Nyhetsstudio

Torsdag ettermiddag, fra kl 18.30, holder Norsk Journalistlag markering mot journalistdrap i Gaza og utestengingen av internasjonale medier på Eidsvolls plass foran Stortinget.

I tillegg til appeller fra NJ-leder Dag Idar Tryggestad og leder for Svenska Journalistförbundet, Ulrika Hyllert, skal NRK-journalist Sidsel Wold også på talerstolen.

«Med over 200 drepte journalister, er det snart ikke folk igjen til å gjøre den viktige jobben på vegne av hele verdenssamfunnet. Det kommer stadig nye angrep direkte mot journalister og mediearbeidere. De siste ukene har det også kommet rapporter om lokale journalister som er for svake til å jobbe på grunn av mangel på mat og rent vann», skriver NJ i en orientering til pressen om markeringen.

Markeringen sammenfaller med at Nordisk Journalistforbund møtes i Oslo. Norsk Journalistlag har for tiden formannskapet i forbundet, og er derfor vertskap for septembermøtet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Over 60 musikkorganisasjoner har signert et opprop mot NRKs varslede endringer i musikktilbudet. Blant annet vil NRK avvikle seks radioprogrammer.

Blant dem som har signert er Den Norske Opera & Ballett, Creo, Norsk jazzforum, Oslo-filharmonien og Norges Musikkorps Forbund, skriver Norsk musikkråd i en pressemelding.

Oppropet «NRK må romme hele musikklandet!» er initiert av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Organisasjonene frykter at endringene vil gi et smalere musikktilbud, og at sjangre som jazz, klassisk og folkemusikk vil bli mindre synlige.

– Konsekvensen av de planlagte endringene blir et fattigere musikktilbud i NRKs kanaler, sier Lise Gulbransen, generalsekretær i Norsk musikkråd, i pressemeldingen.

NRK har på sin side uttalt at endringene skal gjøre musikktilbudet «tydeligere, skarpere og mer tilgjengelig».

Norsk musikkråd melder at de også vil sende en klage til Kringkastingsrådet.

Til uka setter Pressens hus opp den første av høstens utgaver i arrangementsserien Blindsone.

Denne gangen stilles spørsmålet «hvor fri er pressen i krise og krig?», og Pressens hus lover en samtale som utforsker hvordan pressefriheten i Norge kan bli utfordret dersom vi selv blir rammet av krig eller alvorlig krise.

Panelsamtalen går av stabelen fra kl 16 onsdag 24. september, med blant andre NRKs Sidsel Wold og Ole Eivind Henden, ytringsfrihetsekspert Vidar Strømme og den ukrainske presseforkjemperen Oksana Brovko i panelet.

President Donald Trump har gått til sak mot New York Times med et erstatningskrav på hele 15 milliarder dollar. Søksmålet, som er levert inn i en føderal domstol i Florida, retter seg både mot avisen, fire navngitte journalister, flere artikler og en bok de to journalistene har skrevet, melder blant andre New York Times.

I rettsdokumentene hevder Trump at avisen har «ondsinnet videreformidlet en fortelling uten rot i fakta» om at personer som TV-produsent Mark Burnett – mannen bak «The Apprentice» – gjorde ham berømt. Trump insisterer i søksmålet på at han allerede var en «mega-kjendis» da han takket jeg til å fronte serien.

En talsperson for New York Times avviser søksmålet som «grunnløst». Også juridiske eksperter peker på at det vil være vanskelig å nå fram, gitt den høye terskelen for å vinne ærekrenkelsessaker mot pressen i USA.

I en intern melding til de ansatte beskriver New York Times-publisher A.G. Sulzberger saken som «useriøs», og advarer om at alle, uavhengig av politisk ståsted, bør være bekymret for den økende anti-presskampanjen ledet av president Trump og hans administrasjon.

Business Insider har innført nye retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i redaksjonen, skriver medienyhetsbrevet Status.

Ifølge en internmelding fra sjefredaktør Jamie Heller kan journalistene bruke KI-verktøy som ChatGPT til både research og bilde- og videoredigering. Det åpnes også for at reporterne kan bruke KI til å lage førsteutkast.

Samtidig fraråder ledelsen at dette blir en vane:

«Skriving er en verdifull prosess for kritisk tenkning, og godt språk gjør journalistikken vår bedre og mer distinkt,» heter det i internmeldingen.

Retningslinjene understreker at det endelige produktet alltid skal være journalistens eget, og at det ikke kreves åpenhet overfor leserne når KI har vært brukt som støtte i arbeidet. Dersom hele tekster skulle publiseres uten menneskelig innblanding, vil det imidlertid bli opplyst om.

Sjefredaktør Heller minner også journalistene om at de selv står ansvarlige for eventuelle feil som oppstår dersom KI genererer uriktige opplysninger. I tillegg advares det mot å legge inn konfidensiell informasjon i ChatGPT.

I en pågående arvestrid i Hordaland tingrett kom det onsdag frem en påstand om at en NRK-journalist tidligere skal ha mottatt flere hundre tusen kroner for å ikke omtale en sak. Det skriver TV 2.no.

Utsagnet ble referert i retten av et sakkyndig vitne, som fortalte at han hadde blitt kontaktet av en person med tilknytning til partene. Ifølge vitnet skal mannen ha sagt: «Oss imellom, uten at det har vært sagt, så har vi betalt noen hundre tusen tidligere til [journalist] som jobber i NRK. For at det ikke skulle bli noe.»

Ifølge TV 2 nekter mannen som kontaktet vitnet for at han skal ha sagt dette, men ifølge TV 2 kom det fram i retten at det skal finnes et opptak av samtalen.

NRK-journalisten selv omtaler påstanden som «spinnvill og latterlig».

– Journalister blir ofte møtt med sjikane og usanne påstander. Dette føyer seg bare inn i rekken, sier han til TV 2.

– Hadde det ikke vært helt spinnville og latterlige anklager, ville jeg vurdert å anmelde saken, legger NRK-journalisten til.

TV 2 har valgt å ikke bruke navnet på journalisten.

«Det finnes, utover påstanden, ingen dokumentasjon på at påstanden stemmer», skriver TV 2 i artikkelen.

Journalister har ikke lenger lov til å fotografere eller beskrive bygg og anlegg som er klassifisert som skjermingsverdige objekter med avbildningsforbud i Sverige, skriver svenske Journalisten.

Tidligere hadde pressen i Sverige et unntak gjennom den såkalte anskaffelsesfriheten, som ga journalister rett til å samle inn materiale uten å straffes. Dette ble fjernet ved en lovendring i 2023.

To journalister er allerede dømt for å ha tatt bilder av slike bygg. Senest fikk dokumentarfilmskaperen Alex Veitch avslag i Högsta domstolen etter at han var dømt for å fotografere politihuset i Solna. Også reporter Nisse Schmidt i Siljan News ble tiltalt etter å ha tatt bilde av tollens midlertidige bygg i Idre, selv om han ble frikjent i tingretten, ifølge svenske Journalisten.

Forbudet gjelder ikke bare foto, men også tegninger, målinger og skriftlige beskrivelser. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel i inntil to år. Hvilke bygg som omfattes er hemmelig, noe som skaper et «Catch 22»-moment for journalister, forteller Tidningsutgivarnas jurist Per Hultengård til svenske Journalsiten.

I Norge finnes ingen tilsvarende anskaffelsesfrihet: Grunnlovens vern gjelder først og fremst publisering, ikke innhenting av informasjon. Dermed kan norske journalister straffes for ulovlig innsamling, selv om publiseringen i etterkant er lovlig.

Journalistförbundet og Tidningsutgivarna har bedt den svenske regjeringen utrede et nytt unntak for pressen, men har fått avslag fra forsvarsdepartementet.

Kommuner kan ikke nøye seg med å kunngjøre reguleringsplaner i rene nettaviser. Det slår Kommunal- og distriktsdepartementet fast i en tolkningsuttalelse til Fredrikstad kommune.

Ifølge plan- og bygningsloven § 12-12 skal vedtatte reguleringsplaner kunngjøres i «minst én avis som er alminnelig lest på stedet» og gjøres tilgjengelig på internett. Departementet mener begrepet «avis» i denne sammenhengen primært sikter til papiraviser.

«Selv om samfunnsutviklingen tenderer mot økende utbredelse av digitale aviser, mener departementet dette ikke kan tillegges avgjørende vekt ved tolkingen av begrepet avis i loven. En eventuell utvidelse av innholdet i begrepet avis, til også å omfatte rene digitale aviser, mener departementet må gjøre ved en endring av loven,» heter det i uttalelsen.

Departementet peker på at digitalt utenforskap fortsatt rammer mange, særlig eldre, og advarer mot at store grupper kan miste tilgang til viktig informasjon dersom kunngjøringer bare publiseres digitalt.

Uttalelsen åpner likevel for at kommunene i tillegg kan kunngjøre i digitale aviser, men dette kan ikke erstatte papirpublisering.

Petter Stensås og Kaja Skråmm er ansatt som vikarer i Romerikes Blad det neste drøye året, melder mediehuset i en pressemelding.

Begge to har vært tilknyttet redaksjonen som tilkallingsvikarer og sommervikarer de siste årene. Nå går de over i nye stillinger i avisen, og de har allerede begynt.

Skråmm er ansatt som vikar som frontsjef, men Stensås skal jobbe med breaking news, oprimært politikk og krim.

– Både Petter og Kaja er to meget spennende talenter som har levert langt over norm i perioden de har vært her. De har også startet sine vikariater på fortreffelig vis, sier nyhetsredaktør Rune Bernhus.

Skråmm er utdannet journalist ved OsloMet, men har tidligere også startet på medisinstudiet. Stensås har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Journalister i Gaza utsettes for organiserte svertekampanjer fra israelske myndigheter og tilknyttede aktører, advarer Reportere uten grenser (RSF).

Siden starten av den israelske offensiven i oktober 2023 har palestinske journalister blitt mål for trusler, manipulert bildemateriale og nettplattformer som hevder å avsløre falske journalister, melder RSF.

Under emneknaggen «Gazawood» anklages journalister for å være terrorister, eller tilknyttet Hamas. Det bidrar til å legitimere målrettede angrep mot journalister, mener organisasjonen.

Blant eksemplene RSF bruker er opprettelsen av nettstedet Media Watch Legal, lansert med støtte fra en israelsk minister. Nettstedet hevder å avdekke forbindelser mellom journalister og Hamas, som RSF mener er udokumenterte påstander uten juridisk holdbarhet.

RSF viser også til tilfeller der journalister som Moustafa Thuraya og Hamza al-Dahdouh ble drept i israelske angrep etter å ha blitt beskyldt for tilknytning til terrorgrupper, uten bevis. Samtidig sprer kontoer på sosiale medier anklager om at Gaza-journalistikken er «iscenesatt» – omtalt som «Gazawood» eller «Pallywood», skriver RSF.

Generalsekretær Thibaut Bruttin sier på egne nettsider at svertekampanjene er en del av en strategi som ender med å legitimere drap på journalister i Gaza.

– Oppmuntret av sivile og militære myndigheter i Israel, bygger de på ikke-verifiserbare anklager om involvering i terrorisme eller tilknytning til Hamas, og grunnløse påstander om iscenesettelse av reportasjene deres.

Medier og sosiale medier-brukere, må ikke falle for dette, mener Bruttin. Palestinske journalister gjør jobben sin med både mot og profesjonalitet, til tross for tidligere undertrykkelse fra Hamas og nåværende angrep fra den israelske hæren, fortsetter han:

– Dersom journalistene på Gaza blir brakt til taushet, ender man opp med propaganda mot propaganda, som ikke gagner noen, avslutter Bruttin.

Frihedsbrevet, hvor Mads Brügger – kjent fra «Den sorte svane» – er ansvarlig redaktør og gründer, åpner i november en ny redaksjon i Aalborg.

– Vi håper å bevise at lokaljournalistikk ikke behøver å være så vennligsinnet og ukritisk, som man ofte finner i dansk lokalpresse. Lokaljournalistikk kan også være nasjonaljournalistikk, hvis den er interessant nok, sier Brügger til danske Journalisten.

Redaksjonen starter med én journalist.

– Hvis vi får vind i seilene, vil vi ansette en til, sier Brügger.

Han opplyser at responsen i Nordjylland har vært merkbar:

– Det har kommet enormt mange tips og leads. Det virker som om det er et tydelig behov for et medie som Frihedsbrevet der oppe.

Brügger peker på Frihedsbrevets satsingen på Færøyene i 2022 som et forbilde. Den lille redaksjonen der går ifølge ham «enormt godt» og har blitt økonomisk bærekraftig. Erfaringen gir tro på at modellen også kan fungere i Aalborg.

Kim Riseth (52) går ikke tilbake til Namdalsavisa etter ett år som prosjektredaktør i Amedia. Lars Øvereng (48) overtar som redaktør. Det kommer frem i en pressemelding.

– Det siste året har vist at Namdalsavisa er på trygg grunn og godt rigget for å fortsatt lykkes. Da føles det riktig å gå videre, selv om det er både vemodig og rart, sier Kim Riseth, ifølge pressemeldingen.

Det siste året har Riseth hatt permisjon for å jobbe som prosjektredaktør for Amedia i Trøndelag. Nå er det klart at han ikke vender tilbake som sjefredaktør og administrerende direktør i Namdalsavisa etter endt prosjektperiode.

– Det var viktig å gi denne avklaringen nå, slik at Namdalsavisa kunne starte jobben med å finne en permanent erstatter, sier Riseth.

Styreleder Sivert Rossing i Namdalsavisa takker for jobben Riseth har gjort gjennom 14 år som redaktør i Namsos.

– Kim har transformert NA til å bli et moderne, digitalt mediehus. Avisen er uunnværlig for innbyggerne i hele Namdalen, og den drives godt og rasjonelt, sier Rossing.

Riseth ble ansatt i Namdalsavisa i 2010, etter 15 år i VG som journalist, utenrikskorrespondent og ulike redaksjonelle lederroller.

– Da jeg startet i NA for 15 år siden hadde jeg ikke trodd jeg skulle bli så lenge. Det har vært utrolig morsomt, spennende og givende. Jeg er veldig stolt over alt den flinke gjengen i NA har fått til sammen. Det er artig å se at så mye av det vi satset tidlig på, som blant annet innholdsmarkedsføring og video, nå bidrar til å finansiere kvalitetsjournalistikken i NA, sier Riseth.

I Riseths permisjonstid har Øvereng vært konstituert som redaktør. Han får nå jobben på fast basis.

– Lars er rett mann for oss. Han er en tradisjonell redaktør: En ujålete og hardbarka nyhetsmann, som ønsker å utvikle Namdalen gjennom kritisk og dagsordensettende journalistikk. Dessuten er han en dyktig personalleder, sier styreleder Rossing.

Stillingen som prosjektredaktør for Amedia i Trøndelag videreføres ikke i sin nåværende form.

– Jeg er i noen prosesser, og nå skal jeg bruke oppsigelsestiden til å se hvor det lander, sier Riseth.

Mediehuset GD – Gudbrandsdølen Dagningen – lanserer i høst nettavisene Hafjell24 og Sjusjøen24, melder de selv i en pressemelding.

– Det som skjer i fjellområdene våre er utrolig interessant å følge journalistisk. Utviklingen er enorm, det er planlagt milliardinvesteringer de neste årene, et framoverlent næringsliv utvikler seg stadig og ikke minst er det utrolig mye spennende folk som har hytte eller sitt daglige virke her. Derfor er vi sikre på at det vil være enkelt å finne mye spennende å skrive om, sier utviklingssjef i GD-gruppa, Reidar Kjæstad, i meldingen.

Han er sikker på at potensialet for nettaviser rettet mot områder preget av fritidsbeboere er stort.

– Vi vet at de som har hytte her er veldig knyttet til området, og har stor interesse av å følge med på hva som rører seg. Vi tror derfor at en slik lokalavis vil være noe mange vil sette pris på, og vi skal strekke oss langt for å lage knakende godt innhold for dem som er glade i Hafjell og Sjusjøen.

Finn Irgens Myking er ansatt som redaktør for satsingen. Han har blant annet mangeårig bakgrunn som nyhetsanker i P4.

Ane Mestvedthagen er ansatt som journalist. Hun kommer fra en stilling som doktorgradsstudent ved universitetet i Gøteborg, og har også bakgrunn fra lokalavis.

Over et dusin mediehus og presseorganisasjoner er blitt angrepet under de voldelige opptøyene i Nepal, melder Reportere uten grenser (RSF). Lokalene til landets største private mediekonsern, Kantipur Media Group, skal ha blitt påtent under opptøyene i hovedstaden Katmandu, mens den statlige kringkasteren Public Service Broadcasting Nepal (PSBN) sine lokaler skal ha blitt vandalisert.

Flere journalister ble også slått eller skutt med gummikuler, melder RSF.

Opptøyene startet da unge nepalere tok til gatene for å protestere mot korrupsjon og regjeringens forbud mot 26 sosiale medier. Minst 19 mennesker ble drept da sikkerhetsstyrker slo hardt ned på demonstrasjonene.

RSF fordømmer angrepene og politivolden, og krever at interimstatsminister Sushila Karki, president Ram Chandra Paudel og hæren, som nå har tatt kontroll i landet, sikrer pressefrihet og journalisters sikkerhet.

Nepal ligger på 90. plass av 180 land i RSFs pressefrihetsindeks for 2025.

iFinnmark skriver på egne nettsider at de har avpublisert en artikkel om en pasient som rettet anonym kritikk mot Finnmarksykehuset og behandlingen personen hadde opplevd

Fordi pasienten ikke stod frem med navn var det umulig for sykehuset å ettergå og gi tilsvar, ifølge iFinnmark, som skriver:

«Dermed blir kritikken ensidig og umulig å svare på for Finnmarkssykehuset, ettersom de ikke får gjort undersøkelser så lenge pasienten ikke er kjent for dem»

Fordi det kun har vært mulig å fremstille den ene siden av saken har avisen dermed valgt å avpublisere artikkelen, forklarer iFinnmark.

– Vi beklager ovenfor Finnmarkssykehuset at en ensidig artikkel kom på trykk, uten at sykehuset fikk reell mulighet til å svare, sier Finnmark Dagblad-redaktør Vidar Kristensen.

To menn er pågrepet i Salt Lake City, USA, etter at politiet fant en bombe under et kjøretøy tilhørende et nyhetsmedium, melder nyhetsbyrået AP.

Ifølge rettsdokumenter, gjengitt av den lokale TV-stasjonen KUTV, hadde bomben «blitt tent, men feilet i å fungere som designet». FBI identifiserte to mistenkte, 58 og 31 år gamle menn.

Under ransakingen av en bolig, opplyser politiet at de fant eksplosiver, våpen, og narkotika, skriver KTVX. Begge mennene risikerer tiltale for våpenlovbrudd og terrortrusler.

Motivet er foreløpig uklart, og forholdet mellom de to er ikke kjent. Hendelsen skjer mens medieoppmerksomheten er stor i byen etter drapet på Turning Point USA-grunnlegger Charlie Kirk forrige uke.

Ragnhild Grongstad har de siste årene dekket norsk politikk som politisk journalist i Vårt Land, nå blir hun politisk kommentator i avisen, skriver Vårt Land i en pressemelding.

– Vårt Land er en av de fremste avisene på norsk politikk. Jeg er imponert over satsingen på kvalitetsjournalistikk, drevet av journalister som virkelig brenner for å vise hva som står på spill, sier Grongstad i pressemeldingen.

– Det er derfor stort å få muligheten til å kommentere norsk politikk for en avis jeg har så mye respekt for. Jeg har vokst opp med Vårt Land og er veldig glad i avisa. Kommentatorjobben er en drøm – og samtidig en utfordring jeg møter med ydmykhet.

Vårt Lands religionsredaktør Elise Kruse er redaktør for avisas debatt- og kommentarstoff. Hun sier i pressemeldingen at hun er svært fornøyd med ansettelsen:

– Ragnhild Grongstad har vist seg som en av landets skarpeste politiske journalister de seneste årene. Hun har stått for noen av avisas viktigste politiske avsløringer, og hun har en unik fortellerstemme, som hun bruker til å tilføre den politiske journalistikken en spennende dimensjon.

Grongstad har også bakgrunn som som byrådssekretær for tidligere byrådsleder Raymond Johansen i Oslo-byrådet.

Hun tiltrer som politisk kommentator i Vårt Land 1. november.

Norsk Redaktørforening (NR) trer inn som partshjelper for Kapital/Hegnar Media i ankesaken mot fotograf Kristine Elvemo.

Saken gjelder bruk av bilder fra en boligannonse i en redaksjonell omtale.

Oslo tingrett slo i sommer fast at mediehuset måtte betale fotografen 12.500 kroner i honorar og saksomkostninger. Retten mente kun ett av bildene falt inn under «dagshendingsregelen» i åndsverklovens § 36.

– Dette er en prinsipielt viktig sak av betydning for alle redaktørstyrte medier i Norge. Vi mener kjennelsen fra tingretten både griper inn i den redaksjonelle friheten og bryter med rettspraksis fra høyere rettsinstanser når det gjelder fastsettelse av honorar, sier NR-generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til NRs nettside.

Advokat Jon Wessel-Aas, som fører saken for både Hegnar Media og Redaktørforeningen, understreker at bestemmelsen i åndsverkloven er sentral for pressens mulighet til å dokumentere nyheter uten forhåndssamtykke, mot rimelig vederlag.

Kapital-redaktør Trygve Hegnar mener tingrettens dom setter snevre grenser for bildebruk i nyhetssaker:

– Dette er en viktig sak for hele den redaktørstyrte pressen, ettersom den gjelder praktiseringen av dagshendingsregelen i åndsverkloven.

Redaktørforeningen har tidligere erklært partshjelp i andre opphavsrettssaker, blant annet i Rogstad-saken i Høyesterett i 2021 og i Bodø Nu-saken i 2024.

The Guardian kan vise til sterk digital vekst, skriver Press Gazette.

Mediehuset har nå 1,3 millioner gjentakende betalere, en økning på 150.000 fra året før. Over halvparten holder til utenfor Storbritannia, med 430.000 i USA og Canada og 182.000 i Europa.

I motsetning til andre mediehus, er det frivillig for leserne om de ønsker å betale. Alle artiklene er tilgjengelig uavhengig av om man betaler eller ikke.

Totalt steg inntektene til 276 millioner pund, opp sju prosent fra året før, mens underskuddet ble redusert fra 37 til 24 millioner pund.

Det amerikanske mediehuset Puck har inngått en avtale om å kjøpe opp nyhetsbrevet Air Mail, grunnlagt av Graydon Carter og Alessandra Stanley.

Ifølge kilder med kjennskap til prosessen skjer transaksjonen hovedsakelig i form av aksjer, skriver New York Times.

Air Mail ble lansert i 2019 av Carter, tidligere redaktør i Vanity Fair, og Stanley, tidligere journalist i New York Times, og har posisjonert seg som et kulturanalytisk og livsstilsorientert nyhetsbrev. Puck, etablert i 2021 av journalister og medieledere hvor flere har bakgrunn fra Vanity Fair, har spesialisert seg på bransjespesifikke nyhetsbrev og podkaster rettet mot særlig mot medier, teknologi, finans og mote.

Puck-sjef Jon Kelly startet sin karriere i mediebransjen som Carters assistent i Vanity Fair.

Selskapene har overlappende eiere, noe som forenkler oppkjøpet, skriver New York Times.

Air Mail har også satset tungt på e-handel, med både digitale og fysiske utsalgssteder. Etter fusjonen vil Air Mail i praksis fungere som Pucks helgeutgave, mens Puck beholder sine egne nisjeprodukter.

Først ute med nyheten var nyhetsbrevet Breaker.

Belarus løslot tirsdag åtte fengslede journalister, blant dem Larysa Shschyrakova, som i fjor ble dømt til tre og et halvt års fengsel, skriver svenske Journalisten.

Hun ble pågrepet etter å ha dekket protestene mot Lukasjenkos regime for TV-kanalen Belsat.

Frigivelsen skjedde som del av en avtale mellom USA og Belarus, der Washington i bytte har lovet å lette sanksjonene mot det statlige flyselskapet Belavia. Totalt 52 politiske fanger ble løslatt. Journalistene er deportert til Litauen, ifølge Committee to Protect Journalists.

Blant de løslatte er også Iryna Slaunikava, Pavel Mazheika, Yauhen Merkis, Alyaksandr Mantsevich, Alena Tsimashchuk, Vyacheslau Lazarau og Pavel Padabed.

Åsa Ohlsson, som leder samarbeidsprosjektet mellom det svenske Journalistförbundet og den belarusiske journalistorganisasjonen BAJ, forteller at Shschyrakova uttrykte sterk sorg over å ikke kunne vende tilbake til hjemlandet.

– Det er grusomt at hun ikke får være i Belarus, ikke engang besøke morens grav», sier Ohlsson til svenske Journalisten.

Bergens Tidende har landet årets lønnsoppgjør med den lokale NJ-klubben, skriver Medier24.

Rammen på oppgjøret ble 4,31 prosent.

– Det var ikke det vi forventet, sier leder for redaksjonsklubben, Erik Fossen, til Medier24.

Sjefredaktør i BT, Trond Olav Skrunes, peker på at både mediehuset og bransjen står i en krevende situasjon.

– Den økonomiske situasjonen som er og har vært preger også inngangen til lønnsforhandlingene.

Han legger til:

– Vi sikrer de ansatte en god reallønnsvekst. Dette ligger jo ganske høyt.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

President Donald Trump har varslet at han vurderer søksmål mot New York Times for avisens dekning av et brev og en tegning Trump angivelig skal ha sendt til den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein i forbindelse med hans 50-årsdag, melder avisen selv.

Brevet ble denne uken offentliggjort av Kongressen.

Trump og hans advokater avviser på det sterkeste påstandene om at han skal ha forfattet eller signert brevet, og kaller dekningen for «løgnaktig».
Hans advokat Edward Paltzik krever at avisen trekker saken og kommer med en unnskyldning, og antyder samtidig at Trump vurderer et søksmål på 10 milliarder dollar.

– Våre journalister har rapportert fakta, vist fram bevisene og inkludert presidentens benektelse. Alt er tilgjengelig for offentligheten, som kan danne seg sin egen oppfatning, sier Danielle Rhoades Ha, talsperson for New York Times, i en kommentar.

Brevet ble først kjent da det ble omtalt av Wall Street Journal i sommer. Trump gikk etter publiseringen til søksmål med krav om 10 milliarder dollar i erstatning.

Nordisk protest mot dansk medieombud

Medieorganisasjoner i hele Norden, sammen med europeiske aktører, reagerer kraftig på et dansk forslag om å opprette ett nytt, statlig medieombud.

I en felles uttalelse ber de danske myndigheter om å skrote forslaget, som de mener kan svekke pressefriheten og bryte med grunnleggende rettigheter.

«Dette er et alvorlig angrep på uavhengige medier. Å gi en statlig ombudsperson makt til å føre saker mot redaktørstyrte medier, er stikk i strid med prinsippene for et fritt og åpent samfunn», heter det i uttalelsen.

Forslaget åpner blant annet for at ombudet kan føre straffesaker og gripe inn i sivile saker mot medier – i tillegg til å kunne be om juridisk bistand for slike inngrep.

De nordiske organisasjonene viser til at dette kan være i strid med både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EUs mediefrihetslov. De varsler også at saken vil bli tatt videre til både Europarådet og EU-kommisjonen.

«Det er en farlig vei å gå. Danmark risikerer å svekke ikke bare sin egen, men hele Nordens posisjon som et internasjonalt forbilde for pressefrihet», slår organisasjonene enstemmig fast i oppropet.

Og videre:

«Dette forslaget utfordrer helt grunnleggende prinsipper for pressefrihet. Å gi en statlig ombudsperson makt til å føre saker mot redaktørstyrte medier undergraver medienes uavhengighet og demokratiets infrastruktur. Det er dypt bekymringsfullt.»

Bak uttalelsen står medieorganisasjoner og journalistforbund fra Danmark, Norge, Island, Sverige og Finland.

Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund har alle signert uttalelsen.

I tillegg er uttalelsen signert av Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) og News Media Europe.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

I 2021 ble Dmitrij Muratov tildelt Nobels fredspris sammen med den filippinske redaktøren Maria Ressa. Nå er han igjen norgesaktuell som gjest under «Censorship Week», som arrangeres 10.–13. september i Kirkenes av kunstkollektivet Pikene på broen.

I den forbindelse har Barents Observer, som er basert i Kirkenes, forsøkt å få til et intervju med Muratov, men redaktøren for Novaja Gazeta har takket nei fordi den norske avisen er erklært i Russland som en «uønsket organisasjon», skriver Barents Observer.

«Ifølge Kremls perverse lover er det ulovlig for redaktøren å snakke offentlig med oss. Han kan gi intervjuer til alle andre norske medier, men ikke til Barents Observer. Russlands aggressive og undertrykkende myndigheter erklærer frie og uavhengige stemmer som ‘uønskede’ for å kneble opposisjonen og begrense alternative informasjonskilder», skriver redaktør Thomas Nilsen og ansvarlig utgiver Atle Staalesen i en felles kommentarartikkel.

I kommentaren kritiserer de to også Muratovs avgjørelse:

«Ved å nekte å snakke offentlig med frie norske medier som er sensurert av Russland, bringer Muratov faktisk russisk sensur til Norge. I hjemlandet hans har folk kun lov til å snakke med medier som er godkjent av Kreml.»

Barents Observer publiserer både på norsk, engelsk og russisk, og ble erklært som «uønsket organisasjon» av regimet i Kreml 7. februar i år.

Bransjeorganisasjonen Nona inviterer 17. september til seminar om journalistrollen for å diskutere spørsmålet: Er journalister i ferd med å bli influensere?

«Vi samler redaktører, profiler og bransjefolk til en ærlig samtale om muligheter og dilemmaer», skriver Nona i invitasjonen.

Blant tingene som vil bli løftet denne dagen, er:

• Hva gjør dette med journalistrollen?
• Hvordan balanserer vi tillit, brukerrelasjon og personlig merkevarebygging?
• Og er redaksjonene rustet til å beholde profiler som får mer makt enn logoen på jakka?

Under Data-SKUP 18. oktober skal John Bones' pris for internasjonal gravejournalistikk deles ut for første gang.

Prisen er til minne om tidligere daglig leder i SKUP, John Bones, som gikk bort i mai i fjor.

– Savnet etter John både som fagperson, kollega og venn er stort for alle oss i styret. Vi ser frem til å hedre det han stod for med denne prisen, sier fungerende styreleder Ingvild Fjelltveit i en pressemelding.

Prisen skal tildeles norske journalister, eller en gruppe journalister, som utmerker seg med prosjekter basert på datajournalistikk og internasjonalt samarbeid.

Vinneren får 10.000 kroner, et diplom og muligheten til å holde foredrag på Data-SKUP.

Utvelgelsen av vinneren vil skje i samarbeid mellom SKUP-styret, Data-SKUP-juryen og internasjonale samarbeidspartnere.

Det er mulig å nominere aktuelle kandidater.

NTB har inngått avtale med Norkon AS om kjøp av teknologiplattformen Live Center og den internasjonale kundeporteføljen som følger med, skriver NTB i en pressemelding.

Live Center brukes av mediehus over hele verden for å liverapportere nyheter. Blant kundene er Sky News, Danmarks Radio (DR) og ABC News Australia.

– Norske Norkon AS har gjort en imponerende jobb med å bygge en solid og innovativ tjeneste som svært mange store, tunge internasjonale medieaktører nå sverger til. Vi er stolte over å bli nye eiere og gleder oss til å løfte tjenesten inn i fremtiden sammen med de dyktige medarbeiderne og ikke minst kundene, sier Tina Mari Flem, sjefredaktør og administrerende direktør i NTB, i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Vi har store forventninger til hva de bringer om bord.

Eirik Næsje, administrerende direktør i Norkon AS, er ekstra fornøyd med at det er NTB som tar over

– For oss er dette en stor milepæl. Vi har bygget Live Center opp til å bli en internasjonal suksess. At NTB overtar stafettpinnen er en anerkjennelse av det vi har skapt, sier Næsje.

– Norske mediehus er i front med teknologiutvikling, og dette viser det store internasjonale potensialet. Vi har et sterkt og innovativt miljø i Norge. Det er svært gledelig at det er akkurat NTB som nå skal bidra til vekst og videreutvikling av Live Center, legger han til.

Andreas Haaland-Carlsen, som ved nyttår gikk av som sjefredaktør og administrerende direktør i Dagsavisen, er ansatt som ny redaktør i Motor.

– Jobben som redaktør i Motor kombinerer lagbygging, produktutvikling, journalistikk og ledelse. Det syns jeg er kjempespennende, sier Haaland-Carlsen i en pressemelding.

Motor eies av NAF, med har en uavhengig redaksjon som følger Redaktørplakaten.

– Vi er utrolig fornøyde med å ha fått headhuntet Andreas. Hans kompetanse og brede medieerfaringer blir viktig for videreutviklingen av motor, spesielt på nett. Vi ser et stort potensial, og Andreas vil få en sentral rolle slik at enda flere kan få tilgang på god forbrukerjournalistikk, sier Tina Rødahl, direktør for kommunikasjon og samfunn i NAF.

I tillegg til Dagsavisen, har Haaland-Carlsen redaksjonell erfaring fra blant annet Drammens Tidende, Egmont Publishing (nå Story House Egmont) og Aller X/Sol.

– Jeg har lest Motor i mange år, fordi jeg både har vært konkurrent med redaktøransvar i DinSide og Elbil24, og som Sol-redaktør på jakt etter gode saker. Motor står for solid og seriøs forbrukerjournalistikk og har en redaksjon som evner å få ut nyheter og sette søkelys på viktige saker, sier Haaland-Carlsen.

Han legger til:

– Den siste tiden har jeg blitt bedre kjent med NAF som organisasjon, forstått de gode verdiene den representerer. NAF har en langsiktig og riktig eierstrategi for Motor. Jobben framover handler om å fortsette å bygge opp Motor som et relevant redaksjonelt produkt for NAF-medlemmene i tillegg til å jakte på nye lesere.

Den siste perioden har Haaland-Carslen vært rådgiver og partner i Spinner Kommunikasjon.

Leder i Dansk Journalistforbund – Medier & Kommunikasjon, Allan Boye Thulstrup, advarer mot planene om å opprette en statlig medieombudsmann i Danmark.

I et innlegg hos danske Journalisten går Boye Thulstrup i strupen på forslaget, som han sier vil fungere som «systematisert avskrekking», fordi en fremtidig ombudsmann kan reise straffesaker og oppfordre til sivile søksmål mot medier.

Det vil true pressefriheten og svekke Danmark vil bli det eneste europeiske landet med statlig medieanklager, uttaler Boye Thulstrup.

Hvis det politiske ønsket er å motvirke skadelig innhold fra plattformer, foreslår han i stedet en plattformsombudsmann som kan håndtere spredning av injurier på de store tech-plattformene.

Journalistforbundet oppfordrer Folketingets medlemmer til å tenke seg nøye om før de stemmer over forslaget.

En mann i 40-årene er dømt til fengsel i ett år etter blant annet å ha truet med vold over Agderpostens tipstelefon, og senere tatt seg inn i lokalene til Agderposten 13. juni i år med ytterligere trusler mot redaktør Katrine Lia.

Det melder Fædrelandsvennen.

Redaksjonen ble evakuert på grunn av hendelsen, og mannen pågrepet av politiet etter en tid.

– Det er klart at det har vært en tøff prosess, og jeg er på generelt grunnlag glad for at retten har lagt vekt på trusler mot redaktørembetet. Det har vært en krevende sak for redaksjonen å dekke, og jeg har ikke vært involvert. Jeg håper at vedkommende får hjelp, sier Lia til Fædrelandsvennen.

Dommen gjelder flere tilfeller av vold, trusler og tyverier. Ifølge mannens advokat Samuel Bjørnson har mannen erkjent de fleste forholdene, og at han har et alkoholproblem han håper å få orden på.

Mannen skal ikke være enig i alle tiltalepunktene han ble dømt for, men anker ikke dommen.

Kathrine Hammerstad er ny konstituert divisjons­direktør for Nyhets­divisjonen i NRK, skriver NRK i en pressemelding. Hun tiltrer umiddelbart.

Hammerstad har fungert som nettsjef i NRK siden februar.

Marius Tetlie, som har vikariert som nyhetsdirektør det siste året, er sykemeldt og blir trolig borte en del av høsten, opplyser NRK.

Den som egentlig innehar stillingen er Helje Solberg, men hun jobber med prosjektet Fremtidens nyhetsoppdrag, som skal sette ny strategisk retning for NRK Nyheter.

– Jeg er veldig fornøyd med at Kathrine Hammerstad har sagt ja til å steppe inn som divisjonsdirektør for Nyhetsdivisjonen. Hammerstad har bred erfaring fra NRK og har vist seg som en foroverlent redaktør med stor kapasitet, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i pressemeldingen.

Hammerstad har jobbet i NRK i 14 år i ulike roller.

– Jeg ser frem til å jobbe sammen med NRKs utrolig dyktige nyhetslag denne høsten. Vi står i en urolig tid der nyhetsoppdraget er viktigere enn noensinne. Vi har store oppgaver å ta fatt på fremover, sier Hammerstad.

Ny konstituert nettsjef i NRK er Dyveke Sandtorv Nilssen, som til nå har jobbet som forsideredaktør for nrk.no.

Nilssen har jobbet i NRK siden 2017, og har også tidligere fylt rollene som nyhetssjef i Nyhetsdivisjonen og leder av innenriksredaksjonen. Hun har tidligere jobbet i TV 2, VG og Bergens Tidende. ­

Tirsdag morgen, dagen etter stortingsvalget, beklager avisa Østlendingen et publisert intervju.

Telefonsitatene fra det som ble oppgitt å være Unge Høyre-leder Ola Svenneby, der det blant annet ble bekreftet ambisjoner om å ta over som Høyre-leder, viste seg å stamme fra en helt annen person.

– Kort fortalt fikk vi oppgitt et nummer fra det vi trodde var en Høyre-kilde, som vi aktivt kontaktet for å få Svennebys nummer. Nummeret vi fikk var feil, men da vi ringte oppga vedkommende å være Svenneby, skriver ansvarlig redaktør Tom Haakenstad i beklagelsen.

Han understreker at avisa beklager overfor Svenneby, leserne og andre medier som siterte Østlendingens sak.

– Vi ble lurt, men det er vårt ansvar å sjekke kildene våre, numre vi får oppgitt og publisere rette sitater fra rett person. Det er Østlendingen som har belastet Ola Svenneby med å publisere en historie som ikke er sann, skriver Haakenstad.

Stiftelsen Fritt Ords og Zeit Stiftung Bucerius’ Free Media Awards 2025 går til medier og journalister fra Ukraina, Georgia, Ungarn, Russland, Belarus og Aserbajdsjan.

Årets prisvinnere er:

• Medieplattformen Gwara Media fra Ukraina
• Journalisten og mediegrunnleggeren Mzia Amaglobeli fra Georgia
• Det undersøkende online-mediet Direkt36 fra Ungarn
• Fotografen og fotojournalisten Alexandra Astakhova fra Russland
• Mediekanalen Belarusian Investigative Center fra Belarus
• Journalisten Nargiz Absalamova fra Aserbajdsjan

«Presseprisene til seks uavhengige medier og journalister i Øst- og Sentral-Europa er en anerkjennelse av deres modige undersøkende journalistikk under særdeles vanskelige omstendigheter», skriver Fritt Ord i en pressemelding.

«De autoritære myndighetene i regionen øker i omfang, og to av årets prisvinnere har nylig blitt dømt til flere år i fengsel på grunn av sitt journalistiske arbeid. Flere av årets prisvinnere har laget ekstraordinære dokumentarfilmer i kort og langt format som har nådd et stort publikum», fortsetter pressemeldingen.

– For ukrainske journalister innebærer krigen at vi rapporterer fra en kamp for overlevelse. Vi dekker ikke bare frontlinjen, men også trusler mot selve demokratiet – desinformasjon, korrupsjon og et stadig mer innskrenket sivilsamfunn. For et regionalt medium som Gwara er denne prisen spesielt viktig ettersom vi retter verdens øyne mot lokale forhold som ellers ville forblitt usynlige, sier Serhii Prokopenko, redaktør i Gwara Media, i pressemeldingen.

Han legger til:

– Free Media Awards viser oss og vårt publikum at selv i en brutal krig er fri journalistikk mulig og viktig.

The Free Media Conference vil bli arrangert i Patriotischen Gesellschaft i Hamburg onsdag 5. november, og prisutdelingen i Hamburg rådhus torsdag 6. november.

Begge arrangementene er lagt til Hamburger Woche der Pressefreiheit fra 2. til 8. november 2025. Konferansen og prisutdelingen avholdes annethvert år i Oslo og Hamburg.

Les mer om vinnerne her.

Hans-Olav Rise forlater stillingen som vaktsjef og utgaveredaktør i Nettavisen, og begynner som produktspesialist i Labrador CMS, som nå drifter 350 nettaviser i 20 land.

Det melder Labrador i en pressemelding.

Rise har bakgrunn som frontsjef i Vårt Land og som journalist i en rekke ulike mediehus, blant andre NRK og NTB.

– Jeg gleder meg stort til å ta fatt på oppgavene i Labrador. Etter å ha fått se og høre om systemet fra kollegaer i mediebransjen, blir det glimrende å få jobbe direkte med en så god publiseringsløsning, sier Rise i pressemeldingen.

Labrador-direktør Jan Thoresen forteller om en strøm av nettaviser som vil over på Labrador-plattformen.

– Vi trenger rutinerte pressefolk med bred erfaring til å vise mulighetene i systemet og å hjelpe. Hans Olav vet hvordan breaking news fungerer og kan lett hjelpe nye nettaviser med å forstå hvordan den nye måten å publisere på fungerer, sier Thoresen i meldingen.

Til opplysning: Journalistens Nils Martin Silvola og Hans-Olav Rise studerte journalistikk i samme kull ved OsloMet.

Etter fire og et halvt år som Avisa Oslo-journalist, slutter Stig Kolstad i avisa, bekrefter han overfor Journalisten.

Kolstad kom til avisa fra stilling som politiførstebetjent, og skal tilbake til jobb i politiet.

Han har selv ikke ytterligere kommentar til jobbskiftet.

Kolstad har også bakgrunn fra både NRK og VG. I Avisa Oslo var han «rykkejournalist» som dekket nyhetshendelser, ofte krim, i bybildet i Oslo. Han har også vært med på å holde IJ-kurs om nettopp rykking og å dekke ulykker, krim og kriser.

Det er i helgas episode av «Mediebobler»-utgaven av VG-podkasten Giæver og gjengen at VG-sjef Gard Steiro kommer med en spådom.

– Jeg tror at etter dette valget kommer man til å ha en diskusjon om den politiske journalistikken, om den traff i denne valgkampen. Mye kommer til å handle om hvordan vi traff de yngste velgerne, sier Steiro i podkasten.

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø er gjest i episoden, og ytrer at han mener redaktørstyrte medier ikke har klart å forklare publikum godt nok hva som er forskjellen i innhold og fremgangsmåte for dem og andre aktører, som for eksempel influensere.

Steiro peker selv på at tillitsgraden unge menn oppgir å ha til mediene har falt markant, og ser det som en risiko hvis mediene blir oppfattet som del av «the establishment» i stedet for en maktkritisk faktor.

En arena som allerede er rigget til diskusjon om valgdekningen, er et planlagt frokostmøte på Pressens hus mandag 15. september, med tittel «En uke etter valget».

I podkastepisoden tar Giæver og Steiro forøvrig opp en nylig spalte fra Journalisten-redaktør Roger Aarli-Grøndalen, og understreker for de som måtte lure at «Mediebobler» produseres av VGs kommentaravdeling og er å anse som meningsjournalistikk, tross at de iblant intervjuer gjester.

I forrige møte i Pressens Faglige Utvalg ble Medieboblers sjangerplassering gjenstand for diskusjon, da utvalget behandlet klage fra Partiet-forfatterne Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne.

Etter fire år i Medier24 slutter Kristine Sterud for å bli nyhetsleder i Amedia-avisen Nordre Aker Budstikke.

Det er Medier24 selv som melder dette.

– Det er jo en stor sorg å forlate gode kolleger og spennende fagfelt i Medier24. Jeg har blant annet fått være både debattansvarlig, podkastvert, prosjektleder, vaktsjef og nyhetsjournalist, og er heldig som har fått gjøre mye gøy med flinke folk, sier Sterud til Medier24.

– Nå venter nye utfordringer og mer ansvar i Nordre Aker Budstikke. Jeg ser frem til å bli kjent med gjengen der, og til å komme tett på lokaljournalistikken igjen, legger hun til.

Sterud har journalisterfaring fra NRK, TV 2 og Lindesnes Avis, og er utdannet journalist ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet).

TV 2 og Team Iggy vant Medieturneringen på Møhlenpris i Bergen lørdag etter å ha slått Bergens Tidende i en dramatisk og velspilt finale, melder NJ Bergen.

Det er første gang NJ Bergen og NJ Bergen student arrangerer den tradisjonsrike fotballturneringen for mediehusene i bergensområdet etter at TV 2 ga seg for fire år siden.

– Det er kjekt at Medieturneringen er oppe og går igjen. Et vellykket arrangement med masse folk og gode lag, sa en fornøyd firemålsscorer i finalen, Jan-Henrik Børslid, under takketalen lørdag kveld.

Team Iggy fra TV 2 har vunnet turneringen hele fire ganger.

– Dette var et bra arrangement. Vi var heldige med været, men alle bidro til at dette ble en flott fotballfest. Her må vi takke studentene som sørget for en perfekt kafe, kommunen som lot oss låne bane og TV 2 som hjalp med teknisk utstyr. Dette ble så bra at vi har allerede spikret tidspunkt til neste år, sier leder i NJ Bergen, Anders Totland, i en epost til Journalisten.

10 lag deltok og rundt 100 spillere var i sving.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Nettavisen-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne får sin egen podkast, skriver Nettavisen.

Podkasten har fått navnet «Gilbrant/Suvatne», og skal ifølge de to være fri for «bullshit» og «politisk korrekthet».

– Dette er ikke en podkast for eliten i Oslo. De finnes det nok av. Vi er på jobb for vanlige folk over hele landet som er interessert i samfunnet vi lever i, sier Suvatne til egen avis.

Gilbrant legger til:

– Vi driver ikke med politisk korrekthet, og skal lage et uformelt rom hvor gjester kan få snakke ut om temaer engasjerer. Vi skal lytte til det folk har å si.

Torsdag 18. september inviterer Norsk Journalistlag til en protestmarkering foran Stortinget mot journalistdrapene i Gaza.

Det blir appeller fra NJ og det svenske Journalistforbundet.

«NJ har lenge vært dypt bekymret og opprørt over situasjonen til våre kolleger i Gaza. Vi har tatt dette opp i flere uttalelser og brev til israelske og norske myndigheter, alene og sammen med norske og internasjonale presseorganisasjoner», skriver NJ på Facebook.

Innlegget fortsetter:

«Norge er verdens mest pressefrie land. Vi mener norske myndigheter har et særskilt ansvar for å stå opp for pressefriheten også ute i verden. Vi ber norske myndigheter engasjere seg tydelig og bruke alle politiske og diplomatiske kanaler for å legge press på Israel i en svært kritisk situasjon».

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Jeg ser fram til å ta fatt på oppgaven i Lyngdal Avis. Avisa kommer ut i et spennende område i utvikling. Jeg gleder meg til å bli kjent med både samfunnet, avisa og få nye dyktige kolleger, sier Erik H. Sønstelie i en pressemelding.

I dag ble det klart at Amedias gravesjef skal vikariere som ansvarlig redaktør og daglig leder i Lyngdals Avis.

Sønstelie kommer inn som leder i avisen etter at Magne Storedal, som skulle begynt i stillingen 1. september, påtok seg å lede avisa Nordlys i en tidsbegrenset periode.

Begge avisene eies av Amedia.

Sønstelie har erfaring som journalist og leder i VG, Svenska Dagbladet, Nationen, Oppland Arbeiderblad, Forsvarets forum og Gudbrandsdølen Dagningen. Han har også ledet Schibsted Academy.

– Vi er veldig glade for at Amedia har en leder som på kort varsel tar en utfordring for å avhjelpe i denne situasjonen. Erik viser stor fleksibilitet og et sterkt engasjement når han stiller opp for Lyngdals Avis på denne måten. Det gir både avisa og Amedia trygghet å ha en erfaren leder som midlertidig tar roret, sier styreleder i Lyngdals Avis, Ole Morten Ona Ringdal.

Sønstelie tiltrer stillingen 8. september, forteller styrelederen.

Ona Ringdal understreker samtidig viktigheten av innsatsen fra Kristen Munksgaard, som nå går av etter at han i en lengre periode har ivaretatt redaktørrollen i Lyngdals Avis parallelt med sin jobb som redaktør og daglig leder i Avisen Agder i Flekkefjord.

– Han har ledet Lyngdals Avis i en viktig fase med overgang fra papirøkonomi til å bli en heldigital og lønnsom avis med et voksende antall abonnenter, og sammen med dyktige medarbeidere utviklet posisjonen som lyngdølenes lokalavis, sier styrelederen.

NRK varsler store endringer i musikktilbudet på radio, i en pressemelding sendt ut fredag formiddag.

Del av endringene er at seks musikkfokuserte radioprogrammer på ulike kanaler legges ned i løpet av 2025: Spillerom, Jazzklubben, Y2K, Hegstad, Musikkreisen og Klassisk vorspiel.

Samtidig skal programmet Virtuos inkluderes i Urørt.

Flere av programmene som ikke lenger skal eksistere, har lang fartstid på eteren. Jazzklubben ble etablert som NRK-program i 1959, og ble omtalt som et av NRKs mest slitesterke programmer da de markerte femtiårsjubileum i 2009.

Musikkreisen, som tidligere het Jungeltelegrafen, har blitt sendt siden 1986.

Ifølge musikksjef Mats Borch Bugge gjør NRK nå et krafttak for å fornye musikkinnholdet, og skal satse på «unik musikk, godt fortalte historier, aktualitet og sterke fellesopplevelser».

– Musikktilbudet vårt skal nå være tydeligere, skarpere og mer tilgjengelig på tvers av NRKs apper, sier musikksjefen i pressemeldingen.

Denne uka ble NRK P13 til NRK P3 Musikk, med utvidelse av Urørt og nye titler som Winsents.

Urørt-universet skal også utvides til å inkludere talenter innenfor både klassisk musikk, folkemusikk og den utvidede jazzen og samtidsmusikken, opplyser NRK.

Samtidig varsles etableringen av et nytt livekonsept på tvers av sjanger.

– Vi vet at publikum liker gode historier, og dette skal vi løse gjennom en ny redaksjon som jobber med fokuserte temadager for radio og godt fortalte serier for radio og podkast. Vi vil også styrke featurejournalistikken på musikk, i tillegg til å bygge ut aktualitetsprogrammet Musikklivet på NRK P2. En annen nysatsning vi ser frem til å dele med publikum, er podkasten med Wolfgang Plagge og Markus Neby som skal produseres i høst; Markus og Wolfgang snakker klassisk, sier Borch Bugge i pressemeldingen.

New York Times faser nå ut sin audio-app, lansert i mai 2023, for å integrere lydjournalistikk og podkastarkivet i hoved-appen, skriver Adweek.

Den frittstående appen vil opphøre i oktober.

– Separate produkter gir mening for målgrupper som er tydelig forskjellige, og hvor økonomien kan rettferdiggjøre en separat opplevelse», sier Ben Berentson, administrerende direktør i selskapet Code and Theory til Adweek.

– Konseptet om at det finnes et «audio»-publikum forsvinner, akkurat som ideen om et «mobilt» publikum stort sett har forsvunnet, fortsetter han.

En undersøkelse gjort av Analyse & Tall på vegne av Altinget og ABC Nyheter viser at Høyre-leder Erna Solberg mottar flest negative, ofte grove kommentarer i eget Facebook-kommentarfelt.

Undersøkelsen ser på omtalen av lederne i Høyre, Frp og Ap i kommentarfeltet på deres egne Facebook-sider det siste halvannet året.

Om lag 11 prosent av kommentarene nevner partilederne ved navn og er klassifisert som positive, nøytrale eller negative ved hjelp av en språkmodell.

Hovedfunn:

• Solberg har hatt det største fallet i positiv omtale — fra 69 prosent i januar 2024 til 39 prosent i juni 2025.
• Ap-leder Jonas Gahr Støre opplever vekst i positiv omtale — fra i snitt 200 til 800 positive kommentarer per måned etter desember 2024.
• Sylvi Listhaug (Frp) får flest positive omtaler, men med betydelige variasjoner, spesielt i april og høsten 2024.

– Vi ser at politikerne har stort engasjement i sine kommentarfelt, og at dette øker mye inn mot valget. Samtidig ser vi at det er store forskjeller mellom de tre partilederne, sier analytiker Håvard Lundberg til Altinget.

– Det er mye som er ganske kjipt, fastslår han.

Han peker på at det også kommer svært grovt personangrep: Solberg blir kalt «feit», Støre «kuk» og Listhaug «fitte». Han beskriver tonen som «gjort lagt over streken».

– Det har en mye større og skumlere konsekvens lengre nede i systemet, på lokalpolitisk nivå, sier Høyre-nestleder Tina Bru til Altinget.

Hun mener politikere som Solberg er ganske flinke til å skjerme seg mot hetsen.

– Debattklimaet har vært hardt lenge, og det blir bare hardere, selv om vi har snakket om dette i mange år. Det har ikke hjulpet

31 personer har fått beskjed om at de er kommet inn på Forsvarets sjefskurs neste vår, skriver Forsvarets forum. Blant dem som skal delta på neste kurs, er TV 2s utenrikssjef Aslaug C. Henriksen.

Hun går dermed i fotsporene til andre medieledere som har gått kurset, blant andre VG-redaktørene Hanne Skartveit og Frøy Gudbrandsen og Forsvarets forum-redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven.

Kurset er det 34. i rekken, og går fra 5. januar til 27. mars neste år.

Trump-administrasjonen foreslår kraftige innstramminger i visumreglene for utenlandske journalister i USA. Forslaget innebærer at visumene, som i dag kan forlenges på ubestemt tid, begrenses til 90 dager for kinesiske statsborgere og 240 dager for andre nasjonaliteter.

Alvorlige konsekvenser

Reportere uten grenser (RSF) mener endringen vil få alvorlige konsekvenser for pressefriheten. Det skriver de i en uttalelse på egne nettsider.

Organisasjonen frykter at journalister må gjennom hyppige byråkratiske prosesser og leve med usikkerhet om de får bli i landet, noe som kan føre til selvsensur og misbruk fra myndighetenes side.

Da forslaget ble kjent forrige uke uttalte utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, til Journalisten at NRK til enhver tid er nødt til å forholde seg til lover og regler USA vedtar.

– Det er klart det blir behov for noe mer tid på administrasjon her, men vi er ikke ukjent med byråkratiske prosesser rundt om i verden, sier han.

Velkjent i autoritære regimer

Administrerende direktør i RSF USA, Clayton Weimers, sier at de er svært bekymret for hva restriksjonene vil ha å si for journalistikk og pressefriheten.

– Utenlandske journalister kan ikke hele tiden måtte se seg over skulderen i frykt for deportasjon som gjengjeldelse for en sak de har publisert, og som USAs myndigheter misliker.

Forslaget kan tvinge hundrevis av journalister til å forlate landet, og frata både det amerikanske og det internasjonale publikummet viktig dekning av USA, sier han.

– Forslaget har ingen hensikt utover å skape nye barrierer for journalistikken – og den minner mer om noe vi forventer fra Kinas kommunistparti enn fra landet som har grunnlovens First Amendment. Vilkårlig avslag på visumfornyelse er en velkjent metode brukt av autoritære regimer for å kvitte seg med pålitelige reportere, avslutter Weimers.

Ifølge RSF fordømte Trump samme type visumrestriksjoner i sin forrige presidentperiode, da det ble innført av Kina i 2020. Trump-administrasjonen uttalte da at praksisen utgjorde «en eskalering av fiendtlige tiltak rettet mot en fri presse innenfor [Kinas] grenser», ifølge RSF.

Offentligheten har frist til 29. september 2025 til å komme med innspill før visumendringene eventuelt trer i kraft.

Onsdag 3. september ble tiltalen mot Marius Borg Høiby publisert i domstolenes pressemappe, der akkrediterte journalister har tilgang.

Flere person- og stedsnavn er imidlertid sladdet i den publiserte teksten. På første side er det påført:

«Påtalemyndigheten har bedt om delvis forbud mot offentlig gjengivelse av tiltalebeslutningen, ved at navn på de fleste fornærmede og gjerningssted sladdes. Retten har pt. ikke endelig avgjort spørsmålet.»

Flere medier har for lengst fått tilgang til både tiltale og bevisoppgave fra annet hold enn pressemappen.

Høiby er tiltalt for en rekke lovbrudd. Han nekter straffskyld for de groveste punktene, blant annet voldtekter og vold i nære relasjoner.

Saken ble formelt berammet denne uka, og har planlagt oppstart i Oslo tingrett 3. februar 2026.

Etter fire års pause er det klart for comeback. Lørdag 6. september går startskuddet for årets Medieturnering i fotball på Møhlenpris i Bergen, melder NJ Bergen.

10 lag skal igjen kjempe om tittelen og pokalen.

«Medieturneringen har eksistert i mange år, men for fire år siden la TV 2 ned turneringen. Det ble rett og slett for mye arbeid, fikk vi fortalt Derfor ble vi i NJ Bergen enige om å skape liv i denne lavterskelturneringen igjen», skriver den lokale NJ-klubben i pressemeldingen.

– Vi ser et behov for å arrangere lavterskelturneringer for våre medlemmer. Dette er sosialt og veldig artig, sier leder i NJ Bergen, Anders Totland.

I tillegg er studentene med på arrangementet for å knytte tettere bånd mellom de unge og de mer etablerte i mediebransjen.

– Dette er vinn-vinn for alle parter, særlig for studentene som kommer til å møte mange av sine fremtidige kollegaer på Møhlenpris idrettsplass.

«Regjerende mestere AS Lokalavisene skal forsvare tittelen, mens TV 2, BA, NRK, Studentradioen og andre tungvektere vil kjempe med nebb og klør om å kapre til seg til gullpokalen», avslutter pressemeldingen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Nyhetsmedier i Sverige mister annonseinntekter til teknologigiganter. Nå får de under ti prosent av annonsekaka, ifølge Institutet för reklam- och mediestatistik (IRM). Det skriver svenske Journalisten.

På 15 år har de mistet nær tre fjerdedeler av annonseinntektene sine til selskaper som Meta, Google og TikTok, viser skrekktallene.

I 2008 sto nyhetsmediene for 37 prosent av annonsemarkedet, men i 2024 falt andelen for første gang under ti prosent. Samtidig gikk de store sosiale mediene forbi både TV og strømmetjenester.

Totalt har annonseinntektene til svenske nyhetsmedier falt fra 12,2 milliarder kroner i 2008 til 3,3 milliarder i fjor. Prognosen for 2025 og 2026 peker på ytterligere nedgang. Det eneste lyspunktet er økt annonsering i podkaster og nettvideo, skriver svenske Journalisten.