Nyhetsstudio

Trine Rasmussen, som i sommer sluttet som redaktør for Ringsaker Blad etter uenighet med styret, blir nyhetsredaktør i Totens Blad og Gjøviks Blad.

Det meldes i en pressemelding.

– Det skal bli veldig spennende å bli bedre kjent med et helt nytt distrikt, og jeg gleder meg, sier Rasmussen om å skifte fokus til andre siden av Mjøsa.

– Vi er veldig fornøyde med å ha fått på plass en så erfaren medarbeider, som blant annet har jobbet i tilsvarende lokalaviser andre steder, sier redaktør Jon Olav Andersen i Totens Blad og Gjøviks Blad i meldingen.

Dagbladets Martine Aurdal, Morgenbladets Lena Lindgren og Aftenpostens Rakel Haugen Strand gir sammen ut bok om rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Det skriver Pax Forlag i en pressemelding, omtalt av TV 2.

Alle de tre kommentatorene fulgte og kommenterte rettssaken for sine respektive aviser mens den gikk i Oslo tingrett i vår.

På forlagets nettsider er boka oppført med tittelen «Etter rettssaken – refleksjoner rundt saken mot Marius Borg Høiby».

I boka reflekterer forfatterne over temaer som vold i nære relasjoner, voldtekt, samtykke, snikfilming, traumer og straff, heter det i beskrivelsen.

«Etter rettssaken handler om rett og galt, om dehumanisering av kvinner, om umenneskeliggjøring av overgripere, og om vanskelige gråsoner. Den handler også om rettsstaten og den allmenne rettsoppfatningen, og om de samfunnsmessige og individuelle konsekvensene av overgrep.»

I sommer ble Høiby dømt til fire års fengel for flere lovbrudd. Han ble dømt for to av voldtektene han sto tiltalt for, og frikjent for to andre. Han ble også dømt for mishandling i nære relasjoner mot ekskjæresten Nora Haukland. Høiby har anket disse domfellelsene.

Fra før er det kjent at Dagens Næringsliv-kommentator Eva Grinde også jobber med bok om saken.

«Vi har mange fiender: islamister som Zaniar Matapour og Fahad Qureshi (selv om Islam Net tok avstand fra bilangrep denne gangen – vi lar oss ikke lure), og høyreekstremister som Philip Manshaus og Anders Behring Breivik. Fellesnevneren er ikke religion eller etnisitet, den er ekstremisme», sto det i et debattinnlegg publisert i Nettavisen torsdag 30. juli.

Innlegget handlet om berøringsangst for islamisme blant venstresiden i Norge, samt kamp mot radikalisering og ekstremisme generelt.

Lørdag fjernet Nettavisen henvisningen til Islam Net-leder Fahad Qureshi blant tre dømte terrorister, og publiserte samtidig en beklagelse.

«I tillegg ble Islam Net i teksten også tillagt motiver om at vi ikke skal tro på at de har tatt avstand fra terrorhandlinger. Nettavisen har ikke presseetisk grunnlag for å publisere opplysninger som dette, og en slik påstand utløser også et krav om samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14», skriver avisa selv.

Videre:

«Nettavisen har stor takhøyde for krass debatt. Det er imidlertid presseetisk påkrevd å gi samtidig imøtegåelse på alvorlige påstander av faktisk art. Nettavisen har i samråd med skribenten redigert bort den aktuelle passasjen.»

Islam Nets Mahir M. Osman skriver at de opplever at deres nylige fordømmelse av Pride-angrepet i Berlin ble fremstilt som et bedrag, og at det var viktig at Nettavisen fjernet, beklaget og erkjente at publiseringen manglet presseetisk grunnlag.

– På bakgrunn av den tydelige rettelsen og beklagelsen ser vi ikke lenger behov for å klage saken inn til PFU. Det gjør likevel ikke den opprinnelige publiseringen mindre alvorlig, skriver Osman til Journalisten på vegne av organisasjonen.

Den russiske journalisten Darja Sjipatsjeva er dømt til 12 års fengsel, russisk minstestraff for forræderi, omtaler blant andre EFJ – European Federation of Journalists.

Den 35 år gamle frilanseren som har jobbet for blant andre Forbes Russia og RBC, ble pågrepet i hjemmet i Moskva i april 2025. Anklagen har vært forræderi, med grunnlag i en påstått pengeoverføring til Ukraina.

Ifølge EFJ erklærte Sjipatsjava seg skyldig. Både EFJ og den internasjonale føderasjonen IFJ fordømmer dommen basert på det de kaller grunnløse anklager, og krever Sjipatsjevas løslatelse.

TikTok-profilen Sade Karlsen (20) blir ny programleder for NRK Unormal og podkasten «Baksnakk».

Hun tar over for Zara Cecilie Leite, og går inn i ungdomsprosjektet som del av en programledertrio med Milie Birkelund og Sofie Eikeland.

– Jeg gleder meg skikkelig mye til å skape innhold med redaksjonen, og rett og slett til hverdagen i en jobb hvor jeg vet jeg kommer til å stortrives, sier Karlsen i en pressemelding.

– Sade er en frisk stemme som byr på seg selv. Det har hun vist både på sin egen TikTok-kanal og på audition. Hun er kjapp i replikken og har god kjemi med de andre programlederne, og det blir spennende å se hva de finner på fremover, sier Remi Horgar, redaksjonssjef for podkast i NRK Trøndelag, i meldingen.

Denne uka markerte Nettavisen-redaksjonen at deres egen breakingjournalist, Christian Thomassen, tok sølv i tresteg under friidretts-NM i Trondheim forrige helg.

Thomassen kapret sølvet med et hopp på 15,24 meter.

Under markeringen kom det også frem at Thomassen faktisk er regjerende norgesmester i innendørsvarianten av øvelsen, fra NM innendørs i Bergen i mars i år, får Journalisten opplyst.

– Veldig hyggelig å bli feiret av kollegene mine. Farid hadde til og med ordnet is og et stilig et antrekk som matchet medaljefargen. Det er ikke hver dag man blir feiret såpass godt for å tape, skriver Thomassen selv på kommentarforespørsel fra Journalisten.

– Har du noen nytte av friidrettskarrieren i journalistikken, eller motsatt?

– Jeg tror den største overføringsverdien er disiplinen. Friidretten har lært meg å jobbe målrettet over tid og hele tiden lete etter små forbedringer.
I tillegg har jeg jobbet en del med hurtigheten på friidrettsbanen de siste årene, så jeg håper noe av det også har smittet over på breakingdesken.

Medietilsynet står fast ved sin vurdering av at TV 2 har brutt kringkastingsforskriftens paragraf om reklamefrie dager, og ilegger sanksjon i form av en advarsel.

Det går frem av et brev Journalisten har innsyn i, sendt til TV 2 tidligere denne måneden.

Etter undersøkelser i påsken i år reagerte tilsynet på at TV 2 sendte reklame frem til kl 06 på helligdager der norske tv-kanaler etter forskriften skal være reklamefrie.

Journalisten har tidligere omtalt varselet om mulig sanksjon, og TV 2s svar om at mediehuset gjennom hele sin levetid har operert med et sendedøgn som går fra kl 06 til 06 neste dag, og ikke midnatt til midnatt, uten at tilsynet tidligere har reagert.

Etter Medietilsynets oppfatning dreier det seg om et brudd på en regel som krever liten grad av skjønnsmessig vurdering, og de skriver:

«[...] at Medietilsynet ikke tidligere har reagert på praksisen kan uansett ikke tas til inntekt for at en praksis med 'sendedøgn' har vært akseptert.»

Der TV 2 meldte av i overkant av 1,6 millioner nordmenn så Norges historiske kvartfinale mot England i sommerens fotball-VM for herrer, beregner Norstat antallet til å være mer enn dobbelt så stort; hele 3,8 millioner.

Det omtaler VG.

Christian Thune-Larsen i Fifty5Blue og Norsk Gallup Institutt, som står for TV 2s offisielle målinger, avviser at seertallet på 1.632.000 er en bommert.

– Vi står inne for tallene basert på bransjens etablerte metodikk for måling og rapportering av seertall. Samtidig er selvsagt alle målinger basert på utvalg forbundet med feilmarginer, sier Thune-Larsen til avisa.

Magnus Anshelm, administrerende direktør i Mediamätning i Skandinavien (MMS), mener på sin side at TV 2 undervurderer antallet mens Norstat overvurderer.

Anshelm mener det mest sannsynlige er at rundt 2 millioner så hele kampen, ifølge VG.

Den russiske sikkerhetstjenesten FSB har utstedt arrestordre mot Pavel Durov, grunnleggeren av det sosiale mediet og appen Telegram.

Det melder Reuters.

Anklagen gjelder bidrag til terrorvirksomhet, ved at Telegram ikke har fjernet innhold som oppfordrer eller rekrutterer til angrep mot Russland.

En Aftenposten-artikkel om reaksjoner på hudfargen til enkelte av skuespillerne i kinoaktuelle «The Odyssey» fikk fredag en endring, markert i avisas endringslogg.

«I en tidligere versjon ble Document.no omtalt som et 'ytre-høyre-nettsted'. Betegnelsen er fjernet fordi den ikke var nødvendig for forståelsen av saken», sto det først i loggen.

Dagen etter hadde et forklarende avsnitt kommet til:

«Aftenposten mener fortsatt at 'ytre høyre' er en saklig beskrivelse av Document.no», understrekes det der, og videre:

«Men siden flere ulike aktører omtales samlet som 'kritikerne', kunne betegnelsen bli oppfattet som en karakteristikk av kritikerne generelt. Det hadde vi ikke grunnlag for.»

Natt til lørdag norsk tid ble den tradisjonsrike korrespondentmiddagen igjen avholdt i Washington D.C., tre måneder etter at den opprinnelige middagen ble avbrutt av et attentatforsøk.

I løpet av middagen mottok blant andre journalister fra Wall Street Journal pris for avsløringen om bursdagskortet Donald Trump sendte til nå den nå avdøde overgriperen Jeffrey Epsteins femtiårsfeiring – og ble gratulert av Trump selv.

Resten av kvelden ble preget av en over én time lang tale fra Trump, der han på etter hvert sedvanlig vis angrep fake news-pressen generelt og navngitte journalister og mediepersonligheter spesielt.

Mot slutten tok presidenten spøkefullt på seg en «Trump 2028»-caps, og avsluttet talen med å bedyre at han hadde stor respekt for journalistikken og journalistene i salen.

«Resultatet var en offentlig ydmykelse for White House Correspondents’ Association. Etter å ha insistert i flere måneder på at det var verdt å arrangere middagen igjen, i ytringsfrihetens og den offentlige debattens navn, ga organisasjonen i stedet Trump en direktesendt mulighet til å nedverdige journalistene den representerer», oppsummerer Status-redaktør Jon Passantino om middagen.

«I stedet for å løfte viktigheten av pressefrihet, fikk kvelden organisasjonen til å fremstå som naive som inviterte mannen som i årevis har brukt både sin personlige og myndighetenes makt til krigføring mot den frie pressen og dens evne til å dekke handlingene hans», skriver Passantino i Status-nyhetsbrevet.

Hele Trumps tale kan ses på YouTube.

Over 230 sommervikarer, midlertidig ansatte og frilansere i mediebransjen deltok på Vikarfesten på Ingensteds i Oslo lørdag.

Det ble delt ut priser, melder arrangørene i en pressemelding:

• Sommerens agurk: Clover Klingvall Reece i VG for «Oversikten alle har ventet på: Hvilke fotballspillere i verdenstoppen er fortsatt single?»

• Sommerens foto: Sara Aarøen Lien i Aftenposten for «Natten da varmen nektet å slippe taket»

• Sommerens sak: Tord Magnus Dyrkorn i NRK for «Her er Jens Stoltenbergs notatbok fra 22. juli»

Vikarfesten gjennomføres av en arrangementskomité med NJ Oslo som største bidragsyter. I tillegg bidro Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv, E24, Vårt Land og Medier24, samt redaksjonsklubbene i VG, TV 2, NTB og Vårt Land, med midler til festen.

Romerikes Blad er godt rustet til å bli en heldigital avis i løpet av tre til fem år, sier sjefredaktør Mads Yngve Storvik til Medier24.

Amedia-avisen hadde driftsinntekter på 152,1 millioner kroner i 2025 og et driftsresultat på 33,3 millioner. Årsresultatet endte på 28 millioner kroner, noe ned fra året før.

Romerikes Blad har rundt 31.000 abonnenter, hvorav over 20.000 har Amedias +Alt-abonnement. I fjor mistet avisen rundt 1000 papirabonnenter, men fikk 2000 nye digitale abonnenter.

– Vi har god økonomi på den digitale delen og er godt rustet til å bli en ren digital avis i løpet av tre til fem år, sier Storvik.

Avisen har fortsatt mellom 5000 og 6000 papirabonnenter. Storvik sier det neppe blir aktuelt å kutte papirfrekvensen i 2027, men at spørsmålet kan komme opp i 2028.

Vincent Kearney, som tidligere jobbet som journalist i BBC, er tilkjent 20.000 pund i erstatning etter at britiske MI5 og Police Service of Northern Ireland ulovlig hentet inn data fra mobiltelefonen hans, skriver The Guardian.

Overvåkingen hadde som mål å identifisere Kearneys journalistiske kilder mens han jobbet som BBCs korrespondent i Nord-Irland.

En særdomstol for klager mot britiske etterretnings- og sikkerhetsorganer slo fast at overvåkingen var uforholdsmessig og i strid med loven.

– Det forsterkede vernet av journalister er ikke til for journalistenes personlige fordel, men av hensyn til allmennhetens interesse i å kunne motta informasjon fra dem, heter det i avgjørelsen, ifølge The Guardian.

Ifølge Kearneys advokater og BBC var det sju separate politi- eller MI5-operasjoner mellom 2006 og 2018 der konfidensielle kommunikasjonsdata ble hentet inn ulovlig. Opplysningene gjorde det blant annet mulig å se hvilke numre som hadde vært i kontakt med Kearney, og tidspunkt for samtaler og tekstmeldinger.

Kearney, som nå er redaktør i den irske kringkasteren RTÉ, omtaler avgjørelsen som en seier for journalistikken og for journalisters rett og plikt til å beskytte kildene sine.

USAs førstedame Melania Trump ber en føderal domstol pålegge journalisten og forfatteren Michael Wolff å betale hennes advokatutgifter etter at søksmålet hans mot henne ble avvist, skriver New York Post.

Bakgrunnen er at Wolff i fjor gikk til sak mot Trump etter at hennes advokat krevde at han trakk uttalelser som knyttet henne til Jeffrey Epstein. Advokaten varslet samtidig et mulig ærekrenkelsessøksmål på én milliard dollar.

Wolffs søksmål ble avvist av en føderal dommer i mai. Dommeren beskrev saken som «vridd nesten til det ugjenkjennelige» og skrev at Wolff i praksis ba retten slå fast på forhånd at han skulle vinne dersom førstedamen senere saksøkte ham.

I den nye begjæringen hevder Trumps advokater at Wolff reiste et åpenbart grunnløst søksmål og brukte det til å trakassere førstedamen offentlig, skape oppmerksomhet og samle inn penger.

Trump ber derfor om at Wolff og eventuelt advokatene hans pålegges å dekke kostnader og advokatutgifter knyttet til saken. Wolff og hans advokater hadde ikke kommentert begjæringen da New York Post publiserte saken.

En Secret Service-agent i sikkerhetsdetaljen til USAs visepresident JD Vance er satt i administrativ permisjon og granskes internt, skriver CNN.

Agenten mistenkes for å ha lekket informasjon som ble brukt i en sak hos MS NOW om Vances reisevirksomhet og belastningen denne skal ha påført sikkerhetspersonellet.

Secret Service bekrefter at en ansatt granskes for mulig brudd på operasjonell sikkerhet og informasjonssikkerhet. Det er foreløpig uklart om saken vil føre til disiplinærstraff eller en strafferettslig etterforskning.

MS NOW omtalte blant annet planlagte reiser og misnøye blant agenter som følge av kort varsel og hyppige endringer i Vances reiseplaner. Opplysningene vakte reaksjoner i Secret Service, FBI og Det hvite hus, ifølge CNN.

Det amerikanske justisdepartementet har trukket stevningene mot New York Times-journalister som ble bedt om å utlevere telefonopplysninger og forklare seg for en storjury, skriver New York Times.

Stevningene var knyttet til avisens omtale av sikkerhetsforhold rundt president Donald Trumps Qatar-donerte Air Force One-fly. New York Times hadde bedt en føderal domstol om å stanse dem, og beskrev framgangsmåten som et forsøk på å skremme journalister.

Under en høring torsdag stilte dommer Arun Subramanian en rekke kritiske spørsmål til justisdepartementets advokater om hvordan stevningene var blitt håndtert.

– De er ikke det første man gjør – de er det siste man gjør, sa Subramanian om stevninger mot journalister, ifølge New York Times.

Etter rundt en times utspørring trakk myndighetene stevningene. Dommeren understreket samtidig at departementet kan forsøke på nytt dersom korrekte prosedyrer blir fulgt.

Justisdepartementet opplyser at lekkasjeetterforskningen fortsetter. New York Times omtaler utfallet som en viktig bekreftelse på vernet av en fri presse.

Samordna opptak har publisert sin poenggrenserapport, som viser årets terskel for å komme inn på studier ved hovedopptaket.

På rene journalistikkstudier er det ved Universitet i Bergen poenggrensen er høyest, med 52,7 for førstegangsvitnemålskvoten og 57,3 for ordinær kvote.

Studiesteder som NLA Høgskolen og Kristiania er ikke omfattet av Samordna opptak.

Det britiske lobbyfirmaet CT Group skal ha tilbudt journalister betaling for å få publisert saker som var fordelaktige for selskapets kunder, skriver The Guardian.

Avisen har gjennom en fire måneder lang undercover-undersøkelse dokumentert at ansatte i CT Group tilbød en journalist 100 pund for hver sak som ble publisert i nasjonale medier eller fagpresse.

– Du kan gjøre det på begge måter. Vi trenger ikke å betale deg, og da kan du bare gjøre det slik du vanligvis gjør. Eller så kan vi betale deg, men da får vi mer kontroll over det, skal en av selskapets ansatte ha sagt til en journalist, ifølge The Guardian.

Avisen skriver videre at planen var at artiklene ikke skulle fremstå som annonsørinnhold, og at redaksjonene heller ikke nødvendigvis skulle få vite om CT Groups rolle.

CT Group avviser dette og uttaler til The Guardian at hendelsene er «bevisst feilframstilt».

Selskapet sier at det aldri ber journalister opptre i strid med profesjonelle eller etiske standarder, og understreker at undercover-journalisten verken ble engasjert eller betalt.

Rana Blads årsregnskap for 2025 viser et driftsresultat på 9,3 millioner kroner, opp fra nær 7 millioner året før. Årsresultatet økte fra nær 6 millioner kroner i 2024 til 7,8 millioner i 2025.

Det er Rana Blad selv som melder dette, og sjefredaktør og administrerende direktør Marit Ulriksen er stolt over utviklingen.

– Det er flere grunner til at vi gjør det godt. Det er en kombinasjon av vekst på inntektssiden og god kostnadskontroll. Vi har jobbet med dette over flere år, og nå ser vi resultatene av måten vi har justert driften på. Ikke minst handler det om at vi har klart å beholde abonnentene våre, som er villige til å betale for journalistikken vi lager, sier hun i artikkelen.

NRK Super-profil Ola Ravn Hassel omkom denne uka i en badeulykke i Spania.

Det har familien bekreftet overfor NRK. Hassel ble 34 år.

– Vi mottok den svært triste beskjeden om at Ola Ravn Hassel har gått bort. Ola var en svært dyktig snekker og formidler, som gjennom to sesonger av «Drømmerommet» på NRK Super har gledet mange barn med å forvandle barnerom med gjenbruksmaterialer, sier Kristian Karlsen, programredaktør i NRK i region Midt, i artikkelen.

Medprogramleder Margrethe Røed uttaler til VG at hun er knust etter dødsfallet.

– Jeg elsket Ola fra første sekund jeg møtte han. Ola er et fantastisk varmt menneske. Han møter alle, både voksne og barn, med lik kjærlighet og respekt.

Til høsten er Polaris Media-avisen Harstad Tidende klar med sin ung-satsing. Den har fått navnet HT UNG, og skal gi elever ved videregående skoler i Harstad gratis tilgang til avisen og undervisning i blant annet kildekritikk, ytringsfrihet og journalistikk

Det er avisen selv om melder dette.

Tidligere har blant annet Fædrelandsvennen, som også eies av Polaris, satt i gang lignende satsinger rettet mot ungdom.

– Dette er kanskje den viktigste satsingen vi har gjort i nyere historie. Planleggingen startet allerede i fjor høst, og gjennom vinteren har prosjektet utviklet seg til noe vi virkelig har tro på, sier sjefredaktør Kjell Rune Henriksen og markedsdirektør Ramona Hegrenes til avisen.

Målet er blant annet å lære elevene hvordan journalistikk blir til, hvordan de kan skille fakta fra desinformasjon og hvordan de kan delta i samfunnsdebatten.

Prosjektet får støtte fra Sparebank 68° Nord og Stiftelsen Fritt Ord. Ifølge Harstad Tidende er dette den første satsingen av denne typen i Nord-Norge.

Fra 10. august går den samiske avisen Ávvir fra fem til tre papirutgaver i uka. Avisen skal heretter komme på papir og som eavis tirsdag, torsdag og fredag, opplyser Ávvir.

Bakgrunnen er blant annet at avisen vil flytte ressurser fra papirproduksjon til digitale flater.

«Vi skal selvsagt fortsette prioritere våre papirabonnenter på alt som skjer i det samiske samfunnet, samtidig som vi styrker vår satsing og journalistikk og innhold på våre digitale plattformer», skriver Ávvir.

Avisen viser også til at ordningen for støtte til samiske nyhets- og aktualitetsmedier fra 2026 er blitt plattformnøytral. Den nye forskriften åpner blant annet for støtte til digitale medier og legger større vekt på egenprodusert journalistikk og digitale abonnement.

Ávvir trekker i tillegg fram økte kostnader til trykk og distribusjon og miljøhensyn som årsaker til omleggingen. Nettavisen fortsetter som før.

Substack lanserer et nytt verktøy som skal gjøre det mulig for lesere å undersøke hvor mye av en tekst som sannsynligvis er skrevet av mennesker eller med hjelp av kunstig intelligens.

Det skriver Substack-grunnlegger og toppsjef Chris Best i et innlegg publisert tirsdag. Selskapet samarbeider med KI-deteksjonsselskapet Pangram om løsningen.

Brukere skal kunne skanne innlegg, kommentarer og svar på over 100 ord. Analysen blir bare synlig for brukeren som ber om den. Substack understreker samtidig at verktøyet ikke kan avgjøre hvor mye menneskelig arbeid som ligger bak en tekst, bare om KI trolig har vært brukt.

Substack understreker at selskapet ikke er mot bruk av KI, men mener leserne bør få vite hva slags innhold de møter.

– Men folk bør vite hva de får, skriver Best.

Funksjonene er tilgjengelige på nett og i iOS-appen, og skal senere komme til Android.

President Donald Trump må utlevere detaljerte økonomiske opplysninger om virksomhetene sine i forbindelse med søksmålet mot BBC, skriver The Guardian.

Trump krever 10 milliarder dollar i erstatning etter BBC-dokumentaren «Trump, A Second Chance» fra 2024. Dokumentaren inneholdt en redigert sekvens fra talen Trump holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

BBC har beklaget redigeringen, men avviser at Trumps ærekrenkelseskrav har grunnlag.

En amerikansk dommer har nå gitt BBC adgang til å kreve innsyn i Trumps økonomiske forhold. Mediehuset ønsker blant annet å argumentere for at Trumps formue har økt siden dokumentaren ble sendt, og dermed bestride påstanden om at publiseringen har skadet virksomhetene hans.

BBC får også anledning til å stevne flere personer i Trumps nærmeste krets, blant dem Donald Trump Jr., Steve Bannon og Stephen Miller, ifølge Bloomberg News.

Trumps advokater varsler samtidig at de vil endre søksmålet slik at det kun gjelder omdømmeskade, og ikke økonomisk tap. Det kan være et forsøk på å unngå at de finansielle opplysningene må utleveres, skriver The Guardian.

Medieomsetningen gjennom norske mediebyråer økte med 4,6 prosent i første halvår 2026 sammenlignet med samme periode i fjor, viser Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen.

TV-investeringene økte med 44,6 prosent i juni sammenlignet med juni i fjor. Det bidro til at TV samlet sett var opp 5,2 prosent så langt i år.

– Fotball-VM har gitt TV et betydelig løft, slik vi tidligere har spådd. Den store interessen rundt Fotball-VM og herrelandslaget har gjort TV til den store vinneren denne måneden, sier André Thorsen, leder for media og partner i Atyp, i pressemeldingen.

Også utendørsreklame hadde vekst i juni, med en økning på nær 17 prosent.

Mediebarometeret bygger på rapportering fra 17 mediebyråer som er medlemmer i Mediebyråforeningen.

OpenAI gir ytterligere fem millioner dollar til American Journalism Project (AJP), i tillegg til teknologikreditter verdt tre millioner dollar, som kan brukes på OpenAIs produkter og tjenester, skriver Axios.

Pengene skal fordeles over to år og bygger videre på en avtale fra 2023, da OpenAI ga fem millioner dollar i støtte og like mye i teknologikreditter.

Samarbeidet har blant annet finansiert et KI-studio som hjelper ideelle lokalmedier med å utvikle nye produkter og arbeidsprosesser.

Ifølge AJP har 31 av organisasjonens mer enn 50 mediepartnere så langt fått direkte støtte. Med den nye avtalen skal flere redaksjoner få tilgang til finansiering og ChatGPT-produkter for virksomheter.

– Nyhetsorganisasjoner må tenke nøye gjennom hvordan de integrerer denne teknologien på måter som har gode retningslinjer, lar mennesker ha kontrollen og støtter den journalistiske kvaliteten, sier AJP-sjef Sarabeth Berman til Axios.

OpenAI har de siste årene inngått flere avtaler med lokale og regionale medier, samtidig som selskapet møter søksmål om opphavsrett fra blant andre New York Times og flere amerikanske aviser.

Murdoch-kontrolerte News Corp saksøker søkemotoren Brave og anklager selskapet for brudd på opphavsretten gjennom bruk av journalistisk innhold i KI-tjenester, skriver Semafor.

Mediekonsernet, som blant annet eier Wall Street Journal og New York Post, hevder at Brave skjuler nettrobotene sine slik at utgivere ikke kan oppdage eller blokkere dem.

Ifølge søksmålet skal Brave også ha levert sammendrag som helt eller nesten ordrett gjengir opphavsrettsbeskyttet innhold.

News Corp hevder videre at Brave fram til mars 2025 skrapte og solgte innhold fra konsernets medier til KI-selskaper som konkurrerte med News Corps egne lisensavtaler.

Brave avviser anklagene og har tidligere gått til søksmål mot News Corp. Selskapet mener det kun indekserer nettsider på samme måte som andre søkemotorer, og at bruken omfattes av «fair use».

Partene forsøkte ifølge Semafor å komme fram til en lisensavtale i rundt ett år før konflikten havnet i retten.

CNNs internasjonale korrespondent Clarissa Ward har inngått en ettårig kontraktsforlengelse med kanalen etter at partene ikke ble enige om en lengre avtale, skriver Status.

Ifølge mediet skyldes det blant annet usikkerhet rundt hva Paramounts planlagte oppkjøp av Warner Bros. Discovery kan bety for CNN. Ward skal være bekymret for muligheten for at Bari Weiss får redaksjonell innflytelse over kanalen.

Weiss er sjefredaktør i CBS News og grunnlegger av The Free Press. Ledelsen hennes i CBS har vært omstridt, blant annet etter omfattende endringer i «60 Minutes» og kritikk fra profilerte medarbeidere av hennes redaksjonelle linje.

Status skriver også at Ward har vært frustrert over CNNs digitale strategi. Hun skal ha ønsket å satse mer på blant annet podkast og andre digitale formater, men opplevd at flere av ideene hennes ikke har fått gehør hos ledelsen.

Ward har tidligere jobbet for CBS News og «60 Minutes», og er i dag CNNs chief international correspondent. Verken CNN eller Ward ønsket å kommentere opplysningene overfor Status.

RA Stavanger fikk et årsunderskudd på nær ni millioner kroner i sitt første hele driftsår, skriver Medier24.

Amedia-avisen hadde 7,1 millioner kroner i inntekter i 2025, mens driftskostnadene var på 18,3 millioner kroner. Driftsresultatet endte på minus 11,3 millioner kroner.

Ansvarlig redaktør Geir Søndeland sier resultatet likevel er bedre enn ventet.

– Da vi startet en konkurrerende avis i Stavanger, antok vi at underskuddet ville bli større enn det faktisk har blitt, sier Søndeland til Medier24.

Fra august øker RA Stavanger bemanningen fra ti til elleve fast ansatte. Søndeland sier utviklingen så langt i 2026 er positiv, og at «alle piler peker oppover».

Den kambodsjanske journalisten Luot Sophal er dømt til to års fengsel etter å ha rapportert om påstått vannmangel blant soldater ved grensen mot Thailand, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).

Sophal, som arbeider for det uavhengige nettmediet Srotop Yuvakvey, ble 14. juli dømt for blant annet å ha demoralisert de væpnede styrkene og oppfordret til lovbrudd.

Bakgrunnen for saken er en video Sophal publiserte på Facebook i februar, der han omtalte vannmangelen blant soldater under grensekonflikten med Thailand.

Etter pågripelsen skal myndighetene ha beordret ham til å slette innlegget og publisere en beklagelse.

– Dommen mot Luot Sophal er en skandale og må omgjøres uten opphold. Kambodsja må slutte å likestille journalistikk i offentlighetens interesse med kriminell virksomhet, og slutte å fengsle journalister for dekningen av landets konflikt med Thailand, sier Shawn Crispin, CPJs representant for Sørøst-Asia.

Ifølge CPJ sitter minst seks journalister fengslet i Kambodsja. To andre journalister, Pheap Phara og Phon Sopheap, soner 14 års fengsel for landsforræderi etter journalistikk knyttet til konflikten med Thailand.

En føderal dommer har midlertidig stanset den planlagte fusjonen mellom Paramount og Warner Bros., skriver Variety.

Dommer Araceli Martinez-Olguin har gitt en midlertidig forføyning på 14 dager etter at en koalisjon av 12 amerikanske delstater, ledet av California, gikk til sak.

Delstatene mener fusjonen kan være i strid med amerikansk konkurranselovgivning og føre til høyere priser og færre filmer og TV-produksjoner.

Sammenslåingen vil blant annet samle to av USAs største aktører innen kabel-TV og to av de største filmdistributørene. I tillegg vil sammenslåing føre til at CBS News og CNN får samme eier.

Paramount avviser at fusjonen vil svekke konkurransen, og mener den tvert imot vil gjøre selskapet bedre rustet til å konkurrere med strømmegiganter som Netflix og Amazon.

Partene skal etter planen møtes i retten 3. august for behandling av spørsmålet om en mer langvarig stans.

En slik beslutning kan i praksis få stor betydning for om fusjonen blir gjennomført, skriver Variety.

Det amerikanske justisdepartementet har forsøkt å hente inn telefon- og meldingsdata fra flere New York Times-journalister – og fra familiemedlemmene deres, skriver avisen.

Blant dem myndighetene har bedt om opplysninger om, er moren til en av journalistene og ektefellene til to andre.

Kravene kommer i tillegg til stevningene mot fire New York Times-journalister som Journalisten tidligere har omtalt, der journalistene ble bedt om å vitne for en føderal storjury om avisens dekning av sikkerheten rundt president Donald Trumps nye Air Force One.

New York Times har bedt en føderal dommer om å stanse kravene. Avisa mener justisdepartementet har brutt sine egne retningslinjer for stevninger mot medier, og reagerer også på at enkelte av kravene gjelder telefondata helt tilbake til 1. januar – flere måneder før artiklene om Trump-flyet ble publisert.

– Denne hendelsesrekken og tidspunktet for myndighetenes offentliggjøringer er av åpenbare grunner svært urovekkende, skriver New York Times i et prosesskriv.

Alle stevningene er satt på pause mens dommeren behandler avisens krav om å få dem stanset. Det er berammet en høring i saken torsdag i Manhattan.

Nordlys fikk et driftsresultat på 21,3 millioner kroner i 2025, opp fra 17,1 millioner året før. Det tilsvarer en økning på 25 prosent, skriver Medier24.

Driftsinntektene steg med 2,4 prosent til 132,3 millioner kroner. Opplagsinntektene økte med 4,7 prosent til 90,5 millioner, mens annonseinntektene falt med 2,1 prosent til 40,9 millioner kroner.

Ansvarlig redaktør Helge Nitteberg sier veksten i opplagsinntektene i hovedsak skyldes prisøkninger og at flere eksisterende abonnenter velger produktet +Alt. Samtidig gikk driftskostnadene ned med 1,1 prosent, hovedsakelig som følge av en ny distribusjonsavtale.

Fra nyttår reduserte Nordlys antallet papirutgaver fra seks til tre i uka. Nitteberg venter at dette vil gi ytterligere besparelser i år.

– Det vil gi store besparelser på print og distribusjon. Og frekvenskuttet var helt nødvendig, vi ser hvordan det utvikler seg med stadig flere heldigitale abonnenter. Papirøkonomien blir stadig mindre både på abonnement og annonse, og vi ser at dette har vært riktig grep, sier Nitteberg til Medier24.

I snitt fulgte 1.548.000 seere NRKs sending av VM-finalen mellom Spania og Argentina søndag kveld, skriver Kampanje.

På det meste var 1.637.000 seere innom sendingen.

– Selv uten våre norske helter så leverer dette mesterskapet fantastiske tall. At så mange følger Spanias vei til pokalen, vitner om en helt unik interesse. For NRK er dette et perfekt punktum for dette helt eventyrlige mesterskapet, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til Kampanje.

NRK sendte også bronsefinalen mellom England og Frankrike. Den ble i snitt sett av 775.000 seere, med en seertopp på 817.000.

Amerikanernes tillit til aviser falt til 17 prosent i 2026, nær det laveste nivået Gallup har målt. Det viser instituttets årlige undersøkelse av tilliten til amerikanske institusjoner, skriver Semafor.

Rundt årtusenskiftet lå tilliten til aviser på om lag 36 prosent.

Tilliten til TV-nyheter økte i årets måling fra 11 til 14 prosent, men er fortsatt nest lavest blant institusjonene – kun foran Kongressen med 9 prosent.

Gjennomsnittlig tillit til de 14 institusjonene Gallup har målt årlig siden 1993, er 27 prosent. Det er ett prosentpoeng over bunnivået fra 2023, og femte år på rad at gjennomsnittet ligger under 30 prosent.

Tolv av de 14 institusjonene ligger nå på eller nær sine historiske bunnivåer. Også de store teknologiselskapene møter økende skepsis: 20 prosent oppgir at de har tillit til big tech, ned fra 32 prosent da kategorien først ble målt i 2020.

Undersøkelsen viser samtidig store politiske forskjeller. Republikanerne har i gjennomsnitt 13 prosentpoeng høyere tillit til institusjonene enn demokratene, mens demokratene har større tillit til blant annet aviser og TV-nyheter.

Eierne av Madison Square Garden har saksøkt teknologimagasinet Wired for ærekrenkelser, skriver New York Times.

Bakgrunnen er en Wired-artikkel om en intern database med opplysninger om rundt 40.000 kjendiser og andre VIP-gjester. Ifølge magasinet inneholder databasen blant annet opplysninger om seksuell orientering og kjønnsidentitet for enkelte personer.

Madison Square Garden mener artikkelen feilaktig antyder at opplysningene ble brukt til å overvåke eller diskriminere LHBTQ-personer.

Selskapet, som ledes av milliardæren James Dolan, krever erstatning og at Wired korrigerer eller trekker tilbake omtalen.

Wired avviser søksmålet som grunnløst og fastholder at journalistikken er korrekt.

– Vi ser fram til å fortsette dekningen av MSG og milliardæren James Dolans bruk av teknologi i underholdningsimperiet sitt. Det er en del av vårt bredere samfunnsoppdrag og journalistenes avgjørende arbeid, nå mer enn noen gang: å holde makten ansvarlig, skriver magasinet i en uttalelse.

Amira Smajic, kjent som muldvarpen i dokumentarserien «Den sorte svane», gir ut selvbiografi, skriver danske Journalisten.

Boka utgis på eget forlag og handler om livet hennes før, under og etter dokumentarserien som gjorde henne offentlig kjent.

Ifølge en pressemelding fra Smajic tar boka for seg kriminalitet, medier, etterretning, makt, ansvar og prisen for å bli brukt både som kilde og karakter i andres fortellinger.

«Jeg har i flere år opplevd at andre har fortalt historien om meg. I retten. I mediene. I produksjoner. I samtaler der jeg selv ikke var til stede. Med Amira forteller jeg historien selv. Ikke for å skrive meg fri fra ansvar, men for å fortelle den mer ærlig», skriver hun i pressemeldingen.

Den uavhengige journalisten og tidligere CNN-programlederen Don Lemon sier han seriøst vurderer å stille i det amerikanske presidentvalget i 2028, skriver Mediaite.

Lemon kom med uttalelsen i podkasten «Can’t Be Censored», etter å ha blitt spurt om han har politiske ambisjoner.

– Jeg mener det helt alvorlig, sa Lemon da programleder Travis Dhanraj spurte om han var seriøs.

Lemon sier at flere har oppfordret ham til å stille, og at han tror han kunne blitt en god president. Han har foreløpig ikke tatt noen beslutning.

Playboy har relansert papirmagasinet, seks år etter at den ordinære utgivelsen ble lagt ned. Første nummer kom i april med artisten Karol G på forsiden og ble utsolgt, skriver Press Gazette.

Det andre nummeret har modell og skuespiller Cara Delevingne på forsiden. Sjefredaktør Phillip Picardi sier målet er å modernisere magasinet og legge større vekt på journalistikk, digitale flater og video.

Playboy vil fortsatt publisere nakenbilder og kåre månedlige «Playmates», men modellene skal selv bestemme hvor mye de viser og være involvert i valg av fotografer og stylister. Ifølge Picardi ønsker redaksjonen en mer respektfull og inkluderende framstilling av kvinnelig nakenhet.

Magasinet retter seg primært mot menn mellom 25 og 45 år, men Playboy ønsker også å nå kvinnelige lesere, ifølge Press Gazette.

Redaksjonen består foreløpig av to fast ansatte og bruker frilansjournalister.

Papirutgaven ble redusert fra månedlig til kvartalsvis i 2019, før den ble lagt ned i mars 2020.

USAs president Donald Trump kritiserte ABC og NBC for ikke å sende talen hans fra Det hvite hus på sine ordinære TV-kanaler torsdag kveld. Han gjentok samtidig kravet om at nettverkenes sendelisenser bør trekkes tilbake, skriver New York Times.

– De og andre i mediene er del av et komplott, sa Trump, uten å legge fram dokumentasjon for påstanden.

ABC og NBC sendte talen på sine strømmeplattformer, men ikke på hovedkanalene.

CBS var det eneste av de tre store amerikanske kringkastingsnettverkene som sendte talen på sin ordinære kanal, skriver medienyhetsbrevet Status.

Trump brukte de 17 minuttene blant annet til å gjenta udokumenterte påstander om presidentvalget i 2020 og snakke om en angivelig mørklegging.

CBS-anker Tony Dokoupil begrunnet avgjørelsen med at talen i seg selv var en nyhet, selv om mye av det Trump tidligere har sagt om valget, har vært feil.

– Talen vil bli holdt, den vil være en nyhet, og det er vår jobb å dekke nyhetene, sa Dokoupil.

Kanalen avbrøt senere talen og gikk over til faktasjekk og analyse.

CNN valgte å ikke sende talen direkte. Programleder Kaitlan Collins viste til at Trump har en godt dokumentert historie med å komme med åpenbart uriktige påstander om valg.

MS NOW sendte rundt 15 minutter før kanalen gikk over til faktasjekk, mens Fox News sendte hele talen.

Fox understreket etterpå at kanalen ikke hadde sett dokumentasjonen Trump viste til, og derfor ikke kunne vurdere om påstandene hans var riktige.

Dagbladet måtte fredag slette en publisert sak etter at avisen brukte bilde av feil person.

Saken handlet om fotballandslagets Julian Ryerson, men var illustrert med et bilde av en annen person med samme navn, skriver VG.

Ifølge VG ble saken tatt ned kort tid etter publisering. Dagbladet publiserte deretter saken på nytt med korrekt bilde.

Feilen skjedde mens interessen rundt landslagsbacken Julian Ryerson har vært stor under fotball-VM.

Teknologiinvestor og entreprenør Peter Thiel er tildelt Axel Springer-prisen for 2026. Det opplyser det tyske mediekonsernet selv.

Axel Springer er et av Europas største mediekonsern, og eier blant annet BILD og WELT i Tyskland, samt Politico, Business Insider og The Telegraph i USA og Storbritannia.

Bak PayPal og Facebook

Prisen gis til personer som har utmerket seg gjennom entreprenørskap, innovasjon og samfunnspåvirkning. Axel Springer trekker blant annet fram at Thiel var med på å grunnlegge PayPal, var Facebooks første eksterne investor og var med på å etablere analyseselskapet Palantir.

Konsernsjef Mathias Döpfner beskriver Thiel som en av de få entreprenørene som ikke bare bygger og finansierer selskaper, men også bidrar til å forme retningen for den teknologiske utviklingen.

Kontroversiell blant enkelte

Thiel regnes som en av Silicon Valleys mest innflytelsesrike investorer, men har også skapt debatt gjennom sine politiske standpunkter og sin støtte til Donald Trump.

I begrunnelsen viser Axel Springer også til at Thiel har vært en sentral stemme i debatten om teknologi, innovasjon og ytringsfrihet. Samtidig omtaler konsernet ham som en kontroversiell skikkelse, og peker på at en samtale med ham under Wien-festivalen tidligere i år ble avlyst etter protester.

Den norske journalisten Lena Lindgren har skrevet bok om Thiel, etter å ha forsøkt å få tak i han i Silivon valley. «Ekko - et essay om algoritmer og begjær» fikk Brageprisen for i 2021.

Tidligere mottakere av Axel Springer-prisen er blant andre Mark Zuckerberg, Tim Berners-Lee, Jeff Bezos, Elon Musk, Volodymyr Zelenskyj, Satya Nadella og Sam Altman. Prisen er en hedersutmerkelse og har ingen pengepremie.

Samtidig som det nærmer seg finalehelg i fotball-VM, kommer redaktør i fotballmagasinet Josimar med sterk kritikk av NRKs dekning og partnerskap med FIFA.

I et debattinnlegg hos Journalisten med navnet «Hvor mange ganger må dere vise ansiktet til Infantino, NRK?» problematiserer Lars Johnsen at NRK gjennom kjøp av rettigheter er en kommersiell partner av «et korrupt» FIFA, med midler over statsbudsjettet, i en avtale man ikke får innsyn i.

– Dersom FIFA legger begrensninger på NRKs redaksjonelle frihet gjennom rettighetsavtalen, er dette et alvorlig problem, skriver han.

NRK: – Ikke til hinder

– Det er ikke noe i de rettighetsavtaler NRK har med hverken FIFA eller andre som hindrer fri og uavhengig redaksjonell virksomhet, sier redaksjonssjef i NRK Sport, Anders Sårheim til Journalisten.

– NRK-unntaket i offentlighetsloven beskytter programvirksomheten vår for at vi skal kunne konkurrere på lik linje med andre medier, også om sportsrettigheter, og sikre sendinger fra de største eventene til det norske folk.

Men fotballredaktøren i Josimar påpeker at alle FIFAs kommersielle partnere må avgi friheter, og at det er grunn til å tro at dette også gjelder NRK. Han mener offentligheten ikke fullt ut kan stole på NRKs journalistikk om FIFA når avtalen mellom de to holdes hemmelig.

– NRK ville ikke akseptert en avtale som forhindret oss fra å drive fri og uavhengig journalistikk mot arrangør, arrangørland og forbund, forsikrer Sårheim.

– For oss er nettopp det å kunne utøve denne typen journalistikk samtidig som vi formidler de største sportsøyeblikkene en viktig del av allmennkringkasteroppdraget. Og jeg mener vi med vår dekning av sommerens VM i fotball har vist at NRK klarer begge deler, fortsetter han.

Viaplay leverte et kraftig resultatløft i andre kvartal og gikk tilbake til overskudd, skriver Kampanje.

Konsernet økte omsetningen til 5,5 milliarder svenske kroner, opp fra 4,3 milliarder i samme kvartal i fjor. Driftsresultatet endte på 253 millioner svenske kroner, mens justert EBITDA økte til 458 millioner kroner, mot 128 millioner året før. Samtidig snudde konsernet fra underskudd til et nettoresultat på 70 millioner svenske kroner.

Den organiske veksten i strømmeabonnementer var på sju prosent, drevet av høyere inntekter per kunde og en stabil abonnementsbase. Viaplay viser også til kostnadssynergier etter integreringen av Allente, som har bidratt til å styrke lønnsomheten.

Tidligere i juli kunngjorde Viaplay at selskapet selger virksomheten i Nederland for å rendyrke satsingen i Norden og redusere gjelden. Selskapet opprettholder samtidig sine finansielle mål for 2026.

Trump-administrasjonen innfører langt strengere regler for utenlandske journalister som skal arbeide i USA, skriver AP og CPJ.

Etter nye regler blir journalistvisum (I-visum) begrenset til maksimalt 240 dager av gangen. Journalister fra Kina får en grense på bare 90 dager.

Ordningen erstatter den tidligere praksisen, der utenlandske korrespondenter kunne bli værende så lenge de oppfylte vilkårene for visumet. Endringen trer i kraft 60 dager etter publisering i Federal Register.

Ifølge amerikanske myndigheter skal endringen gjøre det enklere å kontrollere og følge opp visuminnehavere. Journalister kan søke om forlengelse, men må gjennom en ny vurdering hver gang.

Den internasjonale pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) reagerer på endringen.

– Denne regelen gjør internasjonale korrespondenter mer sårbare for politisk press og skaper usikkerhet rundt deres mulighet til å rapportere fritt fra USA, skriver organisasjonen.

CPJ mener de kortere visumperiodene kan føre til selvsensur fordi journalister blir mer avhengige av myndighetenes godkjenning ved hver fornyelse.

Endringen kommer samtidig som Trump-administrasjonen har hatt flere konflikter med pressen, blant annet om presseakkreditering og tilgang til Det hvite hus.

Nettavisen leverte sitt beste inntektsår noensinne i 2025, men nådde likevel ikke Amedias krav til lønnsomhet. Det skriver Kampanje.

Regnskapet viser at den Amedia-eide avisen økte omsetningen med 12,5 prosent til 225 millioner kroner, mens driftsresultatet endte på 10,9 millioner kroner og resultat før skatt på 13,1 millioner kroner. Det er en klar forbedring fra året før.

Likevel var resultatet ikke høyt nok til å innfri Amedias krav om en lønnsomhet på 7,5 prosent av omsetningen. Med 2025-omsetningen ville det tilsvart et resultat før skatt på i underkant av 17 millioner kroner.

Ifølge årsrapporten var det særlig sterk vekst i annonseinntektene som løftet resultatet. Samtidig peker selskapet på at «det vil være avgjørende å sikre trafikkvekst, øke antall abonnenter og styrke prisuttaket» for å lykkes videre.

Styreleder Ingrid Skogrand sier til Kampanje at Nettavisen er fornøyd med veksten innen annonser, affiliate og abonnement.

Schibsted-aviser som VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidene hadde problemer torsdag formiddag.

– Det er riktig at vi hadde noen utfordringer med nettavisene i en kort periode på formiddagen. Vi snudde oss raskt rundt, og heldigvis ble problemet løst kjapt, sier Christina Højer Mørkve i Schibsted til Journalisten.

Også redaksjoner som bruker publiseringssystemet Labrador hadde problemer i flere timer. Journalisten blant dem.

Selskapet fikk første melding om problemer klokken 10.39. Rundt klokken 13 ser problemene ut til å være i orden.

– Det skyldtes problemer hos Amazon, der vi leier servere, forteller grunnlegger Jon Hammerfjell.

Publiseringsplattformen har rundt 400 nettsteder i 21 land. Han oppfordrer også kunder til å følge med på deres statusside.

Også Schibsteds problemer var linket til Amazon, bekrefter Mørkve.

Hammerfjell forklarer at de i deres plattform bruker Amazons skytjeneste CloudFront til å mellomlagre innhold og levere nettsider raskere til leserne.

To journalistar frå den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta kjem no til Kirkenes med ein ny dokumentar om heksebrenning i Skandinavia, filma i Nord-Noreg.

I filmen trekk dei parallellar til dagens Russland.

31. juli har dokumentaren «Eternal Flame» verdspremiere under Terminal B i Kirkenes. Bak filmen står Tatiana Britskaya og Irina Vorobyova.

Journalistane arbeider for Novaja Gazeta, avisa som mista publiseringslisensen i Russland etter landet sin fullskalainvasjon av Ukraina, på grunn av antikrigslinja redaksjonen førte.

I 2023 vart avisa erklært som uønska organisasjon i Russland, beskriven som ekstremistisk av den russiske statsadvokaten.

Redaktør Dmitrij Muratov fekk Nobels fredspris i 2021 saman med den filippinske journalisten Maria Ressa.

– Dokumentaren er filma i Nord-Noreg i vinter og tek utgangspunkt i hekseprosessane i Skandinavia. Gjennom historiske dokument prøver Britskaya og Vorobyova å identifisere både bødlane og dei som melde frå om dei skuldige, fortel Vilde Gjerde Lied, kommunikasjonsansvarleg i Pikene på Broen.

Saman med forskarar og antropologar undersøker journalistane kvifor heksejakter oppstår, og kva som får menneske til å angi kvarandre.

Journalistane opplevde at arbeidet med historia fekk ei urovekkjande aktualitet i lys av dagens Russland, der dei meiner ei ny bølgje av politiske forfølgingar, sensur og oppmodingar om å setje menneskerettar til side pregar samfunnet.

Tatiana Britskaya er gravejournalist og redaktør for undersøkande journalistikk i Novaja Gazeta, medan Irina Vorobyova er journalist og dokumentarskapar i avisa. Dei har dei siste åra arbeidd med ei rekkje saker om politisk undertrykking, sensur og menneskerettar i Russland.

– Etter premieren blir det også opna ei utstilling om sensur og ytringsfridom, som viser verk av kunstnarar som lever i eksil eller arbeider under autoritære regime, fortel Lied.

NRK har mottatt 477 klager til Publikumsservice og ytterlegare 91 klager til Kringkastingsrådet under årets fotball-VM. Det skriv Kampanje.

Til saman har Publikumsservice fått over 1200 henvendingar om meisterskapen. Resten av henvendingane er spørsmål, kommentarar, ros, feilmeldingar, tips og førespurnader om brukarstøtte.

Den største klagekategorien gjeld kommentatorane. Totalt 184 klager handlar om kommenteringa av kampane.

– Vi har fått vanvittig mange positive tilbakemeldingar for gjennomføringa av årets fotball-VM. Millionar har sett sendingane våre, og at det då berre er 184 som har meiningar om kommentatorane, må vi berre rekne med, seier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til Kampanje.

Rundt 100 av klagene gjeld uttalen av Curaçao, medan 33 klager handlar om at kampresultat har blitt avslørte, truleg frå kampar som gjekk om natta norsk tid.

Nokon klagar også over omfanget av dekninga under landslaget sin heimkomst.

Karin Jegtvik har sagt opp stillingen som ansvarlig redaktør i Nea Radio og går av 31. juli, melder Polaris Media Midt-Norge.

Jegtvik har ledet lokalradioen siden 2021. I løpet av perioden har Nea Radio blitt kåret til «Årets lokalradio» tre ganger på fire år, skriver de.

– Nea Radio har opparbeidet en solid posisjon som lokalradio for Trøndelag. Vi vil takke Karin for innsatsen og engasjementet hun har lagt ned for kanalen og ønsker henne lykke til videre, sier Roar K. Morset, direktør for lokale mediehus i Polaris Media Midt-Norge.

Jegtvik trekker selv fram prisene som et høydepunkt.

– Å bli kåret til «Årets lokalradio» tre ganger i løpet av de siste fire årene, sier mye om kvaliteten på det vi har levert til våre lyttere. Jeg er stolt over det produktet redaksjonen har utviklet i perioden, sier hun.

Polaris Media Midt-Norge opplyser at stillingen vil bli lyst ut. I mellomtiden vil styret konstituere en ansvarlig redaktør fra 1. august og fram til en permanent etterfølger er på plass.

Nea Radio har over 50.000 ukentlige lyttere og omtaler seg som landets tredje største lokalradio.

Sportsjournalistar i Frankrike, Spania, Argentina og Storbritannia går no saman om å krevje at den franske journalisten Christophe Gleizes blir sett fri, skriv RSF.

Oppropet kjem rett før semifinalane i fotball-VM, og er publisert av Reportarar utan grenser (RSF). Dei fire foreiningane bak peikar på at Gleizes burde ha dekt meisterskapen frå presseboksen, ikkje sete fengsla i Algerie.

Gleizes, som skriv for dei franske magasina So Foot og Society, har vore fengsla sidan juni 2025. Han er dømd til sju års fengsel, noko organisasjonane meiner skuldast journalistarbeidet hans.

– Å rapportere er ikkje ei forbrytning. Verda følgjer VM-semifinalane, og Christophe Gleizes burde vore på plass, ikkje bak murane i Algerie, seier RSFs generalsekretær Thibaut Bruttin.

Oppropet har også støtte frå den internasjonale sportsjournalistforeininga AIPS og den britiske Football Writers' Association.

Ti norske gravejournalistar får høve til å delta i eit nytt nordisk-baltisk program som skal gi deltakarane betre verktøy for å avdekkje desinformasjon og påverknadskampanjar ved hjelp av kunstig intelligens, fortel Henrik Vold ved Institutt for journalistikk.

Programmet samlar 30 gravejournalistar og akademikarar frå Noreg, Latvia og Litauen. Deltakarane skal arbeide med eigne graveprosjekt, saman med ekspertar innan kunstig intelligens, datavitskap og undersøkjande journalistikk.

– Målet er mellom anna å utvikle metodar for å avsløre koordinerte nettverk og påverknadskampanjar, analysere store datamengder, identifisere KI-generert innhald og kople informasjon frå ulike databasar og språk, fortel Vold.

Programmet er eit samarbeid mellom AI and Journalism Resource Center ved OsloMet, Institutt for journalistikk (IJ), Vytautas Magnus-universitetet i Litauen og Universitetet i Latvia.

Programmet er finansiert av Nordplus Horizontal under Nordisk ministerråd.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth oppretter ei ny felles arbeidsgruppe mellom Pentagon og det amerikanske justisdepartementet for å etterforske og straffeforfølgje lekkasjar til pressa, skriv The Guardian.

Tiltaket kjem kort tid etter at Trump-administrasjonen tok ut stevningar mot journalistar i The New York Times i samband med ei sak om tryggleiksutfordringar ved president Donald Trump sitt nye presidentfly.

Ifølgje avisa skal gruppa identifisere personar som gir sensitive opplysningar til media.

Hegseth seier lekkasjar kan setje nasjonal tryggleik i fare, og har gitt Pentagon si juridiske avdeling utvida fullmakter til å hente inn dokument og annan informasjon i etterforskingane.

Justisdepartementet seier målet er å finne kjeldene, ikkje journalistane. Presseorganisasjonar har likevel reagert kraftig og meiner utviklinga trugar pressefridomen og vernet av kjelder.

Dette er det siste i ei rekkje tiltak frå Trump-administrasjonen som har ført til kritikk frå amerikanske medieorganisasjonar og ytringsfridomsforkjemparar.

NRK har beklaget og slettet en artikkel om TikTok-er Vilde Mari Guttormsen, som handlet om Tiktok-jakt på samlefigurer.

NRK hadde tidligere publisert en video om dette, der Guttormsen ble intervjuet. Senere i mai ble noen av uttalelsene fra dette intervjuet gjengitt i en ny sammenheng i nettartikkel. Her forklarer en forbruksforsker at trenden er en bevisst strategi fra produsentene, og at fenomenet har «samme mekanismer som i pengespill».

– Jeg valgte å snakke med NRK, fordi jeg hadde tiltro til dem. Det burde jeg åpenbart ikke gjort, sier Guttormsen i en video hun har lagt ut på Tiktok.

Hun har hundretusener av visninger på flere av sine videoer.

Guttormsen forklarer at hun ble med på NRKs sak på et premiss; at hun skulle godkjenne alle saker om henne. Hun sier at det bare vagt ble nevnt at de kanskje skulle lage en nettsak.

– Jeg sa; send den i så fall til meg, så kan jeg se på den. Det var veldig tydelig fra min side at jeg skal godkjenne alt, for jeg har ikke lyst på negativ presse.

Guttormsen reagerer på at NRK har brukt bilde og sitater fra henne, uten at hun har blitt spurt om mekanismene i pengespill, forbrukeradferd og markedsføring – som saken omhandlet.

Hun forteller at hun kontaktet NRK og ville ha saken avpublisert, men at de stod på sitt, fordi ikke noe var feil i saken.

Fredag publiserte NRK likevel en beklagelse på sine nettsider, og saken er ikke lenger mulig å søke opp.

NRK skriver: Redaksjonen hadde ikke avklart med Vilde Mari Guttormsen at intervjuet skulle brukes i en annen kontekst enn den opprinnelige, og hun fikk heller ikke mulighet til å kommentere de kritiske uttalelsene fra forskeren.

NRK beklager at premissene for bruk av intervjuet med Guttormsen ikke ble gjort tydelige, samt belastningen saken har påført henne.

Guttormsen har klaget inn NRK til Pressens Faglige Utvalg.

Nesten to millionar sjåarar var innom TV 2s sending frå Noregs kvartfinale mot England i fotball-VM natt til sundag. Det går fram av ei pressemelding frå TV 2.

Kanalen opplyser at 1.632.000 såg heile kampen i snitt, medan sjåartoppen var på 1.755.000 klokka 23.15.

– Når så mange nordmenn samlast for å følgje kvartfinalen midt på natta, viser det at vi framleis treng dei store, felles leirbåla, seier TV 2-sjef Olav T. Sandnes i pressemeldinga.

TV 2 peikar også på at over 10.000 menneske samla seg i Nygårdsparken i Bergen for å sjå kampen på storskjerm, og at hundretusenvis har delteke på offentlege VM-visingar rundt om i landet gjennom meisterskapen.

Den andre kvartfinalen, mellom Spania og Belgia, hadde eit snitt på 756.000 sjåarar, medan toppen var på 1.016.000, ifølgje TV 2.

Det amerikanske justisdepartementet har stevnet flere journalister i New York Times etter avisens omtale av sikkerheten rundt president Donald Trumps nye Air Force One, skriver avisen.

Journalistene Julian E. Barnes, Eric Lipton, Tyler Pager og Eric Schmitt er bedt om å vitne for en føderal storjury i New York onsdag.

I flere tilfeller ble stevningene overlevert av føderale agenter som møtte opp hjemme hos journalistene.

Artiklene omtalte sikkerhetsmangler ved et Boeing 747-8-fly donert av Qatar, og bygget blant annet på anonyme kilder. Før publisering ba FBI avisen om å holde tilbake den ene saken av hensyn til nasjonal sikkerhet, uten å utdype begrunnelsen, ifølge New York Times.

– At føderale politifolk møter opp på dørstokken til journalister, bør sjokkere enhver amerikaner som tror på grunnloven og pressefriheten den beskytter, sier avisens juridiske direktør David McCraw i en uttalelse.

New York Times omtaler stevningene som et forsøk på å skremme journalister fra å gjøre jobben sin. Justisdepartementet har tidligere forsøkt å innhente vitnemål fra journalister i Wall Street Journal og Washington Post, men trakk stevningene etter juridisk motstand fra mediehusene.

Hegnar Media leverte eit markant betre resultat i 2025 enn året før, ifølgje rekneskapstal som Finansavisen omtalar.

Driftsresultatet enda på 56,3 millionar kroner, opp frå 28,6 millionar året før. Samstundes auka driftsinntektene frå 354 til 376 millionar kroner, skriv Medier24, som viser til selskapet sitt årsrekneskap.

Resultatet før skatt vart 69,8 millionar kroner, mot 45 millionar kroner i 2024.

Trygve Hegnar seier til Finansavisen at utviklinga er tilfredsstillande. Konsernet har dei siste åra satsa vidare på både avis- og magasinverksemda, samstundes som dei digitale inntektene har fått større betydning.

Hegnar Media eig mellom anna Finansavisen, Kapital, Kapital Reise og Hegnar.no.

Schibsted-eigar Tinius auka den verdijusterte eigenkapitalen til 30 milliardar kroner i 2025, skriv Kampanje.

Den bokførte eigenkapitalen steig frå 17,2 milliardar kroner i 2024 til 20,4 milliardar kroner i fjor. Samtidig vart kontantbehaldninga dobla til 5,6 milliardar kroner, ifølgje bransjenettstaden.

Trass i den sterke økonomien meiner avtroppande styreleiar Ole Jacob Sunde at mediebransjen går ei krevjande tid i møte.

– Vi går inn i ein fase for journalistikken som kjem til å bli vanskeleg, og det å oppretthalde ei uavhengig og fri presse vil krevje styrke, seier Sunde til Kampanje.

Han peikar på at Schibsted-avisene no har langt sterkare fagleg og finansiell støtte enn tidlegare, men meiner stiftinga samstundes må førebu seg på ei meir algoritmestyrt og «agentisk» medieverd.

Lønsauke og bonusar

Kampanje skriv også at dagleg leiar Kjersti Løken Stavrum fekk ein lønsauke på 11 prosent i 2025 og hadde ei samla løn på om lag tre millionar kroner inkludert feriepengar.

Denne veka reagerte også fleire klubbleiarar i Schibsted på bonusar til Schibsteds konsernsjef Siv Juvik, etter at konsernet kutta om lag 350 stillingar i fjor.

Avisa si satsing på video omtalar dei sjølv som den største redaksjonelle omstillinga sidan overgangen frå papir til digital publisering.

I eit intervju med Business Insider seier sjefredaktør Joe Kahn at avisa er i eit «kappløp mot tida» for å sikre at kvalitetsjournalistikken når fram til unge brukarar på plattformar som TikTok, Instagram og YouTube Shorts.

– Vi vil alltid levere god journalistikk i tekstform. Men å tru at vi berre kan vidareutvikle tekst medan publikums medievanar endrar seg, er å stikke hovudet i sanden, seier Kahn.

Videosatsinga vil påverke heile redaksjonen. Målet er å gjere journalistikken tilgjengeleg i dei formata yngre målgrupper føretrekkjer, samstundes som avisa skal konkurrere mot KI-generert innhald og influensarar på dei store plattformane.

55 nye stillingar

Samtidig kunngjorde The Guardian førre veke at avisa opprettar rundt 55 nye faste stillingar innan mellom anna video, visuell journalistikk, datajournalistikk og sosiale medium.

Satsinga er del av eit fleirårig investeringsprogram for å gjere journalistikken meir digital, visuell, global og eksperimentell.

En føderal dommer i Florida har avvist et injuriesøksmål fra Trump Media & Technology Group mot The Washington Post, skriver CNN.

Selskapet krevde 3,8 milliarder dollar i erstatning etter en artikkel publisert i 2023 om eierskap knyttet til Truth Social.

Dommeren konkluderte med at Trump Media ikke hadde lagt fram bevis som kunne vise at avisen handlet med «actual malice» – den strenge juridiske standarden offentlige personer må oppfylle i amerikanske injuriesaker.

En talsperson for avisen sier de er fornøyd med avgjørelsen, mens Trump Media opplyser at selskapet vurderer å anke.

Ifølge CNN er dette det siste i en rekke injuriesøksmål fra Donald Trump og selskaper knyttet til ham mot medieorganisasjoner. Tidligere er blant annet søksmål mot The Guardian blitt avvist, mens saker mot BBC, The New York Times og Des Moines Register fortsatt pågår.

Schibsteds konsernsjef Siv Juvik Tveitnes fekk totalt 8,7 millionar kroner i lønn, bonus og andre ytingar i 2025. Samla fekk konsernleiinga på tolv personar 67 millionar kroner, der 20 millionar var bonusar, skriv Klassekampen.

Dei viser til Schibsteds årsrapport. Kampanje omtalte lønnsnivået først.

Klubbleiarar i fleire Schibsted-medium reagerer på bonusane etter at konsernet kutta om lag 350 stillingar i fjor.

– Dei pengane kunne heller blitt brukte på å behalde kollegaene våre, seier klubbleiar Cecilia Vaccari i svenske Aftonbladet til Klassekampen.

Bonuspakken til Tveitnes skal ha vore på 3,6 millioner.

Klubbleiar i Bergens Tidene, Erik Fossen seier til avisa at dei merkar godt at flinke kollegaer er borte.

Klubbleiar i Aftenposten, Kristjan Molstad etterlyser meir informasjon om korleis bonusane vert beslutta.

Styreleiar Kjersti Løken Stavrum forsvarar ordninga. Ho seier bonusmodellen er vidareført frå tida Schibsted var børsnotert, og at konsernet må tilby konkurransedyktig avlønning.

Ungarns største statlige TV-kanal gikk tirsdag i svart og erstattet sendingene med en offentlig beklagelse til seerne.

På en svart skjerm sto meldingen: «Offentlige medier skal ikke lyve. Vi beklager at vi har gjort det så lenge».

Videre het det at de statlige mediene nå skal omstilles til å bli uavhengige og troverdige, og at nyhetssendingene midlertidig er suspendert, melder nyhetsbyrået AFP.

Ifølge statsminister Péter Magyar er dette en del av arbeidet med å bryte kontrollen den tidligere statsministeren Viktor Orbán hadde over de statlige mediene.

Magyar tok over som statsminister etter valget i april, da han avsluttet Orbáns 16 år lange periode ved makten.

Kontrollert av oligarker

Før valget anslo Reportere uten grenser (RSF) at om lag 80 prosent av ungarske medier var kontrollert av oligarker med bånd til den forrige regjeringskoalisjonen.

Magyar har lovet en omfattende mediereform, med ny medielov, ny medietilsynsmyndighet og styrket pressefrihet.

Stengingen omfatter både TV-kanalen M1 og radiokanalen Kossuth. Sendingene er ventet å starte opp igjen senere onsdag, men uten nyhetsprogrammene, som skal bygges opp igjen gradvis med en ny redaksjon.

Fra august blir podkasten «Pop og politikk» en del av nysatsingen Demo. Det forteller Marte Heian-Engdal og Asbjørn Slettemark i dagens episode.

– 19. august er vi tilbake, men ikke som et lite uavhengig prosjekt, men vi blir en del av nyhetsmediet Demo, sier Slettemark.

I podkasten tar de opp det de selv omtaler som de viktigste sakene, menneskene, hendelsene og konfliktene med populærkulturen som sitt fremste hjelpemiddel.

– Da vi ble spurt om å bli en del av det universet var det noen ting som var enkelt å si ja til, med tanke på hva danske Zetland er. Litt som vår grunnleggende filosofi, om at man trenger et nyhetshus som tar ned tempoet, sier Heian-Engdal.

Redaktør i Demo, Ingrid Tinmannsvik forklarer at Pop og politikk under dem vil komme ut som en ukentlig podkast for deres betalende medlemmer, men at én episode i måneden vil ligge åpent for alle.

At podkasten blir en del av Demo betyr også at de får redaktør, men de krav det innebærer fra redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

– Vi måtte tenke oss om, for vi gir fra oss noe av friheten, sier Heian-Engdal.

Til nå har utgiverne selv stått ansvarlig for innholdet i podkasten, som har vært knyttet til Brandpeople og Bauer Media.

De forteller ikke om podkasten fremdeles vil ligge åpent, eller blir eksklusiv for Demos betalende medlemmer.

DN Media Group auka inntektene med 0,8 prosent i andre kvartal samanlikna med same periode i fjor. Samla inntekter enda på 249,1 millionar kroner.

Abonnementsinntektene steig frå 168,7 til 170,3 millionar kroner. Ifølgje selskapet er veksten driven av digitale abonnement, som no står for 67 prosent av dei samla abonnementsinntektene, opp frå 65 prosent for eitt år sidan.

Inntektene frå annonsar og kommersielle tenester auka òg med 0,9 prosent til 75,5 millionar kroner. Selskapet peikar på vekst innan arrangement, nettverksverksemd og innhaldsmarknadsføring, samstundes som annonseinntektene frå både papir og digitale flater gjekk ned.

Driftskostnadene voks med 4,6 prosent til 205,9 millionar kroner, hovudsakleg som følgje av høgare personalkostnader.

Driftsresultatet (EBITDA) enda på 43,1 millionar kroner, mot 50,3 millionar i same kvartal i fjor.

– I ei tid prega av store endringar er behovet for kvalitetsjournalistikk større enn nokon gong. Det speglar seg både i engasjementet blant abonnentane og utviklinga i brukarinntektene. Samstundes er delar av marknaden krevjande, særleg på annonsesida, seier konsernsjef James Lamont i ei pressemelding.

Lamont tok over som konsernsjef i NHST Holding og DN Media Group 1. mai i år.

Energi og Klima lanserer delingstenesta Klimadesken, som skal gi norske redaksjonar tilgang til journalistikk om klima, energi og grøn omstilling.

Gjennom samarbeidsavtalar skal redaksjonar kunne publisere og vidareutvikle saker frå Energi og Klima. Målet er å styrkje klimadekninga i norske medium.

– Når mange medium trappar ned satsinga på journalistikk om natur, miljø, klima og energiomstilling, skulle det berre mangle at ikkje Energi og Klima trappar opp, seier ansvarleg redaktør Ine Schwebs i ei pressemelding.

Gjennom Klimadesken kan samarbeidsredaksjonar publisere og bearbeide artiklar produsert av Energi og Klima. Tenesta er utvikla etter inspirasjon frå delingsmodellar som gjer det mogleg å spreie spesialisert journalistikk til fleire medium. Eigne vilkår gjeld for samarbeidet.

Samarbeidande redaksjonar kan finne tilgjengeleg journalistikk gjennom ein nyopprettet nyheitsfeed.

Avtale med 130 lokalaviser

Som første steg inngår Energi og Klima eit samarbeid med Landslaget for lokalaviser (LLA), slik at medlemsavisene får tilgang til innhaldet gjennom den nye tenesta.

– Samarbeidet med Energi og Klima kan gi nye inngangar til klimastoffet og gjere det lettare for lokalavisene å sjå nærare på lokale konsekvensar av den globale utviklinga, seier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA.

Energi og Klima opplyser at dei sidan midten av mai har styrkt redaksjonen med journalist Oskar H. Tveitdal, noko som har gitt rom for auka nyheitsproduksjon.

Klimadesken byggjer vidare på erfaringane frå deling av journalistikk frå nettavisa si Brussel-dekning, som mellom anna blir nytta av Dagsavisen, Teknisk Ukeblad og Nationen.

Prosjektet er støtta av stiftinga Umoe og Agenda Vestlandet.

Ingrid Cogorno og Terje Sundby er tilsette som rådgivarar i Amedia Innhaldsutvikling. Dei skal bidra med innsikt, analyse og råd om redaksjonell strategi til over hundre redaktørstyrte medium i konsernet.

Ifølgje ei pressemelding var det 51 søkjarar til dei to stillingane.

Cogorno kjem frå NRK Stor-Oslo. Ho har tidlegare vore med på å byggje opp videosatsinga i Dagbladet og var sentral i oppstarten av Avisa Oslo.

Sundby har om lag 20 års erfaring frå Glåmdalen, og kjem no frå Klosser Innovasjon, der han har arbeidd med prosessleiing og innovasjon.

– Å få vere med på å utvikle den gode journalistikken som kvar dag blir laga over heile landet er verkeleg ein draumejobb, seier Cogorno i pressemeldinga.

Sundby peikar særleg på kunstig intelligens som eit viktig arbeidsområde framover.

– AI og automatiserte løysingar gir fantastiske moglegheiter, men krev ei ny medvit rundt både presseetikk, juss og tryggleik, seier han.

Dei to tek til i Amedia Innhaldsutvikling 17. august.

Fleire uavhengige tyrkiske medium har fått avslag på søknader om akkreditering til NATO-toppmøtet i Ankara denne veka, skriv nyheitsbyrået AP.

Den tyrkiske journalistforeininga og fleire presseorganisasjonar omtalar avgjerda som eit angrep på pressefridomen.

Blant dei avviste er Halk TV, Sozcu TV, Cumhuriyet, T24 og nyheitsbyrået ANKA. Medium som kan bli oppfatta som opposisjonsvenlige eller uavhengige

Ifølgje journalistforeininga fekk dei verken grunngjeving for avslaget eller høve til å klage.

NATO-talsperson Allison Hart seier alliansen, når toppmøte blir haldne utanfor hovudkvarteret i Brussel, byggjer på vurderingane til vertslandet når journalistar frå det aktuelle landet skal akkrediterast.

– Vi er i kontakt med tyrkiske styresmakter om akkrediteringa til NATO-toppmøtet i Ankara. Det er svært viktig for NATO at media kan vere til stades fysisk på store arrangement, uttala Hart til AP.

Leiarar frå dei 32 medlemslanda, blant dei statsminister Jonas Gahr Støre og USAs president Donald Trump er venta å delta under toppmøtet i den tyrkiske hovedstaden 7.–8. juli. Der skal alliansen blant annet diskutere forsvarsutgifter.

Saka kjem samtidig som Tyrkia har skjerpa tryggingstiltaka før toppmøtet. Menneskerettsorganisasjonar har reagert etter at over 200 personar er pågripne i det styresmaktene omtalar som antiterroraksjonar. Kritikarar meiner fleire av dei pågripne er journalistar, aktivistar og andre regimekritikarar.

1.922.000 seere i snitt så Norges 2-1-seier over Brasil i VM-åttedelsfinalen søndag kveld. På det meste samlet kampen 2,16 millioner TV-seere, skriver NRK.

– Dette er TV-historie! Dette er tall vi ikke har sett på veldig mange år. De gigantiske tallene og de gedigne folkefestene viser hvilken samlende kraft fotball og idrett har, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt, til NTB.

Da Norge slo Elfenbenskysten i 16-delsfinalen var det i snitt 1.740.000 som så kampen på TV2, med 2 millioner seere på det meste. Det var den mest sette kampen tidligere i VM.

Dermed slår NRK «konkurrenten» som kanalen deler på rettighetene med. Det er kanskje ikke overraskende for en kamp mellom Norge og Brasil.

– Uansett hvor man befant seg, så fikk så å si alle i hele Norge med seg innholdet vårt i denne vidunderlige sommernatten, fortsetter Langfeldt.

Lørdag sendes den historiske kvartfinalen mellom Norge og England på TV 2. Kanalen har meldt at de i større grad vil legge til rette for ikke-kommersielle visninger. Men vil de slå sin forrige seerrekord?

Under hele VM har det vært mulig for idrettslag, kommuner og andre aktører å få tillatelse til å arrangere offentlig visning av VM enten gratis eller til reduserte priser. Kriteriene har blant annet vært at det er ikke-kommersielle arrangement med gratis inngang og uten salg av alkohol.

Ifølge Allente, TV 2s partner for offentlig visning, har 184 idrettslag, fritidsklubber, menigheter og skoler så langt fått tillatelse til å vise alle TV 2s kamper på ikke-kommersielle arrangement. Ingen av disse har betalt for visningsrettighetene.

Men regelverket har satt en stopper for størrelsen på arrangementene.

Lørdag kveld sendes den historiske kvartfinalen mellom Norge og England på TV 2, og kanalen vil ikke lenger legge begrensninger på antall personer på de ikke-kommersielle visningene.

– Familievennlige, alkoholfrie og gratis VM-visninger har hele veien vært mulig å arrangere, men nå har ønsket om å få til større folkefester for alle økt betraktelig. Vi ønsker ikke at prisen for visningsrettighetene skal stå i veien for dem som tar på seg dugnaden med å legge til rette for gratis, ikke-kommersielle arrangementer på lørdag, sier TV 2-sjef Olav T. Sandnes.

TV 2 vil tillate at alle ikke-kommersielle arrangementer, uavhengig av størrelse, kan vise Norge-England uten å betale TV 2 for visningsrettighetene. Aktørene må fortsatt søke Allente om tillatelse på ordinært vis, og oppfylle FIFAs kriterier og godta vilkår for ikke-kommersielle visninger.

Det vil fortsatt være betaling for visningsrettigheter for kommersielle arrangement.

– Overfor alle som allerede har kjøpt kommersielle visningsrettigheter for VM blir det feil å endre på det nå. Som tidligere i VM vil vår samarbeidspartner for offentlig visning, Allente, ta hensyn til for eksempel beliggenhet og størrelse, og vi er trygge på at de gjennom dialog vil finne løsninger for ulike kommersielle aktører og deres behov, sier Sandnes.

Trygve Hegnar (82) går av som konsernsjef i Hegnar Media fra 1. oktober, skriver Medier24.

Han fortsetter som styreleder og ansvarlig redaktør.

«Fra 1. oktober gjør vi en endring i toppledelsen i Hegnar Media som gir signaler om veien fremover», skriver Hegnar i en intern e-post, gjengitt av Medier24.

Sønnen Jonn Trygve Hegnar, som i dag er driftsdirektør, overtar som konsernsjef. Datteren Margrethe Schmidt Hegnar går fra stillingen som produktredaktør til å bli ny driftsdirektør.

Hegnar har også bekreftet lederendringene overfor NRK.

Hegnar Media står blant annet bak Finansavisen, Kapital, Interiørmagasinet og Hegnar Bokforlag.

Barents Observer-journalist Olesia Krivtsova er dømt til seks års fengsel i Russland, skriver avisen.

Dommen ble avsagt in absentia av en militærdomstol i Severomorsk fredag. Krivtsova er dømt for å ha «diskreditert hæren» og «rettferdiggjort terrorisme».

Saken mot henne ble åpnet i desember 2022, etter at hun delte et innlegg om eksplosjonen på Kertsjbroen i en studentchat på VKontakte. Krivtsova var da 19 år og student ved Det nordlige arktiske føderale universitetet i Arkhangelsk.

Hun satt senere i husarrest, men flyktet fra Russland i mars 2023 etter å ha fjernet den elektroniske fotlenken. Noen måneder senere begynte hun som journalist i Barents Observer i Kirkenes.

– Hvis jeg var 19 år igjen, ville jeg gjort det samme og skrevet det samme – bare uten de grammatiske feilene og den klønete formuleringen. Men jeg er allerede 23, sa Krivtsova i sin sluttbemerkning til retten.

Krivtsova sier også at tankene hennes går til dem som sitter fengslet i Russland på grunn av sine meninger. Hun er den andre av fire eksiljournalister i Barents Observer som er dømt in absentia i Russland.

Sofie Beisland (23) er ansatt som nyhetsjournalist i Romerikes Blad, skriver avisen i en pressemelding.

Beisland begynner i den faste stillingen etter at hun har avsluttet et vikariat i VG. Hun fullførte journalistutdanningen i Volda i fjor og har tidligere vært sommervikar og vikar i Romerikes Blad.

– Jeg er utrolig glad for å få jobbe fast med gjengen i Romerikes Blad fra høsten. Tiden jeg allerede har hatt i redaksjonen har vært både lærerik og morsom, og jeg gleder meg masse til fortsettelsen, sier Beisland i pressemeldingen.

Nyhetsredaktør Rune Bernhus omtaler Beisland som «et stort talent» og sier det var jubel i redaksjonen da ansettelsen ble kjent.

Onsdag ble det kjent at den danske fotojournalisten Klaus Thymann er arrestert i Uganda.

Før han ble arrestert, skrev Thymann på X at han befant seg i Uganda, hadde blitt nektet adgang til et UNESCO-område i fjellene, og at han nå var etterlyst av myndighetene.

Dette til tross for at han var akkreditert av det britiske journalistforbundet (NUJ) og det internasjonale journalistforbundet (IFJ), skrev danske Journalisten onsdag.

– Han ble stoppet av bevæpnede parkvoktere. Jeg var i kontakt med ham da, og han lurte på om jeg kunne gjøre noe for å hjelpe situasjonen, sier frilansansvarlig i det britiske journalistforbundet NUJ, Tim Dawson, når norske Journalisten tar kontakt fredag.

Mistenker misforståelse

Thymann er dansk statsborger, men har bodd i England i 20 år. Han er en anerkjent fotojournalist, ifølge Dawson, som blant annet har jobbet for The Guardian, National Geographic, BBC og The New York Times.

Fredag, samme dag som han ble stoppet av parkvoktere, ble fikseren til Thymann arrestert, forteller Dawson.

– Jeg foreslo at han skulle dra fra landet, men han møtte myndighetene og ble arrestert.

Arrestasjonen skjedde mandag.

Dawson mistenker at et pengebeløp betalt av Thymann til parkvokterne, som han trodde var betaling for hjelp, er blitt misforstått som bestikkelser.

– Det var et moderat beløp, og hensikten var åpenbart ikke bestikkelse, sier Dawson.

Thymann har vært anholdt hele uka i en liten celle som er full av mygg, forteller han.

– Han skulle ha vært i retten i går, men det ser ikke ut til å ha skjedd. I går kveld snakket jeg med kona, og det er et lite håp om at han kan bli løslatt i dag uten siktelse.

Håper på gode nyheter

Dawson roser danske myndigheter for hjelpen Thymann har fått, og forteller at NUJ er kontakt med den danske ambassaden og UNESCO.

– Håpet er at vi om noen timer vil få gode nyheter, avslutter Dawson.

Leder i Dansk Journalistforbund, Allan Boye Thulstrup, sier til journalisten at de ikke er i direkte kontakt med Thymann, men at de er i kontakt med utenriksmyndighetene.

– Vi vet ennå ikke hva han er anholdt for, og hva de mener han har gjort. Uten en siktelse er det vanskelig å vite, sier Thulstrup på spørsmål om hva DJ gjør for Thymann.

Dawson på sin side roser DJ for å ha hjulpet med å gjøre Thymanns sak kjent i Danmark og for danske myndigheter.

Den britiske avisen Daily Mail er saksøkt i et gruppesøksmål i New York for angivelig å ha brukt bilder fra sosiale medier uten tillatelse eller betaling. Det skriver det britiske nisjemediet Press Gazette.

Søksmålet er reist av fotografen Matthew Moore, på vegne av seg selv og flere andre i USA, som mener de er rammet av den samme praksisen de siste tre årene. Ifølge søksmålet er dette en vanlig praksis hos Daily Mail, og saksøkerne ber retten slå fast at den bryter med amerikansk opphavsrett.

Ifølge saksøkerne har advokatene funnet 107 artikler publisert i løpet av ni dager i juni som inneholdt minst ett bilde hentet fra sosiale medier, der eneste kreditering var til plattformen, for eksempel Instagram.

Moore hevder at et bilde han tok av skuespilleren Annie Sertich ble hentet fra hennes Instagram-konto og brukt i en artikkel publisert i 2025, skriver Press Gazette.

Ifølge søksmålet beholdt Moore opphavsretten til bildet, selv om Sertich fikk en kopi og senere delte det på Instagram.

I søksmålet hevdes det videre at Daily Mail skjuler bruken av bildene ved å kreditere den aktuelle sosiale medieplattformen i stedet for fotografen. Dermed kan rettighetshavere ha vanskeligere for å oppdage at bildene deres er brukt.

I søksmålet heter det at saken ikke er en isolert hendelse, men pågående forretningsprakis, og at avisen publiserer først, og kun betaler hvis de blir tatt.

I søksmålet vises det også til tidligere saker mot Daily Mail hvor avisen har inngått forlik. Saksøkerne hevder de imidlertid ikke har endret praksis.

Ifølge Press Gazette har de ennå ikke lyktes å komme i kontakt med den britiske avisen.