Nyhetsstudio

TV 2 har avpublisert en «God kveld Norge»-reportasje fra 2016 med en tidligere reality-deltaker, hans daværende kone og to av barna deres, skriver Aftenposten.

I helga publiserte Aftenposten en større gravesak om medienes dekning av paret og spørsmålene som ikke ble stilt mens forholdet pågikk.

Reportasjen, som ble laget på Island, fikk allerede ved publisering kraftig kritikk. Blant annet mente barnepsykolog Willy-Tore Mørch at den aldri burde vært sendt, og at TV 2 burde ha fulgt opp med en barnefaglig kommentar.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 sier til Aftenposten at kanalen gikk gjennom de gamle videoene da de ble kjent med avisens arbeid med saken.

– Da vi ble kjent med Aftenpostens arbeid, gikk vi tilbake og vurderte videoene fra «God kveld Norge» som ble publisert for 10 og 12 år siden. Jeg har ikke sett dem før nå, og jeg mener de ikke holder pressetisk standard, sier Solbrække.

TV 2 har valgt å fjerne Island-reportasjen av hensyn til barna. En annen reportasje med paret, fra Røros i 2014, blir liggende.

Solbrække sier det skal være en svært høy terskel for å avpublisere historisk materiale, blant annet fordi det kan gi viktig lærdom i ettertid.

Den tidligere reality-deltakeren er nå tiltalt for mishandling og voldtekter av sin tidligere kone, samt flere brudd på besøksforbud. Han nekter straffskyld på alle punkter. Rettssaken startet mandag.

– Vi har forståelse for at Veslemøy er skuffet, og deler også hennes stolthet over journalistikken Altinget Norge fikk til.

Det sier Altingets administrerende direktør, Anne Marie Kindberg, til Journalisten.

Hun kommenterer uttalelser fra Altinget Norges sjefredaktør Veslemøy Østrem etter beskjeden om at den norske satsingen legges ned.

Østrem fortalte at de opplevde å ikke bli tatt med på råd, at de ikke hadde fått se eierens analyser av fremtidsutsiktene, og at hun selv fikk beskjed om sannsynlig nedleggelse få dager før den endelige beskjeden til redaksjonen.

Kindberg bekrefter at Østrem ble informert nylig.

– Vi har løpende dialog med lokal ledelse om hvordan virksomhetene skal utvikle seg. Når det kommer til vanskelige beslutninger som en potensiell nedleggelse, er det et reelt dilemma når man skal involvere dem det berører. Her har vi valgt å gjøre det på denne måten, sier Kindberg.

På spørsmål om prosessene som nå pågår med staben, og om Altinget ser for seg mer publisering på norske flater, svarer direktøren:

– Akkurat nå foregår det dialog med medarbeiderne, en dialog som kommer til å fortsette de kommende dagene. Det er første skritt i denne prosessen. Veien videre kan vi først dele når denne dialogen er gjennomført.

New York Times har begynt å teste KI-genererte sammendrag i avisens søkefunksjon, skriver Semafor.

Testen er rullet ut til en mindre gruppe brukere og gir svar på søk med utdrag og lenker til Times-saker, i tillegg til sammendrag laget av generativ KI. Ifølge Semafor er dette første gang redaksjonen tester KI-generert tekst som ikke er kontrollert av en journalist eller redaktør før publisering.

En talsperson for New York Times sier til Semafor at verktøyet skal gjøre det enklere for leserne å finne og bruke avisens journalistikk.

Satsingen har samtidig skapt uro blant enkelte ansatte. Fagforeningen i New York Times mener dagens KI-regler er for svake og ønsker blant annet krav om menneskelig kontroll.

– Hver gang KI-sammendrag har blitt tatt i bruk, har de gjort pinlige feil. Derfor trenger vi sterke sikkerhetsmekanismer for KI i tariffavtalen – for å beskytte lesernes tillit til journalistikken vår, sier Jim Luttrell, leder for Times Guild til Semafor.

New York Times har også tidligere testet KI-funksjoner utenfor nyhetsredaksjonen, blant annet i produkttjenesten Wirecutter.

– Det er trist at Altinget i Norge nå legges ned, og nedleggelsen vil merkes tydelig hos både leserne, mediebransjen og i den offentlige samtalen, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Altinget har vært et viktig bidrag til mediemangfoldet, og gitt oss bedre innsikt og oversikt gjennom journalistikk som går i dybden. De har bygget opp sterke fagmiljøer og skapt en viktig arena for de som vil forstå politikken og samfunnsutviklingen litt bedre.

Nyheten om at Altinget legges ned i Norge, kom mandag morgen.

Norsk Journalistlag reagerer kraftig på at danske JP/Politikens Hus har besluttet å legge ned Altinget i Norge.

Nedleggelsen berører nærmere 20 medarbeidere.

– Nyheten om at Altinget legges ned er brutal. Selvsagt aller mest for dem som er berørt. Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte, sier leder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Eierne begrunner beslutningen med at det ikke har vært mulig å skape et tilstrekkelig økonomisk fundament for virksomheten. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten.

NJ opplyser at forbundet er til stede hos Altinget og jobber sammen med de lokalt tillitsvalgte for å skaffe oversikt over saken.

– De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier Tryggestad.

De ansatte fikk beskjed om nedleggelsen mandag morgen. Klubbleder Balder Haarklou Jensen sier til Journalisten at de ansatte er «dypt skuffet og sjokkert» over beslutningen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Sander Frøyså (22) er fast ansatt som journalist i KRS Avisen Kristiansand, skriver avisen.

Frøyså har jobbet som sommervikar i KRS de to siste somrene. Før det har han erfaring fra Avisa Nordland og Nordlys, der han blant annet har dekket Bodø/Glimt i europacupen.

– Planen var alltid å komme sørover igjen, og i KRS har man den gode lagfølelsen som er helt essensiell i en redaksjon, sier Frøyså til KRS.

Ansvarlig redaktør Marianne Drivdal sier Frøyså har imponert med kildenettverket sitt og evnen til å finne saker på tvers av flere stoffområder.

– Sander er en stor ressurs som vil styrke oss i jakten på de gode sakene, sier Drivdal.

Nisjesatsingen Watch Media Norge, som i likhet med Altinget Norge eies av danske JP/Politikens hus, berøres ikke av at eierne nå legger ned norske Altinget.

Det bekrefter eierkonsernets pressekontakt Mikael Baden på spørsmål fra Journalisten.

JP/Politikens hus, som har bygget opp Watch Media over tid, tok i år over eierskapet til Altinget i både Danmark, Norge og Sverige.

Ifølge pressemeldingen fra konsernet var det en samlet vurdering av virksomhetens økonomiske utvikling og framtidsutsikter som førte til stans for den norske Altinget-satsingen.

«Til tross for sterke produkter har det ikke lyktes å finne en realistisk og bærekraftig vei til lønnsomhet», heter det i meldingen.

Nærmere 20 medarbeidere er berørt av nedleggelsen.

– Altinget-eventyret er over. Vi er sjokkerte og triste, men også svært stolte, skriver sjefredaktør Veslemøy Østrem på kommentarplass mandag formiddag.

Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, som har vært i sving siden 2022 med Østrem som redaktør.

Altinget har vært delt opp i en rekke politikk- og samfunnsnisjer, med tilhørende nisjeredaktører. Kun mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres nå.

Østrem skriver at redaksjonen også fikk beskjeden mandag morgen.

– Det er umåtelig trist, fordi vi har vært en så dedikert redaksjon som har hatt urokkelig tro på at det ville være rom for en rendyrket politisk avis i Norge. Og vi har vært på god vei! Uke for uke har flere fulgt vår journalistikk. Det er også sjokkerende, fordi det helt fra starten i 2022 har blitt formidlet at vi skulle få tid på oss til å lykkes, skriver Østrem, og videre:

– Vi opplever det også som brutalt, fordi vår nye eier, JP/Politikens Hus ikke har gitt noen signaler om at dette var et scenario de vurderte, før for noen ganske få dager siden.

Les hele Østrems kommentar hos Altinget.

Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, melder de i en pressemelding mandag formiddag.

Det er ikke et tilstrekkelig økonomisk fundament til å drive virksomheten videre, er konklusjonen fra Danmark. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten i 2022.

2025-regnskapet viste et negativt driftsresultat på nesten 13,4 millioner kroner.

– Våre norske kolleger har skapt et flott journalistisk produkt av høy kvalitet, og de har klart å gjøre Altinget til en stemme i Norge. Men sammen med våre eiere i JP/Politiken Business Media må vi konkludere med at det ikke er mulig å skape det rette økonomiske fundamentet for nisjevirksomheten, sier Anne Marie Kindberg, administrerende direktør i Altinget og Mandag Morgen, i en pressemelding.

– Vi er takknemlige for den innsatsen og det engasjementet som ledelsen og de ansatte i Norge har lagt ned, legger hun til.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Ifølge selskapet berører beslutningen nærmere 20 medarbeidere.

– Vi dypt skuffet og sjokkert. Dette kom veldig overraskende på oss alle, sier klubbleder i Altinget, Balder Haarklou Jensen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad kaller det brutalt.

– Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte. De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier han.

De ansatte er orientert, og dialogen med de berørte er startet.

– Beslutningen om å legge ned Altingets nisjemedier i Norge er tatt på bakgrunn av en samlet finansiell vurdering. Vi vil gjøre det vi kan for å sikre en god avvikling og ta vare på medarbeiderne i tiden som kommer. Samtidig vil vi konsentrere kreftene om å utvikle Altinget i Sverige og Danmark, sier Mette Hundebøl, direktør for JP/Politiken Business Media og styreleder for Altinget Norge.

Danske JP/Politikens Hus overtok eierskapet til Altinget i Danmark, Norge og Sverige i mai 2026. I Norge eier konsernet også Watch Media.

Mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres, meldes det samtidig.

Les også: – Sjokkerte og triste, sier Altinget-redaktør

Amedia gjør ordningen med gratis digital tilgang for unge permanent, og utvider samtidig aldersgrensen fra 20 til 23 år, kommer det frem i en pressemelding fra mediekonsernet.

Siden pilotprosjektet startet i fjor, har 85.000 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for gratis tilgang til Amedias aviser og partneraviser. Det tilsvarer 20 prosent av aldersgruppen, ifølge Amedia. 95 prosent av de registrerte skal ha brukt tilbudet til å lese innhold.

Fra september kan alle mellom 15 og 23 år få gratis digital tilgang til over 120 aviser. Amedia anslår at rundt 680.000 unge omfattes av ordningen.

– For oss er den mest verdifulle gevinsten at unge faktisk bruker avisene våre for å holde seg informert. Når unges primære nyhetskilde er sosiale medier, står vi overfor en alvorlig demokratisk utfordring, sier abonnementsdirektør Tone Krohn Clausen i pressemeldingen.

Amedia opplyser også at leseaktiviteten øker med alderen. 20-åringene i pilotprosjektet hadde 40 prosent flere dager med innholdskonsum enn 16-åringene.

Aftenposten-fotograf Monica Strømdahl vant lørdag Amandaprisen for beste dokumentarfilm med «Flophouse America», skriver Aftenposten.

Strømdahl har regissert filmen, som følger 12 år gamle Mikal og foreldrene Jason og Tonya. Gutten har vokst opp på et trangt motellrom i USA, med foreldre som sliter med rus.

Strømdahl begynte arbeidet med familien som stillfotograf, men gikk etter hvert over til film for å skildre hverdagen deres.

«Flophouse America» hadde norsk premiere under Oslo Pix Filmfestival i august i fjor, og har også vunnet priser ved flere internasjonale filmfestivaler.

Eidsivating lagmannsrett slår fast at Hedmarken og Østerdal tingrett ikke hadde juridisk grunnlag for å stenge pressen ute under forklaringene til to tenåringsjenter tiltalt etter brannen på Løten ungdomsskole. Det skriver Hamar Arbeiderblad.

Jentene nektet å forklare seg dersom pressen var til stede. Forsvareren var særlig kritisk til Document.nos tilstedeværelse.

Tingretten besluttet derfor å lukke dørene for alle medier under forklaringene.

Pressen, anført av Hamar Arbeiderblad, anket avgjørelsen og ba om at saken skulle stanses til anken var behandlet. Det ble avvist.

Torsdag fikk pressen medhold i Eidsivating lagmannsrett, både i spørsmålet om referatforbud og om lukkede dører, skriver Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.

Avgjørelsen får likevel liten praktisk betydning i den aktuelle saken, ettersom de tiltalte allerede har forklart seg bak lukkede dører.

Sjefredaktør Rune Steen Hansen i Hamar Arbeiderblad er fornøyd med utfallet, men reagerer på at rettssaken fikk fortsette før pressens anker var ferdig behandlet.

Norsk Redaktørforenings generalsekretær Reidun Kjelling Nybø deler bekymringen.

Nettavisen styrker nyhetssatsingen med seks breaking­journalister, opplyste mediehuset på et allmøte fredag.

De seks er Anna Jacobsen, Joakim Midtbø Viland, Vibeke Malo Johannessen, Sigbjørn Lægdene Stenvaag, Ragna Kristine Sandholt og Pontus Egelandsdal.

Viland og Egelandsdal kommer fra VG, mens Johannessen kommer fra Østlandets Blad. Jacobsen, Stenvaag og Sandholt jobber allerede i Nettavisen.

De nye breakingjournalistene har også erfaring fra blant annet Aftenposten, Adresseavisen, NRK, Vårt Land, TV 2, Dagbladet, Nordlys og flere Amedia-aviser.

– Nettavisen fortsetter å satse knallhardt på breakingjournalistikken, og jeg er svært fornøyd med at vi nå styrker laget med disse seks dyktige reporterne, sier breakingsjef Morten Ørner Karlsen i en pressemelding.

Etter flere år med sterk vekst bør Klassekampen ha ambisjon om å klare seg uten pressestøtte, mener Dagsavisen.

På lederplass fredag viser avisen til at Klassekampen nærmer seg omsetningsgrensen på 250 millioner kroner, som kan føre til avkortning i produksjonstilskuddet.

Klassekampen omsatte i fjor for 223 millioner kroner og mottok 45 millioner kroner i støtte.

Den siste uka har daglig leder i Klassekampen, Harald Fougner, problematisert dette i intervjuer med Finansavisen og Medier24. Noe han tidligere også har gjort i Journalisten.

Dagsavisen mener det er et paradoks at utviklingen omtales som et problem.

«Klassekampen har vært flinkest i klassen. Og bør sette sin ære i å kunne klare seg alene i markedet, og la hjelpen tilfalle de avisene som trenger den mer», heter det i lederen.

Dagsavisen peker samtidig på at pressestøtten er et nullsumspill, og skriver at aviser som faller ut av ordningen vil frigjøre midler til andre støtteberettigede medier.

Avisen legger til at Dagsavisen selv er blant dem som trenger støtten.

Denne uken forhandlet NJ for sine medlemmer i Utdanningsforbundets tidsskrifter og nettpublikasjon.

Nå har de to partene kommet til enighet, skriver NJ.

Forhandlingsresultatet innebærer blant annet et generelt tillegg og en oppjustering av satsene for opphavsrett og fototillegg, forteller fagforeningen.

Det generelle tillegget skal være på 4,5 prosent, opphavsrettstillegget økes med 1000 kroner og fototillegget økes med 500 kroner.

– Det har vært en god og løsningsorientert dialog mellom partene i oppgjøret. Vi er fornøyd med å være i mål med forhandlingene, sier Ståle Lidsheim, forhandlingsleder for NJ.

Årets oppgjør var et hovedoppgjør, og det ble derfor også gjort justeringer i avtaleteksten.

NJ har direkteavtale med Utdanningsforbundet. Den vil bli oppdatert med årets resultat om kort tid.

Til opplysning: Journalisten blir gitt ut av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Britiske redaktører og utvalgte journalister fikk torsdag et varsel merket «privat og konfidensielt – ikke for publisering» fra det britiske The Independent Press Standards Organization (IPSO), skriver medienyhetsbrevet Breaker.

Bakgrunnen er at prins Harry og Meghan Markle skal flytte tilbake til Storbritannia med sine to barn etter seks år i California.

I varselet blir mediene minnet om reglene om privatliv og hensynet til barn, og bedt om å være varsomme med å publisere opplysninger om familiens bosted og barnas skole.

Ifølge Breaker kom varselet etter et brev fra en advokat som representerer paret. Hun ba IPSO minne redaktørene om pliktene etter redaktørregelverket og oppfordre dem til å vurdere nøye om publisering kan sette familiens privatliv eller sikkerhet i fare.

Forholdet mellom prins Harry og britisk presse har lenge vært konfliktfylt. Han har de siste årene gått til flere rettssaker mot britiske mediehus om blant annet privatliv og telefonavlytting.

En jury i Alabama har slått fast at New York Times ærekrenket den tidligere collegebasketspilleren Kai Spears i en artikkel fra 2023. Avisen ble dømt til å betale 9,25 millioner dollar i erstatning, skriver New York Times.

Artikkelen slo feilaktig fast at Spears hadde vært til stede på åstedet for en dødelig skyting i Tuscaloosa. Opplysningen stammet fra én anonym kilde. New York Times rettet senere saken og lagt inn en beklagelse.

Dommen er den første injuriesaken New York Times har tapt i USA knyttet til egen journalistikk på mer enn 50 år.

Avisens talsperson Charlie Stadtlander sier mediehuset er skuffet over at juryen fant avisen ansvarlig for det han omtaler som en utilsiktet feil.

New York Times mener dommen og erstatningsbeløpet er i strid med loven og ikke støttes av bevisene, og vurderer nå sine juridiske muligheter.

Under rettssaken argumenterte New York Times for at journalisten hadde forsøkt å kontrollere kildeopplysningene, og at feilen ikke innebar at Spears ble fremstilt som involvert i selve skytingen.

På grunn av begrensninger i lovgivningen i Alabama vil erstatningsbeløpet bli redusert med over to millioner dollar, ifølge avisen.

Aserbajdsjan har saksøkt CNN for ærekrenkelser etter kanalens dekning av krigen mot Iran, skriver Bloomberg Law.

Bakgrunnen er en CNN-artikkel fra 5. juni, der det ble hevdet at Israel hadde sendt kommandosoldater til Aserbajdsjan for å gjennomføre rekognosering og angrep mot Iran.

Aserbajdsjan mener opplysningene er falske og at de kan ha satt landet i fare ved å fremstille det som en part i konflikten.

I søksmålet heter det at omtalen kunne «hensynsløst forverre de geopolitiske spenningene i en allerede ustabil region».

CNN opplyser til Bloomberg Law at kanalen står ved sin egen dekning.

Saken er reist for en føderal domstol i Delaware i USA. Ifølge Bloomberg Law reiser søksmålet også et uavklart juridisk spørsmål om hvorvidt en fremmed stat i det hele tatt kan saksøke for ærekrenkelser i USA.

Dansk TV 2-direktør Anne Engdal Stig Christensen og en av mediehusets journalister, er dømt for krenkelse av privatlivets fred etter bruk av skjulte opptak i dokumentaren «Plejehjemmene bag facaden», skriver danske Journalisten.

Dommen falt i Østre Landsret. De to slipper straff, men dansk TV 2 er dømt til å slette opptakene av den 90 år gamle pleiehjemsbeboeren Else, som sto sentralt i dokumentaren.

– Det er eddermaneme en trist dag. Det er mange lukkede rom i dette samfunnet, hvor psykisk syke, barn, eldre og utsatte oppholder seg. Fra myndighetenes side stenger man fullstendig journalisters mulighet til å avdekke disse lukkede rommene med skjult kamera, sier Bech til danske Journalisten.

TV 2-medarbeiderne ble tidligere frifunnet i byretten, som mente hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten veide tyngre enn hensynet til privatlivet. Statsadvokaten anket saken.

Høyesterett slo allerede i 2021 fast at opptakene innebar grove krenkelser av privatlivets fred, selv om retten samtidig mente at dokumentaren tok opp spørsmål av svært stor samfunnsmessig interesse, skriver danske Journalisten.

11 klager får full behandling når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes for første gang etter sommerferien.

OK Bingo har klaget inn tre Amedia-aviser. Dette er en fellespublisering fra Nordlys, Romerikes Blad og Oppland Arbeiderblad.

Utvalget skal også ta stilling til to klager mot NRK.

Dette er hele sakslista:

1. Brødr. Remø AS ved styreleder mot NRK

2. Finnmarkssykehuset HF mot NRK

3. Aldeles AS mot Morgenbladet

4. Torgny Sandnes mot Magasinet Skog

5. Siri Beathe Gellein mot Arbeidets Rett

6. Hanna Aase mot KV

7. Hanna Aase mot Telemarksavisa

8. OK Bingo ved Dag Arne Berge mot Nordlys

9. OK Bingo ved Dag Arne Berge mot Oppland Arbeiderblad

10. OK Bingo ved Dag Arne Berge mot Romerikes Blad

11. NN mot Norge IDAG

12. I tillegg skal utvalget vurdere 20 saker som får forenklet behandling.

Møtet startet klokka 9. Journalisten strømmer alle de åpne sakene.

Bergensavisen (BA) har nå 29.345 abonnenter, som er ny rekord for avisen, melder mediehuset i en pressemelding.

Den digitale abonnementsmassen har økt med over 1800 fra samme uke i fjor, og 89 prosent av abonnentene er nå digitale.

– Vi bygger stein på stein og er enormt fornøyde med å vokse så mye. Det er en stor seier for hele redaksjonen at så mange vil abonnere på BA, sier sjefredaktør Guro Valland i pressemeldingen.

BA peker blant annet på satsing på undersøkende journalistikk, kunstig intelligens, video og sosiale medier som årsaker til utviklingen.

I tillegg har 5400 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for å lese avisen gratis gjennom Amedias tilbud til unge lesere.

– Det viktigste nå er å fortsette å lage journalistikk som gjør at både abonnentene og de unge leserne blir med oss videre, sier Valland.

Geir Jetmundsen, redaktør for breaking og publisering, legger til:

– For å få flere lesere, må vi være synlige i byen vår. Derfor har vi vært opptatt av å vise frem journalistikken vår på alle plattformer. Vi tror det er viktig å bygge relasjoner med leserne våre, og derfor har vi også satset på å utvikle egne lokale profiler.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har gitt dansk TV 2, produksjonsselskapet Wingman Media og den danske staten frist til 15. september 2026 til å inngå et eventuelt forlik i saken om dokumentarserien «Den sorte svane», skriver danske Journalisten.

Saken gjelder politiets adgang til råmateriale og intern kommunikasjon fra produksjonen.

Østre landsrett påla tidligere TV 2 å utlevere råopptak og korrespondanse i forbindelse med en straffesak mot advokat Lise Roulund, som omtales i serien.

EMD har samtidig stilt den danske staten tre spørsmål. Domstolen vil blant annet vite om dansk TV 2 har vært mistenkt eller tiltalt for straffbare forhold knyttet til produksjonen, og om kravet om å utlevere råopptak, SMS-er og intern kommunikasjon innebærer et inngrep i TV 2s ytrings- og pressefrihet.

Det er TV 2 som har klaget saken inn for menneskerettsdomstolen. I sommer kunne Rett24 fortelle at EMD har besluttet å behandle klagen.

Journalist og forfatter Simen Sætre er tildelt Juristforbundets Rettssikkerhetspris 2026 for arbeidet med Arnfinn Nesset-saken.

Sætre har over flere år gjennomgått saken mot den tidligere sykehjemsbestyreren, som i 1983 ble dømt for 22 drap og ett drapsforsøk.

I boka «Den usannsynlige seriemorderen: Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» stiller han spørsmål ved bevisgrunnlaget, etterforskningen, rettsprosessen og mediedekningen.

Juryen trekker særlig frem Sætres kildekritikk og vilje til å stille kritiske spørsmål også til journalistikken rundt saken. Den mener arbeidet «går til kjernen av hva rettssikkerhet handler om».

– Gjennom sitt arbeid har Sætre vist hvor viktig uavhengig kritisk journalistikk kan være når fakta skal etterprøves og etablerte sannheter utfordres, sier Juristforbundets president Sverre Bromander i en pressemelding.

Rettssikkerhetsprisen deles ut under Rettssikkerhetskonferansen i Oslo 10. september.

Juryen har bestått av:

• Katrine Holter (leder), førsteamanuensis ved Politihøgskolen

• Eirin Eikefjord, jurist, politisk redaktør i Bergens Tidende

• Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

• Maria Hessen Jacobsen, advokat og partner i advokatfirmaet Elden

• Adele Matheson Mestad, advokat og partner i advokatfirmaet BAHR

Lars Barstad Løvold trekker seg som leder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), og retter samtidig kraftig kritikk mot TV 2s dekning av varslingssaken mot ham, skriver TV 2.

I et Facebook-innlegg hevder Løvold at kanalen gjennom «trakasserende virkemidler» overfor blant annet unge lokale tillitsvalgte i FpU har bidratt til å rive ned tilliten til ham som leder.

– Selv om jeg ikke er i nærheten av å oppleve sakens realitet slik mediene og særlig TV 2 fremstiller det, innser jeg at det stilles spørsmål ved mitt grunnlag for å kunne lede FpU, fordi TV 2 gjennom sine trakasserende virkemidler blant annet ovenfor svært unge lokale tillitsvalgte i FpU river tilliten ned, skriver Løvold.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække avviser kritikken og viser til at mediehuset har omtalt et konkret varsel og har flere kilder, inkludert øyenvitner.

– Påstandene Løvold kommer med mot TV 2 er vanskelig å kommentere siden de er så lite konkrete, så jeg oppfordrer han til å utdype dette, sier Solbrække til TV 2.

Bakgrunnen er et varsel der en fylkesleder og et mindreårig FpU-medlem har kommet med påstander mot Løvold. Han sier selv at han ikke kjenner seg igjen i påstandene.

Etter åtte år som en sentral del av Spårtsklubben, blir Ida Fladen ikke med videre, skriver VGTV i en pressemelding.

På Instagram uttrykker Fladen det hele som «ordentlig kjipt».

Det som tidligere var et ukentlig TV-program på VGTV, er nå et podkastunivers med flere episoder i uken og en annen publiseringsrytme.

Som en del av utviklingen har VGTV gjort en redaksjonell vurdering av konseptet og kommet frem til at Fladen ikke blir med videre, heter det i pressemeldingen.

– Ida har vært en helt sentral del av Spårtsklubben gjennom åtte år og har vært med på å bygge opp og utvikle konseptet. Vi er svært takknemlige for alt hun har bidratt med, sier Julie Easter Christiansen, ansvarlig produsent i VGTV.

VGTV har tilbudt Fladen fortsatt deltakelse i én ukentlig episode og tilhørende TV-produksjoner. Fladen har ønsket å fortsette som fast medlem og delta i alle episodene, og har derfor takket nei til rollen VGTV tilbød, skriver Schibsted.

På Instagram skriver Fladen at hun ikke ønsket seg en birolle i et konsept som har vært en så stor del av henne.

– Jeg hadde sett frem til å komme tilbake til Spårtsklubben for fullt, og synes det er leit at det ikke ble slik. Programmet har vært en stor del av livet mitt i åtte år, og jeg er stolt av det vi har skapt og takknemlig for alle som har fulgt med og heiet, sier Ida Fladen.

Anders Fossum, Fredrik Lange og Lars Sørnes er ansatt i den nye Digitaldesken i Polaris Media Midt-Norge, kommer det frem i en pressemelding.

Fossum blir deskleder og frontsjef, og kommer fra stillingen som nyhetsredaktør i Bladet. Lange og Sørnes blir front¬sjefer. Lange har tidligere vært reportasjeleder og frontsjef i Nationen og har de siste årene hatt redaktøransvar i Hitra-Frøya og Stjørdals-Nytt. Sørnes kommer fra stillingen som vaktsjef og frontsjef i Nidaros.

– Kongstanken er å frigjøre journalistisk kapasitet ute i redaksjonene, slik at reporterne kan bruke mer tid ute blant folk – der historiene ligger, sier Fossum.

Han legger til:

– Jeg er utrolig glad for å få Lars og Fredrik med på laget. Det kribler etter å komme i gang, og vi lover å jobbe knallhardt for å løfte de ni avisene. Om ett år skal redaktørene i samarbeidet lure på hvordan de klarte seg uten oss.

Digitaldesken skal fra slutten av oktober betjene Fosna-Folket, Frøya.no, Klæbuposten, Stjørdals-Nytt, Hitra-Frøya, Steinkjer24, Gauldalsposten, OPP og Brønnøysunds Avis.

Målet med satsingen er blant annet å frigjøre journalistisk kapasitet i lokalredaksjonene og styrke nyhetsovervåking, fronting og håndtering av større nyhetshendelser.

– Alle tre har tung redaksjonell erfaring og vet hva som kreves for å løfte journalistikken gjennom raske og gode digitale prioriteringer, sier Bjørn Lie Rønningen, utviklingsredaktør for lokale mediehus i Polaris Media Midt-Norge.

The AI Journalism Resource Center (AIJRC) ved OsloMet og SKUP inviterer journalister og redaksjoner til samarbeid om undersøkende prosjekter der kunstig intelligens eller avansert dataanalyse kan bidra til å finne ny kunnskap.

Utvalgte prosjekter får tilgang til ekspertise fra AIJRC og SKUPs nettverk. Dersom et prosjekt blir valgt ut, kan OsloMet frikjøpe en KI-spesialist som arbeider sammen med journalistene.

– OsloMet har mye kompetanse på KI. Når et prosjekt blir valgt ut, «kjøper» vi fri en KI-spesialist som kan arbeide sammen med journalistene på prosjektet, sier Roy Krøvel, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.

Ifølge Krøvel ser AIJRC særlig etter prosjekter som har tilgang på data, tydelige hypoteser og tar for seg vesentlige spørsmål for publikum. Målet er prosjekter som kan produsere ny kunnskap – og der KI faktisk er nødvendig.

– Ikke alle prosjekter trenger KI, mange vil kunne gjennomføres like bra med andre metoder. Men akkurat nå er vi på jakt etter de prosjektene som bare kan løses med KI, sier Krøvel.

Prosjektene bør også kunne bidra til utvikling av nye metoder eller verktøy som kan deles med resten av bransjen.

Journalisten eller redaksjonen som søker, beholder eierskapet til prosjektet og ansvaret for den journalistiske publiseringen. Redaksjonen beholder også fulle rettigheter til egne data og saker, mens metodene som utvikles skal kunne deles åpent. AIJRC skal bidra med analyse, metodeutvikling, rådgivning og KI-kompetanse underveis.

Førsteamanuensis Fabrizio Palumbo sier samarbeidet også gir forskerne mulighet til å studere hvordan KI blir tatt i bruk i journalistikken.

– Dette gir en viktig anledning til å undersøke både hvilke muligheter disse teknologiene skaper for journalistikken, og hvilke risikoer de medfører, blant annet knyttet til pålitelighet, åpenhet, etikk, profesjonelt ansvar og avhengighet av teknologiske systemer.

Arbeidet skal ledes av Palumbo, Krøvel og Gustavo Borges Moreno e Mello, leder for AI Lab på OsloMet.

Krøvel peker på at samarbeidet også har en utdanningsside.

– Journalistutdanningen skal først og fremst lære dagens studenter metoder som de kan bruke som framtidige journalister. Da er vi også nødt til å holde oss oppdatert på de metodene som de beste journalistene i dag bruker på viktige saker. Den beste måten å få det til på, er å lære av hverandre gjennom praktisk samarbeid.

AIJRC har tidligere samarbeidet med blant andre iTromsø om avisens solkalkulator og solkart, og med Faktisk.no om en analyse av nær 37.000 TikTok-videoer fra norske influensere.

Senteret har også samarbeidet med Panorama om å undersøke Norad-finansiering til USA-baserte organisasjoner.

Søknadsfristen er 15. september.

Advokat Heidi Reisvang (33) blir ny juridisk ekspert i TV 2-programmet «Åsted Norge», skriver TV 2.

Reisvang er partner i Elden Advokatfirma og har de siste årene vært involvert i flere profilerte straffesaker. Hun har blant annet vært bistandsadvokat for Nora Haukland i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

– Heidi er et av landets skarpeste juridiske hoder. Hun har bred kompetanse både som bistands- og forsvarsadvokat, og har til tross for sin unge alder oppnådd imponerende resultater, sier programredaktør Trygve Rønningen i TV 2.

Reisvang overtar etter Kristin Fagerheim Hammervik, som tidligere i år sluttet i programmet etter 108 episoder.

Hun har tidligere også vært å se på TV i «Jaget» på TVNorge og «Retten er satt» på VGTV.

Sebastian Melsom Johansen (30) er ansatt som videoreporter i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Johansen hadde bakgrunn fra VG og NTB da han kom Nettavisen i fjor sommer.

– Siden da har han markert seg i en grad som har gjort ham etterspurt i alle husets avdelinger og jeg er glad vi fikk signaturen hans i videoavdelingen, sier breakingsjef Morten Ørner Karlsen i pressemeldingen.

– Nettavisen har et kjempegodt arbeidsmiljø og et spennende prosjekt i gang, så det er veldig gøy å få kunne være med på den reisen, sier Johansen.

Å henvende seg til NRK arter seg ofte som «å henvende seg til en vegg», skriver Civita-leder Kristin Clemet i et innlegg publisert hos Aftenposten.

Clemet tar opp frustrasjon over vanskeligheter med å få motinnlegg, svar eller kommentarer til NRK-dekning publisert på NRK-flater som debattsiden NRK Ytring.

Konteksten er Clemets innvendinger mot en nylig NRK-sak om utdanning, men hun mener problemet er universalt når rikskringkasteren har begått «ensidige saker» om et tema.

«Problemet er at slike ‘narrativer’ sementeres og setter seg, ikke bare i befolkningen generelt, men også hos politikere. Det fører til at vi risikerer at det føres mer stemningsbasert enn kunnskapsbasert politikk, noe jeg også har påpekt før. Og det blir verre av at slike fortellinger i NRK vanskelig kan korrigeres og debatteres. De fremstår mer som en slags objektiv fasit, og det er svært uheldig», skriver Clemet.

Les hele innlegget hos Aftenposten.

«TV 2 vil anføre at at det ikke foreligger faktisk og rettslig grunnlag for sanksjon, og at vedtaket må oppheves.»

Det er ordlyden i en «minimumsklage» sendt fra TV 2 til Medietilsynet i starten av juli, etter at mediehuset mottok tilsynets vedtak om sanksjon i form av advarsel for å ha brutt reglene om reklamefri på helligdager.

Journalisten kunne i juli fortelle at TV 2 mottok sanksjon i form av advarsel, og at de opplyste å ha sendt klage. Også TVNorge har fått tilsvarende sanksjon fra tilsynet.

Begge mediehusene har i sine tilsvar i prosessen vist til at de opererer med sendedøgn fra kl 06 til kl 06, og at det er disse 24-timersperiodene de holder reklamefrie der reglene krever det.

TV 2 varsler i julibrevet at klagen skal utvides;

«Vedtaket er mottatt på slutten av dagen 3. juli, med ordinær klagefrist, noe som innebærer at i praksis hele klagefristperioden løper i fellesferien. TV 2 ser seg derfor nødt til å inngi en minimumsklage, og komme mer mer utfyllende kommentarer over sommerferien,» skriver juridisk direktør Tomas Myrbostad i klagen.

Professor i journalistikk Steen Steensen ved OsloMet har undersøkt hva som skjer med lokaldemokratiet når lokaljournalistikken svekkes eller forsvinner.

I feltarbeid i Danmark og England fant han at Facebook-grupper ofte fyller tomrommet etter lokalavisene, skriver OsloMet på sin nettside.

Steensen bodde blant annet i Frederiksberg i Danmark, der lokalavisa Frederiksberg Bladet på tidspunktet hadde én journalist igjen.

Ifølge Steensen hadde redaktøren besluttet at avisa ikke lenger skulle dekke kommunestyret jevnlig.

– Jeg kunne se at dette skapte et misforhold mellom hva folk brydde seg om og hva avisa faktisk dekket. Mange opplevde at ingen journalister eller andre uavhengige aktører lenger fulgte med på de lokale maktforholdene på stedet, sier Steensen.

Også i den engelske byen Ringwood, som hadde vært uten lokalavis i flere år, ble lokale Facebook-grupper en sentral arena for nyheter og debatt. Steensen mener gruppene senker terskelen for deltakelse, men samtidig gjør den lokale offentligheten mer sårbar.

– Innleggene kan være nyttige, men også helt feil og misvisende. Demokratiet fungerer, men på en mer tilfeldig og sårbar måte.

I Ringwood fant Steensen blant annet eksempler på uthenging og fremmedfiendtlige innlegg i en lokal «Crime Watch»-gruppe. Samtidig viste kriminalitetsstatistikken han undersøkte at byen hadde mindre kriminalitet enn andre byer i området.

Steensen mener Norge foreløpig står sterkere enn flere andre land, blant annet på grunn av pressestøtten og betalingsviljen for lokaljournalistikk. Men han advarer mot at lokalavisene mister sin demokratiske funksjon dersom de prioriterer bort lokalpolitikken.

– Vi må ikke glemme at lokalavisene har sin største verdi når de dekker lokale beslutninger og saker som ingen andre medier prioriterer. Det er det som gjør dem unike, sier professoren.

Forskningen er publisert i artikkelen «Casual Democracy: News, Participation, and Deliberation in Local Communities Dominated by Social Media».

Antallet medie- og ærekrenkelsessøksmål knyttet til Donald Trump, Trump-organisasjonen og den amerikanske administrasjonen har økt kraftig de siste to årene, skriver Axios.

Ifølge Axios' egen gjennomgang har Trump, selskapene hans og administrasjonen vært involvert i 61 slike søksmål siden 2015. 16 av sakene kom i 2025 og ni så langt i 2026. Det betyr 25 saker på under to år, mot 36 i hele perioden fra 2015 til 2024.

Flere av søksmålene er reist av medier som mener Trump-administrasjonen har forsøkt å straffe eller begrense journalistikken deres. Blant dem er Associated Press og New York Times. Også NPR og PBS har gått til sak etter forsøk på å kutte føderal finansiering.

Samtidig har Trump selv og personer i administrasjonen gått til flere søksmål mot medier. Trump saksøkte blant annet BBC for 10 milliarder dollar i fjor, mens FBI-direktør Kash Patel i april gikk til et ærekrenkelsessøksmål på 250 millioner dollar mot The Atlantic.

En episode av podkasten «Sterke historier med Tore Strømøy», som Strømøy selv er ansvarlig redaktør for, har blitt klaget til Pressens Faglige Utvalg.

Det omtaler Medier24.

Journalisten har lest klagen, som retter seg mot episoden «Ragnhild ble svartelistet på Coop – Måtte kjøre seks mil for melk og brød».

Klagen kommer fra et familiemedlem av en tidligere butikksjef, som døde kort tid før podkasten ble publisert. Klagen gjelder blant annet opplysningskontroll, saklighet og omtanke og samtidig imøtegåelse.

Tore Strømøy sier til Medier24 at han har mottatt klagen.

– Så skal jeg gi tilsvar til PFU innen fristen, og utover det har jeg ingen kommentar, sier han til bransjeavisa.

TV 2 retter et kritisk søkelys mot norske influensere og virksomhetene deres i den nye dokumentarserien «Bak glansbildene», kommer det frem i en pressemelding.

Gjennom tre episoder undersøker journalist Line Haus og redaksjonen blant annet virksomhetene til Isabel Raad, Cristian Brennhovd og Sara Emilie Tandberg.

Serien ser nærmere på markedsføring, forbrukerrettigheter, produktpåstander og hvordan norske tilsynsmyndigheter håndterer influenserbransjen.

– Vi opplever ofte at profiler i denne bransjen vegrer seg for å stille til kritiske intervjuer, og heller deler sin versjon i egne kanaler. Vi har over flere måneder jaktet svar fra aktørene, og her har vi virkelig gått den ekstra mila for å få dem i tale, sier Haus i pressemeldingen.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække sier serien også skal undersøke om dagens regelverk og tilsyn er godt nok rustet til å følge opp en bransje med stor økonomisk og kommersiell påvirkningskraft.

«Bak glansbildene» har premiere 14. september.

Anders Bjørnerud Zerener (36), Alexander Ragnoli Winger (37) og Ole Christian Nymoen (31) er ansatt som utgavesjefer i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Zerener har fungert i stillingen det siste året og blir nå fast del av desken. Nymoen går til utgavesjefjobben fra rollen som nyhetsjournalist, mens Winger vender tilbake til desken etter noen år som videosjef.

Ansettelsene skjer samtidig som Nettavisen varsler en oppskalering av satsingen på løpende nyheter og breaking news.

– Det er ekstra spennende med nye redaktører og ny satsning på breaking news. Det er også mange nye fjes i redaksjonen jeg gleder meg til å jobbe med, sier Winger i pressemeldingen.

Frontredaktør Henrik B. Meidell sier søkerfeltet var svært sterkt, både internt og fra andre mediehus.

– De er noen av landets mest tabloide hoder med lang erfaring fra krevende nyhetsbilder, sier han.

Det britiske pressetilsynet IPSO gjennomgår en «stor mengde klager og bekymringer» knyttet til medienes dekning av den tidligere Cambridge-professoren Jason Arday etter hans død, skriver Press Gazette.

Arday ble funnet død, 41 år gammel, etter flere uker med omtale av anklager om blant annet plagiat og uriktige opplysninger om egne prestasjoner.

The Telegraph, Daily Mail, The Times, The Sun og The Spectator er blant mediene som har fått kritikk for dekningen.

IPSO, Independent Press Standards Organisation, er et selvregulerende britisk pressetilsyn som fører tilsyn med flertallet av Storbritannias nasjonale aviser.

– Denne uken har vi mottatt et stort antall klager og bekymringsmeldinger om den nylige dekningen av Arday, som vi nå gjennomgår. I mellomtiden minner vi redaktørene om viktigheten av å rapportere med medfølelse og varsomhet i kjølvannet av en så tragisk hendelse, sier en talsperson for IPSO til Press Gazette.

De to tenåringsjentene som står tiltalt etter en skolebrann i Løten, nektet å forklare seg dersom Document.no fikk være til stede i retten, melder NRK fra Hedmarken og Østerdal tingrett tirsdag.

Jentenes forsvarere ba ifølge NRK om at avisas oppmøtte medarbeidere, deriblant ansvarlig redaktør Hans Rustad selv, ble vist ut av retten eller at saken skulle gå for lukkede dører.

Retten besluttet tirsdag formiddag, etter begjæring fra forsvarerne, å lukke retten for alle medier under de tiltaltes forklaringer.

Rettsaken gikk allerede for lukkede dører, med unntak for redaktørstyrte medier, og med referatforbud fra de tiltaltes forklaringer.

Ifølge NRK var forsvarer Mette Yvonne Larsen skeptisk til om Document kom til å overholde referatforbud hvis de fikk være til stede.

– Det har hun ingen belegg for å si. Jeg har vært i mange rettssaker og selvfølgelig overholder det som alle andre, sier redaktør Rustad til NRK.

Aftenposten har ansatt journalist og fotograf Afshin Ismaeli (40) som ny Ukraina-korrespondent. Det kommer frem i en pressemelding fra avisen.

Ismaeli har vært tilknyttet Aftenposten siden 2017 og fast ansatt i utenriksredaksjonen siden 2019. Han har tidligere rapportert fra blant annet Irak, Syria, Afghanistan og Ukraina.

– Afshin er en av de mest erfarne krigsreporterne i norsk presse. Han skriver, fotograferer, filmer og forteller på et svært høyt nivå. Han har en helt egen evne til å komme tett på mennesker under ekstreme forhold. Det gir Aftenpostens lesere og lyttere en sjeldent komplett korrespondentprofil i en av vår tids viktigste historier, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i pressemeldingen.

Aftenposten opprettet et eget korrespondentkontor i Kyiv våren 2022. Gina Grieg Riisnæs og Per Anders Johansen har tidligere vært avisens korrespondenter i Ukraina.

Ismaeli har gjennomført flere reportasjereiser i Ukraina og blant annet rapportert fra frontområdene. Han har tidligere vunnet flere priser for internasjonalt arbeid, blant annet Årets bilde, Årets videojournalist og to IR-diplomer.

Filmforbundet og Virke er kommet til enighet om TV-underholdningsoverenskomsten etter mekling hos Riksmekleren. Dermed blir det ikke streik blant TV-arbeiderne, kommer det frem i pressemeldinger fra partene.

En rekke TV-produksjoner sto i fare for å bli rammet, blant dem «Farmen kjendis», «71° nord kjendis», «Skal vi danse» og «Mesternes Mester Team».

– Vi er glade for å ha kommet i mål, og for at TV-arbeiderne nå får en lønn som bedre reflekterer den usikkerheten prosjektansettelser innebærer, sier Filmforbundets leder Elisabeth O. Sjaastad i pressemeldingen.

Virke opplyser at partene kom til enighet etter fem timer på overtid. Forhandlingsleder Trond Teisberg sier løsningen innebærer at de unngår en konflikt som ville fått konsekvenser for produksjonsselskaper og ansatte over hele landet.

Resultatet skal nå sendes til uravstemning blant Filmforbundets medlemmer.

Hanne Drange Jensen (26) er fast ansatt som kjendisjournalist i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

– Jeg er skikkelig glad og stolt over å bli en del av Nettavisen. Jeg er veldig motivert for å fortsette å utvikle meg sammen med så mange flinke kollegaer, og gleder meg masse til veien videre! Det er også utrolig stas å få være en del av en så dyktig kjendisredaksjon, med et så godt samhold, sier Jensen i pressemeldingen.

Hun kom til Nettavisen i et vikariat i vår, etter nesten to år i TV 2 Underholdning. Hun har tidligere også jobbet for Mastiff, Haugesunds Avis og Dagbladet, og var praksisstudent i Nettavisen vinteren 2023.

– Vi er veldig glade for å ha med Hanne på laget som skal fortsette å bygge Nettavisen videre. Hun er et nyhetshode som kommer til å styrke kjendisdekningen vår, og vi ser frem til at hun skal bidra med sin kompetanse fast fremover, sier nyhetsredaktør Charlotte Ø. Sundberg.

Kjendisredaksjonen ledes av Marcus Brenden, som sier Jensen har «imponert stort» siden hun kom til Nettavisen i april.

Den Los Angeles-baserte journalisten Carlitos Ricardo Parias nærmer seg 300 dager i varetekt hos amerikanske immigrasjonsmyndigheter, skriver The Intercept.

Parias har dermed sittet lenger i amerikansk varetekt enn noen annen kjent journalist i landet, ifølge nettstedet.

Parias jobbet som uavhengig journalist under navnet Richard Noticias LA og hadde over 100.000 følgere på TikTok. Han dekket blant annet kriminalitet og immigrasjonsaksjoner i California.

Ifølge amerikanske myndigheter er Parias selv en udokumentert innvandrer, og en utvisningssak mot ham pågår fortsatt.

I oktober i fjor ble Parias skutt i albuen av en føderal agent under en pågripelse. Han ble senere tiltalt for å ha angrepet en føderal tjenesteperson, men saken ble avvist av en dommer som mente myndighetene hadde krenket hans konstitusjonelle rettigheter, skriver The Intercept.

Framtiden til «The Daily Show» er usikker etter at Paramount har fått nye eiere, skriver Semafor.

Programleder Jon Stewarts avtale går ut ved årsskiftet, og selv om Paramount skal være interessert i å forlenge kontrakten, er partene foreløpig ikke enige om en ny avtale. Verken Paramount eller Stewart vil kommentere forhandlingene.

Ifølge Semafor regner selskapets ledelse «The Daily Show» og «South Park» som to av de viktigste programmene for å holde Comedy Central relevant i konkurransen med strømmetjenestene.

Seertallene til «The Daily Show» har økt etter at Stewart kom tilbake som programleder, og programmet har også fått flere hundre tusen nye følgere på YouTube.

Usikkerheten kommer etter flere store endringer i Paramount, blant annet beslutningen om å legge ned Stephen Colberts «The Late Show» og oppkjøpet av mediet The Free Press.

Stewart kritiserte i fjor nedleggelsen av Colberts program, men inngikk senere en ny ettårig avtale om å lede «The Daily Show» én gang i uka.

Håkon Haugsbø blir en av stemmene når Demo lanserer offisielt tirsdag.

Haugsbø skal blant annet lede programmet «Morgenfugl», en daglig nyhetsoppsummering som publiseres klokken 06.30, og «Demontert» klokken 15.30, der redaksjonen går nærmere inn i en av dagens viktigste saker, skriver Demo i en pressemelding.

– Jeg gleder meg helt vanvittig til å begynne i Demo. I Demo skal jeg få lov stoppe opp i det hektiske nyhetsbildet, så skal jeg sammen med medlemmene våre få overblikket, og forstå litt mer av hvordan samfunnet vårt har blitt som det har blitt, sier Haugsbø.

Haugsbø har bakgrunn fra blant annet NRK Brennpunkt, Dagsrevyen og Sommeråpent, og har også vært kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Haugsbø var i flere år leder for SKUP.

Søketrafikken til nettaviser og nyhetsnettsteder er på vei ned, og små utgivere rammes hardest. Det kommer frem i en ny rapport fra analyseverktøyet Chartbeat.

Ifølge rapporten falt sidevisninger fra Google Search med 34 prosent fra desember 2024 til desember 2025, mens Google Discover gikk ned 16 prosent i samme periode. Små nettsteder hadde samtidig en nedgang i søketrafikken på 60 prosent i denne perioden, mot 22 prosent for store nettsteder.

KI-tjenester som ChatGPT og Perplexity sender stadig mer trafikk til mediene, men volumene er fortsatt små. Trafikken fra ChatGPT har økt med mer enn 200 prosent på ett år, men KI-chatboter står fortsatt for under én prosent av sidevisningene i Chartbeats nettverk.

Rapporten viser samtidig at interntrafikk blir viktigere. Andelen sidevisninger som kommer fra andre sider på samme nettsted, økte fra rundt 38 prosent i 2024 til rundt 41 prosent i november 2025.

Også såkalt «dark social» – trafikk fra blant annet e-post, meldingsapper og andre kanaler uten tydelig henvisningsdata – er på fremmarsj.

Chartbeat mener utviklingen gjør direkte publikumsrelasjoner, merkevare og lojalitet stadig viktigere, særlig for mindre utgivere som tidligere har vært mer avhengige av søketrafikk.

«Hammerfestingen tar steget inn i framtiden når avisen avvikler papiravisen og satser fullt på digitale plattformer. Siste utgave blir 24.9», meldte lokalavisa selv før helga.

Hammerfestingen har kommet ut siden 2011, og er i dag Amedia-eid.

– Det er litt vemodig å tenke på at det ikke lenger skal være papiravis, men dette åpner også for at vi kan satse bredere digitalt, sier redaktør Linn Marit Hermansen til egen avis.

Redaksjonen består i dag av to fast ansatte pluss tilkallingsvikarer og frilansere.

Ságat-journalist Inga Guttorm (45) er, sammen med sønnen Jovna (25), blant deltakerne i den kommende sesongen av TV 2s «Kompani Lauritzen: Tropp 5».

I serien går seks familiepar gjennom militær opplæring ved Bømoen leir på Voss.

«Mor og sønn kommer fra Karasjok og snakker både norsk og samisk sammen. Inga er energisk og uttrykksfull, mens Jovna er den roligere. De håper oppholdet på Bømoen vil gi dem nye opplevelser sammen og muligheten til å bli enda bedre kjent med hverandre», melder TV 2 i en pressemelding om deltakerne.

Sesongen har premiere i slutten av september.

Den amerikanske musikkjournalisten, kritikeren og forfatteren Dave Marsh er død, 76 år gammel. Han døde 14. august i hjemmet sitt i Norwalk i Connecticut, skriver Rolling Stone. Dødsårsaken er ikke kjent.

Marsh var blant pionerene innen amerikansk rockejournalistikk. Han var tidlig redaktør i musikkmagasinet Creem, og skrev senere for blant andre Rolling Stone, The Village Voice og Newsday. Han ga også ut mer enn 25 bøker.

Han ble særlig kjent for sine bøker om Bruce Springsteen og The Who. Marsh var tidlig ute med å løfte frem Springsteen som artist, skrev Rolling Stones første forsideartikkel om ham i 1978 og ga året etter ut biografien «Born to Run: The Bruce Springsteen Story».

Marsh jobbet også med den første utgaven av Rolling Stone Record Guide i 1979 og startet i 1983 nyhetsbrevet Rock & Roll Confidential, senere kjent som Rock & Rap Confidential.

De siste årene var han også programleder på SiriusXMs E Street Radio.

Da Dagens Næringsliv i 2013 kåret «tidenes viktigste rockejournalister», kom Marsh på tredjeplass.

Schibsted-avisen Aftonbladet lanserte i dag Radio Aftonbladet.

Kanalen gikk på lufta klokken 06.30, med Alex Letic, Linda Hjertén og nyhetsoppleser Olivia Elander som de første stemmene. Radio Aftonbladet skal sende nyheter, sport, underholdning og musikk gjennom dagen.

– Dette er en historisk dag. For åtte måneder siden leverte vi søknaden om å få starte Sveriges første kommersielle nyhetsradio. I dag høres den på ordentlig, sier Aftonbladets publisher Lotta Folcker i en pressemelding.

Radioredaksjonen skal jobbe tett med Aftonbladets nyhetsredaksjon og breakingdesk, og kan ved større nyhetshendelser få støtte fra andre redaksjonelle ressurser i Schibsted.

– Dette er Aftonbladet i lyd – i innhold, tempo og tone, sier radio- og podkastsjef Caroline Kernen.

Julia Kamila Kaczor er ansatt som jurist i et vikariat i Norsk Journalistlag (NJ).

Hun skal bistå NJs medlemmer i arbeidslivsspørsmål og inngå i den faste bemanningen på telefonvakten.

– Jeg har hatt et stort ønske om å jobbe i fagforening. Arbeidslivet er viktig for alle, og det virker meningsfylt å bidra til at folk får juridisk hjelp når det oppstår problemer på arbeidsplassen, sier Kaczor i en pressemelding.

Kaczor fullførte rettsvitenskapsstudiet ved Universitetet i Oslo våren 2026, og har blant annet fordypet seg i arbeidsrett. Masteroppgaven hennes handlet om grensedragningen mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere.

Hun startet i NJ denne uka. Vikariatet varer ut februar 2027.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Apple er i samtaler med mediehus om nye avtaler som skal gi selskapet tilgang til nyhetsinnhold for å forbedre den KI-drevne versjonen av Siri, skriver Wall Street Journal.

Ifølge avisen har Apple de siste månedene kontaktet flere utgivere om flerårige avtaler. Innholdet skal brukes til å gi Siri tilgang til oppdaterte nyheter og annen aktuell informasjon.

Apple skal ha foreslått en modell der mediehusene får betalt når innholdet deres faktisk blir brukt. Ifølge kilder Wall Street Journal har snakket med, har selskapet diskutert et mulig budsjett på et tresifret millionbeløp i dollar.

Modellen skiller seg fra mange av dagens lisensavtaler mellom KI-selskaper og mediehus, som ofte innebærer garanterte betalinger for bred tilgang til innhold.

Apple har også tidligere betalt utgivere for tilgang til innhold, blant annet gjennom avtaler som har inkludert rettigheter til KI-trening og gjennom abonnementstjenesten Apple News+.

Polaris Media fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 96 millioner kroner i andre kvartal 2026, 18 millioner kroner bedre enn justert resultat i samme periode i fjor, kommer det frem i selskapets kvartalsrapport.

For første halvår endte EBITDA på 150 millioner kroner, 45 millioner kroner høyere enn justert EBITDA i første halvår 2025.

Ifølge Polaris Media er dette konsernets sterkeste halvårsresultat på flere år.

– Vi leverte et sterkt andre kvartal med resultatvekst i mediehusene i både Norge og Sverige. Særlig gledelig er det at vi har snudd inntektsutviklingen i de svenske mediehusene etter å ha jobbet målrettet med flere strategiske tiltak, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding.

Mediehusenes samlede brukerinntekter økte med fire prosent fra andre kvartal i fjor, drevet av 16 prosent vekst i digitale brukerinntekter. Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet 492.500 heldigitale abonnement, åtte prosent flere enn på samme tid i fjor.

– Veksten i digitale brukerinntekter er fortsatt den viktigste driveren for inntektsvekst i mediehusene. Vi fortsetter å investere målrettet i journalistikk, teknologi og kunstig intelligens for å gi brukerne enda bedre digitale produkter, sier Koch.

De samlede annonseinntektene falt samtidig med fire prosent, mens de digitale annonseinntektene økte med ti prosent. Konsernets driftskostnader ble redusert med tre prosent sammenlignet med andre kvartal 2025.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) hadde masse skryt til de redaktørstyrte medienes rolle og viktighet da han deltok i mediedebatt under Arendalsuka, men også kritiske innspill.

– Jeg tror en av årsakene til at podkaster og videoplattformer har fått en større rolle, er at det har tatt for lang tid før dere har vært på de sakene som bekymrer folk. Når dere er på de sakene, er dere ikke på de temaene som folk bryr seg om, sa stortingspresident Masud Gharahkhani, henvendt til norske redaktørstyrte medier generelt, i en debatt under Arendalsuka torsdag.

Gharahkhani antydet at dette både kunne ramme utenriksdekning og at pressen kan bli for opptatt av internt spill mellom politikere.

– Noen ganger er redaktørstyrte medier i en boble der man skriver om de samme sakene som opptar Stortinget akkurat der og da, men glemmer at det der ute er et sug etter annen informasjon. Man kan glemme hva folk egentlig er opptatt av i hverdagen.

Forsvarte mediesamarbeid

Etablerte medier må tenke annerledes for å nå ut til nye grupper, sa stortingspresidenten.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen pekte på NRKs daglige debattflater som «utrolig viktig» i en slik sammenheng.

– At det finnes en arena der meninger brytes, der man sammen med et faktabasert grunnlag kan lete etter løsninger og fortsette å styrke demokratiet vårt.

Kan journalistikken overleve frem til 2035, var det dramatiske spørsmålet som ble drøftet under debatten, som ble ledet av Lila Sølhusvik og direktesendt på NRK TV.

Konteksten var utfordringer mot norske mediehus, i form av konkurranse fra internasjonale tekgiganter om både inntekter og brukernes oppmerksomhet.

Kringkastingssjef Fürst Haugen, kommunikasjonsdirektør Lene Eltvik Vindfeld i TV 2 og Aller Media-konserndirektør Bente Klemetsdal deltok i debatten, og ble utfordret av Sølhusvik på hva som går tapt hvis internasjonale giganter får ta over norsk medievirkelighet totalt.

– Det er viktig å huske at i mediemangfoldet er det veldig mye fellesskap. Vi har nettopp vært gjennom et fotball-VM formidlet av to allmennkringkastere, som skaper et enormt fellesskap, sa Vindfeld.

Grep mot nyhetsvegring

Ingen andre land i verden enn Norge har større økning i andel mennesker som vegrer seg mot nyheter, la Sølhusvik til grunn: en økning på 9 prosent opp til totalt 12 prosent, viste hun til.

Skal man møte det med mindre nyheter, og heller lure inn fornuftig stoff innimellom, spurte hun Vindfeld om.

– Jeg tror nyhetsvegring også handler om konkurransen med tekgigantene, der vi tilbringer veldig mye tid. Kan man tilbringe tiden i balansert historiefortelling, og bringe folk inn til norske redaktørstyrte medier, får man en bredde i dekningen, sa TV 2-toppen.

NRK kommer ikke til å slutte å formidle nyheter, selv om folk «ikke orker mer» av krisestoff, sa kringkastingssjefen.

– Men jeg tror mange av oss jobber mer med konstruktiv journalistikk, der man viser et større bilde, ikke bare fokuserer på det som ikke fungerer eller er vanskelig og vondt, men ser på hva man kan gjøre og utvidere perspektivet, sa Fürst Haugen.

Som brukte anledningen til å understreke viktigheten av «forutsigbare, fremtidsrettede rammevilkår for mediene» for stortingspresident Gharahkhani og Høyres mediepolitiske talsperson, Haagen Poppe.

En av årsakene til at Norge skårer så høyt på demokratindekser, er at man når høyt opp på både pressefrihets- og ytringsfrihetsindekser, sa stortingspresidenten.

– Vi lever faktisk i en verden i dag der demokratisk valgte ledere angriper både journalister og redaktørstyrte medier. Det er viktig at vi ikke kommer i en slik situasjon i Norge.

Wolfgang Wee utvider WTV-satsingen med nettavisen WTV.TXT, skriver Subjekt.

Avisen skal være inspirert av tekst-TV og hovedsakelig publisere tekstbasert innhold.

Subjekt-spaltist Magnus Vanebo blir redaktør for den nye nettavisen.

Planen er å publisere analyser, meninger og gravejournalistikk, mens WTV.TXT skal styre unna løpende nyhetsdekning og klikkagn. Avisen skal heller ikke ha betalingsmur eller abonnement.

– Det du leser i norske medier, er klikkdrevet støy, sier Wee til Subjekt.

Wee omtalte satsingen første gang i podkasten sin 22. juli.

Den nyrekrutterte programlederen for NRK Debatten, Steinar Suvatne, får sin debut når programmets høstsesong starter 25. august.

Det går fram av en pressemelding om NRKs høsttilbud. Debatten skal som tidligere sendes både tirsdag og torsdag.

Suvatne kom til rollen som fast programleder for Debatten fra stilling som politisk journalist i Nettavisen.

Hans tidligere makker, både i tidligere jobb i Dagbladet, i skrivingen av boka «Partiet» og i Nettavisen, Jørgen Gilbrant, ble helt nylig lansert som en av Nettavisens nye kommentatorer.

Norsk Journalistlag, Stiftelsen Tinius og Unio lanserte torsdag ideen om en «Folkets maktutredning» under Arendalsuka.

Utspillet kom under debatten «Hvem har makten over det frie ordet? Den nye makten Stortinget ikke vil utrede».

Bak initiativet står NJ-leder Dag Idar Tryggestad, leder i Stiftelsen Tinius Kjersti Løken Stavrum og Unio-leder Steffen Handal.

– Journalistikken har alltid vært opptatt av makt og motmakt. Vi trenger mer kunnskap om vår egen makt i møte med tek-gigantene, sier Tryggestad i en pressemelding.

Ifølge initiativtakerne er målet både å kartlegge hvor makten ligger i dag og å legge press på politikerne for å få på plass en ny offentlig maktutredning.

– En folkets maktutredning vil kunne bidra med det vi trenger av perspektiver på makt og avmakt i vår tid, og dessuten skape en bred debatt, sier Stavrum.

Handal legger til:

– Vi skal være en pådriver for en ny maktutredning. Vi har to mål med dette arbeidet; å finne ut hvor makten er nå, og presse fram en ny maktutredning.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har besluttet å behandle en klage fra danske TV 2 om upubliserte opptak fra dokumentarserien «Den sorte svane», skriver Rett24.

Dansk påtalemyndighet har krevd å få utlevert upubliserte opptak fra arbeidet. Dansk TV 2 har nektet, med henvisning til kildevernet, men danske domstoler ga påtalemyndigheten medhold.

TV 2 klaget saken inn for EMD, som nå har kommunisert klagen til danske myndigheter.

«At saken kommuniseres betyr at den innklagede staten får anledning til å svare på klagen. De aller, aller fleste klager avvises uten at en slik formell prosess åpnes», skriver Rett24.

Domstolen ber ifølge Rett24 blant annet Danmark forklare hvordan saken skiller seg fra en norsk sak fra 2017, der EMD slo fast at kildevernet til daværende DN-journalist Cecilie Langum Becker var krenket.

– Det er nemlig prinsipielt for pressefriheten at journalister i redaksjoner kan snakke og skrive med kilder og ta notater uten frykt for at politiet en dag kommer og ser dem i kortene, har dokumentarsjef i dansk TV 2, Michael Nørgaard, tidligere uttalt i en pressemelding.

Forbes sparket i juli sjefredaktør Randall Lane etter at mediehuset oppdaget at han hadde mottatt rundt seks millioner dollar fra grunnleggeren av analyseselskapet Shook Research, skriver New York Times.

Shook Research har siden 2016 samarbeidet med Forbes om rangeringer av formuesrådgivere. Selskapene deler også inntekter fra blant annet plaketter, logoer og profiler som selges til rådgivere som havner på listene.

Det er uklart hvorfor Lane fikk pengene. Ifølge en person med kjennskap til hans vurdering oppfattet han betalingen som en personlig gave for råd han hadde gitt Shook-grunnlegger RJ Shook gjennom flere år, skriver New York Times.

Forbes' interne regler krever at ansatte får godkjenning for eksterne forretningsaktiviteter, og forbyr ansatte å tjene personlig på selskapets forretningsforbindelser.

– Jeg gjorde en feil, og jeg tar ansvar for den. Jeg burde ha opplyst om gaven, og det at jeg ikke gjorde det, var en alvorlig feilvurdering. Jeg angrer dypt på det, og jeg mistet jobben og teamet jeg er glad i på grunn av det. Ingenting av dette endrer hva jeg føler for Forbes og de fantastiske menneskene der, sier Lane i en uttalelse til New York Times.

Lane hadde jobbet i Forbes i 15 år da han fikk sparken.

NRK varsler endringer etter at flere norske kvinnelige friidrettsutøvere ble filmet bakfra under EM i Birmingham, skriver VG.

Kringkasteren bekrefter at bildene av blant andre Andrea Rooth og Pernille Karlsen Antonsen kom fra NRKs egne kameraer. Antonsen ble ifølge VG filmet bakfra i 36 sekunder, mens Rooth ble filmet i over ett minutt før start.

– Disse aktuelle bildene var filmet med NRKs egne kameraer. Vi ønsker å ha fokus på de norske utøverne, men grunnet pålagt kameraposisjon fra arrangøren så måtte vi filme utøverne bakfra. Vi vil arbeide internt, og opp mot arrangør, for å finne bedre løsninger, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til VG.

Kameraføringen har fått reaksjoner fra flere utøvere. Samtidig har Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) tatt i bruk nye retningslinjer som skal bidra til mer respektfull filming og redusere seksualiserende kameravinkler.

NRK opplyser at retningslinjene er kommunisert til produksjonsteamet, og at de konkrete sekvensene skal gjennomgås.

EBU sier til VG at eksemplene også vil bli vurdert i det videre arbeidet med sportsdekningen.

Nora Haukland har klaget inn Aftenposten, VG og Kronstadposten til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for medienes dekning av saken mot Marius Borg Høiby, skriver Aftenposten og TV 2.

Bistandsadvokat Heidi Reisvang bekrefter at klagene er sendt inn og skal behandles av PFU.

– Det er sendt en klage som vi har fått bekreftet at skal undergis behandling, sier Reisvang til TV 2.

For Aftenpostens del gjelder klagen blant annet omtalen av vitneforklaringer fra Hauklands tidligere kjærester. Haukland mener avisen ga et skjevt og belastende bilde ved å fremheve én negativ forklaring uten å omtale positive forklaringer fra andre.

Hun klager også på identifisering, manglende samtidig imøtegåelse og bildebruk, skriver Aftenposten.

TV 2 skriver at klagen mot VG gjelder detaljnivået i avisens liverapportering, mens Kronstadposten er klaget inn på bakgrunn av et bilde av huset til Hauklands mor og stefar.

Reisvang har tidligere kritisert VG for publisering av SMS-er mellom Haukland og Høiby, samt podkasten «Kvinnene og Marius».

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy-Strøm Gundersen sier avisen vil sette seg grundig inn i klagen før den eventuelt kommenteres ytterligere.

Fungerende nyhetsredaktør i VG, Anders Sooth Knutsen, sier avisen vil svare PFU gjennom et ordinært tilsvar. Også Kronstadpostens redaktør Tom Erik Nilsen bekrefter å ha mottatt klagen.

PFU-sekretariatet bekrefter overfor Aftenposten at det er disse tre mediene Haukland har klaget inn.

Håvard Finnseth (32) er ansatt som ny redaktør for Altingets helsenisje, skriver Altinget.

Finnseth kommer fra Tromsø og har tidligere jobbet som politisk journalist i blant annet Nidaros og Romerikes Blad.

Han hadde sin første arbeidsdag i den nye jobben under Arendalsuka.

– For meg er dette drømmejobben. Jeg har en samboer som er lege, så det går mye i helsepolitikk rundt middagsbordet, sier Finnseth til Altinget.

Sjefredaktør Veslemøy Østrem trekker fram Finnseths politiske erfaring og nyhetskompetanse, og sier han vil bidra til å styrke Altingets dekning av helsepolitikken.

New York Post lanserer en egen KI-chatbot som del av en større satsing på personaliserte nyheter, skriver Axios.

Tjenesten har fått navnet «Hamilton», etter avisens grunnlegger Alexander Hamilton, og skal blant annet tilby KI-søk, personlige nyhetsoppsummeringer og anbefalinger. Verktøyene henter innhold fra både New York Post og søsteravisen California Posts nåværende og historiske journalistikk.

«Hamilton» skal ikke produsere egen journalistikk eller gjøre redaksjonelle vurderinger. New York Post styrer de redaksjonelle rammene, mens teknologien er bygget på Google Cloud og Gemini-modeller, opplyser teknologidirektør Ariscielle Novicio til Axios.

Løsningen lanseres først i avisens apper, før planen er å gjøre den tilgjengelig også på nettsidene. Ifølge Axios er dette første gang Google Cloud samarbeider med et nordamerikansk nyhetsmedium om å drive en KI-chatbot.

Samarbeidet innebærer ikke at New York Post gir Google tilgang til arkivet for å trene selskapets generelle KI-modeller, ifølge Novicio.

Det britiske magasinet Prospect legger ned podkasten «Media Confidential», som siden 2023 har vært ledet av tidligere Financial Times-redaktør Lionel Barber og tidligere Guardian-redaktør Alan Rusbridger.

Barber bekrefter nedleggelsen i et Substack-innlegg publisert denne uka. Der skriver han at Prospect kansellerer podkasten «in a bid to save pennies».

Podkasten har blant annet intervjuet profiler som New York Times-redaktør Joe Kahn, The Economist-redaktør Zanny Minton Beddoes og journalist og forfatter Patrick Radden Keefe. Den har også tatt for seg medieetableringer og trusler mot uavhengig journalistikk.

Den foreløpig siste episoden ble publisert 10. august.

Det er ikke opplyst om «Media Confidential» vil fortsette hos en annen utgiver.

Anthropic skal begynne å vannmerke tekst som er generert av selskapets KI-modeller, skriver TechCrunch.

Bakgrunnen er EUs nye regler for åpenhet rundt KI-generert innhold. Ifølge TechCrunch skal alle Anthropic-modeller som er lansert etter 2. august automatisk merke både tekst og filer som er laget av KI.

Selskapet opplyser at vannmerkingen skal ligge inne i selve teksten, slik at den følger med dersom teksten kopieres og limes inn andre steder. Den kan også bli værende etter enkelte redigeringer.

– Fordi vannmerket er en del av teksten, vil det følge med når teksten kopieres og limes inn andre steder, og det kan bestå gjennom enkelte redigeringer, skriver Anthropic på sine supportsider, ifølge TechCrunch.

For filer bruker Anthropic den åpne C2PA-standarden. Selskapet opplyser også at vannmerking etter hvert skal innføres for eldre modeller. Blant andre Google, Meta, Microsoft, OpenAI og Synthesia har også forpliktet seg til å følge EUs regelverk.

Meta og TikTok har inngått en frivillig avtale om å faktasjekke innhold om Spanias grenseoverganger etter dødsfallene ved Ceuta i slutten av juli, skriver teknologinettstedet TNW.

Avtalen kommer etter at rundt 72.000 migranter tok seg inn i den spanske enklaven Ceuta fra Marokko i slutten av juli. Mer enn 80 mennesker mistet livet under forsøket på å krysse grensen. I forkant hadde det spredt seg uriktige påstander i sosiale medier om at grensen var åpen.

Blant innholdet som ble spredt, var materiale fra et spansk nyhetsmedium som opprinnelig skulle vise presset rundt migrasjonen, men som ble tatt ut av sammenheng og brukt til å oppfordre mennesker til å forsøke å krysse grensen.

Etter samtaler med EU har Meta og TikTok lovet å etablere en egen krisemekanisme for samarbeid med faktasjekkere. Plattformene har også sagt at de vil forby innhold knyttet til menneskesmugling og frivillig blokkere eller nedprioritere problematiske innlegg.

Meta har de siste årene trappet ned bruken av eksterne faktasjekkere til fordel for brukerdrevne løsninger. Den nye ordningen gjelder foreløpig som en frivillig krisemekanisme i samarbeid med EU og faktasjekkere.

Journalister som dekker Det hvite hus har reagert etter at de skal ha blitt brukt som uvitende lokkeduer under Donald Trumps hemmelige avreise fra Tyrkia, skriver medienyhetsbrevet Status.

Ifølge Washington Post forlot Trump Tyrkia i et annet fly etter en iransk drapstrussel, mens journalister og ansatte i Det hvite hus ble værende om bord i Air Force One uten å vite hvor presidenten befant seg. Etter publiseringen tok White House Correspondents’ Association (WHCA) saken opp med Det hvite hus.

WHCA-president Jacqui Heinrich skriver i en melding til medlemmene at saken reiser spørsmål både om journalistenes sikkerhet, muligheten til å føre en uavhengig oversikt over presidentens bevegelser og troverdigheten til pool-journalistikken.

– Umiddelbart etter at saken ble publisert, snakket vi med medlemmer som var om bord på flyet, og vi hørte fra en rekke ledere og ansvarlige for pressepoolen om de bredere bekymringene saken reiser. Det gjelder blant annet pressens sikkerhet, poolens mulighet til å føre en uavhengig oversikt over presidentens bevegelser og integriteten og troverdigheten til pool-journalistikken, skrev Heinrich, ifølge Status.

WHCA har bedt Det hvite hus om å utarbeide en ordning for lignende sikkerhetssituasjoner i fremtiden, som både ivaretar presidentens sikkerhet og gjør det mulig for pressen å korrigere feilaktig eller misvisende informasjon i etterkant.

Det er ikke kjent hvordan Det hvite hus stilte seg til forslaget.

Agder politidistrikt trekker kravet om å få utlevert upublisert videomateriale fra RA Stavanger etter supporterbråket før kampen mellom Start og Viking 1. august, skriver RA Stavanger.

Politiet hadde bedt RA Stavanger, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og TV 2 om å utlevere videomateriale fra et tidsrom på 20 minutter. Kravet møtte kraftig motstand fra RA-redaktør Geir Søndeland, som varslet at han heller ville risikere fengsel enn å gi fra seg upublisert kildemateriale.

I en ny e-post til RA Stavanger opplyser politiet at de har fått tilgang til livesendinger fra to medier, og at de derfor ikke ser behov for ytterligere materiale fra pressen nå. Politiet tar samtidig forbehold om at de kan komme tilbake med nye krav dersom etterforskningen tilsier det.

Førstelektor i journalistikk Liv Iren Hognestad ved NLA Høgskolen mener politiets framgangsmåte utfordrer pressens samfunnsoppdrag, og beskriver det å gå mot fire redaktørstyrte medier som «å skyte sporv med kanonar».

Debatt: Om politiet ikke kan holde fingrene av fatet, må vi endre loven

Adresseavisen fikk et driftsresultat på 17,9 millioner kroner i 2025, opp fra seks millioner året før, skriver Medier24.

Driftsinntektene økte samtidig med 3,5 prosent til 525,1 millioner kroner.

Brukerinntektene steg med syv prosent til 297 millioner kroner. Inntektene fra heldigitale abonnement økte med 15 prosent.

– Vi har en veldig fin resultatutvikling mot fjoråret og god topplinjevekst. Resultatveksten knytter seg til topplinjevekst og god kostnadskontroll, sier administrerende direktør Tove Nedreberg til Medier24.

Ved årsskiftet hadde Adresseavisen rundt 77.400 betalende abonnenter.

Annonseinntektene gikk samtidig ned to prosent til 162,3 millioner kroner.

– Dersom grupper i befolkningen kobler seg av den felles nyhetsstrømmen, eller orienterer seg gjennom mer alternative kilder, kan dette bidra til større uenighet om virkelighetsbildet, gi et mer fragmentert og polarisert samfunn, og svekke den demokratiske beredskapen. Dette kan igjen svekke motstandskraften mot feil- og desinformasjon, og over tid gjøre at deler av befolkningen blir vanskeligere å nå med viktig informasjon i kriser, uttaler direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Hun kommenterer nye funn fra tilsynet om at 55 prosent av de mellom 25 og 67 år tar bevisste pauser fra nyhetene. For noen dreier det seg om kortere pauser, mens 12 prosent kobler seg av mer varig, finner tilsynet i en ny undersøkelse.

Blant dem som tar nyhetspauser, sier 55 prosent at de trenger avstand fra nyheter om krig og konflikter. 42 prosent blir utslitt av mengden nyheter, mens 41 prosent opplever nyhetene som for negative. 25 prosent oppgir manglende troverdighet som årsak til at de tar pause.

– For mange handler det om å regulere egen mediebruk. De ønsker ikke nødvendigvis å koble seg helt av, men opplever at de trenger avstand fra deler av nyhetsbildet, sier Velsand i en pressemelding om undersøkelsen.

Les mer hos Medietilsynet.

Anna Vetaas Sjøtun, Alexander Lunde Petersen og Mathea Norberg Lindstad er plukket ut til det andre kullet i NRKs praktikantprogram for personer med funksjonsnedsettelse, skriver NRK i en pressemelding.

Programmet ble startet som et pilotprosjekt i 2025 og har base hos NRK Sørlandet i Kristiansand. Målet er å rekruttere og utvikle flere personer med funksjonsnedsettelse til journalistyrket og mediebransjen.

Mathea Norberg Lindstad er 22 år og lever med en varig fysisk funksjonsnedsettelse etter et ryggbrudd. Hun har bakgrunn fra blant annet psykologisk helsearbeid og erfaring som ungdomsreporter.

Anna Vetaas Sjøtun er 23 år og sterkt svaksynt. Hun har master i bærekraft og er sentralstyremedlem i Norges Blindeforbunds Ungdom.

Alexander Lunde Petersen er 33 år og lever med cerebral parese. Han har master i engelsk lingvistikk og bakgrunn fra blant annet Bergen internasjonale filmfestival og Norges Handikapforbund.

– Det kom inn 48 søkere denne gangen, og jeg er veldig glad for at akkurat disse tre har takket ja til denne utfordringen, sier prosjektleder Knut Knudsen Eigeland i pressemeldingen.

Programmet varer i ti måneder, fordelt på fem måneder opplæring og fem måneder praksis. De tre starter 17. august og skal senere ha praksis ved henholdsvis NRK Sørlandet, Marienlyst og NRK Vestland.

Glenn Veiby er ansatt som ny konserndirektør for samarbeid og partnerskap i Amedia, skriver konsernet i en pressemelding.

Veiby får ansvar for Amedias portefølje av tilstøtende og felleskontrollerte virksomheter, samt strategiske partneravtaler. Han tiltrer konsernledelsen 1. september.

55-åringen kjenner Amedia fra før, og var finansdirektør i konsernet fram til 2015. Siden har han blant annet vært konsernsjef i Raise Gruppen, hatt styreverv i Polaris Media og jobbet strategisk i Schibsted.

– Glenn har en sjelden kombinasjon av inngående Amedia-kjennskap og bred erfaring fra markeder i rask forandring. Han forstår den nordiske medievirkeligheten og de globale endringene som påvirker oss, sier konsernsjef Anders Opdahl i pressemeldingen.

Amedia opplyser at den nye rollen er opprettet for å samle og videreutvikle konsernets arbeid med samarbeid og partnerskap i Norden.

– Noe av det som tiltrakk meg med denne rollen, er Amedias evne til å kombinere kraften i et stort fellesskap med sterke mediehus, store som små. Samarbeidet er ikke et mål i seg selv – det er et virkemiddel for å gjøre hvert enkelt mediehus enda bedre rustet til å fylle sitt samfunnsoppdrag, sier Veiby.

Amedia og NRK varsler et nytt format for årets ungdomspartilederdebatt under Arendalsuka, kommer det frem i en pressemelding fra Amedia.

Debatten arrangeres onsdag 12. august og ledes av Henrik Heldahl fra Nettavisen og Eline Buvarp Aardal fra NRK. Sendingen distribueres på Nettavisen, NRK og flere av Amedias lokalaviser.

– I år tester vi grensene for hvordan en partilederdebatt kan se ut, sier Heldahl i pressemeldingen.

Ni ungdomspartier deltar i debatten, som i år skal handle om innvandring og integrering, samt unges framtid. Fem av ungdomspartilederne er nye siden fjorårets debatt, legger Aardal til.

– Ungdomspolitikerne er lynskarpe og tør å utfordre der andre kanskje rygger. Med høyt tempo og flere ferske fjes ligger alt til rette for en uforutsigbar og skikkelig frisk debatt. Jeg gleder meg til å utfordre dem i nytt format.

Fungerende direktør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Frank Gander, trekker fram rekkevidden i samarbeidet.

– Gjennom Norges største redaksjonelle nettverk når vi ut til seere over hele landet, sier Gander i pressemeldingen.

Mer enn 800 ansatte i USA Today Co. krever at mediekonsernet avslutter sitt nylig inngåtte samarbeid med teknologiselskapet Palantir, skriver Nieman Lab.

De ansatte, som representerer 31 fagorganiserte redaksjoner, mener avtalen reiser spørsmål om både lesernes datasikkerhet og redaksjonell troverdighet. De viser blant annet til Palantirs rolle innen overvåkning og amerikansk immigrasjonshåndheving.

USA Today Co., tidligere Gannett, vil bruke Palantirs teknologi til å analysere publikumsdata og øke inntektene i en tid med fallende søketrafikk.

– En del av problemet er at vi vet veldig, veldig lite om hvordan Palantirs programvare skal brukes, sier journalist og tillitsvalgt Mike Davis til Nieman Lab.

USA Today Co. opplyser at publikumsdata fortsatt skal være beskyttet, og at redaksjonelle beslutninger skal forbli uavhengige.

Gravejournalist Gunnar Thorenfeldt forlater Aftenposten og blir gravesjef i FriFagbevegelse, skriver Medier24.

Thorenfeldt skal samtidig jobbe på tvers av de redaksjonelle miljøene i LO Media, som ønsker å styrke satsingen på undersøkende journalistikk om arbeidslivet.

– Der er Gunnar en drømmekandidat. Han blir en slags spillende trener, sier ansvarlig redaktør og daglig leder i LO Media, Tor Godal, til Medier24.

Thorenfeldt har 15 år i Dagbladet og fem år i Aftenposten bak seg.

– Jeg har skrevet over tusen artikler om norsk arbeidsliv, så det føles litt som å komme hjem. Faren min var med på å bygge opp oljearbeidernes fagforening i sin tid, så jeg vokste nærmest opp på Youngstorget, sier Thorenfeldt til Medier24.

– Vi kan slå fast at denne typer selskaper, om det er Google eller OpenAI aldri kommer til å levere nok trafikk til mediene, sier VG-redaktør Gard Steiro.

Han ble utfordret på Fritt Ord sin debatt om KI og medienes fremtid under Arendalsuka.

I februar i fjor ble det kjent at Schibsted, som eier VG, inngikk en millionavtalen med OpenAI.

Steiro innrømmer at han har vært i tvil om det var riktig, men at samarbeidet også har ført til nyttig info.

– Det har vært et tveegget sverd. Det var veldig mye usikkerhet da, men det har gitt oss nyttig informasjon.

Blant annet trekker han frem at VG har blitt kjent med teknologi fra ChatGPT før det har kommet ut i markedet.

Det har også vært penger i samarbeidet, men han påpeker at de fleste selskaper i Norden nok er for små til at det skal utgjøre noe betydelig.

Bare én prosent klikker

Flere søkeresultater og kilder i OpenAI og ChatGPT har ført til VG og Schibsted, men bare 1,15 prosent klikker på lenkene, ifølge Schibsted selv. Amerikanske tall viser at klikkprosenten kan være enda lavere til nyhetsmedier.

– Vi har lært at det ikke gir oss trafikk. Deres ambisjon er å bygge lukkede økosystem, som ingen går ut av, sier Steiro.

Det hjelper lite i en mediebransje som har gjort seg avhengig av annonsører og flere abonnenter.

Derfor er VG-redaktøren usikker på om slike avtaler er en del av fremtiden.

Schibsted har inngått samarbeid, andre medier har saksøkt aktører som OpenAI.

– Det er to tilnærminger der målet egentlig er det samme, å få betalt for innholdet de bruker fra oss, sier han.

– Fint at Schibsted tester, så vi slipper

Under Fritt Ord sin debatt deltok også sjefredaktør i Dagens Næringsliv, Janne Johannessen. Hun ble spurt om hva hun tenker om VG sitt samarbeid med KI-giganten.

– At de har inngått en slags pakt med djevelen? spør hun fleipete tilbake.

– Jeg tenker det er fint at Schibsted tester det, så vi andre slipper, sier hun.

Johannessen er glad for at mediekonkurrenten har vært åpen om erfaringene.

– Man må jo se på løsninger, om samarbeid som dette kan være vinn vinn. Derfor er det nyttig å høre fra VG og andre som har forsøkt tilsvarende, sier hun.