kong Haakon på direkten. Det minner meg om regimer vi ikke vil sammenlikne oss med, sier Jentoft til Klassekampen.

Også Olav Njaastad, som har vært redaksjonsleder i NRK, er kritisk og mener andre viktige nyheter blir fortrengt. NRK-veteran Ole Torp skriver at det «holder nå», mens Ivar Hippe mener kong Harald neppe «hadde likt dette ordgyteriet, minutt etter minutt».

NRKs redaktør for nyhetsinnhold, Kathrine Hammerstad, forsvarer dekningen og viser til at tronskiftet er en historisk hendelse med konstitusjonell betydning. Hun opplyser til Klassekampen at NRK etter de første dagene har åpnet mer for andre saker.

Oslo-politiet ber mediene vise hensyn til pasienter og pårørende på Rikshospitalet, etter at sykehuset igjen har bedt politiet om hjelp til å håndtere pressen.

Tirsdag ble det kjent at dronning Mette-Marit ikke kunne delta på edavleggelsen etter komplikasjoner med lungetransplantasjonen.

I 17-tiden ble kongeparet observert og fotografert av pressen, på vei inn til sykehuset.

Klokken 19:29 gikk Oslo politidistrikt ut med en melding direkte til mediehusene i hovedstaden.

– Nok en gang sender Rikshospitalet anmodning til politiet om at de trenger bistand for å håndtere presse på stedet, skriver innsatsleder Per-Ivar Iversen.

I presseklienten, som er et samarbeid mellom politiet og NTB skriver politiet at de har «mer enn nok å gjøre» uten å måtte være «barnevakt for journalister som ikke klarer å rette seg etter anmodning fra vektere på Rikshospitalet».

– Det anmodes om at pressen også klarer å oppføre seg med verdighet og har respekt for pårørende som er på besøk til syke familiemedlemmer, heter det i meldingen.

Redaktør Roar Ree Kirkevold i Magasinet Skog mener Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet saken mot fagbladet strengt, men sier fellelsen har gitt både journalistisk og presseetisk læring.

– Jeg synes PFU behandlet denne saken svært strengt, men jeg har lært at vi må være pinlig nøyaktig. Det er læring i det, både journalistisk og i forhold til vurdering av mennesker, sier Kirkevold til Fagpressens nettside.

Magasinet Skog ble på PFU-møtet i forrige uke felt etter en artikkel der en kilde hevdet at klageren hadde ringt rundt til naboer for å få dem til å trekke seg fra en sympatiliste. Kirkevold sier redaksjonen enten burde ha fjernet påstanden eller sørget for et bredere kildegrunnlag.

– Vi skulle tatt vekk denne påstanden eller hatt flere og bredere kildemateriale. Det var nok folk å ta av, så det har jeg lært.

I ettertid sier redaktøren også at han ville ha snakket med de to brødrene som klaget saken inn, og at redaksjonen burde ha diskutert de presseetiske sidene grundigere. Samtidig understreker han at erfaringen ikke har svekket tilliten til PFU-systemet.

– Vi kikker andre i kortene, og må tåle at noen gjør det samme med oss, sier Kirkevold.

NordicDefenceWatch har ansatt Øystein Sørumshagen som journalist med ansvar for dekningen av norsk forsvarsindustri, skriver Watch Media i en pressemelding.

Sørumshagen kommer fra HandelsWatch og skal ha base i Norge. Han skal dekke forsvarsbedrifter, leverandører og utviklingen i bransjen.

– Norge er hjem for flere av Nordens viktigste forsvarsbedrifter og et voksende økosystem av leverandører. At vi nå har en dedikert reporter på plass, styrker vår evne til å levere uavhengig og dyptpløyende dekning av bransjen, sier redaktør Sandra Johansson i pressemeldingen.

Sørumshagen har tidligere jobbet i blant annet Tønsbergs Blad, og har også bakgrunn fra kommunikasjon og PR.

NordicDefenceWatch ble lansert i august 2026 og dekker forsvarsindustrien i Sverige, Norge, Finland og Danmark. Publikasjonen er en del av Watch Media.

Den svenske journalisten Cissi Wallin starter i september nettstedet honmedia.se, som skal publisere navn og bilde på menn som er dømt for alvorlige lovbrudd mot kvinner. Det skriver Dagens Media.

Wallin blir ansvarlig redaktør. Nettstedet har fått utgiverbevis og er dermed omfattet av det svenske grunnlovsvernet for ytringsfrihet. Wallin regner med at publiseringene kan føre til anmeldelser for ærekrenkelser.

Hun sier nettstedet vil være mer offensivt med navn og bilde enn svenske medier generelt. Honmedia har ikke planer om å slutte seg til det svenske medieetiske systemet.

Nettstedet skal etter planen oppdateres tre ganger i uken. På onsdager skal spalten «Ukens gjerningsperson» omtale en nylig avsluttet straffesak, med navn og bilde på den domfelte.

Wallin ble i 2019 dømt for grov ærekrenkelse etter å ha anklaget journalisten Fredrik Virtanen for voldtekt. Svea hovrätt opprettholdt dommen i 2022, men reduserte antallet dagbøter og økte erstatningen til Virtanen.

Virtanen gikk også til sak i Norge mot Wallin og Memo forlag, som ga ut boken hennes «Alt som var mitt». Den norske rettssaken ble imidlertid aldri gjennomført, fordi Virtanen trakk søksmålet én uke før saken skulle opp i tingretten i mai 2021.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery skal åpne Fagpressedagen 2026 på Hotel Bristol i Oslo 18. november, skriver Fagpressen i sitt nyhetsbrev.

Det er første gang Jaffery deltar på arrangementet.

– Det er spesielt viktig og bra at hun kommer selv i et år der mediepolitikken for den neste fireårsperioden legges frem. Vi er særlig opptatt av hvordan ministeren tenker rundt redaktørstyrt nisjejournalistikk. Ofte får breddejournalistikken mest oppmerksomhet, så vi setter stor pris på at hun prioriterer oss på Fagpressedagen, sier Fagpressens direktør Per Brikt Olsen.

Fagpressens rolle i medielandskapet og rammevilkårene for fag- og nisjemedier blir blant temaene under konferansen.

Lokalavisa Våganavisa har, etter at Journalisten tok kontakt, fjernet to portrettbilder fra et nylig publisert intervju.

Det ene bildet ble brukt på front, det andre inne i artikkelen.

Begge bildene, innsendt av intervjuobjektet selv, viste seg å være KI-generert, opplyser ansvarlig redaktør Anders Kristoffersen.

– Bildene ble tatt med fordi vi ikke tenkte på at de var KI, det gikk for fort i svingene. Men dette er noe vi har fokus på, dette var rett og slett en glipp, skriver Kristoffersen i en e-post.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) ønsker ikke å si opp kontrakten med Altinget før KOFA – Klagenemnda for offentlige anskaffelser – eventuelt har konstatert at denne er ulovlig endret.

Det slår de fast i merknader sendt til nemnda fredag 28. august. Journalisten har fått innsyn i merknadene.

Det var i forrige uke, et par dager etter nyheten om at Altingets norske nisjemedier legges ned, at Journalisten kunne fortelle at Altingets siste oppdrag i Norge, om å utgi mediet Stat & Styring på oppdrag fra DFD, ble vurdert til å være ulovlig av klagenemnda.

Departementet ble varslet om et overtredelsesgebyr på 750.000 kroner, men fikk anledning til å avgi merknader før et endelig vedtak.

Nemnda mente kontrakten hadde blitt vesentlig endret etter inngåelse, blant annet ved at nettsiden Statogstyring.no nå er integrert i Altingets nettsider.

I merknadene svarer DFD at et «vesentlig moment i Altingets tilbud var at tjenesten ville utvikles underveis i avtaleperioden, både med tanke på innhold og kanalvalg […]».

Skifte av publiseringskanal kan etter DFDs syn ikke utgjøre en endring av kontrakten, fastholder departementet.

Nå skal nemnda fatte et endelig vedtak.

Dersom konklusjonen blir at kontrakten er vesentlig endret, bekrefter DFD i sine merknader at kontrakten vil bli sagt opp.

Marie Olaussen (49) blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Gjengangeren, skriver Amedia i en pressemelding.

Olaussen kommer fra stillingen som utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, der hun har hatt ulike redaktørroller de siste 18 årene. Totalt har hun 24 års erfaring som journalist.

– Jeg gleder meg stort til å bli en del av Gjengangeren. Avisen har en sterk posisjon i Horten og en redaksjon som hver dag viser hvor viktig lokaljournalistikken er. Nå ser jeg fram til å bli kjent med både kollegene, byen og leserne – og til å bygge videre på alt det gode arbeidet som allerede er gjort, sier Olaussen i pressemeldingen.

Hun overtar etter Torgeir Lorentzen, som har vært ansvarlig redaktør og daglig leder i avisen i til sammen nesten 13 år, fordelt på to perioder.

Nyhetsredaktør Joakim Teveldal er konstituert som ansvarlig redaktør og daglig leder fram til Olaussen tiltrer 1. januar 2027.

Tolv journalistiske prosjekter er shortlistet til Fortellerprisen 2026. Prisen dele ut under konferansen Fortellingens kraft i Bergen.

Tekst:

• «Å miste kontrollen over sin egen kropp», «Fuglenes år», m.fl., Torbjørn Ekelund, Harvest Magazine,

• «Kongetigeren», Ola Jordheim Halvorsen og Sigurd Fandango, D2 (Dagens Næringsliv)

• «Drapet på Laila», Alexander Fredriksen-Sylte, journalist/foto. Marco Vaglieri, illustratør. Mari Grafsrønningen, designer. Ragnhild Merete Kløften, research, NRK

• «Et varslet drap», Hanna Espevik, Christina Quist og Ane Muladal, VG

Visuelt:

• «Blodbadet», Espen Rasmussen, VG

• «Jan Erik Vold 60-års jubileum», NRK Nyheter Dagsrevyen, Ola Hana og Trine Sollie

• «Jakten på Norges farligste kvinne», Daniel Høglund, regissør/ Fenomen TV, film & scene, Solveig Eikum, executive produsent/ Fenomen TV, film & scene, Karina Lystad, manus og research/ Fenomen TV, film og scene. Magnus Braaten, journalist/ TV 2 Nyhetene, Kenneth Fossheim, journalist/ TV 2 Nyhetene.

• «Slik blir barn seksualforbrytere», Torfinn Weisser, Natalie Remøe Hansen, Jari Bakken og Ane Muladal, VG

Lyd:

• «Kongeørnen», Joachim Førsund, NRK

• «Skrekkens Hus», Anette Aasheim, Marit Eriksdatter Gjellan, Fride Næss Nonstad (lydprodusent),Aftenposten.

• «Shada / De sier hun ble drept», Marie Golimo Kingsrød, Annemor Larsen, Therese Ridar, Runa Victoria Engen (Faktisk.no), Maria Mikkelsen, Ida Thune Øritsland, Silje Førsund, Live Tronstad, og Jonas Nilsson, VG

• «Demonutdriveren», Trude Lorentzen og Bjørn Olav Hammerstad, NRK og Dagen

Juryen består av: Journalistene, forfatterne og dokumentaristene Ole Sønnichsen og Jesper Clemmensen fra Full Circle, Marja Grill, gravejournalist fra SVT, Ingrid Fredriksen, graveleder i TV 2 med bakgrunn som fortellende og undersøkende journalist, og Bjørn Asle Nord, styreleder av Fortellingens kraft og forfatter av læreboken «Fortellingens kraft: Sanne historier, fengende fortalt».

Fortellerprisen deles ut torsdag 24. september.

Viaplay utsetter premieredatoen på dokumentarserien «Alternative Norge», omtaler blant andre VG.

Serien, som hadde planlagt premieredato 2. september, følger blant annet Märtha Louise og Durek Verrett.

Nå er datoen skjøvet til 16. september.

Før helga, etter kong Haralds dødsfall, var beskjeden fra kanalen at de foreløpig planla å sende programmet som oppsatt.

– Vi gjør alltid løpende vurderinger av vårt programtilbud. Nå har vi tatt en ny vurdering av utspillingen av serien «Alternative Norge», og besluttet å utsette premieredatoen til 16. september 2026, opplyser pressekontakt Madeleine Liereng i Viaplay til VG.

Et NBC News-team ble lørdag angrepet og skadet av maskerte israelske bosettere mens de jobbet på den okkuperte Vestbredden, skriver NBC News.

Tre medarbeidere fra NBC News intervjuet en palestinsk kvinne og familien hennes i byen Jalud, nær Nablus, da minst fire maskerte menn gikk til angrep med stokker og steiner. Både kvinnen og journalistene måtte behandles for skader.

– De hoppet ut, slo oss, og hoppet deretter inn i bilen igjen, sier NBC News’ internasjonale korrespondent Matt Bradley til kanalen.

En fotograf og en produsent i teamet ble også skadet, og kamerautstyr og et kjøretøy ble påført skader.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu fordømte angrepet og andre voldshendelser i området samme dag, og ba sikkerhetsstyrkene pågripe de ansvarlige.

USAs president Donald Trump har utvidet ærekrenkelsessøksmålet sitt mot New York Times og forlaget Penguin Random House, skriver New York Times.

Trump saksøkte opprinnelig avisen, tre av journalistene og forlaget i fjor. Han mener artikler i avisen og en bok skrevet av Times-journalistene Susanne Craig og Russ Buettner inneholder uriktige opplysninger om hans virksomhet og var ment å skade hans omdømme før presidentvalget i 2024.

Trump har krevd 15 milliarder dollar i erstatning.

Det første søksmålet ble avvist av en føderal dommer i Florida fordi det var unødvendig langt og omstendelig.

Trump leverte en ny versjon i oktober, og har nå endret søksmålet på nytt med flere konkrete påstander om feil og argumenter for at journalistene skal ha handlet med såkalt «actual malice» – at de visste at opplysninger var uriktige, eller så bort fra risikoen for at de var det.

New York Times har bedt retten avvise saken og fastholder at journalistikken er korrekt. Avisen mener Trump fortsatt ikke har påvist falske eller ærekrenkende uttalelser.

Trump har også tidligere saksøkt New York Times. Et søksmål fra 2021 om avisens dekning av økonomien hans ble avvist, og det samme skjedde med et søksmål valgkamporganisasjonen hans reiste mot avisen i 2020.

Journalister i Wall Street Journal reagerer på at en ekstern bidragsyter brukte kunstig intelligens til å skrive et innlegg på avisens debattsider, skriver nyhetsbrevet Status.

Milliardær og investor Stanley Druckenmiller innrømmet i etterkant at han hadde brukt en språkmodell til å hjelpe med utformingen av teksten. Paul Gigot, redaktør for leder- og kommentarstoffet i avisen, har forsvart publiseringen og omtalt KI-bruk som «en del av det moderne livet».

Publiseringen er tidligere omtalt i Journalisten.

Reaksjonene skal være sterke i nyhetsredaksjonen, som drives adskilt fra meningsseksjonen.

– Folk er virkelig opprørte over dette. De er bekymret for avisens omdømme, og de er bekymret for at «robotene kommer for å ta jobben din», sier en anonym WSJ-ansatt til Status.

Saken har også blitt tema for fagforeningen Independent Association of Publishers’ Employees, som representerer rundt 400 ansatte i nyhetsredaksjonen. Foreningen ønsker tydeligere regler og vern knyttet til bruk av KI i forbindelse med kommende tariff-forhandlinger.

– Hvis Dow Jones skal bruke denne teknologien, ønsker vi tydelige regler og beskyttelse, sier fagforeningsleder Tim Martell til Status, med henvisning til avisens eier Dow Jones & Company.

Fredag morgen ble NRK P2 helt stille, omtrent samtidig som da kongehuset meldte om kong Haralds bortgang.

Ifølge radiosjef Cathinka Rondan, varte stillheten i 50 sekunder og var kun på P2.

– Dette er så lang tid det tar å snu om fra et program til en felles sending for alle tretten radiokanaler, sier Rondan til Journalisten.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) trekker fram kong Haralds støtte til demokratiet og ytringsfriheten i en kondolanse etter kongens død.

– Kong Harald var samlende og en tydelig forsvarer av demokratiet, ytringsfriheten og menneskeverdet, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

Hun peker på at dette er verdier som står sentralt i de redaktørstyrte medienes samfunnsoppdrag.

– Kongen minnet oss om at demokratiet og ytringsfriheten aldri kan tas for gitt. Dette er verdier som ligger i kjernen av de redaktørstyrte medienes samfunnsoppdrag, fortsetter Øgrey.

Norsk Presseforbund trekker fram kong Haralds støtte til en fri og uavhengig presse i en kondolanse etter kongens død.

«Kong Harald var en forsvarer av det norske demokratiet, inkludert en fri og uavhengig presse. Vi minnes hans engasjement med takknemlighet», skriver presseforbundet.

Forbundet viser blant annet til kong Harald og kronprins Haakons besøk i Pressens Hus i 2024, der de fikk se hvordan Faktisk og Tenk arbeider med faktasjekk, verifisering og kildebevissthet:

«Vi så det som et tydelig signal fra kongen om hvor viktig det er å verne om en sannhetssøkende presse i en stadig mer fragmentert medievirkelighet.»

Presseforbundet fremhever også at kong Harald gjennom taler løftet fram ytringsfrihet som en sentral verdi i Norge.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vil foreløpig ikke si når regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en avklaring om plattformnøytralt momsfritak for nyhetstjenester.

Det kommer fram i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen (H).

Stortinget vedtok i juni at regjeringen skal utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift, blant annet for lyd og bilde i nyhetstjenester.

«Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke tidfeste når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget. Regjeringen vil orientere Stortinget på egnet måte så snart arbeidet er ferdigstilt», skriver Stoltenberg.

Samtidig slår finansministeren fast at mediebransjen skal involveres i arbeidet.

«Regjeringen vil involvere bransjen i denne utredningsprosessen, slik Stortinget har forutsatt», skriver Stoltenberg.

Finansdepartementet opplyser at utredningen er satt i gang, og at den vil kreve både juridiske og økonomiske vurderinger.

Norsk Redaktørforening trekker fram kong Haralds forståelse for frie og uavhengige medier i en kondolanse etter kongens død.

«For et demokrati og en nasjon er det svært viktig at statsoverhodet forstår betydningen av frie, uavhengige medier. Den forståelsen viste kong Harald gjennom hele livet – også når hans egen familie måtte tåle medienes kritiske søkelys», skriver foreningen.

Redaktørforeningen viser også til at kong Harald i flere taler løftet fram verdien av åpenhet, meningsbrytning og ytringsfrihet, og at han var en ivrig leser av papiraviser fra hele landet.

Da kong Harald og kronprins Haakon besøkte Pressens hus i januar 2024, viste kongen stor interesse for utfordringene journalistikken står overfor, skriver foreningen.

Kondolansen er undertegnet av styreleder Britt Sofie Hestvik og generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Den britiske avisa The Guardian får kritikk for hvordan den vinkler omtalen av kong Haralds død, skriver Dagbladet.

I overskriften trekker The Guardian inn kronprinsesse Mette-Marits tidligere kontakt med Jeffrey Epstein, noe flere reagerer på. Dagbladet-kommentator Sigrid Hvidsten mener vinklingen er respektløs.

– Dette opplever jeg som drøyt og respektløst i denne stund. Det er utrolig usmakelig å blande inn Epstein i dødsbudskapet. Norge er i sorg over en konge som har betydd veldig mye for veldig mange. Her på Slottsplassen står folk og gråter, sier Hvidsten til Dagbladet.

Også forfatter og tidligere Aftenposten-kommentator Mala Wang-Naveen kritiserer oppslaget. På X omtaler hun overskriften som «smakløs, unødvendig og dypt respektløs».

Tittelen er i ettertid endret, men Mette-Marits koblinger til Epstein er fremdeles et element i saken.