Nyhetsstudio

Kunstig intelligens kan svekke abonnementsavisenes forretningsmodell og bidra til større informasjonsforskjeller, skriver medieforsker Tellef S. Raabe i Aftenposten.

Raabe, som er prosjektleder i Fritt Ord og spaltist i Aftenposten, mener KI først og fremst endrer hvordan publikum får nyheter, ikke hvordan nyhetene lages. Når KI-tjenester oppsummerer nyheter på tvers av kilder, kan avisene miste den direkte relasjonen til leserne som digitale abonnementer bygger på.

Han peker på at aviser kan møte utviklingen ved å dyrke kvaliteter KI-tjenester vanskelig kan kopiere: identitet, idealisme, integritet og involvering.

Samtidig advarer han mot at dette kan føre til smalere og dyrere produkter for allerede engasjerte og kjøpesterke lesere.

«Løsningene peker mot det samme: smale, dyre produkter for lesere som allerede er engasjerte og kjøpesterke», skriver Raabe.

Han mener KI-utviklingen kan forsterke klasseskiller knyttet til blant annet konsentrasjon, mediekompetanse, betalingsvilje og skjermregulering.

Overlege Are Holm ved Rikshospitalet kritiserer fotografering inn på sykehusområdet etter at kronprinsesse Mette-Marit torsdag var på Rikshospitalet. Det skriver VG.

Kritikken kom under en pressekonferanse fredag, der Holm og hjerte- og lungekirurg Arnt Fiane orienterte pressen om hva det innebærer at kronprinsessen står på venteliste for lungetransplantasjon.

– Jeg har også lyst til å si at det å fotografere inn på sykehusområdet, synes jeg er uanstendig. Det gir ingen verdifull informasjon, men trakasserer ansatte og skremmer pasienter. Så det er viktig at det blir bedre, sa Holm, ifølge VG.

VG skriver i en egen presseetisk begrunnelse at avisen publiserer bilder av kronprinsfamilien fordi situasjonen er ekstraordinær og har stor offentlig interesse.

Avisen viser til at bildene er tatt på offentlig sted, og at fotografene ikke jobber i skjul.

VG mener bildene dokumenterer «en historisk hendelse i den norske kongefamilien», og skriver at hensynet til privatliv er vurdert opp mot offentlighetens informasjonsbehov.

Danske Journalisten har nominert sin egen eier, Dansk Journalistforbund – Medier & Kommunikation (DJ), til Journalistens lukkethedspris 2026.

Prisen deles ut til aktører som ifølge juryen har utmerket seg ved å gjøre journalisters arbeid vanskeligere. DJ er nominert sammen med Forsvarsministeriet og Folketingets Præsidium.

Nominasjonen av DJ knyttes til saken om de såkalte «brune kuverter», der forbundet skal ha utbetalt penger til medlemmer som i strid med tariffavtalen hadde lagt ned arbeidet.

Praksisen ble avslørt av Frihedsbrevet i fjor, og DJ inngikk i vår forlik med arbeidstakerorganisasjonen Dansk Erhverv.

I en av innstillingene til prisen heter det at forbundet ikke har gitt mange svar i saken:

«DJ gjør seg i særklasse fortjent til prisen, ettersom forbundet representerer en bransje som avkrever svar fra alle politikere og næringslivsfolk dersom de slår en fis uten straks å si unnskyld. Vi må forvente mer av oss selv.»

Ansvarlig redaktør i danske Journalisten, Christian Lindhardt, sitter i juryen, men deltok ikke i diskusjonen om DJ fordi han erklærte seg inhabil. Han er også kommunikasjonssjef i forbundet.

TV 2-journalist Kjetil H. Dale foreslås av Norsk Journalistlag-ledelsen som ny nestleder i Pressens Faglige Utvalg.

Det går frem av møtepapirene til neste ukes landsstyremøte i NJ. Der skal landsstyret lande sin innstilling for kandidater til journalistenes PFU-representanter neste periode.

Dale gikk for ett år siden inn som fast representant i utvalget.

Nåværende nestleder, Fredriksstad Blad-journalist Ellen Ophaug, har ifølge NJ-papirene meldt at hun ikke ønsker en ny periode, etter en årrekke som del av PFU.

Som nytt fast medlem fra journalistene foreslår NJ-ledelsen å innstille på Østlands-Posten-journalist Håvard Wannebo.

Som vararepresentanter foreslås gjenvalg av Camilla Kilnes fra Adresseavisen, Jan Zahl fra Stavanger Aftenblad og Nina Hernæs fra Sykepleien.

Tidligere denne uka ble det kjent at redaktørforeningen innstiller på gjenvalg av NRK-nyhetssjef Anne Weider Aasen som fast medlem og PFU-leder, og BA-sjefredaktør Guro Valland som nytt fast medlem.

Det er styret i Norsk Presseforbund som endelig oppnevner utvalgets medlemmer.

Oslo tingrett mener påtalemyndigheten bør vurdere straffesak mot NRK-redaktører etter at NRK kringkastet levende bilder av en fornærmet i Høiby-saken, skriver Rett24.

Bakgrunnen er at tingretten mener den trolig ikke har kompetanse til å ilegge straff etter redaktøransvaret uten tiltale fra påtalemyndigheten.

Retten peker på at redaktøransvaret ligger i medieansvarsloven, mens domstolen bare kan ilegge rettergangsbot for brudd på domstollovens bestemmelser.

NRK har erkjent at det objektivt sett forelå brudd på fotoforbudet, men bestrider at det forelå forsett.

Under hovedforhandlingen ba aktor om at NRK skulle ilegges 400.000 kroner i foretaksstraff, men tingretten peker på at foretaksstraff mot medieforetak har høy terskel.

Tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad skriver at manglende reaksjon kan bidra til at grensene tøyes i høyprofilerte saker med stort tidspress.

«En reaksjon vil derfor ikke bare ha betydning i den konkrete saken, men også virke allmennpreventivt ved å markere at fotoforbud og øvrige opptaksbegrensninger er reelle og skal etterleves strengt», heter det i brevet til statsadvokaten.

Rett24 skriver at tingretten mener at aktors forslag om 400.000 kroner kan fremstå noe høyt, men at en bot må være mer enn symbolsk:

«For at boten skal ha noen allmennpreventiv virkning bør den ikke legges på et rent symbolsk nivå, men være høy nok til at den motiverer til bevisstgjøring av viktigheten av at reglene i hovedforhandling følges og at kontrollrutiner følges.»

Statsadvokat Sturla Henriksbø sier til Rett24 at han vil gjennomgå innberetningen og vurdere saken på ordinært vis.

Finn Graff har vunnet prisen Årets avistegning 2025 for en tegning av Jeffrey Epstein som forfølger Donald Trump fra graven.

Tegningen ble publisert i Dagbladet 15. november i fjor, sammen med en kommentar skrevet av Marie Simonsen.

«To av fjorårets aller største nyhetsnavn blir koblet sammen i en tegning. Elegant presentert av avistegnernes nestor. Epsteins lange, klamme og døde hånd legger seg rundt Trump, tegnet i en tid der man trodde det var han som ville gå ned med Epstein-filene», skriver juryen i sin begrunnelse.

Knut Høihjelle fikk hederlig omtale for tegningen «Siste sting», publisert i Trønder-Avisa 15. mars 2025. Roar Hagen fikk hederlig omtale for «Greenland», publisert i VG 30. januar 2025.

Prisen deles ut av Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening, og ble utdelt under konferansen Medieleder 2026 i Trondheim i dag.

Juryen vurderte 105 bidrag fra 36 tegnere.

Norsk Redaktørforenings styre innstiller Anne Weider Aasen, nyhetssjef i NRK og Guro Valland sjefredaktør i Bergensavisen, som faste redaktørrepresentanter i Pressens Faglige Utvalg for perioden 2026-2028.

Valland er ny og overtar etter Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad.

Aasen innstilles som leder for utvalget, noe hun også er i dag.

Som vararepresentanter innstilles Ole Kristian Bjellaanes fra NTB, Frode Hansen fra Nettavisen og Eirik Haugen fra Østlands-Posten/Varden. Sistnevnte overtar etter Khrono-redaktør Tove Lie.

Den formelle oppnevningen skjer i styremøtet til Norsk Presseforbund 12. juni.

CNNs utenrikskorrespondent Clarissa Ward er på plass i Den demokratiske republikken Kongo, der landet står i et nytt ebolautbrudd.

I et intervju med Vanity Fair beskriver Ward dekningen som krevende, men også annerledes enn mange kanskje forestiller seg. Hun forteller om strenge smitteverntiltak, som å ikke ta på noen, vaske hendene ofte og bruke antibac etter berøring av overflater.

– Jeg tror folk ser for seg at det skal være som i en zombiefilm, sier War.

Ifølge CNN-korrespondenten er virkeligheten stillere og mer menneskelig. Hun forteller om pasienter som knapt har krefter til å snakke, og om pårørende som ikke får være sammen med sine syke familiemedlemmer.

Samtidig peker hun på informasjonsarbeid som en sentral del av dekningen.

I et område der internettdekningen er lav, brukes radio aktivt til å spre helseinformasjon. Ward sier at journalistikken både kan bidra til å dempe overdrevne forestillinger i Vesten og motvirke konspirasjonsteorier og mistillit lokalt.

Hun sier at mange av dem CNN-teamet møter, ønsker å fortelle sin historie og oppleve at verden følger med.

Emma Hoff (26) er konstituert som ansvarlig redaktør og daglig leder i Varingen, skriver Amedia i en pressemelding.

– Jeg har sagt ja til å fungere i rollen i en periode, sier Hoff i pressemeldingen.

Hun har vært nyhetsleder og frontsjef i Varingen siden sommeren 2024.

Årsaken til det midlertidige lederskiftet er at ansvarlig redaktør og daglig leder Øyvind Lien er sykmeldt.

– Jeg har jobbet redusert i flere uker, i påvente av videre utredninger og muligens en nakkoperasjon. Å fjernstyre ledelse er ingen god løsning, derfor trer jeg til side for en periode. Målet er å komme tilbake «ferdig reparert» tidlig på høsten, sier Lien.

Styreleder Øyvind Bladt Hagen er godt fornøyd med at Hoff tar utfordringen.

– Jeg ser på dette som en god løsning, sier styrelederen.

NRK Møre og Romsdal fikk ikke tillatelse til å bruke KI-verktøy til å transkribere en hovedforhandling i Nordmøre og Romsdal tingrett, skriver Rett24.

NRK ba om elektronisk tilgang til forhandlingene i en straffesak, med formål om å få ordrett tekstreferat til bruk i dekningen. Tingretten sa nei, og Frostating lagmannsrett opprettholdt avgjørelsen med to mot én stemme.

Flertallet i lagmannsretten mente at lydoverføring til bruk for KI-transkribering måtte sidestilles med opptak under forhandlingene, som som hovedregel ikke er tillatt etter domstolloven.

Professor Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen mener avgjørelsen viser at dagens regelverk ikke er godt nok tilpasset ny teknologi.

– Dette er et godt eksempel på at lovgiver ikke har gitt domstolene verktøyet de trenger for å kunne møte utfordringer med bruk av ny teknologi til rettsreferat, sier Aarli til Rett24.

Hun legger til:

– Jeg er helt enig med mindretallet i at det er vanskelig å forstå et lydopptak til KI-transkripsjonsformål som «opptak for radio eller fjernsyn» i lovens forstand. Her fremstår det jo som klart at det som tas opp ikke skal kringkastes.

Aarli mener KI-transkriberingen snarere kan sammenlignes med opptak til privat bruk, som journalister ofte får tillatelse til som støtte for egne notater.

NRK opplyser til Rett24 at hovedforhandlingen nå er avsluttet, og at avgjørelsen derfor ikke kan ankes til Høyesterett.

Til opplysing: Journalisten-redaktør Roger Aarli-Grøndalen er gift Ragna Aarlis søster.

Bastian Alstad er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Avisa Sør-Trøndelag på Orkanger, kommer det fram i en pressemelding fra Polaris Media.

Alstad kommer fra stillingen som nyhetsredaktør i Nidaros. Han har tidligere vært ansvarlig redaktør i NT24 og journalist i Namdalsavisa.

– Jeg gleder meg veldig til dette, jeg gleder meg til å bli kjent med området og selvfølgelig også med folkene i redaksjonen. Sør-Trøndelag er ei tradisjonsrik avis, som jeg tenker det viktig ivareta sjela til, men som det også blir spennende å videreutvikle, sier Alstad i pressemeldingen.

Han erstatter etter hvert Anders Morken, som skal over i en annen stilling i redaksjonen. Redaktørskiftet skjer i oktober.

Den ferske danske regjeringen vil ikke gi pressestøtte til nyheter generert av kunstig intelligens (KI). Det skriver danske Journalisten.

Opplysningen kom frem i det såkalte regjeringsgrunnlaget som ble presentert tirsdag. I et nytt medieforlik vil den danske regjeringen videreføre det eksisterende medieforliket med en teknologinøytral mediestøtteordning som skal styrke journalistiske medier, dansk innholdsproduksjon og nyhetstilbudet til unge som ikke bruker tradisjonelle medier.

I grunnlaget heter det likevel at regjeringen vil øke reguleringen av nyheter produsert av KI:

«Herunder skal det sikres at det ikke gis mediestøtte til nyheter som er generert av kunstig intelligens», står det i grunnlaget, skriver Journalisten.

Leder i Dansk Journalistforbund (DJ), Allan Boye Thulstrup, ønsker initiativet fra regjeringen velkommen og uttaler at virkeligheten aldri har vært viktigere.

– Og det er viktigere enn noen gang at den danske befolkningen kan stole på det som publiseres av de journalistiske mediene. Mediestøtte skal være støtte til redaksjonelle medier og demokratiet – ikke til en robot som løper rundt og stjeler det andre har laget, sier han.

Det eksisterende medieforliket ved årsskiftet, og Thulstrup understreker at et nytt forlig først og fremst må være gjennomtenkt og ikke bare raskt vedtatt.

– For det er viktig at den statlige pressestøtten blir gitt på riktig måte, sier han til danske Journalisten.

Forbrukerrådet klager Schibsted inn til Datatilsynet for den nye løsningen der brukere må betale for å slippe at personopplysninger brukes til overvåkningsbasert markedsføring, kommer det fram i en pressemelding fra Forbrukerrådet.

Schibsted, som blant annet eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, har innført en ordning der lesere må betale opptil 49 kroner i måneden for å slippe sporing og slik markedsføring.

Klagen sendes i samarbeid med personvernorganisasjonen NOYB. Forbrukerrådet mener løsningen bryter med retten til personvern.

– Det skal ikke være slik at vi må betale for å beskytte oss mot kommersiell bruk av våre egne personopplysninger. Personvern er en grunnleggende rettighet, ikke et premiumvalg, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.

NOYB-leder Max Schrems mener samtykke ikke kan regnes som frivillig når alternativet er å betale for å unngå sporing.

Forbrukerrådet har tidligere klaget inn Meta for en tilsvarende løsning. Den klagen ligger fortsatt til behandling hos Datatilsynet i Irland.

I går skrev Journalisten at Norsk Journalistlag (NJ) saksøker Virke og Strix, etter at produksjonsselskapet ville sette ut arbeid til et annet selskap, samtidig som partene var i forhandling hos Riksmekleren.

Fagforeningen mente Strix gjorde dette for at produksjon ikke skulle bli rammet, i tilfelle streik. En påstand administrerende direktør i Strix, Jørgen Hermansen, ikke ønsket å kommentere.

Nå trekker derimot NJ stevningen, etter at partene i dag tidlig kom til enighet om en tariffavtalen.

– NJ sitt arbeidsutvalg besluttet i dag å trekke saken for Arbeidsretten som følge av at vi oppnådde enighet i oppgjøret for våre medlemmer på tv-underholdningssoverenskomsten, forklarer NJ-advokat Vibeke Lærum.

Etter det Journalisten erfarer hadde Strix engasjert selskapet Filmreaktor for å gjøre arbeid på flere Farmen-episoder.

Vi har tidligere skrevet om at en rekke tv-programmer kunne blitt rammet dersom det ble streik i bransjen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Vibeke Lærum er styreleder for fagbladet. Redaksjonen er uavhengig.

VG-krimkommentator og Krimpodden-profil Øystein Milli er blant deltakerne i den kommende sesongen av TV 2-realityen «Forræder».

TV 2 har onsdag gått ut med deltakerne i den nye sesongen.

Til TV2.no sier Milli at han tror det har både fordeler og ulemper at han jobber med krim til vanlig.

– Det kan hende noen ser på meg som en farlig spiller, fordi jeg jobber med krim og kan virke som jeg ser mer enn jeg faktisk gjør. Jeg er forberedt på at det kan bli en rask exit.

Flere andre pressefolk er deltakere i den nye sesongen, blant dem NRK-spilljournalist Tonje Gilje, NRK-programleder Adelina Ibishi, TV 2-journalist Julie Thorsen og TV 2-sportsjournalist Markus Skjelbæk.

Bergens Tidende har ansatt tre journalister i faste stillinger, i tillegg til et vikariat:

Lovise Pedersen (24) er ansatt som nyhetsjournalist.

Hun har vært i BT som vikar i et års tid, og har vært innom flere avdelinger i redaksjonen – fra breaking til kultur og samfunn. Hun har studert journalistikk i Stavanger, og var med på oppstarten av RA Stavanger ved siden av studiene. Hun har også jobbet som some-reporter i TV 2.

Isac Drotningsvik Kvello (26) er ansatt som video- og fotojournalist.

Han har vært i BT som vikar i snart halvannet år, og har blant annet jobbet med BTs Brann-dekning i Ballspark. Tidligere har han jobbet som fotojournalist blant annet hos TV 2 Nyhetene og TV 2 Sporten, der han jobbet i felt både på Tour de France og Premier League. Han har utdanning i filmproduksjon fra Fagskolen Kristiania.

Ingrid Wollberg (28) er ansatt som video- og fotojournalist.

Hun kommer fra stillingen som redaksjonssjef i TV 2 Sport. Hun har jobbet som fotojournalist i TV 2 siden 2019, først i vikariater og siden i fast stilling. Wollberg har en mastergrad i medier og kommunikasjon fra Universitetet i Bergen.

Fride Sørensen (28) er ansatt i vikariat som video- og fotojournalist ut 2026.

Hun kommer også fra TV 2, der hun har vært vikar som fotojournalist siden høsten 2026. Sørensen har også vært innom Drammens Tidende og Eikerbladet. Hun har fotojournalistikk-utdannelse fra OsloMet.

– Alle disse fire bringer med seg en entusiasme og kompetanse som vil løfte Bergens Tidende ytterligere. I en tid der KI-innhold utfordrer tilliten til innhold publikum møter i feeden sin, blir sterke foto- og videomiljøer enda viktigere. Egenprodusert journalistikk, autentiske bilder og troverdig historiefortelling vil være avgjørende for å styrke båndet mellom oss og leserne våre, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i en pressemelding.

Synne Folstad Moen er ansatt som ny journalist i Trønderbladet, opplyser avisen.

Moen er 25 år, kommer fra Melhus og er utdannet fotojournalist. Hun har bachelor i fotojournalistikk fra OsloMet og fotoutdannelse fra Nordic School of Photography.

I Trønderbladet skal hun jobbe som fotograf og journalist, i tillegg til streaming og podkast. Hun har tidligere jobbet for blant andre Vårt Land, Klassekampen og Adresseavisen.

– Jeg syns lokaljournalistikk er så viktig og spennende, og jeg har savnet måten den lar meg komme tett på mennesker, oppsøke historier der det skjer og lage journalistikk som føles relevant og nær, sier Moen.

Redaktør Lars Østraat sier avisa hadde nær 50 søkere til stillingen.

– Synne huket av på alle våre ønsker. Ikke minst har hun solid utdannelse og erfaring, men hun kjenner også lokalmiljøet godt, sier Østraat.

Før helga avdekket NRK Brennpunkt at et mulig voldsoppdrag hadde blitt lagt ut på sosiale medier, omtaler NRK selv.

Brennpunkt-redaksjonen varslet Kripos om situasjonen.

– Det fremstod som både alvorlig og troverdig. Vi oppfattet det som at menneskeliv stod på spill her, sier Frode Frøyland, redaksjonssjef for Brennpunkt, til NRK.

NRK Brennpunkt jobber for tiden med en serie om nettopp bestillingsvold, forteller Frøyland.

Politiet bekrefter overfor NRK at en 15 år gammel gutt ble pågrepet og siktet som følge av tipset.

Forsvarer Birger Tennøe opplyser at gutten erkjenner å ha sendt meldingene, men at de ikke hadde det reelle innholdet politiet tror og at han nekter straffskyld.

David Stenerud er ansatt som ny redaktør i EiendomsWatch, skriver Watch Media i en pressemelding

Stenerud tiltrer stillingen i august. Han har de siste fem årene vært redaktør i ABC Nyheter, og har tidligere hatt lederroller i blant annet Dagsavisen, Kamille, Mann og Seher.no/Seoghør.no.

– Jeg ser frem til å komme tilbake til næringslivsjournalistikken. Redaksjonen i EiendomsWatch har gjort en fremragende jobb gjennom fem år, og avisen er i perfekt posisjon til å ta ytterligere steg. Det gleder jeg meg stort til å få være med å bidra til, sier Stenerud i pressemeldingen.

Sjefredaktør Kristin Stoltenberg i Watch Media sier hun er glad for å få Stenerud med på laget, og viser til hans erfaring fra redaksjonell ledelse og kritisk journalistikk.

Nåværende redaktør Øystein Byberg går over i en skrivende rolle i EiendomsWatch.

Økonomikommentator Cecilie Langum Becker slutter i NRK etter åtte år, melder NRK.

Becker har sagt opp jobben for å bli kommunikasjonssjef i Aker ASA. Hun vil derfor ikke lenger kommentere økonomifeltet for NRK.

– Cecilie har gjort en fantastisk jobb med å løfte NRKs økonomijournalistikk. Hennes evne til å forklare kompliserte sammenhenger for et bredt publikum har gjort våre seere, lyttere og lesere klokere. Vi takker Cecilie for svært god innsats og ønsker henne lykke til videre, sier redaksjonssjef for debatt i NRK, Kyrre Nakkim.

NRK vil i løpet av kort tid starte arbeidet med å rekruttere en ny økonomikommentator.

Becker sier til Dagens Næringsliv at hun vil tjene mer hos Aker enn hun gjør NRK, men vil ikke nevne noe beløp.

Norsk Journalistlag og Virke har kommet til enighet hos Riksmekleren, skriver NJ i en pressemelding.

Det er enighet om et generelt tillegg på 4,7 prosent med virkning fra 1. april.

I tillegg er partene enige om å arbeide videre med flere temaer i den kommende tiden, opplyser NJ.

Ni timer etter forhandlingsfristen kunne forhandlingslederne, Virkes Trond Teisberg og NJs Elin Nykaas, signere protokollen.

– Denne avtalen sikrer alle reallønnsvekst. Økonomi var viktig for oss i dette oppgjøret. Mange av våre medlemmer har sakket bakover i lønnsutviklingen de siste årene, sier Nykaas i pressemeldngen.

Historiens første tariffavtale mellom partene ble inngått i 2025. NJs mål år var å videreutvikle tariffavtalen for å sikre våre medlemmer i tv-produksjonsbransjen akseptable arbeidsvilkår.

– Det krevde mye å lande vårt første hovedoppgjør med Virke. Mange komplekse temaer kom på bordet. Vi er veldig glade for at avtalen gir våre medlemmer et godt lønnsløft, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

NJ brøt forhandlingene 7.mai, etter å ha slått fast at partene trengte hjelp av Riksmekleren for å prøve å komme til enighet.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Amedia og svenske Bonnier News skal være vertskap for WAN-IFRAs verdenskongress i 2027. Arrangementet finner sted i Stockholm i juni 2027, skriver Amedia i en pressemelding.

World News Media Congress samler årlig medieledere fra hele verden for å diskutere journalistikk og medieutvikling. Årets kongress ble nylig arrangert i Marseille, med over 1.100 deltakere fra 65 land.

– Kongressen kommer i en periode hvor samarbeid og innovasjon på tvers av bransjen aldri har vært viktigere, sier konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl, i pressemeldingen.

Ifølge Amedia vil kongressen i Stockholm blant annet handle om digital medieinnovasjon, redaksjonell omstilling, brukerengasjement, kunstig intelligens, digitale abonnementsløsninger og bærekraftige forretningsmodeller.

– De nordiske landene har blitt et ledende laboratorium for digital transformasjon i medier – fra abonnementsvekst og KI-utvikling til redaksjonell innovasjon og brukerengasjement. Vi ser frem til å dele erfaringer, ideer og inspirasjon med kolleger fra hele verden, sier sier Anders Eriksson, administrerende direktør i Bonnier News.

Konsernsjef Per Axel Koch har varslet styret i Polaris Media om at han ønsker å fratre stillingen i løpet av de neste 12 månedene, kommer det frem i en pressemelding fra selskapet.

Koch har ledet Adresseavisen-konsernet og Polaris Media i mer enn 30 år.

– Jeg blir 66 år i 2027 og kan se tilbake på mer enn 30 år som toppleder i Adresseavisen-konsernet og Polaris Media. Tiden er inne for å overlate ansvaret til en annen, men jeg er hundre prosent innstilt på å arbeide for fullt til en ny konsernsjef er på plass, sier Koch i pressemeldingen.

Styret vil nå starte arbeidet med å rekruttere ny konsernsjef.

– Per Axel Koch er den lengstsittende toppsjefen i et stort norsk mediekonsern. Han har vært avgjørende for konsernets suksess. Han har hatt rett til å gå av med pensjon siden 2021. Jeg er glad for at han har stått på i alle disse årene, og at han fortsatt vil stå på frem til ny konsernsjef er på plass, sier styreleder Stig Eide Sivertsen.

CBS News har sparket den profilerte «60 Minutes»-journalisten Scott Pelley, skriver New York Times.

Pelley har jobbet i CBS siden 1989, og har vært korrespondent i «60 Minutes» siden 2004.

Pelley fikk sparken etter at han på et internt møte anklaget CBS News’ sjefredaktør Bari Weiss for å drepe «60 Minutes». Konflikten skjer etter at programmet nylig har mistet flere ledere og profiler, og etter at Nick Bilton er hentet inn som ny ansvarlig produsent.

I en epost til Pelley skriver Bilton at journalisten er «oppsagt med umiddelbar virkning på grunnlag av saklig grunn». Bilton anklager Pelley for å ha «kapret mitt første møte med staben for å rakke ned på meg, mine kvalifikasjoner og mine intensjoner med bemerkelsesverdig uhøflighet og forakt».

Pelley sier til New York Times at brevet «viser en fullstendig misforståelse av hva vi arbeider for og hva vi lever for i ‘60 Minutes’».

– Jeg har vært i kamp i Afghanistan. Jeg har vært i kamp i Irak. Jeg har vært i krigssonen i Ukraina flere ganger, og risikert livet mitt og min families lykke på grunn av min hengivenhet til sendingen, sier Pelley til New York times.

Pelley kritiserer også den nye ledelsen i CBS News for inkompetanse og uprofesjonalitet, og at «sammenbruddet i verdier på toppen har blitt uholdbart».

CBS News ønsket ikke å kommentere saken overfor New York Times.

I brevet skriver Bilton at han er kommet til at Pelley «ikke har noen interesse av å bidra til programmets fremtidige suksess».

Norsk Journalistlag og arbeidsgiverne i Virke sitter fortsatt i mekling i tariffoppgjøret 2026, opplyser NJ i en pressemelding.

Meklingen startet mandag morgen, og fristen gikk ut ved midnatt natt til onsdag.

Meklingen fortsetter på overtid.

NJ brøt forhandlingene 7.mai, etter å ha slått fast at partene trengte hjelp av Riksmekleren for å prøve å komme til enighet.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Det er Aftenposten som melder om at de tre journalistene som ble bortvist fra rettssaken nå er ilagt bøter.

Følgende journalister har blitt bøtelagt av Oslo tingrett, ifølge Aftenposten:

• Aftenpostens fotojournalist Olav Olsen får en bot på 18.000 kroner for å ha fotografert inn i rettssalen der Marius Borg Høiby befant seg. Olsen har forklart at han ikke var klar over at Høiby og rettssalen dukket opp i bakgrunnen da han tok bilde.

• Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten ilegges også en bot på 18.000 kroner, etter å ha tatt bilde av en skjerm i en overføringssal. Hun har forklart at fotograferingen ble gjort på impuls, for ikke å gå glipp av informasjon fra en søvnekspert som vitnet i saken.

• Se og Hørs journalist Anders Stavseng får en bot på 24.000 kroner for å ha brutt referatforbudet ved å publisere navnet på en fornærmet i saken. Han har forklart at bruddet var en feil, og at navnet lå ute under ett minutt.

New York Times’ søksmål mot OpenAI, Microsoft og Perplexity har så langt kostet avisen over 20 millioner dollar.

Det kommer frem i en tale publisher A.G. Sulzberger holdt under WAN-IFRA World News Media Congress.

Sulzberger advarer i talen mot at KI-selskaper bruker opphavsrettsbeskyttet journalistikk uten samtykke eller betaling. Han mener dette truer nyhetsmedienes mulighet til å finansiere original journalistikk.

– Søksmål er trege og dyre – vårt har allerede pågått i to og et halvt år og kostet over 20 millioner dollar, sa Sulzberger i talen.

Han påpeker at de fleste redaksjoner ikke har ressurser til å gå til retten for å håndheve rettighetene sine. Ifølge Sulzberger er dette noe KI-selskapene er klar over.

– De fleste nyhetsorganisasjoner mangler ressursene til å gå til retten for å håndheve rettighetene sine, sa han.

Martin Larsen tek over som kulturredaktør i Studvest etter Aurora Kallevåg, skriv Studvest i ei pressemelding.

Larsen har vore nyheitsjournalist i avisa i tre år. Han seier at han «grugleder» seg til å følgje i fotspora til Kallevåg.

– Eg grugleder meg til å følgje i fotspora til Aurora Kallevåg som kulturredaktør. Ho har vore glimrande i rolla og ein bauta i avisa, seier Larsen.

Neri B. Shaw blir ny foto- og layoutredaktør etter Siri Angvik. Shaw har vore fotograf i Studvest i tre år.

Shaw seier at han gler seg til å ta fatt på ei spennande ny tid for Studvest, og at han ser fram til å jobbe saman med dei gamle og dei nye redaktørane.

Torbjørn Vangen Vandstad tek over som dagleg leiar etter Lars Jacob Ruland Jacobsen. Malene Langeland Sulen og Iben Lauvland Longva held fram som høvesvis ansvarleg redaktør og nyheitsredaktør fram til desember.

Flere profilerte journalister i Sports Illustrated mister jobben i en ny nedbemanningsrunde.

Det var Front Office Sports som først meldte om saken, som siden blant annet er omtalt i The Sun U.S. NFL-journalist Greg Bishop og kommentater Michael Rosenborg er blant journalistene som er sagt opp.

Også baseballjournalist Stephanie Apstein bekrefter at hun har blitt sagt opp.

«Åtte dager før jeg skulle markere mitt 15-årsjubileum i Sports Illustrated, har jeg fått beskjed om at jeg har sluttet meg til den omfattende rekken av skribenter som er blitt sagt opp derfra. Jeg elsket tiden min i SI, jeg er veldig trist over at den er over, og jeg ser frem til å gjøre det beste arbeidet i karrieren min et annet sted. Takk for at dere har lest», skriver hun på X.

Mellom 10 og 15 ansatte skal være berørt, ifølge Front Office Sports, som også melder at kuttene kommer samtidig som utgiveren Minute Media skal redusere antall ansatte med 12 prosent.

Greg Bishop omtaler også oppsigelsen på X:

«Da jeg var barn, var alt jeg ønsket å gjøre å skrive forsidehistorier for Sports Illustrated. Jeg elsket hver eneste dag jeg fikk gjøre det – i mer enn 12 år. Jeg er en del av oppsigelsene i dag. Nå står jeg på siden av motorveien og holder en plakat. På den står det: SKRIVER FOR MAT»

CBS News er rammet av intern uro etter at «60 Minutes»-profilen Scott Pelley gikk hardt ut mot ledelsen i et møte med redaksjonen mandag, skriver Status.

Bakgrunnen er at Bari Weiss, som ganske nylig ble sjefredaktør for CBS News, har gjennomført flere oppsigelser i det profilerte nyhetsmagasinet.

Ifølge Status anklaget Pelley Weiss for å ødelegge programmet, og rettet også skarp kritikk mot den nyinnsatte produsenten Nick Bilton, som Pelley mener mangler relevant erfaring fra TV-nyheter.

– Hun dreper «60 Minutes». Hun elsker ikke dette stedet. Hun ble hentet inn for å drepe det – og det er akkurat det hun gjør, sa Pelley i møtet, ifølge et lydopptak Status har fått tilgang til.

Senere samme dag sluttet tidligere «60 Minutes»-sjef Bill Owens seg til kritikken. Owens, som i fjor sluttet med henvisning til innblanding fra eiersiden, omtalte Weiss under en prisutdeling i New York som «en meningsskribent som er best kjent for å være ideolog», ifølge Status.

Owens sa også at de oppsagte medarbeiderne ble fjernet av «folk som ikke engang vet hva vi driver med, og som egentlig ikke bryr seg».

Han beskrev CBS News og «60 Minutes» som institusjoner, og advarte mot at de styres av partiske aktører og ideologer.

Paramount, som eier CBS, har ifølge Status ikke ønsket å kommentere saken.

Uroen kommer samtidig som Paramount-sjef David Ellison forsøker å få godkjent et stort oppkjøp av Warner Bros. Discovery, morselskapet til CNN.

Weiss har blant annet bakgrunn som kommentator og redaktør i meningsseksjonen til New York Times. Hun er også sjefredaktør og gründer av «anti-woke»-nettavisen The Free Press, som ble kjøpt av Paramount for 150 millioner dollar.

Den siste helga i august arrangerer Norsk Presseveteranlag årets landsmøte i Ålesund, kommer det frem i en melding fra arrangørene.

– Vi er i rute med planleggingen, og håper at riktig mange tar turen til det som gang på gang er kåra til landets vakreste by, forteller Jan Ove Steffensen.

Han leder prosjektgruppa i Presseveteranene i Møre og Romsdal som er tekniske arrangører denne gangen.

– Alle brikker er selvsagt ikke helt på plass ennå, men alle som besøker Ålesund blir tatt med på byvandring. Og vi gjør ikke noe unntak for presseveteranene, forsikrer Steffensen.

Det blir også en samling i det nyrestaurerte Løvenvold Theater, og fredag dekkes det på til middag på Fjellstua på byens tak.

Lørdag blir det landsmøteforhandlinger, før Oddgeir Bruaset holder kåseri som nok vil dreie seg mye om serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Sjefredaktør Sindre Halkjelsvik i Sunnmørsposten skal også snakke om dagens medievirkelighet, med levende bilder, sosiale medier, KI og nye digitale produkter.

Leder i Norsk Presseveteranlag, Tore Sjølie, beskriver landsmøtet som det største og viktigste arrangementet for presseveteranene.

– På landsmøtene samles pressefolk fra store deler av landet, og en treffer kjente og kolleger man kanskje ikke har sett på årevis. Det er alltid populært. Så benytt sjansen til et hyggelig gjensyn i en flott by der et innholdsrikt program venter, sier Sjølie.

All informasjon om landsmøtet ligger på presseveteranen.no.

Joakim Birkeli Jacobsen går fra stilling som journalist og vikarierende redaksjonssjef til å bli redaktør for Shifter, melder eierne i Watch Media i en pressemelding.

– Vi henter gull fra egne rekker! Shifter får en ambisiøs redaktør, som kjenner bransjen og nyter stor respekt i redaksjonen, sier sjefredaktør i Watch Media, Kristin Stoltenberg, i meldingen.

Birkeli Jacobsen har master i økonomi og regnskap fra BI, en bachelor i samfunnsøkonomi fra UiO, lederutdanning og bakgrunn fra redaksjoner som Mandag Morgen, Ukeavisen Ledelse og Dagens Perspektiv i tillegg til Shifter.

– Shifter har en helt unik posisjon i det norske teknologi- og oppstartsmiljøet, og den skal vi bygge videre på. Vi skal fortsette å lage journalistikk som betyr noe for dem som bygger og investerer i det nye næringslivet, og samtidig finne nye måter å fortelle historiene på, sier han selv i meldingen.

«Se og Hør publiserte tidligere i dag dette bildet i badebassenget i fengselet der de to personene til venstre var sladdet. Vi trodde at personen til høyre var Marius Borg Høiby. Bildet viste seg å være foto-manipulert. Se og Hør beklager denne feilen.»

Det melder ukebladet Se og Hør, i samme artikkel som tidligere inneholdt det som skulle være et bilde av Marius Borg Høiby.

Bildet viser tre personer, som skal være innsatte i Oslo fengsel, side om side i et oppblåsbart basseng. VG har påpekt at personen som tilsynelatende skal være Høiby, har seks fingre på bildet.

– Vi har kommet i skade for å publisere et bilde som kan være manipulert, og derfor valgte vi å fjerne dette umiddelbart, skriver Se og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen til VG i en tekstmelding.

Han opplyser at saken lå ute i 6-7 minutter, og at ukebladet må gå gjennom rutinene sine etter en slik hendelse.

NTB utvider presseklienten, kanalen som brukes til kommunikasjon mellom nødetater og beredskapsaktører og mediene.

Nå kobles Meteorologisk institutt inn i løsningen, så redaksjoner får direkte tilgang til verifisert informasjon om farevarsler og ekstreme værforhold.

– I situasjoner med farevarsler er det viktig at vi når ut til befolkningen så presist og raskt som mulig. Med presseklienten kan vi informere alle medier samtidig, og vi kan gi oppdateringer om hvordan værhendelsen utvikler seg. Vi håper at dette vil være effektivt for både redaksjoner og meteorologer, sier kommunikasjonssjef Magne Velle ved Meteorologisk institutt i en pressemelding.

NTB melder om økende interesse fra andre aktører av samfunnskritisk betydning, og har i skrivende stund signert avtaler med Hovedredningssentralen, Kystverket og Brannvesenet 110 Agder.

Fredag kveld samlet NJ Østfold fylkets mediefolk til prisfest i samarbeid med Østfold Redaktørforening.

Disse vant priser:

Årets journalistpris: Torgeir Snilsberg (Moss Avis)

Torgeir Snilsberg mottok Årets journalistpris i Østfold for en bred og grundig dekning av kvikkleireskandalen knyttet til Bane NORs oppgradering av jernbanetraseen i Moss.

Årets lokalhistorie: Tina Alnes-Jørgensen og Odd Arne Ruud (Sarpsborg Arbeiderblad) – «Kommunen fant 74 mulige ulovligheter i hytteområde»

I et hyttefelt i Skjeberg avdekket kommunen 74 ulovligheter på 14 hytter i strandsonen. Juryen trakk fram den sterke åpningen og kartgrafikken som leder leseren inn i området der ulovlighetene ble oppdaget.

Årets kollega: Øystein Sørensen (Smaalenenes Avis)

En kollega som gjør hver eneste dag litt bedre for alle rundt seg. Han beskrives som humørfylt, kunnskapsrik og genuint opptatt av menneskene rundt seg – ingen spørsmål er for dumme, og ingen blir stående alene.

Årets hederspris: Espen Normann (Fredriksstad Blad)

Noen mennesker setter spor som varer lenge etter at de er borte. Espen Normann var en av dem. Han døde brått i fjor sommer, men i redaksjonen i Fredriksstad Blad går det knapt en dag uten at noen tenker på ham, snakker om ham eller ler av noe han en gang sa.

Årets nyskapning: Karoline Skrøder og Mathias Bakke Eidissen (Fredriksstad Blad) – «Dop i dyre jakker»

Svenske kriminelle nettverk driver en urovekkende rekruttering av barn helt ned i 13-årsalderen i Fredrikstad, slik man også ser i flere andre norske byer. To unge journalister rigget seg til i et anonymt lokale i sentrum og dokumenterte det som skjedde rett foran øynene på intetanende forbipasserende: narkotikasalg på åpen gate, midt i byens hjerte.

Fotoprisen: Geir A. Carlsson (Fredriksstad Blad) – «Arian 3»

Arian Sohalifar (15) døde brått og uventet av hjertestans mens han var på skolen. To år senere forteller familien om livet etter at de mistet sin kjære sønn og bror.

Videoprisen: Anders Svendsen, Morten Ulekleiv og Gunnar Paulsen (Halden Arbeiderblad) – «Grunnstøting Hagland Captain»

Da det 90 meter lange tankskipet Hagland Captain grunnstøtte under den nye Svinesundsbroen, gjorde Halden Arbeiderblad noe flere kan la seg inspirere av: De sendte direkte i totalt halvannen time og fulgte dramaet minutt for minutt.

Årets jury har bestått av Janne Rygh (Amedia), Trond Idås (Norsk Journalistlag), Bjørn Steinar Delebekk (VG) og Benedicte Fjelly (NRK Buskerud).

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

NRK har mandag publisert et stort intervju med drapstiltalte Steinar Wangen, gjort i Halden fengsel.

I artikkelen har NRK lagt inn en redaksjonell begrunnelse for publiseringen.

«NRK mener det er relevant å høre hvordan Wangen selv vurderer sine handlinger, og samtidig kunne stille ham spørsmål om hvordan han rettferdiggjør det han har gjort. Steinar Wangen har valgt å stille til intervju, og å svare på spørsmålene våre selv, i stedet for å gjøre det gjennom sin forsvarer», skriver NRK blant annet.

De opplyser å ha kontaktet de pårørende i alle sakene der Wangen er dømt eller tiltalt i Norge, for å varsle dem om at intervjuet publiseres.

«Synspunktene hans kan virke både provoserende og støtende, men NRK mener det er viktig å stille ham spørsmål om dem for å kunne forstå hvorfor han har handlet som han har gjort. Steinar Wangen nekter straffskyld for tiltalene mot ham, og vi har frem til nylig visst lite om hva han ellers har forklart til politiet. Derfor er det viktig for NRK å også få frem hans syn i dekningen av saken», skriver de i begrunnelsen.

Anne Sofie Rønnfeldt (27) og Anders Ihle Tovan (29) er fast ansatt i VG. Det kommer frem i en pressemelding. Rønnfeldt fortsetter på samfunn, der hun jobber nå, mens Tovan blir en del av forbrukerrredaksjonen.

Rønnfeldt kom til VG fra TV 2 i fjor og var en del av TV 2-teamet som mottok SKUP-prisen for «Russerhyttene», og har i VG blant annet arbeidet med Epstein-saken.

– Anne Sofie har på kort tid vist at hun er en uvanlig komplett journalist, sier nyhetsleder Eva-Therese Loo Grøttum i pressemeldingen.

Rønnfeldt selv sier hun er glad, takknemlig og ydmyk for muligheten.

Tovan har vært i VG i flere år og har markert seg på arbeid med abonnementsinnhold og utvikling av metoder for bruk av kunstig intelligens i journalistikken, ifølge pressemeldingen. Han har også delt erfaringer med KI-verktøy internt og eksternt.

Tovan representerer en viktig del av VGs fremtid, sier Kari Tone Flågen, leder for VGs nisjeavdeling, i pressemeldingen.

– Jeg har hatt et stort hjerte for VG helt siden jeg lærte meg å lese. Nå er jeg fast ansatt, og det føles helt rått, sier Tovan.

CNN saksøker KI-selskapet Perplexity for det mediehuset mener er ulovlig kopiering og distribusjon av CNNs journalistikk, skriver CNN.

Søksmålet er levert til en føderal domstol i New York, og skal være CNNs første opphavsrettssak mot et KI-selskap. Ifølge CNN er det også trolig den første slike saken fra en TV-kanal.

Saken føyer seg inn i rekken av søksmål fra mediehus mot KI-selskaper. Blant andre New York Times, News Corp, Chicago Tribune, Encyclopedia Britannica og japanske Yomiuri Shimbun har tidligere gått til sak mot Perplexity.

– CNNs søksmål bygger på at Perplexity, et selskap verdsatt til flere titalls milliarder dollar, ikke skal kunne stjele fra aktører som skaper det originale innholdet Perplexity utnytter, sier en talsperson for CNN.

Perplexity avviser kritikken.

– Fakta kan ikke opphavsrettsbeskyttes, sier kommunikasjonssjef Jesse Dwyer i Perplexity til CNN.

Ifølge søksmålet forsøkte CNN i fjor å inngå en innholdsavtale med Perplexity, uten at partene ble enige. CNN sier selskapet heller ønsker lisensavtaler, men at aktører som ikke betaler for bruk av innholdet, må møte rettslige krav.

VG og andre store norske mediehus har ikke omtalt den såkalte Shada-saken, til tross for at VG de siste årene har fått minst 200 tips om saken, skriver avisen i dag.

Shada-saken handler om 16 år gamle Shada, som døde i 2019 mens hun var i barnevernets varetekt i Stavanger. Dødsfallet ble offisielt klassifisert som selvmord, men lege Rodgeir Vinsrygg hevder hun ble drept og at myndighetene har dekket over saken.

VG publiserte lørdag en stor dokumentar og podkast hvor de sammen med redaksjonen til Faktisk.no, har ettergått de ulike påstandene. Gjennomgangen viser at alt tyder på at dette var et selvmord.

I 2019 var VG hjemme hos Shadas foreldre, men saken ble lagt bort fordi avisen mente det ikke var nok dokumentasjon til å omtale påstanden om at hun var drept.

– Men i ettertid lurer jeg på om vi gjorde en feil ved ikke å omtale påstandene om at Shada var blitt drept. Det vokste fra å være et tips til mediene til en form for teori som levde sitt eget liv i offentligheten gjennom sosiale medier, sier VGs sjefredaktør Gard Steiro til egen avis.

Steiro avviser samtidig påstander i barnevernskritiske miljøer om at VG og Schibsted skal ha lagt lokk på saken.

– Det er rett og slett en konspirasjonsteori. Og det er en ganske farlig konspirasjonsteori, sier han.

Også NRK har fått kritikk for ikke å dekke saken. Redaktør for debatt og forklaring, Sofie Gran Aspunvik, skriver i en e-post til VG at det ikke er lagt ned noe forbud i NRK mot å dekke saken.

– Vi vurderer daglig hvilke saker vi skal gå inn i og hvilke saker vi må velge bort. Dette er ofte krevende vurderinger. Det gjelder også i denne saken, som ble lagt til side etter innledende undersøkelser hos oss.

Psykolog, professor og Morgenbladet-skribent Ole Jacob Madsen sier til VG at medienes fravær kan bidra til å styrke konspirasjonstenkning.

– Når mediene ikke kommer på banen, svikter de samfunnsoppdraget sitt, sier Madsen.

Saken er blitt mye omtalt i alternative medier, særlig Document og Steigan.

NRKs Asia-korrespondent Philip Lote har en sjelden, progressiv sykdom som gradvis gjør musklene i beina stive og svake, skriver Aftenpostens A-magasinet.

Lote fikk diagnosen hereditær spastisk paraparese, HSP, i 2022.

I flere år har han fortsatt jobben som utenriksjournalist, blant annet fra Beijing, samtidig som sykdommen har gjort det stadig vanskeligere å bevege seg. På direktesendinger har han ofte stått stille foran kamera, mens han utenfor bildet har brukt stav.

– Først tenkte jeg at sykdommen sto i veien for at jeg kunne utføre jobben min. Nå tenker jeg at hvis jeg ikke forteller om det, vil det stå i veien for at jeg kan fortsette, sier Lote til A-magasinet.

Lote sier til magasinet at han ønsker å være mer åpen om sykdommen, også overfor TV-seerne.

Han er for tiden inne i sin siste periode som korrespondent i Asia, før han etter planen skal hjem til Norge.

«KrF fikk smekk av NRK», skriver Dagbladet, etter at kanalen bekrefter å ha sendt beskjed til partiet.

Saken gjelder et klipp partiet la ut på sosiale medier, etter Debatten-sendingen tirsdag.

KrF har nå fjernet videoen, som var bygget rundt uttalelser fra lege Kaveh Rashidi i sendingen. Stitchen, eller kryssklippingen, i videoen var ifølge NRK brudd på retningslinjene for bruk av deres programinnhold.

Adresseavisen lanserer podkasten «VM-drømmen» foran fotball-VM, skriver mediehuset i en pressemelding.

Podkasten lages av Adressa-journalistene Alexander Killingberg og Kristoffer Furberg, som til daglig jobber som nyhetsjournalister. De skal ta for seg Norges VM-deltakelser i USA i 1994 og Frankrike i 1998, og trekke linjer fram mot årets mesterskap.

Med i podkasten er også de trønderske tidligere landslagsspillerne Gøran Sørloth og Roar Strand. Sørloth deltar i episodene om VM i 1994, mens Strand er med i episoden om VM i 1998.

– Historien om det norske landslaget på 90-tallet og veien til suksessen er jo som et filmmanus. Det er egentlig en utrolig historie. Den inneholder så mye smerte, drama og glede. Nå forteller vi den på en ny måte, sier Killingberg i pressemeldingen.

– Vi har saumfart avisarkivet på jakt etter artige og ville historier. Jeg vil påstå at vi har funnet en del gull, blant annet en ganske vill historie fra en blokkleilighet i Trondheim. Norge hadde tapt 1-0 mot Italia, og man kan vel trygt si at frustrasjonen tok litt overhånd. Denne hendelsen ble mye omtalt og dukket faktisk opp i aviser i Asia, fortsetter han.

Adresseavisen opplyser samtidig at avisen trapper opp VM-satsingen med en egen VM-seksjon på adressa.no, VM-magasin på papir, direktesendinger og livechat fra kampene.

Podkasten blir tilgjengelig på Adressa Play, Spotify og Acast.

President Donald Trump har levert inn et endret ærekrenkelsessøksmål på 10 milliarder dollar mot Wall Street Journal, skriver New York Times.

Søksmålet gjelder en artikkel Wall Street Journal publiserte i juli 2025 om en bursdagshilsen til Jeffrey Epstein.

En tidligere versjon av søksmålet ble avvist i april, fordi dommeren mente Trump ikke hadde sannsynliggjort at avisen publiserte med grov skjødesløshet med sannheten (actual malice), som er kravet i ærekrenkelsessaker der offentlige personer er involvert.

Trump hevder at brevet som omtales i artikkelen verken er skrevet eller signert av ham. Advokatene hans mener Wall Street Journal og journalistene viste forsett eller grov uaktsomhet ved ikke å forklare hvordan brevet var innhentet og verifisert.

Ifølge New York Times omfatter søksmålet blant annet News Corp, Rupert Murdoch, Dow Jones og to Wall Street Journal-journalister.

En talsperson for Dow Jones viser til en tidligere uttalelse om saken:

– Vi har full tillit til grundigheten og nøyaktigheten i vår journalistikk, og vil forsvare oss kraftfullt mot ethvert søksmål.

MBL-sjef Randi S. Øgrey ber regjeringen komme raskt i gang med arbeidet med plattformnøytralt momsfritak for digitale nyhetstjenester.

Torsdag kveld ba et enstemmig Storting regjeringen utrede gjeninnføring av et slikt fritak.

– Dette er svært gode nyheter for norske redaktørstyrte medier. Hele mediebransjen har jobbet lenge for at vi skal få tilbake plattformnøytralt fritak for merverdiavgift på levende lyd og bilde. Det er svært positivt at det er bred enighet om forslaget. Nå er det viktig at arbeidet settes raskt i gang, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey, til egen nettside.

Stortinget ber regjeringen utrede både provenyvirkninger og hvordan fritaket kan avgrenses i tråd med formålet. Berørte parter skal involveres i arbeidet.

LES OGSÅ: Flertall ber regjeringen utrede hva null­moms vil koste

– Det er avgjørende for de redaktørstyrte medienes konkurransekraft at de kan utvikle journalistikken ut fra hva som engasjerer og opplyser publikum, også gjennom bruk av lyd og levende bilder – ikke ut fra hvilke plattformer som utløser full moms eller momsfritak, sier Øgrey.

Hun sier MBL ser fram til å jobbe videre med Finansdepartementet om saken.

Forskningsmagasinet Apollon vant torsdag kveld Fagpresseprisen 2026, hovedprisen under Fagpresseprisene.

Prisene ble delt ut i Pressens hus i Oslo.

Apollon får prisen for høy kvalitet over tid. Juryen trekker særlig fram hvordan den lille trepersonersredaksjonen formidler store og komplekse temaer, blant annet gjennom saker om kvantefysikk, radioaktive medisiner og kjønnsorganene til soppmygg.

«Men det er ikke alltid størrelsen det kommer an på. Ingen vet bedre enn vi som er her i kveld, at i fagpressen kommer også stor journalistikk i små pakker», heter det i juryens begrunnelse.

Årets forsidepris gikk til Sykepleien og grafiker og journalist Sissel Vetter. Juryen beskriver vinnerforsiden, med en vakuumpakket hjerne fra kjøledisken, som en visuelt smart idé som vekker både nysgjerrighet og ubehag.

Markeds- og utviklingsprisen gikk til Tidsskrift for Den norske legeforening for Digital karriereveileder for leger, et grep juryen mener bygger tidlig digital lojalitet hos framtidige lesere.

Andrea Gjestvang i Panorama Nyheter vant fotoprisen for «På den andre siden av grensen». Juryen mener bildene fra flyktningsituasjonen ved grenseovergangen i Sør-Sudan er både stillferdige og slående, og at respekten for enkeltmennesket preger fortellingen.

Innertieren gikk til Politiforum for «Da hele politi-Norge sto stille», en nær ordløs fotoreportasje om ett minutts stillhet etter drapet på politibetjent Markus Botnen. Juryen mener reportasjen ble politifolks egne minnesider over Botnen.

Aksel Kjær Vidnes i forskning.no ble årets fagpresseredaktør. Juryen peker på at han har videreutviklet et nisjemedium til en sentral stemme i ordskiftet om kunnskap, forskning og samfunn.

Årets utgiver ble Ask Media AS ved daglig leder Baard Nordvang, som ifølge juryen kombinerer kommersiell kraft med respekt for redaktørens uavhengighet og pressens samfunnsoppdrag.

Fagpressens journalistpris gikk til Utdanning og Utdanningsnytts podkast og reportasje «Hva skjedde med Oscar», laget av Sonja Holterman, Berit Rødstøl, Skjalg Bøhmer Vold og Kristin Slotterøy. Juryen mener arbeidet er gjort med respekt og varsomhet, og samtidig retter en tydelig pekefinger mot det som må forbedres.

Graveprisen gikk til forskning.no-journalistene Siw Ellen Jakobsen og Ingrid Spilde og reportasjeleder Trine Andreassen for «Karakterbristen». Juryen skriver: «Takket være en fagpresseredaksjon, er det avslørt at en spesialisering innen psykologi har manglet forskningsdokumentasjon.»

Emilie Rydning (30) er ansatt som helsejournalist i Aftenposten, kommer det frem i en pressemelding.

Rydning kommer fra VGs helsegruppe, og har tidligere jobbet med breaking og politikk i samme avis. Hun har også bakgrunn fra Avisa Oslo og Dagbladet, der hun var videoreporter.

– For meg er dette rett og slett drømmejobben. Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med gjengen etter sommeren og til å komme i gang med å lage god, relevant og hardtslående journalistikk på helsefeltet, sier Rydning i pressemeldingen.

Karen Tjernshaugen, avdelingsleder for politikk og samfunn i Aftenposten, sier helse og oppvekst er viktige satsingsområder for avisen fremover.

Ifølge pressemeldingen var det 80 søkere til stillingen.

Tjernshaugen sier Rydning skilte seg ut med bred erfaring innen helse, politikk og breaking, i tillegg til videoerfaring.

Nylig bekreftet konsernledelsen i DN Media Group at de vil avslutte ytelsespensjonen for de ansatte i konsernet.

Reaksjonene internt har vært svært sterke. Tidligere denne måneden kunne Journalisten blant annet vise til et dokument rettet mot styret og ledelsen, der 58 ansatte svarte på hva de tenker om å bli flyttet fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

«Avtalebrudd», «tillitsbrudd», «tyveri», «ran», «skam!» og «drittsekkoppførsel» var blant beskrivelsene fra de ansatte.

Da Journalisten omtalte konflikten tidligere i mai, foregikk det forhandlinger mellom de NJ-organiserte og ledelsen.

– Status er at det fortsatt er pågående forhandlinger, skriver økonomidirektør Remi Eliassen i en sms til Journalisten torsdag.

Leder for redaksjonsklubben i DN, Magnus Newth, sa til Journalisten tidligere i måneden at ledelsens utgangspunkt har vært å ikke kompensere dem som rammes av endringen, som de enkelte vil tape betydelige beløp på.

– Dette stiller vi oss undrende til, ettersom alle mediebedrifter vi kjenner til har funnet gode modeller for å kompensere fullt ut når ytelsespensjonen legges ned. Men vi er i pågående forhandlinger, så siste ord er ikke sagt. Vi får god bistand fra både Norsk Journalistlag og Parat, sa Newt til Journalisten.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Torgeir Lorentzen slutter som ansvarlig redaktør og daglig leder i Gjengangeren og blir rådgiver i Amedia i Oslo, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Lorentzen tiltrer i begynnelsen av september.

Han skal jobbe med intern og ekstern kommunikasjon, kommunikasjonsstøtte til konsernledelsen og utvikling av møteplasser og arrangementer i konsernet.

Han har vært ansvarlig redaktør i Horten-avisa i to perioder, først fra 2010 til 2016 og deretter fra 2020 og fram til i dag. Ifølge Amedia er han dermed en av de lengstsittende redaktørene i Amedia-avisen etter krigen.

– Gjengangeren har vært en veldig stor del av livet mitt gjennom mange år, og det er vanskelig ikke å kjenne på en smule vemod når jeg nå varsler at jeg skal gi stafettpinnen videre, sier Lorentzen i pressemeldingen.

Lorentzen har tidligere jobbet som journalist i Dagbladet og som programleder og økonomijournalist i NRK. Han har også erfaring fra forlagsbransjen og kommunal ledelse.

Raoul Grünthal er valgt til ny styreleder i Stiftelsen Tinius, kommer det fram i en pressemelding fra stiftelsen.

Han overtar etter Ole Jacob Sunde ved årsmøtet 17. juni.

Grünthal har lang erfaring som medieleder, blant annet fra en rekke roller i Schibsted, der han har vært sjef for Schibsted Sverige og Schibsted Media.

Han er i dag styreleder i danske JP/Politikens Hus, en rolle han fratrer ved generalforsamlingen våren 2027.

Han har også bakgrunn som journalist og redaktør. Grünthal startet karrieren i Dagens Nyheter og Veckans Affärer, var medgrunnlegger og sjefredaktør for Finanstidningen, og har vært sjefredaktør og administrerende direktør for nyhetsbyrået TT.

– Godt forvaltet medieeierskap er viktigere nå enn noen gang før. Det gir meg en sterk motivasjon for å ta på meg dette viktige vervet, og å få lov til å jobbe for det viktige formålet Stiftelsen Tinius representerer, sier Grünthal i pressemeldingen.

Samtidig går Adele Matheson Mestad inn i styret, mens Gunilla Asker går ut. Mestad er partner i BAHR og tidligere leder av Norges institusjon for menneskerettigheter.

TV 2 publiserte sitater fra Karpe som ifølge manager Silje Larsen Borgan ikke eksisterte, skriver Kampanje.

Bakgrunnen er TV 2s omtale av at rapduoen legger opp og avslutter med en avskjedsturné frem til 2028.

I saken viste TV 2 til sitater som skulle stamme fra en pressemelding, men pressemeldingen inneholdt ingen sitater, ifølge Kampanje.

Borgan sier hun ikke har fått noe godt svar på hvor sitatene kom fra, og mener kunstig intelligens kan ha vært involvert.

TV 2 fjernet senere sitatene fra saken.

Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, sier til Kampanje at mediehuset ikke har klart å bringe på det rene hvor sitatene eller henvisningen kom fra.

– Dette har vi ikke håndtert godt nok – og det beklager vi, sier Solbrække.

CBS News fornyer ikke kontrakten med «60 Minutes»-korrespondent Sharyn Alfonsi, skriver New York Times.

Alfonsi har jobbet for programmet siden 2015.

Bakgrunnen er en konflikt etter at et 13 minutter langt innslag om forholdene i et brutalt salvadoransk fengsel ble tatt av lufta i desember. Alfonsi mente beslutningen var politisk motivert, mens CBS News’ sjefredaktør Bari Weiss avviste dette og sa at innslaget ikke var klart for publisering.

– Det sender et nedkjølende signal til hele redaksjonen, sier Alfonsi til New York Times.

Innslaget ble senere sendt i sin helhet én måned senere. Alfonsi fortsatte å jobbe for «60 Minutes» fram til sesongslutt 17. mai.

Ifølge New York Times planlegger Weiss samtidig endringer i «60 Minutes», blant annet flere bidragsytere, kortere digitale innslag og live-arrangementer knyttet til programmet.

Programmet har vært på lufta siden 1968 og er fortsatt USAs mest sette nyhetsmagasin på TV.

Alfonsi sier til avisen at hun fortsatt er ansatt i CBS, men at hun ikke forventer å komme tilbake til «60 Minutes» uten kontrakt. CBS News har ikke kommentert saken.

USAs justisdepartement har åpnet en strafferettslig etterforskning av amerikanske forfatteren og journalisten E. Jean Carroll, skriver CNN.

Ifølge CNN undersøker påtalemyndigheten om Carroll begikk mened i forbindelse med forklaringer i to sivile søksmål mot Trump. Det ene søksmålet gjaldt påstander om seksuelt overgrep på et varehus i New York på midten av 1990-tallet, mens det andre gjaldt ærekrenkelser etter at Trump benektet anklagene.

Et sentralt punkt i etterforskningen er en forklaring Carroll ga i 2022, der hun sa at hun ikke hadde fått ekstern finansiering til søksmålet. Det ble senere kjent at milliardæren Reid Hoffman hadde betalt deler av advokatutgiftene.

CNN skriver at etterforskningen skjer samtidig som justisdepartementet har blitt kritisert for å følge opp Trumps krav om å gå etter politiske og personlige motstandere. Fungerende justisminister Todd Blanche er inhabil i saken, fordi han tidligere jobbet som Trumps private advokat i Carroll-sakene.

Carrolls advokater har ikke kommentert saken overfor CNN. Trump er fortsatt i flere rettslige prosesser knyttet til Carroll-sakene, der juryer tidligere har tilkjent henne millionbeløp i erstatning.

Carroll er i disse dager aktuell med dokumentaren «Ask E. Jean», laget av regissør og produsent Ivy Meeropol.

KRS – Avisen Kristiansand brøt god presseskikk i en artikkel om et tilsyn hos Glencore Nikkelverk, konkluderte PFU på dagens møte.

Artikkelen ble publisert i november 2025 med tittelen «Må betale flere hundre tusen: – Lovbrudd avdekket». Den handlet om et tilsyn fra Miljødirektoratet, der det ble avdekket to avvik knyttet til oppfølging av tanker og risikovurdering.

Glencore mente tittelen ga et feilaktig inntrykk av at selskapet var ilagt en økonomisk straff for lovbrudd. Beløpet på 207.900 kroner var ifølge klager et standard tilsynsgebyr, ikke en bot eller straff.

PFU mente det var nærliggende å lese tittelen som at selskapet var tatt for lovbrudd og måtte betale en bot for dette.

Utvalget konkluderte derfor med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 om dekning for titler.

– De har spisset den tittelen for mye, og det var jo helt unødvendig, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

KRS ble også felt på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Utvalget mente omtalen av avvik som «lovbrudd» utløste Glencores rett til å svare før publisering, og at avisens forsøk på kontakt ikke var tilstrekkelig.

«Som PFU har uttalt flere ganger tidligere, må de konkrete opplysningene forelegges hvis muligheten til å imøtegå beskyldningene skal bli reell. Avisens forsøk på å få kontakt var derfor ikke nok», skriver utvalget i sin uttalelse.

Etter at Bergens Tidende publiserte en artikkel med tittel «Fiskere avslørt fra luften: – Dette er alvorlig», klaget skipper Ole Hamre og selskapet bak tråleren MS Krossfjord til Pressens Faglige Utvalg.

Klagerne reagerte på å bli identifisert i saken, og mener også at det er feil når avisa skriver at «MS Krossfjord fanger flere titalls tonn fisk i noten – og slipper så død eller døende fisk rett ut i havet», samt at det var feil at det var gitt bøter på 92.000 kroner i saken.

Den siste opplysningen har BT lagt inn rettelse på i artikkelen, en måned etter første publisering, og skriver der at summen på 92.000 kroner er «en summering av en bot på 15.000 som er ilagt skipperen på tråleren personlig, og 77.000 kroner i inndragningsforelegg til selskapet som eier båten, der skipperen er styreleder.»

Klagen gjaldt Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde og 4.7 om identifisering. BT anførte på sin side at artikkelen er basert på dokumenterte opplysninger, at samtidig imøtegåelse er ivaretatt, og at identifiseringen er saklig begrunnet.

Avisa fikk i det store medhold i sitt syn da PFU behandlet saken.

I den vedtatte uttalelsen heter det:

«Klager måtte akseptere at Bergens Tidende omtalte hendelsen, som medførte økonomiske straffereaksjoner mot selskapet og styreleder personlig. PFU kan heller ikke se at identifiseringen av klager var i strid med VVP 4.7. Det avgjørende her var klagers rolle som styreleder i et selskap som er en stor aktør på området, og ikke botens størrelse».

«Utvalget registrerer at klager er sterkt uenig i at det her var snakk om et lovbrudd, men at han ikke ønsket å kommentere saken da BT tok kontakt før publisering. Slik PFU ser det, hadde BT likevel et solid faktagrunnlag for omtalen, i tråd med kravene i VVP 3.2. Utvalget viser til dokumentasjonen fra politiet og Kystvakten, med videoen som viste utslippet av kolmule. PFU kan heller ikke se at beskrivelsen av den samlede økonomiske straffereaksjonen som ‘bøter’, var en unøyaktighet som ga publikum en feilaktig oppfatning av saken.»

Bergens Tidende ble ikke felt.

Det konkluderte PFU onsdag.

Bakgrunnen for klagen var to artikler om en pub- og gatekjøkkeneier i Grenland.

Den første artikkelen hadde tittelen «Vant inkluderingspris – nå er han tiltalt: Skal ha slått mann i hodet med bankkort».

I den andre artikkelen skrev Varden at kommunen ikke kjente til tiltalen eller etterforskning av hendelsen, som fant sted på Gimle pub, da bedriften ble tildelt prisen.

Klager er pubeieren som reagerer på at han ble identifisert med fullt navn og yrke, før straffesaken var avgjort. Han mener det var unødvendig og at identifiseringen rammet familie, ansatte og virksomheten hans.

Klager skriver i sin klage at avisen tok kontakt, at han ga sin versjon basert på anonymitet, men at han like etter fikk beskjed om at avisen kom til å identifisere ham. Dette endret premissene for publiseringen, og klager ga beskjed om at han ikke ville bli sitert.

Han mener det er feil slik som det fremstår i Vardens dekning, at han ikke ønsket å bidra. Klager mener også at avisen blandet straffesaken og den kommunale prisen må en usaklig måte, og at det bidro til en misvisende og belastende fremstilling.

Varden mener de ikke har brutt god presseskikk og argumenterer for identifisering ved at tiltalen hadde direkte sammenheng med yrket til klager, og at han kort tid før publisering vant en inkluderingspris. Avisen la også til at klager har hatt en tydelig offentlig profil.

Utvalget var relativt enige om at blandingen mellom straffesaken og inkluderingsprisen var svært problematisk, og at tittelen «Vant inkluderingspris – nå er han tiltalt» var helt på grensen.

– Jeg får en litt klam følelse av at det er redaksjonen som er moralsk indignert her, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad under diskusjonen.

Flere syntes identifiseringen var innenfor presseetikken, men reagerte likevel på Vardens argumentasjon knyttet til at klager hadde fått en pris. Diskusjonen dreide seg om hvorvidt man kunne felle for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke.

– Det er en skikkelig vanskelig sak, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Etter en god del diskusjon, landet utvalget på at Vardens omtale så vidt var utenfor presseetikken og felte dermed Varden for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.1.

En journalist i den danske Amedia-avisen Berlingske er sendt hjem etter «feilaktig bruk av et KI-verktøy», melder flere danske medier.

Bakgrunnen er en artikkel om en rapport fra Det Økonomiske Råd i Danmark, de såkalte økonomiske vismennene.

Berlingske har i etterkant funnet oppdiktede sitater, avsnitt og personer, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Artikkelen handlet om hvorvidt det er mest lønnsomt å sikre rent drikkevann gjennom renseteknologi eller sprøyteforbud.

Feilen ble oppdaget etter en henvendelse fra en journalist i avisen Information.

Ifølge Information var tre eksperter sitert i saken, men to av dem kunne avisen ikke finne.

En tredje forsker fantes, men han hadde ikke uttalt seg til Berlingske.

Ansvarlig redaktør i Berlingske, Tom Jensen, sier til egen avis at medarbeideren har brukt et internt KI-verktøy i strid med avisens retningslinjer.

– Vi tillater ikke at KI skriver våre artikler. Og vi krever at et menneske – en journalist – bearbeider de input vi får fra KI-verktøyene vi bruker, sier Jensen og legger til:

– Det ville være selvbedrag å ikke erkjenne at en sak som denne svekker Berlingskes omdømme og troverdighet. Derfor tar vi det svært alvorlig.

Berlingske skal nå få en ekstern konsulent til å gå gjennom den ansattes øvrige artikler.

Nettavisen ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg etter at avisas politiske redaktør, Erik Stephansen, kommenterte Rødt-politiker Siavash Mobasheris deltakelse og uttalelser i en «Politisk kvarter»-debatt på NRK.

Mobasheri klaget til PFU, der sekretariatet har oppsummert:

«Klager mener hovedbudskapet i Nettavisens kommentarartikkel er at han ‘ikke er en legitim deltaker i diskusjonen om Irans framtid’, og at NRK derfor har handlet klanderverdig ved å bruke ham som kilde. Han anfører at dette underbygges gjennom karakteristikker av ham som ytterliggående og splittende, en framstilling av hans politiske innvendinger som feil og udokumenterte, samt ‘uriktige koblinger’ mellom ham og den tidligere terrorlistede organisasjonen Folkets Mujahedin. Klager opplyser at han har ‘ingen politisk, organisatorisk eller annen tilknytning til Folkets Mujahedin’.»

Klagen gjaldt Vær varsom-punktene 3.1 om opplysningskontroll, 3.2 om kildebredde og 4.14 om samtidig imøtegåelse. Nettavisen har for sin del avvist at god presseskikk er brutt.

PFU konkluderte med at innholdet i kommentaren var innenfor takhøyden for meningsartikler, og at Nettavisen ikke brøt god presseskikk.

Bakgrunnen for klagen var en artikkel i Østlands-Posten om lag 20 personer bor fast på en campingplass, mister hjemmene sine fordi den blir vinterstengt. ØP skrev at beboerne følte seg lurt av ledelsen ved campingplassen, siden de hadde blitt oppfordret til å bruke mye penger på å gjøre plassen sin beboelig om vinteren.

Det er campingplass-sjef Rolf Isaksen som har klaget avisen inn for PFU.

Han mener artikkelen ga et urimelig og misvisende bilde og at det er feil at beboere er blitt kastet ut.

Noen leieforhold er avsluttet, men ikke som hevn for at beboere har dannet en velforening, slik det hevdes i artikkelen, mener klager. Campingplassledelsen har heller ikke oppfordret til investeringer for helårsbruk, og ikke krevd prosenter av kjøpesummen ved videresalg, ifølge klager.

ØP på sin side at påstandene fra beboernes påstander er blitt forelagt ledelsen før publisering, og understreker at selv om partene er sterkt uenige, innebærer ikke det brudd på god presseskikk.

Det ble en relativt kort diskusjon i utvalget onsdag, og man konkluderte med at klagers synspunkt kom godt frem i artikkelen

– Jeg syns de ivaretar balansegangen ved å sjekke fakta. På tross av vinklingen er det godt innenfor presseetikken, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys.

ØPs omtale var i tråd med presseetiske krav til opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse, konkluderte PFU.

Document brøt god presseskikk i omtalen av Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit, konkluderte Pressens Faglige Utvalg.

Saken gjaldt publiseringer på Document.no, i tv-sendingen «Rett på sak med Espen Teigen» og i sosiale medier fra Document-journalist Espen Teigen.

Bakgrunnen var at Klungtveit hadde skrevet «FAFO» som kommentar til en video fra Minneapolis av den amerikanske høyreaktivisten Jake Lang, som blant annet er kjent for å ha deltatt i stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

FAFO er en forkortelse for det engelske uttrykket «fuck around, find out», som ofte brukes i betydningen at noen må ta konsekvensene av egne handlinger.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU skilte mellom de ulike publiseringsflatene i sin vurdering. Utvalget mente den påklagede tv-sendingen og ytringene i sosiale medier måtte betraktes som publiseringer innen meningssjangeren, der det er stor takhøyde for kraftige spissformuleringer.

Samtidig understreket PFU at meningsstoff ikke er fritatt for presseetiske krav.

Ifølge utvalget gikk Document over grensen da Teigen i tv-sendingen og i sosiale medier fremsatte konstaterende påstander om at Klungtveit mente Lang «fortjente å bli knivstukket og slått av mobben», og at han legitimerte og støttet vold mot folk basert på meninger, bakgrunn og etnisitet.

Slike formuleringer fremsto ikke som rene meningsytringer, men som faktiske påstander som måtte dokumenteres, mente PFU.

Nyhetsartikkelen på Document.no ble vurdert annerledes. PFU merket seg at Document der tok flere forbehold, blant annet ved å omtale påstanden om knivstikking som nettopp en påstand. Under noe tvil landet utvalget på at nyhetsartikkelen var presseetisk akseptabel.

– Interessant materie på mange vis, oppsummerte Evind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

Han fastslo videre annet at brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om samtidig imøtegåelse, var helt opplagt i dette sakskomplekset.

– Og da følger ofte 3.2 med, la han til.

Han mente at utvalget også måtte vurdere om Document burde felles for mangelfull redigering av kommentarfeltet i tillegg. Punkt 4.17 i VVP.

Noe han fikk utvalget med på.

Flere trakk blant annet fram kommentarer med oppfordring til vold.

Resultatet ble derfor at Document ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde, 4.14 om samtidig imøtegåelse og 4.17 om mangelfull redigering av kommentarfeltet.

«Rommet i presseetikken for spissformuleringer skal ikke gå på bekostning av kravet om å gi publikum et riktig bilde av saken», skriver PFU i sin uttalelse.

Etter at Bergensavisen skrev om flere som «følte seg rundlurt» av Hedi Ormstad, i artikkelen omtalt som Tatjana Ormstad, i forbindelse med tømrervirksomhet, klaget Ormstad til Pressens Faglige Utvalg.

Ormstad har også klaget inn Nettavisen, som publiserte artikkelen via Amedia-samarbeid.

Klageren mente blant annet at artikkelen gir et feilaktig og misvisende bilde av henne, virksomheten hennes og de faktiske forholdene i sakene som omtales, og at Vær varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse ikke er fullstendig oppfylt.

BA (og Nettavisen) har avvist at god presseskikk er brutt i saken.

Da saken kom opp for utvalget, stilte de seg bak PFU-sekretariatets forslag om frifinnelse.

Utvalget markerer forståelse for at omtalen har vært en belastning for klager, og at de ser at det kom frem i artikkelen at politianmeldelsene mot henne er henlagt.

«PFU ser like fullt at klagers identitet, og navnet på hennes bedrift, kan være relevant informasjon for offentligheten. Etter PFUs syn taler antallet klager og det gjentagende mønsteret som beskrives av kildene, for at identifisering var akseptabelt. Utvalget konkluderer derfor med at Bergensavisen måtte kunne omtale konfliktene åpent», heter det blant annet i den vedtatte uttalelsen.

PFU konkluderer med at Ormstad fikk tilgang på imøtegåelse, og at det ikke er godtgjort at artikkelen inneholdt faktiske feil.

Verken BA eller Nettavisen ble felt.

Sunnmørsposten hadde dekning for tittelen «Dumping uten kontroll», konkluderte PFU onsdag.

Det er Aco Anlegg som har klaget Sunnmørsposten inn for PFU, etter en artikkel i serien med tittelen «Dumping uten kontroll».

Der beskrev Sunnmørsposten håndtering av overskuddsmasser fra et kommunalt byggeprosjekt. Artikkelen omtalte leveranser av jord og stein til Flatholmen og Sætredalen, og viste til at Statsforvalteren hadde stanset utfyllingen ved Flatholmen fordi tiltaket manglet særskilt tillatelse etter forurensningsloven.

Klager mener artikkelen ga et misvisende inntrykk av ulovlig eller miljøskadelig håndtering av massene, og at viktige opplysninger om offentlige vurderinger og tillatelser var utelatt.

Selskapet mener identifisering av prosjektleder var kritikkverdig, at retten til samtidig imøtegåelse ikke var oppfylt og at det ikke var dekning i tittelen.

Sunnmørsposten har på sin side avvist brudd på god presseskikk. De mente tittelen «Dumping uten kontroll» hadde dekning, at saken var nyansert gjennom gjengivelse av uenighet om regelverket, og at klager hadde fått anledning til å svare før publisering.

Under diskusjonen i onsdag slo utvalget fast at Sunnmørsposten ikke har brutt god presseskikk.

– Alt i alt tenker jeg dette er innafor, sa utvalgsmedlem Kjetil Dale fra TV 2.

Utvalgsleder Anne Weider-Aasen la under diskusjonen vekt på at det er mediets privilegium å velge vinkel.

På tross av at utvalget uttalte at de forstår at klager opplevde at vinklingen hadde slagside og at avisen kunne nyansert klagers side av saken mer, var det ikke publisert feil som innebar brudd på god presseskikk.

NRK brøt god presseskikk da en journalist kontaktet en venninne av en fornærmet i straffesaken mot Marius Borg Høiby, konkluderte PFU.

Saken gjaldt en henvendelse der NRK-journalisten spurte om kvinnen var en av de fire fornærmede i straffesaken.

Det ble ikke publisert noe i etterkant av kontakten.

Klager, advokat Hege Salomon på vegne av kvinnen, mente NRKs medarbeider ikke gjorde det klart at hun tok kontakt som journalist, og at redaksjonen dermed delte privat og sensitiv informasjon med en utenforstående.

PFU viste til at mediene har rom for å kontakte relevante kilder, men understreker at sensitive opplysninger må håndteres med varsomhet. Utvalget trakk også fram at NRK røpet identiteten til kvinnen overfor en tredjepart, uten grunnlag for å anta at kilden allerede kjente til opplysningene.

Les mer klagen i PFU-databasen.

NRK erkjente i sitt tilsvar til PFU at kontakten burde vært gjennomført «på en annen og mer varsom måte», men mente feilene ikke var av en slik karakter at de utgjorde presseetiske brudd.

Kanalen viste også til at henvendelsen ikke førte til publisering av navn eller identifiserende opplysninger.

PFU var imidlertid av en annen oppfatning.

«PFU har stor forståelse for at klager opplevde NRKs henvendelse til kilden som rammende, og at dette innebar at klager ble påført en ytterligere belastning», heter det i uttalelsen.

NRK ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet.

– Det var uheldig det som skjedde, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i PFU, da saken ble diskutert.

– Veldig klønete gjort, la Eivind Ljøstad til. Han representerer redaktørene i PFU.

TV 2, som i to episoder av «Norge bak fasaden» gransket selskapene Lyoness/Lyconet, Myworld og TLN opp mot anklager om pyramidespillvirksomhet, ble via advokat klaget til Pressens Faglige Utvalg av Arnt Grønbech og Terje Duesund, som i episodene ble knyttet til selskapene.

Klagen gjaldt blant annet faktafeil, identifisering og metodebruk, siden TV 2 gikk «undercover» og brukte både falsk identitet og skjulte opptak i produksjonen. TV 2 mente de holdt seg innenfor presseetikken.

Les mer om klagen her.

Utvalget diskuterte mest bruken av falsk identitet og skjulte opptak. Sekretariatet hadde i sitt forslag til konklusjon lagt opp til fellelse for metodebruken.

Sekretariatets resonnement var at TV 2 ikke hadde dekning i det publiserte for å fastslå at aktiviteten de dekket var ulovlig, og foreslo formuleringen «utvalget kan dermed heller ikke se at de skjulte opptakene avdekker vesentlig informasjon av samfunnsmessig betydning som ikke lot seg fremskaffe på annen måte, og som sto i rimelig forhold til belastningen slike metoder medfører».

Da saken kom opp for utvalget, var flere usikre, også på resonnementet rundt lovligheten i den granskede virksomheten.

TV 2 ble berømmet av flere for å ha mot til å gå inn i saken og tematikken, men utvalget diskuterte lenge om den konkrete saken rettferdiggjorde bruk av skjult opptak.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad var en av dem som tidlig i diskusjonen erklærte seg usikker, og mente sekretariatets forslag var veldig strengt. Ljøstad tok til orde for å gå vekk fra fellelse, men heller gjøre uttalelsen mer kritisk angående konstaterende formuleringer om lovlighet.

Også PFU-leder Anne Weider Aasen mente TV 2 kunne tatt enda mer forbehold, men argumenterte for at medier må kunne gå til slik metodebruk selv om de granskede ikke er dømt i noen domstol:

– Skjult kamera brukes ikke alltid på saker som er avgjort i rettssystemet, det er kanskje nettopp på saker som ikke er avgjort i systemet slike metoder brukes i, for å avdekke, reflekterte Weider Aasen.

Til slutt konkluderte utvalget enstemmig å frifinne TV 2 for metodebruken. Et flertall frifant også for manglende forbehold, selv om det her ble varslet mulig dissens.

TV 2 ble ikke felt.

Over en fjerdedel av britiske voksne lytter nå til podkast ukentlig, viser en ny rapport fra den britiske medietilsynsmyndigheten Ofcom.

Rapporten viser at 93 prosent av befolkningen i Storbritannia lytter til en eller annen form for lydmedier hver uke. Blant 16- til 34-åringer er andelen 98 prosent.

Musikkradio og nettbaserte musikktjenester er de mest brukte lydformene, mens YouTube, Spotify, BBC Sounds, Amazon Music og Apple Music er de mest brukte lydtjenestene på nett.

Ofcom peker også på at podkastformatet er i endring. 27 prosent av podkast­lytterne sier de foretrekker videopodkaster, mens 39 prosent foretrekker podkast kun som lyd.

Bilradio holder seg samtidig sterkt. 26 prosent av all direktelytting til radio skjer nå i bil, varebil eller lastebil. Antallet voksne som kun hører radio i bilen har økt fra 2,6 millioner i uka i 2006 til 11,7 millioner i 2026, ifølge Ofcom.

Subjekt brøt ikke god presseskikk i en kommentarartikkel om Generasjonspartiets leder Gyda Oddekalv og den såkalte «Demokratiappen». Det var konklusjonen til PFU.

Oddekalv klaget på både kommentarartikkelen og et Instagram-klipp fra utdelingen av Subjektprisen. Hun mente publiseringene inneholdt feil og udokumenterte påstander, blant annet om appens datalagring, pris og kobling til Generasjonspartiet.

PFU viser til at hoveddelen av klagen gjaldt en kommentarartikkel, og at det skal være stor takhøyde i meningssjangeren – særlig når kritikken er rettet mot en politiker.

Utvalget fant ikke at Subjekt hadde publisert sterke anklager som utløste retten til samtidig imøtegåelse.

Utvalget skriver samtidig at enkelte formuleringer i artikkelen kunne fremstå misvisende, blant annet omtalen av datalagring og prisen på abonnementet. Likevel mente PFU at dette ikke var feil av en slik karakter at det utgjorde et presseetisk overtramp.

PFU la vekt på at påstandene kunne korrigeres gjennom motsvar, og noterte at Subjekt hadde tilbudt Oddekalv både tilsvar og intervju.

Subjekt ble heller ikke felt for Instagram-klippet, som PFU mente lå innenfor det en politiker må tåle.

– Den er upresis, og jeg skjønner reaksjonene, men jeg tenker når man pakker det helt opp, så blir det ganske små nyanser, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i PFU.

Hun påpekte også at dette var en meningsartikkel, og at klager hadde fått mulighet til tilsvar.

– Jeg skjønner behovet for å klage på dette, sa Eivind Ljøstad,

– Men det skal veldig mye til for å felle spissformuleringer i en kommentarartikkel, la han til.

Ljøstad representerer redaktørene i utvalget.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente at enkelte formuleringer i den innklagede artikkelen var i grenseland, men hun landet også på at Subjekt ikke hadde brutt god presseskikk.

– De opererer i et presseetisk grenseland, fastslo hun i debatten.

Nesten 200 journalister, akademikere, dokumentarfilmskapere og pressefrihetsorganisasjoner har signert et brev mot Paramounts planlagte oppkjøp av Warner Bros. Discovery, skriver nyhetsbrevet Status.

Brevet er organisert av Freedom of the Press Foundation.

I brevet uttrykkes det bekymring for at en sammenslåing vil samle CBS News og CNN under kontrollen til Paramount-eier David Ellison, og at dette kan få konsekvenser for redaksjonell uavhengighet.

Ifølge Status advarer brevet om at avtalen kan «åpne døren for utilbørlig politisk innblanding i journalisters redaksjonelle beslutninger». Blant underskriverne er tidligere CNN-profil Jim Acosta, dokumentarfilmskaper Laura Poitras og Zeteo-grunnlegger Mehdi Hasan.

I brevet vises det også til Wall Street Journal, som har skrevet at Ellison vil gjøre «omfattende endringer» i CNN for å tekkes Donald Trump dersom han får kontroll over nyhetskanalen.

Status skriver også at Trump har krevd at CNN må få nytt eierskap som del av en eventuell avtale om Warner Bros. Discovery.

CNN-bidragsyter S.E. Cupp støtter også forsøket på å stanse oppkjøpet.

– Journalistikk er under angrep i USA – ikke bare fra autoritære krefter, men også fra markedskrefter, sier Cupp til Status.

Paramount har ikke kommentert saken overfor Status.

Nordisk Journalistcenter i Aarhus arrangerer kurs om Grønland og Færøyene kommende høst.

Bakgrunnen er den økte stormaktsrivaliseringen i Arktis og Nord-Atlanteren.

NJC peker blant annet på amerikanske atomubåters anløp på Færøyene og den videreførte færøyske fiskeriavtalen med Russland.

Kursene skal gi journalister bedre forståelse av den geopolitiske utviklingen, samfunnsforholdene på øyene og Riksfellesskapet med Danmark som institusjonell ramme.

«Deltakerne får dermed styrket grunnlag for å bygge kildenettverk og oppdatert kunnskap om hvor langt grønlendere og færøyinger faktisk har kommet i arbeidet for økt uavhengighet», skriver NJC.

Påmeldingsfristen er 5. juni.

En føderal dommer har avvist journalist og forfatter Michael Wolffs søksmål mot USAs førstedame Melania Trump, skriver bransjenettstedet Deadline.

Wolff gikk til sak etter å ha mottatt et juridisk varsel fra Melania Trumps advokat. Varselet gjaldt uttalelser Wolff hadde kommet med i en podkast og i en artikkel i The Daily Beast, blant annet om hennes rolle i håndteringen av Jeffrey Epstein-skandalen.

Wolff ba retten slå fast at uttalelsene hans ikke kunne regnes som injurier. Dommer Mary Kay Vyskocil avviste imidlertid saken, uten å ta stilling til selve innholdet i konflikten.

– Selv om saksøkeren og førstedamen har en reell konflikt, må de føre saken etter de samme prosedyrene som alle andre, skrev Vyskocil i kjennelsen, ifølge Deadline.

I en uttalelse på Instagram sier Wolff at dommeren ikke tok stilling til sakens realiteter, og at dette åpner «alle slags juridiske dører» for ham videre.

NRK lanserer i dag podkastserien «Demonutdriveren.

Serien tar utgangspunkt i en sak der et ektepar i Hallingdal i 2024 ble dømt for grov mishandling, etter å ha forsøkt å drive onde ånder ut av en ung kvinne, skriver NRK i en pressemelding.

NRK-dokumentarist Trude Lorentzen har laget podkasten sammen med Dagen-journalist Bjørn Olav Hammerstad. Ifølge NRK har de hatt tilgang til det domfelte paret, og serien undersøker også om demonutdrivelse foregår flere steder i Norge.

– Arbeidet med denne podkasten utfordret meg både profesjonelt som journalist og personlig som kristen. Trude og jeg ser ganske ulikt på mye av det vi ser og opplever i podkasten, noe jeg mener skaper en spennende dynamikk, sier Hammerstad i pressemeldingen.

Lorentzen leger til:

– Jakten har ført oss inn i en verden jeg ikke ante eksisterte, der predikanter driver ånder ut av folk i konferansesaler, på hoteller og ute på gata – i Norge, i dag. Midt i Oslo sto vi på kloss hold da en kvinne gjennomgikk en dramatisk utdrivelse i en badestamp. Jeg er fortsatt helt satt ut av opplevelsen, sier Trude Lorentzen.

Nisjemedier AS tar over Mainstream Media Norge AS, som eier Filter Nyheter og Josimar, skriver Medier24.

Filter-gründer Lars Eide fortsetter i selskapet som administrativ redaktør, og skal jobbe sammen med redaksjonene. Styreleder Even Aas-Eng og Eide blir også med videre på eiersiden, med 14,5 prosent hver i selskapet.

Nisjemedier AS ledes av Sturle Rasmussen og har Skavl Media AS som hovedeier. Selskapet har fra før lokalaviser som Hardanger.no, Midtsiden.no og Fensfjorden.no i porteføljen.

– De siste årene har det vært frustrerende at vi ikke har hatt midlene til å vokse og gjøre publikasjonene våre større og viktigere. Den løsningen mener jeg vi nå har funnet gjennom sammenslåingen med Skavl Media, sier Aas-Eng til Medier24.

Filter Nyheter-redaktør Harald S. Klungtveit sier til Medier24 at han er fornøyd med den nye eiersituasjonen.

– Dette gir både kontinuitet og fornyelse. Lars, Even og jeg har stått sammen i ti år, og i Sturle og resten av Skavl Media-gjengen får vi med oss enda flere som skjønner at journalistisk graving betyr å hele tiden forsake mer lettkjøpte publiseringer, sier Klungtveit.

Fredag 22. mai kunne Journalisten fortelle at VG er saksøkt av det internasjonale konsernet Procter & Gamble, etter at avisa fikk medhold i en klage til Klagenemnda for miljøinformasjon.

Tre norske presseorganisasjoner går inn som partshjelpere for VG, og reagerer samtidig på at loven fungerer slik at en innsynssøker kan bli saksøkt part og risikere store sakskostnader.

I et e-postsvar fra Procter & Gambles nordeuropeiske pressekontor fredag ettermiddag skriver selskapet at de ikke kan kommentere saken spesifikt siden det er snakk om en pågående rettsprosess.

– P&G følger opp denne saken rettslig fordi vi verdsetter rettsstaten, og fordi vi mener nemndas avgjørelse ikke samsvarer med gjeldende lovverk, skriver pressekontoret, som understreker at saken føres i tråd med gjeldende prosedyre.

De avslutter:

– P&G støtter retten til å få utlevert informasjon under norsk lov, og har allerede oppfylt kravene i loven ved omfattende utlevering av informasjon til klager, både før og i løpet av nemndas behandling.

Amazon-gründer og Washington Post-eier Jeff Bezos roser Donald Trumps andre presidentperiode, skriver New York Times.

Dette kommer fram i et intervju i CNBC-programmet Squawk Box, hvor Bezos omtaler Trump som «mer moden» og «mer disiplinert» enn i hans første periode som president.

– Trump har mange gode ideer, og han har hatt rett i mange ting, sier Bezos i intervjuet.

Bezos avviser samtidig at endringer i egne selskaper er gjort for å få innflytelse hos presidenten. Han forsvarer også endringene i Washington Posts meningsseksjon, der avisen nå skal vektlegge «personlige friheter og frie markeder».

Bezos står også fast ved beslutningen om å kutte mer enn 300 journaliststillinger i Washington Post. Ifølge The New York Times tilsvarer det nesten en tredel av redaksjonen.

– The Post må være en lønnsom virksomhet som står på egne ben, sier Bezos.

Andreas Slettholm skriver på Facebook at han er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

«Det ble bare litt over et år som mellomleder for politikk, og det var meget gøy og lærerikt», skriver Andreas Slettholm på Facebook – som samtidig varsler at han nå er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

Han skriver videre:

«[...] ymse ting skjedde, det ble utlyst en stiling, og jeg savnet å skrive.»

Bergensavisen sladdet videoen som viste en russ bli angrepet av flere personer i Bergen sentrum 17. mai av presseetiske hensyn, skriver ansvarlig redaktør Guro Valland i et kommentar i egen avis.

Publiseringen har fått kritikk fra blant andre Document, Rabulisten og gruppa Patriot Bergen, som mener BA burde omtalt etnisiteten eller bakgrunnen til personene som utøvde volden.

Valland skriver at det aldri var aktuelt for BA å identifisere aktørene i videoen, ettersom avisa på publiseringstidspunktet ikke visste hvem de involverte var eller hva som hadde skjedd i forkant.

«Terskelen for å identifisere folk som har begått straffbare handlinger», er høy, skriver Valland.

Hun avviser at videoen ble sladdet for å unngå diskusjoner om etnisitet.

«BA sladder bilder og video for å ta hensyn til de involverte. Hvilken hudfarge du har er irrelevant», fortsetter Valland.

Frihedsbrevets sjefredaktør Mads Brügger er ilagt en bot på 50.000 danske kroner for brudd på et navneforbud, melder nyhetsbyrået Ritzau.

Også to journalister i det danske mediet er dømt i saken. De er ilagt bøter på 25.000 kroner hver. I tillegg skal Frihedsbrevet betale 100.000 kroner i bot.

Saken gjelder fire artikler publisert på Frihedsbrevet i august og september 2022. Artiklene handlet om en tidligere direktør for et krisesenter på Sør-Sjælland og hennes økonomiske disposisjoner.

Brügger og journalistene nektet straffskyld, og mente navneforbudet ikke omfattet forholdene de omtalte.

– Da vi publiserte, var vi helt overbevist om at vi var på trygg grunn. Det vi skrev om, gjaldt slett ikke den saken som navneforbudet omfattet, sa Brügger til Ritzau før rettssaken.

Københavns byrett avviste argumentet om at de tiltalte var i god tro, og vurderte at artiklene omtalte forhold som var omfattet av grunnlaget for navneforbudet.