Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery skal åpne Fagpressedagen 2026 på Hotel Bristol i Oslo 18. november, skriver Fagpressen i sitt nyhetsbrev.
Det er første gang Jaffery deltar på arrangementet.
– Det er spesielt viktig og bra at hun kommer selv i et år der mediepolitikken for den neste fireårsperioden legges frem. Vi er særlig opptatt av hvordan ministeren tenker rundt redaktørstyrt nisjejournalistikk. Ofte får breddejournalistikken mest oppmerksomhet, så vi setter stor pris på at hun prioriterer oss på Fagpressedagen, sier Fagpressens direktør Per Brikt Olsen.
Fagpressens rolle i medielandskapet og rammevilkårene for fag- og nisjemedier blir blant temaene under konferansen.
Lokalavisa Våganavisa har, etter at Journalisten tok kontakt, fjernet to portrettbilder fra et nylig publisert intervju.
Det ene bildet ble brukt på front, det andre inne i artikkelen.
Begge bildene, innsendt av intervjuobjektet selv, viste seg å være KI-generert, opplyser ansvarlig redaktør Anders Kristoffersen.
– Bildene ble tatt med fordi vi ikke tenkte på at de var KI, det gikk for fort i svingene. Men dette er noe vi har fokus på, dette var rett og slett en glipp, skriver Kristoffersen i en e-post.
Sjefredaktør Veslemøy Østrem i norske Altinget med Stat & Styring-redaktør Øyvind Eggen.Foto: Kaya Sandegren / Altinget
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) ønsker ikke å si opp kontrakten med Altinget før KOFA – Klagenemnda for offentlige anskaffelser – eventuelt har konstatert at denne er ulovlig endret.
Det slår de fast i merknader sendt til nemnda fredag 28. august. Journalisten har fått innsyn i merknadene.
Det var i forrige uke, et par dager etter nyheten om at Altingets norske nisjemedier legges ned, at Journalisten kunne fortelle at Altingets siste oppdrag i Norge, om å utgi mediet Stat & Styring på oppdrag fra DFD, ble vurdert til å være ulovlig av klagenemnda.
Departementet ble varslet om et overtredelsesgebyr på 750.000 kroner, men fikk anledning til å avgi merknader før et endelig vedtak.
Nemnda mente kontrakten hadde blitt vesentlig endret etter inngåelse, blant annet ved at nettsiden Statogstyring.no nå er integrert i Altingets nettsider.
I merknadene svarer DFD at et «vesentlig moment i Altingets tilbud var at tjenesten ville utvikles underveis i avtaleperioden, både med tanke på innhold og kanalvalg […]».
Skifte av publiseringskanal kan etter DFDs syn ikke utgjøre en endring av kontrakten, fastholder departementet.
Nå skal nemnda fatte et endelig vedtak.
Dersom konklusjonen blir at kontrakten er vesentlig endret, bekrefter DFD i sine merknader at kontrakten vil bli sagt opp.
Marie Olaussen (49) blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Gjengangeren, skriver Amedia i en pressemelding.
Foto: Trude Brænne Larssen / Gjengangeren
Olaussen kommer fra stillingen som utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, der hun har hatt ulike redaktørroller de siste 18 årene. Totalt har hun 24 års erfaring som journalist.
– Jeg gleder meg stort til å bli en del av Gjengangeren. Avisen har en sterk posisjon i Horten og en redaksjon som hver dag viser hvor viktig lokaljournalistikken er. Nå ser jeg fram til å bli kjent med både kollegene, byen og leserne – og til å bygge videre på alt det gode arbeidet som allerede er gjort, sier Olaussen i pressemeldingen.
Hun overtar etter Torgeir Lorentzen, som har vært ansvarlig redaktør og daglig leder i avisen i til sammen nesten 13 år, fordelt på to perioder.
Nyhetsredaktør Joakim Teveldal er konstituert som ansvarlig redaktør og daglig leder fram til Olaussen tiltrer 1. januar 2027.
Tolv journalistiske prosjekter er shortlistet til Fortellerprisen 2026. Prisen dele ut under konferansen Fortellingens kraft i Bergen.
Joachim Førsund har vunnet prisen flere ganger. Her fra 2022.Foto: Morgane Fauconnier
Tekst:
«Å miste kontrollen over sin egen kropp», «Fuglenes år», m.fl., Torbjørn Ekelund, Harvest Magazine,
«Kongetigeren», Ola Jordheim Halvorsen og Sigurd Fandango, D2 (Dagens Næringsliv)
«Drapet på Laila», Alexander Fredriksen-Sylte, journalist/foto. Marco Vaglieri, illustratør. Mari Grafsrønningen, designer. Ragnhild Merete Kløften, research, NRK
«Et varslet drap», Hanna Espevik, Christina Quist og Ane Muladal, VG
Visuelt:
«Blodbadet», Espen Rasmussen, VG
«Jan Erik Vold 60-års jubileum», NRK Nyheter Dagsrevyen, Ola Hana og Trine Sollie
«Jakten på Norges farligste kvinne», Daniel Høglund, regissør/ Fenomen TV, film & scene, Solveig Eikum, executive produsent/ Fenomen TV, film & scene, Karina Lystad, manus og research/ Fenomen TV, film og scene. Magnus Braaten, journalist/ TV 2 Nyhetene, Kenneth Fossheim, journalist/ TV 2 Nyhetene.
«Slik blir barn seksualforbrytere», Torfinn Weisser, Natalie Remøe Hansen, Jari Bakken og Ane Muladal, VG
«Shada / De sier hun ble drept», Marie Golimo Kingsrød, Annemor Larsen, Therese Ridar, Runa Victoria Engen (Faktisk.no), Maria Mikkelsen, Ida Thune Øritsland, Silje Førsund, Live Tronstad, og Jonas Nilsson, VG
«Demonutdriveren», Trude Lorentzen og Bjørn Olav Hammerstad, NRK og Dagen
Juryen består av: Journalistene, forfatterne og dokumentaristene Ole Sønnichsen og Jesper Clemmensen fra Full Circle, Marja Grill, gravejournalist fra SVT, Ingrid Fredriksen, graveleder i TV 2 med bakgrunn som fortellende og undersøkende journalist, og Bjørn Asle Nord, styreleder av Fortellingens kraft og forfatter av læreboken «Fortellingens kraft: Sanne historier, fengende fortalt».
Viaplay utsetter premieredatoen på dokumentarserien «Alternative Norge», omtaler blant andre VG.
Serien, som hadde planlagt premieredato 2. september, følger blant annet Märtha Louise og Durek Verrett.
Nå er datoen skjøvet til 16. september.
Før helga, etter kong Haralds dødsfall, var beskjeden fra kanalen at de foreløpig planla å sende programmet som oppsatt.
– Vi gjør alltid løpende vurderinger av vårt programtilbud. Nå har vi tatt en ny vurdering av utspillingen av serien «Alternative Norge», og besluttet å utsette premieredatoen til 16. september 2026, opplyser pressekontakt Madeleine Liereng i Viaplay til VG.
Et NBC News-team ble lørdag angrepet og skadet av maskerte israelske bosettere mens de jobbet på den okkuperte Vestbredden, skriver NBC News.
Tre medarbeidere fra NBC News intervjuet en palestinsk kvinne og familien hennes i byen Jalud, nær Nablus, da minst fire maskerte menn gikk til angrep med stokker og steiner. Både kvinnen og journalistene måtte behandles for skader.
– De hoppet ut, slo oss, og hoppet deretter inn i bilen igjen, sier NBC News’ internasjonale korrespondent Matt Bradley til kanalen.
En fotograf og en produsent i teamet ble også skadet, og kamerautstyr og et kjøretøy ble påført skader.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu fordømte angrepet og andre voldshendelser i området samme dag, og ba sikkerhetsstyrkene pågripe de ansvarlige.
USAs president Donald Trump har utvidet ærekrenkelsessøksmålet sitt mot New York Times og forlaget Penguin Random House, skriver New York Times.
Trump saksøkte opprinnelig avisen, tre av journalistene og forlaget i fjor. Han mener artikler i avisen og en bok skrevet av Times-journalistene Susanne Craig og Russ Buettner inneholder uriktige opplysninger om hans virksomhet og var ment å skade hans omdømme før presidentvalget i 2024.
Trump har krevd 15 milliarder dollar i erstatning.
Foto: MasterLu / Istock
Det første søksmålet ble avvist av en føderal dommer i Florida fordi det var unødvendig langt og omstendelig.
Trump leverte en ny versjon i oktober, og har nå endret søksmålet på nytt med flere konkrete påstander om feil og argumenter for at journalistene skal ha handlet med såkalt «actual malice» – at de visste at opplysninger var uriktige, eller så bort fra risikoen for at de var det.
New York Times har bedt retten avvise saken og fastholder at journalistikken er korrekt. Avisen mener Trump fortsatt ikke har påvist falske eller ærekrenkende uttalelser.
Trump har også tidligere saksøkt New York Times. Et søksmål fra 2021 om avisens dekning av økonomien hans ble avvist, og det samme skjedde med et søksmål valgkamporganisasjonen hans reiste mot avisen i 2020.
Journalister i Wall Street Journal reagerer på at en ekstern bidragsyter brukte kunstig intelligens til å skrive et innlegg på avisens debattsider, skriver nyhetsbrevet Status.
Milliardær og investor Stanley Druckenmiller innrømmet i etterkant at han hadde brukt en språkmodell til å hjelpe med utformingen av teksten. Paul Gigot, redaktør for leder- og kommentarstoffet i avisen, har forsvart publiseringen og omtalt KI-bruk som «en del av det moderne livet».
Reaksjonene skal være sterke i nyhetsredaksjonen, som drives adskilt fra meningsseksjonen.
– Folk er virkelig opprørte over dette. De er bekymret for avisens omdømme, og de er bekymret for at «robotene kommer for å ta jobben din», sier en anonym WSJ-ansatt til Status.
Saken har også blitt tema for fagforeningen Independent Association of Publishers’ Employees, som representerer rundt 400 ansatte i nyhetsredaksjonen. Foreningen ønsker tydeligere regler og vern knyttet til bruk av KI i forbindelse med kommende tariff-forhandlinger.
– Hvis Dow Jones skal bruke denne teknologien, ønsker vi tydelige regler og beskyttelse, sier fagforeningsleder Tim Martell til Status, med henvisning til avisens eier Dow Jones & Company.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) trekker fram kong Haralds støtte til demokratiet og ytringsfriheten i en kondolanse etter kongens død.
– Kong Harald var samlende og en tydelig forsvarer av demokratiet, ytringsfriheten og menneskeverdet, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.
Hun peker på at dette er verdier som står sentralt i de redaktørstyrte medienes samfunnsoppdrag.
– Kongen minnet oss om at demokratiet og ytringsfriheten aldri kan tas for gitt. Dette er verdier som ligger i kjernen av de redaktørstyrte medienes samfunnsoppdrag, fortsetter Øgrey.
Norsk Presseforbund trekker fram kong Haralds støtte til en fri og uavhengig presse i en kondolanse etter kongens død.
«Kong Harald var en forsvarer av det norske demokratiet, inkludert en fri og uavhengig presse. Vi minnes hans engasjement med takknemlighet», skriver presseforbundet.
Forbundet viser blant annet til kong Harald og kronprins Haakons besøk i Pressens Hus i 2024, der de fikk se hvordan Faktisk og Tenk arbeider med faktasjekk, verifisering og kildebevissthet:
«Vi så det som et tydelig signal fra kongen om hvor viktig det er å verne om en sannhetssøkende presse i en stadig mer fragmentert medievirkelighet.»
Presseforbundet fremhever også at kong Harald gjennom taler løftet fram ytringsfrihet som en sentral verdi i Norge.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vil foreløpig ikke si når regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en avklaring om plattformnøytralt momsfritak for nyhetstjenester.
Det kommer fram i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen (H).
Stortinget vedtok i juni at regjeringen skal utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift, blant annet for lyd og bilde i nyhetstjenester.
Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre.Foto: Adrian Nøttestad / Arbeiderpartiet / Flickr
«Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke tidfeste når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget. Regjeringen vil orientere Stortinget på egnet måte så snart arbeidet er ferdigstilt», skriver Stoltenberg.
Samtidig slår finansministeren fast at mediebransjen skal involveres i arbeidet.
«Regjeringen vil involvere bransjen i denne utredningsprosessen, slik Stortinget har forutsatt», skriver Stoltenberg.
Finansdepartementet opplyser at utredningen er satt i gang, og at den vil kreve både juridiske og økonomiske vurderinger.
Norsk Redaktørforening trekker fram kong Haralds forståelse for frie og uavhengige medier i en kondolanse etter kongens død.
«For et demokrati og en nasjon er det svært viktig at statsoverhodet forstår betydningen av frie, uavhengige medier. Den forståelsen viste kong Harald gjennom hele livet – også når hans egen familie måtte tåle medienes kritiske søkelys», skriver foreningen.
Redaktørforeningen viser også til at kong Harald i flere taler løftet fram verdien av åpenhet, meningsbrytning og ytringsfrihet, og at han var en ivrig leser av papiraviser fra hele landet.
Da kong Harald og kronprins Haakon besøkte Pressens hus i januar 2024, viste kongen stor interesse for utfordringene journalistikken står overfor, skriver foreningen.
Kondolansen er undertegnet av styreleder Britt Sofie Hestvik og generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.
Den britiske avisa The Guardian får kritikk for hvordan den vinkler omtalen av kong Haralds død, skriver Dagbladet.
I overskriften trekker The Guardian inn kronprinsesse Mette-Marits tidligere kontakt med Jeffrey Epstein, noe flere reagerer på. Dagbladet-kommentator Sigrid Hvidsten mener vinklingen er respektløs.
– Dette opplever jeg som drøyt og respektløst i denne stund. Det er utrolig usmakelig å blande inn Epstein i dødsbudskapet. Norge er i sorg over en konge som har betydd veldig mye for veldig mange. Her på Slottsplassen står folk og gråter, sier Hvidsten til Dagbladet.
Også forfatter og tidligere Aftenposten-kommentator Mala Wang-Naveen kritiserer oppslaget. På X omtaler hun overskriften som «smakløs, unødvendig og dypt respektløs».
Slik så Forsvarets forums forside ut fredag formiddag.Foto: skjermdump
Fredag formiddag har nettavisenes forsider vært tilnærmet utelukkende viet til kong Haralds bortgang. Hos Forsvarets forum var også alle annonser og artikler som ikke omhandlet kongen fjernet.
Redaktør i Forsvarets forum, Anne Karin Pessl-Kleiven, forteller at de følte det var riktig å fjerne annonser umiddelbart etter at de fikk vite om kongens bortgang.
– Vi er fagpresse, ikke en nyhetsstasjon som mange andre medier. Derfor ryddet vi nettsiden og holder på å fylle på. Annonsene i løpet av dagen, men vi fjernet dem for å sikre at det ikke blir noe støtende innhold på nettsiden vår.
Det vil også komme andre saker etter hvert, opplyser hun, men fredag vil mesteparten av plassen vies til konge Haralds bortgang.
På spørsmål om Forvarets forum føler en ekstra tilknytning til kongen, som følge av tilknytningen til forsvaret, svarer Pessl-Kleiven at de er en uavhengig redaksjon som dekker situasjonen på lik linje med alle andre medier.
– Men det er en tung dag for oss, det kjenner vi nok alle. Mange i Forsvaret er berørt av dette og det er mange som har møtt kongen i sin tjeneste. Kongen har også ved flere anledninger uttrykt stor takknemlighet til folk i Norge og utlandet, som har tjenestegjort. Det er mange som er berørt.
Polaris Trykk investerer i en ny digital produksjonslinje på Orkanger, kommer det fram i en pressemelding fra selskapet. Anlegget skal etter planen være i drift fra januar 2027.
Selskapet begrunner satsingen blant annet med fallende avisopplag og behov for mer fleksibel produksjon. Digitaltrykk skal gjøre det mer effektivt å produsere mindre opplag og mer målrettede produkter.
– Vi tror fortsatt papiravisen vil ha en viktig rolle for mange av våre mediehus og lesere. Digitaltrykk gir oss et nytt verktøy som gjør det lettere å tilpasse produksjonen til utviklingen i markedet. På den måten kan teknologien bidra til å forlenge papiravisens levetid, sier administrerende direktør Oddvar Ustad i pressemeldingen.
Investeringen innebærer også en ytterligere fordeling av produksjonen mellom Polaris Trykks anlegg i Orkanger og Ålesund. Orkanger skal få en sterkere rolle innen avisproduksjon og mindre titler, mens Ålesund i større grad skal konsentrere seg om større avisproduksjoner og siviltrykk.
NRK gjør omfattende endringer i sendeskjemaet på radio og TV de nærmeste dagene etter H.M. Kong Harald Vs bortgang, opplyser NRK.
Både radio- og TV-kanalene sender fortløpende nyhetsoppdateringer, noe som påvirker den planlagte programsettingen både lineært og i NRK TV og NRK Radio.
– I dag er vi alle preget av å ha mistet Kongen vår, og det vil også reflekteres i NRKs tilbud. Den nærmeste tiden vil vi gi publikum muligheten til å stå sammen i sorgen, og vi gjør tilpassinger i tilbudet på linje med det. Jeg kan berolige alle som gleder seg til premierene våre om at vil legger en god plan for dette nå, sier TV-sjef i NRK, Jan Egil Ådland.
Publisering av nytt TV-innhold blir pauset eller utsatt. Det gjelder blant annet premierene på «Mesternes mester team» og «Humoretaten», samt episode fire av «Norges tøffeste». På radio vil kanalene, med unntak av NRK Vær, ha en felles sending fram til lørdag klokka 14.
I forbindelse med kong Haralds dødsfall skal det flagges på halv stang fra alle statlige virksomheter, fra i dag og til etter gravferden, meldte Utenriksdepartementet fredag morgen.
Også statlig eide NRK flagger på halv stang, bekrefter fungerede markeds- og kommunikasjonssjef Ellen Sporstøl, som opplyser at det norske flagget allerede er senket blant annet hos NRKs hovedkontor på Marienlyst i Oslo.
– NRK følger retningslinjene om at vi flagger på halv stang frem til etter gravferden, skriver Sporstøl.
«NRK er leverandør av fjernsynsbilder fra de offisielle hendelsene i forbindelse med H.M.K. Harald Vs bortgang og tronskiftet», skriver NRK i en pressemelding fredag morgen.
Mediepoolen blir delt fra NRK etter vanlig prosedyre, heter det videre:
NRK leverer sending/pool fra følgende hendelser:
Ekstraordinært statsråd og undertegning av kondolanseprotokoll
Morgenbladet utsetter fredagens papirutgave til mandag 31. august.
Det opplyser avisen i en SMS til abonnentene torsdag kveld.
«Gitt den uavklarte situasjonen rundt kong Haralds helsesituasjon har Morgenbladet valgt å utsette papirutgaven fredag 28. august til mandag 31. august», skriver avisen.
Morgenbladet opplyser samtidig at kommentarer og oppdateringer vil bli publisert fortløpende på morgenbladet.no.
VG avlyser en planlagt fagdag og fest som følge av kong Haralds alvorlige sykdom. Det kommer fram i en internmelding fra ansvarlig redaktør Gard Steiro.
«Kongens alvorlige helsetilstand får noen praktiske konsekvenser. Flere VG-arrangementer må avlyses. I første omgang gjelder det morgendagens planlagte fagdag og fest. Den kan naturligvis ikke gjennomføres som planlagt», skriver Steiro i meldingen.
Han skriver videre at VG-huset står foran «noen ekstraordinære timer», og at mediehusets viktigste oppgave er å dokumentere det som skjer og holde publikum oppdatert.
Fagdagen og festen skal etter planen gjennomføres på et senere tidspunkt. VG arbeider også med å få oversikt over hvilke andre planer som kan bli påvirket de neste dagene.
En frilansmedarbeider i den svenske avisen Dagens ETC er tiltalt for å ha spyttet på riksdagsrepresentant Richard Jomshof fra Sverigedemokraterna. Medarbeideren er suspendert mens avisen vurderer samarbeidet, skriver svenske Journalisten.
Richard Jomshof.Foto: Sveriges riksdag
Hendelsen skal ha skjedd under en konsert i Stockholm i mai. Ifølge tiltalen ble handlingen begått mot Jomshof på grunn av hans verv som riksdagsrepresentant.
Medarbeideren nekter straffskyld, men har forklart at han var beruset og konfronterte Jomshof. Han erkjenner å ha spyttet i politikerens retning, men avviser at hensikten var å treffe ham.
Dagens ETCs sjefredaktør Andreas Gustavsson opplyser at mannen er en regelmessig ekstern medarbeider i avisen.
– Han innser alvoret og aksepterer en suspensjon, sier Gustavsson til Svenska Dagbladet.
Gustavsson understreker at politisk kritikk i en demokratisk debatt må fremføres med ord. Samarbeidet skal vurderes på nytt når rettssaken er avgjort.
Dagens ETC omtalte først tiltalen under tittelen «Mann tiltalt for å ha spyttet på Jomshof», uten å opplyse at den tiltalte var en av avisens egne frilansmedarbeidere.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil endre vilkårene for pressestøtte, med et uttalt mål om å hindre at medier som Document.no og iNyheter mottar statlige midler. Det skriver Vårt Land.
Stortingsrepresentant Margit Martinsen Bye mener det bør vurderes om pressestøtte kan trekkes tilbake ved gjentatte brudd på presseetiske regler.
– Det er to krav. En ny utredning om forholdet mellom pressestøtten og medienes demokratiske funksjon. Det andre er et krav om at mediene som mottar pressestøtte ikke bare skal kreve at man har tilsluttet seg presseetiske regler, men at man må følge dem gjennom en klage- og selvdømmeordning, sier hun.
Hun legger til:
– Det minste vi kan gjøre som politikere er å gå en runde med oss selv når vi ser at vi bruker skattebetalernes penger på medier som fyrer opp hat mot innvandrere og mistillit mot demokratiet og politikerne.
Ansvarlig redaktør i Document.no, Hans Rustad, mener dagens PFU-ordning er tilstrekkelig og omtaler forslaget som «lapskaus». iNyheter-redaktør Helge Lurås svarer at redaksjonen følger Vær Varsom-plakaten.
PFU fastslo på dagens møte at verken Nordlys, Romerikes Bald eller Oppland Arbeiderblad brøt god presseskikk i en artikkel om bingobransjen.
Med noen små lokale justeringer var det samme artikkel som var publisert i de tre Amedia-avisene.
Artikkelen omtalte blant annet striden om tapsgrenser, fordelingen av bingoinntekter og formuene til flere bingoeiere.
Klager var Dag Arne Berge, medeier og styreleder i OK Bingo-kjeden. Han mente artikkelen ga et ubalansert bilde av virksomheten og skapte en udokumentert kobling til kriminalitet.
PFU slo fast at de tre avisene hadde god dekning i Lotteritilsynets rapporter for omtalen av risikoen for hvitvasking og muligheten for at kjente kriminelle kunne spille med kontanter. Utvalget mente heller ikke at artikkelen fremsatte påstander om at klager eller bingobransjen hadde koblinger til kriminell virksomhet.
Klager reagerte også på at han ble omtalt som en av bingobransjens «bakmenn», og på bruken av bilde av privatboligen hans. PFU hadde forståelse for at søkelyset kunne oppleves belastende, men mente avisene hadde grunnlag for å vinkle på bingoeiernes formuer, og at bildet av boligen var journalistisk relevant.
Utvalget la også vekt på at klager fikk god anledning til å imøtegå opplysningene. Hele artikkelen ble sendt direkte til ham 18 dager før publisering, og det ble gjort noen endringer etter hans innspill.
Telemarksavisa (TA) brøt ikke god presseskikk i omtalen av en dødsulykke fra 1997 i en podkast-serie, konkluderte PFU.
Avisen publiserte tre podkastepisoder om klagers liv etter ulykken, der moren hennes omkom. Den tredje episoden, som var den som var klaget inn, bygget på intervjuer med vitner som kom til ulykkesstedet.
Klager mente blant annet at hun hadde gjort det klart at hun ikke ønsket medieomtale av selve ulykken.
PFU kunne ikke se at TA hadde lovet klager å avstå fra å intervjue vitner eller omtale ulykken. Utvalget la samtidig vekt på at klager ble gjort kjent med intervjuene før publisering, og at TA gjorde flere endringer i podkastepisoden etter hennes innspill.
Dette måtte etter PFUs syn inngå i den presseetiske vurderingen, selv om klager opplevde gjennomlyttingen og de gjentatte endringene som belastende.
Et eget tema i klagen var samarbeidet mellom TA og Kragerø Blad Vestmar. PFU pekte særlig på at en journalist i Kragerø Blad Vestmar gjorde intervjuer til podkastepisoden som TA hadde redaktøransvaret for.
Selv om samarbeidet opplevdes forvirrende for klager, mente utvalget at håndteringen var innenfor det presseetisk akseptable, fordi hun var informert om at redaksjonene samarbeidet om lyd og tekst.
Flere av allmennhetens representanter trakk også fram at det kan være krevende for en kilde å forstå hvordan denne typen samarbeid mellom medier foregår.
PFU var samtidig noe kritisk til deler av kommunikasjonen med klager. Utvalget skriver i sin uttalelse at meldingene mellom journalist og klager fremsto «både nære og personlige», og at dette kan ha bidratt til at hun fikk en feilaktig forventning til hva hun kunne påvirke.
– Vi må passe på at vi ikke lurer intervjuobjektene, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.
Kragerø Blad Vestmar var også klaget inn, men ble heller ikke felt da den saken ble behandlet på samme møte.
PFU landet på at Kragerø Blad Vestmar ikke brøt god presseskikk i omtalen av en dødsulykke fra 1997.
Avisen intervjuet tre personer som var blant de første på ulykkesstedet. Saken kom etter at klager, som mistet moren sin i ulykken, hadde etterlyst vitner i en åpen Facebook-gruppe.
Klager reagerte på at omtalen var unødvendig detaljert og belastende.
PFU hadde forståelse for at omtalen kunne oppleves svært vanskelig for klager, men mener avisen hadde rett til å kontakte vitnene og omtale deres opplevelser. Utvalget kunne heller ikke se at avisen hadde inngått noen eksplisitt avtale med klager om ikke å omtale selve ulykken.
Et eget tema i klagen var samarbeidet mellom Kragerø Blad Vestmar og Telemarksavisa. Kragerø Blad Vestmars journalist intervjuet også vitner til en podkastepisode hos Telemarksavisa.
PFU påpekte at samarbeid og stoffutveksling mellom redaksjoner er vanlig i norsk presse, og at det ikke finnes noe generelt krav om å opplyse om publisering i andre medier. Samtidig mente utvalget at det i krevende og belastende saker ofte vil være hensiktsmessig å gjøre kildene tydelig kjent med publiseringsomfanget.
I denne saken mente PFU at håndteringen var innenfor det presseetisk akseptable, fordi klager var informert om samarbeidet og at innholdet skulle fordeles på lyd og tekst.
Utvalget var samtidig kritisk til avisens dialog med klager i forkant av publiseringen. PFU viste også til at den opprinnelige artikkelen inneholdt «gjentakelser av flere forsterkende adjektiver», og hadde forståelse for at de gjentakende beskrivelsene av ulykkesstedet kunne oppleves unødvendig belastende.
PFU slo fast at «situasjonen kunne vært løst på en mer hensynsfull måte overfor klager».
– Det gjør sterkt inntrykk å lese klagen, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten.
PFU konkluderte med at Arbeidets Rett brøt god presseskikk i en sak om konflikt mellom jordbruk og reindrift.
Avisen omtalte kritikk fra flere grunneierlag mot Sameksistensutvalget. Ansvarlig redaktør Guri Jortveit sto med byline på artikkelen, samtidig som ektemannen hennes var styreleder i ett av grunneierlagene som hadde stilt seg bak leserinnlegget saken bygget på.
Klager mente avisen skulle ha opplyst leserne om denne bindingen. Arbeidets Rett opplyste at redaktørens byline kom på ved en feil, og at hun ikke hadde arbeidet journalistisk med saken utover å klargjøre den for publisering.
PFU mente redaktøren burde sørget for større avstand til en sak ektemannen hadde en interesse i. Det avgjørende var likevel at avisen ikke opplyste om bindingen.
Guri Jortveit, ansvarlig redaktør i Arbeidets Rett.Foto: Amedia
Dette er et minstekrav for å sikre tillit til avisens dekning av saken, fastslo utvalget.
Arbeidets Rett ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 om åpenhet om forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
– Det er en liten redaksjon, jeg har forståelse for at det kan skje, sa redaktørrepresentant Guro Valland om byline-situasjonen.
Hun støttet likevel innstillingen.
Byline eller ikke, hun er uansett ansvarlig for det som publiseres, påpekte PFU-nestleder Kjetil H. Dale.
Han pekte derfor på at det var ekstra viktig å tydeliggjøre bindingene.
– Det vi savner er den ene setningen som forteller om redaktørens bindinger, oppsummerte Rojan Ezzati, som representerer allmennheten.
Magasinet Skog brøt god presseskikk i en artikkel om feilhogst og en påfølgende erstatningssak, konkluderte PFU.
Saken tok utgangspunkt i en tømmerhogger som hadde felt 16 trær på naboens eiendom og senere ble saksøkt. En av skogeierne klaget inn magasinet og mente omtalen var ensidig og ga et feilaktig bilde av hendelsesforløpet.
PFU viste til at Magasinet Skog tydelig presenterte artikkelen som tømmerhoggerens historie, samtidig som omtalen i stor grad bygget på den rettskraftige dommen i saken.
Det ble imidlertid en diskusjon om brudd på kravet til opplysningskontroll og kildebredde da PFU i dag behandlet klagen.
– Det er ting som er problematisk med tanke på kildebredde, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.
Flere var kritiske. PFU-lederen mente dette var i grenseland mot en 3.2-fellelse, og utvalget valgte til slutt å felle på dette.
PFU-sekretariatet hadde opprinnelig innstilt på at Magasinet Skog ikke hadde brutt god presseskikk.
Klager reagerte også på at han ikke ble kontaktet før publisering. PFU landet på at uttalelsene om ham ikke var sterke nok til å utløse retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget la også vekt på at skogeieren var anonymisert.
PFU merket seg også at Magasinet Skog i etterkant tilbød klager spalteplass for å komme med sitt syn på saken.
Bergens Tidende har tilsett Jens Kihl (40) som ny leiar for avdelinga kultur og samfunn.
Tilbake på kulturfeltet.Foto: Bergens Tidene
Kihl har jobba i BT sidan 2018 og har tidlegare erfaring frå Klassekampen. I Bergens Tidende har han mellom anna vore kommentator, kulturredaktør og frontsjef.
Frå oktober 2021 til april 2025 var han kulturredaktør med ansvar for kultur, byliv og debatt. Etter en omorganisering for to år siden slo BT sammen flere avdelinger, og la ned kulturredaktør-stillingen.
Før dette var Kihl kommentator. Kihl har også skrive tre bøker og har ein bachelorgrad i sosiologi.
Nyheitsredaktør Liv Okkenhaug er svært glad for at Kihl har takka ja til stillinga.
– Jens er ein erfaren leiar, kjenner kulturfeltet i Bergen godt og brenn for journalistikken som er tett på livet til folk. Eg gler meg til å sjå kva han og avdelinga får til framover, seier Okkenhaug.
Kihl ser fram til å ta fatt på den nye rolla.
– Vi skal lage journalistikken som er tettast på livet og tettast på det folk bryr seg om, seier Kihl.
Morgenbladet brøt god presseskikk i en anmeldelse av dokumentarfilmen «Vi som solgte landet», konkluderte PFU.
I anmeldelsen slo avisen fast at filmens åpningsscene var KI-generert og «fake». Det viste seg å være feil, og Morgenbladet publiserte senere en beklagelse og rettelse.
Sun Heidi Sæbø, ansvarlig redaktør i Morgenbladet.Foto: Mats Greger
Produsenten Aldeles AS klaget saken inn for PFU og mente påstanden både skulle vært faktasjekket og forelagt filmskaperne før publisering. Selskapet viste blant annet til at påstanden kunne skade troverdigheten deres som dokumentarfilmskapere.
PFU mente spørsmålet om samtidig imøtegåelse – punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten – lå i et presseetisk grenseland. Utvalget pekte på at formuleringene kunne leses som en anklage om forfalskning, men også som kritikk av et kunstnerisk valg.
Det avgjørende for utvalget var den manglende opplysningskontrollen. PFU landet på at faktafeilen var alvorlig, og understreket at også anmeldelser er underlagt kravet om å kontrollere opplysninger.
Morgenbladet ble derfor felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll.
– Vi kommer ikke unna et 3.2 brudd, det er uomstridt, fastslo PFU-leder Anne Weider Aasen.
Det ble en kort debatt om samtidig imøtegåelse i anmeldelser, med utvalget landet på – som også var PFU-sekretariatets innstilling – at dette ikke var et brudd på 4.14.
PFU la samtidig vekt på at avisen rettet og beklaget feilen tydelig kort tid etter publisering.
– De rettet jo veldig fort, og det skal de ha honnør for, sa PFU-nestleder Kjetil H. Dale.
(F.v.) Anne Marie Kindberg og Mette Hundebøl Nielsen.Foto: Thomas Lekfeld
Danske JP/Politikens hus, som i mai i år formelt overtok eierskapet av Altinget, samler ledelsen der tettere med JP/Politiken Business Media.
Det betyr at den selvstendige direktørstillingen for Altinget og ukebrevet Mandag Morgen avvikles, og at Anne Marie Kindberg fratrer ved utgangen av september, melder konsernet i en pressemelding.
Kindberg har vært administrerende direktør for Altinget siden august 2024.
Mette Hundebøl, direktør i JP/Politiken Business Media, vil fremover ha det overordnede direktøransvaret for Altinget og Mandag Morgen. Hundebøl er også administrerende direktør og styreleder for alle de norske nisjemediene i JP/Politiken-eide Watch Media, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.
NRK Finnmark brøt ikke god presseskikk i omtalen av en konflikt mellom Finnmarkssykehuset og en overlege, konkluderte PFU på dagens møte.
Sykehuset klaget NRK inn for blant annet å ha koblet en personalsak om urettmessig lønn til et varsel mot sykehusdirektøren. Finnmarkssykehuset mente fremstillingen ga inntrykk av at overlegen var utsatt for ulovlig gjengjeldelse.
PFU landet på at NRK hadde dekning for å gjengi overlegens påstand om gjengjeldelse, og viser til at sykehuset fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Utvalget mente også at NRK kunne omtale de to prosessene i samme sak, selv om sykehuset mente de måtte ses separat.
NRK brukte også formuleringen at legen ble «truet med oppsigelse». PFU mente dette var innenfor, siden overlegen var innkalt til drøftingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 15-1, som gjelder drøfting før en eventuell oppsigelse.
Utvalget var noe kritisk til at en senere publisering ga en knapp fremstilling av konflikten, men mente hovedtrekkene kom frem. PFU la også vekt på at NRK rettet en konkret feil så snart redaksjonen ble gjort oppmerksom på den.
NRK ble derfor ikke felt på noen punkter i Vær Varsom-plakaten.
– Dette er jo viktig, men veldig krevende journalistikk, sa Ingrid Rosendorf Joys.
Hun representerer allmennheten i PFU.
– Det er likevel noe å pirke på, som klager også gjør, la hun til.
Alt i alt mente hun at NRK hadde håndtert saken greit.
Selv om partene har ulike oppfatninger, så innebærer ikke det et brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten om faktakontroll, argumenterte Frode Hansen, som representerer redaktørene.
NRK Brennpunkt brøt god presseskikk i dokumentarserien «Lakselandet», konkluderte PFU.
Bilde fra «Lakselandet».Skjermdump NRK TV
I en episode om norsk oppdrettslaks ble Brødr. Remø AS navngitt som ett av åtte selskaper som «ble tatt for ulovlig eksport eller manglende kontroll med hvor fisken endte opp» under en tilsynskampanje fra Mattilsynet.
Selskapet klaget inn NRK og mente påstanden var uriktig. PFU mener NRK ikke hadde dokumentert at Brødr. Remø faktisk hadde eksportert fisk ulovlig, og viser til at observasjonene fra Mattilsynet ble gjort ved selskapets fabrikk i Norge.
Utvalget mener også at Brødr. Remø ikke ble forelagt den konkrete beskyldningen før publisering. At opplysningene bygget på materiale fra Mattilsynet, fritok ikke Brennpunkt-redaksjonen fra kravet om samtidig imøtegåelse, påpekte PFU.
NRK ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.
– Jeg mener at NRK ender på feil side av 4.14, sa Frode Hansen.
Nettavisen-redaktøren representerer redaktørene i PFU.
– Når det gjelder 3.2, kan man argumentere for at NRK har gjort mye for å kontrollere opplysningene, la han til.
– Det virker for meg som det oppstår en liten blindsone, sa Guro Valland.
BA-redaktøren representerer også redaktørene i PFU.
PFU-nestleder og TV 2-journalist Kjetil H. Dale argumenterte i diskusjonen for at NRK kanskje ikke burde felles på 4.14, men fikk ikke støtte for dette.
Dale var imidlertid klar på at NRK burde felles på 3.2.
Utvalget endte etter en kort diskusjon med at NRK skulle felles på begge punktene.
Billigere strømmeabonnementer med reklame har stått for rundt halvparten av abonnementsveksten i Norge det siste året.
Nå mener analyseselskapet Mediavision at utviklingen i Sverige kan være et varsel om at også det norske strømmemarkedet går inn i en roligere fase.
I Sverige stoppet veksten i antall strømmeabonnementer opp i andre kvartal 2026, etter mer enn to år med sammenhengende vekst. Det kommer frem i Mediavisions siste analyse.
I løpet av 2025 økte antall abonnementer med rundt 20 prosent i Sverige og 15 prosent i Norge, hovedsakelig drevet av nye, reklamefinansierte abonnementspakker.
– Vi har sett en ekstraordinær vekstperiode, i stor grad drevet av kraftige prisreduksjoner gjennom reklamefinansierte abonnementer. Men andre kvartal i Sverige er en påminnelse om at abonnementsveksten er i ferd med å modnes, sier Fredrik Liljeqvist, sjefanalytiker i Mediavision, i en pressemelding.
I Norge koster et strømmeabonnement med reklame i gjennomsnitt 89 kroner i måneden, mot 145 kroner for et reklamefritt abonnement. Det tilsvarer en prisforskjell på rundt 40 prosent, ifølge Mediavision.
Samtidig skiller Norge seg fra Sverige, Danmark og Finland ved at inntektene per kunde så langt ikke har falt på samme måte. Prisøkninger på reklamefrie abonnementer har bidratt til å holde den gjennomsnittlige inntekten per bruker oppe.
– Reklamefinansierte abonnementer har blitt en viktig vekstdriver i Norge, uten det samme presset på inntektene per kunde som vi har sett ellers i Norden. Utfordringen fremover blir å opprettholde denne balansen når abonnementsveksten modnes, sier Liljeqvist.
Wall Street Journal er åpen for å publisere kronikker der forfatteren har brukt kunstig intelligens i skrivearbeidet, skriver The Wrap.
Foto: Manakin / Istock
Uttalelsen kommer etter at en milliardær fortalte at han hadde brukt KI til å utforme et debattinnlegg for avisen.
– Kunstig intelligens er en del av det moderne livet. Folk kommer til å bruke det som hjelp i arbeidet og skrivingen sin, blant annet til research, grammatikkontroll, redigering og mer, sier Paul Gigot, redaktør for Wall Street Journals leder- og debattsider, til The Wrap.
– Spørsmålet for oss er om det vi publiserer fra eksterne bidragsytere, gjenspeiler forfatterens eget opprinnelige argument, og om forfatteren har den nødvendige posisjonen og troverdigheten til å fremme det, sier Gigot.
Medieomsetningen i Norge har økt med 5,4 prosent etter årets sju første måneder, viser Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen. Hittil i år er omsetningen på nær 5,9 milliarder kroner.
Fotball-VM har bidratt kraftig til veksten gjennom sommeren, kommer det fram i en pressemelding fra Mediebyråforeningen. Særlig TV har fått et løft, og er nå opp 7,5 prosent hittil i år. I juli alene var veksten for TV på over 30 prosent.
– TV har hatt en formidabel VM-sommer. Når vi ser en vekst på over 30 prosent i juli alene, understreker det hvilken unik posisjon kanalen fortsatt har når store deler av befolkningen samles rundt det samme innholdet, sier Harald Eide-Fredriksen, forhandlingsdirektør i Dentsu, i pressemeldingen.
Også video, utendørs, ukepresse og magasiner har hatt vekst gjennom sommeren. Eide-Fredriksen advarer samtidig mot å bruke juli som en pekepinn på resten av året, blant annet fordi flere annonsører har omprioritert budsjetter for å utnytte VM-interessen.
– Det er for tidlig å konkludere med hvor mye av veksten som representerer reell markedsvekst utover mesterskapet, sier han.
Erlend Mørch er tildelt Arne Hestenes’ journalistpris for 2026, skriver Dagbladet.
Mørch får journalistprisen for intervjupodkastene sine, der juryen mener han stiller spørsmål mange journalister ikke tør å stille.
«Han er ikke journalist i tradisjonell forstand, og derfor er han heller ikke redd for å gjøre det mange journalister kvier seg for: Nemlig å stille de dumme spørsmålene. Spørsmålene alle egentlig lurer på», heter det i juryens begrunnelse.
Erlend Mørch.Foto: Kim Erlandsen / NRK
Juryen mener Mørch kombinerer humor, nysgjerrighet og samfunnsinteresse, og at intervjuene gir både intervjuobjektene og lytterne nye perspektiver.
– Denne prisen gir meg motivasjon til å jobbe hardt videre. Lese, lære, lytte. Men aldri belære! Tusen takk til juryen. Dere er best! sier Mørch.
Prisen ble opprettet av Dagbladet-journalisten Arne Hestenes i samarbeid med Den norske filmfestivalen og Institutt for journalistikk og ble delt ut første gang i 1993.
Prisen består av et diplom tegnet av Finn Graff og 30.000 kroner.
Washington Post må gjenansette kommentatoren Karen Attiah, som ble sparket etter innlegg hun publiserte i sosiale medier om den konservative aktivisten Charlie Kirk. Det skriver The Guardian.
En uavhengig voldgiftsdommer har konkludert med at avisen brøt rettighetene hennes som fagorganisert ansatt. Washington Post er også pålagt å betale henne erstatning for tapt lønn.
– Denne avgjørelsen bekrefter det vi har sagt fra starten: Jeg gjorde jobben min som meningsjournalist, og det å gjøre den jobben er ikke kritikkverdig, sier Attiah i en uttalelse gjengitt av The Guardian.
Attiah ble sparket i september i fjor, dagen etter at hun publiserte flere innlegg om Kirk, som kort tid i forveien var blitt skutt og drept.
Washington Post mente innleggene brøt avisens retningslinjer for sosiale medier og beskrev forholdet som «grovt pliktbrudd».
Voldgiftsdommer Sarah Miller Espinosa mener oppsigelsen var «fullstendig uforholdsmessig», og konkluderer med at avisens raske beslutning om å sparke Attiah ikke var støttet av tilstrekkelig grunnlag.
Washington Post sier til The Guardian at avisen respekterer voldgiftsprosessen, men vil ikke kommentere saken ytterligere.
TV 2 har avpublisert en «God kveld Norge»-reportasje fra 2016 med en tidligere reality-deltaker, hans daværende kone og to av barna deres, skriver Aftenposten.
I helga publiserte Aftenposten en større gravesak om medienes dekning av paret og spørsmålene som ikke ble stilt mens forholdet pågikk.
Reportasjen, som ble laget på Island, fikk allerede ved publisering kraftig kritikk. Blant annet mente barnepsykolog Willy-Tore Mørch at den aldri burde vært sendt, og at TV 2 burde ha fulgt opp med en barnefaglig kommentar.
Nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 sier til Aftenposten at kanalen gikk gjennom de gamle videoene da de ble kjent med avisens arbeid med saken.
Karianne Solbrække.Foto: Marte Vike Arnesen
– Da vi ble kjent med Aftenpostens arbeid, gikk vi tilbake og vurderte videoene fra «God kveld Norge» som ble publisert for 10 og 12 år siden. Jeg har ikke sett dem før nå, og jeg mener de ikke holder pressetisk standard, sier Solbrække.
TV 2 har valgt å fjerne Island-reportasjen av hensyn til barna. En annen reportasje med paret, fra Røros i 2014, blir liggende.
Solbrække sier det skal være en svært høy terskel for å avpublisere historisk materiale, blant annet fordi det kan gi viktig lærdom i ettertid.
Den tidligere reality-deltakeren er nå tiltalt for mishandling og voldtekter av sin tidligere kone, samt flere brudd på besøksforbud. Han nekter straffskyld på alle punkter. Rettssaken startet mandag.
(F. v.) Anne Marie Kindberg, administrerende direktør for Altinget, og Mette Hundebøl Nielsen, administrerende direktør for JP/Politiken Business Media.Foto: Thomas Lekfeld
– Vi har forståelse for at Veslemøy er skuffet, og deler også hennes stolthet over journalistikken Altinget Norge fikk til.
Det sier Altingets administrerende direktør, Anne Marie Kindberg, til Journalisten.
Hun kommenterer uttalelser fra Altinget Norges sjefredaktør Veslemøy Østrem etter beskjeden om at den norske satsingen legges ned.
Østrem fortalte at de opplevde å ikke bli tatt med på råd, at de ikke hadde fått se eierens analyser av fremtidsutsiktene, og at hun selv fikk beskjed om sannsynlig nedleggelse få dager før den endelige beskjeden til redaksjonen.
Kindberg bekrefter at Østrem ble informert nylig.
– Vi har løpende dialog med lokal ledelse om hvordan virksomhetene skal utvikle seg. Når det kommer til vanskelige beslutninger som en potensiell nedleggelse, er det et reelt dilemma når man skal involvere dem det berører. Her har vi valgt å gjøre det på denne måten, sier Kindberg.
På spørsmål om prosessene som nå pågår med staben, og om Altinget ser for seg mer publisering på norske flater, svarer direktøren:
– Akkurat nå foregår det dialog med medarbeiderne, en dialog som kommer til å fortsette de kommende dagene. Det er første skritt i denne prosessen. Veien videre kan vi først dele når denne dialogen er gjennomført.
New York Times har begynt å teste KI-genererte sammendrag i avisens søkefunksjon, skriver Semafor.
Testen er rullet ut til en mindre gruppe brukere og gir svar på søk med utdrag og lenker til Times-saker, i tillegg til sammendrag laget av generativ KI. Ifølge Semafor er dette første gang redaksjonen tester KI-generert tekst som ikke er kontrollert av en journalist eller redaktør før publisering.
En talsperson for New York Times sier til Semafor at verktøyet skal gjøre det enklere for leserne å finne og bruke avisens journalistikk.
Satsingen har samtidig skapt uro blant enkelte ansatte. Fagforeningen i New York Times mener dagens KI-regler er for svake og ønsker blant annet krav om menneskelig kontroll.
– Hver gang KI-sammendrag har blitt tatt i bruk, har de gjort pinlige feil. Derfor trenger vi sterke sikkerhetsmekanismer for KI i tariffavtalen – for å beskytte lesernes tillit til journalistikken vår, sier Jim Luttrell, leder for Times Guild til Semafor.
New York Times har også tidligere testet KI-funksjoner utenfor nyhetsredaksjonen, blant annet i produkttjenesten Wirecutter.
– Det er trist at Altinget i Norge nå legges ned, og nedleggelsen vil merkes tydelig hos både leserne, mediebransjen og i den offentlige samtalen, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
– Altinget har vært et viktig bidrag til mediemangfoldet, og gitt oss bedre innsikt og oversikt gjennom journalistikk som går i dybden. De har bygget opp sterke fagmiljøer og skapt en viktig arena for de som vil forstå politikken og samfunnsutviklingen litt bedre.
Norsk Journalistlag reagerer kraftig på at danske JP/Politikens Hus har besluttet å legge ned Altinget i Norge.
Nedleggelsen berører nærmere 20 medarbeidere.
– Nyheten om at Altinget legges ned er brutal. Selvsagt aller mest for dem som er berørt. Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte, sier leder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag.
Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Eierne begrunner beslutningen med at det ikke har vært mulig å skape et tilstrekkelig økonomisk fundament for virksomheten. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten.
Dag Idar Tryggestad .Foto: Marte Vike Arnesen
NJ opplyser at forbundet er til stede hos Altinget og jobber sammen med de lokalt tillitsvalgte for å skaffe oversikt over saken.
– De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier Tryggestad.
De ansatte fikk beskjed om nedleggelsen mandag morgen. Klubbleder Balder Haarklou Jensen sier til Journalisten at de ansatte er «dypt skuffet og sjokkert» over beslutningen.
Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.
Sander Frøyså (22) er fast ansatt som journalist i KRS Avisen Kristiansand, skriver avisen.
Frøyså har jobbet som sommervikar i KRS de to siste somrene. Før det har han erfaring fra Avisa Nordland og Nordlys, der han blant annet har dekket Bodø/Glimt i europacupen.
– Planen var alltid å komme sørover igjen, og i KRS har man den gode lagfølelsen som er helt essensiell i en redaksjon, sier Frøyså til KRS.
Ansvarlig redaktør Marianne Drivdal sier Frøyså har imponert med kildenettverket sitt og evnen til å finne saker på tvers av flere stoffområder.
– Sander er en stor ressurs som vil styrke oss i jakten på de gode sakene, sier Drivdal.
Nisjesatsingen Watch Media Norge, som i likhet med Altinget Norge eies av danske JP/Politikens hus, berøres ikke av at eierne nå legger ned norske Altinget.
Det bekrefter eierkonsernets pressekontakt Mikael Baden på spørsmål fra Journalisten.
JP/Politikens hus, som har bygget opp Watch Media over tid, tok i år over eierskapet til Altinget i både Danmark, Norge og Sverige.
Ifølge pressemeldingen fra konsernet var det en samlet vurdering av virksomhetens økonomiske utvikling og framtidsutsikter som førte til stans for den norske Altinget-satsingen.
«Til tross for sterke produkter har det ikke lyktes å finne en realistisk og bærekraftig vei til lønnsomhet», heter det i meldingen.
Nærmere 20 medarbeidere er berørt av nedleggelsen.
– Altinget-eventyret er over. Vi er sjokkerte og triste, men også svært stolte, skriver sjefredaktør Veslemøy Østrem på kommentarplass mandag formiddag.
Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, som har vært i sving siden 2022 med Østrem som redaktør.
Altinget har vært delt opp i en rekke politikk- og samfunnsnisjer, med tilhørende nisjeredaktører. Kun mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres nå.
Østrem skriver at redaksjonen også fikk beskjeden mandag morgen.
– Det er umåtelig trist, fordi vi har vært en så dedikert redaksjon som har hatt urokkelig tro på at det ville være rom for en rendyrket politisk avis i Norge. Og vi har vært på god vei! Uke for uke har flere fulgt vår journalistikk. Det er også sjokkerende, fordi det helt fra starten i 2022 har blitt formidlet at vi skulle få tid på oss til å lykkes, skriver Østrem, og videre:
– Vi opplever det også som brutalt, fordi vår nye eier, JP/Politikens Hus ikke har gitt noen signaler om at dette var et scenario de vurderte, før for noen ganske få dager siden.
Nils Martin Silvola, Roger Aarli-Grøndalen og Espen Moe Breivik
Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, melder de i en pressemelding mandag formiddag.
Det er ikke et tilstrekkelig økonomisk fundament til å drive virksomheten videre, er konklusjonen fra Danmark. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten i 2022.
2025-regnskapet viste et negativt driftsresultat på nesten 13,4 millioner kroner.
– Våre norske kolleger har skapt et flott journalistisk produkt av høy kvalitet, og de har klart å gjøre Altinget til en stemme i Norge. Men sammen med våre eiere i JP/Politiken Business Media må vi konkludere med at det ikke er mulig å skape det rette økonomiske fundamentet for nisjevirksomheten, sier Anne Marie Kindberg, administrerende direktør i Altinget og Mandag Morgen, i en pressemelding.
Arkivfoto: Anna Stjern
– Vi er takknemlige for den innsatsen og det engasjementet som ledelsen og de ansatte i Norge har lagt ned, legger hun til.
Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Ifølge selskapet berører beslutningen nærmere 20 medarbeidere.
– Vi dypt skuffet og sjokkert. Dette kom veldig overraskende på oss alle, sier klubbleder i Altinget, Balder Haarklou Jensen.
NJ-leder Dag Idar Tryggestad kaller det brutalt.
– Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte. De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier han.
De ansatte er orientert, og dialogen med de berørte er startet.
– Beslutningen om å legge ned Altingets nisjemedier i Norge er tatt på bakgrunn av en samlet finansiell vurdering. Vi vil gjøre det vi kan for å sikre en god avvikling og ta vare på medarbeiderne i tiden som kommer. Samtidig vil vi konsentrere kreftene om å utvikle Altinget i Sverige og Danmark, sierMette Hundebøl, direktør for JP/Politiken Business Media og styreleder for Altinget Norge.
Danske JP/Politikens Hus overtok eierskapet til Altinget i Danmark, Norge og Sverige i mai 2026. I Norge eier konsernet også Watch Media.
Mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres, meldes det samtidig.
Amedia gjør ordningen med gratis digital tilgang for unge permanent, og utvider samtidig aldersgrensen fra 20 til 23 år, kommer det frem i en pressemelding fra mediekonsernet.
Siden pilotprosjektet startet i fjor, har 85.000 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for gratis tilgang til Amedias aviser og partneraviser. Det tilsvarer 20 prosent av aldersgruppen, ifølge Amedia. 95 prosent av de registrerte skal ha brukt tilbudet til å lese innhold.
Foto: Roger Aarli-Grøndalen
Fra september kan alle mellom 15 og 23 år få gratis digital tilgang til over 120 aviser. Amedia anslår at rundt 680.000 unge omfattes av ordningen.
– For oss er den mest verdifulle gevinsten at unge faktisk bruker avisene våre for å holde seg informert. Når unges primære nyhetskilde er sosiale medier, står vi overfor en alvorlig demokratisk utfordring, sier abonnementsdirektør Tone Krohn Clausen i pressemeldingen.
Amedia opplyser også at leseaktiviteten øker med alderen. 20-åringene i pilotprosjektet hadde 40 prosent flere dager med innholdskonsum enn 16-åringene.
Aftenposten-fotograf Monica Strømdahl vant lørdag Amandaprisen for beste dokumentarfilm med «Flophouse America», skriver Aftenposten.
Strømdahl har regissert filmen, som følger 12 år gamle Mikal og foreldrene Jason og Tonya. Gutten har vokst opp på et trangt motellrom i USA, med foreldre som sliter med rus.
Strømdahl begynte arbeidet med familien som stillfotograf, men gikk etter hvert over til film for å skildre hverdagen deres.
«Flophouse America» hadde norsk premiere under Oslo Pix Filmfestival i august i fjor, og har også vunnet priser ved flere internasjonale filmfestivaler.
Eidsivating lagmannsrett slår fast at Hedmarken og Østerdal tingrett ikke hadde juridisk grunnlag for å stenge pressen ute under forklaringene til to tenåringsjenter tiltalt etter brannen på Løten ungdomsskole. Det skriver Hamar Arbeiderblad.
Tingretten besluttet derfor å lukke dørene for alle medier under forklaringene.
Pressen, anført av Hamar Arbeiderblad, anket avgjørelsen og ba om at saken skulle stanses til anken var behandlet. Det ble avvist.
Torsdag fikk pressen medhold i Eidsivating lagmannsrett, både i spørsmålet om referatforbud og om lukkede dører, skriver Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.
Avgjørelsen får likevel liten praktisk betydning i den aktuelle saken, ettersom de tiltalte allerede har forklart seg bak lukkede dører.
Sjefredaktør Rune Steen Hansen i Hamar Arbeiderblad er fornøyd med utfallet, men reagerer på at rettssaken fikk fortsette før pressens anker var ferdig behandlet.
Norsk Redaktørforenings generalsekretær Reidun Kjelling Nybø deler bekymringen.
Nettavisen styrker nyhetssatsingen med seks breakingjournalister, opplyste mediehuset på et allmøte fredag.
De seks er Anna Jacobsen, Joakim Midtbø Viland, Vibeke Malo Johannessen, Sigbjørn Lægdene Stenvaag, Ragna Kristine Sandholt og Pontus Egelandsdal.
Foto: Privat / Nettavisen
Viland og Egelandsdal kommer fra VG, mens Johannessen kommer fra Østlandets Blad. Jacobsen, Stenvaag og Sandholt jobber allerede i Nettavisen.
De nye breakingjournalistene har også erfaring fra blant annet Aftenposten, Adresseavisen, NRK, Vårt Land, TV 2, Dagbladet, Nordlys og flere Amedia-aviser.
– Nettavisen fortsetter å satse knallhardt på breakingjournalistikken, og jeg er svært fornøyd med at vi nå styrker laget med disse seks dyktige reporterne, sier breakingsjef Morten Ørner Karlsen i en pressemelding.
Etter flere år med sterk vekst bør Klassekampen ha ambisjon om å klare seg uten pressestøtte, mener Dagsavisen.
På lederplass fredag viser avisen til at Klassekampen nærmer seg omsetningsgrensen på 250 millioner kroner, som kan føre til avkortning i produksjonstilskuddet.
Klassekampen omsatte i fjor for 223 millioner kroner og mottok 45 millioner kroner i støtte.
Foto: Mats Greger
Den siste uka har daglig leder i Klassekampen, Harald Fougner, problematisert dette i intervjuer med Finansavisen og Medier24. Noe han tidligere også har gjort i Journalisten.
Dagsavisen mener det er et paradoks at utviklingen omtales som et problem.
«Klassekampen har vært flinkest i klassen. Og bør sette sin ære i å kunne klare seg alene i markedet, og la hjelpen tilfalle de avisene som trenger den mer», heter det i lederen.
Dagsavisen peker samtidig på at pressestøtten er et nullsumspill, og skriver at aviser som faller ut av ordningen vil frigjøre midler til andre støtteberettigede medier.
Avisen legger til at Dagsavisen selv er blant dem som trenger støtten.
Denne uken forhandlet NJ for sine medlemmer i Utdanningsforbundets tidsskrifter og nettpublikasjon.
Nå har de to partene kommet til enighet, skriver NJ.
Forhandlingsresultatet innebærer blant annet et generelt tillegg og en oppjustering av satsene for opphavsrett og fototillegg, forteller fagforeningen.
Forhandlingsutvalget: Dina Jeanette Danielsen, Ståle Lidhseim (NJ) og Kari Oliv Vedvik (klubbleder).Foto: NJ
Det generelle tillegget skal være på 4,5 prosent, opphavsrettstillegget økes med 1000 kroner og fototillegget økes med 500 kroner.
– Det har vært en god og løsningsorientert dialog mellom partene i oppgjøret. Vi er fornøyd med å være i mål med forhandlingene, sier Ståle Lidsheim, forhandlingsleder for NJ.
Årets oppgjør var et hovedoppgjør, og det ble derfor også gjort justeringer i avtaleteksten.
NJ har direkteavtale med Utdanningsforbundet. Den vil bli oppdatert med årets resultat om kort tid.
Til opplysning: Journalisten blir gitt ut av NJ. Redaksjonen er uavhengig.
Britiske redaktører og utvalgte journalister fikk torsdag et varsel merket «privat og konfidensielt – ikke for publisering» fra det britiske The Independent Press Standards Organization (IPSO), skriver medienyhetsbrevet Breaker.
Bakgrunnen er at prins Harry og Meghan Markle skal flytte tilbake til Storbritannia med sine to barn etter seks år i California.
I varselet blir mediene minnet om reglene om privatliv og hensynet til barn, og bedt om å være varsomme med å publisere opplysninger om familiens bosted og barnas skole.
Ifølge Breaker kom varselet etter et brev fra en advokat som representerer paret. Hun ba IPSO minne redaktørene om pliktene etter redaktørregelverket og oppfordre dem til å vurdere nøye om publisering kan sette familiens privatliv eller sikkerhet i fare.
Forholdet mellom prins Harry og britisk presse har lenge vært konfliktfylt. Han har de siste årene gått til flere rettssaker mot britiske mediehus om blant annet privatliv og telefonavlytting.
En jury i Alabama har slått fast at New York Times ærekrenket den tidligere collegebasketspilleren Kai Spears i en artikkel fra 2023. Avisen ble dømt til å betale 9,25 millioner dollar i erstatning, skriver New York Times.
Artikkelen slo feilaktig fast at Spears hadde vært til stede på åstedet for en dødelig skyting i Tuscaloosa. Opplysningen stammet fra én anonym kilde. New York Times rettet senere saken og lagt inn en beklagelse.
Dommen er den første injuriesaken New York Times har tapt i USA knyttet til egen journalistikk på mer enn 50 år.
Foto: Istock
Avisens talsperson Charlie Stadtlander sier mediehuset er skuffet over at juryen fant avisen ansvarlig for det han omtaler som en utilsiktet feil.
New York Times mener dommen og erstatningsbeløpet er i strid med loven og ikke støttes av bevisene, og vurderer nå sine juridiske muligheter.
Under rettssaken argumenterte New York Times for at journalisten hadde forsøkt å kontrollere kildeopplysningene, og at feilen ikke innebar at Spears ble fremstilt som involvert i selve skytingen.
På grunn av begrensninger i lovgivningen i Alabama vil erstatningsbeløpet bli redusert med over to millioner dollar, ifølge avisen.
Aserbajdsjan har saksøkt CNN for ærekrenkelser etter kanalens dekning av krigen mot Iran, skriver Bloomberg Law.
Foto: Edward Chaidez / Istock
Bakgrunnen er en CNN-artikkel fra 5. juni, der det ble hevdet at Israel hadde sendt kommandosoldater til Aserbajdsjan for å gjennomføre rekognosering og angrep mot Iran.
Aserbajdsjan mener opplysningene er falske og at de kan ha satt landet i fare ved å fremstille det som en part i konflikten.
I søksmålet heter det at omtalen kunne «hensynsløst forverre de geopolitiske spenningene i en allerede ustabil region».
CNN opplyser til Bloomberg Law at kanalen står ved sin egen dekning.
Saken er reist for en føderal domstol i Delaware i USA. Ifølge Bloomberg Law reiser søksmålet også et uavklart juridisk spørsmål om hvorvidt en fremmed stat i det hele tatt kan saksøke for ærekrenkelser i USA.
Dansk TV 2-direktør Anne Engdal Stig Christensen og en av mediehusets journalister, er dømt for krenkelse av privatlivets fred etter bruk av skjulte opptak i dokumentaren «Plejehjemmene bag facaden», skriver danske Journalisten.
Dommen falt i Østre Landsret. De to slipper straff, men dansk TV 2 er dømt til å slette opptakene av den 90 år gamle pleiehjemsbeboeren Else, som sto sentralt i dokumentaren.
– Det er eddermaneme en trist dag. Det er mange lukkede rom i dette samfunnet, hvor psykisk syke, barn, eldre og utsatte oppholder seg. Fra myndighetenes side stenger man fullstendig journalisters mulighet til å avdekke disse lukkede rommene med skjult kamera, sier Bech til danske Journalisten.
TV 2-medarbeiderne ble tidligere frifunnet i byretten, som mente hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten veide tyngre enn hensynet til privatlivet. Statsadvokaten anket saken.
Høyesterett slo allerede i 2021 fast at opptakene innebar grove krenkelser av privatlivets fred, selv om retten samtidig mente at dokumentaren tok opp spørsmål av svært stor samfunnsmessig interesse, skriver danske Journalisten.
Bergensavisen (BA) har nå 29.345 abonnenter, som er ny rekord for avisen, melder mediehuset i en pressemelding.
Den digitale abonnementsmassen har økt med over 1800 fra samme uke i fjor, og 89 prosent av abonnentene er nå digitale.
– Vi bygger stein på stein og er enormt fornøyde med å vokse så mye. Det er en stor seier for hele redaksjonen at så mange vil abonnere på BA, sier sjefredaktør Guro Valland i pressemeldingen.
BA peker blant annet på satsing på undersøkende journalistikk, kunstig intelligens, video og sosiale medier som årsaker til utviklingen.
I tillegg har 5400 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for å lese avisen gratis gjennom Amedias tilbud til unge lesere.
– Det viktigste nå er å fortsette å lage journalistikk som gjør at både abonnentene og de unge leserne blir med oss videre, sier Valland.
Geir Jetmundsen, redaktør for breaking og publisering, legger til:
– For å få flere lesere, må vi være synlige i byen vår. Derfor har vi vært opptatt av å vise frem journalistikken vår på alle plattformer. Vi tror det er viktig å bygge relasjoner med leserne våre, og derfor har vi også satset på å utvikle egne lokale profiler.
Foto: Rune Johansen / BA
Feiret rekord med god kaffe.Foto: Rune Johansen / BA
BT-redaktør Trond Olav Skrunes kom tilfeldig forbi da BA-gjengen feiret.Foto: Rune Johansen / BA
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har gitt dansk TV 2, produksjonsselskapet Wingman Media og den danske staten frist til 15. september 2026 til å inngå et eventuelt forlik i saken om dokumentarserien «Den sorte svane», skriver danske Journalisten.
Foto: Mikkel Palmbo Jeppesen / Wingman Media / dansk TV 2
Saken gjelder politiets adgang til råmateriale og intern kommunikasjon fra produksjonen.
Østre landsrett påla tidligere TV 2 å utlevere råopptak og korrespondanse i forbindelse med en straffesak mot advokat Lise Roulund, som omtales i serien.
EMD har samtidig stilt den danske staten tre spørsmål. Domstolen vil blant annet vite om dansk TV 2 har vært mistenkt eller tiltalt for straffbare forhold knyttet til produksjonen, og om kravet om å utlevere råopptak, SMS-er og intern kommunikasjon innebærer et inngrep i TV 2s ytrings- og pressefrihet.
Journalist og forfatter Simen Sætre er tildelt Juristforbundets Rettssikkerhetspris 2026 for arbeidet med Arnfinn Nesset-saken.
Sætre har over flere år gjennomgått saken mot den tidligere sykehjemsbestyreren, som i 1983 ble dømt for 22 drap og ett drapsforsøk.
I boka «Den usannsynlige seriemorderen: Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» stiller han spørsmål ved bevisgrunnlaget, etterforskningen, rettsprosessen og mediedekningen.
Simen Sætre.Foto: Marte Vike Arnesen
Juryen trekker særlig frem Sætres kildekritikk og vilje til å stille kritiske spørsmål også til journalistikken rundt saken. Den mener arbeidet «går til kjernen av hva rettssikkerhet handler om».
– Gjennom sitt arbeid har Sætre vist hvor viktig uavhengig kritisk journalistikk kan være når fakta skal etterprøves og etablerte sannheter utfordres, sier Juristforbundets president Sverre Bromander i en pressemelding.
Rettssikkerhetsprisen deles ut under Rettssikkerhetskonferansen i Oslo 10. september.
Juryen har bestått av:
Katrine Holter (leder), førsteamanuensis ved Politihøgskolen
Eirin Eikefjord, jurist, politisk redaktør i Bergens Tidende
Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Maria Hessen Jacobsen, advokat og partner i advokatfirmaet Elden
Adele Matheson Mestad, advokat og partner i advokatfirmaet BAHR
Lars Barstad Løvold trekker seg som leder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), og retter samtidig kraftig kritikk mot TV 2s dekning av varslingssaken mot ham, skriver TV 2.
I et Facebook-innlegg hevder Løvold at kanalen gjennom «trakasserende virkemidler» overfor blant annet unge lokale tillitsvalgte i FpU har bidratt til å rive ned tilliten til ham som leder.
– Selv om jeg ikke er i nærheten av å oppleve sakens realitet slik mediene og særlig TV 2 fremstiller det, innser jeg at det stilles spørsmål ved mitt grunnlag for å kunne lede FpU, fordi TV 2 gjennom sine trakasserende virkemidler blant annet ovenfor svært unge lokale tillitsvalgte i FpU river tilliten ned, skriver Løvold.
TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække avviser kritikken og viser til at mediehuset har omtalt et konkret varsel og har flere kilder, inkludert øyenvitner.
– Påstandene Løvold kommer med mot TV 2 er vanskelig å kommentere siden de er så lite konkrete, så jeg oppfordrer han til å utdype dette, sier Solbrække til TV 2.
Karianne Solbrække.Foto: Marte Vike Arnesen
Bakgrunnen er et varsel der en fylkesleder og et mindreårig FpU-medlem har kommet med påstander mot Løvold. Han sier selv at han ikke kjenner seg igjen i påstandene.
Etter åtte år som en sentral del av Spårtsklubben, blir Ida Fladen ikke med videre, skriver VGTV i en pressemelding.
På Instagram uttrykker Fladen det hele som «ordentlig kjipt».
Det som tidligere var et ukentlig TV-program på VGTV, er nå et podkastunivers med flere episoder i uken og en annen publiseringsrytme.
Ida Fladen med Jon Martin Henriksen, Mads Hansen og Erik Follestad.Foto: Markus Indrebø-Langlo / VGTV
Som en del av utviklingen har VGTV gjort en redaksjonell vurdering av konseptet og kommet frem til at Fladen ikke blir med videre, heter det i pressemeldingen.
– Ida har vært en helt sentral del av Spårtsklubben gjennom åtte år og har vært med på å bygge opp og utvikle konseptet. Vi er svært takknemlige for alt hun har bidratt med, sier Julie Easter Christiansen, ansvarlig produsent i VGTV.
VGTV har tilbudt Fladen fortsatt deltakelse i én ukentlig episode og tilhørende TV-produksjoner. Fladen har ønsket å fortsette som fast medlem og delta i alle episodene, og har derfor takket nei til rollen VGTV tilbød, skriver Schibsted.
På Instagram skriver Fladen at hun ikke ønsket seg en birolle i et konsept som har vært en så stor del av henne.
– Jeg hadde sett frem til å komme tilbake til Spårtsklubben for fullt, og synes det er leit at det ikke ble slik. Programmet har vært en stor del av livet mitt i åtte år, og jeg er stolt av det vi har skapt og takknemlig for alle som har fulgt med og heiet, sier Ida Fladen.
Anders Fossum, Fredrik Lange og Lars Sørnes er ansatt i den nye Digitaldesken i Polaris Media Midt-Norge, kommer det frem i en pressemelding.
Anders FossumFoto Bjørn Fuldseth / Polaris Media
Fossum blir deskleder og frontsjef, og kommer fra stillingen som nyhetsredaktør i Bladet. Lange og Sørnes blir front¬sjefer. Lange har tidligere vært reportasjeleder og frontsjef i Nationen og har de siste årene hatt redaktøransvar i Hitra-Frøya og Stjørdals-Nytt. Sørnes kommer fra stillingen som vaktsjef og frontsjef i Nidaros.
– Kongstanken er å frigjøre journalistisk kapasitet ute i redaksjonene, slik at reporterne kan bruke mer tid ute blant folk – der historiene ligger, sier Fossum.
Han legger til:
Fredrik LangeFoto: Privat
– Jeg er utrolig glad for å få Lars og Fredrik med på laget. Det kribler etter å komme i gang, og vi lover å jobbe knallhardt for å løfte de ni avisene. Om ett år skal redaktørene i samarbeidet lure på hvordan de klarte seg uten oss.
Lars SørnesFoto: Bjørn Fuldseth / Polaris Media
Digitaldesken skal fra slutten av oktober betjene Fosna-Folket, Frøya.no, Klæbuposten, Stjørdals-Nytt, Hitra-Frøya, Steinkjer24, Gauldalsposten, OPP og Brønnøysunds Avis.
Målet med satsingen er blant annet å frigjøre journalistisk kapasitet i lokalredaksjonene og styrke nyhetsovervåking, fronting og håndtering av større nyhetshendelser.
– Alle tre har tung redaksjonell erfaring og vet hva som kreves for å løfte journalistikken gjennom raske og gode digitale prioriteringer, sier Bjørn Lie Rønningen, utviklingsredaktør for lokale mediehus i Polaris Media Midt-Norge.
The AI Journalism Resource Center (AIJRC) ved OsloMet og SKUP inviterer journalister og redaksjoner til samarbeid om undersøkende prosjekter der kunstig intelligens eller avansert dataanalyse kan bidra til å finne ny kunnskap.
Utvalgte prosjekter får tilgang til ekspertise fra AIJRC og SKUPs nettverk. Dersom et prosjekt blir valgt ut, kan OsloMet frikjøpe en KI-spesialist som arbeider sammen med journalistene.
– OsloMet har mye kompetanse på KI. Når et prosjekt blir valgt ut, «kjøper» vi fri en KI-spesialist som kan arbeide sammen med journalistene på prosjektet, sier Roy Krøvel, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.
Ifølge Krøvel ser AIJRC særlig etter prosjekter som har tilgang på data, tydelige hypoteser og tar for seg vesentlige spørsmål for publikum. Målet er prosjekter som kan produsere ny kunnskap – og der KI faktisk er nødvendig.
Fra venstre: Fabrizio Palumbo, Roy Krøvel og Gustavo Borges Moreno e Mello.Foto: OsloMet
– Ikke alle prosjekter trenger KI, mange vil kunne gjennomføres like bra med andre metoder. Men akkurat nå er vi på jakt etter de prosjektene som bare kan løses med KI, sier Krøvel.
Prosjektene bør også kunne bidra til utvikling av nye metoder eller verktøy som kan deles med resten av bransjen.
Journalisten eller redaksjonen som søker, beholder eierskapet til prosjektet og ansvaret for den journalistiske publiseringen. Redaksjonen beholder også fulle rettigheter til egne data og saker, mens metodene som utvikles skal kunne deles åpent. AIJRC skal bidra med analyse, metodeutvikling, rådgivning og KI-kompetanse underveis.
Førsteamanuensis Fabrizio Palumbo sier samarbeidet også gir forskerne mulighet til å studere hvordan KI blir tatt i bruk i journalistikken.
– Dette gir en viktig anledning til å undersøke både hvilke muligheter disse teknologiene skaper for journalistikken, og hvilke risikoer de medfører, blant annet knyttet til pålitelighet, åpenhet, etikk, profesjonelt ansvar og avhengighet av teknologiske systemer.
Arbeidet skal ledes av Palumbo, Krøvel og Gustavo Borges Moreno e Mello, leder for AI Lab på OsloMet.
Krøvel peker på at samarbeidet også har en utdanningsside.
– Journalistutdanningen skal først og fremst lære dagens studenter metoder som de kan bruke som framtidige journalister. Da er vi også nødt til å holde oss oppdatert på de metodene som de beste journalistene i dag bruker på viktige saker. Den beste måten å få det til på, er å lære av hverandre gjennom praktisk samarbeid.
AIJRC har tidligere samarbeidet med blant andre iTromsø om avisens solkalkulator og solkart, og med Faktisk.no om en analyse av nær 37.000 TikTok-videoer fra norske influensere.
Senteret har også samarbeidet med Panorama om å undersøke Norad-finansiering til USA-baserte organisasjoner.
Advokat Heidi Reisvang (33) blir ny juridisk ekspert i TV 2-programmet «Åsted Norge», skriver TV 2.
Reisvang er partner i Elden Advokatfirma og har de siste årene vært involvert i flere profilerte straffesaker. Hun har blant annet vært bistandsadvokat for Nora Haukland i straffesaken mot Marius Borg Høiby.
Heidi Reisvang sammen med John Christian Elden.Foto: Nils Martin Silvola
– Heidi er et av landets skarpeste juridiske hoder. Hun har bred kompetanse både som bistands- og forsvarsadvokat, og har til tross for sin unge alder oppnådd imponerende resultater, sier programredaktør Trygve Rønningen i TV 2.
Reisvang overtar etter Kristin Fagerheim Hammervik, som tidligere i år sluttet i programmet etter 108 episoder.
Hun har tidligere også vært å se på TV i «Jaget» på TVNorge og «Retten er satt» på VGTV.
Sebastian Melsom Johansen (30) er ansatt som videoreporter i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.
Johansen hadde bakgrunn fra VG og NTB da han kom Nettavisen i fjor sommer.
– Siden da har han markert seg i en grad som har gjort ham etterspurt i alle husets avdelinger og jeg er glad vi fikk signaturen hans i videoavdelingen, sier breakingsjef Morten Ørner Karlsen i pressemeldingen.
– Nettavisen har et kjempegodt arbeidsmiljø og et spennende prosjekt i gang, så det er veldig gøy å få kunne være med på den reisen, sier Johansen.
Å henvende seg til NRK arter seg ofte som «å henvende seg til en vegg», skriver Civita-leder Kristin Clemet i et innlegg publisert hos Aftenposten.
Clemet tar opp frustrasjon over vanskeligheter med å få motinnlegg, svar eller kommentarer til NRK-dekning publisert på NRK-flater som debattsiden NRK Ytring.
Konteksten er Clemets innvendinger mot en nylig NRK-sak om utdanning, men hun mener problemet er universalt når rikskringkasteren har begått «ensidige saker» om et tema.
«Problemet er at slike ‘narrativer’ sementeres og setter seg, ikke bare i befolkningen generelt, men også hos politikere. Det fører til at vi risikerer at det føres mer stemningsbasert enn kunnskapsbasert politikk, noe jeg også har påpekt før. Og det blir verre av at slike fortellinger i NRK vanskelig kan korrigeres og debatteres. De fremstår mer som en slags objektiv fasit, og det er svært uheldig», skriver Clemet.
«TV 2 vil anføre at at det ikke foreligger faktisk og rettslig grunnlag for sanksjon, og at vedtaket må oppheves.»
Det er ordlyden i en «minimumsklage» sendt fra TV 2 til Medietilsynet i starten av juli, etter at mediehuset mottok tilsynets vedtak om sanksjon i form av advarsel for å ha brutt reglene om reklamefri på helligdager.
Journalisten kunne i juli fortelle at TV 2 mottok sanksjon i form av advarsel, og at de opplyste å ha sendt klage. Også TVNorge har fått tilsvarende sanksjon fra tilsynet.
Begge mediehusene har i sine tilsvar i prosessen vist til at de opererer med sendedøgn fra kl 06 til kl 06, og at det er disse 24-timersperiodene de holder reklamefrie der reglene krever det.
TV 2 varsler i julibrevet at klagen skal utvides;
«Vedtaket er mottatt på slutten av dagen 3. juli, med ordinær klagefrist, noe som innebærer at i praksis hele klagefristperioden løper i fellesferien. TV 2 ser seg derfor nødt til å inngi en minimumsklage, og komme mer mer utfyllende kommentarer over sommerferien,» skriver juridisk direktør Tomas Myrbostad i klagen.
Professor i journalistikk Steen Steensen ved OsloMet har undersøkt hva som skjer med lokaldemokratiet når lokaljournalistikken svekkes eller forsvinner.
I feltarbeid i Danmark og England fant han at Facebook-grupper ofte fyller tomrommet etter lokalavisene, skriver OsloMet på sin nettside.
Steensen bodde blant annet i Frederiksberg i Danmark, der lokalavisa Frederiksberg Bladet på tidspunktet hadde én journalist igjen.
Steen Steensen.Foto: Anna Stjern
Ifølge Steensen hadde redaktøren besluttet at avisa ikke lenger skulle dekke kommunestyret jevnlig.
– Jeg kunne se at dette skapte et misforhold mellom hva folk brydde seg om og hva avisa faktisk dekket. Mange opplevde at ingen journalister eller andre uavhengige aktører lenger fulgte med på de lokale maktforholdene på stedet, sier Steensen.
Også i den engelske byen Ringwood, som hadde vært uten lokalavis i flere år, ble lokale Facebook-grupper en sentral arena for nyheter og debatt. Steensen mener gruppene senker terskelen for deltakelse, men samtidig gjør den lokale offentligheten mer sårbar.
– Innleggene kan være nyttige, men også helt feil og misvisende. Demokratiet fungerer, men på en mer tilfeldig og sårbar måte.
I Ringwood fant Steensen blant annet eksempler på uthenging og fremmedfiendtlige innlegg i en lokal «Crime Watch»-gruppe. Samtidig viste kriminalitetsstatistikken han undersøkte at byen hadde mindre kriminalitet enn andre byer i området.
Steensen mener Norge foreløpig står sterkere enn flere andre land, blant annet på grunn av pressestøtten og betalingsviljen for lokaljournalistikk. Men han advarer mot at lokalavisene mister sin demokratiske funksjon dersom de prioriterer bort lokalpolitikken.
– Vi må ikke glemme at lokalavisene har sin største verdi når de dekker lokale beslutninger og saker som ingen andre medier prioriterer. Det er det som gjør dem unike, sier professoren.
Antallet medie- og ærekrenkelsessøksmål knyttet til Donald Trump, Trump-organisasjonen og den amerikanske administrasjonen har økt kraftig de siste to årene, skriver Axios.
Ifølge Axios' egen gjennomgang har Trump, selskapene hans og administrasjonen vært involvert i 61 slike søksmål siden 2015. 16 av sakene kom i 2025 og ni så langt i 2026. Det betyr 25 saker på under to år, mot 36 i hele perioden fra 2015 til 2024.
Flere av søksmålene er reist av medier som mener Trump-administrasjonen har forsøkt å straffe eller begrense journalistikken deres. Blant dem er Associated Press og New York Times. Også NPR og PBS har gått til sak etter forsøk på å kutte føderal finansiering.
Samtidig har Trump selv og personer i administrasjonen gått til flere søksmål mot medier. Trump saksøkte blant annet BBC for 10 milliarder dollar i fjor, mens FBI-direktør Kash Patel i april gikk til et ærekrenkelsessøksmål på 250 millioner dollar mot The Atlantic.
Journalisten har lest klagen, som retter seg mot episoden «Ragnhild ble svartelistet på Coop – Måtte kjøre seks mil for melk og brød».
Klagen kommer fra et familiemedlem av en tidligere butikksjef, som døde kort tid før podkasten ble publisert. Klagen gjelder blant annet opplysningskontroll, saklighet og omtanke og samtidig imøtegåelse.
Tore Strømøy sier til Medier24 at han har mottatt klagen.
– Så skal jeg gi tilsvar til PFU innen fristen, og utover det har jeg ingen kommentar, sier han til bransjeavisa.
Nylige artikler
Brutalisering av arbeidslivet
Ikke tiden for det. Ikke nå
Var alt Harald gjorde helt konge – og når er det greit å snakke stygt om de døde?
– Vi må vere kritiske til Ukraina
KI-mentorene har rundet 60 redaksjoner: – Ofte er jobben å bremse
Mest leste artikler
Fikk to uker i jobben – så ble Altinget lagt ned
DN-legende tar hatten og går: – Helt kokos
Venter på beskjed: – Det er trist
Var alt Harald gjorde helt konge – og når er det greit å snakke stygt om de døde?
Suvatne tar selvkritikk etter første Debatten-sending