Nyhetsstudio

Ti journalistiske prosjekter kjemper om årets Data-SKUP-pris. Juryen har nå kåret vinnerne, men resultatet offentliggjøres først under Data-SKUP i Oslo fredag 23. oktober.

Bidragene omfatter journalistiske avsløringer, datadrevne metoder og bruk av ny teknologi.

Juryen ledes av Helena Bengtsson, som har lang erfaring med datajournalistikk. Med seg har hun tidligere programsjef for Dataharvest, Trine Smistrup, og utviklingsdirektør i NTB, Kåre Henriksen.

I fjor vant Dagbladet prisen for stor redaksjon med «De døde alene», mens Utdanningsnytt og E24 vant prisen for liten redaksjon med «Barnehagemilliardene».

Metoderapporten kan leses her:

• Adresseavisen - Kloakkavsløringen

• Gudbrandsdøen Dagningen og Faktisk - Hvem trollet Innlandet?

• NRK Graveredaksjonen sørøst - Dette møter barna på Youtube

• NRK Undersøkende redaksjon nord - Putins neste trekk

• TV 2 - Russernes skjulte mønster

• VG - Barna som forsvant

• VG - Epstein-filene

• VG - Grenseløse leger

• VG - Maskene til 100 millioner

• VG - Snapchat-dommene

Den amerikanske TV-kanalen Fox News kommer med negative omtaler av andre medier eller journalistikken generelt omtrent hvert 15. minutt.

Til sammenligning skjer dette hvert 140. minutt på CNN og hvert 61. minutt på MSNBC.

Det viser en ny studie fra Duke University, som forskerne selv omtaler hos Nieman Journalism Lab.

Forskerne har analysert 3543 TV-transkripsjoner fra perioden 2011 til 2025, til sammen nesten 19 millioner ord. Ved hjelp av kunstig intelligens har de kartlagt hvor ofte kanalene kommer med negative uttalelser om andre nyhetsmedier.

Undersøkelsen viser at Fox News skiller seg tydelig fra konkurrentene. Kanalen retter først og fremst kritikken mot mediene generelt, mens CNN og MSNBC oftest kritiserer Fox News.

Forskerne understreker at studien ikke har vurdert hvor berettiget kritikken er, eller undersøkt om den påvirker publikums tillit til journalistikken.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer vurderer å kutte mellom 50 og 100 journaliststillinger i britiske The Daily Telegraph, skriver The Guardian.

Kuttene kan bli gjennomført før jul, ifølge kilder med kjennskap til planene. Ingen nedbemanning er foreløpig kunngjort internt.

Axel Springer kjøpte The Telegraph tidligere i år for 575 millioner pund. Konsernet, som også eier Politico, Bild og Die Welt, lovet da å investere i og videreutvikle mediehuset.

Ifølge The Guardian har konsulenter gjennomgått The Telegraphs økonomi og foreslått kutt i den eksisterende redaksjonen. Samtidig ønsker Axel Springer-sjef Mathias Döpfner å styrke avisens satsing i USA.

Planene skal ha skapt reaksjoner internt, der ansatte stiller spørsmål ved hvordan nedbemanningene lar seg forene med løftene om vekst.

En talsperson for Telegraph Media Group ønsker ikke å kommentere saken.

Totalt 38 av 58 søknader får støtte når Medietilsynet fordeler 24,5 millioner kroner i innovasjons- og utviklingstilskudd til norske nyhets- og aktualitetsmedier. Det kommer frem i en pressemelding.

Om lag tre av fire støttekroner, til sammen nær 18 millioner kroner, går til små, lokale medier.

– Målet med innovasjonsstøtta er å styrke det norske mediemangfaldet, og særleg fremme redaksjonell, innhaldsretta innovasjon og utvikling i små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Blant mottakerne er Arbeidets Rett, som får 2,8 millioner kroner til å utvikle en felles digital inngangsportal for lokalaviser i samarbeid med blant andre Landslaget for lokalaviser (LLA). Radio 102 får rundt 1,3 millioner kroner til å inkludere lokalradio i Samarbeidsdesken, mens Radio Tønsberg får vel én million kroner til en felles KI-plattform for lokalradioer.

Midsundingen får også 800.000 kroner til å utvikle en multimedial valgomat foran lokalvalget i 2027.

Støtteordningen ble utvidet i 2025, slik at flere typer redaktørstyrte medier kan søke om tilskudd. Digitalisering og prosjekter rettet mot språklige minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser blir prioritert.

Indisk politi skal ha pågrepet minst 37 journalister og utsatt flere for vold under demonstrasjoner mot landets valgkommisjonssjef 10. og 11. oktober. Det melder Committee to Protect Journalists (CPJ).

Pågripelsene skjedde i New Delhi, Ahmedabad og Pune, der demonstranter krevde avgangen til valgkommisjonssjef Gyanesh Kumar etter anklager om manipulering av valgmanntallet. Både valgkommisjonen og regjeringen avviser anklagene.

Ifølge CPJ ble flere journalister dratt etter klærne og dyttet inn i politibusser, til tross for at de bar synlige pressekort. Minst fem journalister skal ha blitt slått av politiet. Politiet beslagla også flere mobiltelefoner og forsøkte å få minst én journalist til å slette opptak.

Pågripelsene fortsatte selv etter at indiske myndigheter 11. oktober forsikret landets høyesterett om at journalister skulle få utføre arbeidet sitt uten hindringer.

CPJs koordinator for Asia og Stillehavsregionen, Kunal Majumder, mener hendelsene bryter med internasjonale standarder for pressefrihet og journalistenes grunnlovsfestede rettigheter.

En høytstående polititjenestemann har ifølge The Hindu forklart at enkelte journalister kan ha blitt pågrepet fordi de arbeidet tett på demonstrantene og ikke flyttet seg under politiaksjonene.

Fredrik Solvang blir programleder for NRKs nye realityserie «Yachten», som får premiere i 2027. Det opplyser NRK i en pressemelding.

Solvang vender dermed tilbake til TV-skjermen i en ny rolle etter flere år som programleder for direktesendte debatt- og nyhetsprogrammer.

I «Yachten» skal 12 deltakere konkurrere om en pengepremie om bord på en luksusyacht. Deltakerne tror de er med i en tradisjonell realitykonkurranse, men blir i stedet utsatt for et sosialt eksperiment der etiske valg og mellommenneskelige relasjoner settes på prøve.

– Det er utrolig godt å være tilbake i NRK med et prosjekt som dette. Jeg har testet ut litt forskjellige sjangre før, som Melodi Grand Prix, men dette er noe helt annet. Det var rett og slett umulig å si nei til muligheten, sier Solvang i pressemeldingen.

Serien får premiere på NRK TV og NRK 1 i 2027.

Mandag formiddag kom nyheten om at ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG, Gard Steiro, går av. Klubbleder i VG, Hanna Haug Røset, forteller til Journalisten at avgangen ble formidlet til redaksjonen under et allmøte mandag.

– Det var en beskjed som kom uventa, og veldig mange synes det er synd og mange skulle nok ønske å ha Gard som redaktør noen år til.

Røset beskriver Steiro som en godt likt og høyt respektert redaktør.

– Det var en litt overraskende og trist beskjed for mange i redaksjonen vår.

Steiro skal over i ny jobb og lede News Media-divisjonen i Schibsted, en stilling han starter i umiddelbart. Tidligere var det Schibsted-konsernsjef Siv Juvik Tveitnes som hadde ansvar for News Media.

I tillegg til at det er synd for de ansatte i VG å miste Steiro til en ny stilling, er det også synd for Steiro selv, mener Røset.

– Han vil ikke få det like gøy i sin nye jobb som han har hatt det i VG. Det blir forhåpentligvis en god og grundig prosess for å finne en etterfølger. Det er en krevende jobb å være redaktør i VG, men jeg har troa på at det skal være mulig å finne noen som er egna for jobben, avslutter hun.

Norge gir 70 millioner til uavhengige medier i Moldova

Norge inngår to nye avtaler om til sammen 70 millioner kroner til støtte for uavhengige medier og gravejournalistikk i Moldova, opplyser Norad i en pressemelding.

Organisasjonen International Media Support (IMS) får 40 millioner kroner til å støtte uavhengige redaksjoner, blant annet lokale og hyperlokale medier. Midlene skal også brukes til mentorordninger og støtte til sivilsamfunnsaktører.

Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) får 30 millioner kroner til å styrke gravejournalistikken i samarbeid med blant andre BBC Media Action og flere moldovske medier.

Arbeidet skal særlig rette seg mot korrupsjon, offentlige utgifter og myndighetenes reformarbeid.

– Ved å støtte uavhengige medier bidrar vi til å bygge både motstandskraft og demokrati, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset i pressemeldingen.

Støtten kommer i en periode der Moldova er utsatt for omfattende russiske påvirkningsoperasjoner. Midlene forvaltes av Norad gjennom Nansen-programmet for Ukraina.

Frode Aga (49) er ansatt som ny sjefredaktør i Byggeindustrien og bygg.no, skriver Byggeindustrien.

Aga har vært konstituert i stillingen siden Arve Brekkhus gikk av før sommeren. Han har jobbet i Byggeindustrien i 15 år og vært nyhetsredaktør siden 2020.

– Vi i styret har lagt vekt på en grundig prosess med ekstern kvalitetssikring, som har styrket styret i sitt valg. Vi tror Frode er rett person til å styrke det redaksjonelle arbeidet og til å bidra til å endre virksomheten i takt med nye teknologiske muligheter, understreker styreleder Audun Blegen i Bygg og Anlegg Media AS.

Aga sier han ser frem til å fortsette arbeidet med redaksjonen.

– Jeg takker for tilliten jeg har fått, og gleder meg til å jobbe videre med en svært kompetent og fin gjeng i Byggeindustrien. Vi følger Norges største fastlandsnæring tett. Det er en næring med stor betydning for samfunnet, som fortjener god journalistikk og en levende debatt hver eneste dag. Det skal vi fortsette å levere, sier han.

Pressens Stipendfond (Stip) har tildelt 400.000 kroner til et nytt forskningsprosjekt ved OsloMet som skal undersøke effekten av samlet medietrykk. Det melder Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.

Prosjektet ledes av universitetslektor Kjersti Blehr Lånkan. Med seg har hun førsteamanuensis Kjersti Thorbjørnsrud, psykologspesialist Kim Edgar Karlsen og professor Roy Krøvel.

Professor emerita Fanny Duckert er tilknyttet prosjektet som rådgiver.

Det nye prosjektet skal bygge videre på forskningsprosjektet «I medienes søkelys» fra 2017, som Karlsen og Duckert stod bak.

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) ber Document-redaktør Hans Rustad redegjøre for sitt forhold til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og pressens selvdømmeordning. Det kommer frem i NRs nyhetsbrev.

Bakgrunnen er blant annet TV 2s omtale 7. oktober av Rustads henvendelse til en person som hadde klaget Document inn for PFU. Styret viser også til at Document har publisert et innlegg som dagen før ble felt i PFU, samt Rustads generelle omtale av utvalget.

– Dette er saker som har blitt kjent etter behandlingen i forrige styremøte. Styret ønsker derfor at Rustad også svarer på spørsmål om forholdet til selvdømmeordningen, sier styreleder Tora Bakke Håndlykken i nyhetsbrevet.

NR-styret startet behandlingen av Rustads medlemskap 3. juni. I en pressemelding 28. september opplyste styret at det mener det er grunnlag for en mulig advarsel.

I NRs vedtekter heter det at foreningen skal «forsvare og skape respekt for medienes selvjustis og integritet».

BBCs nye kringkastingssjef Matt Brittin vil endre kulturen i den britiske allmennkringkasteren.

Under et møte med de ansatte oppfordret han dem til å «være mer som Elvis», med henvisning til sangteksten «A little less conversation, a little more action».

Det skriver Deadline, som har fått tilgang til et lydopptak fra møtet.

Brittin, som tilbrakte 20 år i Google før han overtok som BBC-sjef i mai, ønsker mindre prat og flere konkrete resultater.

Han vil desentralisere beslutninger, utvikle digitale tjenester raskere og skape en kultur der det er rom for å eksperimentere og feile.

BBC-sjefen mener også at selskapet må legge større vekt på digitale plattformer fremfor tradisjonell kringkasting. Blant ideene som ble presentert på møtet, var en ny versjon av strømmetjenesten iPlayer med KI-baserte anbefalinger og mer personlig tilpasset innhold.

Men ikke alle ansatte er overbevist. Flere peker på at BBCs allmennkringkastings­oppdrag og begrensede ressurser gjør det vanskelig å kopiere kulturen fra Silicon Valley. Brittin understreket på sin side at målet ikke er å feile raskt, men å bli bedre raskt.

Regjeringen ønsker å kutte midlene til kunnskapssenteret Kilden kjønnsforskning, som utgir det uavhengige nyhetmagasinet Kilden magasin, omtalte Journalisten denne uka.

Senteret er organisert som en avdeling i Forskningsrådet.

Journalisten har spurt Kunnskapsdepartementet om kommentar til at den foreslåtte avviklingen også rammer et uavhengig fagmedium.

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Eileen Fugelsnes (Ap), svarer at det foreslåtte kuttet ikke er et kutt i kjønnsforskning, men et kutt i administrasjonen i Forskningsrådet.

Statsråden peker på at Forskningsrådet må finne veien videre:

– Det er lagt opp til at avviklingen av Kilden skal skje over to år, og i løpet av den tiden må Forskningsrådet finne løsninger for aktivitet som enten bør bevares, flyttes til andre aktører, endres eller avvikles.

NRK Nordland tar med seg morgensendingen på en fire dager lang turné i Ofoten og Vesterålen neste uke.

Programlederne Elise Angermo Fossland og Helge Lyngmoe skal sende direkte fra blant annet Evenes flystasjon og et kystvaktskip.

Ifølge NRK Nordland er dette første gang morgensendingen reiser på turné i fire sammenhengende dager.

– Det er helt unikt at vi tar med oss en radiosending på turné fire dager i strekk. Det er viktig for oss å være til stede ute i fylket vårt, og tettere på enn direktesendinger er det vanskelig å komme. Elise og Helge har gjort en kjempejobb med forberedelsene, og vi gleder oss til å høre resultatet, sier redaksjonssjef Ole Marius Hågensen Rørstad.

Ideen til turneen kom fra programlederne selv.

NRK Brennpunkt har brukt skjult identitet for å undersøke hvor lett det er å få drapsoppdrag via mobilen. Det kommer frem i en pressemelding fra NRK.

Metoden er brukt under arbeidet med dokumentarserien «Foxtrot på gutterommet», som handler om hvordan det svenske kriminelle nettverket Foxtrot rekrutterer norske barn og unge til vold og drap.

– Vår undersøkelse bør være en øyeåpner, sier redaksjonssjef i Brennpunkt, Frode Frøyland, i pressemeldingen.

I prosjektet har NRK samarbeidet med Faktisk.no.

I serien møter Brennpunkt blant annet en 17-åring som i vår ble dømt til 14 års forvaring for blant annet medvirkning til to drap og tre drapsforsøk. Dommen er anket, og saken behandles nå i lagmannsretten.

De tre episodene publiseres i NRK TV onsdag 14. oktober.

VG, Bergensavisen og Adresseavisen blir de første norske redaksjonene som tester visning av opprinnelsesmerking med C2PA direkte i nyhetsartikler, kommer det frem i en pressemelding fra Medieklyngen.

C2PA er en internasjonal standard som gjør det mulig å knytte digitalt sikret informasjon til bilder, blant annet om hvor de kommer fra, hvilke verktøy som er brukt, og hvilke endringer som er gjort. Målet er å gjøre det enklere å skille ekte innhold fra KI-generert eller manipulert materiale.

– Denne testen kan være med på å tydeliggjøre forskjellen mellom bilder man skal ha tillit til, kontra det motsatte i en digital verden, stadig mer oversvømt med både informasjon og visuelle elementer laget med kunstig intelligens, sier utviklingsredaktør Øyvind Brenne i VG i pressemeldingen.

Piloten er et samarbeid mellom Show Your Work Lab og Prosjekt Reynir i Medieklyngen, og finansieres av Amediastiftelsen. NTB arbeider samtidig med å innføre støtte for C2PA i sine løsninger, mens den internasjonale standardorganisasjonen IPTC bidrar i arbeidet med signering av bildene.

Ifølge Medieklyngen viser en undersøkelse fra Prosjekt Reynir at 81 prosent av over 2000 respondenter mener opprinnelsesinformasjon gjør det lettere å skille ekte fra falskt innhold.

Erfaringene fra piloten skal deles med resten av mediebransjen.

Story House Egmont har fått på plass fire redaktører for flere av mediehusets ukeblader og magasiner, kommer det frem i en pressemelding.

Kitty Boysen Jensehaugen har overtatt som redaktør for Hjemmet, mens Rino Rådahl er ny redaktør for Norsk Ukeblad.

Hanne Stensvold har fått redaktøransvaret for Familien og Maison Mat & Vin, mens Tonja Sødal Folkvard er redaktør for Bonytt, Rom123, Maison Interiør og Hytteliv.

Alle fire har lang fartstid i Story House Egmont.

– Jeg er veldig glad for at fire så erfarne redaktører har gått inn i disse viktige rollene. De har alle lang fartstid hos oss og kjenner både merkevarene og leserne godt. Den kunnskapen er svært verdifull. Et nært forhold mellom redaksjonen og leserne er selve fundamentet for sterke ukeblader og magasiner, og med dette laget er jeg trygg på at vi ivaretar og viderefører dette båndet, sier ukeblad- og magasindirektør Marianne Gram i pressemeldingen.

Magasinene og ukebladene har til sammen nærmere 800.000 lesere. Hjemmet er størst, med 209.000 ukentlige lesere.

Regjeringens forslag om å redusere avisombæringen i distriktene kan få store økonomiske konsekvenser for norske aviser, advarer Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal i en lederartikkel torsdag.

Fra neste sommer legger regjeringen opp til avislevering bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. Dette berører rundt 20 prosent av befolkningen, som dermed kan miste muligheten til å få papiravisen levert på lørdager.

Skurdal mener lørdagsutgaven er avgjørende for økonomien til flere aviser, og advarer om at særlig regionaviser og nasjonale aviser kan trekke seg fra distribusjonsordningen dersom lørdagsombæringen forsvinner.

For Klassekampens del kan endringen føre til tap av flere titalls millioner kroner i abonnementsinntekter, ifølge Skurdal.

«Det hjelper ikke å øke pressestøttepotten, hvis regjeringen samtidig påfører norske medier økonomiske banesår. Lørdagsavisa må reddes!» skriver hun i lederartikkelen.

Document-redaktør Hans Rustad sendte en epost til en mann som nylig har klaget nettavisen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

I eposten viser Rustad til politiavhør av mannens barn, skriver TV 2.

«Jeg forstår ikke hvordan du har mage til å klage oss inn til PFU for noe som er en åpen hemmelighet», skriver Rustad i eposten, som ble sendt 2. oktober.

«Det som derimot er en hemmelighet, er politiavhørene med barna dine/deres. Hvis de kom ut, ville det forandre mye. Det er opp til deg», fortsetter redaktøren.

Mannen oppfatter eposten som en trussel. Hans advokat, Mette Yvonne Larsen, reagerer også på Rustads framgangsmåte.

Ifølge TV 2 ble anklagene som kom fram i politiavhørene, vurdert som grunnløse i en senere rettsavgjørelse.

Rustad bekrefter overfor TV 2 at han har sendt eposten, men ønsker ikke å kommentere saken.

Det er snart to uker siden alarmen gikk hos Dagens Næringsliv, etter at en upublisert artikkel ble regelrett stjålet og lagt ut på et nyopprettet nettsted før avisa selv hadde publisert den.

Saken ble politianmeldt, og sjefredaktør Janne Johannessen uttalte til Journalisten at alle tiltak ble satt i gang for å finne ut hva som hadde skjedd.

Nå uttaler Johannessen at saken fortsatt er under etterforskning, og at inntrykket er at politiet prioriterer et slikt angrep mot undersøkende journalistikk høyt.

DN vet nå mer om hvordan tyveriet kunne skje, deler redaktøren.

– Våre egne tekniske undersøkelser har gitt oss informasjon om hvordan hackerne har operert, men vi kan ikke fastslå hvem som står bak den falske nettsiden som publiserte vår artikkel om Dubai-pengene. Det håper vi politiets etterforskning vil avdekke.

Regjeringens planer om omfattende reduksjoner i Postens virksomhet fra 1. juli 2027 er som fryktet og forventet, uttaler Fagpressen-direktør Per Brikt Olsen.

Fra sommeren kan postombæring som hovedregel foregå én dag i uka.

Fagpressen har over tid jobbet systematisk for å forberede mediene på en slik kraftig post-nedskalering, og blant annet sørget for at fagmediene er del av avisenes distribusjonsnettverk gjennom en utvidet avtale med Helthjem, opplyser organisasjonen.

– Dagens budsjett viser hvor viktig det har vært at Fagpressens styre og administrasjon har arbeidet aktivt med denne saken, uttaler Olsen.

Norsk Lokalradioforbund er positiv til at Kulturdepartementet vil vurdere en ny tilskuddskategori for lokale lyd- og bildemedier, men mener regjeringen gjør for lite for en økonomisk presset bransje.

Forbundet ønsker en ordning som i større grad støtter den løpende nyhets- og aktualitetsproduksjonen i lokalradioene, og mener det er for lenge å vente på den samlede mediestøtteutredningen, som skal være ferdig i november 2028.

– Bransjen er helt avhengige av at den åpningen følges opp med konkrete endringer. Den foreslåtte samlede utredningen av mediestøtten har frist i november 2028 – to nye år er for lenge å vente for en bransje som har kuttet svært hardt i redaksjonene de siste årene, skriver forbundet i en kommentar til statsbudsjettet.

Samtidig omtaler forbundet økningen på 10 millioner kroner til innovasjon og utvikling som positiv.

I statsbudsjettet øker regjeringen pressestøtten med 30 millioner kroner.

«Økningen vil gi et solid løft til mediemangfoldet og lokalmedier over hele landet», heter det blant annet i budsjettforslaget.

Landslaget for lokalaviser (LLA) skriver i en pressemelding onsdag at budsjettet er et viktig løft til lokalavisene.

– Vi i Landslaget for lokalaviser er glade for at lokalavisene blir prioritert og at regjeringa ønsker å bedre rammevilkåra til avisene som er grunnfjellet i mediemangfoldet i landet. Det er dette vi arbeider for hver dag, sier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA i pressemeldingen.

Regjeringen vil også sikre levering av papiraviser minst tre faste dager i uka. LLA er samtidig fornøyd med at det ikke skal være nødvendig med tre redaksjonelle årsverk for å kunne motta produksjonsstøtte.

Organisasjonen er derimot skuffet over at regjeringen ikke har kommet med en løsning for plattformnøytralt momsfritak på journalistikk, som også omfatter levende lyd og bilde.

Norsk Redaktørforening (NR) er positiv til regjeringens forslag om økt mediestøtte og prioriteringen av lokale medier og tilbud til unge. Samtidig mener foreningen at moms-spørsmålet må avklares før den varslede utredningen av de mediepolitiske virkemidlene.

– Spørsmålet knyttet til momsfritak på elektroniske nyhetsmedier og skatteetatens problematiske tellemetoder må avklares før en utredning av alle de mediepolitiske virkemidlene, sier NR-generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Hun legger til:

– Prinsippet om å ikke skattlegge det frie ord er det aller viktigste mediepolitiske virkemiddelet. Nå må vi sette vår lit til opposisjonen på Stortinget for å sikre en løsning her.

I statsbudsjettet kommer det frem at regjeringen foreslår en økt bevilgning til NRK på 251 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

Det tilsvarer en økning på 3,2 prosent og gir NRK bevilgninger på 8,01 milliarder kroner.

«Regjeringen vil sikre et sterkt NRK med et bredt mandat. Forutsigbare rammer i den kommende perioden er viktig for at NRK skal kunne gjennomføre den omfattende moderniseringen av teknologi og bygg som de er i gang med, inkludert nytt hovedkontor og overgang til ny teknologisk plattform», heter det blant annet i budsjettforslaget.

Derfor vil regjeringen videreføre bevilgningen til NRK med prisjustering.

Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjettforslag å øke støtten til Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) med drøyt én million kroner.

SUJO, som er en del av Universitetet i Bergen, fikk i 2026 et tilskudd på 4.950.000 kroner. Dette er foreslått økt til 6.095.000 kroner.

Det nye Tenk – senter for kildebevissthet fikk i inneværende år 20 millioner kroner. Dette er foreslått økt med 580.000 kroner.

Inkludert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, som legges frem i dag, ligger forslag til styringssignaler for mediepolitikken for 2027-2030.

Ordningen med fireårige styringssignaler skal både bidra til forutsigbare økonomiske rammer og at mediestøtte forvaltes på armlengdes avstand fra politiske myndigheter.

Mediene står overfor store utfordringer, med et stadig mer krevende mediemarked og kontinuerlig teknologisk omveltning, slår regjeringen fast i kapittelet.

«Samtidig er troverdige redaktørstyrte medier som folk har tillit til viktigere enn noen gang. Regjeringen mener derfor det er behov for en styrket mediestøtte i den kommende styringssignalperioden.»

Regjeringen har valgt å særlig prioritere to områder i den kommende styringssignalperioden: Redaksjonell utvikling i lokale medier, samt å bidra til økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge.

Allerede i 2027-budsjettet har regjeringen satt av 10 millioner kroner til en satsing som skal gi flere unge tilgang til medier.

Forslaget til styringssignaler tar også for seg Medietilsynets forslag til endringer i pressestøtteordningen, og regjeringen skriver at de vil sende et forslag til enkelte justeringer av regelverket på høring.

• Les kapittelet om styringssignaler 2027-2030 her.

Norsk Journalistlag (NJ) er fornøyd med at regjeringen foreslår 10 millioner kroner ekstra til journalistikk rettet mot unge, men mener resten av statsbudsjettet på mediefeltet er for lite offensivt.

Regjeringen foreslår totalt å øke tilskuddene til redaktørstyrte medier med 40 millioner kroner. Av dette skal 30 millioner kroner gå til økt produksjonstilskudd, mens 10 millioner kroner skal brukes på tiltak for å få flere unge til å bruke redaktørstyrte medier.

– Ti millioner friske kroner til journalistikk for og med unge er fullt gjennomslag for hva NJ ba om til årets statsbudsjett. Dette er en sak NJ har jobbet for over flere år og det er gledelig å nå se effekten av det. Skal mediene være relevante også i framtiden, må vi klare å nå unge med journalistikk som engasjerer og betyr noe i deres liv. Nå vil mange redaksjoner få bedre mulighet til å utvikle nettopp dette, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

Samtidig mener Tryggestad at regjeringens samlede mediepolitikk ikke svarer godt nok på den pressede økonomiske situasjonen i mediebransjen.

– Samtidig må jubelen settes i perspektiv. Resten av budsjettet bærer dessverre preg av en defensiv mediestøttepolitikk. Medieøkonomien er under kraftig press, og behovet for en offensiv politikk som sikrer journalistikk i hele landet, er større enn på lenge. I et fireårig perspektiv hadde vi forventet langt mer kraftfulle tiltak. Nå fester vi lit til at opposisjonen på Stortinget sikrer flertall for en langt hurtigere prosess for å få gjeninnført momsfritaket på lyd og levende bilder.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) savner også større ambisjoner i budsjettet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

I mai ble det kjent at et flertall i Stortinget ber regjeringen utrede hva nullmoms for nyhetsmedier vil koste. Høyre fikk støtte i Stortinget fra Frp, KrF, Venstre, MDG, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

I anmodningen ber Stortinget regjeringen om å utrede et plattfornøytralt momsfritak for nyhetstjenester.

I statsbudsjettet under Finansdepartementet kommer det ikke frem noe nytt om et eventuelt plattformnøytralt momsfritak. Departementet bekrefter imidlertid på nytt at:

«Regjeringa vil følgje opp oppmodinga i tråd med ordlyden.»

I Kultur og likestillingsdepartementets forslag til budsjett, heter det også at utredningen senest vil bli lagt frem høsten 2027.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) savner større ambisjoner i forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram i dag.

– Kulturministeren har vært tydelig på at redaktørstyrte medier er en viktig del av samfunnets beredskap mot desinformasjon, uro og polarisering. Det er derfor positivt at mediestøtten styrkes med 40 millioner, hvorav 10 millioner skal brukes for å få flere unge til å bruke redaktørstyrte medier. Skal mediene fylle den rollen demokratiet trenger, må imidlertid ambisjonene være større, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL.

– Økt mediestøtte er et skritt i riktig retning, men ikke nok til å sikre et sterkt mediemangfold fremover. Samtidig er det viktig at vi får ryddet opp i usikkerheten rundt momsfritaket for norske nettaviser og det plattformnøytrale momsfritaket. Dette må avklares i god tid før arbeidet med ny Medie-NOU, fortsetter Øgrey, med henvisning til at regjeringen i dag varslet at den vil sette ned et utvalg som skal vurdere om de medieøkonomiske virkemidlene er treffsikre nok til å styrke mediemangfoldet framover.

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 å øke bevilgningene til redaktørstyrte medier med til sammen 40 millioner kroner til totalt 612 millioner kroner.

30 millioner kroner skal gå til økt produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, bedre kjent som pressestøtten, blant annet for å styrke lokalavisene.

Ytterligere 10 millioner kroner skal brukes på tiltak som skal øke unges bruk av redaktørstyrte medier.

– I dag får ungdom mye av nyhetene sine gjennom nyhetsstrømmer styrt av algoritmer og big tech. Unge trenger tilgang til pålitelige nyheter og informasjon slik at de kan delta aktivt i demokratiet. Derfor foreslår Arbeiderparti-regjeringen at 10 millioner kroner skal bidra til å øke bruken av redaktørstyrte medier blant unge, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding.

Regjeringen varsler samtidig at den vil sette ned et utvalg som skal vurdere om de medieøkonomiske virkemidlene er treffsikre nok til å styrke mediemangfoldet framover.

Sammensetningen av utvalget er foreløpig ikke klar.

20 år etter at Anna Politkovskaja ble drept, har Aftenposten-kommentator Per Kristian Aale gått tilbake til notatene fra møtene sine med den russiske journalisten.

I en kommentar i Aftenposten skriver Aale at det er «slående» hvor mye av det Politkovskaja fortalte og dokumenterte, som peker frem mot dagens Russland og krigen i Ukraina.

– I Putins Russland blir folk enkelte ganger drept fordi de sier hva de mener, sa Politkovskaja til Aale da de møttes over en kaffe våren 2006.

Noen måneder senere, 7. oktober samme år, ble hun skutt og drept i oppgangen sin i Moskva.

Aale skriver at han i dag leser både artiklene hennes og sine egne notater på nytt, og konstaterer: «Hun hadde så rett at det er til å få gåsehud av.»

Han avslutter kommentaren:

«Politkovskaja forsto tidlig hva krigsforbrytelsene i Tsjetsjenia gjorde med det russiske samfunnet. 20 år etter at hun ble drept, ser vi hva det også kunne gjøre med Russlands naboer.»

Les også: 20 år etter vet vi fremdeles ikke hvem som sto bak drapet

Klassekampen-redaktør Mari Skurdal advarer igjen mot konsekvensene av å ekskludere Document-redaktør Hans Rustad fra Norsk Redaktørforening (NR).

I en kommentar i Klassekampen onsdag skriver Skurdal at en utkastelse kan bidra til å forsterke mistilliten til etablerte medier, uten at det nødvendigvis vil endre Documents journalistikk eller posisjon i offentligheten.

Skurdal understreker at hun står langt fra Rustad politisk, men mener mediemangfold også må romme ytterliggående og kontroversielle synspunkter. Hun viser til at flere norske medier historisk har hatt utspring i politiske miljøer som ikke opplevde seg representert i den øvrige medieoffentligheten.

Hun mener det har vært en styrke at NR rommer medier med svært ulike politiske og redaksjonelle ståsteder. Dersom borgere opplever at bestemte synspunkter holdes utenfor offentligheten, frykter Skurdal at det kan bidra til ytterligere fall i tilliten til medier og andre samfunnsinstitusjoner.

Skurdal peker også på at Document vil kunne fortsette virksomheten som før dersom Rustad kastes ut, men at personer som rammes av journalistikken da ikke lenger vil kunne klage ham inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hun spør derfor hva mediebransjen faktisk vil oppnå med en eksklusjon.

«Etter å ha fulgt Rustad-debatten de siste ukene klarer jeg ikke riste av meg ordene til kong Pyrrhos, som etter en dyrekjøpt seier mot romerne sa ‘En slik seier til, og jeg er fortapt’», avslutter hun kommentaren.

«Få peiling på sakene som former verden», oppfordrer arrangørene bak Peiling 2026, som går av stabelen på Pressens hus mandag 19. oktober.

Den gratis journalistkonferansen om aktuelle globale spørsmål arrangeres av Forum for utvikling og miljø (ForUM), journalistutdanningen ved OsloMet, Chr. Michelsens Institutt (CMI) og Institutt for journalistikk.

Programmet ledes av Tine Eide, universitetslektor ved OsloMet.

– Verden blir mer kompleks, men journalisters mulighet til å spesialisere seg i kompleksitetene blir færre. Dette er en mulighet til å forstå aktuelle globale spørsmål bedre, skriver Eide til Journalisten.

På programmet står blant andre utviklingsminister Åsmund Aukrust, som deltar for å svare om saker, geopolitikk og utviklingstrekk han mener går under radaren, mens flere andre aktører skal presentere «politiske prosesser pressen bør følge nå».

Finn hele programmet og påmelding på konferansens nettside.

Daniel Bjarmann-Simonsen (40) blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Avisa Nordland, kommer det frem i en pressemelding.

Bjarmann-Simonsen kommer senest fra rollen som prosjektleder for sammenslåingen av Nova Sea og Mowi. Han har tidligere blant annet vært samfunns- og næringsdirektør i Bodø kommune, regiondirektør i NHO Nordland og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Han har også jobbet i Licentia forlag og Bodø Nu.

Han har ikke tidligere erfaring som redaktør.

– Jeg er ikke en gammel slugger i redaktørstolen. Men jeg har sittet ved flere av bordene som tar beslutningene vi som avis skal dekke med et kritisk blikk. Så jeg har et blikk for hvilke spørsmål vi burde ha stilt. Det skal jeg bruke til å styrke kildekritikken i arbeidet vårt, sier Bjarmann-Simonsen i pressemeldingen.

Han legger til:

– Avisa Nordland står sterkt i dette oppdraget takket være flinke folk som hver dag viser hvor mye lokaljournalistikken betyr for oss som bor her i regionen. Enten det er å dekke alt om Glimt, rette et kritisk blikk mot akuttberedskapen vår i Salten, eller hva vi betaler for SFO. Som grenseløst samfunnsengasjert og nysgjerrig på folk og hvorfor ting skjer, kunne jeg knapt bedt om en bedre jobb enn å få være med å bygge dette laget videre.

Styreleder Renate Slettli Nymo sier selskapet særlig har lagt vekt på Bjarmann-Simonsens ledererfaring og kjennskap til Bodø og Nordland.

Bjarmann-Simonsen tiltrer stillingen 1. januar 2027.

Mads Fremstad blir ny spinndoktor for Høyre-leder Ine Eriksen Søreide, skriver Dagens Næringsliv.

Fremstad har bakgrunn som politisk reporter i TV 2 og Oppland Arbeiderblad, og har også jobbet som kommunikasjonsrådgiver i KS. Han begynte som kommunikasjonsrådgiver i Høyre i starten av 2025.

– Nå har jeg vært i Høyre i noen år og er helt overbevist om at mer Høyre-politikk er nødvendig for å løse de utfordringene Norge står overfor. Og så er det ikke noen tvil om at det, etter det dårlige valgresultatet, er et spennende prosjekt å være med på, sier Fremstad til DN om hvorfor han takket ja til jobben.

Søreide trekker ifølge DN fram at Fremstad kjenner både partiet og stortingsgruppen godt, og viser også til kommunikasjons­erfaringen hans som en grunn til at valget falt på ham.

ChatGPT har generert tegninger i magasinet New Yorkers stil og signert dem med navnene til ekte tegnere, skriver Nieman Lab, som har har dokumentert at signaturene til mer enn 15 New Yorker-tegnere har dukket opp på KI-genererte tegninger.

Flere av tegnerne reagerer kraftig. Brendan Loper sier signaturen fungerer som et ekthetsstempel på arbeid han selv står bak, og at KI-bruken derfor oppleves som et overtramp.

Nieman Lab skriver at Condé Nast, som eier New Yorker, har en lisensavtale med OpenAI. En talsperson for magasinet sier imidlertid at selskapet aldri ikke har gitt noen av KI-selskapene tillatelse til å trene på tegningene deres.

OpenAI omtaler dette som utilsiktet oppførsel og sier selskapet arbeider med å rette slike feil. Ifølge Nieman Lab fortsatte ChatGPT likevel å generere enkelte tegninger med navnene til virkelige tegnere etter at saken ble tatt opp med selskapet.

Irene Halvorsen blir ny daglig leder i Artica Svalbard. Hun tiltrer 1. november, opplyser stiftelsen i en pressemelding.

Halvorsen har blant annet vært sjefredaktør i Nationen og samfunnsredaktør i Dagsavisen. Hun har også vært direktør ved Det Norske Teatret.

– Jeg er utrolig glad for tilliten styret har vist meg og gleder meg stort til å lede Artica Svalbard, sier Halvorsen i pressemeldingen.

Artica Svalbard er en ideell stiftelse som arbeider med kunst- og kulturvirksomhet på Svalbard. Stiftelsen eies av Fritt Ord og Kulturdepartementet.

Åremålet er på tre år, med mulighet for inntil tre års forlengelse.

Hildegunn Amanda Soldal (47) blir ny daglig leder i Institutt for journalistikk (IJ). Hun tiltrer stillingen 1. november, går det fram av en pressemelding fra IJ.

Soldal har over 25 års erfaring fra mediebransjen, blant annet fra NRK, Aller Media/Dagbladet og The Guardian.

Hun er i dag engasjert av Mediebedriftenes Landsforening, blant annet med koordinering av et KI-prosjekt for mediebransjen.

Hun jobber allerede for IJ, der hun utvikler og leder et nytt lederprogram for medieledere i samarbeid med Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening.

– Det skjer utrolig mye i mediebransjen nå, og jeg tror evnen til å lære og utvikle seg hele tiden blir helt avgjørende fremover. Der har IJ en viktig rolle, sier Soldal i pressemeldingen.

– Nå gleder jeg meg til å bli ordentlig kjent med de dyktige medarbeiderne, lytte til bransjen og sammen finne ut hvordan IJ kan utvikle seg videre og gjøre en enda større forskjell for norsk journalistikk, legger hun til.

IJ-styreleder Britt Sofie Hestvik mener Soldal har et godt utgangspunkt for å styrke instituttets posisjon som nasjonal kompetansearena for norsk journalistikk.

USAs president Donald Trump mener New York Times og andre medier bør arresteres på grunn av det han mener er uriktig dekning av oppmøtet på hans politiske møter. Det skriver The Wrap.

Bakgrunnen er omtale av et Trump-arrangement i Ohio, der New York Times ifølge Trump skrev at det var tomme seter. Trump avviser dette og hevder at arenaen var full, og at tusenvis ikke kom inn.

På Truth Social skriver han:

«New York Times og mange andre kunstige medieaktører burde arresteres for sin uærlighet og for den skaden de gjør på landet vårt.»

I innlegget anklager Trump flere medier for å lyve om oppmøtet på arrangementene hans. Han skriver også at han nå bruker egne fotografer og videofolk for å dokumentere hvor mange som er til stede.

Flere av uttalelsene Durek Verrett nå går til søksmål på bakgrunn av, ble publisert i Se og Hør. I et omfattende søksmål i USA hevder Verrett at omtalen har fått store økonomiske konsekvenser for ham, skriver VG.

Prinsesse Märtha Louise, Verrett og selskapet Ohana Productions LLC har saksøkt fire personer og ti foreløpig uidentifiserte personer eller aktører for blant annet ærekrenkelser og brudd på taushetsavtaler.

Det samlede erstatningskravet er på over 80 millioner dollar, tilsvarende nær 800 millioner kroner, ifølge VG.

I stevningen hevder Verrett blant annet at inntektene fra deler av virksomheten hans har falt med opptil 96 prosent. Han mener også at beskyldningene har kostet ham inntekter fra foredrag, samt TV-, sponsor- og forretningsmuligheter.

Se og Hør publiserte i 2025 både et nakenbilde av Verrett og anklager om overgrep. Verrett klaget begge publiseringene inn til Pressens Faglige Utvalg, og Se og Hør ble felt i begge sakene. I overgrepssaken la PFU blant annet vekt på at de alvorlige anklagene var basert på én kilde.

VG skriver at rettspapirene er på 242 sider. Det er satt opp et planleggingsmøte i Los Angeles i desember, der den videre fremdriften i saken skal behandles.

Tilliten til nyhetsmediene i USA har økt fra fjorårets rekordlave nivå, men er fortsatt historisk svak, viser en ny måling fra Gallup.

33 prosent av amerikanerne svarer nå at de har «a great deal» eller «fair amount» tillit til at aviser, TV og radio rapporterer nyhetene fullt, nøyaktig og rettferdig. Det er opp fra 28 prosent i fjor.

Økningen skyldes i hovedsak større tillit blant republikanere. 22 prosent av republikanske velgere oppgir nå at de har tillit til mediene, opp fra rekordlave 8 prosent i fjor. Det er det høyeste nivået blant republikanere siden 2015.

Blant demokrater er tilliten tilnærmet uendret på 50 prosent, mens 31 prosent av uavhengige velgere oppgir at de har tillit til mediene.

Gallup påpeker at den partipolitiske forskjellen fortsatt er stor. På 1970-tallet svarte rundt sju av ti amerikanere at de hadde tillit til mediene, mens andelen nå er én av tre.

CNN-sjef Mark Thompson blir sittende som både styreleder og ansvarlig redaktør når Skydance overtar eierskapet i nyhetskanalen, skriver New York Times.

Thompson opplyste om beslutningen i et internt notat til CNN-ansatte mandag. Han skriver at samtaler med Skydance-sjef David Ellison og andre i den nye eierledelsen har gitt ham tillit til at de vil støtte CNNs redaksjonelle uavhengighet.

Skydance er i ferd med å fullføre oppkjøpet av Warner Bros. Discovery, som eier CNN, for 111 milliarder dollar.

Thompson, som har bakgrunn fra både BBC og New York Times, har siden han tok over CNN satset tungt på digitale abonnementer. Ifølge ham støtter de nye eierne denne strategien.

Det gjenstår samtidig flere avklaringer om hvordan CNN skal organiseres sammen med CBS News, som også eies av Skydance.

Karoline Leavitt, som fram til august var pressesekretær og talsperson for USAs president Donald Trump, blir kommentator i Fox News. Det skriver New York Times.

29-åringen starter i den nye rollen 1. november og skal bidra i både nyhets- og meningsprogrammer på kanalen.

– Karolines erfaring fra Det hvite hus og presidentvalgkampen gir henne en særskilt forståelse av dagens politiske landskap, sier Fox News Media-sjef Suzanne Scott i en uttalelse.

Leavitt blir den andre av Trumps tidligere pressesekretærer som går til Fox News. Kayleigh McEnany, som hadde rollen mot slutten av Trumps første presidentperiode, begynte som bidragsyter i kanalen i 2021 og er i dag programleder og medprogramleder i flere Fox News-programmer.

Fox News har tette bånd til Trump-administrasjonen. Flere Fox News-profiler gikk motsatt vei da Trump startet sin andre presidentperiode, blant dem Pete Hegseth og Sean Duffy – som nå er henholdsvis forsvarsminster og transportminster.

Filmprodusent Finn Gjerdrum har klaget Dagens Næringsliv inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en anmeldelse av filmen «Kjærast», skriver Medier24.

Gjerdrum reagerer på at anmelderen hadde sett en arbeidsversjon av filmen gjennom sitt verv i den norske Oscar-komiteen, og ikke den ferdige filmen før anmeldelsen ble publisert.

Han mener DN har brutt Vær Varsom-plakatens punkter om faktakontroll, retting av feil og dobbeltroller.

– Anmeldelsen gir inntrykk av at anmelderen har sett og vurdert et endelig verk, og vedkommende har hatt mange muligheter og god tid til å se en ferdig film, skriver Gjerdrum i klagen.

Anmeldelsen ble avpublisert etter to dager og senere republisert med rettelse og mindre justeringer. DN mener feilen ble håndtert forsvarlig, og avviser at anmelderens verv i Oscar-komiteen utgjorde en problematisk dobbeltrolle.

– DN mener den misforståelsen som oppsto er håndtert i tråd med kravene i VVP 4.13, skriver dokumentar- og etikkredaktør Gry Egenes i tilsvaret, gjengitt i Medier24.

Morgenbladet ble tidligere i år felt i PFU for KI-beskyldninger i en filmanmeldelse.

«Medietilsynet har blitt oppmerksom på det som etter vår vurdering er for lav aldersgrense på sesong 6 episode 15 av Forræder», het det i en henvendelse til TV 2 fra tilsynet i september.

Episoden, som ved publisering var merket som tillatt for alle, inneholder «enkeltscener fra et sykehus med utrygg stemning, samt skildringer av lik og blodige innvoller», tar Medietilsynet opp.

«Til tross for at konteksten er et realityprogram der deltakerne skal konkurrere og løse ulike oppgaver, er vår vurdering at disse enkeltscenene kan virke urovekkende og skremmende for små barn, og at aldersgrensen på episoden derfor må settes opp til 9 år.»

Dagen etter mottatt oppfordring svarte TV 2 at de redaksjonelt ansvarlige var enige i Medietilsynets vurdering, og at aldersgrensen ble satt opp i strømmetjenesten TV 2 Play.

Schibsted, Amedia og Polaris Media får gå videre med planene om et felles selskap for digital rubrikkannonsering, skriver Medier24.

Konkurransetilsynet konkluderte 24. september med at det ikke vil gripe inn i etableringen. De tre mediekonsernene skal eie en tredjedel hver av selskapet.

Fellesforetaket skal bygges på et eksisterende selskap som i dag er heleid av Schibsted. Ifølge meldingen til Konkurransetilsynet skal selskapet få egne ressurser, eget styre og egen ledelse, og operere som en uavhengig økonomisk enhet.

Flere opplysninger om satsingen, blant annet deler av forretningsplanen og hva konsernene skal bidra med, er sladdet, skriver bransjeavisene.

Amedia og Schibsted har tidligere omtalt satsingen som «et felles teknologiselskap innen digital annonsering».

Dagbladet har som foreløpig eneste store nasjonale mediehus valgt å identifisere den siktede etter dobbeltdrapet i Halden. Det får den siktedes advokat, Ole Richard Holm-Olsen, til å reagere, skriver Kampanje.

– Det er ille at de validerer de ikke-redaktørstyrte mediene. Jeg synes det er trist. Det er uetisk, sier Holm-Olsen til Kampanje.

Dagbladets redaksjonssjef Trym Mogen viser til at den siktede erkjente straffskyld for selve handlingen kort tid etter hendelsen. Han mener også identifisering kan bidra til å begrense ryktespredning og hindre at uskyldige blir utsatt for mistanke.

– Vær Varsom-plakaten punkt 4.7 åpner for å identifisere på et tidlig stadium ved alvorlige kriminelle handlinger, sier Mogen til Kampanje.

VG har foreløpig valgt å ikke identifisere. Konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen sier avisen gjør løpende vurderinger, og blant annet avventer mer informasjon om den siktedes tilstand.

Det har blåst rundt Document.no den siste tiden, og forrige møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU) ble mediet felt i to saker. Det betyr at utvalget så langt i år har behandlet tre klager på Document, hvorav alle tre har endt med fellelse.

Nylig kunne Journalisten også fortelle at en klage fra Vårt Land-redaktør Bjørn Bore er tatt opp til full behandling i PFU. Dagen før Bores klage ble kjent gikk bystyrerepresentant fra Høyre, Arina Aamir, ut på Facebook og skrev at hun vil at PFU skal drukne i Document.no-klager.

Nå er ytterligere to klager igangsatt til full behandling, får Journalisten opplyst mandag. I tillegg ligger tre nye klagesaker til vurdering om eventuelt videre behandling.

Klagene har kommet i kjølvannet av debatten rundt Document-redaktør Hans Rustads omstridte medlemskap i Norsk Redaktørforening, der styret i foreningen nylig satte i gang en formell advarselsprosess mot Rustad.

Konsernsjefene i Schibsted, Amedia, Polaris Media og Aller Media har sendt et felles brev til alle de 169 stortingsrepresentantene om momsreglene for digitale aviser, skriver Kampanje.

Bakgrunnen er Skatteetatens undersøkelser av flere mediehus og hvordan etaten tolker kravet om at elektroniske aviser må ha en «overveiende andel tekst og stillbilder» for å være fritatt for merverdiavgift.

Brevet er signert av Siv Juvik Tveitnes i Schibsted, Anders Opdahl i Amedia, Per Axel Koch i Polaris Media og Bente Klemetsdal i Aller Media.

– Det er alvor nå, sier Koch til Kampanje.

Medietoppene reagerer blant annet på hvordan mengden lyd og video skal måles opp mot tekstinnhold. Koch mener regelverket kan gjøre det vanskeligere for mediene å satse på video og andre formater som er viktige for å nå yngre brukere.

Skatteetaten har åpnet bokettersyn i Schibsted og undersøkelser i blant annet Amedia, Aller Media og Polaris Media.

1. oktober gikk fristen ut for å søke om sluttpakke i NRK i denne runden. NRK bekrefter overfor Journalisten at 46 personer har fått innvilget søknaden.

Lista ble først omtalt av Medier24.

De aller fleste som har fått innvilget sluttpakke, er i 60-årene. Av de 46 personene på lista er 36 i 60-årene, mens fire er i 50-årene, fire i 40-årene og to i 30-årene.

Den yngste er 31 år, og den eldste 68 år.

Målet for NRK er å redusere staben med 75 årsverk i løpet av inneværende år gjennom frivillige avtaler.

Disse har fått ja til sluttpakke:

• Cederstrøm, Madeleine (63)

• Nordrum, Ivar Arne (64)

• Bjørgan, Linda (67)

• Solli, Inger Johanne (65)

• Barsten, Ruth Synnøve (65)

• Morønning, Bjørnar (31)

• Thunold, Astri (64)

• Næss, Camilla (53)

• Arntzen, Kari Jeppestøl (49)

• Stokkeland, Kai (64)

• Tegnander, Pål (62)

• Gelius, Jon (62)

• Hartgen, Alf (66)

• Sollie, Trine (46)

• Fjelldalen, Helle (63)

• Snorre Tønset (67)

• Erlandsen, Daniel (38)

• Scheie, Ida (65)

• Scheie, Guri (63)

• Haug, Vibeke (65)

• Roaldsen, Hanne (66)

• Bie, Eva (63)

• Hegh, Hilde (62)

• Frivik, Karen (64)

• Jacobsen, Åslaug Sem (55)

• Grann, Nina (63)

• Breimo, Vegar (65)

• Andersen, Heidi (54)

• Skjerdingstad, Anders (47)

• Haagensli, Tove Johnsen (65)

• Holmgren, Bjørn Frode (62)

• Antonsen, Siv (63)

• Nielsen, Per Sverre (62)

• Lindbom, Hans Erik )67)

• Nygaard, Erik (68)

• Paulsen, Oddvar J. (64)

• Sommerseth, Jan Inge (63)

• Hagberg, Rune (67)

• Mjøs, Elisabeth (46)

• Berntsen, Frode Bringa (65)

• Kumar, Ravinder (65)

• Haugan, Lars (64)

• Guttorm, Kjell Are (57)

• Homme, Turid (66)

• Ronneng, Halvor (63)

• Marlene Åckerström (63)

Helthjem og Schibsted forlenger samarbeidet om avisdistribusjon til minst ut 2029, kommer det frem i en pressemelding fra Schibsted.

Avtalen innebærer at Helthjem skal levere Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad til abonnenter seks dager i uken. Selskapet skal også distribuere VG til løssalgssteder.

– Forlengelsen med Helthjem gir oss, leserne og annonsørene våre en forutsigbarhet de neste årene, og det er vi glade for. Vi vet at selv i en digital verden er det veldig mange lesere som setter pris på å lese avisen på papir. Schibsteds plan er å gi ut papiraviser seks dager i uken så lenge som mulig, sier Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes i pressemeldingen.

Helthjem mener avtalen også er viktig for distribusjonen av andre norske aviser, fordi Schibsted-avisene bidrar til å opprettholde et økonomisk bærekraftig distribusjonsnett.

Helthjem er eid av Vend, som tidligere var en del av Schibsted.

Det israelske militæret hevder at 170 personer som er drept i Gaza-krigen og som har framstilt seg som journalister, i virkeligheten var medlemmer av væpnede grupper, skriver New York Times.

Ifølge det israelske militæret skal de drepte blant annet ha vært tilknyttet Hamas og Palestinsk Islamsk Jihad.

Militæret har publisert en oversikt med det de mener er dokumentasjon på tilknytningen. Noe av materialet er offentlig, mens andre påstander bygger på etterretning som ikke er lagt fram.

Committee to Protect Journalists (CPJ) har dokumentert 190 drepte palestinske journalister og mediearbeidere under krigen. Rundt 78 personer står både på CPJs liste og på den israelske militære oversikten, skriver New York Times.

Avisen understreker at ingen av listene er uavhengig verifisert av dem.

CPJ fjernet i forrige måned 19 personer fra sin oversikt etter å ha konkludert med at de var stridende. Totalt har organisasjonen fjernet 27 personer av denne årsaken siden krigen startet.

CPJ-sjef Jodie Ginsberg sier organisasjonen nå vil gå gjennom dokumentasjonen fra det israelske militæret og vurdere den etter sine vanlige metoder.

Israel har samtidig i stor grad nektet utenlandske journalister og uavhengige observatører adgang til Gaza, noe som har gjort uavhengig verifisering vanskelig.

Foreldrene til den ukrainske journalisten Oleksandra «Sasha» Kuvshinova saksøker Fox News og korrespondent Benjamin Hall etter at datteren ble drept på reportasjeoppdrag utenfor Kyiv i 2022, skriver NPR.

Kuvshinova og Fox News-fotograf Pierre Zakrzewski ble drept da bilen de satt i ble truffet under et oppdrag i Horenka utenfor Kyiv. Hall ble alvorlig skadet i angrepet.

Familien mener dødsfallet kunne vært unngått, og hevder at Fox News-teamet beveget seg inn i området til tross for gjentatte sikkerhetsadvarsler.

To sikkerhetsrådgivere som jobbet for Fox News i Ukraina, støtter ifølge NPR sentrale deler av familiens fremstilling.

Fox News avviser anklagene og viser til at sikkerheten til kanalens journalister alltid har vært høyeste prioritet. Også Zakrzewskis enke har gått til sak mot Fox News etter hendelsen.

Per Ole Aalberg er ansatt som ny ansvarlig redaktør i mediehuset OPP, kommer det frem i en pressemelding fra Polaris Media Midt-Norge

Aalberg kommer fra stillingen som redaksjonssjef og har jobbet i OPP siden 2005. Der har han blant annet vært journalist, redaksjonssekretær, redaksjonssjef og stedfortredende redaktør. Totalt har han mer enn 30 års erfaring fra journalistikken, blant annet fra Dagen og Magazinet.

– Vi skal fortsatt være langt fremme i skoene for å gi leserne våre i Oppdal og Rennebu en aktuell, engasjerende og god lokalavis, sier Aalberg i pressemeldingen.

Han varsler samtidig videre satsing på det digitale produktet. Aalberg overtar etter OPP-grunnlegger Per Roar Bekken, som går over i rollen som samfunnsredaktør i avisen.

Aalberg tiltrer stillingen snarlig, heter det i pressemeldingen.

Torsdag 1. oktober var Tora Bakke Håndlykken tilbake som styreleder i Norsk Redaktørforening (NR) etter ett års fødselspermisjon, skriver NR i sitt nyhetsbrev.

Håndlykken er fortsatt i permisjon fra jobben som nyhetsredaktør i VG, heter det videre.

Journalist Sindre Leganger i Svarttrost sier at han feiltolket Joe Erling Jahr da han i 2018 skrev i en artikkel publisert på nrk.no, at Jahr ba om unnskyldning for å ha drept Benjamin Hermansen. Det kommer fram i en ny episode av podkasten Svarttrost-nytt.

Bakgrunnen er en e-post Jahr sendte Leganger i forbindelse med at han laget NRK-podkasten «Hele historien: Drapet på Benjamin Hermansen». Der skrev Jahr blant annet: «Jeg er lei meg for det jeg var med på og mine handlinger.» Formuleringen ble senere omtalt som en unnskyldning for selve drapet.

Jahr tok i sommer kontakt med Leganger på nytt og gjorde det klart at han mener uttalelsen ble feiltolket. Han fastholder at han aldri har tatt ansvar for å ha påført Hermansen det dødelige knivstikket, selv om retten dømte ham som hovedmann for drapet.

– Jeg feiltolket ham. Han ba ikke om unnskyldning for å ha drept Benjamin Hermansen. Han beklaget det han var med på og sine egne handlinger, sier Leganger i Svarttrost-nytt.

Leganger skrev NRK-saken i 2018, mens han jobbet med podkastserien om drapet. Ifølge Svarttrost tok Jahr først i sommer kontakt igjen for å protestere mot framstillingen som har fulgt ham siden.

Opplysningene kommer samtidig som spillefilmen «Drapet på Benjamin Hermansen» har premiere på norske kinoer.

Filmens produsent Thomas Robsahm bekrefter overfor Svarttrost-nytt at Jahr har forsøkt å stanse filmen fordi han mener deler av historien hans blir framstilt på en måte han ikke kjenner seg igjen i.

Leganger forteller i podkastepisoden at kontakten fra Jahr har utløst en ny journalistisk nysgjerrighet hos ham:

– Historien om Benjamin Hermansen har i snart 25 år vært fortalt som at Joe Erling Jahr var mannen som ga det dødelige knivstikket. Når han fortsatt, etter sonet dom og et liv utenfor offentligheten, insisterer på at det ikke stemmer, stilles det spørsmål om hvilke bevis retten la til grunn da han ble dømt som hovedmann.

Simone Holen Sønstrød (26) er engasjert i en videostilling i Nettavisens breakingavdeling, opplyser mediehuset i en pressemelding.

Sønstrød har bakgrunn fra VGs breakingavdeling, Dagbladet TV og NRK, der hun har jobbet med videoreportasjer og nettjournalistikk.

Hun skal jobbe med Nettavisens satsing på breaking og TV.

– Jeg gleder meg masse til å fortsette å jobbe med formatet jeg liker aller best. Samtidig setter jeg stor pris på muligheten til være med på Nettavisens videre satsing på breaking og TV. Dette blir utrolig lærerikt og spennende, sier Sønstrød i pressemeldingen.

Oscar Alexander Undahl (26) er engasjert som breakingreporter i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Undahl har jobbet som breaking- og nyhetsjournalist i Nettavisen siden februar 2026. Tidligere var han nettredaktør i Universitas, der han var med på å bygge opp avisens breaking-satsing.

Han har også bakgrunn fra Dagsavisen, Vestby Avis og Moss Avis.

– Det er få ting som slår følelsen av å være først på en stor nyhet. Breaking går fort, du må være påskrudd og vet aldri helt hvordan arbeidsdagen blir, sier Undahl i pressemeldingen.

– Nettavisen har vind i seilene og grepene vi har tatt innenfor breaking­journalistikken bærer frukter, sier breakingsjef Morten Ø. Karlsen.

Egyptisk politi har pågrepet seks journalister i faktasjekk- og graveplattformen Matsaddash, skriver New York Times.

De seks utgjør hele journaliststaben til mediet.

Egyptiske myndigheter anklager Matsaddash for å spre desinformasjon på vegne av Det muslimske brorskapet, som er forbudt i Egypt. Matsaddash avviser anklagene og sier at ingen av journalistene har tilknytning til organisasjonen.

Journalistene ble pågrepet mandag og tirsdag etter at sikkerhetsstyrker blant annet gjennomførte razziaer hjemme hos flere av dem, ifølge New York Times.

Matsaddash ble etablert i 2018 og arbeider med faktasjekk og undersøkende journalistikk.

Committee to Protect Journalists (CPJ) og flere andre pressefrihets­organisasjoner har krevd at de seks løslates. Ifølge CPJ satt 19 andre journalister fengslet i Egypt før de siste pågripelsene.

Leserne til Kyiv Independent foretrekker saker om ukrainske angrep mot Russland, men avisen må passe på at dette ikke påvirker den redaksjonelle dekningen, sier sjefredaktør Olga Rudenko til The Guardian.

Rudenko forteller at redaksjonen har diskutert om mengden saker om ukrainske angrep inne i Russland gir et skjevt bilde av krigen, fordi saker om russiske angrep mot Ukraina er mindre populære blant leserne.

Hun understreker at grunnideen bak Kyiv Independent er at avisen ikke skal drive ukrainsk propaganda, være tilknyttet myndighetene eller fungere som Ukrainas PR-tjeneste.

Derfor må avisen også dekke russiske militære framganger og korrupsjon og maktkonsentrasjon i Ukraina, selv om disse sakene trekker færre lesere, forteller Rudenko.

Kyiv Independent ble etablert få måneder før Russlands fullskalainvasjon i 2022. Ifølge The Guardian har antallet betalende medlemmer økt fra 14.000 ved inngangen til 2025 til rundt 36.000 i dag, og redaksjonen har vokst til 99 ansatte.

Rudenko har tidligere uttalt til Journalisten: – Vi har ikke tid til å bearbeide traumene.

Ansatte i NRK Nyheter er preget av flere omorganiseringer og usikkerhet om hva som venter, sier NJ-klubbleder Hans Christian Eide til Kampanje.

Nyhetsavdelingen ble omorganisert i april, samtidig som NRK nå står foran en større omstilling der kringkasteren skal bli nærmere 300-400 færre årsverk innen 2030.

– Noen er nok mer berørte enn andre i nyhetsavdelingen, men det er mye frustrasjon for at hele NRK er midt i en stor omorganisering, etter at vi i Nyhetene har vært gjennom en egen omorganisering. Folk er slitne og endringsleie, sier Eide til Kampanje.

Han sier de ansatte fortsatt mangler konkrete svar på hvordan arbeidshverdagen skal endres, og viser blant annet til signaler om færre ansatte, nye arbeidsmåter og økt bruk av kunstig intelligens.

– Men vi aner ikke hva dette vil bety helt konkret, sier Eide.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Dagbladets KI-baserte biasdetektor er tildelt sølv i W3 Awards, opplyser mediehuset selv.

Verktøyet fikk pris i kategorien for beste bruk av ansvarlig og etisk kunstig intelligens. Biasdetektoren analyserer blant annet vinkling, kildebruk og språk i nyhetsartikler, og skal gjøre journalister mer bevisste på redaksjonelle valg som kan påvirke lesernes forståelse.

– Vi fikk ideen til biasdetektoren etter at vi hadde en diskusjon internt i redaksjonen om en artikkel vi hadde publisert. Denne burde ikke sluppet gjennom sjekkpunktene våre, og i etterkant laget vi biasdetektoren som et verktøy for bevisstgjøring, sier redaksjonssjef for kunstig intelligens Eugene Brandal Laran.

Dagbladet understreker at verktøyet skal være et hjelpemiddel for journalistene, og ikke erstatte journalistisk skjønn.

Samtidig er biasdetektoren nominert til den europeiske Lovie Awards i kategorien for beste ansvarlige KI-implementering. Der konkurrerer Dagbladets verktøy med ClimateGPT.

Johan Prestvik er ansatt som ny ansvarlig redaktør for Stjørdals-Nytt og Nea Radio. Det kommer frem i en pressemelding fra Polaris Media Midt-Norge. Han kommer fra stillingen som gravesjef i Trønder-Avisa.

Ansettelsen skjer i forbindelse med en ny organisering der de to Polaris Media-eide mediehusene går fra to til én ansvarlig redaktør. Stjørdals-Nytt og Nea Radio skal fortsatt være egne merkevarer, men samarbeide tettere om journalistikk, utvikling og ressursbruk.

Prestvik har jobbet i Trønder-Avisa siden 2007, blant annet som journalist, sportsleder, kommentator og desksjef. De siste fire årene har han vært gravesjef.

– Dette er en rolle ingen har hatt før, og hvor vi må tenke nytt for å få tatt ut det beste i begge merkevarene. I kjernen av dette handler det om å lage god og relevant journalistikk, sier Prestvik i pressemeldingen.

Prestvik tiltrer stillingen rett etter nyttår.

Geir Terje Ruud er fra 1. oktober konstituert ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt, skriver Fagpressen.

Samtidig overtar Ruud som daglig leder i LO Media. Han skal ha stillingen fram til 1. juli, og stillingen skal lyses ut, opplyser tidligere daglig leder Tor Godal til Fagpressen.

Ruud får dermed det redaksjonelle ansvaret for både FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Frode Rønning, som har vært midlertidig ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse, fortsetter som redaktør i nettavisen.

Ruud har blant annet 20 år bak seg i VG, der han jobbet som utenriksreporter og senere hadde flere lederroller i VG Nett. I 2008 gikk han til danske Ekstra Bladet, der han ble digital sjefredaktør, før han i 2017 ble utviklingsdirektør i NTB.

De siste årene har Ruud jobbet som konsulent gjennom eget selskap, Ruud & Company, med utviklings- og strategiprosjekter for norske og danske medier. Han har også vært tilknyttet Institutt for journalistikk.

En frilansmedarbeider som jevnlig har jobbet for svenske Dagens ETC, er dømt for å ha spyttet på riksdagsrepresentant Richard Jomshof fra Sverigedemokraterna, skriver svenske Journalisten.

Hendelsen skjedde under en konsert i Stockholm i mai. Frilanseren ble tiltalt i august, og Dagens ETC satte da samarbeidet med ham på pause.

Nå er mannen dømt for «ofredande» og må betale 80 dagsbøter på 310 svenske kroner. Antallet dagsbøter ble satt høyere enn normalt fordi Jomshof er folkevalgt.

Dagens ETC-redaktør Andreas Gustavsson opplyser til svenske Journalisten at dommen de nærmeste dagene skal diskuteres med avisens politiske redaktører og den aktuelle frilansmedarbeideren.

NRK har økt andelen personalisert innhold på forsiden fra rundt 20 til 40 prosent for innloggede brukere, skriver Medier24.

Personaliseringen skjer ved at saker velges fra redaksjonelt styrte lister og tilpasses den enkelte bruker ut fra lesemønster. NRK bruker ikke opplysninger som kjønn, alder eller bosted til å styre hvilke saker brukerne får se, ifølge Medier24.

– Vi har tenkt at dette kommer til å bli hovedmetoden vår for publisering, sier strategisk rådgiver Vegard Røneid Erikstad til Medier24.

Californias guvernør Gavin Newsom har signert en ny lov som skal gi økonomisk støtte til lokale medier gjennom skattefradrag knyttet til antall journalister de sysselsetter, skriver Los Angeles Times.

Ordningen gjelder fra 2027.

Mediehusene kan få et refunderbart skattefradrag på 20.000 dollar per journalist for de fem første stillingene, og 15.000 dollar for hver journalist utover dette. Ved nyansettelser gis ytterligere 15.000 dollar i fradrag. Deltidsstillinger gir halvparten av støtten.

Loven er ment å bidra til å bremse nedbyggingen av lokale redaksjoner i California. Ifølge Los Angeles Times har delstaten mistet mer enn 12.000 lokaljournalister siden 2002.

Ordningen har samtidig møtt motstand. Californias finansmyndigheter har blant annet kritisert at det ikke er satt et tak på skattefradragene, og advart om at dette kan gi staten ubegrensede kostnader.

Newsom har selv påpekt at også store medieeiere og hedgefond, som har kjøpt opp mange lokale medier, kan få støtte gjennom ordningen.

Gamer.no har ansatt Oda Rygh som ny debattredaktør. Hun går samtidig inn i redaksjonens ledergruppe, skriver nettavisen.

Rygh får ansvar for Gamer.nos meningsinnhold, og skal blant annet følge opp redaksjonens egne skribenter og eksterne debattbidrag. Utnevnelsen skjer som del av en økt satsing på kommentar- og debattstoff.

– Debatt er uten tvil det mest spennende feltet å jobbe med i medier. Etter å ha pendlet inn og ut av norsk presse i femten år, blir det utrolig godt å komme «hjem» til debattfaget igjen, sier Rygh til Gamer.no.

Rygh har tidligere jobbet for Dagbladet, VG, Dagens Næringsliv og Drammens Tidende.

Ansvarlig redaktør Fredrik Olimb sier ansettelsen skal bidra til å styrke nettstedets meningsjournalistikk og posisjon i det norske mediemarkedet.

Det finske nyhetsbyrået STT varsler en omfattende restrukturering som kan ende med at dagens nyhets- og bildebyråvirksomhet avvikles. Det kommer frem i en pressemelding fra STT.

Bakgrunnen er langvarig underskudd i nyhets- og bildevirksomheten.

STT opplyser at kostnadene fortsatt overstiger inntektene, til tross for en omorganisering ved årsskiftet 2025–2026 etter at Sanomas nyhetsmedier sluttet å bruke byråets tjenester.

– Det er ikke realistisk å opprettholde STTs nyhets- og bildebyråvirksomhet med dagens kundegrunnlag, sier STTs administrerende direktør Kimmo Laaksonen i pressemeldingen.

Nå innledes endringsforhandlinger som omfatter 95 ansatte. Av disse jobber 68 i tekst- eller bilderedaksjonene. I ytterste konsekvens kan alle de 95 stillingene forsvinne, og virksomheten i dagens form kan bli avviklet i mars.

STT peker også på at det ikke har lykkes å finne en bredere eiergruppe som vil ta ansvar for videre utvikling av nyhetsbyrået. Sanoma Media Finland har vært majoritetseier siden 2018 og har ifølge STT vært villig til å gi fra seg eierandelen for en symbolsk sum.

Selskapets pressemeldingstjeneste STT Communication Services omfattes ikke av forhandlingene. Denne delen av virksomheten er lønnsom og har under ti ansatte.

Britiske The Guardian oppretter 40 nye stillinger der relativt ferske journalister skal få opplæring som gir dem ferdigheter som content creators – eller innholdsskapere, skriver Press Gazette.

Stillingene varer i 18 måneder og retter seg mot personer med to til tre års erfaring fra journalistikk eller innholdsproduksjon. Målet er å bygge kompetanse på tvers av flere publiseringsformer, blant annet lyd, video, foto, tekst og leserkontakt.

Minst 20 prosent av arbeidstiden skal brukes på opplæring.

– Jeg er svært glad for at vi oppretter disse nye stillingene som del av en ordning som både skal støtte The Guardians journalistikk og gi opplæring i viktige digitale ferdigheter for framtiden, sier sjefredaktør Katharine Viner, ifølge Press Gazette.

I stillingsannonsene heter det:

«Vi er stolte av å investere i vårt redaksjonelle opplæringsteam gjennom lanseringen av nye ordninger som skal støtte journalistene våre når de utvikler framtidsrettede digitale og visuelle ferdigheter.»

Stiftelsen Tinius, som eier Schibsted, går inn som partner i oppstartsstudioet Signals at Scale, som skal utvikle løsninger for sporbarhet og verifisering av informasjon i møte med kunstig intelligens.

Det kommer frem i en pressemelding fra stiftelsen.

Signals at Scale er startet av Shuwei Fang, gjesteforsker ved Harvard Kennedy School, og David Caswell, tidligere leder for KI-innovasjon i BBC News Labs.

Studioet skal identifisere utfordringer i det KI-drevne informasjonsøkosystemet og finansiere mindre team som utvikler løsninger.

– Stiftelsen Tinius arbeider for å sikre gode rammebetingelser for frie medier, slik vedtektene våre sier. Lenge har det betydd lovverk og kildevern. Nå settes en stor del av rammene i teknologien selv, i hvordan språkmodellene velger kilder, hva de krediterer og hvordan feil rettes. Ingen felles standard er på plass ennå, og ingen vet hvor den kommer til å bli laget. Signals at Scale er ett av flere forsøk. Vi vil heller være med i forsøkene enn å vente på svaret fra teknologigigantene, sier Nicklas Stavnar, Head of Foresight i Stiftelsen Tinius, pressemeldingen.

Partnerskapet varer i to år fra 1. september 2026. Stiftelsen Tinius skal bidra med rundt 3,1 millioner kroner i året.

Tinius samarbeidet også med Caswell og Fang i 2025, da stiftelsen finansierte og deltok i prosjektet «AI in Journalism Futures 2025».

Dansk TV 2 anker dommen etter at administrerende direktør Anne Engdal Christensen og tidligere redaksjonssjef Michael Nørgaard Jensen ble dømt for brudd på et navneforbud i dokumentaren «Den sorte svane», skriver danske Journalisten.

Christensen ble dømt til å betale 25.000 danske kroner i bot, mens Jensen fikk en bot på 15.000 kroner.

TV 2 mener dommen bygger på en for vidtgående tolkning av navneforbudet. Daværende nyhetsdirektør Ulla Pors sier til danske Journalisten at mediehuset har gjort journalistisk arbeid og publisert vesentlige opplysninger basert på egen research.

Hun mener det er problematisk dersom medier ikke kan publisere vesentlige opplysninger de selv har kommet fram til, og viser til at opptakene av tidligere advokat Lise Roulund ble gjort før navneforbudet ble innført.

Retten i Odense avviste samtidig et krav om 150.000 danske kroner i oppreisning til Roulund. Navneforbudet ble opphevet høsten 2024.

First House-partner og tidligere Dagens Næringslivs-topp, Trond Sundnes, fikk torsdag kveld tilsendt en lenke til DNs upubliserte artikkel «Dubai-pengene».

Det skriver avisen selv.

Dokumentaren var på dette tidspunktet blitt hentet ut etter et datainnbrudd hos avisen. Ifølge DNs interne undersøkelser ble lenken først åpnet av en enhet tilhørende hovedpersonen Dyar Al-Ashtari, og minutter senere av den andre hovedpersonen, Sam Farao.

Sundnes, som er rådgiver for Farao og selskapet Banqr, forsøkte flere ganger å åpne lenken, men sier han ikke fikk tilgang selv.

– Jeg fikk ikke selv åpnet saken, men ble gjort kjent med innholdet av min klient samme kveld, skriver Sundnes til DN.

Sundnes var konsernsjef i DN Media Group frem til våren 2024 og har tidligere vært journalist og styreleder i Dagens Næringsliv. Han begynte i First House i januar 2025.

First House har ikke vurdert hans tidligere tilknytning til DN som en interessekonflikt, opplyser Sundnes.

DN anmeldte datainnbruddet fredag, og politiet har åpnet etterforskning. Både Sundnes og Farao sier de vil samarbeide med politiet dersom de blir kontaktet. Den stjålne DN-artikkelen ble også publisert på et nyopprettet nettsted flere timer før DNs egen publisering.

Sundnes og Farao avviser kjennskap til nettstedet.

Aksel Hallan Halmøy (28) er fast ansatt som krimreporter i VG, skriver mediehuset i en pressemelding.

Halmøy kom til VG fra fast jobb som krimreporter i Bergensavisen etter sommeren. Han går inn i krimgruppa etter at Morten Hopperstad nå går permanent over til VG Puls.

– Dette er drømmejobben! Jeg stortrives allerede i VG og føler meg veldig heldig som får bli en fast del av laget. Her kryr det av dyktige kollegaer, og nå gleder jeg meg til fortsettelsen sammen med dem, sier Halmøy i pressemeldingen.

Leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Loo Grøttum, trekker blant annet fram Halmøys effektivitet, kildearbeid og ambisjoner på vegne av journalistikken.

– Aksel har vist hvor stor forskjell en reporter kan gjøre. Han er kunnskapsrik, effektiv, flink med folk og ambisiøs på vegne av journalistikken. Med Aksel på laget blir krimgruppa komplett, og vi gleder oss til å gyve løs på nyhetshøsten, sier leder for nyhetsavdelingen, Eva-Therese Loo Grøttum.

VG har også nylig styrket krimgruppa med Lauritz Rushfeldt Vatne, som kom fra sportsavdelingen og tidligere har jobbet med krim i TV 2.

Han er tilbake fra pappapermisjon i begynnelsen av oktober.