Nyhetsstudio

Det melder avisa i en pressemelding.

Wolasmal (38) har erfaring fra den norske ambassaden, i Forsvaret, i FN og for flere internasjonale organisasjoner. Hun har operativ erfaring fra krigs- og konfliktområder i Midtøsten, Afghanistan og Afrikas Horn. I 2024 ga hun ut boka «Tusen dager med Taliban», som ble belønnet med Brageprisen.

Wolasmal, som har en mastergrad i sikkerhetsstudier fra King’s College London, kommer til VG fra rollen som konsulent for Gates Foundation.

– Å forklare verden for VGs lesere er et uhyre viktig oppdrag i en tid der internasjonale hendelser påvirker oss alle. Ayesha har en annerledes bakgrunn enn mange kommentatorer, med bred erfaring fra konfliktområder og fra arbeid tett på diplomati og sikkerhetspolitikk, sier politisk redaktør Frøy Gudbrandsen i meldingen.

Aftenposten går inn som ny samarbeidspartner i NRK FleRe og skal ta imot en stipendiat i januar 2027, skriver NRK i en pressemelding.

Dagbladet fortsetter samtidig i ordningen og skal ta imot en stipendiat for tredje gang.

NRK og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) inngikk i 2024 et samarbeid for å få flere med flerkulturell kompetanse inn i mediebransjen. FleRe-programmet gir først opplæring i journalistikk i NRK fra august, før stipendiatene går ut i praksis i ulike redaksjoner.

– Vi ønsker Aftenposten velkommen om bord og ser frem til samarbeidet. Det er et stort behov for mer mangfold i bransjen og mer flerkulturell kompetanse i redaksjonene, sier fungerende leder i NRK FleRe, Kristine Hirsti, i pressemeldingen.

For Aftenposten er dette første gang avisen deltar i programmet.

– Vi vil gjerne knytte til oss medarbeidere som bidrar til økt mangfold i redaksjonen. Personer med flerkulturell kompetanse vil forhåpentlig gi oss flere og nyttige perspektiver i journalistikken, sier redaksjonssjef Bertil Valderhaug.

I fjor mottok programmet 339 søknader til seks plasser.

Ifølge MBL viser undersøkelser at mediebedriftene ikke er fornøyde med graden av flerkulturell kompetanse i egne redaksjoner.

– Deltakelse fra flere mediehus styrker programmet og bransjens flerkulturelle arbeid, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey.

Baneheia-utvalget retter i sin nye rapport hard kritikk mot norske medier for dekningen av straffeforfølgelsen mot Viggo Kristiansen i årene 2000-2002.

I rapporten som ble sluppet i forrige uke peker utvalget på at pressedekningen var med på å forsegle Kristiansens skjebne.

«Etter utvalgets syn er det grunnlag for å si at Kristiansen ble forhåndsdømt gjennom pressedekningen. Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvilken betydning forhåndsdømmingen av Kristiansen fikk for den uriktige domfellelsen av ham», heter det i utvalget, som legger til at selv om fagdommerne skal være trent i å håndtere dette, kan det ikke utelukke at også de er blitt påvirket av dekningen.

«Det er likevel en fare for at dommere ubevisst farges av opplysninger som kommer frem i pressen. Lekdommere har dessuten ikke den samme treningen som fagdommerne på dette området.»

Utvalget skriver videre:

«Negativ presseomtale kan etter omstendighetene medføre at den siktede ikke får en rettferdig rettergang.»

Utvalget mener at pressedekningen i saken, slik pressen selv har fremstilt den i egne evalueringer, klart var «virulent» – eller giftig – når det gjaldt Kristiansen.

I rapporten henvises det blant annet til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som peker på at «en virulent pressedekning kan påvirke rettferdigheten i en straffesak negativt ved å forme den offentlige opinionen, og dermed også jurymedlemmer som skal ta stilling til den tiltaltes skyld.»

Men i hvilken grad dekningen rent faktisk påvirket dommerne eller juryen, er imidlertid usikkert, skriver utvalget.

I rapporten pekes det videre på at redaksjonene i stor grad bygget sin dekning på politiets framstilling av saken, uten å stille tilstrekkelige kritiske spørsmål til bevisene eller etterforskningen.

Det trekkes også fram mangelen på motstemmer i dekningen. I de mest kritiske fasene kom det sjelden fram kilder som kunne balansere eller utfordre politiets versjon, verken når det gjaldt DNA-beviset, rollefordelingen mellom de to tiltalte eller svakhetene i etterforskningen.

«Utvalgets overordnede inntrykk er at mange av beslutningstakerne i saken havnet i en bekreftelsesfelle, som ser ut til å ha forplantet seg fra politiet via påtalemyndigheten og til domstolene, muligens med hjelp av medienes ensidige dekning av saken.»

De fast ansatte i redaksjonen i Tønsbergs Blad blir sendt på hjemmekontor, kurs eller ferie mens 14 ungdommer fra avisas ungdomsredaksjon tar over avisa i en hel uke, melder avisa selv.

Over flere år har Tønsbergs Blad gitt opplæring til ungdom i Ungdomsredaksjonen, men dette er første gang ungdommene får ta over styringen selv.

De siste to ukene har de tre eldste ung-reporterne vært på turné til noen av de videregående skolene i området, for å snakke med elever om hva de er opptatt av.

– Av tipsene vi får, ser vi at mange ikke har lest sakene vi allerede har skrevet om temaene. Men vi merker et stort engasjement likevel, og nå håper vi at unge lesere tar seg tid til å følge litt ekstra godt med i avisa i vinterferien, sier journalist Guttorm Ulshagen til avisa.

Den tidligere Vanity Fair- og New Yorker-redaktøren Tina Brown retter kraftig kritikk mot Jeff Bezos etter de omfattende kuttene i Washington Post. I sitt nyhetsbrev Fresh Hell skriver hun at forestillingen om at en teknologimilliardær kunne redde kvalitetsjournalistikken, nå har slått sprekker.

Bakgrunnen er at Washington Post nylig kuttet en tredel av staben, inkludert rundt 300 journalister, og la ned blant annet sports- og bokseksjonen. Brown omtaler det som en selvpåført ødeleggelse av avisens merkevare og skriver at Bezos har vist at han «ikke forstår hvordan man driver en nyhetsorganisasjon».

Bezos forsvarte nylig kursen med at: «Hver eneste dag gir leserne oss et veikart til suksess. Dataene forteller oss hva som er verdifullt og hvor vi bør fokusere.»

Brown avviser dette:

«Nei, det er ikke dataene som forteller oss det, Jeff. Det er intellektet og drivkraften til journalister som leter fram historier leserne ikke visste om – og redaktører som presser dem til å gjøre det.»

Hun skriver videre:

«Det handler om å slå konkurrentene med vanvittige skup som får leserne til å stoppe opp i det de holder på med og begynne å fyre løs meldinger i teksttrådene sine. Det handler om å grave fram innsikter om måten vi lever på i dag – innsikter som ligger i forkant av det leserne selv så vidt har begynt å ane.»

Hun viser også til at både Wall Street Journal og New York Times har lykkes med å kombinere publikumsdata og redaksjonell styring uten tilsvarende uro.

«Jeff Bezos som kjøpte Post, var en annen mann enn den som nå tillater dens ødeleggelse», skriver Brown, og avslutter med en bredere advarsel mot teknologimilliardærers økende innflytelse over mediene.

Det amerikanske Department of Homeland Security (DHS) har de siste månedene sendt hundrevis av administrative stevninger til teknologiselskaper som Google, Meta, Reddit og Discord for å få utlevert identiteten bak kontoer som kritiserer eller overvåker immigrasjonsmyndigheten ICE, skriver New York Times.

Ifølge avisen ber myndighetene om navn, e-postadresser, telefonnumre og annen identifiserende informasjon knyttet til anonyme kontoer.

New York Times har sett to av stevningene som er sendt til Meta det siste halvåret. Flere av selskapene skal ha etterkommet enkelte av kravene.

Administrative stevninger krever ikke godkjenning fra domstol. Ifølge kilder avisen har snakket med, har virkemiddelet tidligere vært brukt i saker som gjelder alvorlig kriminalitet, men bruken har økt det siste året for å avdekke anonyme kontoer som omtaler ICE.

Departementet har i retten argumentert med at informasjonsinnhentingen skal bidra til å beskytte ICE-ansatte.

Google opplyser til New York Times at selskapet vurderer alle forespørsler og varsler brukere når det er mulig.

– Vi gjennomgår hvert eneste juridiske krav og protesterer mot dem som er for vidtrekkende, sier en talsperson.

Meta, Reddit og Discord har ikke ønsket å kommentere saken.

Et nytt lovforslag i delstaten New York vil pålegge mediehus å merke innhold som i vesentlig grad er laget med generativ kunstig intelligens, samt kreve menneskelig gjennomgang før publisering.

Det skriver NiemanLab og viser til NYSenate.gov.

Loven vil kreve at redaksjoner merker alt publisert innhold som i vesentlig grad er sammensatt, forfattet eller skapt ved bruk av KI.

Dette innholdet – også lyd, bilder og andre visuelle uttrykk – må i tillegg gjennomgås av en ansatt med redaksjonelt ansvar før publisering.

Lovforslaget pålegger også mediehus å informere journalister og andre ansatte om når og hvordan KI tas i bruk i redaksjonen, samt å etablere sikkerhetstiltak som hindrer at konfidensielt kildemateriale gjøres tilgjengelig for KI-verktøy.

Lovgiverne begrunner initiativet med at KI-generert innhold kan være falskt eller villedende, og at teknologien kan plagiere ved å hente materiale fra originale kilder uten tillatelse eller korrekt kildehenvisning.

Forslaget inneholder også bestemmelser om arbeidsvern, blant annet begrensninger mot å si opp eller redusere lønn og arbeidsvilkår som følge av innføring av KI-løsninger.

Lovforslaget har fått støtte fra flere fagforeninger i mediebransjen.

Fredag kunngjorde dommer Jon Sverdrup Efjestad at Dagbladet og Aftenposten beholder muligheten til å følge straffesaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett.

I tillegg fortalte han at det kan bli aktuelt med rettergangsbot for Dagbladet, Aftenposten og NRK.

NRK, som første rettsdag kom til å sende bilder av fornærmede i saken ut på direktesendte fellesbilder for pressen, sendte også lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, uttalte dommeren.

– Retten ser alvorlig på disse bruddene. Redegjørelsen fra NRK har ikke forsikret retten om at dette ikke vil skje igjen. Retten vil ta opp med NRK og partene hvilke konsekvenser dette skal få for kringkastingen av prosedyrer og eventuell domsavsigelse, sa Efjestad.

Redaktør i NRKs nyhetsdivisjon, Kathrine Hammerstad, sier at de har forståelse for den overordnede kritikken fra retten.

– Det er svært beklagelig det som skjedde og vi har beklaget overfor retten og de fornærmede. Vi tok grep så snart vi ble gjort oppmerksomme på feilen, og skjerpet umiddelbart rutinene slik at det ikke skal skje igjen, sier hun til Journalisten.

Det er også det som ligger til grunn for redegjørelsen deres, fortsetter Hammerstad:

– Men vi registrerer det dommeren sier.

Kunngjøringen fredag illustrerer på mange måter hvor krevende og spesiell saken er, mener Hammerstad, med alle påleggene og restriksjonene for pressen.

Hun gjentar også det hun fortalte Journalisten onsdag, om at på tross av at NRK opererte i tråd med informasjon og instruks fra retten, kom fornærmede inn bildet.

– Vi lå med ganske bredt bildeutsnitt. Det er vårt ansvar og vi hadde ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for at uforutsette ting kan skje.

Bildeutsnittet er nå zoomet inn på riksvåpenet i Oslo tingrett når det ikke er noe som skal filmes, opplyser hun.

– Jeg synes først og fremst at kritikken er helt på sin plass, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten til Journalisten.

Strøm-Gundersen var på plass i Oslo tingrett fredag formiddag, da dommer Jon Sverdrup Efjestad kunngjorde rettens vurderinger etter fotoforbudsbrudd fra Aftenposten, Dagbladet og NRK i forrige uke.

Enkeltmedarbeidere fra Dagbladet og Aftenposten har mistet sin akkreditering, men mediene som helhet får fortsatt være til stede for å dekke saken.

Retten uttrykte samtidig usikkerhet om sending av direktebilder fra sluttprosedyrene og domsavsigelse, etter NRKs feil under sending fra sakens innledning.

Dommer Efjestad leste opp fra rettens redegjørelse at feilene lett kunne vært unngått, og at alle typer brudd skaper utrygghet for de som skal møte i retten og tærer på tilliten til de involverte mediene.

– Rettens redegjørelse er god og presis. Det var et arbeidsuhell som vi har beklaget, men jeg skjønner veldig godt at det er rettens oppgave å forsikre de som møter her om at det skal være trygt for dem. Det krever at vi gjør jobben vår, og i dette tilfellet gjorde vi en feil som får konsekvenser, sier Strøm-Gundersen.

Nyhetsredaktøren innrømmer at hun var reelt bekymret for at hele Aftenposten-delegasjonen skulle miste akkrediteringen, og at hun hadde tenkt på hvordan dekningen i så fall skulle løses.

Fredag var hun fornøyd med at beklagelse og lovnad om rutineendringer hadde nådd fram til retten.

– Det var viktig for oss at det nådde frem og at vi blir trodd på det, sier Strøm-Gundersen, som forteller at de ikke lenger skal stå utenfor dørene til sal 250 med fotograf.

Både Aftenposten, Dagbladet og NRK risikerer såkalt rettergangsbot etter fotoforbudsbruddene.

– Dette var en reaksjon som forventet når det gjelder Aftenposten og Dagbladet. Mitt inntrykk er at de involverte redaksjonene har tatt dette på alvor og at også de øvrige akkrediterte journalistene tar innover seg dommerens klare oppfordring om å ikke bryte fotoforbudet, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Journalisten snakker med henne i Oslo tingrett kort etter at det i dag ble opplyste om at Aftenposten og Dagbladet beholder gjenværende akkrediteringer i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

– Jeg har stor forståelse for at det er viktig at fornærmede, tiltalte og vitner skal kunne være trygge på at mediene opptrer innenfor fotoforbud og de øvrige rettslige grensene som er satt og at dommeren valgte å minne om dette i sin redegjørelse.

Hun legger til:

– Når det gjelder NRK vil vi i presseorganisasjonene gå i videre dialog med dem om eventuell bistand i den videre kommunikasjonen med retten rundt overføring av prosedyrene.

Dagbladet og Aftenposten får beholde de øvrige akkrediteringene under dekningen av straffesaken der Marius Borg Høiby står tiltalt.

Det kunngjorde dommer Jon Sverdrup Efjestad i åpen rett fredag formiddag.

Retten hadde mottatt redegjørelser fra mediene, samt informasjon om grep som skal forhindre lignende hendelser som da medarbeidere i de to avisene brøt fotoforbudet forrige fredag.

Bruddene fremstår som feil som lett kunne vært unngått, sa dommer Efjestad.

– Når det skjer brudd, enten med vilje eller som følge av slepphendthet, skaper det utrygghet for de som skal møte i retten i ukene fremover. Det tærer også på tilliten til de involverte mediene, sa dommeren.

Retten hadde likevel kommet til at bruddene i noen grad fremstår som arbeidsuhell, og merket seg beklagelsene og de planlagte grepene.

– Retten håper å slippe å gjøre disse vurderingene igjen, sa Efjestad.

Aftenposten, Dagbladet og NRK risikerer imidlertid rettergangsbot, sa dommeren.

NRK begikk også feil under første uke av rettssaken, og sendte bilder av fornærmede og lyd fra tiltalte ut på direkten.

Etter at dommer Jon Sverdrup Efjestad fredag hadde kunngjort at Dagbladet og Aftenposten beholder muligheten til å følge straffesaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett, fortalte han at det kan bli aktuelt med rettergangsbot for Dagbladet, Aftenposten og NRK.

NRK, som første rettsdag kom til å sende bilder av fornærmede i saken ut på direktesendte fellesbilder for pressen, sendte også lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, uttalte dommeren.

– Retten ser alvorlig på disse bruddene. Redegjørelsen fra NRK har ikke forsikret retten om at dette ikke vil skje igjen. Retten vil ta opp med NRK og partene hvilke konsekvenser dette skal få for kringkastingen av prosedyrer og eventuell domsavsigelse, sa Efjestad.

Retten hadde avventet med offentlig uttale om hendelsen mens det var uavklart hvor bred spredning klippene fra NRK hadde, og dommeren kom med en sterk oppfordring til medier om å fjerne klippene, i den grad det ikke allerede er gjort.

Politisk redaktør i Dagbladet, Lars Helle (63) slutter i avisa for tredje gang, skriver Dagbladet i en pressemelding.

– Historien viser at jeg aldri kan avvise at jeg kommer tilbake til Dagbladet. Men, nei, det er nok nå. Jeg skal i utgangspunktet bli pensjonist, sier Helle.

Helle har hatt en rekke redaktørroller i Dagbladet, de siste tre årene som politisk redaktør.

Tidligere har han vært både sjefredaktør, utviklingsredaktør, produksjonsredaktør, magasinredaktør, administrativ redaktør, nyhetsredaktør og etikkredaktør i avisen – i tillegg til journalist.

Helle har også vært sjefredaktør i Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis, samt vararepresentant i Pressens Faglige Utvalg og juryleder for SKUP-prisen.

– Jeg slutter i Dagbladet med gode minner og kan bekrefte det jeg alltid har sagt: å være her er en tilstand, ikke en jobb, sier Helle.

Til Journalisten forteller Helle at han egentlig hadde tenkt å slutte etter valget i fjor, men fordi det høsten 2025 skjedde så mange store endringer i avisen, blant annet at sjefredaktør Frode Hansen gikk på dagen, valgte han å bli i noen måneder til.

Siste arbeidsdag er ikke bestemt, men det blir en gang i løpet av våren, sier Helle.

De konstituerte sjefredaktørene Martine Lunder Brenne og Mads A. Andersen takker Helle for innsatsen.

– Lars har betydd enormt mye for Dagbladet, de siste årene som politisk redaktør. Hans er ekstremt kunnskapsrik, prinsippfast, liberal og smått infam – alt en avis som Dagbladet kan ønske seg i en slik rolle, sier de i en felles uttalelse.

Birthe Steen Hansen (52) er fast ansatt som digidesker i lokalavisene Strilen og Bygdanytt.

– Hun er en svært erfaren og dyktig journalist med et velutviklet blikk for nyheter som folk bryr seg om. Jeg er veldig glad for at Birthe nå skal være med å løfte journalistikken vår videre, og gjøre den tilgjengelig for nye og gamle lesere, sier ansvarlig redaktør Eirik Langeland Fjeld i en pressemelding.

Steen Hansen kommer fra et vikariat i Bygdanytt. Hun har tidligere jobbet i blant annet Sydvesten, TV Vest, iBergen.no/Nettavisen, TV 2, Bergensavisen og Dagsavisen.

Stillingen som digidesker beskrives som en rolle som ligner frontsjef, men med et bredere ansvar. Digidesken jobber på tvers av Strilen og Bygdanytt, som dekker sju kommuner utenfor Bergen og én bydel i Bergen kommune.

– På ett år som vikar i Bygdanytt har jeg forelsket meg i avisen og kollegene. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med Strilen-gjengen, og til spennende år fremover, sier Steen Hansen i pressemeldingen.

Forfatter og journalist Michael Wolff saksøkte i fjor Melania Trump i New York med hjemmel i delstatens nye anti-SLAPP-lov.

Dette kan ifølge Eriq Gardner, som skriver om mediejuss for Puck, få store konsekvenser.

Bakgrunnen er at presidentfruen i fjor reagerte sterkt etter at Wolff forsøkte å knytte henne til Jeffrey Epstein, og varslet et søksmål på én milliard dollar. I stedet for å avvente et mulig injuriesøksmål, valgte Wolff å gå til motsøksmål i New York.

Ifølge Gardner kan saken få betydning langt utover den konkrete konflikten. Dersom Wolff får medhold, kan det etablere en ny juridisk strategi der anti-SLAPP-lovgivning brukes mer offensivt i ytringsrelaterte tvister – også i saker som gjelder opphavsrett og taushetserklæringer knyttet til bøker, film og podkast.

Det ventes at retten berammer en høring i løpet av de kommende månedene.

– Nei, det er kreativt, da.

Det sier konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen om frontgrepene som observante lesere av VG har kunnet få med seg de siste dagene.

Både de tre sakene med den gjentakende frontittelen «Nå: Beklager» og de tre forskjellige sakene med titlene «Ice», «Ice» og «Baby», er uttrykk for en lekenhet i frontingen som er viktig for VG, sier Knutsen til Journalisten.

Det er imidlertid ingen ny strategi som ligger bak det som tilsynelatende er økt frekvens av artigheter, forteller han – og han får støtte av breakingsjef Geir Arne Kippernes i at det er slik VG ønsker å være.

– Vi hyller dette internt i VG, syns det morsomt og syns det er bra at det får oppmerksomhet utenfra, sier Kippernes.

Mannen bak grepene er frontsjef Helge Voll Hustad. Han understreker at morsomhetene ikke er noe man kan gjøre for ofte, og at det ikke kan tvinges frem.

– Det er jo mer gøy når det kommer naturlig. Vi prøver å ha humør, ikke bare i saker, men også på front.

Der det er en miks av saker bør det også mikses opp i frontingen, sier Hustad.

– Det er fint om folk kan le litt når verden er såpass gæren som den har vært i det siste. At det ikke bare blir død, elendighet og skandaler, avslutter han.

Sjefredaktør Kathleen Hennessey i Minnesota Star Tribune kommer til Nordiske Mediedager (NMD) for å fortelle om hvordan redaksjonen har jobbet under ICE-operasjonen som utløste frykt, protester og dødelige konfrontasjoner.

Under NMD skal Hennessey, som blant annet har bakgrunn fra New York Times, dele erfaringer fra redaksjonelle vurderinger i en presset situasjon, hvordan hun har jobbet for å beskytte medarbeidere i et krevende miljø – og hvilke lærdommer hun har gjort seg om å dekke et samfunn med svekket institusjonstillit.

Hennessey har tidligere i år snakket om dette i mediepodkasten Channels with Peter Kafka.

Tellingen på nettsiden til Demo viser at nettavisen klokka halv ti torsdag, har 5021 medlemmer.

Det betyr at den norske Zetland-avleggeren har oppnådd målet – og at det dermed går mot lansering til sommeren.

Demo åpnet for at man kunne bli «grunnleggende medlem» for én måned siden. Cirka halvparten av medlemmene har kommet den siste uka.

– Vi er takknemlige og overveldet av responsen. Vi kom i mål takket være entusiastiske medlemmer som hjalp oss å spre ordet i alle landets kriker og kroker. Nå kan vi bekrefte at vi sikter oss mot daglig publisering i løpet av sommeren, forteller Ingrid Tinmannsvik i en pressemelding.

– Vi skal nå bygge en redaksjon på rundt 20 heltidsansatte. Samtidig ser vi frem til å fortsette arbeidet med å involvere medlemmene våre i hvordan Demo skal bli framover.

Tinmannsvik er medstifter av Demo sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås Gannestad – og danske Zetland.

– Vi satte oss et ambisiøst mål, men visste at det måtte til for å kunne levere journalistikk på det nivået medlemmene våre forventer. Men dette er bare startskuddet. Vi trenger fortsatt flere medlemmer for å stå så sterkt som vi ønsker, legger hun til.

Les også: Demos danske dilemma – og debatten de kunne unngått

Hovedtrener Dan Quinn i amerikansk fotball-laget Washington Commanders markerte denne uken Washington Posts nedleggelse av sportsseksjonen ved å holde tre seter tomme under en pressekonferanse.

Ifølge nyhetsbrevet In the Room fra Puck lot Quinn tre stoler på første rad stå ledige for å hedre Post-journalistene som ikke lenger skal dekke laget etter avisens beslutning om å legge ned sportsdekningen.

Quinn sier han var «helt knust» da han hørte om kuttene.

– Vi savner dem, sier han.

Hver fjerde person som uttaler seg i norske nyhetsmedier er over 60 år. Over 70 prosent av disse er menn. Det viser tall fra Retriever, hentet inn på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, skriver Medier24.

Undersøkelsen bygger på litt over 7.800 oppslag publisert mellom januar og desember 2024. Mindre enn tre prosent av de intervjuede er over 80 år, og 77 prosent av talspersonene over 60 år uttaler seg i kraft av å være ansatt i en virksomhet.

Flest talspersoner finnes i aldersgruppen 60–64 år, etterfulgt av 65–69 år. Det er primært toppledere og politikere som slipper til. 95 prosent av kildene over 60 år har norsk navn, en andel som ifølge undersøkelsen er marginalt høyere enn i befolkningen ellers.

Kartleggingen viser også at journalister ofte intervjuer kilder som er nær dem selv i alder. De fleste som intervjuer personer over 60 år er selv mellom 50 og 59 år, mens aldersgruppen 30–39 år utgjør den største gruppen journalister totalt sett, ifølge Medier24.

Polaris Media fikk et klart bedre økonomisk resultat i fjerde kvartal i fjor.

Selskapet tjente 101 millioner kroner før renter og skatt (såkalt justert EBITDA), opp fra 65 millioner kroner i samme periode året før. Det går fram av en pressemelding torsdag morgen.

Forbedringen skyldes særlig økte digitale inntekter og lavere kostnader. De digitale inntektene vokste med 16 prosent til 415 millioner kroner i kvartalet. Samlet for hele 2025 endte resultatet på 310 millioner kroner, 17 millioner mer enn året før.

– Vi avslutter året med en betydelig resultatforbedring. Resultatene i fjerde kvartal viser effekten av effektiviseringstiltakene vi gjennomførte i Stampen Media i tredje kvartal, kombinert med fortsatt god utvikling i de norske mediehusene, sier konsernsjef Per Axel Koch i meldingen.

I Norge økte resultatet i mediehusene med 25 prosent til 62 millioner kroner i kvartalet. Samtidig falt annonseinntektene med ti prosent.

I Sverige ble resultatet i Stampen Media doblet, fra 25 til 50 millioner kroner. Det henger sammen med bemanningskutt og endringer i distribusjonen.

Styret foreslår å betale ut 3,30 kroner i utbytte per aksje for 2025. Det tilsvarer til sammen 162 millioner kroner.

Forslaget skal behandles på generalforsamlingen i mai.

En mann i 50-årene er dømt i Oslo tingrett til 45 dagers samfunnsstraff for å ha truet en journalist i E24, skriver Medier24.

Ifølge dommen skal mannen ha forsøkt å stanse en sak om sitt konkursrammede selskap i september i fjor.

– Ser jeg ett eneste ord kommer jeg til å rive hodet av deg, skal han ha sagt til journalisten.

I retten forklarte journalisten at mannen fremsto «helt krakilsk, hvor det kom en tirade av ord og trusler».

Mannen erkjente straffskyld. Retten var delt i straffeutmålingen: Flertallet landet på 45 dager samfunnsstraff, mens mindretallet ønsket 40 dagers fengsel. Flertallet viste blant annet til mannens livssituasjon og foranledningen for trusselen.

Sjefredaktør i E24, Lars Håkon Grønning, reagerer på straffen.

– Det er svært uheldig, og det senker straffenivået i saker hvor hensikten er å stanse en sak. Straffenivået foreslått av mindretallet i retten er mer fornuftig, sier han til Medier24.

Statsadvokaten har anket straffeutmålingen.

Forsvarer Thomas Øiseth sier til Medier24 at de vil be om at anken nektes fremmet.

NRK har onsdag publisert sin første artikkel i det nye publiseringssystemet Livingdocs, skriver produktutviklingssjef for NRK.no, Audun Aas, i en artikkel publisert på NRKbeta.

Den første saken er publisert av kulturredaksjonen, og markerer starten på en gradvis utrulling gjennom 2026.

I stedet for å lansere systemet for hele organisasjonen samtidig, vil NRK kombinere «et tradisjonelt prosjektløp, med moderne produktutviklings-metodikk for å få et best mulig resultat», skriver Aas.

Livingdocs er et sveitsisk system.

«Det var mange leverandører som leverte tilbud på et nytt system, og mange i NRK var involvert i å vurdere kvaliteten på de ulike løsningene. Til slutt falt valget på det sveitsiske systemet Livingdocs, som scoret best både på funksjonalitet og pris», skriver Aas.

NRK blir den første kunden i Skandinavia for selskapet, som blant annet har Süddeutsche Zeitung, NZZ og t-online på kundelisten.

For journalistene innebærer overgangen blant annet at de går fra et skjemabasert system til å jobbe direkte i en visning som ligner det publikum ser.

«En av de største forskjellene er at man går fra å skrive artiklene sine i et slags «skjema» med felter som fylles ut, til å jobbe med dem mer slik de vil se ut for publikum», skriver Aas.

Byttet markerer slutten på 20 år med publiseringssystemet Polopoly.

Ifølge Aas skal det nye systemet legge bedre til rette for samarbeid, nye formater og en videre utvikling av NRK.no som produkt.

«I starten blir det mindre endringer på hvordan artiklene ser ut, men etter hvert vil det også komme større endringer på design og formater. Det finnes mange virkemidler å spille på når NRK skal formidle innhold på nett», skriver Aas.

LO og NHO, i samarbeid med Norges Institusjon for menneskerettigheter, lanserer i dag en veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet.

Det mener Norsk Journalistlag er veldig positivt – også for ansatte i mediebransjen.

– Vi har lenge sett at mange ansatte, også i vår bransje, opplever ytringsrommet som trangt og uavklart. Derfor er det veldig positivt at LO og NHO, sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter, nå lanserer en felles veileder om ansattes ytringsfrihet, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad i en pressemelding.

NJ håper veilederen kan bidra til større forutsigbarhet, mindre frykt – og et ytringsrom som faktisk brukes.

– For når ansatte tier, taper både offentligheten, journalistikken og demokratiet, sier Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Kulturplattformen TBA varsler en ny satsing på mat- og reisejournalistikk i 2026.

Satsingen består av podkasten «Hva har du spist siden sist?» og den nye spalten «Det dekkede bord», der en matskribent under pseudonymet Herr Kotelett skal anmelde restauranter over hele landet.

– Vi ønsker å tilby annerledes perspektiver som et alternativ til den stadig mer influenser-aktige og eufori-baserte formidlingen av matkultur her hjemme, og stimulere til diskusjon og refleksjon rundt tendenser og språket som brukes i restaurantanmeldelser, forteller redaktør Ida Madsen Hestman i pressemeldingen.

Hun legger til:

– I god norsk tradisjon figurerer vår nye matskribent under pseudonym, nærmere bestemt Herr Kotelett. Herr Kotelett er en rollefigur og «Det dekkede bord» blir således et slags fiksjonsunivers. Men alt Herr Kotelett skriver om sine restaurantopplevelser er ekte.

Om Herr Kotelett skriver TBA:

«Herr Kotelett er en rollefigur som med glupende appetitt kaster seg over den ene tallerkenen etter den andre, men han er ikke alltid så enkel å begeistre og svært opptatt av hva han får for pengene.»

Videre heter det:

«Herr Kotelett tar ærlige matbilder, uten filter, som kanskje bærer preg at han er fra en generasjon som ikke mestrer sosiale medier.»

Skribenten bruker en egen «kotelett»-skala fra én til fem, i stedet for TBAs ordinære karaktersystem.

Podkasten ledes av Lars Ole Kristiansen og Truls Foss, som til vanlig arbeider med film og kultur. Første sesong skal blant annet inneholde episoder fra Tokyo, Taipei, Porto, Madrid, Berlin og Bangkok, ifølge pressemeldingen.

Kulturplattformen TBA er et uavhengig, non-profit kulturnettsted støttet av Fritt Ord og Kulturrådet, og som tilbyr gratis kulturjournalistikk og kritikk for en ung målgruppe.

Petter Andreas Lona er ansatt som journalist i Stat & Styring, som i mars blir en del av Altinget. Det skriver Altinget.

Altinget overtok nylig utgiveransvaret fra Universitetsforlaget, med Øyvind Eggen som redaktør. Nå styrkes redaksjonen ytterligere før relanseringen.

– Det blir veldig spennende å utvikle nye Stat & Styring i Altinget, sier Lona til Altinget.

Han legger til:

– Spesielt motiverende er det jo at nisjen skal lanseres i en tid hvor debatten om offentlig sløsing aldri har vært større. Stat & styring har anledning til å gå litt dypere og få frem flere nyanser i spørsmål om offentlig ressursbruk.

Lona var praksisstudent i Altinget høsten 2025 og kombinerer den nye stillingen med journaliststudier ved OsloMet. Ifølge Altinget vil han dekke offentlig forvaltning og bidra til å utvikle nisjen i tett samarbeid med den politiske redaksjonen.

– Alle medier skriver om offentlig sektor, men få har spesialisert seg på forvaltning som et eget fagfelt. Lona blir en av få journalister som vil fylle denne viktige nisjen i det norske medielandskapet, sier redaktør Eggen til Altinget.

Like etter at skiskytter Sturla Holm Lægreid tok bronsje i OL tirsdag, ble han intervjuet av NRK på direkten i Anterselva. Der besluttet skiskytteren å innrømme eget utroskap.

– Det er en som kanskje ikke ser på i dag. For et halvt år siden møtte jeg mitt livs kjærlighet. Verdens vakreste, fineste person og for tre måneder siden gjør jeg mitt livs største tabbe og var utro mot henne, sier Lægreid i intervjuet, som ble omtalt i en rekke medier like etter.

Sportsredaktør i NRK, Espen Olsen Langfeldt, sier til Journalisten at de har hatt presseetiske diskusjoner rundt intervjuet, på tross av at Lægreids utsagn kom på direkten og var svært overraskende.

– Det kom like uventa på oss som det gjorde på det norske folk. Jeg syns jo det er fint av han å snakke om at idrett handler om følelser også. Så lenge det er han som er den «skyldige» part her, så gjør det jo det litt enklere, sier Langfeldt.

– Vi har diskutert vinkling fortløpende, men det er alltid litt utfordrende når det skjer uventa ting på direkten, fortsetter han.

Det er likevel flott at utøvere kan fortelle om slike ting, sier Langfeldt, og understreker at Lægreid er en veldig oppegående fyr.

– Men ja, det er uvanlig at de er såpass private. Prestasjoner i OL er avhengig av veldig mange faktorer, og han er åpen om det, avslutter han.

Historien om at medienes tilstedeværelse i retten gikk pent og pyntelig for seg den første uka av Høiby-saken, har blitt noe nyansert de siste dagene.

Fredag ettermiddag ble en Dagbladet-kommentator og en Aftenposten-fotograf bortvist fra retten for resten av hovedforhandlingen, på grunn av brudd på fotoforbudet.

Nå bekrefter NRK utad en alvorlig feilhendelse på den første rettsdagen, tirsdag 3. februar.

Da sto NRK for såkalte pool-bilder fra innledningen av saken, fellesmateriale som alle medier som ønsker det kunne benytte seg av.

I løpet av sendingen kringkastet NRK bilder av fornærmede i saken, som var til stede i retten. Dette omtaler Medier24 på kommentarplass tirsdag.

– Det stemmer at fornærmede i saken tirsdag i forrige uke kom inn i bildeutsnittet som NRK sendte ut til pool-mottakere. Det var en feil som vi selvsagt beklager på det sterkeste, sier Kathrine Hammerstad, redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK, til Journalisten.

Ifølge Hammerstad tok NRK grep for å fjerne bildene fra sin sending straks de ble oppmerksomme på feilen, og ga også beskjed til alle mottakerne.

Feilen førte til en samtale med blant annet dommer, der NRK beklaget til partene og retten og forklarte at det straks ble tatt grep for å begrense spredning, forteller Hammerstad.

Heretter skal NRK-bildet, når retten ikke er satt, ligge med tett utsnitt rett på riksløven på veggen over dommerbenken.

– Regikontroll opererte i tråd med instruksen som var gitt på forhånd, men selv med klare instrukser kan uforutsette ting skje. Da må man bare ta enda større forholdsregler, noe vi også gjorde resten av rettsdagen og skal gjøre når vi skal sende sluttprosedyrene, sier Hammerstad.

– Vurderte dere å gå ut med en beklagelse eller egen omtale av feilen?

– Det ville etter vårt syn bidratt til mer oppmerksomhet rundt hendelsen. Det viktigste for oss var å gi beskjed til alle som mottok signaler, beklage til de som ble rammet og treffe tiltak for videre gjennomføring, sier redaktøren.

I sin kommentar reagerer Medier24-redaktør Hanne McBride på at hendelsen ikke ble omtalt av mediene som mottok melding om feilen fra NRK.

«NRKs rolle i pool-ordningen gjør det nærliggende å spekulere i om stillheten rundt deres feil, handler om frykt for at opplegget tingretten har lagt opp til at NRK er helt sentral i, rakner. En reaksjon mot NRK vil kunne komplisere den videre avviklingen tingretten har tilrettelagt for», skriver McBride.

– Det får blir hennes spekulasjoner, det vil vi ikke kommentere. Vi har hatt god dialog med tingretten, og ser at de svarer selv i saken, sier Hammerstad.

Kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra ved Oslo tingrett opplyser til Journalisten at retten skal motta skriftlig redegjørelse fra alle de tre redaksjonene (NRK, Dagbladet og Aftenposten), og ikke har tatt endelig stilling til eventuelle ytterligere reaksjoner eller straff.

Iranske myndigheter har den siste tiden skjerpet tiltakene mot journalister og mediearbeidere, med razziaer, beslag av utstyr, økonomisk press og restriksjoner på kommunikasjon, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).

Ifølge CPJ ble Rokna-redaktør Azadeh Mokhtari utsatt for en sikkerhetsrazzia hjemme hos seg i begynnelsen av februar. Myndighetene beslagla både arbeidsutstyr og personlige dokumenter.

Mokhtari bekreftet selv hendelsen på Instagram og skrev at utstyret senere ble returnert, men at «den juridiske prosessen fortsatt pågår», skriver CPJ.

Også redaktør Mohammad Parsi i det litterære tidsskriftet Kandoo skal ha blitt utsatt for razzia og beslag, og har vært utilgjengelig siden han ble innkalt av politiet 8. februar. Parsi har tidligere vært gjenstand for rettslig forfølgelse, blant annet etter omtale av Nika Shakarami, som ble drept under protestene i 2022.

Frilansjournalist Kianoosh Darvishi opplyser til CPJ at bankkontoene hans er blitt blokkert etter innkalling fra iransk cyberpoliti.

– De fortsetter å kalle meg inn. Jeg er sikker på at hvis jeg møter opp, vil de arrestere meg. De spør meg hvorfor jeg publiserer innlegg om protestene, sier han til organisasjonen.

CPJ mener tiltakene er del av et systematisk forsøk på å kneble uavhengig journalistikk.

– Ved å ransake hjem, beslaglegge nødvendig utstyr og bruke finansielle og digitale virkemidler for å frata journalister levebrødet, viser Iran en hensynsløs vilje til å stanse sannheten, sier CPJs regiondirektør Sara Qudah i en uttalelse.

Iranske myndigheter har ikke besvart CPJs henvendelser om saken, skriver organisasjonen.

Forrige uke meldte Ritzau om at leder for det danske konservative partiet, Mona Juul, ved en feil var trukket inn i Epstein-skandalen.

I løpet av den siste uka har tyske Die Welt, franske Le Monde og SVT publisert bilde av danske Mona Juul i stedet for norske Mona Juul.

Den norske Juul gikk nylig av som ambassadør til Jordan og Irak etter det kom frem at hun og mannen, Terje Rød-Larsen, nevnes i den siste frigivelsen av Epstein-dokumentene.

Nå melder Extra Bladet at også britiske BBC gikk på samme smell mandag kvelde, da de meldte om at norsk politi etterforsker Mona Juul på grunn av Epstein-tilknytningen.

I forbindelse med Die Welts Juul-blemme, ble danske Mona Juul «stikhamrende tosset», skrev DR forrige uke, og da SVT blandet bilder, uttalte hun at feilen var utilstrekkelig på alle måter.

– Jeg er faktisk veldig sint, for jeg vil ikke under noen omstendigheter bli nevnt i nærheten av den saken, uttalte Juul til DR.

NRK Rogaland har ansatt fire journalister i faste stillinger etter det de beskriver som en prosess med mange søkere. Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

De nyansatte er Ruth Einervoll Nilsen, Jon Dagsland, Amalie Vadla og Tor-Arne Vikingstad. Nyhetssjef Torkel Schibevaag beskriver søkerlisten som uvanlig sterk.

– Det har vært en spennende prosess med en usedvanlig sterk søkerliste, sier Schibevaag i pressemeldingen.

Einervoll Nilsen kommer fra Vårt Land, der hun har vært podkastansvarlig, og har tidligere jobbet i VGs «Krimpodden». Dagsland har vært vikar i NRK Rogaland siden i høst, etter å ha kommet fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Kolumbus. Vadla er hentet fra NTB, hvor hun har jobbet med olje- og energistoff, samt som vaktsjef og deskreporter. Vikingstad kommer fra NRK Brennpunkt, der han har jobbet med større prosjekter som «Den sorte Svane» og «Lakselandet».

Schibevaag peker på at de fire tilfører redaksjonen viktig kompetanse.

– De har alle utmerket seg med spisskompetanse på områder som vil være viktige for vår redaksjon fremover, sier han i pressemeldingen.

President Donald Trump har den siste tiden kommet med en rekke personangrep mot kvinnelige journalister som stiller spørsmål om Jeffrey Epstein og håndteringen av Epstein-relaterte dokumenter, skriver People.

Under en pressebrief om bord på Air Force One 14. november reagerte Trump kraftig da Bloomberg-journalist Catherine Lucey spurte om det fantes inkriminerende opplysninger i Epstein-e-poster.

Presidenten avbrøt henne og sa: – Stille. Stille, gris.

Få dager senere gikk Trump til angrep på ABC News’ sjefskorrespondent i Det hvite hus, Mary Bruce, under en pressekonferanse.

– Det er ikke spørsmålet jeg misliker. Det er holdningen din, sa Trump, før han fortsatte:

– Jeg synes du er en forferdelig reporter.

Senere i samme utfall la han til:

– Du er et forferdelig menneske og en forferdelig reporter, og ba henne «gå tilbake og lære hvordan man er reporter».

Også CNNs sjefskorrespondent i Det hvite hus, Kaitlan Collins, har blitt møtt med presidentens kommentarer.

Da hun nylig stilte et spørsmål om Epstein-overlevende, sa Trump blant annet:

– Hun smiler aldri. En dag skal jeg få se henne smile.

Da Collins begynte å stille spørsmålet sitt, avbrøt han:

– Du er den verste reporteren. Ikke rart CNN ikke har seertall på grunn av folk som deg.

Trump fortsatte angrepet med en kommentar om Collins’ fremtoning:

– Jeg har kjent deg i ti år, og jeg tror aldri jeg har sett deg smile.

Da Collins svarte at hun stilte spørsmål på vegne av overlevende, repliserte presidenten:

– Du smiler ikke fordi du vet at du ikke snakker sant.

Det hvite hus har forsvart presidentens utspill. Pressesekretær Karoline Leavitt har blant annet omtalt presidentens stil som «frank og ærlig».

En profilert journalist i TV4 er frikjent for tiltalen om kjøp av seksuell tjeneste, etter dom i Attunda tingsrätt, skriver Dagens Media.

Journalisten har hele tiden nektet straffskyld og forklart at møtet skjedde som ledd i et journalistisk oppdrag. Vedkommende har også påberopt seg kildevern. Retten mener bevisene ikke er sterke nok til å avvise denne forklaringen.

«Selv om påtalemyndigheten har vist til omstendigheter som gir en viss støtte til påstanden om at journalisten har kjøpt en seksuell tjeneste, er disse ikke tilstrekkelige til å utelukke andre rimelige forklaringer – som i dette tilfellet at møtet skjedde innenfor rammen av et journalistisk oppdrag», sier rettens leder Louise Conradi i en uttalelse gjengitt av Dagens Media.

TV4s nyhetssjef Fredrick Malmberg sier til Dagens Media at kanalen er tilfreds med frifinnelsen, men vil avvente videre kommentarer.

– Det er klart at vi er glade for at vår medarbeider er frikjent i tingretten, men vi vil vente til dommen har fått rettskraft før vi kommenterer dette ytterligere.

Malmberg legger til at saken har vært belastende for kanalens troverdighet, og vil foreløpig ikke uttale seg om journalisten kan komme tilbake i jobb.

– Det er vanskelig å si nøyaktig hva det har betydd for troverdigheten, men det er klart at det ikke er bra når en medarbeider mistenkes for et lovbrudd.

TV4 eies av Schibsted.

Bergens Tidende og eier Schibsted har signert en ny leieavtale som sikrer at BT blir værende i Media City Bergen i minst sju nye år fra 2027, skriver Entra i en pressemelding.

Avtalen gjelder de samme lokalene som avisen disponerer i dag, i medie- og teknologibygget i Lars Hilles gate 30. BT har hatt tilhold i Media City Bergen siden åpningen i 2017, sammen med blant andre TV 2 og NRK.

– Media City Bergen er et unikt fellesskap der journalistikk, teknologi og utdanning møtes, og vi er veldig glade for å være en del av et slikt kraftsentrum i Bergen og i den internasjonale mediebransjen mer generelt, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i Bergens Tidende i pressemeldingen.

Han legger til at både BT og Schibsted mener fellesskapet legger til rette for bedre journalistikk og utvikling.

Ifølge Entra skal BT disponere rundt 3200 kvadratmeter som nå skal oppgraderes og tilpasses nye arbeidsformer. Målet er mer fleksible lokaler, bedre tilrettelagt for moderne medieproduksjon.

– At BT fornyer avtalen og blir værende i minst syv nye år, ser vi som en tillitserklæring og en bekreftelse på at huset fungerer godt som base for moderne medievirksomhet, sier Sturla Hjelmervik, leder for Entras virksomhet i Bergen, i pressemeldingen.

Det er Copyright Agent som krever rundt 150.000 kroner av Bærum kommune for bruk av bilder. Det skriver Budstikka. Kravene gjelder bilder fra blant andre NTB og Mapaid.

– Første gang vi fikk et slikt krav lurte jeg på om det var svindelforsøk. Jeg kontaktet da NTB og fikk bekreftet at de samarbeider med Copyright Agent, sier kommunikasjonsdirektør i Bærum kommune, Richard Kongsteien, til Budstikka.

Han erkjenner at Copyright Agent har loven på sin side, men legger til at han oppfatter opplegge som en KI-motor som støvsuger alt på kommunale hjemmesider og finner bilder i blant annet dokumenter og PowerPoint-presentasjoner som er publisert.

Ifølge Kongsteien har imidlertid Bærum kommune ikke betalt.

– Nei, vi har ikke betalt noe til dem. Det har kommet flere krav, og når vi har svart og bedt om en ytterligere redegjørelse for kravet, blir det stille, sier Kongsteien.

Han mener kravene er drøye, og at det kan være snakk om personer som holder foredrag for utvalg og legger en illustrasjon inn i en PowerPoint-presentasjon.

– Vi vurderer om vi skal være så prinsipielle at vi tar dette til retten. Saken er jo hvor mye det skal koste en kommune å bruke en illustrasjon i en PowerPoint-presentasjon? Er jo folks skattepenger det er snakk om, sier Kongsteien til Budstikka.

Kommersiell direktør i NTB, Joakim Nilsson, sier til avisen at byrået taper millioner i året på opphavsrettsbrudd og at det er et omfattende problem for dem og andre som produserer digitalt innhold.

Basert på det vi faktisk klarer å fange opp, antar vi at det er flere millioner i tapte inntekter årlig. Siden vi ikke har egne interne ressurser til å følge opp dette, samarbeider vi med Copyright Agent på dette området, sier Nilsson til Budstikka.

Mediegründer Jimmy Lai er dømt til 20 års fengsel i det som beskrives som Hongkongs største mediesak.

Lai, den 78 år gamle grunnleggeren av den nå nedlagte avisen Apple Daily, er funnet skyldig i sammensvergelse for å samarbeide med utenlandske krefter og for publisering av «oppviglersk materiale».

Den britiske statsborgeren har sittet fengslet siden 2020. Committee to Protect Journalists (CPJ) betegner den nye dommen som en reell livstidsdom.

– Rettssikkerheten er fullstendig knust i Hongkong. Dagens grove avgjørelse er den siste spikeren i kista for pressefriheten, sier CPJ-sjef Jodie Ginsberg i pressemeldingen.

Seks tidligere redaktører og ledere i Apple Daily er også idømt fengselsstraffer på mellom seks og ti år.

Avisen, som var kjent for sin pro-demokratiske profil, ble tvunget til å legge ned i 2021. Det skjedde etter at myndighetene frøs selskapets midler og gjennomførte gjentatte razziaer i redaksjonslokalene.

Ifølge CPJ illustrerer saken hvordan den kinesiske sikkerhetsloven brukes systematisk for å kvele kritisk journalistikk.

Organisasjonen påpeker at Kina i dag er verdens største fengsler for journalister. Ved årsskiftet satt minst 51 journalister bak murene i landet – åtte av disse i Hongkong.

Will Lewis gikk i helga av som publisher i Washington Post med øyeblikkelig virkning.

Avgangen kommer få dager etter at avisen gjennomførte en omfattende nedbemanning som rammet rundt 30 prosent av de ansatte, skriver New York Times.

I en kort uttalelse skriver Lewis at han trekker seg «for å sikre den bærekraftige fremtiden til The Post». I meldingen takker han eier Jeff Bezos, men uten å omtale de ansatte som forrige uke mistet jobben.

Nedbemanningen innebar at over 300 journalister måtte gå, og førte til kraftige reaksjoner internt og eksternt. Tidligere sjefredaktør Marty Baron omtaler kuttene som «en av de mørkeste dagene i historien til en av verdens største nyhetsorganisasjoner».

Lewis’ avgang vakte også oppsikt fordi han dagen etter nedbemanningene ble fotografert på et arrangement i forbindelse med Super Bowl i San Francisco, samtidig som avisens sportsredaksjon i praksis ble lagt ned.

Finansdirektør Jeff D’Onofrio er utnevnt til midlertidig toppsjef.

Lewis ble hentet inn i 2024 for å snu økonomien i avisen, men perioden hans har vært preget av uro i redaksjonen, strategiske omlegginger og vedvarende misnøye blant de ansatte.

Medietilsynet har fordelt 5,3 millioner kroner til åtte forskningsprosjekter og seks mastergradsstudenter innen medier og dataspill, skriver tilsynet i en pressemelding.

Totalt kom det inn 63 søknader for 2026, en markant økning fra året før. Flere av søkerne ba om maksimal støtte på 800.000 kroner, opplyser tilsynet.

– Vi gir midler til flere spennende forskingsprosjekter som vil gi nyttig innsikt både om mediemangfold og kritisk medieforståelse, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i pressemeldingen.

Blant prosjektene som får støtte er forskning på kunstig intelligens i nyhetsmedier, rekruttering av samisktalende journalister og sammenhenger mellom dataspill, gambling og maskulinitet.

Ett av prosjektene er finansiert gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.

Adresseavisen tok hovedprisen og flere seire da Den trønderske journalistprisen 2025 ble delt ut under konferansen Mini-Hell lørdag.

Hovedprisen – og seieren i kategorien nyheter – gikk til Adresseavisens «Kloakkavsløringen». Juryen trekker fram systematisk metodebruk, avansert datajournalistikk og feltarbeid som har avdekket alvorlige forhold i norsk kloakkhåndtering, med konsekvenser for både helse og miljø. NRK Midt fikk hederlig omtale i nyhendekategorien for «Svindelsentralen».

I feature-kategorien gikk prisen til Adresseavisens «Reparatørene på Frosta», som juryen mener viser hvordan featurejournalistikk kan gi en dypere forståelse enn tradisjonell nyhetsdekning. Adresseavisen fikk også hederlig omtale for reportasjeserien «Åges Norge» og «Det er ikke noe Åge & Sambandet uten Sambandet».

I lokal-kategorien vant Hitra-Frøya med «Dumping av enorme mengder sild», en avsløring basert på langvarig og kreativ metodebruk, blant annet kajakk og undervannsdrone. Nidaros fikk to hederlige omtaler for «Avvikene i skolene» og «Hallikavsløringen», som juryen mener har ført til både debatt og konkrete konsekvenser lokalt.

I kategorien nyskaping gikk prisen til Adresseavisens «VM-børsen», som gjennom datainnsamling og visualisering ga ny innsikt under Ski-VM. Hederlig omtale gikk til Polaris Media-samarbeidsprosjektet «Talentjakten», mens Adresseavisen også ble hedret for tjenesten «Kloakkartet».

Foto-prisen gikk til Kim Nygård i Adresseavisen for «Siste tur med Sambandet». Trønder-Avisas Johan Arnt Nesgård fikk hederlig omtale for «Tatt av raset», mens Richard Sagen i Adresseavisen ble hedret for bildet «Skipet».

Det ble ikke delt ut hederspris i år.

Spellemannprisen vender tilbake til NRK og sendes direkte fra Den Norske Opera & Ballett søndag 22. mars. Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

Mari Garås Monsson og Tete Lidbom leder sendingen, der samtlige priser skal deles ut i løpet av TV-kvelden. Det innebærer en endring i formatet sammenlignet med tidligere år, der ikke alle kategorier har vært med i hovedsendingen.

– Spellemann og NRK har et felles mål om å feire og vise frem kvaliteten og bredden av norsk og samisk musikk. Vi er derfor veldig glade for å samarbeide med denne tradisjonsrike prisutdelingen, sier musikksjef i NRK Mats Borch Bugge i pressemeldingen.

Også arrangøren er fornøyd med å være tilbake på statskanalen etter to år uten TV-sending.

– Vi i Spellemann synes det er fantastisk å være tilbake på NRK. Etter to år uten TV-sending føles det ekstra riktig å komme tilbake nå, sier prosjektleder Maria Lindtun Bringsjord i pressemeldingen.

Medieklagenemnda har opphevet Medietilsynets avslag på iNyheter AS sin søknad om pressestøtte for 2024. Dermed må søknaden behandles på nytt, skriver tilsynet i en pressemelding.

I sitt avslag viste tilsynet blant annet det de mente var utbredt tvilsom siterings- og krediteringspraksis i iNyheter. Avslaget ble knyttet til hovedformålsregelen i tilskuddsforskriften.

Medieklagenemnda mener imidlertid at vurderingen må gjøres opp mot forskriftens minstekrav. Nemnda peker på at forskriften inneholder «ei eksplisitt tilvising til allment aksepterte presseetiske standardar», og at spørsmål om blant annet siterings- og krediteringspraksis må vurderes i denne sammenhengen.

Medietilsynet opplyser at de nå skal behandle søknaden på nytt så snart som mulig, i tråd med føringene fra nemnda. De endelige avklaringene vil også få betydning for iNyheter sin søknad om produksjonstilskudd for 2025, skriver Medietilsynet.

I 2025 fikk iNyheter pressestøtte for første gang. Støttebeløpet var rett under 1,4 millioner kroner.

VG ber om å få anke over lagmannsrettens avgjørelse om vitneplikt for en av sine journalister behandlet av Høyesterett.

Det bekrefter stabssjef Andreas Arnseth overfor Journalisten.

Han forteller at anke ble sendt denne uka.

Lagmannsretten har avgjort at VG-journalist Bjørn Haugan har vitneplikt i korrupsjonssaken mot Stein Lier-Hansen, som for tiden behandles i Oslo tingrett.

VG bestred Haugans vitneplikt med henvisning til straffeprosesslovens paragraf 125 og Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10.

Lagmannsretten hadde ingen tro på at vitneplikt i saken kan spille negativt inn på andre mulige kilders vilje til å ha kontakt med pressen.

«Situasjonen i vår sak er helt spesiell da det er snakk om at den mulige kilden (Hansen) skal ha påspandert journalisten mat og drikke i et betydelig omfang – noe lagmannsretten legger til grunn at er helt uvanlig i et journalist/kildeforhold. Det er denne pengebruken som utgjør grunnlaget for den aktuelle tiltaleposten. De helt spesielle omstendighetene i denne saken gjør at lagmannsretten ikke kan se at Haugans forklaring vil få noen negativ betydning for andres vilje til å ha kontakt med pressen», skrev lagmannsretten.

Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten brøt fredag fotoforbudet som gjelder mens retten er satt, i straffesaken der Marius Borg Høiby er tiltalt.

Det er TV 2 som melder dette fredag ettermiddag.

Ifølge TV 2 satt Hvidsten i en overføringssal da en sikkerhetsvakt oppsøkte henne, fordi hun hadde tatt bilde av en skjerm der bevismateriale ble lagt frem.

Senere forlot Hvidsten rettslokalet, etter å ha blitt kalt inn i rettssalen sammen med pressens to talspersoner i saken.

Dagbladets konstituerte sjefredaktør Mads Andersen bekrefter til TV 2 at de har gjort en feil.

– Det er en lei feil som er blitt gjort av en av våre medarbeidere som ønsket å få med seg alle detaljene i vitnemålet til en søvnekspert som er veldig sentral i saken. Det var selvfølgelig aldri ment for publisering. Vi i Dagbladet beklager det inntrufne, sier han til TV 2.

Senere melder VG at det også gikk galt da Aftenposten-fotograf Olav Olsen tok bilder av søvneksperten som vitnet i retten fredag.

– Idet dørene åpnet seg så tok han det bildet, og da fikk han beklageligvis med tiltalte i bakgrunnen. Det var et uhell, bildene er siden slettet og vi har også beklaget overfor domstolen. Det var et arbeidsuhell fra oss. Og jeg skjønner at det var en belastning for tiltalte, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen til VG.

– Vi må gå opp rutinene våre en gang til. Her har vi gjort en feil, så vi skal levere en redegjørelse i retten på hva som skjedde.

VG opplyser at dommeren har bortvist de to fra «resten av hovedforhandlingen», altså resten av saksgangen i tingretten, og at det er bedt om redegjørelse fra de to mediehusene.

Lørdag er det klart for Mini-Hell i Tronhdeim. Som navnet tilsier, miniutgaven av Hellkonferansen som arrangeres annethvert år.

Trond Odin M. Johansen, leder i Hellkomitéen, ser fram til en faglig og hyggelig lørdag.

– Først og fremst må jeg si at jeg gleder meg skikkelig til journalistene i Trøndelag endelig får samla seg igjen. Det er alltid koselig å få pratet med gode kolleger fra nord til sør i fylket. Spesielt viktig for meg i år har det vært å forsøke å nå ut til redaksjonene som ikke er Trondheims-baserte. Det er noen nykommere til både prisutdelinga og konferansen, som jeg håper bare fortsetter de kommende årene. Alle redaksjonene i fylket er like viktig i fellesskapet, om det er lokaljournalistene på Kolvereid eller riksjournalistene i Trondheim.

Den faglige delen av programmet byr på både lokale og internasjonale innslag.

– Jeg er også veldig stolt over programmet vi skal presentere. Her blir det seanser som er i tiden, med Sidsel Wold som skal snakke om hvordan det er å være journalist i Israel og Palestina, trønderske redaktører som skal diskutere hvordan de er rustet til både krig og internettsammenbrudd, samt hvordan KI vil prege lokaljournalistikken framover og hvordan vi kan bli mer konstruktive i journalistikken vår. Også er det veldig gøy at BAdesKen tar turen for å virkelig grave i trøndersk media.

Mini-Hell får også besøk av Ingrid Tinmannsvik fra Demo, som skal holde en workshop om hvordan man jobber konstruktiv.

Det er ikke kun BAdesKen som skal bidra med underholdning.

– En liten favoritt hos meg også er at vi skal ha radiobingo. Det gjør meg nostalgisk, forteller Johansen.

Og det er selvsagt prisutdeling på kvelden.

– Prisutdeling er jo dagens virkelig høydepunkt, hvor vi skal feire journalistikken og gjøre stas på de som får pris for sin gode trønderske journalistikk.

Programleder og vitenskapsformidler Andreas Wahl blir en fast del av NRK-podkasten Abels Tårn, skriver NRK i en pressmelding.

Wahl skal hver uke bidra med spalten «Forskningsfronten», der han tar for seg nye og aktuelle forskningsnyheter. Første episode med Wahl publiseres førstkommende onsdag i NRK Radio.

– Jeg gleder meg vilt til å bli med i «Abels Tårn». Det er en podkast jeg har fulgt lenge, og det er en ære å få dele nysgjerrigheten for forskning sammen med kollegaene mine Hanne Aas og Torkild Jemterud, sier Wahl i pressemeldingen.

Også i NRK er man fornøyd med tilskuddet til podkast-teamet.

– Vi er stolte av å ha fått med en av landets beste forskningsformidlere på laget, sier redaksjonssjef Ragna Nordenborg.

Ifølge pressemeldingen vil Wahl allerede i sin første sending presentere en forskningsnyhet «til glede for alle kaffeelskere».

Small Step Media AS lanserer denne uken en ny europeisk nettavis for sirkulærøkonomi gjennom sitt svenske datterselskap European Resource Hub AB. Det nye nettstedet får navnet Resource-Insight.com, opplyser selskapet i en pressemelding.

Nettavisen skal rette seg mot det private og offentlige markedet innen sirkulærøkonomi, med særlig vekt på gjenvinning.

– Nettavisen heter Resource-Insight.com og målgruppen er det private og offentlige sirkulærøkonomiske markedet med fokus på gjenvinning, sier daglig leder Torbjørn Leidal i European Resource Hub AB og Small Step Media AS.

Ansvarlig redaktør for den nye satsingen er Mikael Salo, som tidligere har bygget opp og vært publisher i Bonnier-eide Aktuell Hållbarhet i Sverige.

Leidal peker på sterk vekst i den grønne, sirkulære økonomien som bakgrunn for Europa-satsingen.

– Vi ser at den grønne, sirkulære økonomien vokser kraftig i Sverige og Europa og vil derfor ta veksten vår der med nyhetsdrevne handelsplattformer, sier han i pressemeldingen.

Ifølge Leidal har det sju år gamle norske morselskapet gått med overskudd to år på rad.

– Som blanding av nyhets- og techselskap vokser vi i skyggen av de danske fagmedieselskapene som har mer tradisjonell forretningsmodell baser på abonnement og annonsesalg. Potensialet for nyhetsdrevne handelsplattformer er større og derfor gir vi nå full gass mot Europa. Med fotfeste i Sverige og EU åpner det seg større muligheter for støttemidler og og på sikt investorer enn hva fagpressemedier kan få i Norge.

NRK har levert sitt endelige planforslag for nytt hovedkontor på Normannsløkka til plan- og bygningsetaten i Oslo. Det bekrefter kringkasteren i en pressemelding torsdag.

Planforslaget bygger videre på vinnerkonseptet «Sirkulær», og er utviklet i samarbeid mellom NRK, entreprenøren HENT og arkitektmiljøene Nordic Office of Architecture, Arup Architecture og Rodeo Arkitekter.

NRK trekker frem samarbeidet med kommunen som en viktig del av prosessen.

– Vi har hatt en god og konstruktiv prosess med plan- og bygningsetaten og de andre kommunale etatene, og ser frem til den videre behandlingen, sier prosjektdirektør Tor Hoel i pressemeldingen.

Ifølge NRK har prosjektet også vært gjennom en omfattende kostnadsoptimalisering, med reduksjoner på flere hundre millioner kroner. Arbeidet med ytterligere innsparinger skal fortsette frem mot et framtidig byggevedtak, skriver NRK.

Samtidig går rivearbeidene på tomten inn i sluttfasen, og prosjektet skal videreutvikles frem mot sommeren i samarbeid med entreprenør og arkitekter, heter det i pressemeldingen fra NRK.

Finansavisen har ansatt E24-journalist Jørgen Indrøy Strømsnes som ny finansjournalist.

Det kommer fram i en pressemelding fra Finansavisen.

Strømsnes har allerede startet i avisen, der han får ansvar for teknologidekningen på børs. Han avslutter siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen BI til sommeren.

Han kommer fra E24, hvor han har jobbet i 2,5 år. Tidligere har han vært journalist i Bergensavisen. Strømsnes har bachelor i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og fullfører nå en mastergrad ved BI.

Redaksjonssjef Anders Pedersen-Bjergaard trekker særlig fram Strømsnes’ rolle i avsløringen av aksjesakene i norsk politikk.

– Han var sentral i arbeidet med å avdekke aksjeskandalene i norsk politikk, blant annet sakene rundt Erna Solberg, Sindre Finnes og Ola Borten Moe, sier Pedersen-Bjergaard i pressemeldingen, og viser til at arbeidet bidro til Den store journalistprisen og SKUP-diplom i 2024.

Strømsnes sier selv at tilbudet fra Finansavisen var vanskelig å avslå.

– Det er en redaksjon med mange dyktige folk, og avisen er tett på både næringslivet og børsen. Jeg gleder meg stort til å komme i gang.

Norsk Journalistlag arrangerer lokallagsledersamling denne uka, der 13 av 15 lokallag er representert. Samlingen arrangeres hos NJ i Oslo og blant de oppmøtte er to helt nyvalgte ledere for sine respektive lokallag.

Krister Kvinlaug fra Sandefjords Blad er fersk lokallagsleder i Vestfold. Han forteller at hans mål fremover er å få til mer aktivitet i Vestfold utenom hovedarrangementene til NJ.

– Vi vil bygge samhold og et miljø i Vestfold, og få folk litt mer ut av egne redaksjoner. Man blir fort litt lukka i hverdagen, sier Kvinlaug til Journalisten.

Ifølge NJ er formålet med samlingen nettopp erfaringsutveksling rundt hvordan man driver et lokallag, og hvordan man drifter arrangementer. Samtidig skal lederne lære mer om fagforeningen, og NJ selv får informasjon om hva lederne trenger av støtte fra dem.

Også den nye lederen for lokallaget i Agder, Hanna Urfjell Pedersen, har mer aktivitet som hovedmål for sitt verv.

– Jeg ble kasta litt ut i dette, men det har gradvis vært mindre som har skjedd de siste årene, så jeg håper jeg skal få til litt mer aktivitet. Vi har to arrangementer på gang nå, og så har jeg fått masse hjelp her i dag for hvordan jeg skal markedsføre det på best mulig måte. Samtidig har jeg et engasjert styre som hjelper, sier hun.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag. Leder for NJ Oslo er Espen Moe Breivik, som også er journalist i Journalisten.

Et uhell i rommet til teamet bak medienes felles transkriberingsløsning under Høiby-saken i Oslo tingrett, skapte noen sekunder med forvirring onsdag ettermiddag.

Mens Marius Borg Høiby forklarte seg, kunne lyden av en annen samtale brått høres fra vitneboksen.

Høibys forklaring ble avbrutt i en kort stund, før rettsdagen kunne gå videre.

Journalisten får bekreftet at et uhell førte til at lyd fra tolkerommet ved rettssalen ble overført til vitneboksen. Tolkerommet brukes for tiden av teamet som står for transkriberingsløsningen som akkrediterte journalister har tilgang til under saken. Det er NTB og Aftenposten som har gått sammen om løsningen.

– Det var et uhell der en mikrofon kom på i noen få sekunder. Vi ga beskjed til retten og aktørene, og opplevde forståelse for at det var et uhell. Saken er lagt bak oss og medfører ikke konsekvenser verken for saken eller den videre dekningen, sier stabssjef Morten Andersen i Aftenposten til Journalisten.

Transkriberingsløsningen ble stablet på beina få timer før saken skulle i gang, som svar på at journalister fikk et endelig avslag på mulighet til å gjøre egne opptak.

Andersen er åpen om at han synes de har fått tildelt vanskelige kort fra tingretten:

– Vi løser et oppdrag ingen har løst tidligere, og har måttet improvisere mye i både selve transkriberingen og distribusjonen av den. Vi støter på småproblemer hele tiden, med ting som tilgang på nettverk, tilgang på lyd eller andre tekniske løsninger.

– Det er ganske åpenbart en sub-optimal løsning, og det beste hadde vært at mediene kunne gjøre egne opptak og jobbe selvstendig med det, men vi ser at tilbudet blir brukt og er til nytte, sier Andersen.