Nyhetsstudio

NRKs profilerte utenriksredaktør, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, får visse endringer i sine oppgaver.

Det får Journalisten bekreftet av fungerende nyhetsdirektør Kathrine Hammerstad.

Falkenberg Mikkelsen får i korte trekk et mer overordnet ansvar for utenriksjournalistikken, uansett hvor i NRK-systemet den produseres, samtidig som han blir mindre involvert i den daglige driften av utenriksavdelingen. Han skal få bruke mer tid på å være synlig som kommentator i NRKs egne nyhetsflater og på å uttale seg til andre medier.

Endringene er en tydeliggjøring av hvor viktig utenriksjournalistikken er for NRK nå og i tiden framover, påpeker både Hammerstad og Falkenberg Mikkelsen selv.

– Der utenriksredaktøren tidligere har vært organisert under fagredaktør, legges nå rollen under nyhetsdirektør og blir mer linjeoverskridende og rettet mot både fag-, direkte- og program-linjene våre, sier Hammerstad, og legger til:

– I en urolig verden med kompliserte nyhetshendelser og større krav til å forstå disse hendelsene, blir Sigurds kompetanse enda viktigere å bruke i nyhetsflatene våre.

Samtidig får utenriksavdelingen en redaksjonsleder med spesielt ansvar for å følge opp NRKs korrespondenter. Laurie MacGregor er allerede i gang i rollen.

– Også hverdagen til korrespondentene blir stadig mer komplisert og krevende, og det er avgjørende med en god rigg for å følge dem opp både redaksjonelt, menneskelig og strategisk, sier Hammerstad.

Falkenberg Mikkelsen sier selv til Journalisten at han er glad for grepene som gjøres.

– Det tydeliggjør hvor viktig utenriksjournalistikk er for NRK som allmennkringkaster, og samtidig tar vi i enda større grad vare på de vi sender på ansvarsfulle oppdrag rundt i verden for NRK.

– For egen del ser jeg veldig fram til dette. Denne rollen gir en mye bedre mulighet til å holde bedre oversikt over utenriksjournalistikken vår, som produseres i store deler av nyhetdivisjonen. Jeg får også bedre tid til faglige diskusjoner og prioriteringer, og kan bidra raskt som kommentator.

Endringen åpner også for mer kildekontakt for utenriksredaktøren, som selv har lang fartstid som utenriksjournalist og korrespondent:

– Jeg har ambisjoner om å treffe mer av det utenrikspolitiske miljøet i Norge, og også forhåpentligvis komme meg mer ut for å treffe kilder i utlandet, avslutter Falkenberg Mikkelsen.

Breakingkonferansen vender tilbake i 2026, med en ny prisutdeling som skal hedre årets beste breakingjournalistikk.

Det kommer frem i en pressemelding fra Medieklyngen.

Konferansen arrangeres 4. mars i Bergen.

– Tilbakemeldingene fra den første Breakingkonferansen var utrolig inspirerende, sier Medieklyngens daglige leder Helge O. Svela i pressemeldingen.

NRK er igjen partner, og fungerende nyhetsdirektør Kathrine Hammerstad understreker behovet for en egen faglig arena:

– Breakingjournalistikken er vår førstelinje – en grunnleggende del av journalistikken i en urolig tid med høyt nyhetstrykk. Å være raske med verifiserte fakta og forklaring ved store nyhetshendelser blir både mer krevende og desto viktigere fremover. Etter suksessen i 2025 ser vi tydelig at dette er et fagfelt som trengte sin egen arena. Vi gleder oss til å samle bransjen igjen i 2026, sier hun.

Programmet for 2026 er utvidet med blant annet KI-bruk, verifisering i sanntid og de menneskelige sidene av breakingarbeid.

– Vår ambisjon er å lage et program som treffer både de som jobber på nyhetsdesken når det smeller, og de som håndterer breaking ute i felt. Vi skal gi konkrete metoder, verktøy og refleksjoner som gjør journalister enda bedre rustet til å levere når tempoet er på sitt høyeste, sier Simon Solheim, som til daglig er redaksjonsleder for breaking i NRK og faglig leder for programkomiteen.

Nytt av året er Breakingprisen, som skal løfte frem både enkeltprestasjoner og laginnsats.

Prisene deles ut i fire kategorier, med mulighet for særskilte hederspriser. Redaksjoner inviteres til å sende inn bidrag.

Prisene deles ut samme kveld på Kulturhuset i Bergen.

Etter tre år i streik avslutter journalistene ved Pittsburgh Post-Gazette konflikten med aviseieren Block Communications. Det melder Columbia Journalism Review.

Totalt 26 ansatte har stemt for å gå tilbake i jobb etter det som har vært USAs lengstvarende avisstreik.

Avgjørelsen kommer etter at en føderal ankedomstol blant annet slo fast at Post-Gazette har brutt arbeidsretten. Retten pålegger avisen å gjeninnføre den tidligere tariffavtalen, dekke økte helseutgifter for de ansatte og gjenopprette 40-timers uke.

– Torsdag var en strålende dag. En av de viktigste i Newspaper Guild of Pittsburghs historie, sier fagforeningsleder Andrew Goldstein til CJR.

Post-Gazette mener derimot at dommen kan true avisens videre drift, og varsler anke.

«Dette øyeblikket representerer en eksistensiell trussel ulikt noe vi har stått i før», skriver avisen i en uttalelse til CJR.

Streiken har vært preget av langvarige rettsprosesser, og de streikende journalistene har i mellomtiden fortsatt publisert saker i streikeavisen Pittsburgh Union Progress, som ble etablert da konflikten startet i 2022.

Tirsdag kunne VG fortelle at tidligere manager for Durek Verrett, Simon Valvik, er hyret inn av Märtha Louise for å kartlegge presseoppslag det siste halvåret. Målet er å identifisere saker som kanskje kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Tidsintervallet er ikke tilfeldig, da foreldelsesfristen for å klage inn saker til PFU er på nettopp et halvt år.

Handler om prosess

Valvik sier til Journalisten at han manuelt har gått gjennom nærmere 3000 saker, og bekrefter at han har funnet noen saker han mener er potensielt presseetisk utfordrende.

– Så er det å legge dette frem for oppdragsgiver, og vurdere hva vi har og hva vi kunne tenke oss å gå videre med, sier Valvik.

Han ønsker ikke å si hvor mange saker det dreier seg om, eller hvilke mediehus som har produsert artikler han mener er presseetisk problematiske.

– Det handler vel så ofte om prosess enn om trykkede saker. Metoden, dialog med mediehus og journalistene, sier Valvik om hva slags type saker som potensielt kan klages inn.

– Ingen krigserklæring

En god ting med pressens selvdømmeordning er at man faktisk kommer i dialog med mediehusene, understreker Valvik overfor Journalisten.

– Det er et signal om at vi følger med og gjør løpende vurderinger. Det er ingen krigserklæring. Tvert imot mener jeg på generelt grunnlag at man har mye igjen for å ha god dialog med mediehusene.

Tiden vil vise hva sakene blir til, men det viktigste signalet de sender er at det finnes saker de ser på som presseetisk problematiske, og som de ønsker å se litt nærmere på, avslutter han.

Jan M. Moberg har sagt opp stillingen i Teknisk Ukeblad etter 16 år i mediehuset, skriver Medier24.

Han var ansvarlig redaktør og administrerende direktør fram til mars i fjor.

– Etter noen måneder i tenkeboksen har jeg bestemt meg for å slutte i TU Media. Mitt ønske om å gjøre noe annet har vokst over tid. Jeg rekker jo «en karriere til», skriver Moberg i en e-post til de ansatte gjengitt i Medier24.

Etter å ha gått av som ansvarlig redaktør har Moberg jobbet som teknologiredaktør, kommentator og programleder for podkasten «Teknisk sett».

Adresseavisen omorganiserer redaktørgruppen og oppretter to nye lederroller, skriver Medier24.

De to nye rollene er produkt- og etikkredaktør samt stabssjef. Samtidig fjernes én eksisterende rolle – prosjektredaktør.

Nåværende nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik går inn i den nye stillingen som produkt- og etikkredaktør.

Ny nyhetsredaktør skal lyses ut, skriver Medier24.

Prosjektredaktør Sondre Mikal Alvær blir ny stabssjef. Han får ansvar for kompetanse, rekruttering, organisasjonsutvikling og beredskap.

Prinsesse Märtha Louise har engasjert PR-medarbeider Simon Eriksen Valvik til å gjennomgå medieomtale fra det siste halvåret for å identifisere saker som kan klages inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver VG.

Valvik bekrefter overfor avisen at han gjør arbeidet på oppdrag fra prinsessen.

– Foreløpig har jeg gjort en kartleggingsjobb på de siste seks måneder for å se hva som kan være relevant for å gå videre med til PFU, sier han til VG.

Ifølge ham er flere saker vurdert som potensielt presseetisk problematiske.

Valvik mener gjennomgangen kan bidra til bedre dialog med både PFU og redaksjoner.

– Bakgrunnen er at vi opplever at det er saker som er presseetisk problematiske, og det er på høy tid at dette flagges, sier han.

Han vil ikke kommentere hvilke konkrete saker som kan bli gjenstand for klage, men opplyser at funnene nå tas videre til oppdragsgiver.

Søndag kunne Journalisten fortelle at David Stenerud går av som redaktør for ABC Nyheter. Ansvarlig redaktør Espen Udland i ABC Startsiden, som ABC Nyheter er en del av, kan i dag fortelle at Svein-Erik Hole midlertidig overtar det operative ansvaret for redaksjonen.

Hole ble ansatt i ABC Startsiden i stillingen som transition editor for cirka ett år siden, og Stenerud har rapportert til Hole.

Udland kan også fortelle at ABC Startsiden er i mål med nedbemanningsprosessen. Fem personer har fått innvilget frivillig sluttpakke i ABC Nyheter. Av disse skal én person erstattes.

Redaksjonen skal etter nedbemanningen bestå av 11 årsverk. Udland opplyser videre at strategien om å begynne å ta betalt for deler av innholdet ligger fast.

Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Landslaget for lokalaviser har sendt et felles innspill til Medietilsynet i forkant av tilsynets kartlegging av NRKs rolle i mediemangfoldet.

Organisasjonene slår fast at en sterk offentlig allmennkringkaster er nødvendig, men understreker samtidig at dette ikke må gå på bekostning av støtteordninger til kommersielle medier.

De tre organisasjonene peker på behovet for en grundig vurdering av hvordan NRK påvirker konkurransen i mediemarkedet, og for å sikre at allmennkringkasterens uavhengighet ikke svekkes.

Det trekkes særlig fram som problematisk at kulturministeren både er regulerende myndighet og utøver rollen som NRKs generalforsamling. Forslaget om grunnlovfestet redaksjonell uavhengighet løftes fram som et nødvendig vern mot politisk og eiermessig innblanding.

Medieorganisasjonene advarer også mot politisk press på redaksjonelle beslutninger.

«Vi vil på det sterkeste advare mot politisk innblanding i hvordan NRK og andre mediehus utfører sitt oppdrag og minner om lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven og Redaktørplakaten).»

Organisasjonene mener NRK fortsatt må prioritere samarbeid med særlig små og konsernuavhengige medier.

«For at delingen skal styrke mangfoldet, må den bidra til å styrke den enkelte redaksjons evne til å drive egen journalistikk», heter det i innspillet.

Mediebedriftenes Landsforening har sendt egen innspill.

51 år gamle Markus Holmer, som døde av hjerteinfarkt helt i innledningen av innspillingen av TV4s realitykonsept «Berget», hadde ikke bestått kanalens helsekontroll og hadde potensielt livstruende høyt blodtrykk.

Det kommer fram i en minidokumentar SVT har publisert om dødsfallet, der det også fortelles om et brev fra ni av produksjonens medarbeidere med kritikk mot sikkerhetsarbeidet rundt produksjonen.

Ifølge SVT erkjenner kanal- og innholdsdirektør Fredrik Arefalk nå at det lå en type kommunikasjonssvikt bak at Holmer likevel fikk delta, samtidig som han understreker at egen utredning viser at sikkerhetsteamet på stedet gjorde en god innsats.

Innspillingen av «Berget» ble avbrutt, og konseptet ble til slutt avlyst i Sverige. I Norge har samme konsept blitt produsert for TV 2 under navnet «Vokteren».

Institutt for journalistikk (IJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) lanserer i 2026 pilotprosjektet «Ny kollega», skriver partene i en pressemelding.

Modellen, som har vært en suksess i Sverige, skal gi journalister med flerkulturell bakgrunn en vei inn i norske redaksjoner og styrke mangfoldet i bransjen.

Bakgrunnen for satsingen er blant annet en fersk rapport fra Fritt Ord og Retriever, som avdekker skjevheter i hvem som slipper til i offentligheten. Menn med nordiske navn dominerer både som kilder og journalister.

– Timingen er god når vi sammen med bransjen kan teste en konkret modell som har stor suksess i Sverige. Det er nå en felles forståelse av at mangfold ikke er pynt, men en forutsetning for god journalistikk. Prosjektet «Ny kollega» gir journalister med flerkulturell bakgrunn en reell mulighet til å bidra, og norske redaksjoner får bedre representasjon i journalistikken og økt kompetanse på kjøpet, sier IJ-leder Siri Skaalmo i pressemeldingen.

Prosjektet innebærer rekruttering, opplæring og praksisplasser for deltakere. IJ utvikler undervisningsopplegget etter modell av START-programmet, med vekt på presseetikk, journalistikk og redaksjonskultur. I Sverige har mange av deltakerne endt med faste jobber i mediehus som SVT, Bonnier News og Schibsted.

MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey oppfordrer norske redaksjoner til å delta:

– Nå har vi en unik anledning til å gjøre ord til handling – i fellesskap.

Hun legger til:

– Vi trenger flere stemmer og erfaringer inn i redaksjonene, og «Ny kollega» gir både struktur og kvalitetssikring til dette arbeidet.

Prosjektet får økonomisk støtte fra Nordisk ministerråd, og IJ opplyser at dialogen med norske mediehus allerede er i gang.

En ny undersøkelse utført av YouGov for Kampanje viser at Subjekt-redaktør Danby Choi er landets mest kjente redaktør.

Hele 56 prosent av de 1004 spurte kjenner til Choi, ifølge Kampanje.

På listen over kjente redaktører følger Finansavisens Trygve Hegnar tett med 52 prosent, mens Vebjørn Selbekk (Dagen), Gunnar Stavrum (Nettavisen) og Gard Steiro er også med på topp fem.

Ifølge Per Ståle Ekrov i YouGov er den samlede kjennskapen til norske redaktører «oppsiktsvekkende lav».

Undersøkelsen viser at kjennskapen til Choi har økt markant fra i fjor. Choi har vært profilert i flere debattprogrammer og underholdningsprogrammer, blant annet «Skal vi danse».

Samtidig scorer Choi lavere på tillit enn flere av sine kolleger. Bare 25 prosent av dem som kjenner ham oppgir høy eller svært høy tillit. Høyest tillit har Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, der 65 prosent svarer at de har stor tillit til henne.

New York Times-kommentator Ezra Klein får økt oppmerksomhet for sin mulige politiske innflytelse i Det demokratiske partiet, melder Axios.

Flere kilder hevder Klein har hatt private samtaler med potensielle presidentkandidater som Kamala Harris, Gavin Newsom og Wes Moore.

Ifølge Axios har Kleins analyser og råd hatt konkret innvirkning på politiske valg, blant annet ved at demokratiske senatorer fulgte hans anbefaling under en langvarig budsjettkonflikt. Klein skal også ha holdt en lukket briefing for senatorene under partiets sommerretrett.

Kleins deltakelse på et partisk arrangement har skapt debatt internt i New York Times. Avisens talsperson opplyser at Klein deltok for å promotere sin bok, og at redaktøren ble informert i forkant. Tidligere sjefredaktør Jill Abramson sier til Axios at det er en uklar linje grense journalistikk og politikk, men at hun ikke mener Klein har overskredet denne.

Samtidig uttrykker demokratiske rådgivere bekymring for at Klein har fått stor påvirkning i partiet, som ønsker å vinne tilbake arbeiderklassen.

Ezra Klein har foreløpig ikke kommentert saken, skriver Axios.

Journalist og forfatter Michael Wolff avviser kritikken som har oppstått etter at Kongressen offentliggjorde flere e-poster han sendte til Jeffrey Epstein.

I e-postene fremstår det som om Wolff gir Epstein råd om hvordan han skal håndtere blant annet spørsmål fra mediene.

I Daily Beast-podkasten «Inside Trump’s Head» sier Wolff at e-postene må forstås som en del av arbeidet med å få tilgang til en unik kilde. Han kaller korrespondansen «flau», men understreker at journalistrollen til tider krever at man tilpasser seg kilder for å få innsyn.

– Spilte jeg en rolle? Later jeg som? Ja. Det er det en journalist, en forfatter i en slik situasjon gjør, sier han i podkasten.

Ifølge Wolff var målet å få frem nye opplysninger om forholdet mellom Epstein og Donald Trump. Han understreker at Epstein var «et monster», men at kilden samtidig hadde viktige ting å si.

Wolff mener metoden ligner tilnærmingen han brukte under arbeidet med Murdoch-biografien «The Man Who Owns the News».

– Hvis du så e-postene jeg delte med Rupert Murdoch, ville jeg også vært flau over dem, sier han.

BBCs håndtering av en feilaktig redigert Donald Trump-tale utviklet seg til en full krise etter at styret aktivt stoppet nyhetsledelsen fra å publisere en tidlig beklagelse, skriver New York Times.

Redaksjonelle ledere, inkludert nyhetsdirektør Deborah Turness, hadde allerede 4. november godkjent en uttalelse som erkjente feilen i Panorama-programmet.

Ifølge avisen ble uttalelsen blokkert av styremedlemmer som mente responsen burde være bredere og mer selvkritisk. Særlig politisk oppnevnte medlemmer, blant dem tidligere rådgiver for Det konservative parti, Robbie Gibb, skal ha motsatt seg språkbruken Turness ønsket.

Resultatet ble at BBC forble taus i sju dager mens kritikken eskalerte og beskyldninger om institusjonell slagside fikk bre om seg, skriver avisen.

Den langvarige stillheten bidro til å forsterke kontroversen, og både generaldirektør Tim Davie og Deborah Turness trakk seg før BBC omsider svarte.

– Mens feil er blitt gjort, vil jeg være helt tydelig på at anklagene om institusjonell bias er feil, uttalte Turness i sin avskjedsmelding.

Først 10. november, dagen etter at lederduoen trakk seg, sendte BBC-styreleder Samir Shah et svar til en parlamentarisk komité, der han beklaget en feilvurdering i redigeringen av Panorama-programmet.

Trump har i ettertid truet med å saksøke BBC.

Begjæringen fra forsvarerne til Marius Borg Høiby, om en midlertidig forføyning som kunne stanse salg av boka «Hvite striper, sorte får», ble ikke tatt til følge, melder VG fredag.

I stedet må Borg Høiby betale 460.000 kroner i sakskostnader til Aschehoug AS, og 70.500 kroner til Den Norske Forleggerforening, skriver avisa.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) advarer i et høringssvar til Medietilsynet om at NRK har fått en stadig mer dominerende posisjon i det norske mediemarkedet, og at dette svekker de private, redaktørstyrte mediene.

Høringssvaret kommer i forbindelse med tilsynets arbeid om NRKs bidrag til mediemangfoldet og konkurransemessige virkninger av NRKs tilbud.

MBL peker særlig på NRK.no, som de mener tilbyr tekstbasert innhold som «er identisk med og konkurrerer med det som andre leverer». Dette er svært problematisk, særlig for større avishus, skriver organisasjonen. De private aktørene står i en krevende økonomisk situasjon med sviktende annonseinntekter, og MBL understreker at «det ikke er en statlig oppgave å øve sterkt konkurransepress mot private redaktørstyrte mediebedrifter».

«NRK.no posisjonerer seg som en gylden middelvei for innhold, der mange formater er identiske med formatene til private redaktørstyrte medier. NRK.no oppleves derfor av mange som et alternativ til store private redaktørstyrte avismediehus», skriver MBL.

Videre mener MBL at NRK må pålegges å vurdere de konkurransemessige virkningene av sitt tilbud også innen kjernevirksomheten, og ikke bare ved nye tjenester.

MBL ber også om at NRKs ansvar for å styrke mangfoldet utvides til konkrete forpliktelser, som deling av teknologi og innhold med private mediehus. De advarer mot at NRK kan bygge ut lokale tilbud som svekker kommersielle aktørers mulighet til å dekke geografiske områder.

Nye e-poster offentliggjort av Demokratenes medlemmer i den amerikanske kongressen, viser at journalist og forfatter Michael Wolff ga strategiske råd til Jeffrey Epstein om hvordan han burde håndtere spørsmål om sin relasjon til Donald Trump, skriver New York Times.

Korrespondansen fra 2015 og 2016 viser at Wolff informerte Epstein om at CNN kom til å spørre Trump om deres forhold, og rådet Epstein til å la Trump «henge seg selv». I en senere e-post foreslo han at Epstein kunne «komme frem» for å bidra til å skade Trumps kampanje.

Wolff har tidligere opplyst at han intervjuet Epstein jevnlig i arbeidet med boka «Fire and Fury» fra 2018 som omhandlet starten på Trumps første presidentperiode, og han publiserte også lydopptak av Epstein-samtalene før presidentvalget i 2024.

Wolff, som til sammen har skrevet fire bøker om Trump og driver både podkast og nyhetsbrev om presidenten, sier til ABC News at han ikke husker detaljene i e-postene, men at han «på den tiden hadde inngående samtaler med Epstein om hans forhold til Trump» og forsøkte å få Epstein til å stå fram offentlig.

Flere reagerer på de tette koblingene.

– Dette er ikke hans jobb. Han blir en deltaker og en aktør i nyhetene han selv skal rapportere om, sier journalistikkprofessor Edward Wasserman til New York Times.

LES OGSÅ: Ulv i saueham: Michael Wolff og journalistikkens glupske realiteter

NRK er tildelt gull i kategorien for store redaksjoner i AAAS Kavli Science Journalism Awards for avsløringen «Equinors flammer». Det er første gang et norsk mediehus vinner prisen, skriver NRK i en pressemelding.

Prosjektet, som kombinerte datajournalistikk, historiefortelling og visualiseringer, avdekket at Equinor fakler betydelig mer i utlandet enn i Norge. Selskapet oppgir ikke selv tall for fakling internasjonalt, og NRKs journalister brukte satellittdata for å avdekke omfanget.

«En grundig og original granskning med slagkraftig dataanalyse og sterke visualiseringer», heter det i juryens begrunnelse.

– Det er en stor glede, og litt av et sjokk, å få denne anerkjennelsen, sier datajournalist Marina Fridman i pressemeldingen.

Hun understreker at forskere og journalister samarbeidet tett om datagrunnlaget.

Reportasjeleder Astrid Rommetveit legger til:

– Journalistikk om klima er i dag under press på ulikt vis, både i Norge og internasjonalt. Derfor er det ekstra stas at dette prosjektet løftes frem.

AAAS-prisen, finansiert av Kavli Foundation, deles ut i USA i februar.

Følgende står bak NRKs sak: Marina Fridman og Thomas Ianke (datajournalister), Rolv Christian Topdahl og Stian Espeland (journalister), Ronald Hole Fossåskaret (foto) og Astrid Rommetveit (reportasjeledelse). Ingrid Reime har laget grafikk og Hilda Lishaugen Nyfløt har tatt bilder i Argentina. Redaktør har vært Anniken Hjertholm.

I en pressemelding fra Watch Media torsdag kommer det frem at Schibsted og JP/Politikens Hus har gått sammen om et strategisk samarbeid.

Der kommer det blant annet frem at Schibsted skal inn på eiersiden i Watch Media i Norge og Sverige med 20 prosent. Det bekrefter også sjefredaktør i Watch Media Norway, Kristin Stoltenberg, overfor Journalisten.

Samtidig som Schibsted går inn som eier i Norge og Sverige skal nisjemediet Shifter nå drives under Watch Media Norway, men fortsetter som selvstendig selskap.

– Detaljene her er det litt tidlig å si noe mer om per nå, skriver Stoltenberg i en e-post til Journalisten.

Det kommer frem i en pressemelding.

Avtalen er en del av et nytt strategisk samarbeid mellom mediehusene Schibsted og JP/Politikens Hus. I pressemeldingen kommer det også frem at det åpnes for frivillige sluttavtaler.

Schibsted skal få en 20 prosents eierandel i et nytt felles selskap som skal dekke aktivitetene i Norge og Sverige, heter det blant annet i meldingen. Shifter skal fortsatt drives som et selvstendig selskap, men under Watch Media Norway.

Så sent som i fjor høst kjøpte Schibsted hele Shifter.

– Shifter og Watch Media er en sterk match, og vi ser frem til å utvikle nisjemedier av høy kvalitet sammen med Schibsted. Vi har de siste fem årene utviklet Watch Media i Norge og er overbevist om at vi kan vokse og bli enda mer for nåværende og fremtidige mediebrukere gjennom det strategiske partnerskapet med Schibsted, sier Kristin Stoltenberg, landsjef og sjefredaktør i Watch Media Norway i pressemeldingen.

En del av avtalen er at Schibsted reduserer kostnadene i Shifter Media til et bærekraftig nivå.

«Derfor åpnes det for at ansatte i Shifter Media kan søke om frivillige sluttavtaler», heter det i pressemeldingen.

Fox News ga et misvisende bilde av protestene i Portland i ukene før president Donald Trump besluttet å sende nasjonalgarden, viser en større gjennomgang fra ProPublica.

Flere ganger skal Fox News ha brukt arkivopptak fra de omfattende Black Lives Matter-protestene i 2020 og presentert dem som ferske scener fra 2025.

Ifølge ProPublica ble dramatisk videomateriale – inkludert bilder av tåregass, batongbruk og brennende flagg – sendt på lufta som om det stammet fra nye protester ved et lokalt ICE-kontor. I virkeligheten var opptakene publisert på sosiale medier fem år tidligere.

Fox News justerte senere en av sakene med en redaksjonell merknad om at innslaget inneholdt materiale fra både 2020 og 2025.

ProPublicas gjennomgang av over 700 videoer viser at protester i 2025 i liten grad involverte vold fra demonstranter.

Fox News har ikke kommentert saken, skriver ProPublica.

En småbyavis i Kansas får drøyt 3 millioner dollar i erstatning etter et politiraid som utløste en nasjonal debatt om pressefrihet, melder Associated Press.

Marion County har gått med på både utbetaling og en offentlig unnskyldning til avisa Marion County Record og de berørte.

Raided fant sted i august 2023, da sheriffens kontor og lokalpolitiet tok seg inn i redaksjonslokalene, publisher Eric Meyers hjem og boligen til et bystyremedlem.

To spesialetterforskere konkluderte senere med at avisa og Herbel ikke hadde gjort noe straffbart, og at ransakingsordre var basert på uriktige opplysninger.

Den daværende politisjefen Gideon Cody, som ledet raidet, står nå tiltalt for å ha forsøkt å påvirke et vitne.

Norsk Journalistlag delte onsdag kveld ut prisen Årets klubbleiar under konferansen Styrkeløft, og prisen gikk i år til leder for redaksjonsklubben i Aftenposten, Kristjan Molstad.

I begrunnelsen heter det at prisvinneren «er god til å balansere samarbeid med konstruktiv kritikk i møte med ei leiing som utfordrar våre rettar». Juryen trekker fram at arbeidet det siste året har vært særlig krevende, med nedbemanninger og mange avskjedstaler i redaksjonen.

Den prisvinnende klubblederen beskrives som samlende, omsorgsfull og tydelig, og som en som har «bidrege til å sikre at kutt kom i hamn ved hjelp av frivillige løysingar», samtidig som han har gitt ledelsen «sterk og konstruktiv motstand».

«Etter søvnlause netter kjem han på kontoret med ein rettferdig harme som leiinga får merke dagen etter», heter det videre i begrunnelsen, som også framhever at mye av arbeidet skjer «i det stille» – uten offentlige konfrontasjoner.

Flere personer nominerte klubblederen, som har hatt en rekke verv i NJ tidligere, blant annet som lagsleder. Prisen løftes fram som en anerkjennelse for en «uvurderleg innsats gjennom eit svært krevjande år».

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

I den ferske boka «Ute av kontroll» hevdes det at Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen var første journalist som oppsøkte stedet der Marius Borg Høiby skulle ha vært voldelig mot en ekskjæreste i august 2024.

Andersen mottok selv et tips natt til 4. august, og midt på natta oppsøkte han en tipser som bodde i området og hadde gjort lydopptak, skriver forfatter Kjersti Kvam i boka.

Utover søndag morgen holdt Andersen selv den aktuelle leiligheten under oppsyn, står det i boka:

«Først og fremst var det for å ha kontroll på om nyheten nådde andre medier, for i så fall trodde han at de ville dukke opp på Frogner-adressen. Han ville også følge med på om politiet kom tilbake for å gjøre undersøkelser, og se hvem andre som eventuelt var innom leiligheten. I starten satt han selv og fulgte med i leiebilen utenfor, og etter hvert holdt både Lars [Gautneb] og Niklas [Kokkinn-Thoresen], og et par andre journalister, øye med leiligheten.»

BBCs avtroppende generaldirektør Tim Davie oppfordret tirsdag medarbeidere til å «kjempe for vår journalistikk» etter at Donald Trump truet med å saksøke BBC for én milliard dollar.

Det melder BBC selv

Bakgrunnen er en Panorama-dokumentar der deler av Trumps tale 6. januar 2021 ble klippet sammen på en måte som ifølge en lekket intern rapport kunne gi inntrykk av at han oppfordret til vold.

I et brev til britiske parlamentarikere har BBCs styreleder Samir Shah kalt redigeringen en feilvurdering og beklaget.

Davie og BBC News-sjef Deborah Turness trakk seg søndag etter økende press rundt saken. På et internt allmøte tirsdag sa Davie at BBC har «gjort noen feil som har kostet oss, men vi må kjempe videre».

Kulturminister Lisa Nandy forsvarte BBC i Underhuset, og understreket at det er forskjell på å kritisere redaksjonelle feil og å «angripe institusjonen». Hun beskrev BBC som «et lys på høyden – her og i verden».

NRK varsler at de også skal gjøre en gjennomgang av sin Trump-dekning.

President Donald Trump truer med å saksøke BBC for én milliard dollar etter det han mener er «ondsinnet og ærekrenkende» redigering av en tale fra 6. januar 2021, skriver New York Times.

Ifølge avisen krever Trumps advokat at BBC trekker dokumentaren «Trump: A Second Chance?», ber om unnskyldning og betaler erstatning for «skaden som er påført». Hvis kravene ikke innfris innen fredag, vil søksmål bli reist.

BBC har allerede fjernet dokumentaren fra sine plattformer. I et brev til en parlamentarisk komité mandag innrømmet BBC-styreleder Samir Shah at klippingen ga inntrykk av en direkte oppfordring til vold. Han skrev videre: «BBC vil gjerne beklage denne feilvurderingen».

Saken har ført til at kringkastingens toppledere Tim Davie og Deborah Turness trakk seg søndag etter økende press. BBC opplyser at de har mottatt Trumps juridiske varsel.

NRK går nå gjennom materiale fra dekningen av stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen i NRK sier til NRK.no at, i lys av det som har skjedd i BBC, går rikskringkasteren nå gjennom nyhetsproduksjonen rundt 6. januar med talen til Trump og stormingen av Kongressen.

– Det er stort sakskompleks med mange saker på mange flater. I lys av det vi har sett til nå, er et innslag i Supernytt fra januar 2023 NRK ser behov for å endre på. Dette vil bli gjort onsdag morgen, sier Mikkelsen til NRK.no.

Til VG skriver Mikkelsen:

– Tidlig i innslaget, hvor vi redegjør for hendelsesforløpet, er det et kort klipp fra Trumps mye omtalte tale, hvor vi viser to sitater klippet sammen. Det er synlig at sitatene er hentet fra ulike tidspunkt i Trumps tale, ved at det er et brudd i bildet.

Han legger til:

– Det er vanlig journalistisk praksis å sammenfatte opptak i kortere sitater, men det skal gjøres på en måte som reflekterer meningsinnholdet

Ifølge VG opplyser NRK at de også er gjort oppmerksom på en nyhetsreportasje i Dagsrevyen fra 9. januar 2021.

– Vi kunne med fordel tatt med det hele og fulle sitatet fra Trump og tatt mer forbehold. Dette var en reportasje som forklarte hvordan Twitter begrunnet utestengelsen av Trump fra nettstedet. Formålet var å vise aktuelle uttalelser fra talen for å gi kontekst til saken, forteller Mikkelsen.

I helga ble det kjent at BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness har trukket seg, etter at kringkasteren ble møtt med anklager om partiskhet i forbindelse med en episode i det anerkjente dokumentarprogrammet Panorama.

Bakgrunnen er at The Telegraph publiserte innhold fra et lekket internt notat som hevder at programmet «Trump: A Second Chance?» feilaktig klippet sammen to deler av en tale fra Donald Trump i 2020.

Ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland, er kåret til Årets medieleder. Prisen deles ut av Medienettverket.

Sortland får utmerkelsen for sin gjennomføringsevne og sitt strategiske klarsyn i en periode med store endringer i både organisasjon og retning.

Juryen beskriver henne som «en moderne og modig leder – som løfter fram unge talenter og gir dem ansvar».

Stavanger Aftenblad har under Sortlands ledelse blitt kåret til både Årets lokale nyhetsnettsted og «Årets mediehus». Hun har dermed vunnet mediehusprisen to ganger – først med Budstikka og deretter med Aftenbladet.

Leder for TV2.no, Ida Falch Olsen, er kåret til Årets talent av Medienettverket.

Falch Olsen trekkes frem som en sentral kraft i TV 2s digitale utvikling og som en leder som har bidratt til å forme kanalens strategi i et krevende medielandskap.

Juryen beskriver henne som «en tydelig, trygg og inspirerende leder» som evner å samle organisasjonen og skape engasjement.

Hun har tidligere vært desksjef i redaksjonen og spilte en nøkkelrolle da TV2.no ble kåret til Årets nyhetsnettsted. Under hennes ledelse har journalistikken ifølge juryen blitt mer tabloid i formen, uten å miste tyngde. Hun har også vært pådriver for å fornye både det visuelle og digitale uttrykket – blant annet med serien «Siste reis».

Hun får prisen for sin evne til å kombinere strategisk ledelse med utviklingskraft og sitt arbeid for å løfte frem unge talenter i TV 2, understreker juryen.

Avisen Klar Tale og ansvarlig redaktør Berit B. Njarga er tildelt Mangfoldsprisen 2025 av Medienettverket.

Juryen trekker fram at avisen spiller en sentral rolle i mangfolds- og integreringsarbeidet i norsk mediebransje. Klar Tale har, ifølge juryen, «en klar misjon som både produkt og redaksjon», der mangfold prioriteres i både redaksjonssammensetning og innhold.

Avisen har startet et debattprosjekt der en stor andel av bidragsyterne har innvandrerbakgrunn. Dette har gitt avisen en bredere leserkrets og bidratt til en mer inkluderende samfunnsdebatt.

Klar Tale beskrives som et viktig medietilbud for lesere som av ulike grunner har utfordringer med å følge tradisjonelle nyhetskanaler.

Redaktør Berit B. Njarga får ros for et sterkt og samlende lederskap som bygger tillit og skaper et arbeidsmiljø preget av inkludering og samarbeid.

Bonnier Norsk Forlag hadde i utgangspunktet varslet at boka «Ute av kontroll: Avsløringen av Marius Borg Høiby» skulle lanseres 18. november.

Nå er utgivelsen fremskyndet til denne uka, og boka skal komme ut onsdag 12. november, melder de i en pressemelding.

Boka er skrevet av journalist og forfatter Kjersti Kvam, og er «fortalt av» Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen og -journalistene Niklas Kokkinn-Thoresen og Lars Gautneb.

– Helst ville vi hatt boka i butikk for flere uker siden, men vi har brukt ekstra med tid for å sikre alle detaljer. Når trykkeriet nå klarte å hive seg rundt og trykke i turbofart, var det bare å ta imot med takk, sier administrerende direktør Alexander Even Henriksen i Bonnier i pressemeldingen.

Styret i Dagbladets Stiftelse vedtok i et styremøte mandag at stiftelsen vil samtykke til innfusjonering i Aller Media AS av Dagbladet AS.

– Slik dette er planlagt, innebærer det reelt sett ikke annet enn at Dagbladet etter innfusjoneringen vil utgis av Aller Media AS istedenfor av et datterselskap, Dagbladet AS, skriver leder av stiftelsen, Jon Wessel-Aas, i en epost til Journalisten.

Han forteller videre at stiftelsens aksjepost i Dagbladet AS vil bli konvertert til en tilsvarende aksjepost i Aller Media AS, og de rettighetene som stiftelsen i dag har i vedtektene til Dagbladet AS, vil bli inntatt som nye vedtektsbestemmelser i vedtektene til Aller Media AS.

Dagbladets Stiftelse har i dag en aksjepost i Dagbladet AS tilsvarende 0,33 prosent.

Det var i går at Aller Media varslet at Dagbladet, Sol og Kode24 ikke lenger skal være juridiske enheter, men bli en del av Aller Media.

Fusjonen skal gjøre administrasjonen mer effektiv, forenkle bruken av felles ressurser og styrke samarbeid på tvers av virksomheten, heter det i meldingen, hvor det også legges vekt på at de tre selskapene fortsetter som før med egne ansvarlige redaktører, var budskapet i en pressemelding fra Aller Media.

– Dette er først og fremst en juridisk endring, så vi anser det som uproblematisk. Det viktigste for oss er at den redaksjonelle friheten består. Og så tar vi det som et signal om langsiktighet. Det ser vi positivt på, sa sjefredaktør i Dagbladet, Martine Lunder Brenne, til Journalisten i går.

Advokat Arvid Sjødin får kritikk fra Advokatnemnda for uttalelser han ga til TV 2 om sin tidligere klient Viggo Kristiansen, skriver VG.

Nemnda mener Sjødin brøt regler om fortrolighet og taushetsplikt da han kommenterte en rettssak der en tidligere støttespiller hadde saksøkt Kristiansen. I avgjørelsen vises det til fire konkrete uttalelser Sjødin kom med til kanalen.

Advokaten må betale 20.000 kroner i saksomkostninger til Kristiansen.

– Jeg har ingen kommentar annet enn at advokater har mistet all rett til å uttale seg. Jeg vurderer sterkt å saksøke nemnda, fordi noen må gjøre noe med dette. Nemnda fungerer ikke etter min oppfatning, sier Sjødin til VG.

Kristiansens advokat, Carl Aasland Jerstad i advokatfirmaet Haver, sier at hans klient er fornøyd med avgjørelsen.

Dagens Næringsliv styrker arbeidet med kunstig intelligens i redaksjonen og ansetter Morten Dahlback som ny senior produktsjef for redaksjonell KI, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye rollen skal lede utviklingen av KI-drevne verktøy som skal støtte journalistikken og effektivisere arbeidsflyten i DN-redaksjonen.

– Morten har en unik kombinasjon av teknologisk kompetanse, redaksjonell erfaring og produktforståelse som passer perfekt for å lede denne satsningen, sier Head of Product i DN Media Group, Lena Beate Hamborg Pedersen.

Sjefredaktør Janne Johannessen sier hun ser et stort potensial i hvordan kunstig intelligens kan styrke DNs journalistikk.

– Morten Dahlback er en meget ambisiøs og kvalitetsbevisst type og har den helt riktige bakgrunnen for å lede det nye tverrfaglige produktteamet vårt, sier hun i pressemeldingen.

Dahlback kommer fra stillingen som teknologisjef i Faktisk.no og er styremedlem i MediaFutures. Han har tidligere vært kommentator i Adresseavisen.

Amerikanske iHeartMedia inngår et samarbeid med TikTok om å etablere et podkastnettverk med innhold fra plattformens skapere, skriver Hollywood Reporter.

Planen er å lansere opptil 25 nye podkaster under navnet TikTok Podcast Network.

Som en del av satsingen lanseres også TikTok Radio, en ny radiokanal som kobler TikTok-profiler med iHeartRadio-programledere.

– Dette partnerskapet kobler TikToks kulturelle energi og skaperfellesskap med iHeartMedias unike rekkevidde, sier Rich Bressler, president og chief operating officer i iHeartMedia, til Hollywood Reporter.

TikToks globale mediesjef Dan Page sier at samarbeidet skal åpne nye muligheter for skapere og merkevarer til å nå bredere publikum.

Kunnskapen om hva som faktisk foregår under «MAGA-regimet», som knyttet til Donald Trumps «Make America Great Again»-bevegelse, er for lav i norsk offentlighet, mener Manifest Media.

– Det så vi blant annet tydelig etter attentatet på Charlie Kirk, sier ansvarlig redaktør Magnus Marsdal i Manifest Media i en podkast-appell publisert mandag.

I et nyhetsbrev i helga ymtet Manifest først frampå om et nytt program for YouTube, kortvideo og podkast med arbeidstittel «MAGAwatch», som de nå ber publikum om bidrag til å starte opp.

– For å komme i gang må vi samle inn 100.000 kroner. Tusen takk til alle som bidro med de første 40.000 da kronerullinga startet med nyhetsbrevet på søndag, men vi er ikke i mål, sier Marsdal.

Det kommer frem i en pressemelding. Fusjonen skal ifølge meldingen frigi mer kraft og midler til den frie og uavhengige journalistikken.

– Samtidig vil det skape de rette rammene for neste sjefredaktør i Dagbladet, med fokus på journalistikken, redaksjonen og leserne våre, sier Michael Boye Aller, administrerende direktør i Aller Media Nordic.

Dagbladet, Sol og Kode 24 er i dag i separate juridiske enheter. Fusjonen skal gjøre administrasjonen mer effektiv, forenkle bruken av felles ressurser og styrke samarbeid på tvers av virksomheten, heter det i meldingen, hvor det også legges vekt på at de tre selskapene fortsetter som før med egne ansvarlige redaktører.

– Dette er først og fremst en juridisk endring, så vi anser det som uproblematisk. Det viktigste for oss er at den redaksjonelle friheten består. Og så tar vi det som et signal om langsiktighet. Det ser vi positivt på, sier redaktør i Dagbladet Martine Lunder Brenne til Journalisten.

– Blir den noen endring i Dagbladet-merkevaren?

– Ingenting. Det er ren juridisk endring. En redaktørs frihet står sentralt uavhengig av selskapsstruktur. Det er det viktigste for oss, sier hun.

NRK øker bruken av kunstig intelligens for å effektivisere tekstingen av TV-innhold, melder Klassekampen.

Det innebærer at tekstere i en prøveperiode får tilbud om to nye typer oppdrag: maskinoversatt og maskingenerert teksting – oppgaver der tekst er produsert ved hjelp av KI og der teksterne redigerer resultatet.

Ifølge Norsk audiovisuell oversetterforening (Navio) innebærer dette et kraftig honorarkutt. Foreningen opplyser at NRK tilbyr rundt en tredel av satsen for fullteksting.

– Teksterne er bekymret for at timelønna i praksis blir lavere, og at de skal måtte levere et dårligere produkt, sier Navio-leder Morten Gottschalk til avisen.

Gottschalk mener NRKs beregninger av tidsbesparelser er mangelfulle, og at oppdragene i realiteten betyr lavere betaling per time. Han kritiserer også at tekstere må ta den økonomiske risikoen i prøveperioden.

Redaksjonssjef Tor Sigbjørn Pundsnes i NRK sier til Klassekampen at de har testet løsningene i ett år med gode erfaringer.

– Man bruker en tredel av arbeidstida, og da er det naturlig at det reflekteres i honoraret, sier han, og legger til at NRK ønsker videre dialog med Navio.

Amedia har lagt inn bud på å kjøpe Kildegruppen AS, som eier Hamar Arbeiderblad. Det skriver Finansavisen.

Budet skal ifølge avisen ha en samlet verdi på rundt 165–166 millioner kroner.

Amedia eier fra før 34 prosent av Kildegruppen.

Oppkjøpet innebærer at 93 lokale Arbeiderparti-lag og fagforeninger nå må ta stilling til om de ønsker å selge sine aksjer.

Ifølge Hamar Arbeiderblad byr Amedia 162.700 kroner pr. aksje – til samtlige eiere.

– Det er ikke min rolle å gi råd til aksjonærene. Dette henger sammen med muligheten og motivasjonen man ser – og hva som er intensjonen til de eksisterende aksjonærer, sier konsernsjef Magne Nordgård til Hamar Arbeiderblad.

Han legger til:

– For oss er det viktig å ha et godt og solid profesjonelt eierskap – ikke minst nå som vi står inne i en svært krevende omstrukturering og markedet endrer seg. For Kilde ser jeg fordeler med å ha en sterk og profesjonell eier – og det vil Amedia være.

BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness har trukket seg etter at kringkasteren ble møtt med anklager om partiskhet i forbindelse med en dokumentar i serien Panorama, melder BBC.

Bakgrunnen er at The Telegraph publiserte innhold fra et lekket internt notat som hevder at programmet «Trump: A Second Chance?» feilaktig klippet sammen to deler av en tale fra Donald Trump i 2020.

Davie sier i en uttalelse at beslutningen om å gå av er hans egen, men at debatten rundt BBCs nyhetsdekning «naturlig nok har bidratt». Han erkjenner samtidig at det er blitt gjort feil, og understreker at han som generaldirektør må ta det endelige ansvaret.

BBCs styreleder Samir Shah kaller dagen trist for BBC.

Storbritannias kulturminister Lisa Nandy har omtalt saken som svært alvorlig» og peker på at det er kommet alvorlige anklager om systematisk skjevhet i BBCs rapportering av krevende saker.

Lokalavisa NordSalten Avis har i år igjen søkt seg til den samiske pressestøttepotten, og har igjen fått nei fra Medietilsynet, som i 2021, 2022, 2023 og 2024.

Det viser innsyn i korrespondanse mellom avisa og tilsynet.

Tilsynet har i år igjen konkludert med at avisa ikke har samisk befolkning som hovedmålgruppe.

Journalisten omtalte fjorårets avslag, og argumentene fra avisa for at de burde innvilges samisk pressesøtte.

Selv om avisa ikke innvilges støtte som samisk avis, mottar de både støtte for avissider på lulesamisk og regulær pressestøtte, henholdsvis 705.457 kroner og 2.037.461 kroner for 2025.

Avisa har sendt klage på årets vedtak.

Etter lang saksbehandlingstid har stiftelsen som styrer formålsparagrafen til Bergens Tidende fått oppdaterte vedtekter godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet, opplyser sjefredaktør Trond Olav Skrunes i et nyhetsbrev fredag.

Dette betyr at lenge kritiserte formuleringer om at BT skal være en «[...] borgerlig (ikke sosialistisk), partipolitisk uavhengig avis», nå er lagt vekk.

Den nye formuleringen lyder:

«Stiftelsen har til formål å sikre og fremme avisen Bergens Tidende som en frittstående liberal, partipolitisk uavhengig avis i samsvar med avisens historiske grunnsyn slik at Bergens Tidende bygger på et sunt, progressivt og menneskelig samfunnssyn.»

– Jeg mener at de nye formuleringene ikke indikerer et linjeskifte i BT. Det har heller ikke vært intensjonen. Den liberale tradisjonen med vektlegging av enkeltmenneskers frihet ligger fast. På lederplass skal BT kunne kritisere de politiske partiene, helt fritt og uavhengig. Og nå kan avisen også gjøre det uten å reflektere over tolkningen av begrepene «borgerlig» og «ikke-sosialistisk», skriver Skrunes.

Selv om det skal være noe uklart hvorfor begrepene havnet i BTs formålsparagraf til å begynne med, peker Skrunes på at daværende administrerende direktør og største aksjonær, Helge Eide, brukte formuleringene i et notat på 1970-tallet, på partipressens tid da BT var en «klassisk Venstre-avis».

New York Times rapporterte denne uka en kraftig økning i antall digitale abonnenter, men deler av veksten skyldes en ny måte å telle på, skriver nyhetsbrevet Breaker.

Avisen opplyste i sin kvartalsrapport at den hadde fått 460.000 nye digitale abonnenter – det høyeste antallet på flere år. Men ifølge Breaker skjuler tallene en teknisk detalj: En ny «Family Subscription»-ordning, der ett betalt abonnement gir tilgang til flere familiemedlemmer, blir nå regnet som to abonnenter i stedet for én.

I fotnoten til kvartalsrapporten heter det at «hver familieabonnement er priset høyere enn et individuelt abonnement og telles som én fakturert abonnent og én ekstra abonnent».

Denne endringen utgjør ifølge Breaker rundt to prosent av mediehusets totale digitale abonnementsbase ved utgangen av tredje kvartal 2025 – tilsvarende 235.000 «ekstra» abonnenter.

Det innebærer at mer enn halvparten av veksten som ble meldt i pressemeldingen skyldes den nye tellemetoden, skriver Breaker.

Etter sju år i stillingen har Helje Solberg bedt om å gå ut av rollen som nyhetsdirektør i NRK, melder kringkasteren selv.

Solberg har for tiden permisjon fra stillingen for å lede prosjektet «Fremtidens Nyhetsoppdrag», som har blitt forlenget ut 2026. Solberg vil fortsette å lede prosjektet, opplyser NRK.

Marius Tetlie er allerede konstituert nyhetsdirektør, og kringkastingssjefen har bedt Tetlie om å stå i stillingen ut 2026. For øyeblikket er det Kathrine Hammerstad som skal fungere som nyhetsdirektør til Tetlie for fullt er tilbake fra sykemelding.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen forteller til egen kanal at fremtidsprosjektet er svært viktig for utviklingen av NRK som nyhetsformidler.

– Store deler av NRKs organisasjon er involvert, og det er store spørsmål som adresseres. Siden arbeidet er så omfattende og det varer ut hele neste år, har Helje Solberg bedt om å gå ut av rollen som nyhetsdirektør, sier Haugen.

Selv sier Solverg at hun er takknemlig for prosjektansvaret.

– Når dette utredningsarbeidet er ferdig, mener jeg at det er riktig at andre enn meg skal gjennomføre selve strategien. Da skal jeg ta fatt på andre oppgaver i NRK, sier hun til NRK.

VG beklager å ha sendt tekstmeldinger til en 15 år gammel gutt i forbindelse med dekningen av drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen i Oslo 24. august, skriver avisen.

Redaksjonen tok to ganger direkte kontakt med gutten for å be om en bakgrunnssamtale, uten å være klar over at han var mindreårig. VG opplyser at det ikke ble gjort tilstrekkelige undersøkelser i forkant.

«Vi skal som hovedregel ikke ta direkte kontakt med barn uten samtykke fra foresatte, spesielt i sensitive saker. I dette tilfellet ble den regelen brutt», skriver VG i beklagelsen.

Det var guttens foreldre som gjorde avisen oppmerksom på feilen. VG beklager overfor gutten og familien for belastningen henvendelsen medførte.

Det spør Norsk Presseforbund på Facebook, etter at generalsekretær Elin Floberghagen stilte på Dagsnytt 18 torsdag og fikk delvis gehør fra medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen Lise Selnes (Ap)

For presseforbundet ønsker at alle som driver med lobbyvirksomhet på Stortinget skal registrere seg og sitt ærend.

– Jeg og Arbeiderpartiet er veldig opptatt av at vi innbyr til åpenhet, og innbyr til tillit, sa blant annet Selnes under debatten.

Et lobbyregister kan være en løsning, mener hun, men understreket likevel at man først må se hvordan et slikt register ville ha fungert.

På spørsmål om hvorfor Arbeiderpartiet har stemt mot et lobbyregister tidligere, svarte Selnes at det også handler om hvordan ting gjennomføres, og at de blant annet ikke ønsker at et lobbyregister skal hindre møtevirksomhet.

Floberghagen la vekt på at offentligheten har behov for å sikre tillit til beslutningsprosesser, og da trenger man å hvite hvem som påvirker politikerne og hvordan prosessene foregår.

– De bekymringene som har kommet i debatten tidligere, mener vi lar seg løse, sa generalsekretæren.

Blant annet er det mulig å unnta privatpersoner som kommer i privat ærend, mener hun.

– Men når vi for eksempel driver lobbyvirksomhet, så må vi registrere oss, fortelle hvem vi skal møte og i hvilken type sak. Jeg tror det styrker demokratiet og tilliten til beslutningsprosessene.

Meta har internt anslått at rundt ti prosent av selskapets omsetning i 2024 – tilsvarende 16 milliarder dollar – kom fra annonser for svindel og ulovlige varer, ifølge interne dokumenter Reuters har fått tilgang til.

I snitt skal plattformene ha vist 15 milliarder svindelannonser daglig.

Ifølge Reuters ble mange av annonsørene identifisert som mistenkelige av Metas egne systemer, men bare de som ble vurdert som minst 95 prosent sikre svindlere ble utestengt. Annonsører med lavere risiko ble i stedet ilagt høyere annonsepriser – en praksis selskapet internt kalte «penalty bids».

Metas talsperson Andy Stone sier til Reuters at dokumentene «gir et selektivt og fordreid bilde» av selskapets arbeid mot svindel, og at tallene som anslo 10,1 prosent av inntektene som ulovlige, var «grove og overinkluderende».

Flere bistandsadvokater har bedt om lukkede dører når deres klienter, fornærmede i straffesaken mot Marius Borg Høiby, forklarer seg i retten.

I dag har Oslo tingrett kommet til en avgjørelse i saken:

Retten lukker dørene under forklaringen til flere av de fornærmede. Men representanter for akkreditert presse tillates å være til stede mens dørene er lukket, i tråd med begjæringen fra norske presseorganisasjoner. Unntaket er avspilling av noe bilde- og videomateriale.

Dagbladet omtalte avgjørelsen først.

Tingretten presiserer at denne avgjørelsen kun gjelder norske redaktørstyrte medier, som omfattet av begjæringen fra presseorganisasjonene.

Utenlandske medier må pent sende egne henvendelser hvis de vil være til stede bak lukkede dører:

«Det er ikke gitt at vurderingen vil slå likt ut for aktører som ikke er bundet av de samme etiske krav som den redaktørstyrte pressen [...] Retten vil vurdere andre søknader hvis slike fremsettes», heter det i kjennelsen.

I en annen fersk kjennelse legger retten ned et generelt forbud mot opptak, men varsler at presseopptak kan tillates, for eksempel via en pool-ordning, og at pressen kan sende søknader om dette.

Akkrediterte journalister skal tillates å gjøre opptak for å sikre riktig transkribering, så lenge de sender søknad om dette og med forutsetning om at opptak slettes etter bruk.

ABC Nyheter må redusere bemanningen med mellom sju og ni årsverk, bekrefter ansvarlig redaktør Espen Udland til Medier24.

En medarbeider sluttet i oktober og regnes inn i nedbemanningen. I dag består redaksjonen av 15 journalister, men kuttene kan også ramme stillinger innen salg eller utvikling.

– Det er litt tidlig for meg å konkludere hvilke stillinger som skal kuttes. Vi har ikke tatt endelige beslutninger om det, men vi har hatt drøftinger med redaksjonsklubb og allmøte om de kravene som har kommet fra våre eiere, sier Udland.

Han opplyser at ABC Nyheter for tiden går med underskudd.