Nyhetsstudio

– Dette var en reaksjon som forventet når det gjelder Aftenposten og Dagbladet. Mitt inntrykk er at de involverte redaksjonene har tatt dette på alvor og at også de øvrige akkrediterte journalistene tar innover seg dommerens klare oppfordring om å ikke bryte fotoforbudet, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Journalisten snakker med henne i Oslo tingrett kort etter at det i dag ble opplyste om at Aftenposten og Dagbladet beholder gjenværende akkrediteringer i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

– Jeg har stor forståelse for at det er viktig at fornærmede, tiltalte og vitner skal kunne være trygge på at mediene opptrer innenfor fotoforbud og de øvrige rettslige grensene som er satt og at dommeren valgte å minne om dette i sin redegjørelse.

Hun legger til:

– Når det gjelder NRK vil vi i presseorganisasjonene gå i videre dialog med dem om eventuell bistand i den videre kommunikasjonen med retten rundt overføring av prosedyrene.

Dagbladet og Aftenposten får beholde de øvrige akkrediteringene under dekningen av straffesaken der Marius Borg Høiby står tiltalt.

Det kunngjorde dommer Jon Sverdrup Efjestad i åpen rett fredag formiddag.

Retten hadde mottatt redegjørelser fra mediene, samt informasjon om grep som skal forhindre lignende hendelser som da medarbeidere i de to avisene brøt fotoforbudet forrige fredag.

Bruddene fremstår som feil som lett kunne vært unngått, sa dommer Efjestad.

– Når det skjer brudd, enten med vilje eller som følge av slepphendthet, skaper det utrygghet for de som skal møte i retten i ukene fremover. Det tærer også på tilliten til mediene, sa dommeren.

Retten hadde likevel kommet til at bruddene i noen grad fremstår som arbeidsuhell, og merket seg beklagelsene og de planlagte grepene.

– Retten håper å slippe å gjøre disse vurderingene igjen, sa Efjestad.

Etter at dommer Jon Sverdrup Efjestad fredag hadde kunngjort at Dagbladet og Aftenposten beholder muligheten til å følge straffesaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett, fortalte han at det kan bli aktuelt med rettergangsbot for Dagbladet, Aftenposten og NRK.

NRK, som første rettsdag kom til å sende bilder av fornærmede i saken ut på direktesendte fellesbilder for pressen, sendte også lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, uttalte dommeren.

– Retten ser alvorlig på disse bruddene. Redegjørelsen fra NRK har ikke forsikret retten om at dette ikke vil skje igjen. Retten vil ta opp med NRK og partene hvilke konsekvenser dette skal få for kringkastingen av prosedyrer og eventuell domsavsigelse, sa Efjestad.

Retten hadde avventet med offentlig uttale om hendelsen mens det var uavklart hvor bred spredning klippene fra NRK hadde, og dommeren kom med en sterk oppfordring til medier om å fjerne klippene, i den grad det ikke allerede er gjort.

Politisk redaktør i Dagbladet, Lars Helle (63) slutter i avisa for tredje gang, skriver Dagbladet i en pressemelding.

– Historien viser at jeg aldri kan avvise at jeg kommer tilbake til Dagbladet. Men, nei, det er nok nå. Jeg skal i utgangspunktet bli pensjonist, sier Helle.

Helle har hatt en rekke redaktørroller i Dagbladet, de siste tre årene som politisk redaktør.

Tidligere har han vært både sjefredaktør, utviklingsredaktør, produksjonsredaktør, magasinredaktør, administrativ redaktør, nyhetsredaktør og etikkredaktør i avisen – i tillegg til journalist.

Helle har også vært sjefredaktør i Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis, samt vararepresentant i Pressens Faglige Utvalg og juryleder for SKUP-prisen.

– Jeg slutter i Dagbladet med gode minner og kan bekrefte det jeg alltid har sagt: å være her er en tilstand, ikke en jobb, sier Helle.

De konstituerte sjefredaktørene Martine Lunder Brenne og Mads A. Andersen takker Helle for innsatsen.

– Lars har betydd enormt mye for Dagbladet, de siste årene som politisk redaktør. Hans er ekstremt kunnskapsrik, prinsippfast, liberal og smått infam – alt en avis som Dagbladet kan ønske seg i en slik rolle, sier de i en felles uttalelse.

Birthe Steen Hansen (52) er fast ansatt som digidesker i lokalavisene Strilen og Bygdanytt.

– Hun er en svært erfaren og dyktig journalist med et velutviklet blikk for nyheter som folk bryr seg om. Jeg er veldig glad for at Birthe nå skal være med å løfte journalistikken vår videre, og gjøre den tilgjengelig for nye og gamle lesere, sier ansvarlig redaktør Eirik Langeland Fjeld i en pressemelding.

Steen Hansen kommer fra et vikariat i Bygdanytt. Hun har tidligere jobbet i blant annet Sydvesten, TV Vest, iBergen.no/Nettavisen, TV 2, Bergensavisen og Dagsavisen.

Stillingen som digidesker beskrives som en rolle som ligner frontsjef, men med et bredere ansvar. Digidesken jobber på tvers av Strilen og Bygdanytt, som dekker sju kommuner utenfor Bergen og én bydel i Bergen kommune.

– På ett år som vikar i Bygdanytt har jeg forelsket meg i avisen og kollegene. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med Strilen-gjengen, og til spennende år fremover, sier Steen Hansen i pressemeldingen.

Forfatter og journalist Michael Wolff saksøkte i fjor Melania Trump i New York med hjemmel i delstatens nye anti-SLAPP-lov.

Dette kan ifølge Eriq Gardner, som skriver om mediejuss for Puck, få store konsekvenser.

Bakgrunnen er at presidentfruen i fjor reagerte sterkt etter at Wolff forsøkte å knytte henne til Jeffrey Epstein, og varslet et søksmål på én milliard dollar. I stedet for å avvente et mulig injuriesøksmål, valgte Wolff å gå til motsøksmål i New York.

Ifølge Gardner kan saken få betydning langt utover den konkrete konflikten. Dersom Wolff får medhold, kan det etablere en ny juridisk strategi der anti-SLAPP-lovgivning brukes mer offensivt i ytringsrelaterte tvister – også i saker som gjelder opphavsrett og taushetserklæringer knyttet til bøker, film og podkast.

Det ventes at retten berammer en høring i løpet av de kommende månedene.

– Nei, det er kreativt, da.

Det sier konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen om frontgrepene som observante lesere av VG har kunnet få med seg de siste dagene.

Både de tre sakene med den gjentakende frontittelen «Nå: Beklager» og de tre forskjellige sakene med titlene «Ice», «Ice» og «Baby», er uttrykk for en lekenhet i frontingen som er viktig for VG, sier Knutsen til Journalisten.

Det er imidlertid ingen ny strategi som ligger bak det som tilsynelatende er økt frekvens av artigheter, forteller han – og han får støtte av breakingsjef Geir Arne Kippernes i at det er slik VG ønsker å være.

– Vi hyller dette internt i VG, syns det morsomt og syns det er bra at det får oppmerksomhet utenfra, sier Kippernes.

Mannen bak grepene er frontsjef Helge Voll Hustad. Han understreker at morsomhetene ikke er noe man kan gjøre for ofte, og at det ikke kan tvinges frem.

– Det er jo mer gøy når det kommer naturlig. Vi prøver å ha humør, ikke bare i saker, men også på front.

Der det er en miks av saker bør det også mikses opp i frontingen, sier Hustad.

– Det er fint om folk kan le litt når verden er såpass gæren som den har vært i det siste. At det ikke bare blir død, elendighet og skandaler, avslutter han.

Sjefredaktør Kathleen Hennessey i Minnesota Star Tribune kommer til Nordiske Mediedager (NMD) for å fortelle om hvordan redaksjonen har jobbet under ICE-operasjonen som utløste frykt, protester og dødelige konfrontasjoner.

Under NMD skal Hennessey, som blant annet har bakgrunn fra New York Times, dele erfaringer fra redaksjonelle vurderinger i en presset situasjon, hvordan hun har jobbet for å beskytte medarbeidere i et krevende miljø – og hvilke lærdommer hun har gjort seg om å dekke et samfunn med svekket institusjonstillit.

Hennessey har tidligere i år snakket om dette i mediepodkasten Channels with Peter Kafka.

Tellingen på nettsiden til Demo viser at nettavisen klokka halv ti torsdag, har 5021 medlemmer.

Det betyr at den norske Zetland-avleggeren har oppnådd målet – og at det dermed går mot lansering til sommeren.

Demo åpnet for at man kunne bli «grunnleggende medlem» for én måned siden. Cirka halvparten av medlemmene har kommet den siste uka.

– Vi er takknemlige og overveldet av responsen. Vi kom i mål takket være entusiastiske medlemmer som hjalp oss å spre ordet i alle landets kriker og kroker. Nå kan vi bekrefte at vi sikter oss mot daglig publisering i løpet av sommeren, forteller Ingrid Tinmannsvik i en pressemelding.

– Vi skal nå bygge en redaksjon på rundt 20 heltidsansatte. Samtidig ser vi frem til å fortsette arbeidet med å involvere medlemmene våre i hvordan Demo skal bli framover.

Tinmannsvik er medstifter av Demo sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås Gannestad – og danske Zetland.

– Vi satte oss et ambisiøst mål, men visste at det måtte til for å kunne levere journalistikk på det nivået medlemmene våre forventer. Men dette er bare startskuddet. Vi trenger fortsatt flere medlemmer for å stå så sterkt som vi ønsker, legger hun til.

Les også: Demos danske dilemma – og debatten de kunne unngått

Hovedtrener Dan Quinn i amerikansk fotball-laget Washington Commanders markerte denne uken Washington Posts nedleggelse av sportsseksjonen ved å holde tre seter tomme under en pressekonferanse.

Ifølge nyhetsbrevet In the Room fra Puck lot Quinn tre stoler på første rad stå ledige for å hedre Post-journalistene som ikke lenger skal dekke laget etter avisens beslutning om å legge ned sportsdekningen.

Quinn sier han var «helt knust» da han hørte om kuttene.

– Vi savner dem, sier han.

Hver fjerde person som uttaler seg i norske nyhetsmedier er over 60 år. Over 70 prosent av disse er menn. Det viser tall fra Retriever, hentet inn på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, skriver Medier24.

Undersøkelsen bygger på litt over 7.800 oppslag publisert mellom januar og desember 2024. Mindre enn tre prosent av de intervjuede er over 80 år, og 77 prosent av talspersonene over 60 år uttaler seg i kraft av å være ansatt i en virksomhet.

Flest talspersoner finnes i aldersgruppen 60–64 år, etterfulgt av 65–69 år. Det er primært toppledere og politikere som slipper til. 95 prosent av kildene over 60 år har norsk navn, en andel som ifølge undersøkelsen er marginalt høyere enn i befolkningen ellers.

Kartleggingen viser også at journalister ofte intervjuer kilder som er nær dem selv i alder. De fleste som intervjuer personer over 60 år er selv mellom 50 og 59 år, mens aldersgruppen 30–39 år utgjør den største gruppen journalister totalt sett, ifølge Medier24.

Polaris Media fikk et klart bedre økonomisk resultat i fjerde kvartal i fjor.

Selskapet tjente 101 millioner kroner før renter og skatt (såkalt justert EBITDA), opp fra 65 millioner kroner i samme periode året før. Det går fram av en pressemelding torsdag morgen.

Forbedringen skyldes særlig økte digitale inntekter og lavere kostnader. De digitale inntektene vokste med 16 prosent til 415 millioner kroner i kvartalet. Samlet for hele 2025 endte resultatet på 310 millioner kroner, 17 millioner mer enn året før.

– Vi avslutter året med en betydelig resultatforbedring. Resultatene i fjerde kvartal viser effekten av effektiviseringstiltakene vi gjennomførte i Stampen Media i tredje kvartal, kombinert med fortsatt god utvikling i de norske mediehusene, sier konsernsjef Per Axel Koch i meldingen.

I Norge økte resultatet i mediehusene med 25 prosent til 62 millioner kroner i kvartalet. Samtidig falt annonseinntektene med ti prosent.

I Sverige ble resultatet i Stampen Media doblet, fra 25 til 50 millioner kroner. Det henger sammen med bemanningskutt og endringer i distribusjonen.

Styret foreslår å betale ut 3,30 kroner i utbytte per aksje for 2025. Det tilsvarer til sammen 162 millioner kroner.

Forslaget skal behandles på generalforsamlingen i mai.

En mann i 50-årene er dømt i Oslo tingrett til 45 dagers samfunnsstraff for å ha truet en journalist i E24, skriver Medier24.

Ifølge dommen skal mannen ha forsøkt å stanse en sak om sitt konkursrammede selskap i september i fjor.

– Ser jeg ett eneste ord kommer jeg til å rive hodet av deg, skal han ha sagt til journalisten.

I retten forklarte journalisten at mannen fremsto «helt krakilsk, hvor det kom en tirade av ord og trusler».

Mannen erkjente straffskyld. Retten var delt i straffeutmålingen: Flertallet landet på 45 dager samfunnsstraff, mens mindretallet ønsket 40 dagers fengsel. Flertallet viste blant annet til mannens livssituasjon og foranledningen for trusselen.

Sjefredaktør i E24, Lars Håkon Grønning, reagerer på straffen.

– Det er svært uheldig, og det senker straffenivået i saker hvor hensikten er å stanse en sak. Straffenivået foreslått av mindretallet i retten er mer fornuftig, sier han til Medier24.

Statsadvokaten har anket straffeutmålingen.

Forsvarer Thomas Øiseth sier til Medier24 at de vil be om at anken nektes fremmet.

NRK har onsdag publisert sin første artikkel i det nye publiseringssystemet Livingdocs, skriver produktutviklingssjef for NRK.no, Audun Aas, i en artikkel publisert på NRKbeta.

Den første saken er publisert av kulturredaksjonen, og markerer starten på en gradvis utrulling gjennom 2026.

I stedet for å lansere systemet for hele organisasjonen samtidig, vil NRK kombinere «et tradisjonelt prosjektløp, med moderne produktutviklings-metodikk for å få et best mulig resultat», skriver Aas.

Livingdocs er et sveitsisk system.

«Det var mange leverandører som leverte tilbud på et nytt system, og mange i NRK var involvert i å vurdere kvaliteten på de ulike løsningene. Til slutt falt valget på det sveitsiske systemet Livingdocs, som scoret best både på funksjonalitet og pris», skriver Aas.

NRK blir den første kunden i Skandinavia for selskapet, som blant annet har Süddeutsche Zeitung, NZZ og t-online på kundelisten.

For journalistene innebærer overgangen blant annet at de går fra et skjemabasert system til å jobbe direkte i en visning som ligner det publikum ser.

«En av de største forskjellene er at man går fra å skrive artiklene sine i et slags «skjema» med felter som fylles ut, til å jobbe med dem mer slik de vil se ut for publikum», skriver Aas.

Byttet markerer slutten på 20 år med publiseringssystemet Polopoly.

Ifølge Aas skal det nye systemet legge bedre til rette for samarbeid, nye formater og en videre utvikling av NRK.no som produkt.

«I starten blir det mindre endringer på hvordan artiklene ser ut, men etter hvert vil det også komme større endringer på design og formater. Det finnes mange virkemidler å spille på når NRK skal formidle innhold på nett», skriver Aas.

LO og NHO, i samarbeid med Norges Institusjon for menneskerettigheter, lanserer i dag en veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet.

Det mener Norsk Journalistlag er veldig positivt – også for ansatte i mediebransjen.

– Vi har lenge sett at mange ansatte, også i vår bransje, opplever ytringsrommet som trangt og uavklart. Derfor er det veldig positivt at LO og NHO, sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter, nå lanserer en felles veileder om ansattes ytringsfrihet, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad i en pressemelding.

NJ håper veilederen kan bidra til større forutsigbarhet, mindre frykt – og et ytringsrom som faktisk brukes.

– For når ansatte tier, taper både offentligheten, journalistikken og demokratiet, sier Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Kulturplattformen TBA varsler en ny satsing på mat- og reisejournalistikk i 2026.

Satsingen består av podkasten «Hva har du spist siden sist?» og den nye spalten «Det dekkede bord», der en matskribent under pseudonymet Herr Kotelett skal anmelde restauranter over hele landet.

– Vi ønsker å tilby annerledes perspektiver som et alternativ til den stadig mer influenser-aktige og eufori-baserte formidlingen av matkultur her hjemme, og stimulere til diskusjon og refleksjon rundt tendenser og språket som brukes i restaurantanmeldelser, forteller redaktør Ida Madsen Hestman i pressemeldingen.

Hun legger til:

– I god norsk tradisjon figurerer vår nye matskribent under pseudonym, nærmere bestemt Herr Kotelett. Herr Kotelett er en rollefigur og «Det dekkede bord» blir således et slags fiksjonsunivers. Men alt Herr Kotelett skriver om sine restaurantopplevelser er ekte.

Om Herr Kotelett skriver TBA:

«Herr Kotelett er en rollefigur som med glupende appetitt kaster seg over den ene tallerkenen etter den andre, men han er ikke alltid så enkel å begeistre og svært opptatt av hva han får for pengene.»

Videre heter det:

«Herr Kotelett tar ærlige matbilder, uten filter, som kanskje bærer preg at han er fra en generasjon som ikke mestrer sosiale medier.»

Skribenten bruker en egen «kotelett»-skala fra én til fem, i stedet for TBAs ordinære karaktersystem.

Podkasten ledes av Lars Ole Kristiansen og Truls Foss, som til vanlig arbeider med film og kultur. Første sesong skal blant annet inneholde episoder fra Tokyo, Taipei, Porto, Madrid, Berlin og Bangkok, ifølge pressemeldingen.

Kulturplattformen TBA er et uavhengig, non-profit kulturnettsted støttet av Fritt Ord og Kulturrådet, og som tilbyr gratis kulturjournalistikk og kritikk for en ung målgruppe.

Petter Andreas Lona er ansatt som journalist i Stat & Styring, som i mars blir en del av Altinget. Det skriver Altinget.

Altinget overtok nylig utgiveransvaret fra Universitetsforlaget, med Øyvind Eggen som redaktør. Nå styrkes redaksjonen ytterligere før relanseringen.

– Det blir veldig spennende å utvikle nye Stat & Styring i Altinget, sier Lona til Altinget.

Han legger til:

– Spesielt motiverende er det jo at nisjen skal lanseres i en tid hvor debatten om offentlig sløsing aldri har vært større. Stat & styring har anledning til å gå litt dypere og få frem flere nyanser i spørsmål om offentlig ressursbruk.

Lona var praksisstudent i Altinget høsten 2025 og kombinerer den nye stillingen med journaliststudier ved OsloMet. Ifølge Altinget vil han dekke offentlig forvaltning og bidra til å utvikle nisjen i tett samarbeid med den politiske redaksjonen.

– Alle medier skriver om offentlig sektor, men få har spesialisert seg på forvaltning som et eget fagfelt. Lona blir en av få journalister som vil fylle denne viktige nisjen i det norske medielandskapet, sier redaktør Eggen til Altinget.

Like etter at skiskytter Sturla Holm Lægreid tok bronsje i OL tirsdag, ble han intervjuet av NRK på direkten i Anterselva. Der besluttet skiskytteren å innrømme eget utroskap.

– Det er en som kanskje ikke ser på i dag. For et halvt år siden møtte jeg mitt livs kjærlighet. Verdens vakreste, fineste person og for tre måneder siden gjør jeg mitt livs største tabbe og var utro mot henne, sier Lægreid i intervjuet, som ble omtalt i en rekke medier like etter.

Sportsredaktør i NRK, Espen Olsen Langfeldt, sier til Journalisten at de har hatt presseetiske diskusjoner rundt intervjuet, på tross av at Lægreids utsagn kom på direkten og var svært overraskende.

– Det kom like uventa på oss som det gjorde på det norske folk. Jeg syns jo det er fint av han å snakke om at idrett handler om følelser også. Så lenge det er han som er den «skyldige» part her, så gjør det jo det litt enklere, sier Langfeldt.

– Vi har diskutert vinkling fortløpende, men det er alltid litt utfordrende når det skjer uventa ting på direkten, fortsetter han.

Det er likevel flott at utøvere kan fortelle om slike ting, sier Langfeldt, og understreker at Lægreid er en veldig oppegående fyr.

– Men ja, det er uvanlig at de er såpass private. Prestasjoner i OL er avhengig av veldig mange faktorer, og han er åpen om det, avslutter han.

Historien om at medienes tilstedeværelse i retten gikk pent og pyntelig for seg den første uka av Høiby-saken, har blitt noe nyansert de siste dagene.

Fredag ettermiddag ble en Dagbladet-kommentator og en Aftenposten-fotograf bortvist fra retten for resten av hovedforhandlingen, på grunn av brudd på fotoforbudet.

Nå bekrefter NRK utad en alvorlig feilhendelse på den første rettsdagen, tirsdag 3. februar.

Da sto NRK for såkalte pool-bilder fra innledningen av saken, fellesmateriale som alle medier som ønsker det kunne benytte seg av.

I løpet av sendingen kringkastet NRK bilder av fornærmede i saken, som var til stede i retten. Dette omtaler Medier24 på kommentarplass tirsdag.

– Det stemmer at fornærmede i saken tirsdag i forrige uke kom inn i bildeutsnittet som NRK sendte ut til pool-mottakere. Det var en feil som vi selvsagt beklager på det sterkeste, sier Kathrine Hammerstad, redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK, til Journalisten.

Ifølge Hammerstad tok NRK grep for å fjerne bildene fra sin sending straks de ble oppmerksomme på feilen, og ga også beskjed til alle mottakerne.

Feilen førte til en samtale med blant annet dommer, der NRK beklaget til partene og retten og forklarte at det straks ble tatt grep for å begrense spredning, forteller Hammerstad.

Heretter skal NRK-bildet, når retten ikke er satt, ligge med tett utsnitt rett på riksløven på veggen over dommerbenken.

– Regikontroll opererte i tråd med instruksen som var gitt på forhånd, men selv med klare instrukser kan uforutsette ting skje. Da må man bare ta enda større forholdsregler, noe vi også gjorde resten av rettsdagen og skal gjøre når vi skal sende sluttprosedyrene, sier Hammerstad.

– Vurderte dere å gå ut med en beklagelse eller egen omtale av feilen?

– Det ville etter vårt syn bidratt til mer oppmerksomhet rundt hendelsen. Det viktigste for oss var å gi beskjed til alle som mottok signaler, beklage til de som ble rammet og treffe tiltak for videre gjennomføring, sier redaktøren.

I sin kommentar reagerer Medier24-redaktør Hanne McBride på at hendelsen ikke ble omtalt av mediene som mottok melding om feilen fra NRK.

«NRKs rolle i pool-ordningen gjør det nærliggende å spekulere i om stillheten rundt deres feil, handler om frykt for at opplegget tingretten har lagt opp til at NRK er helt sentral i, rakner. En reaksjon mot NRK vil kunne komplisere den videre avviklingen tingretten har tilrettelagt for», skriver McBride.

– Det får blir hennes spekulasjoner, det vil vi ikke kommentere. Vi har hatt god dialog med tingretten, og ser at de svarer selv i saken, sier Hammerstad.

Kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra ved Oslo tingrett opplyser til Journalisten at retten skal motta skriftlig redegjørelse fra alle de tre redaksjonene (NRK, Dagbladet og Aftenposten), og ikke har tatt endelig stilling til eventuelle ytterligere reaksjoner eller straff.

Iranske myndigheter har den siste tiden skjerpet tiltakene mot journalister og mediearbeidere, med razziaer, beslag av utstyr, økonomisk press og restriksjoner på kommunikasjon, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).

Ifølge CPJ ble Rokna-redaktør Azadeh Mokhtari utsatt for en sikkerhetsrazzia hjemme hos seg i begynnelsen av februar. Myndighetene beslagla både arbeidsutstyr og personlige dokumenter.

Mokhtari bekreftet selv hendelsen på Instagram og skrev at utstyret senere ble returnert, men at «den juridiske prosessen fortsatt pågår», skriver CPJ.

Også redaktør Mohammad Parsi i det litterære tidsskriftet Kandoo skal ha blitt utsatt for razzia og beslag, og har vært utilgjengelig siden han ble innkalt av politiet 8. februar. Parsi har tidligere vært gjenstand for rettslig forfølgelse, blant annet etter omtale av Nika Shakarami, som ble drept under protestene i 2022.

Frilansjournalist Kianoosh Darvishi opplyser til CPJ at bankkontoene hans er blitt blokkert etter innkalling fra iransk cyberpoliti.

– De fortsetter å kalle meg inn. Jeg er sikker på at hvis jeg møter opp, vil de arrestere meg. De spør meg hvorfor jeg publiserer innlegg om protestene, sier han til organisasjonen.

CPJ mener tiltakene er del av et systematisk forsøk på å kneble uavhengig journalistikk.

– Ved å ransake hjem, beslaglegge nødvendig utstyr og bruke finansielle og digitale virkemidler for å frata journalister levebrødet, viser Iran en hensynsløs vilje til å stanse sannheten, sier CPJs regiondirektør Sara Qudah i en uttalelse.

Iranske myndigheter har ikke besvart CPJs henvendelser om saken, skriver organisasjonen.

Forrige uke meldte Ritzau om at leder for det danske konservative partiet, Mona Juul, ved en feil var trukket inn i Epstein-skandalen.

I løpet av den siste uka har tyske Die Welt, franske Le Monde og SVT publisert bilde av danske Mona Juul i stedet for norske Mona Juul.

Den norske Juul gikk nylig av som ambassadør til Jordan og Irak etter det kom frem at hun og mannen, Terje Rød-Larsen, nevnes i den siste frigivelsen av Epstein-dokumentene.

Nå melder Extra Bladet at også britiske BBC gikk på samme smell mandag kvelde, da de meldte om at norsk politi etterforsker Mona Juul på grunn av Epstein-tilknytningen.

I forbindelse med Die Welts Juul-blemme, ble danske Mona Juul «stikhamrende tosset», skrev DR forrige uke, og da SVT blandet bilder, uttalte hun at feilen var utilstrekkelig på alle måter.

– Jeg er faktisk veldig sint, for jeg vil ikke under noen omstendigheter bli nevnt i nærheten av den saken, uttalte Juul til DR.

NRK Rogaland har ansatt fire journalister i faste stillinger etter det de beskriver som en prosess med mange søkere. Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

De nyansatte er Ruth Einervoll Nilsen, Jon Dagsland, Amalie Vadla og Tor-Arne Vikingstad. Nyhetssjef Torkel Schibevaag beskriver søkerlisten som uvanlig sterk.

– Det har vært en spennende prosess med en usedvanlig sterk søkerliste, sier Schibevaag i pressemeldingen.

Einervoll Nilsen kommer fra Vårt Land, der hun har vært podkastansvarlig, og har tidligere jobbet i VGs «Krimpodden». Dagsland har vært vikar i NRK Rogaland siden i høst, etter å ha kommet fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Kolumbus. Vadla er hentet fra NTB, hvor hun har jobbet med olje- og energistoff, samt som vaktsjef og deskreporter. Vikingstad kommer fra NRK Brennpunkt, der han har jobbet med større prosjekter som «Den sorte Svane» og «Lakselandet».

Schibevaag peker på at de fire tilfører redaksjonen viktig kompetanse.

– De har alle utmerket seg med spisskompetanse på områder som vil være viktige for vår redaksjon fremover, sier han i pressemeldingen.

President Donald Trump har den siste tiden kommet med en rekke personangrep mot kvinnelige journalister som stiller spørsmål om Jeffrey Epstein og håndteringen av Epstein-relaterte dokumenter, skriver People.

Under en pressebrief om bord på Air Force One 14. november reagerte Trump kraftig da Bloomberg-journalist Catherine Lucey spurte om det fantes inkriminerende opplysninger i Epstein-e-poster.

Presidenten avbrøt henne og sa: – Stille. Stille, gris.

Få dager senere gikk Trump til angrep på ABC News’ sjefskorrespondent i Det hvite hus, Mary Bruce, under en pressekonferanse.

– Det er ikke spørsmålet jeg misliker. Det er holdningen din, sa Trump, før han fortsatte:

– Jeg synes du er en forferdelig reporter.

Senere i samme utfall la han til:

– Du er et forferdelig menneske og en forferdelig reporter, og ba henne «gå tilbake og lære hvordan man er reporter».

Også CNNs sjefskorrespondent i Det hvite hus, Kaitlan Collins, har blitt møtt med presidentens kommentarer.

Da hun nylig stilte et spørsmål om Epstein-overlevende, sa Trump blant annet:

– Hun smiler aldri. En dag skal jeg få se henne smile.

Da Collins begynte å stille spørsmålet sitt, avbrøt han:

– Du er den verste reporteren. Ikke rart CNN ikke har seertall på grunn av folk som deg.

Trump fortsatte angrepet med en kommentar om Collins’ fremtoning:

– Jeg har kjent deg i ti år, og jeg tror aldri jeg har sett deg smile.

Da Collins svarte at hun stilte spørsmål på vegne av overlevende, repliserte presidenten:

– Du smiler ikke fordi du vet at du ikke snakker sant.

Det hvite hus har forsvart presidentens utspill. Pressesekretær Karoline Leavitt har blant annet omtalt presidentens stil som «frank og ærlig».

En profilert journalist i TV4 er frikjent for tiltalen om kjøp av seksuell tjeneste, etter dom i Attunda tingsrätt, skriver Dagens Media.

Journalisten har hele tiden nektet straffskyld og forklart at møtet skjedde som ledd i et journalistisk oppdrag. Vedkommende har også påberopt seg kildevern. Retten mener bevisene ikke er sterke nok til å avvise denne forklaringen.

«Selv om påtalemyndigheten har vist til omstendigheter som gir en viss støtte til påstanden om at journalisten har kjøpt en seksuell tjeneste, er disse ikke tilstrekkelige til å utelukke andre rimelige forklaringer – som i dette tilfellet at møtet skjedde innenfor rammen av et journalistisk oppdrag», sier rettens leder Louise Conradi i en uttalelse gjengitt av Dagens Media.

TV4s nyhetssjef Fredrick Malmberg sier til Dagens Media at kanalen er tilfreds med frifinnelsen, men vil avvente videre kommentarer.

– Det er klart at vi er glade for at vår medarbeider er frikjent i tingretten, men vi vil vente til dommen har fått rettskraft før vi kommenterer dette ytterligere.

Malmberg legger til at saken har vært belastende for kanalens troverdighet, og vil foreløpig ikke uttale seg om journalisten kan komme tilbake i jobb.

– Det er vanskelig å si nøyaktig hva det har betydd for troverdigheten, men det er klart at det ikke er bra når en medarbeider mistenkes for et lovbrudd.

TV4 eies av Schibsted.

Bergens Tidende og eier Schibsted har signert en ny leieavtale som sikrer at BT blir værende i Media City Bergen i minst sju nye år fra 2027, skriver Entra i en pressemelding.

Avtalen gjelder de samme lokalene som avisen disponerer i dag, i medie- og teknologibygget i Lars Hilles gate 30. BT har hatt tilhold i Media City Bergen siden åpningen i 2017, sammen med blant andre TV 2 og NRK.

– Media City Bergen er et unikt fellesskap der journalistikk, teknologi og utdanning møtes, og vi er veldig glade for å være en del av et slikt kraftsentrum i Bergen og i den internasjonale mediebransjen mer generelt, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i Bergens Tidende i pressemeldingen.

Han legger til at både BT og Schibsted mener fellesskapet legger til rette for bedre journalistikk og utvikling.

Ifølge Entra skal BT disponere rundt 3200 kvadratmeter som nå skal oppgraderes og tilpasses nye arbeidsformer. Målet er mer fleksible lokaler, bedre tilrettelagt for moderne medieproduksjon.

– At BT fornyer avtalen og blir værende i minst syv nye år, ser vi som en tillitserklæring og en bekreftelse på at huset fungerer godt som base for moderne medievirksomhet, sier Sturla Hjelmervik, leder for Entras virksomhet i Bergen, i pressemeldingen.

Det er Copyright Agent som krever rundt 150.000 kroner av Bærum kommune for bruk av bilder. Det skriver Budstikka. Kravene gjelder bilder fra blant andre NTB og Mapaid.

– Første gang vi fikk et slikt krav lurte jeg på om det var svindelforsøk. Jeg kontaktet da NTB og fikk bekreftet at de samarbeider med Copyright Agent, sier kommunikasjonsdirektør i Bærum kommune, Richard Kongsteien, til Budstikka.

Han erkjenner at Copyright Agent har loven på sin side, men legger til at han oppfatter opplegge som en KI-motor som støvsuger alt på kommunale hjemmesider og finner bilder i blant annet dokumenter og PowerPoint-presentasjoner som er publisert.

Ifølge Kongsteien har imidlertid Bærum kommune ikke betalt.

– Nei, vi har ikke betalt noe til dem. Det har kommet flere krav, og når vi har svart og bedt om en ytterligere redegjørelse for kravet, blir det stille, sier Kongsteien.

Han mener kravene er drøye, og at det kan være snakk om personer som holder foredrag for utvalg og legger en illustrasjon inn i en PowerPoint-presentasjon.

– Vi vurderer om vi skal være så prinsipielle at vi tar dette til retten. Saken er jo hvor mye det skal koste en kommune å bruke en illustrasjon i en PowerPoint-presentasjon? Er jo folks skattepenger det er snakk om, sier Kongsteien til Budstikka.

Kommersiell direktør i NTB, Joakim Nilsson, sier til avisen at byrået taper millioner i året på opphavsrettsbrudd og at det er et omfattende problem for dem og andre som produserer digitalt innhold.

Basert på det vi faktisk klarer å fange opp, antar vi at det er flere millioner i tapte inntekter årlig. Siden vi ikke har egne interne ressurser til å følge opp dette, samarbeider vi med Copyright Agent på dette området, sier Nilsson til Budstikka.

Mediegründer Jimmy Lai er dømt til 20 års fengsel i det som beskrives som Hongkongs største mediesak.

Lai, den 78 år gamle grunnleggeren av den nå nedlagte avisen Apple Daily, er funnet skyldig i sammensvergelse for å samarbeide med utenlandske krefter og for publisering av «oppviglersk materiale».

Den britiske statsborgeren har sittet fengslet siden 2020. Committee to Protect Journalists (CPJ) betegner den nye dommen som en reell livstidsdom.

– Rettssikkerheten er fullstendig knust i Hongkong. Dagens grove avgjørelse er den siste spikeren i kista for pressefriheten, sier CPJ-sjef Jodie Ginsberg i pressemeldingen.

Seks tidligere redaktører og ledere i Apple Daily er også idømt fengselsstraffer på mellom seks og ti år.

Avisen, som var kjent for sin pro-demokratiske profil, ble tvunget til å legge ned i 2021. Det skjedde etter at myndighetene frøs selskapets midler og gjennomførte gjentatte razziaer i redaksjonslokalene.

Ifølge CPJ illustrerer saken hvordan den kinesiske sikkerhetsloven brukes systematisk for å kvele kritisk journalistikk.

Organisasjonen påpeker at Kina i dag er verdens største fengsler for journalister. Ved årsskiftet satt minst 51 journalister bak murene i landet – åtte av disse i Hongkong.

Will Lewis gikk i helga av som publisher i Washington Post med øyeblikkelig virkning.

Avgangen kommer få dager etter at avisen gjennomførte en omfattende nedbemanning som rammet rundt 30 prosent av de ansatte, skriver New York Times.

I en kort uttalelse skriver Lewis at han trekker seg «for å sikre den bærekraftige fremtiden til The Post». I meldingen takker han eier Jeff Bezos, men uten å omtale de ansatte som forrige uke mistet jobben.

Nedbemanningen innebar at over 300 journalister måtte gå, og førte til kraftige reaksjoner internt og eksternt. Tidligere sjefredaktør Marty Baron omtaler kuttene som «en av de mørkeste dagene i historien til en av verdens største nyhetsorganisasjoner».

Lewis’ avgang vakte også oppsikt fordi han dagen etter nedbemanningene ble fotografert på et arrangement i forbindelse med Super Bowl i San Francisco, samtidig som avisens sportsredaksjon i praksis ble lagt ned.

Finansdirektør Jeff D’Onofrio er utnevnt til midlertidig toppsjef.

Lewis ble hentet inn i 2024 for å snu økonomien i avisen, men perioden hans har vært preget av uro i redaksjonen, strategiske omlegginger og vedvarende misnøye blant de ansatte.

Medietilsynet har fordelt 5,3 millioner kroner til åtte forskningsprosjekter og seks mastergradsstudenter innen medier og dataspill, skriver tilsynet i en pressemelding.

Totalt kom det inn 63 søknader for 2026, en markant økning fra året før. Flere av søkerne ba om maksimal støtte på 800.000 kroner, opplyser tilsynet.

– Vi gir midler til flere spennende forskingsprosjekter som vil gi nyttig innsikt både om mediemangfold og kritisk medieforståelse, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i pressemeldingen.

Blant prosjektene som får støtte er forskning på kunstig intelligens i nyhetsmedier, rekruttering av samisktalende journalister og sammenhenger mellom dataspill, gambling og maskulinitet.

Ett av prosjektene er finansiert gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.

Adresseavisen tok hovedprisen og flere seire da Den trønderske journalistprisen 2025 ble delt ut under konferansen Mini-Hell lørdag.

Hovedprisen – og seieren i kategorien nyheter – gikk til Adresseavisens «Kloakkavsløringen». Juryen trekker fram systematisk metodebruk, avansert datajournalistikk og feltarbeid som har avdekket alvorlige forhold i norsk kloakkhåndtering, med konsekvenser for både helse og miljø. NRK Midt fikk hederlig omtale i nyhendekategorien for «Svindelsentralen».

I feature-kategorien gikk prisen til Adresseavisens «Reparatørene på Frosta», som juryen mener viser hvordan featurejournalistikk kan gi en dypere forståelse enn tradisjonell nyhetsdekning. Adresseavisen fikk også hederlig omtale for reportasjeserien «Åges Norge» og «Det er ikke noe Åge & Sambandet uten Sambandet».

I lokal-kategorien vant Hitra-Frøya med «Dumping av enorme mengder sild», en avsløring basert på langvarig og kreativ metodebruk, blant annet kajakk og undervannsdrone. Nidaros fikk to hederlige omtaler for «Avvikene i skolene» og «Hallikavsløringen», som juryen mener har ført til både debatt og konkrete konsekvenser lokalt.

I kategorien nyskaping gikk prisen til Adresseavisens «VM-børsen», som gjennom datainnsamling og visualisering ga ny innsikt under Ski-VM. Hederlig omtale gikk til Polaris Media-samarbeidsprosjektet «Talentjakten», mens Adresseavisen også ble hedret for tjenesten «Kloakkartet».

Foto-prisen gikk til Kim Nygård i Adresseavisen for «Siste tur med Sambandet». Trønder-Avisas Johan Arnt Nesgård fikk hederlig omtale for «Tatt av raset», mens Richard Sagen i Adresseavisen ble hedret for bildet «Skipet».

Det ble ikke delt ut hederspris i år.

Spellemannprisen vender tilbake til NRK og sendes direkte fra Den Norske Opera & Ballett søndag 22. mars. Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

Mari Garås Monsson og Tete Lidbom leder sendingen, der samtlige priser skal deles ut i løpet av TV-kvelden. Det innebærer en endring i formatet sammenlignet med tidligere år, der ikke alle kategorier har vært med i hovedsendingen.

– Spellemann og NRK har et felles mål om å feire og vise frem kvaliteten og bredden av norsk og samisk musikk. Vi er derfor veldig glade for å samarbeide med denne tradisjonsrike prisutdelingen, sier musikksjef i NRK Mats Borch Bugge i pressemeldingen.

Også arrangøren er fornøyd med å være tilbake på statskanalen etter to år uten TV-sending.

– Vi i Spellemann synes det er fantastisk å være tilbake på NRK. Etter to år uten TV-sending føles det ekstra riktig å komme tilbake nå, sier prosjektleder Maria Lindtun Bringsjord i pressemeldingen.

Medieklagenemnda har opphevet Medietilsynets avslag på iNyheter AS sin søknad om pressestøtte for 2024. Dermed må søknaden behandles på nytt, skriver tilsynet i en pressemelding.

I sitt avslag viste tilsynet blant annet det de mente var utbredt tvilsom siterings- og krediteringspraksis i iNyheter. Avslaget ble knyttet til hovedformålsregelen i tilskuddsforskriften.

Medieklagenemnda mener imidlertid at vurderingen må gjøres opp mot forskriftens minstekrav. Nemnda peker på at forskriften inneholder «ei eksplisitt tilvising til allment aksepterte presseetiske standardar», og at spørsmål om blant annet siterings- og krediteringspraksis må vurderes i denne sammenhengen.

Medietilsynet opplyser at de nå skal behandle søknaden på nytt så snart som mulig, i tråd med føringene fra nemnda. De endelige avklaringene vil også få betydning for iNyheter sin søknad om produksjonstilskudd for 2025, skriver Medietilsynet.

I 2025 fikk iNyheter pressestøtte for første gang. Støttebeløpet var rett under 1,4 millioner kroner.

VG ber om å få anke over lagmannsrettens avgjørelse om vitneplikt for en av sine journalister behandlet av Høyesterett.

Det bekrefter stabssjef Andreas Arnseth overfor Journalisten.

Han forteller at anke ble sendt denne uka.

Lagmannsretten har avgjort at VG-journalist Bjørn Haugan har vitneplikt i korrupsjonssaken mot Stein Lier-Hansen, som for tiden behandles i Oslo tingrett.

VG bestred Haugans vitneplikt med henvisning til straffeprosesslovens paragraf 125 og Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10.

Lagmannsretten hadde ingen tro på at vitneplikt i saken kan spille negativt inn på andre mulige kilders vilje til å ha kontakt med pressen.

«Situasjonen i vår sak er helt spesiell da det er snakk om at den mulige kilden (Hansen) skal ha påspandert journalisten mat og drikke i et betydelig omfang – noe lagmannsretten legger til grunn at er helt uvanlig i et journalist/kildeforhold. Det er denne pengebruken som utgjør grunnlaget for den aktuelle tiltaleposten. De helt spesielle omstendighetene i denne saken gjør at lagmannsretten ikke kan se at Haugans forklaring vil få noen negativ betydning for andres vilje til å ha kontakt med pressen», skrev lagmannsretten.

Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten brøt fredag fotoforbudet som gjelder mens retten er satt, i straffesaken der Marius Borg Høiby er tiltalt.

Det er TV 2 som melder dette fredag ettermiddag.

Ifølge TV 2 satt Hvidsten i en overføringssal da en sikkerhetsvakt oppsøkte henne, fordi hun hadde tatt bilde av en skjerm der bevismateriale ble lagt frem.

Senere forlot Hvidsten rettslokalet, etter å ha blitt kalt inn i rettssalen sammen med pressens to talspersoner i saken.

Dagbladets konstituerte sjefredaktør Mads Andersen bekrefter til TV 2 at de har gjort en feil.

– Det er en lei feil som er blitt gjort av en av våre medarbeidere som ønsket å få med seg alle detaljene i vitnemålet til en søvnekspert som er veldig sentral i saken. Det var selvfølgelig aldri ment for publisering. Vi i Dagbladet beklager det inntrufne, sier han til TV 2.

Senere melder VG at det også gikk galt da Aftenposten-fotograf Olav Olsen tok bilder av søvneksperten som vitnet i retten fredag.

– Idet dørene åpnet seg så tok han det bildet, og da fikk han beklageligvis med tiltalte i bakgrunnen. Det var et uhell, bildene er siden slettet og vi har også beklaget overfor domstolen. Det var et arbeidsuhell fra oss. Og jeg skjønner at det var en belastning for tiltalte, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen til VG.

– Vi må gå opp rutinene våre en gang til. Her har vi gjort en feil, så vi skal levere en redegjørelse i retten på hva som skjedde.

VG opplyser at dommeren har bortvist de to fra «resten av hovedforhandlingen», altså resten av saksgangen i tingretten, og at det er bedt om redegjørelse fra de to mediehusene.

Lørdag er det klart for Mini-Hell i Tronhdeim. Som navnet tilsier, miniutgaven av Hellkonferansen som arrangeres annethvert år.

Trond Odin M. Johansen, leder i Hellkomitéen, ser fram til en faglig og hyggelig lørdag.

– Først og fremst må jeg si at jeg gleder meg skikkelig til journalistene i Trøndelag endelig får samla seg igjen. Det er alltid koselig å få pratet med gode kolleger fra nord til sør i fylket. Spesielt viktig for meg i år har det vært å forsøke å nå ut til redaksjonene som ikke er Trondheims-baserte. Det er noen nykommere til både prisutdelinga og konferansen, som jeg håper bare fortsetter de kommende årene. Alle redaksjonene i fylket er like viktig i fellesskapet, om det er lokaljournalistene på Kolvereid eller riksjournalistene i Trondheim.

Den faglige delen av programmet byr på både lokale og internasjonale innslag.

– Jeg er også veldig stolt over programmet vi skal presentere. Her blir det seanser som er i tiden, med Sidsel Wold som skal snakke om hvordan det er å være journalist i Israel og Palestina, trønderske redaktører som skal diskutere hvordan de er rustet til både krig og internettsammenbrudd, samt hvordan KI vil prege lokaljournalistikken framover og hvordan vi kan bli mer konstruktive i journalistikken vår. Også er det veldig gøy at BAdesKen tar turen for å virkelig grave i trøndersk media.

Mini-Hell får også besøk av Ingrid Tinmannsvik fra Demo, som skal holde en workshop om hvordan man jobber konstruktiv.

Det er ikke kun BAdesKen som skal bidra med underholdning.

– En liten favoritt hos meg også er at vi skal ha radiobingo. Det gjør meg nostalgisk, forteller Johansen.

Og det er selvsagt prisutdeling på kvelden.

– Prisutdeling er jo dagens virkelig høydepunkt, hvor vi skal feire journalistikken og gjøre stas på de som får pris for sin gode trønderske journalistikk.

Programleder og vitenskapsformidler Andreas Wahl blir en fast del av NRK-podkasten Abels Tårn, skriver NRK i en pressmelding.

Wahl skal hver uke bidra med spalten «Forskningsfronten», der han tar for seg nye og aktuelle forskningsnyheter. Første episode med Wahl publiseres førstkommende onsdag i NRK Radio.

– Jeg gleder meg vilt til å bli med i «Abels Tårn». Det er en podkast jeg har fulgt lenge, og det er en ære å få dele nysgjerrigheten for forskning sammen med kollegaene mine Hanne Aas og Torkild Jemterud, sier Wahl i pressemeldingen.

Også i NRK er man fornøyd med tilskuddet til podkast-teamet.

– Vi er stolte av å ha fått med en av landets beste forskningsformidlere på laget, sier redaksjonssjef Ragna Nordenborg.

Ifølge pressemeldingen vil Wahl allerede i sin første sending presentere en forskningsnyhet «til glede for alle kaffeelskere».

Small Step Media AS lanserer denne uken en ny europeisk nettavis for sirkulærøkonomi gjennom sitt svenske datterselskap European Resource Hub AB. Det nye nettstedet får navnet Resource-Insight.com, opplyser selskapet i en pressemelding.

Nettavisen skal rette seg mot det private og offentlige markedet innen sirkulærøkonomi, med særlig vekt på gjenvinning.

– Nettavisen heter Resource-Insight.com og målgruppen er det private og offentlige sirkulærøkonomiske markedet med fokus på gjenvinning, sier daglig leder Torbjørn Leidal i European Resource Hub AB og Small Step Media AS.

Ansvarlig redaktør for den nye satsingen er Mikael Salo, som tidligere har bygget opp og vært publisher i Bonnier-eide Aktuell Hållbarhet i Sverige.

Leidal peker på sterk vekst i den grønne, sirkulære økonomien som bakgrunn for Europa-satsingen.

– Vi ser at den grønne, sirkulære økonomien vokser kraftig i Sverige og Europa og vil derfor ta veksten vår der med nyhetsdrevne handelsplattformer, sier han i pressemeldingen.

Ifølge Leidal har det sju år gamle norske morselskapet gått med overskudd to år på rad.

– Som blanding av nyhets- og techselskap vokser vi i skyggen av de danske fagmedieselskapene som har mer tradisjonell forretningsmodell baser på abonnement og annonsesalg. Potensialet for nyhetsdrevne handelsplattformer er større og derfor gir vi nå full gass mot Europa. Med fotfeste i Sverige og EU åpner det seg større muligheter for støttemidler og og på sikt investorer enn hva fagpressemedier kan få i Norge.

NRK har levert sitt endelige planforslag for nytt hovedkontor på Normannsløkka til plan- og bygningsetaten i Oslo. Det bekrefter kringkasteren i en pressemelding torsdag.

Planforslaget bygger videre på vinnerkonseptet «Sirkulær», og er utviklet i samarbeid mellom NRK, entreprenøren HENT og arkitektmiljøene Nordic Office of Architecture, Arup Architecture og Rodeo Arkitekter.

NRK trekker frem samarbeidet med kommunen som en viktig del av prosessen.

– Vi har hatt en god og konstruktiv prosess med plan- og bygningsetaten og de andre kommunale etatene, og ser frem til den videre behandlingen, sier prosjektdirektør Tor Hoel i pressemeldingen.

Ifølge NRK har prosjektet også vært gjennom en omfattende kostnadsoptimalisering, med reduksjoner på flere hundre millioner kroner. Arbeidet med ytterligere innsparinger skal fortsette frem mot et framtidig byggevedtak, skriver NRK.

Samtidig går rivearbeidene på tomten inn i sluttfasen, og prosjektet skal videreutvikles frem mot sommeren i samarbeid med entreprenør og arkitekter, heter det i pressemeldingen fra NRK.

Finansavisen har ansatt E24-journalist Jørgen Indrøy Strømsnes som ny finansjournalist.

Det kommer fram i en pressemelding fra Finansavisen.

Strømsnes har allerede startet i avisen, der han får ansvar for teknologidekningen på børs. Han avslutter siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen BI til sommeren.

Han kommer fra E24, hvor han har jobbet i 2,5 år. Tidligere har han vært journalist i Bergensavisen. Strømsnes har bachelor i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og fullfører nå en mastergrad ved BI.

Redaksjonssjef Anders Pedersen-Bjergaard trekker særlig fram Strømsnes’ rolle i avsløringen av aksjesakene i norsk politikk.

– Han var sentral i arbeidet med å avdekke aksjeskandalene i norsk politikk, blant annet sakene rundt Erna Solberg, Sindre Finnes og Ola Borten Moe, sier Pedersen-Bjergaard i pressemeldingen, og viser til at arbeidet bidro til Den store journalistprisen og SKUP-diplom i 2024.

Strømsnes sier selv at tilbudet fra Finansavisen var vanskelig å avslå.

– Det er en redaksjon med mange dyktige folk, og avisen er tett på både næringslivet og børsen. Jeg gleder meg stort til å komme i gang.

Norsk Journalistlag arrangerer lokallagsledersamling denne uka, der 13 av 15 lokallag er representert. Samlingen arrangeres hos NJ i Oslo og blant de oppmøtte er to helt nyvalgte ledere for sine respektive lokallag.

Krister Kvinlaug fra Sandefjords Blad er fersk lokallagsleder i Vestfold. Han forteller at hans mål fremover er å få til mer aktivitet i Vestfold utenom hovedarrangementene til NJ.

– Vi vil bygge samhold og et miljø i Vestfold, og få folk litt mer ut av egne redaksjoner. Man blir fort litt lukka i hverdagen, sier Kvinlaug til Journalisten.

Ifølge NJ er formålet med samlingen nettopp erfaringsutveksling rundt hvordan man driver et lokallag, og hvordan man drifter arrangementer. Samtidig skal lederne lære mer om fagforeningen, og NJ selv får informasjon om hva lederne trenger av støtte fra dem.

Også den nye lederen for lokallaget i Agder, Hanna Urfjell Pedersen, har mer aktivitet som hovedmål for sitt verv.

– Jeg ble kasta litt ut i dette, men det har gradvis vært mindre som har skjedd de siste årene, så jeg håper jeg skal få til litt mer aktivitet. Vi har to arrangementer på gang nå, og så har jeg fått masse hjelp her i dag for hvordan jeg skal markedsføre det på best mulig måte. Samtidig har jeg et engasjert styre som hjelper, sier hun.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag. Leder for NJ Oslo er Espen Moe Breivik, som også er journalist i Journalisten.

Et uhell i rommet til teamet bak medienes felles transkriberingsløsning under Høiby-saken i Oslo tingrett, skapte noen sekunder med forvirring onsdag ettermiddag.

Mens Marius Borg Høiby forklarte seg, kunne lyden av en annen samtale brått høres fra vitneboksen.

Høibys forklaring ble avbrutt i en kort stund, før rettsdagen kunne gå videre.

Journalisten får bekreftet at et uhell førte til at lyd fra tolkerommet ved rettssalen ble overført til vitneboksen. Tolkerommet brukes for tiden av teamet som står for transkriberingsløsningen som akkrediterte journalister har tilgang til under saken. Det er NTB og Aftenposten som har gått sammen om løsningen.

– Det var et uhell der en mikrofon kom på i noen få sekunder. Vi ga beskjed til retten og aktørene, og opplevde forståelse for at det var et uhell. Saken er lagt bak oss og medfører ikke konsekvenser verken for saken eller den videre dekningen, sier stabssjef Morten Andersen i Aftenposten til Journalisten.

Transkriberingsløsningen ble stablet på beina få timer før saken skulle i gang, som svar på at journalister fikk et endelig avslag på mulighet til å gjøre egne opptak.

Andersen er åpen om at han synes de har fått tildelt vanskelige kort fra tingretten:

– Vi løser et oppdrag ingen har løst tidligere, og har måttet improvisere mye i både selve transkriberingen og distribusjonen av den. Vi støter på småproblemer hele tiden, med ting som tilgang på nettverk, tilgang på lyd eller andre tekniske løsninger.

– Det er ganske åpenbart en sub-optimal løsning, og det beste hadde vært at mediene kunne gjøre egne opptak og jobbe selvstendig med det, men vi ser at tilbudet blir brukt og er til nytte, sier Andersen.

Politisk redaktør Bjørgulv Braanen retter kritikk mot TV 2s publisering av private samtaler mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein.

I en leder publisert i Klassekampen 5. februar mener han mediehuset bryter med presseetiske prinsipper.

Han slår fast at kronprinsessen og Slottet utviste manglende dømmekraft i kontakten med Epstein, og understreker at forholdet har klar offentlig interesse. Samtidig mener han at dette ikke legitimerer publisering av private samtaler uten relevans for saken.

«Det er rein grafsing i private forhold», skriver Braanen, og avviser TV 2s begrunnelse om at publiseringene er nødvendige for å vise Epsteins nettverksbygging som «mumbo jumbo-sjargong».

Ifølge lederartikkel finnes det en rekke andre eksempler som kunne belyst Epsteins metoder uten å eksponere privat kommunikasjon. Braanen mener TV 2s valg snarere framstår som «kongefjesking og -grafsing kamuflert som aktverdig journalistikk».

Han avslutter med en klar presseetisk påminnelse:

«Alle våre betroelser i privat kommunikasjon har ingenting i offentligheten å gjøre, selv om du jobber som kronprinsesse. Det holder nå!»

Washington Post har startet en omfattende nedbemanning som vil ramme mer enn 300 journalister og rundt 30 prosent av alle ansatte i mediehuset. Kuttene vil særlig gå ut over lokal-, utenriks- og sportsdekningen, skriver New York Times.

Ifølge avisen ble de ansatte informert onsdag. Over 300 av rundt 800 journalister i redaksjonen mister jobben, i tillegg til ansatte på forretningssiden.

Sjefredaktør Matt Murray sa i et allmøte at avisen har tapt for mye penger for lenge og ikke har klart å møte lesernes behov.

– Dette handler om å posisjonere oss for å bli mer nødvendige i folks liv, i et stadig mer overfylt, konkurransepreget og komplisert medielandskap, sa Murray, ifølge New York Times.

Sportsredaksjonen legges ned, bokredaksjonen avvikles og den daglige nyhetspodkasten Post Reports forsvinner. Lokalredaksjonen krympes, og den internasjonale dekningen reduseres, selv om avisen fortsatt vil ha journalister i rundt et dusin land.

Kuttene kommer etter flere år med økonomiske utfordringer for avisen, som eies av Jeff Bezos.

Under utspørringen i rettsaken mot Marius Borg Høiby onsdag, fortalte Høiby om en hendelse med det han hevder var Se og Hør. Det skriver VG.

Hendelsen skal ha skjedd i Oslo sentrum, da Høiby stod ute og røkte. Han hørte så lyden av et kamera og fikk øye på en bil med sotede vinduer, fortalte Høiby, ifølge VG.

– Jeg skjønner umiddelbart at det er Se og Hør. Jeg går bort dit, tar hånden inn gjennom ruten og sier at vi skal ta en prat. Fotografen lukker vinduet og klemmer fingrene mine, sa Høiby i retten.

Ifølge Høiby brydde ikke sjåføren seg om at han så stilte seg midt på parkeringsplassen, ifølge VG.

– Han ga flatt faen og bånn gass. Jeg rullet over panseret og han kjørte av gårde, sa Høiby i retten.

Sjefredaktør i Se og Hør, Niklas Kokkinn-Thoresen, sier følgende til Journalisten om Høibys påstander i retten:

– Jeg har ingen kommentar til dette. Det får stå for Marius Borg Høiby sin regning. Vi er ellers ikke interessert i å bryte rettens referatforbud verken direkte eller indirekte.

– Det er vanvittig vanskelig for meg å snakke foran så mange mennesker, sier Marius Borg Høiby som innledning på sin forklaring i Oslo tingrett onsdag.

– Dere går i utgangspunktet greit, sier han henvendt til dommerne.

Han gir åpent uttrykk for at det er vanskelig at representanter for pressen, og så mange av dem, følger forklaringen i salen. Pressen «klarer å vri alt til ting det ikke er», sier han noe senere.

– Jeg har blitt forfulgt av pressen siden jeg var 3 år gammel, og trakassert og plaget av dem.

Høiby forklarer seg onsdag om et tiltalepunkt som gjelder en påstått sovevoldtekt på et nachspiel i 2018. Han nekter straffskyld på dette punktet.

Senere i forklaringen svarer Høiby bekreftende på at det kan være vanskelig å skille det han faktisk har opplevd, og det han har fått fra andre kilder, for eksempel mediesaker.

Han får med seg alt som skrives om ham, sier Høiby.

– Jeg leser hver eneste av de hundre tusen sakene som skrives om meg. Jeg bruker egentlig ikke tiden min på så mye annet.

Høiby mener han ikke har sett en eneste positiv artikkel om seg selv noen gang.

Sveriges Television (SVT) må spare 355 millioner svenske kroner i 2026.

Bakgrunnen er blant annet at kostnadene til bakkenettet øker etter at TV4 trakk seg ut som siste kommersielle aktør, samt økte krav til digital beredskap, skriver SVT.

Samlet har bakkenettskostnadene for SVT økt med 192 millioner kroner for 2026.

SVTs administrerende direktør Anne Lagercrantz er kritisk til at de nye kravene ikke er fullfinansiert over statsbudsjettet.

– Penger som er ment for nyheter og programmer, risikerer å gå til samfunnets infrastruktur i stedet for innhold, sier hun i meldingen som ble sendt til de ansatte.

Programvirksomheten må ta den største delen av kuttene med 220 millioner kroner. Nyheter og sport skal spare 80 millioner, mens administrasjon og teknikk skal kutte 55 millioner.

Ledelsen opplyser at nyhetsvirksomheten prioriteres i et krevende omverdensbilde, men utelukker ikke nedbemanninger og planlegger kutt i alle avdelinger.

Ifølge SVTs ledelse skal det nye kostnadsnivået være nådd ved inngangen til 2027.

I 2025 mottok SVT til sammen 5,56 milliarder svenske kroner i statlig finansiering. Ledelsen peker samtidig på at det foreløpig ikke har kommet avklaringer fra regjeringen, til tross for tidligere løfter om at «ekstraordinære kostnader for bakkenettet» ikke skulle belaste allmennkringkasterne.

Cato Husabø Fossen (33) gir seg som kommunikasjonssjef i Høyre etter landsmøtet neste helg. Det kommer fram i en pressemelding fra partiet.

– Partilederskiftet neste helg er et veiskille for partiet, men også riktig tidspunkt for meg å gå videre, sier Fossen i meldingen.

Fossen har vært en av Erna Solbergs nærmeste rådgivere siden han begynte i Høyre i 2020. Før det jobbet han som programleder i NRK Dagsrevyen, og har også bakgrunn som politisk reporter i NRK og VG.

I Høyre har han hatt rollene som både kommunikasjonssjef i partiet og pressesjef for partilederen.

– Jeg har hatt det vanvittig gøy. Det har vært givende, alltid interessant, utfordrende og slitsomt. Men det er mer en tilstand enn en jobb, og jeg synes fem og et halvt år får være en god arbeidsøkt i denne rollen. Derfor gir jeg meg samtidig med Erna etter landsmøtet neste helg, sier Fossen.

Han legger til:

– Jeg vil si takk til alle journalister jeg har fått samarbeide med på vegne av Høyre. Vi er heldige i Norge som har en så etterrettelig og tilstedeværende presse i hele landet. Vi har ikke alltid vært enige, for da hadde ingen av oss gjort jobben vår. Men det er utrolig viktig for at Norge skal være Norge, at dere er så på som dere er, og at politikerne våre er så åpne og tilgjengelige som de er.

Håvard Wannebo og John Inge Johansen er ansatt som KI-mentorer for de minste lokalavisene, gjennom et samarbeid mellom Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), Landslaget for lokalaviser (LLA) og Stiftelsen Fritt Ord.

Det kommer fram i en pressemelding.

Wannebo startet i stillingen 1. februar, mens Johansen begynner i april. De skal hjelpe lokalaviser med å ta i bruk kunstig intelligens i journalistikken, både praktisk og etisk, og bidra i undersøkende prosjekter.

– For lokalavisa er ikke KI en hype, men en reell avlastning. Brukt riktig kan teknologien fungere som den ekstra kollegaen mange redaksjoner mangler, og gi mer tid til journalistikk ute blant folk, sier Wannebo i pressemeldingen.

– Både Wannebo og Johansen har bred journalistisk erfaring og har arbeidet med KI i journalistikken. Vi har tro på at de vil kunne løfte lokalavisene i en tid hvor både usikkerhetene om og mulighetene for bruk av KI i journalistikken er stor. De vil både gi opplæring i praktisk og etisk bruk av KI, og bidra med hjelp til undersøkende prosjekter som bruker KI, sier SUJOs senterleder Kristine Holmelid.

LLAs generalsekretær Tomas Bruvik sier satsingen er viktig for bransjen.

– Nå håper vi at mange lokalavisjournalister skal bli godt kjent med KI-mentorene, sier han.

KI-mentorene vil være tilknyttet fagmiljøet i Media City Bergen, men skal også reise rundt og besøke redaksjoner over hele landet.

Agnete Thuland tar over sjefsstolen i produksjonsselskapet Monster. Hun kommer fra stillingen som operativ leder i Strix.

Thuland er overtar som daglig leder etter Eva Rolland Korshamn, som forlater selskapet etter 22 år.

Det skriver eier Fremantle i en pressemelding tirsdag.

Thuland har over 20 års erfaring fra TV-bransjen, med bakgrunn som produsent i både Rubicon TV og NRK. Hun har bred erfaring på tvers av sjangre som underholdning, reality, dokumentar og drama.

– Jeg gleder meg veldig til å tiltre som daglig leder i Monster. Monster er et selskap fullt av dyktige mennesker med store ambisjoner, sier Thuland i meldingen.

Korshamn har ledet Monster de siste to årene, og hadde før det ansvaret for selskapets non-scripted-satsing. Hun peker på at de siste årene har vært preget av nødvendig omstilling.

– De siste årene har mitt fokus som leder vært å drive nødvendige organisatoriske endringer og bygge et slankere, mer robust selskap for langsiktig bærekraft i et krevende TV-marked, sier Korshamn.

– Hvilken annen tiltalt er det som opplever simpelthen titusener av avisartikler i norske og utenlandske medier, i tillegg til bokutgivelser på hvem vet hvor mange eksemplarer? Og flere bøker er varslet. Det kommer til å skrives og skrives, sa Marius Borg Høibys forsvarer, Ellen Holager Andenæs, da hun ga sine merknader til innledningsforedraget første dag i retten.

Andenæs fortalte om konsekvenser av medietrykket i saken, som har vært bredt omtalt i mediene siden høsten 2024.

– Det er faktisk ikke mulig for meg å gi en beskrivelse av hvordan dette har innvirket på Marius’ liv og psykiske helse de siste 18 månedene, sa forsvareren.

– Alle er bekymret for det samlede medietrykket og så videre, og det skal

tas hensyn til, men ingen tar ansvar for det, sa Andenæs foran de oppmøtte i rettssalen, som for en stor del er pressefolk som dekker straffesaken.

Hun var også kritisk til de som har hatt åpne kommentarfelt knyttet til saken:

– Det har vært forbausende og faktisk litt sjokkerende å se hvor ufint folk får seg til å skrive, sa forsvareren.