Nyhetsstudio

Aksel Hallan Halmøy (28) er fast ansatt som krimreporter i VG, skriver mediehuset i en pressemelding.

Halmøy kom til VG fra fast jobb som krimreporter i Bergensavisen etter sommeren. Han går inn i krimgruppa etter at Morten Hopperstad nå går permanent over til VG Puls.

– Dette er drømmejobben! Jeg stortrives allerede i VG og føler meg veldig heldig som får bli en fast del av laget. Her kryr det av dyktige kollegaer, og nå gleder jeg meg til fortsettelsen sammen med dem, sier Halmøy i pressemeldingen.

Leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Loo Grøttum, trekker blant annet fram Halmøys effektivitet, kildearbeid og ambisjoner på vegne av journalistikken.

– Aksel har vist hvor stor forskjell en reporter kan gjøre. Han er kunnskapsrik, effektiv, flink med folk og ambisiøs på vegne av journalistikken. Med Aksel på laget blir krimgruppa komplett, og vi gleder oss til å gyve løs på nyhetshøsten, sier leder for nyhetsavdelingen, Eva-Therese Loo Grøttum.

VG har også nylig styrket krimgruppa med Lauritz Rushfeldt Vatne, som kom fra sportsavdelingen og tidligere har jobbet med krim i TV 2.

Han er tilbake fra pappapermisjon i begynnelsen av oktober.

Morten Hopperstad går fast over fra VGs krimgruppe til VG Puls, skriver VG i en pressemelding.

Hopperstad har jobbet med krim i VG i 15 år, men har den siste tiden vært sentral i oppbyggingen av VG Puls, mediehusets satsing på løping og trening.

– Etter 15 år med krim var det vanskelig å si nei da sjansen kom til å jobbe med en av de største hobbyene mine og samtidig være med på å bygge VG Puls fra bunnen. Jeg er veldig takknemlig for tilliten, sier Hopperstad i pressemeldingen.

VG opplyser at satsingen så langt har ført til nær 2500 nye VG+-abonnenter. Hopperstad går nå permanent over fra krim- og nyhetsavdelingen til nisjesatsingen.

– Jeg har hatt mange fine år med krim og fått oppleve mye spennende. Men det er en tid for alt, og nå gleder jeg meg til å prøve noe nytt og se hva vi kan få til med VG Puls, sier han.

Nisjeleder Kari Tone Flågen er veldig fornøyd med overgangen.

– Morten har en sterk journalistisk teft og en egen evne til å skape tillit hos de han møter. I tillegg er han selv en sulten og meget kunnskapsrik løper som brenner for faget. Den kombinasjonen er enormt verdifull for VG Puls, og vi er utrolig glade for at han nå blir en permanent del av satsingen, sier hun.

Dansk TV 2s administrerende direktør Anne Engdal Christensen er dømt til å betale 25.000 danske kroner i bot for brudd på et navneforbud i dokumentaren «Den sorte svane», skriver nyhetsbyrået Ritzau, gjengitt i danske Journalisten.

Også tidligere redaksjonssjef Michael Nørgaard Jensen er dømt i saken, og får en bot på 15.000 kroner.

Retten i Odense avviste samtidig et krav om 150.000 kroner i oppreisning til tidligere advokat Lise Roulund.

Roulund hadde siden juni 2023 hatt navneforbud i en hvitvaskingssak. Da TV 2 publiserte «Den sorte svane» i mai 2024, ble hun både vist og navngitt i dokumentaren. Hun var blant personene som ble filmet med skjult kamera, og ble fremstilt som mulig medvirkende til hvitvasking.

TV 2 har avvist at kanalen brøt reglene. Daværende nyhetsdirektør Ulla Pors har tidligere sagt til danske Journalisten at TV 2 først ble gjort kjent med navneforbudet få dager før publisering.

Det er foreløpig ikke kjent om TV 2 vil anke dommen.

Norge Rundt fyller 50 år fredag 2. oktober.

NRK markerer dagen blant annet med en egen jubileumssending ledet av Finn Tokvam.

– Det er ærerikt å få være med og feire en slik sprek 50-åring, sier Tokvam i en pressemelding.

– For meg er Norge Rundt programmet der alle folka du møter smiler med øynene, og det synes jeg er vakkert. Og så merker jeg at programmet betyr mye for mange – det er et samlende program i ei splitta tid som vi trenger, fortsetter han.

Også redaktør og tidligere programleder Kristin Ytre-Arne trekker frem programmets særpreg.

– Norge Rundt viser hver uke sider av folks hverdagsliv, kultur og natur som ellers ikke ses på TV. Programmet er et kraftfullt, lineært leirbål på NRK1 på fredagskvelden, sier Ytre-Arne.

Jubileumssendingen sendes på NRK1 fredag 2. oktober.

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, går hardt ut mot NRKs håndtering av saken om tidligere økonomikommentator Cecilie Langum Beckers KI-bruk.

I en kommentar publisert i BT skriver Eikefjord at bruk av KI til research, språkvask og annet støttearbeid kan være uproblematisk, men at kommentarjournalistikken må bygge på journalistens egne analyser, tanker og formuleringer.

«Hvis det du får er et retorisk ekko forkledd som journalistikk, kan folk like gjerne bestille det direkte fra ChatGPT», skriver hun.

Eikefjord peker på at Pangram, programmet som har avdekket KI-bruken, kun analyserer sluttproduktet, og derfor ikke sier noe om hvordan disse tekstene er produsert.

«Vi kan derfor ikke slå fast om, eller i hvor stor utstrekning, Becker har drevet klipp & lim-journalistikk eller fått KI til å skrive for seg. Likevel: Dette er krise for NRK», fortsetter hun.

Eikefjord skriver videre at KI kommer til å prege journalistikken tungt fremover, men legger til at: «juks, teksttyveri og plagiat – å utgi andres verk som sitt eget – er en journalistisk kardinalsynd. Kunstig intelligens endrer ikke på det.»

Eikefjord kritiserer også NRK-ledelsens svar i saken og mener mediehuset tåkelegger problemet. Hun viser til at NRK er en stor offentlig finansiert medieaktør, og mener det er relevant å spørre hva publikum faktisk får igjen for pengene.

«Men hvis det er en effektiv KI-bestilling vi får igjen for NRK-pengene, kan vi like gjerne legge ned Statskanalen og overlate den til maskinene. Det er i det minste billigere», skriver Eikefjord.

Dagens Næringsliv har politianmeldt at den upubliserte artikkelen «Dubai-pengene» ble kopiert og lagt ut på et nyopprettet nettsted før DN selv publiserte saken. Det melder avisa selv.

Ifølge DN ble tekst, bilder, titler og ingress publisert på nettstedet natt til fredag, mens DNs egen publisering skjedde fredag formiddag.

– At uvedkomne har stjålet og skaffet seg tilgang til vår journalistikk, er ekstremt alvorlig. Arbeidet med å finne ut hvem som sto bak og hvordan det kunne skje har høyeste prioritet, sier sjefredaktør Janne Johannessen i DN.

Johannessen opplyser at DNs interne tekniske undersøkelser har gitt «klare indikasjoner» på hvem som kan stå bak, og at funnene er delt med politiet. Hun sier samtidig at kildeinformasjon oppbevares adskilt fra systemet der innholdet ble hentet.

Artikkelen som ble stjålet omhandler Dyar Al-Ashtari fra Fredrikstad, som har tjent flere hundre millioner kroner gjennom it-selskaper. DN har undersøkt hvor Al-Ashtaris penger kommer fra.

DN gjennomgår nå sikkerhetsrutiner og systemer etter hendelsen, melder de selv.

Landslagssjef Ståle Solbakken går hardt ut mot NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt etter en kommentar om Erling Braut Haaland, skriver VG.

Saltvedt skrev lørdag at «ingen tror annet enn at det er Manchester City som har instruert Norges Fotballforbund om å skåne deres spissjuvel for spørsmålene som ville kommet», etter at Haaland ble fritatt fra en pressekonferanse.

Solbakken avviser at Manchester City har hatt noe med avgjørelsen å gjøre.

– Jeg kan med hånda på hjertet si at Saltvedt prater piss fra A til Å, sa Solbakken på et pressetreff mandag, ifølge VG.

Han kalte også påstanden «løgn» og sa at den krenker identiteten hans. Solbakken opplyser at det var han selv som fritok Haaland fra pressekonferansen.

Saltvedt svarer til VG at han ikke hadde sett pressekonferansen da han ble forelagt uttalelsene.

– Det er jobben hans, så det må han få lov til, skriver NRK-kommentatoren.

Rundt 20 prosent av trafikken til nettsidene til News UK de siste seks månedene kom fra ikke-menneskelige brukere, skriver Press Gazette.

News UK, som blant annet utgir The Times og The Sun, har tatt i bruk teknologi for å identifisere og stanse bottrafikk.

Ifølge teknologidirektør Tom Jackson blir rundt seks prosent av all trafikk nå blokkert fordi den vurderes som ondsinnet bottrafikk.

Selskapet har gått fra å blokkere enkelte kjente KI-boter til i større grad å bruke en allow list, der bare utvalgte aktører får hente innhold.

Samtidig bruker News UK analyseverktøy for å følge med på hvordan innhold fra mediene deres blir synlig i tjenester som ChatGPT og Googles KI-funksjoner.

En ny jobb i Hydro venter på Anders Lie Brenna når han nå forlater, skriver Medier24.

Brenna hadde nylig sin siste arbeidsdag som redaktør i EnergiWatch. I Hydro får han tittelen strategic positioning and intelligence manager, og skal blant annet jobbe med dataverktøy, analyse og innsamling av store informasjonsmengder.

– Jeg får gleden av å kombinere energi, journalistikk, IT og kunstig intelligens på en måte som jeg synes er veldig gøy, sier Brenna til Medier24.

Han sier samtidig at det er tungt å forlate EnergiWatch, og mener Norge har for få journalister som dekker energibransjen.

– Det er synd at Norge, som en energinasjon, har så få energijournalister med tanke på hvor viktig det er, sier han.

Brenna tiltrer etter planen i Hydro 1. november.

Malene Laura Solheim (27) blir ny Kina-korrespondent i Beijing.

Solheim jobber for tiden i NRK, hvor hun blant annet har vært del av utenriksredaksjonen. Hun gikk på videregående skole i Kina, snakker kinesisk og har gjennom jobb og studier jobbet med Asia og Kina i lengre tid.

– Kina har hatt en helt spesiell rolle i livet mitt de siste ti årene. Det er et privilegium at NRK har gitt meg denne tilliten til å formidle nyheter fra Kina og Asia i årene som kommer, sier hun.

NRK er en av de vestlige medieorganisasjonene med lengst sammenhengende tilstedeværelse i Kina. Beijing-kontoret er et korrespondentkontor som bare blir viktigere.

– Mer og mer av internasjonal politikk og økonomi defineres nå i Beijing. Men vi skal som utenriksjournalister gjøre mer enn å bare snakke om storpolitikk, sier utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

– Malene har et særegent og godt blikk på Kina og Asia, og jeg gleder meg til å få henne på plass som ny korrespondent, legger han til.

Solheim tar over etter Philip Alan Lote, som avslutter sin andre korrespondentperiode i Beijing ved nyttår.

– Jeg gleder meg aller mest til å fortelle historiene til dem som navigerer i en hverdag i enorm utvikling. Ja, og spise dumplinger også da, naturligvis, sier Solheim.

Filmskaper og kunstner Deeyah Khan får Kulturrådets ærespris for 2026, skriver Kulturdirektoratet i en pressemelding.

Kulturrådet trekker særlig fram Khans arbeid for kunstnerisk ytringsfrihet og hennes dokumentarfilmer om blant annet ekstremisme, abort og æresrelatert vold.

– Deeyah Khan får Kulturrådets ærespris for et modig og grensesprengende kunstnerskap gjennom flere tiår. Gjennom musikk, film og dialog har hun fremmet kunstens verdi i samfunnet, og gitt oss språk for samtale når fellesskapet trues. I en tid preget av polarisering, hets og stadig hardere fronter er hennes innsats av stor betydning, sier Kulturrådets leder Kristian Seltun i pressemeldingen.

Khan har blant annet vunnet to Emmy-priser, to Peabody-priser og en BAFTA for sitt arbeid som dokumentarfilmskaper.

«Gjennom hele sitt kunstnerskap har Deeyah Khan utfordret grensene for hvem som får komme til orde, og hvilke erfaringer som får plass i offentligheten. Hun tar betydelig personlig og kunstnerisk risiko, og har løftet vanskelige samtaler i en tid da mange av oss sov. Med mot, nysgjerrighet og stor kraft utvider hun både kunsten og offentligheten», heter det i begrunnelsen.

I 2025 flyttet Khan tilbake til Norge etter nær 30 år i Storbritannia og USA.

– Jeg er utrolig takknemlig, ydmyk og beæret over å motta Kulturrådets ærespris. Det var en stor overraskelse, og en anerkjennelse jeg tar imot med både glede og dyp takknemlighet. At denne prisen kommer fra Norge, etter at jeg har flyttet hjem igjen etter 30 år i utlandet, gjør det hele ekstra betydningsfullt og rørende for meg, sier Khan.

Hun legger til:

– I en polarisert og vanskelig tid handler kunstnerisk uttrykk for meg ikke bare om å fortelle historier, men også om å lytte, stille spørsmål og forsøke å forstå mennesker og erfaringer som kan ligge langt fra våre egne. Det er også noe av det som ligger til grunn for arbeidet jeg nå gjør i møte med unge mennesker rundt om i Norge, å skape rom for stemmer og perspektiver som ellers kanskje ikke blir hørt eller får plass. I en tid der avstanden mellom oss ofte kjennes større, trenger vi slike rom mer enn noen gang.

Lydjournalist og produsent Line Alsaker er ansatt i Aftenpostens avdeling Historier og Dokumentar. Hun begynner i stillingen 1. januar 2027, skriver mediehuset i en pressemelding.

Alsaker kommer fra produksjonsselskapet Fenomen, der hun de siste fire årene har vært leder for historiefortellende podkast. Tidligere har hun lang fartstid i NRK, der hun blant annet har jobbet med utviklingen av lydformatene «Ekko» og «Hele historien».

Hun har stått bak en rekke dokumentarpodkaster, blant annet «Spionen Treholt», «22. juli» og «Bomben på Oslo S». Hun har også arbeidet med podkastproduksjoner for Svarttrost og PodMe.

– Aftenposten har imponert meg med historiefortellingen sin i flere år. Nå når de vil satse enda mer på lyd, ser jeg på Aftenposten som et av de beste stedene for meg å jobbe, sier Line Alsaker i pressemeldingen.

Leder for Historier og Dokumentar i Aftenposten, Lillian Vambheim, sier avisen er glade og stolte over å få Alsaker med på laget.

– Aftenpostens abonnenter kommer til å merke hennes helt unike evne til å avdekke og fortelle historier, og vi gleder oss veldig.

Aller Media lanserer podkasten «Rød Løper: Dansefeber» i forbindelse med den nye sesongen av TV 2-programmet «Skal vi danse».

Podkasten lages av web-TV-redaksjonen Rød Løper, som leverer innhold til Dagbladet og Se og Hør. Serien får 12 episoder og skal blant annet by på samtaler med tidligere deltakere og historier fra kulissene.

– Dette skal treffe med stoff som faller mellom den løpende dekningen og aktuelle hendelser. Det blir ukjente detaljer fra kulissene, og tidligere deltakere snakker ut om hendelsene vi aldri glemmer – eller aldri fikk vite, sier redaksjonssjef Tanja Wibe-Lund for Kjendisdesken til Aller Media i en pressemelding.

Podkasten ledes av Nora Gulbrandsen Skavhaug, som til daglig jobber som videojournalist i Rød Løper-redaksjonen.

Første episode ble sluppet 25. september. Deretter kommer det én episode i uka fram til «Skal vi danse»-finalen 12. desember.

P4 Lyden av Norge ble kåret til årets radiokanal under Prix Norge 2026 fredag kveld.

Under prisutdelingen ble det delt ut 26 priser til norske radioprogrammer og podkaster. Nea Radio ble kåret til årets lokalradio, mens NRK Oppdatert vant prisen for årets podkast.

Hedersprisen gikk til Herman Skretting, som har vært sentral i norsk lokalradio og kommersiell radio i nærmere fire tiår.

– Årets vinnere viser både bredden og ambisjonsnivået i norsk radio og podkast. Her finner vi alt fra sterke journalistiske fortellinger til underholdning og lydopplevelser av høyeste kvalitet, sier juryleder Morten Scott Janssen.

Mer enn 60 representanter fra norske radio- og podkastmiljøer har deltatt i fagjuryene som vurderte årets bidrag.

Her er alle vinnerne:

Årets Radiokanal: P4 Radio hele Norge

Årets Lokalradio: Nea Radio

Årets Podkast: Oppdatert – NRK

Årets Dokumentar: Skrekkens hus – Aftenposten

Årets Fakta: 198 Land: Hellas – PLAN-B/Podimo

Årets Nyhet/aktualitet: Krimrommet: Høiby – NRK

Årets Underholdning: Leseklubben leser Markens Grøde – NRK

Årets Humor: FEM PÅ – Sosialt sameie – P4

Årets Musikkprogram: Markus og Wolfgang snakker klassisk – NRK

Årets Sportsprogram: De skulle bli verdens beste – VG

Årets Helse & livsstil: Fødselspodden: Martine Halvorsen – Podimo/FlinkPike

Årets Lokale program: God morgen Hordaland fra Kvinneklinikken – NRK Vestland

Årets Morgenprogram: P4s Radiofrokost

Årets Sendeflate: Midt i Trafikken – P4

Årets Merkevarepodkast: Geir Lippestad – Blåkläder AS/BådeOg

Årets Intervju: Brenner deler dikt med Jon Almaas – NRK

Årets Innslag: Lokalradio i 100 år – NRK Vestland

Årets Nyhetsbulletin: P4-nyhetene – 01.12.2025

Årets Podkastprogramleder: Christine Lossius Thorin og Kristoffer Olsen – NRK

Årets Radioprogramleder: Ronny Brede Aase – NRK

Årets Radio DJ: Jørn Kaarstad – Bauer

Årets Lydtalent: Jenny Neraal – VGTV

Årets Identitetetsskapende lyddesign: P4 – Musikk som gjør deg glad

Årets Historiefortellende lyddesign: Knust av Byfjellet – NRK

Årets Fagpris: NRK «Lev vel» – Scrollechallenge

Årets Hederspris: Herman Skretting

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) har i møte fredag 25. september diskutert Document-redaktør Hans Rustads medlemskap i foreningen og har blitt enige om å jobbe videre med saken gjennom helgen.

Det skriver NR i en pressemelding.

Rustads medlemskap har vært heftig debattert den siste tiden, og tirsdag bekreftet redaktørforeningen at styret hadde vært i gang med en vurdering av medlemskapet til Rustad siden 3.juni.

«Mandag 28. september vil Hans Rustad få informasjon fra styret, og deretter vil styret sende ut informasjon både til NRs medlemmer og via pressemelding», avsluttes meldingen fra NR.

Det franske medieselskapet Infopro Digital må sette planene om å erstatte 19 journalister med fem redaktører som skal jobbe med kunstig intelligens, på pause, skriver svenske Journalisten.

En domstol i Créteil utenfor Paris har besluttet at den nye KI-baserte arbeidsmåten må testes grundigere før omorganiseringen kan gjennomføres.

Uten «reelle simuleringer» innebærer planene «en alvorlig og betydelig risiko for den fysiske og psykiske helsen til flere kategorier ansatte», heter det i dommen, ifølge AFP/Libération.

De ansatte har gjennom fagforeningene truet med streik og anklaget selskapet for å bruke KI som påskudd for nedbemanning.

Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) omtaler avgjørelsen som historisk for journaliststanden. Infopro Digital har rundt 250 journalister fordelt på 26 publikasjoner i Paris.

NRK har så langt innvilget 33 søknader om frivillig avgang, skriver Kampanje. Målet til kringkasteren er å redusere bemanningen med rundt 75 årsverk i år.

Fristen for å søke sluttpakke går ut torsdag neste uke. Ordningen ble kunngjort av kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i juni, som et første steg i planene om å redusere bemanningen i NRK med mellom 300 og 400 årsverk over de neste årene.

– Per nå har vi innvilget 33 søknader om frivillig avgang, sier HR-leder Aisha Qureshi til Kampanje.

Hun opplyser at flere søknader fortsatt er til behandling, og avviser at det er stor avstand til målet.

– Vi kjenner ikke til dette og vi jobber for å innvilge så mange søknader som mulig. Kuttinnsatsen skal primært tas gjennom naturlige avganger og frivillige avgangsordninger, sier Quresh

I en sak om norsk presseetikk onsdag, publiserte danske Berlingske innlegget som avisa RA Stavanger denne uka ble felt i Pressens Faglige Utvalg for å ha publisert.

Det aktuelle innlegget har tittelen «Hurra for modige Høyre-kvinner!» og er skrevet av debattant Anne Kalvig. Journalisten dekket i mai at RA Stavanger hadde publisert innlegget, men kort tid etter tatt det ned.

Berlingske har publisert innlegget nederst i sin artikkel. Den danske artikkelen handler blant annet om at de presseetiske reglene i Danmark, ikke har en tilsvarende formulering som man finner i Vær varsom-plakatens punkt 4.3, som pålegger pressen å være varsomme med begreper som kan virke stigmatiserende, og å vise respekt for menneskers egenart og identitet.

Torsdag kveld valgte Document.no å republisere innlegget og kalte det for «Det forbudte innlegget»

Publiseringen lenker til PFUs uttalelse, men inneholder ellers ingen redaksjonell begrunnelse for republiseringen.

– Det er vanskelig å se på dette som noe annet enn en bevisst provokasjon fra deres side, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten fredag morgen.

NRK etablerer sin første sakskorrespondent og to nye korrespondenter i Europa og Asia. Det melder kringkasteren selv i en pressemelding.

For enda bedre å kunne dekke de historiske skiftene og hendelsene, styrker NRK sin tilstedeværelse ute i verden, heter det i meldingen.

Teknologikorrespondent

For første gang etablerer NRK en korrespondent med ansvar for et saksfelt – en teknologikorrespondent som i utgangspunktet skal ha base i USA.

– Den raske teknologiske utviklingen definerer maktpolitikk og folks hverdag på en helt annen måte enn før. Skal vi forstå verden, må vi også forstå hvordan teknologien endrer seg og hvordan den påvirker. Jeg gleder meg også til å utvikle en ny type korrespondent med eierskap til et saksfelt, sier utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

NRK vil etablere en ny korrespondent i Asia for å dekke verdens mest folkerike kontinent med voksende økonomier og politisk innflytelse.

Europa

NRK skal også ha en ny korrespondent i Europa for bedre å kunne dekke prosessene i EU og Brussel som definerer mer og mer av norsk politikk.

– Vi ønsker også å bedre vår forståelse av utviklingen i europeisk politikk, sier Mikkelsen og legger til:

– Korrespondentnettet gir oss en unik mulighet til å ha norske journalistøyne og ører på plass rundt om i verden. Det har aldri vært viktigere å ha folk ute i felt enn nå, sier Mikkelsen.

De nye korrespondentene skal være på plass i løpet av 2027. De tre nye korrespondentene kommer i tillegg til de tolv korrespondentene NRK har for øyeblikket.

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) er i gang med møtet der Hans Rustads medlemskap skal behandles.

Det bekrefter generalsekretær Reidun Kjelling Nybø overfor Journalisten. Møtet antas å vare i noen timer, forteller hun.

– Vi sender ut pressemelding når vi er ferdigbehandlet. Møtet er lukket under behandlingen av Rustads medlemskap, skriver Nybø i en sms til Journalisten.

Møtet avholdes i Helsinki i forbindelse med at NR-styret har strategiseminar der. Styret pleier å ha et slikt seminar annen hvert år i september.

Noen endelig avklaring for Rustads medlemskap i NR, er det ikke sikkert at det blir fredag.

Aldri før har en redaktør blitt ekskludert fra foreningen, og en eventuell eksklusjon vil først kreve en formell advarsel fra styret og mulighet for kontradiksjon fra medlemmet det gjelder.

I NRs eksklusjonsparagraf heter det også at redaktøren må få eksklusjonsforslaget minst tre uker før vedtak, og at et vedtak kan ankes til sluttbehandling på neste landsmøte.

En dommer i Iowa har avvist Donald Trumps søksmål mot regionavisen The Des Moines Register og avisens tidligere meningsmåler J. Ann Selzer, skriver nyhetsbyrået AP.

Trump gikk til sak etter at en meningsmåling før presidentvalget i 2024 viste Kamala Harris foran ham i Iowa. Han hevdet publiseringen var villedende og i strid med delstatens lovgivning mot forbrukersvindel.

Dommer Scott J. Beattie slo fast at meningsmålingen og omtalen av den var politiske ytringer beskyttet av USAs grunnlov.

Han advarte samtidig om at et slikt søksmål kunne ha en nedkjølende effekt på dekning og debatt om offentlige spørsmål.

– Meningsmålinger er samfunnsvitenskap, ikke klarsyn, og ingen ansvarlig meningsmåler kan garantere utfallet av et valg, uttalte Selzer etter kjennelsen.

En talsperson for Trumps juridiske team opplyser til AP at saken vil bli anket til Iowas høyesterett.

Netflix vurderer å sikre seg rettigheter til fotball-VM for menn i USA, skriver Deadline.

Fifa har hatt innledende samtaler om de amerikanske rettighetene til VM i 2030 og 2034. Også Disney, YouTube og Fox skal være interessert.

Netflix har allerede de amerikanske og canadiske rettighetene til fotball-VM for kvinner i 2027 og 2031.

Under Financial Times-konferansen Business of Entertainment bekreftet Netflix-topp Bela Bajaria at strømmetjenesten følger utviklingen rundt VM-rettighetene.

Torbjørn Ekelund er vinneren av Fortellerprisen 2026 for boka «Fuglenes år» og en rekke tekster fra Harvest Magazine.

Prisen ble delt ut under Fortellingens kraft-konferansen i Bergen onsdag kveld.

Juryen trekker fram Ekelunds «suverene språklige arbeid». Den mener han har en original, annerledes og ekte journalistisk stemme, og beskriver måten han forteller på som lavmælt, intens, poetisk og personlig.

Juryen fremhever også hvordan han gjør egen sykdom og fysisk svakhet til «et kraftig journalistisk våpen».

Diplomet for beste tekstfortelling går til Alexander Fredriksen-Sylte, Marco Vaglieri, Mari Grafsrønningen og Ragnhild Merete Kløften i NRK for «Drapet på Laila».

Juryen trekker fram det presise språket, historiske bilder og dokumenter og effektfulle illustrasjoner. Fortellingen handler også om taushet, sorg og ubesvarte spørsmål etter andre verdenskrig.

Anette Aasheim, Marit Eriksdatter Gjellan og Fride Næss Nonstad i Aftenposten får diplom for beste lydfortelling for «Skrekkens hus».

Juryen beskriver arbeidet som «et enestående fortellerhåndverk» og trekker fram hvordan den kriminaltekniske etterforskningen veves sammen med familietraumer, minner og barns komplekse lojalitetsbånd.

Daniel Høglund, Solveig Eikum, Karina Lystad, Magnus Braaten og Kenneth Fossheim i Fenomen TV og TV 2 Nyhetene får prisen for beste visuelle fortelling for «Jakten på Norges farligste kvinne».

Juryen mener serien holder seerne på kanten av stolen selv om historien allerede er kjent, og fremhever at den er «sublimt filmet, klippet og skrevet», uten at formen overskygger det grundige journalistiske gravearbeidet.

I kategorien visuell fortelling får Ola Hana og Trine Sollie i NRK Nyheter/Dagsrevyen hederlig omtale for portrettet av dikteren og forfatteren Jan Erik Vold.

Juryen trekker fram den enkle og gjennomførte ideen og beskriver resultatet som «et ærlig, kjærlig og lattervekkende portrett».

Journalister fra CNN, MS NOW og Politico fikk torsdag igjen adgang til Det hvite hus, etter at en føderal dommer hadde pålagt Trump-administrasjonen å gjenopprette presseakkrediteringene deres, skriver New York Times.

De tre mediene hadde vært utestengt siden fredag, etter at president Donald Trump krevde dem fjernet med henvisning til dekning han omtalte som «fake».

Dommer Timothy J. Kelly beordret natt til torsdag at journalistenes adgang skulle «umiddelbart tilbakeføres, gjeninnføres og gjenopprettes». Likevel ble flere av dem avvist ved sikkerhetskontrollen torsdag morgen, før de rundt middagstid fikk slippe inn igjen.

Konflikten er imidlertid ikke fullt løst. De største amerikanske TV-kanalene har stanset TV-poolen fra Det hvite hus i protest mot utestengelsen, og torsdag ettermiddag var denne fortsatt suspendert.

Det førte blant annet til at amerikanske TV-nettverk ikke sendte direktebilder fra Donald Trumps møte med Kinas president Xi Jinping torsdag, skriver New York Times.

En journalist hos Politico ble torsdag nektet adgang til Det hvite hus, til tross for et pålegg fra en føderal dommer om at utkastelsen av flere medier må opphøre midlertidig.

Det melder Politico selv.

Ifølge avisa ble en journalist fratatt adgangskortet av Secret Service-vakter.

President Donald Trump kunngjorde brått i helga at journalister fra Politico, CNN og MSNOW ikke lenger skulle ha adgang til Det hvite hus.

Romerikes Blad har ansatt Ine-Elise Høiby (36) som nyhetsjournalist. Hun kommer fra Drammens Tidende, der hun har jobbet som nyhetsjournalist og frontsjef.

– Ine-Elise er intet mindre enn et kupp. Hun er en drivende dyktig journalist som kommer til å sette preg på RB, sier ansvarlig redaktør Mads Yngve Storvik.

Høiby har bred erfaring fra både løpende nyhetsdekning og som frontsjef. I Drammens Tidende har hun hatt hendelsesnyheter som hovedoppgave, kombinert med vakter som frontsjef.

Før hun kom tilbake til Drammens Tidende høsten 2021, var Høiby ansvarlig redaktør og daglig leder i Svelviksposten.

Hun har tidligere jobbet i Dagbladet og NRK Sport. Høiby er utdannet innen journalistikk ved Høyskolen Kristiania.

– Vi gleder oss til å få Ine-Elise på laget. Et lite kinderegg rett og slett: Sterk på nyheter, erfaring som frontsjef og ikke minst veldig hyggelig, sier Storvik.

Selv er 36-åringen klar for nye oppgaver på Romerike, selv om hun, ifølge redaktøren, holder med feil fotballag, Vålerenga.

– Det blir helt fantastisk å bli en del av det dyktige laget på Romerike, og jeg gleder meg stort. jeg er stolt og ydmyk over muligheten jeg har fått, sier hun.

Høiby sier det var vemodig å si opp jobben i Drammen.

– Men den største krisen er uansett på hjemmebane: Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle ni-åringen at jeg skal begynne å jobbe i Lillestrøm, sier hun.

Blant sakene som ble behandlet i Pressens faglige utvalg onsdag, gikk fire bak lukkede dører. To av sakene endte med fellelse.

Vesterålen Online (VOL) omtalte i januar 2026 et biltyveri. I artikkelen publiserte avisen en video som viste en person ved to biler. «Her kjenner biltyven på bildørene», skrev VOL i tittelen. Klager er mor til den omtalte personen, som er en gutt på 17 år.

PFU mener VOL burde ha tatt større hensyn da de omtalte gutten som ble anklaget for biltyveri. PFU slo ned på at avisen konstaterte at han var en biltyv og at han ikke fikk mulighet til å forsvare seg, kombinert med en video som kunne virke identifiserende for dem som kjente gutten godt fra før.

Les mer om saken i PFU-basen.

Document omtalte i mai 2026 en 19 år gammel gutt som satt i fengsel i England tiltalt for drapsplanlegging. Artikkelen, som var merket som «kommentar», kritiserte VG og Stavanger Aftenblad for å fremstille tenåringen som offer for menneskehandel.

Document navnga 19-åringens mor, og lenket til britiske artikler som identifiserte gutten med fullt navn. 19-åringens navn ble også publisert i kommentarfeltet. Klager er guttens mor.

Document ble felt for brudd på god presseskikk da de identifiserte 19-åringen, for manglende kontroll av et bilde og for uklare premisser i kontakten med 19-åringens mor.

Les mer om saken i PFU-basen.

Radiopioneren Herman Skretting ble hedret med årets hederspris under Prix Norge. I juryens begrunnelse trekkes Skretting fram som en av de store pionerene i norsk lokalradio, etter nærmere fire tiår i bransjen.

Han var med fra lokalradioens barndom, da NRK-monopolet ble utfordret, og har siden vært med på å etablere og utvikle en rekke radiostasjoner.

Gjennom Jærradiogruppen har Skretting bygget opp en av Norges største kommersielle lokalradioaktører. Juryeleder Morten Scott Janssen trekker også fram rollen hans som mentor for en rekke radioprofiler som fikk starten på karrieren i kanalene hans.

Fra monopol til KI

De siste årene har han fortsatt å utforske ny radioteknologi. Gjennom radiostasjonen Clasico har han vært med på å utvikle det juryen omtaler som Norges første radiokanal drevet med kunstig intelligens.

– Fra kampen mot NRK-monopolet til bruk av kunstig intelligens har han hele tiden vært opptatt av å utforske nye muligheter og skape god radio, forteller Scott.

På vegne av juryen oppsummerer prisvinnerens innsats slik:

– Årets prisvinner har bygget radiostasjoner, utviklet en bransje og gitt utallige mennesker starten på en karriere i radio. Og han holder fortsatt på.

Skretting har også hatt styreverv i Norsk Lokalradioforbund og har tidligere mottatt Lokalradioprisen.

Sigrid Rege Gårdsvoll er Vårt Lands nye politiske kommentator. Hun går inn i et vikariat for Ragnhild Grongstad mens hun er i permisjon, skriver avisen i en pressemelding.

Gårdsvoll startet i jobben denne uka og kommer til å fungere i stillingen til etter kommunestyre- og fylkestingvalget er avsluttet i september neste år.

Gårdsvoll kommer fra stillingen som vaktsjef i Vårt Land.

– Hun kjenner Vårt Land og leserne våre bedre enn de fleste, samtidig som hun har en skarp politisk teft og en frisk og modig penn, sier religionsredaktør og stedfortredende sjefredaktør, Elise Kruse.

Rege Gårdsvoll har jobbet i Vårt Land siden 2022. Hun har gjennom flere år markert seg som en av landets mest brukte eksperter på amerikansk politikk, men har også erfaring fra det norske politiske landskapet.

– Jeg har brukt mye tid på amerikansk politikk de siste årene, og håper selvfølgelig at jeg ikke kjenner igjen altfor mye derfra når jeg nå retter blikket hjemover.

Rege Gårdsvoll er glad for muligheten inn i det hun omtaler som et spennende valgår.

– Det er en sentral oppgave for mediene å sette folk i stand til å delta i demokratiet. Da trenger vi ikke bare å vite hva som skjer, men også hvorfor det skjer. Det håper jeg at jeg kan bidra til, sier hun.

Suvatne forteller i en Facebook-post at han mistet faren sin onsdag kveld. Faren hadde hatt kreft i flere år.

«Jeg er selvfølgelig trist, og skal ikke lede Debatten-sendingen i kveld», skriver Suvatne på Facebook.

Han avstår fra å lede sendingen på tross av at det å skjøtte jobben alltid var viktig for faren, skriver programlederen.

«Jeg tror pappa hadde villet at jeg skulle ha sending, men det er viktig å stille opp for andre nå», skriver Suvatne.

Suvatne nevnte faren, som var sveiser, flere ganger i opptakten til debuten som Debatten-programleder denne høsten.

NRK opplyser til Kampanje at det er politisk reporter Mats Rønning som blir torsdagens Debatten-vikar og skal lede debatt om økonomi.

– Mats er en erfaren politisk reporter og har jobbet sammen med redaksjonen før. Så jeg har full tiltro til Mats og jeg er helt sikker på at vi klarer å få laget en god sending til publikum, sier redaksjonssjef Kyrre Nakkim til Kampanje.

Synne Muren Olsen blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Sarpsborg Arbeiderblad, melder Amedia i en pressemelding.

Hun kommer fra stillingen som nyhetsredaktør i Firda, der hun har jobbet siden 2021.

– Få ting engasjerer meg så mye som en god lokalavis, og nettopp derfor gleder jeg meg til å bli en del av Sarpsborg Arbeiderblad. Å forlate Firda er vemodig, men jeg ser fram til å bli kjent med en ny og kompetent redaksjon. Sammen skal vi sikre at sarpingene får en avis som engasjerer og utfordrer, sier Olsen i meldingen.

Styreleder Svein Atle Huus kaller ansettelsen et signal om at styret ønsker å videreutvikle SA og journalistikken.

– Hun har et godt strategisk blikk og sterk forankring i journalistikken, og jeg opplever henne som ambisiøs på vegne av avisen og de hun skal lede. Vi har stor tro på at hun vil klare å videreutvikle SA sammen med en kompetent og erfaren redaksjon, de neste årene, sier Huus i meldingen.

USAs visepresident JD Vance var den anonyme kilden i en Politico-sak som Det hvite hus senere brukte som eksempel på journalistikk som angivelig truet nasjonal sikkerhet eller inneholdt usannheter. Det skriver medienyhetsbrevet Status.

Saken fra juni omhandlet USAs forhandlinger med Iran. Politico siterte da en «høytstående tjenesteperson i administrasjonen» på at sannsynligheten for en avtale var mellom 80 og 85 prosent.

Ifølge Status var denne kilden Vance, som deltok i en bakgrunnsbrief med journalister fra flere medier på betingelse av anonymitet.

Det hvite hus trakk senere frem Politico-saken i et brev som begrunnelse for president Donald Trumps beslutning om å utestenge Politico, CNN og MS NOW fra Det hvite hus.

Vance har selv forsvart utestengelsen og sagt at Politico fortsatt kan dekke administrasjonen og snakke med kilder i og utenfor Det hvite hus. Det hvite hus ønsket ikke å kommentere Status' opplysninger om at Vance var den anonyme kilden.

To aksjonærgrupper har saksøkt New York Times for å få tilgang til interne dokumenter om avisens dekning av Israel og krigen i Gaza, skriver Courthouse News.

Saksøkerne er State Board of Administration of Florida, som forvalter Floridas offentlige pensjonsfond, og den konservative tankesmia National Center for Public Policy Research.

De vil undersøke om avisen har fulgt egne redaksjonelle standarder og hvordan den har håndtert interne varsler om påstått skjevhet i dekningen av Israel.

Kravene i søksmålet bygger blant annet på opplysninger fra en tidligere, anonym ansatt i New York Times. Ifølge saksøkerne varslet hun flere ganger internt om det hun mente var antisemittisme og skjev dekning av Israel.

Aksjonærgruppene viser også til feil i tidligere publiseringer som senere er blitt rettet.

New York Times avviser anklagene og mener søksmålet er et forsøk på å påvirke avisens journalistikk.

– Dette søksmålet er grunnløst og fremmet med et uriktig formål, sier talsperson Charlie Stadtlander til Courthouse News.

Han mener søksmålet, selv om det er fremstilt som et krav om innsyn i selskapets dokumenter, i realiteten er et forsøk på å legge politisk press på en uavhengig medieorganisasjon.

VG melder overgang for Lauritz Rushfeldt Vatne (31), som nå blir en del av mediets krimgruppe.

Vatne var en sentral spiller for VG under sommerens VM i USA, men etter syv år som krimjournalist i TV 2 er det nettopp denne delen av journalistikken som ligger hans hjerte aller nærmest.

– Det føles veldig bra å skulle dekke krim igjen. Jeg har hatt et fantastisk og lærerikt 2026 i VG Sporten, men nå er jeg toppmotivert for å bidra til at VGs krimredaksjon fortsetter å markere seg som Norges beste, sier Vatne.

Han sier målet er å lage journalistikk som leserne vil sette pris på og som konkurrentene vil misunne.

– Jeg er veldig fornøyd med å styrke krimgruppa med Lauritz. Han er en helstøpt journalist med både en unik evne til å hente inn eksklusiv informasjon, tenke neste steg i store saker og formidle til alle plattformer, sier redaksjonell leder for nyhetsavdelingen, Eva-Therese Loo Grøttum.

Hun sier krim er et viktig saksområde for VG.

– Med Lauritz på vårt allerede sterke lag blir vi godt rustet til å vinne nyhetskampene fremover, sier Grøttum.

Samme dag ble det også kjent at DNs kjente gravejournalist Gard Oterholm går til VG.

Gard Oterholm (28) er ansatt som undersøkende journalist i VG. Han har vært gravejournalist i Dagens Næringsliv, der han blant annet arbeidet med avisens Epstein-avsløring og dekning.

– Å kalle den nye jobben for den mest spennende i bransjen er en pinlig klisjé. Men noen ganger stemmer det også, sier Oterholm.

Han peker på VGs gjennomslagskraft og det han kaller ekstremt dyktige folk.

– Jeg har hatt en strålende tid i DN og vil savne dyktige kolleger og gode venner. Dette var likevel en sjanse jeg måtte gripe, utdyper han.

– En av de mest spennende gravejournalistene

– VGs klare ambisjon er å være ledende på undersøkende journalistikk i Norge. Jeg er derfor veldig glad for at Gard Oterholm nå blir en del av dokumentaravdelingen i VG, sier redaksjonell leder Synnøve Åsebø.

– Gard har over år levert undersøkende journalistikk på høyt nivå i Dagens Næringsliv, og er en av de mest spennende gravejournalistene i sin generasjon. Samtidig er jeg overbevist om at de største og viktigste avsløringene hans fortsatt ligger foran ham, sier hun.

Samme dag ble det også kjent at Lauritz Rushfeldt Vatne blir en del av VGs krimgruppe.

Det var artikkelen med tittelen «Tono kjører butikk i butikken», som gjorde at Finansavisen røk på en fellelse i Pressens faglige utval (PFU) onsdag.

Artikkelen handlet om fordeling av kulturmidler i samvirkeforetaket Tono. Der ble det omtalt hvordan tre organisasjoner – Norsk Komponistforening (NKF), Nopa og Musikkforleggerne – gjennom vedtektsfestede styreplasser og en fast fordelingsnøkkel mottar midler og styrer «milliardbutikken Tono med hard hånd».

Det var NKF som hadde klaget avisen inn for PFU.

Finansavisens kritiske omtale av Norsk Komponistforenings rolle i Tono utløste ikke samtidig imøtegåelse, men den manglende kontakten med organisasjonen før publisering var brudd på kravet om opplysningskontroll og kildebredde, skriver PFU i sin uttalelse.

Les mer om saken i PFU-basen.

Et debattinnlegg om juridisk kjønn, biologisk kjønn og kjønnsidentitet gjorde at RA Stavanger ble felt i Pressens faglige utvalg onsdag.

Innlegget inneholdt karakteristikker av transpersoner og omtale av to navngitte personer

Det skal være stor takhøyde på debattplass, uttaler PFU, som likevel slo fast at RA Stavanger gikk ut over den presseetisk aksepterte grensen og kravet om å utvise respekt for menneskers egenart.

Utvalget beskriver innlegget somstigmatiserende og nedsettende karakteristikker av transpersoner og understreker at det handlet om en utsatt minoritet som trenger et særskilt vern.

Les mer om saken i PFU-basen.

Etter 35 år i NRK forlèt Jon Gelius kanalen. Han er samrøystes innstilt som Høgres ordførarkandidat i Arendal, melder han på Instagram.

– Det er ei tid for alt. No tek eg fatt på eit heilt nytt kapittel. Eg går frå journalistikk til politikk, skriv han onsdag.

NRK-veteranen har takka ja til å bli innstilt som Høgres ordførarkandidat i Arendal ved kommunevalet neste år.

– Eg er stolt av røtene mine, og håpar å kunne bruke den breie samfunnserfaringa mi til beste for byen eg er så glad i, skriv han.

Karriereskiftet betyr samstundes at Gelius sluttar i NRK. Han skriv at han har søkt om og fått innvilga sluttpakke.

– Det er både rart og kjensleladd å skulle forlate ein arbeidsplass som har vore ein så stor del av livet mitt. Eg har fått oppleve gullalderen til NRK, og eg er djupt takksam for alle moglegheitene eg har fått undervegs, skriv Gelius.

Gelius er særleg kjend som programleiar og nyheitsanker i NRK. Gjennom åra har han mellom anna jobba med Dagsrevyen, Dagsnytt, Dagsnytt 18 og Sommeråpent. Dei siste åra frå NRK Sørlandet.

– No ventar noko heilt nytt. Det er spanande, utfordrande og litt skummelt.

TV 2 har sikret seg rettighetene til seks FIS-verdensmesterskap, mens NRK blant annet skal vise alpint-VM i Crans-Montana i 2027 og mesterskapet på hjemmebane i Narvik i 2029, kommer det frem i en pressemelding.

Ski-VM i Falun fra 24. februar til 7. mars 2027 skal vises i sin helhet på TV 2 Direkte og TV 2 Play. Alpint-VM i Crans-Montana fra 1. til 14. februar samme år sendes på NRK1 og NRK TV.

– Dette er en merkedag for TV 2. Som allmennkringkaster er et av våre viktigste oppdrag å samle befolkningen rundt de store, nasjonale fellesarenaene. Få ting står sterkere her til lands enn de klassiske vinteridrettene, og vi gleder oss veldig til å vise ski-VM i Falun denne vinteren. Samtidig er vi svært fornøyd med det gode samarbeidet vi har med NRK på flere av disse rettighetene, sier TV 2-sjef Olav T. Sandnes i pressemeldingen.

NRKs kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen legger til:

– Sommerens samarbeid rundt fotball-VM viser hvor godt innhold vi kan levere og hvilken entusiasme vi kan skape når NRK og TV 2 går sammen. Skisporten står fortsatt sterkt i Norge. I NRK er vi svært glade over å ha sikret oss rettighetene til VM i alpint på hjemmebane i 2029. Bildene fra Narvik kommer til å bli fantastiske og de alpine heltene vil glede og engasjere mange.

Avtalen er inngått av Infront, som er FIS' eksklusive agent for medierettigheter. TV 2 og NRK har fra før rettighetene til verdenscupen og VM i skiskyting, mens TV 2 deler flere av verdenscuprennene i langrenn, kombinert, hopp og alpint med Viaplay.

Aftenposten publiserer onsdag podkastdokumentaren «Epsteins norske bestevenn», om Terje Rød-Larsen og Mona Juul.

I serien går journalistene Marit Eriksdatter Gjellan og Kjetil Bjørgan Sandelin gjennom tre tiår med norsk historie, fra fredsarbeidet i Midtøsten på 1990-tallet til Epstein-avsløringene og korrupsjonssiktelsene mot Rød-Larsen og Juul.

– Det har vært en krevende historie å fortelle. Her er det mange detaljer langt tilbake i tid og tunge etiske hensyn hele veien, sier Gjellan i en pressemelding fra Aftenposten.

Kollega Sandelin legger til:

– Vi har lett etter lyd som kan ta lytteren tilbake til avgjørende øyeblikk. Og sammen med musikk og lyddesign skal det gi serien fremdrift og trekke lytteren gjennom historien.

Podkasten består av fire episoder, som publiseres samtidig hos Aftenposten og. Publiseringen er lagt til uka før Stortingets kontrollhøring i kjølvannet av Epstein-avsløringene.

– Dokumentarserien gir en unik innsikt i Terje Rød-Larsen mangfoldige karriere og forsøker å svare på hvordan han havnet i seksualforbryteren Jeffrey Epsteins nettverk, sier Karen Tjernshaugen, avdelingsleder for Politikk og samfunn i Aftenposten.

Nyhetsleder for podkastdokumentarer i Aftenposten, Hanne Marie Maugesten, sier serien skal forsøke å samle de ulike delene av historien.

– Mange kjenner bruddstykkene av denne historien. Med denne serien ønsker vi å vise hele forløpet – fra fredsarbeidet på 90-tallet til Epstein-avsløringene og korrupsjonssiktelsene i dag, sier Maugesten.

I dag er det også premiere på NRKs nye dokumentarserie «Diplomatparet» på NRK TV.

En journalist i 30-årene, ansatt i en større nyhetsredaksjon i Oslo, er tiltalt for forsikringsbedrageri, skriver VG.

Ifølge tiltalen skal mannen ha meldt det samme kameraet stjålet i 2023, 2024 og 2025. Til sammen meldte han verdier for 99.032 kroner stjålet til forsikringsselskapet. Politiet mener tyveriene ikke fant sted.

Mannen er også tiltalt for å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var begått.

– Han erkjenner å ha gjort noe veldig dumt, og vil gjøre opp for seg gjennom rettsvesenet, sier forsvarer Odd Valland Bovim til VG.

Forsvareren opplyser at mannen erkjenner å ha gitt uriktige opplysninger til forsikringsselskapet ved to anledninger og å ha anmeldt tyveri av noe som ikke var stjålet.

Det er satt av én dag i Oslo tingrett til saken.

Tirsdag ble det kjent at redaktør Alexander Jansen i Drammen Live 24 har meldt seg ut av Norsk Redaktørforening. Det kommer etter at etter at avisen ble felt i PFU. Jansen var uenig i fellelsen, og har siden nektet å publisere PFUs uttalelse, noe presseforbundet sendte videre til redaktørforeningen.

– Vi synes det er synd at Alexander Jansen melder seg ut av Redaktørforeningen, men vi respekterer selvsagt utmeldingen, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø til Journalisten.

Jansen har gjentatte ganger fått beskjed om å publisere en fellende uttalelse fra Pressens Faglige Utvalg - noe han er forpliktet til som medlem i Redaktørforeningen og dermed tilsluttet selvdømmeordningen, fortsetter hun:

– Det er helt sentralt for PFUs legitimitet at redaktører så fort som mulig publiserer fellende uttalelser fra PFU. Det må de gjøre uansett om de er uenige i PFUs konklusjon. Vi kan ikke se at det har vært gjort noen saksbehandlingsfeil fra PFU eller presseforbundet i denne saken.

NTBs kommunikasjonskanal mellom beredskapsaktører og pressen får navnet NTB Ops, opplyser NTB.

Tjenesten har tidligere vært omtalt med flere navn, blant annet Presseklienten, Politiloggen og Nødetatloggen. Nå samler NTB tjenesten under ett navn.

Navneendringen innebærer ingen praktiske endringer for brukerne. Innlogging, tilgang, funksjonalitet, avtaler og kontaktpersoner forblir de samme, ifølge NTB.

Navnet NTB Ops viser til operative hendelser og skal gjøre det tydeligere hva tjenesten er og hvem den er rettet mot.

Tirsdag ble det kjent at redaktør Alexander Jansen i Drammen Live 24 har meldt seg ut av Norsk Redaktørforening. Det kommer etter at etter at avisen ble felt i PFU. Jansen var uenig i fellelsen, og har siden nektet å publisere PFUs uttalelse.

– Det er uheldig at Jansen velger å forlate selvdømmeordningen. Det er naturligvis helt opp til ham selv, men om det er slik at han ønsker å følge presseetikken henger det uløselig sammen med å forplikte seg til å følge PFU-ordningen, uttaler generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen til Journalisten.

Denne saken handler i bunn og grunn om manglende etterlevelse til å publisere en fellende uttalelse han er uenig i, fortsetter hun.

– Jeg er også uenig i at det ble gjort saksbehandlingsfeil i klagesaken mot Drammen Live 24. At han ikke var enig i fellelsen åpner ikke for ny behandling. Som kjent er det ingen ankemulighet i PFU, avslutter Floberghagen.

– Styret i Norsk Redaktørforening er i gang med en vurdering av medlemskapet til redaktør i Document, Hans Rustad. Dette arbeidet startet i forbindelse med styremøtet 3. juni i år. Medlemskapet til Rustad vil bli tema i styrets neste møte som finner sted fredag 25. september, men det er ikke sikkert at saken blir endelig avklart i dette møtet.

Det skriver redaktørforeningen i en melding til sine medlemmer tirsdag.

– Styret og sekretariatet i Redaktørforeningen har fulgt nøye med på debatten om Hans Rustads medlemskap, og hadde saken på dagsorden før de siste rundene med offentlig diskusjon, uttaler konstituert styreleder i foreningen, Britt Sofie Hestvik, i meldingen.

– Vi er imidlertid opptatt av at denne saken skal behandles på en grundig og ryddig måte, og i tråd med NRs vedtekter. Redaktørforeningen går normalt ikke ut med informasjon om medlemssaker som er til behandling. Når vi nå bekrefter at medlemskapet er til vurdering i styret, skjer dette i samråd med Hans Rustad, uttaler Hestvik.

I slutten av mai ble Document trippelfelt i Pressens Faglige Utvalg, etter klage fra Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit.

Journalisten har spurt redaktørforeningen hva som var bakgrunnen for at vurderingen av Rustads medlemskap ble påbegynt 3. juni. Assisterende generalsekretær Solveig Husøy svarer at de kommer tilbake med mer informasjon når styret har behandlet saken.

Diskusjonen rundt om Document-redaktør Rustad bør kunne fortsette å være medlem i foreningen har eskalert de siste par ukene, og har ført til utmeldinger fra redaktører på ulike sider av diskusjonen.

Russiske myndigheter har satt Barents Observer-journalist Denis Zagore på den føderale etterlysningslisten, skriver Barents Observer.

Zagore er siktet in absentia for samarbeid med en organisasjon som russiske myndigheter har stemplet som «uønsket», og for brudd på pliktene som følger av statusen som «utenlandsk agent».

Navnet hans dukket opp i databasen til det russiske innenriksdepartementet 21. september, ifølge Barents Observer.

Etterforskningskomiteen i Murmansk har også bedt en domstol om å varetektsfengsle Zagore in absentia.

– Jeg kan ikke si at dette kom som noen overraskelse, ettersom handlingene til den russiske staten er ganske forutsigbare, og det bare var et spørsmål om tid før det ble opprettet straffesaker. Jeg har ikke tenkt å endre noe i livet mitt på grunn av dette. Dessuten kunne de ha funnet meg uten å etterlyse meg, sier Zagore til Barents Observer.

Saken er knyttet til Zagores journalistiske arbeid for Barents Observer. Den russiske riksadvokaten erklærte i februar 2025 avisen som en «uønsket organisasjon».

Senere samme år ble Zagore også ført opp på det russiske justisdepartementets register over «utenlandske agenter».

Zagore er den tredje Barents Observer-journalisten som blir straffeforfulgt av russiske myndigheter. Journalistene Olesia Krivtsova og Farida Kurbangaleeva er tidligere dømt til fengsel in absentia i Russland.

Ifølge Barents Observer står nå halvparten av avisens ansatte på russiske myndigheters etterlysningsliste.

Eira Lie Jor blir ny publiseringsredaktør i Nationen og erstatter Kim Riseth som blir ansvarlig redaktør for Østlands-Posten. Det melder Nationen i en pressemelding.

– Jeg gleder meg voldsomt til å begynne i Nationen og tror det blir skikkelig gøy. For min egen del har det vært noen helt ekstreme uker etter at Altinget brått ble lagt ned, men det føles helt riktig å lande nettopp her. Matproduksjon, diskusjoner om energi og vindkraft, en gryende EU-debatt og overordna prioriteringer mellom by og distrikt er hyperaktuelle temaer, som jeg gleder meg til å jobbe med hver dag, sier Jor i pressemeldingen.

Jor har vært nyhetsredaktør for Altinget, inntil nettavisen ble besluttet lagt ned i august. Hun har også bakgrunn som redaksjonssjef i Dagbladet og Medier24. Moren til Jor, Khrono-redaktør Tove Lie, har tidligere vært sjefredaktør i Nationen.

– Vi lette etter en leder med sterk digital kompetanse, gode lederegenskaper og med et tydelig engasjement for vårt samfunnsoppdrag. Eira sjekket av på alle boksene. Jeg føler meg sikker på at hennes kloke hode og erfaring som redaktør og redaksjonssjef for både nasjonale nyheter og nisjeaviser vil bidra til å styrke Nationen, sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Nationen, Jannicke Engan.

Som publiseringsredaktør skal Jor bidra til å løfte journalistikken deres og sørge for at de når ut og betyr mer for flere, fortsetter Engan:

– Hun vil blant annet få ansvar for å lede nyhetsdesk, utviklingsprosjektene våre og videreutvikle Nationens publiseringsstrategier.

Brennpunkt-redaksjonen kommer onsdag med en dokumentarserie om diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen, opplyser NRK.

Serien «Diplomatparet» består av to episoder og følger parets vei til sentrale posisjoner i norsk og internasjonalt diplomati, og utviklingen fram mot dagens situasjon, der Juul er siktet for grov korrupsjon og Rød-Larsen for medvirkning.

Et sentralt spørsmål i serien er om parets status og makt kan ha påvirket beslutningsprosesser i Utenriksdepartementet. NRK retter også søkelyset mot departementets støtte til Rød-Larsens tenketank IPI og parets kontakt med Jeffrey Epstein.

– Vi mener det er viktig for tilliten til demokratiske institusjoner å undersøke hvilke mekanismer som gjorde at IPI fikk disse bevilgningene, og hvordan parets kontakt med Epstein har vært, sier redaksjonssjef Frode Frøyland i NRK i pressemeldingen.

Begge episodene blir tilgjengelige i NRK TV onsdag 23. september. Serien sendes også på NRK1 samme kveld.

Lokalavisene fortsetter å vokse, særlig digitalt. Det kommer frem i ferske opplagstall fra Landslaget for lokalaviser (LLA) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Blant LLAs 130 medlemsaviser er den samlede digitale veksten på over 12 prosent fra første halvår i fjor til samme periode i år. Den totale opplagsveksten er på over to prosent, ifølge LLA.

– Lokalavisene byr på troverdig, redaktørstyrt og lokal journalistikk som engasjerer folk. De nye opplagstallene viser at folk setter stor pris på jobben som lokalavisene gjør, sier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA i en pressemelding.

Sandnesposten har størst opplagsvekst blant LLAs aviser, med en økning på 848 til et opplag på 11.431. Også Gaula, Dag og Tid, Askøy24 og Os og Fusaposten er blant opplagsvinnerne.

Schibsted-topp Øyulf Hjertenes er ansatt som ny konsernsjef i Polaris Media. Han tiltrer i løpet av første kvartal 2027, opplyser konsernet i en pressemelding.

Hjertenes kommer fra stillingen som Executive Vice President i Schibsted Media, der han blant annet har ansvar for Schibsteds regionale mediehus.

Han har tidligere vært sjefredaktør i Bergens Tidende og journalist i Dagbladet, Bergensavisen og Firdaposten, og er utdannet cand. oecon. og siviløkonom (NHH).

– Jeg gleder meg til å ta fatt på en av de mest spennende jobbene i nordisk media. Polaris Media er kjent for solide mediehus, prisvinnende journalistikk og dyktige medarbeidere, sier Hjertenes i pressemeldingen.

Styreleder Stig Eide Sivertsen sier styret har gjennomført en grundig prosess før ansettelsen, og at Hjertenes overtar «et konsern med et meget godt utgangspunkt for videre vekst».

– Vi er glade for at vi har sikret oss Hjertenes, og vi ser frem til neste etappe på utviklingen av Polaris Media, sier Sivertsen.

CNN og CBS News skal få et nytt, uavhengig redaksjonelt tilsynsråd når Paramount overtar Warner Bros. Discovery, skriver New York Times.

Ordningen er en del av forliket som rydder vei for Paramounts oppkjøp til 111 milliarder dollar.

Tilsynsrådet skal bestå av fem erfarne journalister og blant annet fastsette redaksjonelle prinsipper og behandle konflikter mellom journalister og ledelsen. Fem amerikanske delstater skal følge med på at avtalen etterleves. Hvor stor reell myndighet rådet får, er foreløpig uklart.

Avtalen kommer etter uro rundt CNNs redaksjonelle uavhengighet under den kommende eieren David Ellison. Connecticut ønsket opprinnelig at både CNN og CBS News skulle skilles helt ut.

– Jeg er dypt skuffet over at vi ikke klarte å gjøre mer, sier delstatens justisminister William Tong, ifølge New York Times.

Også internt i CNN er det skepsis.

– Jeg er skeptisk til dette redaksjonelle tilsynsrådet. Min erfaring er at det er de som betaler regningene som har makten, sier en veteran i CNN til medienyhetsbrevet Status.

En annen ansatt beskriver stemningen som «en begravelse».

Paramount har foreløpig ikke sagt om CNN og CBS News skal slås tettere sammen. Som en del av forliket har selskapet også forpliktet seg til blant annet å distribuere 30 kinofilmer i året og øke investeringene i amerikansk filmproduksjon.

Flere undersøkelser har vist at mange ansatte opplever usikkerhet om ytringsfrihet og vegrer seg for å ytre seg kritisk offentlig om arbeidsplassen.

Hvilke konsekvenser får det for journalistikken? Tør folk å snakke med journalister? Det forsøker Pressens offentlighetsutvalg (POU) nå å undersøke, i en undersøkelse som er sendt ut til alle Norsk Journalistlags medlemmer.

– Vi ønsker å kartlegge hvordan journalistene opplever dette, hva som eventuelt hindrer fagpersoner i både private bedrifter og offentlige etater i å snakke direkte med journalister og hvilke konsekvenser det eventuelt får for journalistikken. Vi håper flest mulig svarer, uttaler Tron Strand, leder av POU.

Resultatene skal etter planen legges fram på det årlige åpenhetsseminaret, som i år arrangeres 27. oktober, i Pressens Hus.

Organisasjonsdirektør i NRK, Olav Hypher, slutter etter nær åtte år i stillingen, skriver Kampanje.

Fra 1. februar blir han Chief People & Organisation Officer i Telenor. Hypher blir værende i NRK fram til da.

– Jeg har fått en veldig spennende mulighet i Telenors konsernledelse som jeg gleder meg til å ta fatt på, sier Hypher til Kampanje.

Avgangen skjer mens NRK er inne i en omstillingsperiode og har åpnet for sluttpakker. Hypher understreker at hans avgang ikke er knyttet til sluttpakkeordningen.

Hypher kom til NRK fra Statkraft i 2019. Som organisasjonsdirektør har han blant annet ledet NRKs side i lønnsforhandlingene med de ansatte.

Anders Lie Brenna slutter som redaktør i EnergiWatch. Hans siste arbeidsdag er allerede fredag, skriver Medier24.

Brenna har ledet den norske utgaven av EnergiWatch siden oppstarten i 2022. Før det var han Norge-korrespondent for den danske utgaven av avisen.

– EnergiWatch har vært livet mitt, og det har vært helt utrolig kult. Nå er vi straks fire år gamle i Norge, og det har vært et eventyr å jobbe med det, sier Brenna til Medier24.

Han vil foreløpig ikke si hvorfor han slutter, men opplyser at han vil fortelle mer om det senere.

Sjefredaktør i Watch Media, Kristin Stoltenberg, takker Brenna for innsatsen med å etablere og utvikle EnergiWatch i Norge.

Vilde Hovig Bjerkan, fra før konstituert nyhetsredaktør, blir fungerende ansvarlig redaktør i avisa Bladet fra og med i dag, mandag 21. september.

Nåværende konstituert redaktør Anders Fossum starter i ny jobb i Polaris Media.

Bjerkan skal lede Bladet fram til ansvarlig redaktør Sanna Drogset Børstad er tilbake fra foreldrepermisjon våren 2027.

Bjerkan har jobbet i Bladet siden 2024.

– Jeg ser frem til å lede en dyktig gjeng. Med de på laget er jeg trygg på at vi hver eneste dag lager en knakende god lokalavis for folk i Stjørdal, Meråker og Malvik i den perioden jeg skal være konstituert. Vi skal både være tett på folk, fortelle historier, dekke hendelser rundt oss og stille kritiske spørsmål på vegne av befolkningen, sier Bjerkan i en pressemelding.

NRK og danske DR har fjernet dokumentarproduksjoner fra nettsidene sine fordi de frykter at KI-verktøy kan brukes til å identifisere anonyme kilder, skriver Klassekampen.

Blant produksjonene er Brennpunkt-dokumentarserien «Skyggekrigen», som handler om russisk etterretning i Norden. Serien ble tatt ned fra NRKs nettsider i sommer etter at DR varslet om risikoen.

– Kildevernet er hellig for oss. Det veier tyngre enn tilgjengeligheten. Derfor avpubliserte vi «Skyggekrigen» midlertidig da vi fikk informasjon fra DR i sommer. Vi gjorde det for å være på den sikre sida, og vi satser på å republisere den, sier Frode Frøyland, redaksjonssjef for Brennpunkt i NRK, til Klassekampen.

KI-professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder sier at svak anonymisering, som begrenset pikselering og stemmeforvrengning, i enkelte tilfeller kan gjøre det mulig å sannsynliggjøre hvem en kilde er.

CNN og Politico varsler at de vil forsvare sine rettigheter etter at president Donald Trump fredag sa at han vil stenge dem og MS NOW ute fra Det hvite hus.

CNN kaller den varslede utestengelsen «et ulovlig angrep», mens Politico sier de vil «forsvare våre rettigheter etter grunnlovens første tillegg med stor kraft». Flere pressefrihetsorganisasjoner mener tiltaket er grunnlovsstridig, skriver New York Times.

Det sentrale juridiske spørsmålet er om Det hvite hus kan nekte journalister adgang på grunn av innholdet i dekningen deres. En eventuell utestengelse vil trolig bli prøvd rettslig, og Trump-administrasjonen har tidligere møtt søksmål om presseadgang, skriver avisen.

Jameel Jaffer, leder for Knight First Amendment Institute ved Columbia University, mener den varslede utestengelsen er klart grunnlovsstridig fordi den straffer mediene for innholdet i journalistikken.

– Hvis president Trump mener å kaste disse nyhetsorganisasjonene ut av pressepoolen i Det hvite hus, er handlingen dobbelt grunnlovsstridig fordi pressepoolen er et «offentlig forum» etter grunnlovens første tillegg. Det betyr at presidenten ikke kan stenge journalister ute på grunn av synspunktene deres, sier Jaffer til New York Times.

Trump-administrasjonen har tidligere havnet i retten om presseadgang. Under Trumps første presidentperiode fikk CNN-journalist Jim Acosta tilbake pressekortet sitt etter at CNN gikk til sak. Nyhetsbyrået Associated Press fører fortsatt en rettslig kamp om begrensninger i sin tilgang til Det hvite hus.

USAs president Donald Trump skriver at CNN, MS NOW og Politico er utestengt fra Det hvite hus med umiddelbar virkning, melder CNN og New York Times.

Trump skriver på Truth Social at avgjørelsen skyldes det han omtaler som medienes gjentatte rapportering av «FAKE NEWS!». Han viste ikke til konkrete saker som bakgrunn for utspillet.

Det var fredag kveld norsk tid uklart hvordan en eventuell utestengelse skulle håndheves. CNN opplyste at kanalens journalister fortsatt arbeidet fra Det hvite hus etter Trumps uttalelse.

New York Times skriver at verken Det hvite hus eller de tre mediene umiddelbart hadde kommentert saken.

Trump har også tidligere forsøkt å begrense mediers tilgang til Det hvite hus. I hans første presidentperiode ble pressepasset til daværende CNN-journalist Jim Acosta trukket tilbake. CNN gikk til sak, og fikk medhold i retten.

Den tyrkiske frilansjournalisten Tuğba Tekerek er varetektsfengslet i Tyrkia i forbindelse med myndighetenes omfattende aksjon mot skeive organisasjoner og aktivister. Det skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).

Tekerek ble pågrepet hjemme i Istanbul 13. september og senere varetektsfengslet. Saken skal være knyttet til en artikkel hun skrev for nyhetsnettstedet til LHBT+-organisasjonen Kaos GL etter at hun reiste til Georgia i 2024 for å dekke valget der som del av en internasjonal gruppe journalister.

I en uttalelse sendt ut gjennom advokaten forklarer Tekerek at artikkelen også ble delt på Kaos GLs Instagram-konto. Hun avviser imidlertid at hun har hatt noen annen tilknytning til organisasjonen.

– Jeg er ikke medlem av Kaos GL-foreningen i Ankara, heller ikke frivillig. Jeg har ikke deltatt i noen av aktivitetene deres eller hatt noen rolle der, skriver Tekerek.

Hun skriver videre at hun anklages for å ha vært administrator for Kaos GLs Instagram-konto, og mener anklagen er grunnløs.

– Det er en anklage uten grunnlag og uten bevis, som ikke støttes av noen teknisk rapport – en fullstendig grunnløs påstand, skriver hun.

NRK-journalist Sidsel Wold opplyser til Journalisten at Tekerek jobbet som fikser og tolk for NRK fra 2015 til 2023, og har arbeidet med en rekke korrespondenter i Tyrkia. Tekerek har også levert journalistikk til DW Türkçe.

– Det er tydelig at slike arrestasjoner er et forsøk på å skremme journalister og straffe journalistikk. Men det vil alltid finnes journalister som søker sannheten. Det vil alltid finnes journalister som er tro mot yrket sitt, skriver Tekerek.

I et debattinnlegg i Aftenposten svarer Document-redaktør Hans Rustad på kritikken mot ham og spørsmålene om medlemskapet hans i Norsk Redaktørforening.

Rustad skriver at det pågår en kampanje mot Document og ham som redaktør. Han forsvarer også sin bruk av blant annet ordet «forræder» om profilerte politikere.

Han viser til det han omtaler som befolkningsutskiftning og skriver:

«Hvis du ser på fødselstallene i Europa, på tempoet i så vel befolkningsutskiftningen som kriminaliteten – de løper parallelt – er det ikke vanskelig å bruke ordet forræder. Hva ellers skulle det være når man gir bort landet sitt til fremmede, og til og med til en fiendtlig tro?»

Han skriver også at mediene «har gått foran i å brennmerke dem som bruker ordet befolkningsutskiftning».

Rustad mener kritikken mot ham og Document bærer preg av «woke-politikk», og anklager norske journalister for ukritisk å ha godtatt Filter Nyheters framstilling.

«Du skal ikke våge å si det du ser med dine egne øyne. Nettopp derfor har kanselleringskulturen en så destruktiv virkning på demokratiet.»

Videre avviser han at kritikken vil få ham til å endre språkbruk:

«Vi lar oss ikke skremme. Vi vet at vi står på fast grunn».

Oslo universitetssykehus innfører fotoforbud ved akuttmottaket på Rikshospitalet.

Det har sykehuset meldt ut til norske redaksjoner, omtaler NTB.

– Bakgrunnen for tiltaket er siste tids erfaringer med stort medieoppbud tett på sentrale deler av sykehuset, der det spesielt ved akuttmottaket har vært krevende sett opp mot ivaretakelse av pasienter og pårørende, skriver sykehuset i meldingen.

Norsk presse har vært massivt til stede ved Rikshospitalet den siste tiden, i forbindelse med sykehusinnleggelse eller -besøk for både nå avdøde kong Harald og dronning Mette-Marit.

Da Vårt Land publiserte et bilde av Marius Borg Høiby tatt inne på Rikshospitalet, skapte det debatt.

Ansvarlig redaktør og administrerende redaktør Sun Heidi Sæbø i Morgenbladet var kjent med beslutningen fra de tre redaktørene Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Bernhard Ellefsen før de gikk ut med at de melder seg ut av Norsk Redaktørforening.

Det sier hun til Journalisten fredag.

– Jeg respekterer fagredaktørenes beslutning om å tre ut av redaktørforeningen, all den tid de ikke ser hverken interesse- eller verdifellesskapet den utgjør. Organisasjonsfrihet gjelder også for Morgenbladet-redaktører, sier Sæbø.

Selv er hun fremdeles medlem.

– Jeg mener det er riktig at Morgenbladet har en ansvarlig redaktør som fortsatt er medlem av redaktørforeningen, og som forplikter seg til redaktørplakaten og rettighetene og pliktene nedfelt der. Det er ingen uenighet om viktigheten av NRs vedtekter og formål.

På spørsmål om hennes tanker om diskusjonen rundt Document-redaktør Hans Rustads medlemskap i redaktørforeningen, svarer Sæbø med et retorisk spørsmål.

– Jeg setter min lit til at NR vil håndtere saken på en god måte fremover. Min mening er at man må spørre seg hva som er formålet med en forening. Er det at den skal representere og styrke interessene til medlemmene, eller er det å være en oppbevaringsboks for alle som betaler kontingent?

Journalist og lyddokumentarist Ina Swann er ansatt i Svarttrost, kommer det fram i en pressemelding.

Hun kommer fra NRKs lyddokumentaravdeling, der hun har jobbet som produsent og journalist.

Swann har blant annet laget lyddokumentaren «Dødsbilletten» og hadde regi sammen med Mona Myklebust på podkastserien «Hundebordellet».

Tidligere har hun vært programleder, vaktsjef og produsent i Oppdatert, reporter i NRK-nyhetene og journalist i Ekko.

– Da jeg startet som journalist i nyhetene så var det to ting jeg hadde veldig lyst til: Å jobbe med lyddokumentar i NRK, og på sikt i Svarttrost, sier Swann i pressemeldingen.

I Svarttrost skal Swann jobbe med utvikling og produksjon av historiefortellende podkastserier.

Redaksjonsleder i Svarttrost, Monica Flatabø, ser frem til å få Swann med på laget.

– Vi føler vi har gjort et aldri så lite skup med ansettelsen av Ina. Hun har en allsidig bakgrunn fra NRK, er en erfaren lyddokumentarist og en svært dyktig historieforteller. I tillegg til alt dette er hun både morsom og hyggelig, så vi gleder oss til hun er på plass hos oss.

«5000 abonnenter – en milepæl!», slår daglig leder Hanne Tolg fast i en tekst publisert på Document.no.

Tolg opplyser at både helt nye og tidligere abonnenter strømmer til den omdiskuterte nettavisa i et tempo de aldri før har sett.

– Timingen er ikke tilfeldig: Det blåser rundt Document for tiden. Det skrives om oss, diskuteres om oss og stilles spørsmål ved vår plass i norsk presse. Vi valgte å snakke direkte til dere som faktisk leser oss, og dere svarte, skriver Tolg.

Den siste uka har redaktører og pressefolk diskutert om Document-redaktør Hans Rustad hører hjemme i Norsk Redaktørforening. Flere har meldt seg ut i protest mot håndteringen av Rustads medlemskap.

«Nei, Hans Rustad bør ikke kastes ut av Redaktørforeningen», er tittel på en kommentar fra Subjekt-redaktør Danby Choi fredag.

Choi lister opp ti grunner for at Document-redaktør Hans Rustad ikke bør miste medlemskapet i Norsk Redaktørforening (NR), slik flere har tatt til orde for den siste uka.

Choi kritiserer både det presseetiske nivået på Documents journalistikk og det han kaller koko utspill fra Rustad.

Alt dette er uansett dårlige begrunnelser for å kaste Hans Rustad ut av redaktørforeningen, skriver Subjekt-gründeren, som også er styremedlem i NR-regionforeningen Oslo redaktørforening:

– Det er mye farligere at pressen er ensidig, enn at den inneholder en klønete ytre høyre-avis i tillegg.

• Les hele kommentaren hos Subjekt.

Aftenposten har på lederplass fredag argumentert for at redaktørforeningen bør vurdere Rustads medlemskap opp mot foreningens vedtekter og formål, i lys av uttalelsene og Document-journalistikken som har blitt tatt opp og kritisert.

10 klager får full behandling på septembermøtet til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Møtet går av stabelen førstkommende onsdag, 23. september.

Den første Document-klagen er fra Jørgen Emil Riis-Gjertsen, kjent som ikke_stresse i sosiale medier.

Riis-Gjertsen reagerer på en artikkel skrevet av Document-journalist Espen Teigen.

«Jeg identifiseres med fullt navn, bilde og offentlig rolle. Leseren sitter igjen med inntrykket av at jeg har begått alvorlige handlinger mot en kvinnelig medelev ved Befalsskolen i 2023, og at dette inngikk i et bredere mønster av aggressiv og krenkende atferd overfor andre mennesker», skriver han i klagen.

Document avviser at publiseringen er i strid med god presseskikk.

Den andre PFU-klagen mot Document blir behandlet bak lukkede dører.

Dette er sakslista:

• Jørgen Emil Riis-Gjertsen mot Document

• Norsk Komponistforening mot Finansavisen

• UiA -Senter for likestilling mot RA Stavanger

• Geir Svanberg og Anders Osa-Svanberg mot Bergens Tidende

• Runar Vatne ved advokat Magnus Ødegaard mot Kapital

• Håvard Lundberg mot Harstad Tidende

• NN mot Vesterålen Online

• NN mot Lindesnes avis

• NN mot Document

• NN mot Drammens Tidende

Journalisten strømmer de åpne sakene. Møtet starter klokka ni.

Aftenposten mener Norsk Redaktørforening må vurdere medlemskapet til Document-redaktør Hans Rustad. Det skriver avisen på lederplass.

Bakgrunnen er blant annet uttalelser Rustad har kommet med i Documents podkast «Skogpod», som Filter Nyheter har gjennomgått. Der omtaler han blant andre statsminister Jonas Gahr Støre som «en ny Quisling» som har «solgt seg til Satan».

Avisen viser til at redaktørforeningen i 2021 rettet sterk kritikk mot Rustad etter uttalelser om norske mediers dekning av USA-valget.

«Rustad fikk sterk kritikk fra NR i 2021 etter at han gikk langt i å karakterisere andre norske medier som del av en konspirasjon i dekningen av USA-valget. En slik karakteristikk går videre enn nødvendig og saklig kritikk av journalistiske valg og forsømmelser. Den undergraver tilliten til norske medier», heter det i lederen.

I lederen trekkes også fram at Rustad har spekulert i om PST står bak grove kommentarer i Documents kommentarfelt på Facebook:

«Allsidige kan Rustads tirader nok kalles, men ellers er det vanskelig å se at han er i nærheten av hverken sannhet eller relevans – og aller minst saklighet.»

Lederen konkluderer:

«Styret må vurdere Rustads medlemskap i Norsk Redaktørforening opp mot foreningens vedtekter og formål. Den må også undersøke om kritikken fra forrige runde bidro til endringer.

Så langt er det vanskelig å få øye på de endringene.»

Et organisasjonsutvalg i Norsk Journalistlag foreslår å redusere landsstyret fra 15 til 11 medlemmer og gjøre størrelsen på landsmøtet avhengig av medlemstallet, kommer det frem i en pressemelding fra NJ.

I dag består landsmøtet av 149 delegater. Med dagens medlemstall ville den foreslåtte modellen gitt rundt 130 delegater. Utvalget foreslår også å redusere antallet varamedlemmer i landsstyret fra åtte til seks.

Samtidig vil utvalget videreføre ordningen med direktedelegater fra de største klubbene. Det foreslås heller ingen endringer for NJ Frilans eller NJ Student, mens lokallagene fortsatt skal ha én delegat hver.

• Les utvalgets rapport her.

– Vi har sett på hvordan landsmøtet og landsstyret kan representere bredden i NJ på en god måte. Forslaget skal sikre at ulike medlemsgrupper har en stemme, samtidig som vi bruker tillitsvalgtes tid og organisasjonens ressurser mer målrettet, sier utvalgsleder Sven Arne Buggeland i pressemeldingen.

– Vi mener et noe mindre landsmøte og landsstyre kan gi tydeligere prioriteringer, bedre diskusjoner og større gjennomføringskraft, legger han til.

Bakgrunnen for forslagene er blant annet at tillitsvalgtes tid er mer presset, at NJ har hatt utfordringer med å fylle alle delegatplassene og at organisasjonen har flere nasjonale møteplasser enn tidligere. Økonomiske prioriteringer spiller også inn, skriver NJ.

Forslagene skal behandles i NJs landsstyre 23. og 24. september. Deretter skal landsstyret utforme sitt endelige forslag til landsmøtet. Eventuelle vedtektsendringer foreslås gjort gjeldende fra landsmøtet i 2029.

– Vi har nå mottatt rapporten fra organisasjonsutvalget, og dette er spennende lesning. Utvalget reiser spørsmål som handler om hvordan NJ best kan ta vare på medlemsdemokratiet framover. Nå skal vi gå grundig gjennom forslagene og komme med våre innspill, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

– Samtidig oppfordrer vi klubber, lag og medlemmer til å ta del i debatten utover høsten. Det vil bli mange anledninger til å mene noe om dette. Til sist er det de 149 delegatene som møter på landsmøtet på Lillestrøm i mars som bestemmer, sier Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Faktisk, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og Universitetet i Bergen går sammen om et nytt masteremne i teknologi, kunstig intelligens og gravejournalistikk, kommer det frem i en pressemelding.

Studiet blir en del av UiBs erfaringsbaserte master i gravejournalistikk, og skal blant annet gi opplæring i verifisering og bruk av åpne kilder, såkalt OSINT.

Fagansvarlig Silje Førsund i Faktisk blir emneansvarlig. Hun har tidligere vært feature- og gravejournalist i Dagbladet og var sentral i etableringen av Faktisk Verifiserbar.

– I en tid der udokumenterte påstander ikke bare spres, men også får fotfeste, har det aldri kjentes viktigere at vi som journalister verifiserer og dokumenterer, sier Førsund i pressemeldingen.

SUJO-leder Kristine Holmelid mener samarbeidet gir studentene tilgang til viktig fagkompetanse:

– Faktisk har spisskompetanse på dette feltet. Samarbeidet mellom SUJO, UiB og Faktisk sikrer at våre studenter får et kurs med topp kompetanse.

Som en del av emnet skal også den internasjonale gravegruppen Bellingcat holde en masterclass.

– Dette studiet vil gi journalistene verktøyene de trenger for å kunne bidra til at redaksjonen står sterkere mot strømmen av falskt innhold. Det vil også gi en grundig innføring i metoder som går mye lenger og som kan brukes i jakten på spor og bevis som ofte virker umulig, sier ansvarlig redaktør i Faktisk, Runa Victoria Engen.

Siden masterutdanningen i gravejournalistikk ble etablert for fem år siden, har over 170 journalister og redaktører tatt ett eller flere emner.

Debattredaktør Børre Arntzen har også sagt opp sitt medlemsskap i Norsk Redaktørforening.

Det opplyser Aftenposten i omtalen av de tre morgenbladredaktørene som onsdag meldte seg ut via et åpent brev publisert hos Journalisten.

Også Arntzen melder seg ut som reaksjon på foreningens håndtering av kontroversene rundt Document-redaktør Hans Rustads medlemsskap i foreningen.

Arntzen har også uttalt seg til Bodø Nu om saken.

– Jeg kan ikke være medlem i samme organisasjon som en redaktør som hevder Støre er en landssviker og som antyder at PST kan stå bak all hetsen av Gaute Skjervø. Jeg er skuffet over at Redaktørforeningen ikke ser at dette medlemmet bryter ned tilliten til redaktørstyrte medier, sier Børre Arntzen til avisa.

Ansvarlig redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, skriver på lederplass at det ikke er gitt at Document-redaktør Hans Rustad bør ekskluderes fra Norsk Redaktørforening.

Skurdal påpeker at redaktørforeningens viktigste formål er å sikre redaktørenes frie myndighetsutøvelse, uten innblanding fra eiere eller myndigheter. Hun viser til at foreningen har vide rammer for medlemskap, og at medlemskap ikke innebærer noen politisk legitimering av en redaktør eller vedkommendes ytringer.

Skurdal understreker samtidig at Rustads ytringer er forkastelige, og at det kan være god grunn til å klage flere av Documents publiseringer inn til Pressens Faglige Utvalg. Men en eventuell eksklusjon må etter hennes syn bygge på at en redaktør opptrer åpenbart i strid med foreningens formål, og skje gjennom en ordentlig prosess med kontradiksjon.

Klassekampen-redaktøren skriver videre:

«Begynner foreningen å kaste ut medlemmer på grunn av meninger, uansett hvor outrerte de er, åpnes en ny dør. Det er ikke gitt at det bare er ytre høyre som kan havne i flomlyset om det da strammer seg til.»

Motor og åtte av Watch Media Norways nisjeaviser er tatt opp som medlemmer av Fagpressen. Det ble vedtatt på Fagpressens styremøte tirsdag, melder organisasjonen selv.

De åtte nye Watch Media-medlemmene er FinansWatch, EnergiWatch, TechWatch, MedWatch, AdvokatWatch, MatvareWatch, HandelsWatch og EiendomsWatch. Fra før er Medier24, KOM24 og Shifter medlemmer. Dermed er alle Watch Medias elleve norske nisjeaviser omfattet av medlemskapet.

– Vi gleder oss til å bli en del av Fagpressen. Nå er alle våre 11 nisjer omfattet av medlemskapet, sier ansvarlig redaktør Kristin Stoltenberg i Watch Media Norway.

Også Motor, som utgis av Magasinet Motor AS, blir medlem. Redaktør Andreas Heen Haaland-Carlsen trekker frem felleskap rundt ambisiøs journalistikk som årsak til at de søkte medlemskap.

– Fagpressen står i tillegg bak flere kollektive løsninger som vi opplever at vi har en naturlig tilhørighet til, som for eksempel måling av trafikk og lesere og forhandlinger inn mot distributører, sier redaktøren.

Motor har i snitt rundt 39.000 daglig besøkende på nett og et papiropplag på rundt 400.000, fordelt på fire årlige utgivelser.

New York Times gjenoppliver mediespalten «The Media Equation» og ansetter Michael Hirschorn som ny mediekommentator. Han begynner i november, opplyser sjefredaktør Joe Kahn og redaksjonsleder Carolyn Ryan i en melding til de ansatte.

Hirschorn blir den fjerde som får ansvaret for spalten, som David Carr etablerte for rundt 20 år siden. Senere fulgte Jim Rutenberg og Ben Smith. Sistnevnte sluttet i januar 2022 for å starte det som ble Semafor, hvor han i dag er sjefredaktør.

Ansettelsen kommer i en tid med store omveltninger i mediebransjen, påpeker New York Times-toppene. I meldingen trekker de fram blant annet vertikalvideo, podkaster som blir TV-programmer, falske videoer som svekker tilliten og en mediefiendtlig president.

– Med andre ord er det på tide å hente tilbake vår høyt ansette mediespalte, skriver Kahn og Ryan.

Hirschorn har bakgrunn fra både journalistikk og TV-produksjon. Han har vært featureredaktør i Esquire, hatt en redaktørstilling i magasinet New York og vært sjefredaktør i musikkmagasinet Spin. I 1999 var han med på å grunnlegge bransjenettstedet Inside.com, der han også var redaktør for David Carr, som etablerte spalten han nå tar over.

Senere ble han programsjef i VH1, med ansvar for blant annet realityserien «Flavor of Love». I 2008 startet han produksjonsselskapet Ish Entertainment.

Nyhetsbrevet Status trekker fram at selskapet har produsert dokumentaren «Gringo: The Dangerous Life of John McAfee» og realityserier som «Girlfriend Confidential LA» og «Paris Hilton’s BFF Dubai».

Parallelt har Hirschorn skrevet om medier, politikk og kultur for blant andre The Atlantic og New York Times.

Nå vender han tilbake til journalistikken på heltid – i en avis han tidligere stilte spørsmål ved framtiden til.

– I 2008 skrev jeg at New York Times godt kunne gå under. Jeg er henrykt over ikke bare å ha tatt feil, men så grundig feil at dere kunne snu dere rundt og ansette meg, sier Hirschorn i meldingen.

Onsdag ble det klart at Morgenbladet-redaktørene Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Bernhard Ellefsen melder seg ut av Norsk Redaktørforening i protest mot Document-redaktør Hans Rustads medlemskap.

Utmeldingen skjer dagen etter at Snorre Valen i Morgenbladet talte for å ekskludere Rustad fra redaktørforeningen.

Neste styremøte i Norsk Redaktørforening går av stabelen 25. september, og tirsdag var Journalisten i kontakt med konstituert styreleder Britt Sofie Hestvik med spørsmål om Rustad ville være tema neste styremøte.

– Hvorvidt enkeltmedlemmer er tema i NRs styremøter er det ikke naturlig for meg å kommentere, all den tid vi ikke driver offentlig behandling av spørsmål knyttet til enkeltmedlemmer, svarte Hestvik da.

Hun understreket likevel at NR-styret og sekretariatet følger med i debatten om Document og Hans Rustads medlemskap i NR.

Journalisten har ikke lyktes å få en kommentar fra Hestvik om utmeldingene onsdag.

I kjølvannet av Filter Nyheters, og Journalistens, dekning av Rustads uttalelser i «Skogpod» har Aftenposten spurt flere norske redaktører om deres sin på Rustads medlemskap.

– Jeg vil ikke ta stilling til om Rustad bør ekskluderes, men styret i Norsk Redaktørforening må behandle saken. Det er uheldig hvis dette ikke svares ut, sa VG-redaktør Gard Steiro til Aftenposten tirsdag.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække mener alle medlemmer må følge foreningens vedtekter, mens NRKs kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen tar sterk avstand fra flere av Rustads uttalelser. Begge sitter i styret i redaktørforeningen.

Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore, som også er styremedlem, mener Rustad må behandles som alle andre medlemmer, og at styremedlemmer ikke bør drive offentlig saksbehandling.

Ole Martin Dåvøy Skår (22) er ansatt som KI- og datajournalist i Askøyværingen og Vestnytt. Det kommer frem i en pressemelding fra de to Polaris-avisene.

– Målet med satsingen er først og fremst å lage bedre journalistikk. Vi skal bruke KI til å gjøre journalistene bedre i stand til å finne saker, se sammenhenger og vibbekode, sier ansvarlig redaktør Leif-Kjartan Bjørsvik, ifølge pressemeldingen.

Skår fullførte journalistutdannelsen ved universitetet i Bergen i vår og skrev bacheloroppgave om KI-bruk i lokalaviser. Han er født og oppvokst i Vestnytts dekningsområde.

Som 14-åring hadde han arbeidsuke i avisen, og i studietiden har han hatt praksis i redaksjonen og vært sommer- og tilkallingsvikar.

– Fremtidens journalist er ikke den som løper raskest, men den som klarer å bruke teknologien til å se muligheter andre ikke ser. Jeg ønsker å utforske hvordan KI, data og kreativitet kan gi oss større muskler og gjøre oss i stand til å lage bedre journalistikk, sier Skår.

Nylig ble også Oda Marie Rønning (24) ansatt som journalist i Askøyværingen og Vestnytt. Rønning er utdannet journalist fra UiB og har erfaring fra BT og NRK. Rønning erstatter Kaja Distad som tidligere meldte overgang til Polaris Media Vest for å jobbe som leder for digital utvikling.

– Vi har kapret to unge, men erfarne og dyktige journalister. Det styrker redaksjonen. Og jeg er glad for at to relativt små aviser kan satse på KI- og datajournalistikk, sier ansvarlig redaktør Bjørsvik.