Nyhetsstudio

Viljam Brodahl (30) er fast ansatt som redaksjonssjef i Avisa Oslo etter å ha vikariert i stillingen i halvannet år, skriver mediehuset i en pressemelding.

Brodahl kom til AO som journalist rett etter lanseringen for snart fem år siden. Han har tidligere jobbet i Aftenposten og NRK.

Brodahls forgjenger Margrethe Miljeteig var først ute i fødselspermisjon. Deretter gikk hun inn i et vikariat på Innholdsutvikling hos Avisa Oslos eier Amedia, og det er nå klart at dette engasjementet blir til fast ansettelse.

NJ-klubben i P4 er i mål med årets lønnsoppgjør, melder Medier24.

Klubbleder Aylin Forsethlund beskriver det som et oppgjør betydelig over frontfagets ramme som i år er på 4,4 prosent.

Oppgjøret innebærer 4,5 prosent økning i fastlønn for alle, minimum 34.000 kroner, samt blant annet økt minstelønn.

På fredagens styremøte i Norsk Presseforbund valgte forbundet nytt styre og arbeidsutvalg, melder de på sine nettsider.

Det er Nordlys-redaktør Helge Nitteberg som går inn som ny styreleder for neste periode, etter å ha fungert som styreleder siden februar da Hege Fagerheim fratrådte.

Disse utgjør resten av styret:

Harald H. Rise, MBL, nestleder

Margrethe Håland Solheim, NJ

Dag Idar Tryggestad, NJ

Tora Bakke Håndlykken, NR

Randi Øgrey, MBL

Per Brikt Olsen, Fagpressen

Aslak Sommerfelt Skretting, Norsk Lokalradioforbund

Vibeke Fürst Haugen, NRK

Olav T. Sandnes, TV 2

Kenneth Andresen, Viaplay

Magnus Vatn, Warner Bros. Discovery

Axel Walø, Magasin/MBL

Vararepresentanter:

Pål Hellesnes, NJ

Reidun Kjelling Nybø, NR

Lene Eltvik Vinfeld, MBL

Pernille Børset, MBL

Ingrid Nergården Jortveit, Fagpressen

Tomas Bruvik, Landslaget for lokalaviser

Per Arne Kalbakk, NRK

Karianne Solbrække, TV 2

Marte Svarva, Viaplay

Ulf André Andersen, Magasin/MBL

Styret er utnevnt for perioden 1. juli 2025 til 30. juni 2027.

Styreleder Nitteberg, nestleder Harald H. Rise og styremedlem Margrethe Håland Solheim utgjør arbeidsutvalget i forbundet.

Dagen-redaktør Tarjei Gilje går over til jobb som redaksjonssjef i Vårt Land, melder sistnevnte avis selv.

Som redaksjonssjef skal han bidra som lederskribent og kommentar fra avisas bergenskontor. Han skal også ha ansvar for oppfølging av avisas eierskap i magasinene Strek og Agenda 3:16, samt jobbe med videreutvikling av avisa.

– Gilje er en kommentator med en tydelig verdiforankring, som samtidig evner å skape tillit og bli lyttet til også av dem som står et annet sted. Det er en kombinasjon som blir stadig viktigere, sier sjefredaktør Bjørn Bore til egen avis.

Sanna Drogset Børstad (38) blir ny ansvarlig redaktør i Bladet, skriver eier Polaris Media i en pressemelding.

Hun vil i løpet av høsten overta jobben etter Jon Håkon Slungård som har vært konstituert redaktør.

– Sanna har en erfaringsbakgrunn som er midt i blinken for å bekle en slik stilling. Hun er stjørdaling, med solid erfaring som journalist og som redaksjonell leder. Vi er godt fornøyde med at vi får inn en slik kapasitet i Bladet, sier styreleder Henning Johansen i pressemeldingen.

Børstad har tidligere vært journalist i Nidaros, journalist og vaktsjef/frontsjef i iTromsø, redaktør i VOL, og de siste årene har hun vært ansvarlig redaktør i Stjørdals-Nytt.

Hun har medie- og journalistutdanning fra Amsterdam, Aarhus og NTNU.

– Det er viktig for den videre utviklingen av Bladet å få inn en som Sanna som har mange års redaksjonell erfaring fra ulike mediehus både utenfor og innenfor Polaris Media. Hun er ambisiøs, lokal og faglig sterk. Hun har de beste egenskapene for å lede Bladet videre og er et valg vi er godt fornøyde med og som det skal bli spennende å følge i fortsettelsen, fortsetter styrelederen.

Påtroppende redaktør Børstad legger til:

– Jeg gleder meg til å komme i gang med jobben i Bladet. Det er en offensiv og dyktig redaksjon, som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med fra innsiden. Her er det mye veldig godt som vi skal bygge videre på, for å fortsette å lage ei god lokalavis.

Kringkastingsprisen vart i dag delt ut til Ingrid Halstensen, mangeårig sportsjournalist i TV 2, skriv Kringkastingsringen i ei pressemelding.

Prisvinnaren har vore i TV 2 Sport i 15 år.

«Det dialektnære og fargerike språket hennar gjer sportssendingane endå meir levande, og det gode humøret smittar over på både sjåarar og kollegaer», heiter det i pressemeldinga.

Kringkastingsprisen blir delt ut av Kringkastingsringen kvart år.

Styret i Kringkastingsringen er jury for prisen, og prisen har vore delt ut sidan 1978.

Prisvinnaren får eit diplom og eit kunstverk, i år laga av biletkunstnaren Erlend Wiggen Bliksrud.

12 klager får full behandling på det siste møtet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) før sommeren. Fem av klagene blir avgjort bak lukkede dører.

To av klagene er fra Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne – mot henholdsvis TV 2 og Bergens Tidende. Begge klagene er knyttet til omtale av boka «Partiet», som de to ga ut i fjor høst, mens de jobbet som politiske journalister i Dagbladet.

Skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame i VG, blir tema også på dette møtet.

• Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot TV 2
• Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot Bergens Tidende
• Trygve Tømmerås og Magnus Forsberg mot VG
• Lars Helge Jensen mot Ságat
• Rune Hogstad mot Telemarksavisa
• Tore Rasmussen, Legatum mot Utrop
• Meløy kommune mot Avisa Nordland
• NN mot Se og Hør
• NN mot iFinnmark
• NN mot Sør-Varanger Avis
• NN mot iFinnmark
• NN mot Finnmarken/iFinnmark

Hele Gazastripen er uten internett og fasttelefonlinjer etter at den siste hovedfiberforbindelsen har blitt ødelagt, skriver den palestinske telekommunikasjonsmyndigheten torsdag.

I tillegg til at livsviktige tjenester som nød- og helsehjelp blir utilgjengelig, sliter også internasjonale medier med å få kontakt med journalistene sine.

Det omtaler blant andre VG, som selv opplyser at de ikke har klart å nå journalisten de samarbeider med i området siden tirsdag morgen.

Den eneste muligheten til å kommunisere ut er nå for de få som har tilgang på såkalt e-sim, et digitalt SIM-kort for telefonen, skriver avisa.

Hamar Arbeiderblad og daværende redaktør Katrine Strøm, som ble saksøkt for ærekrenkelser etter en kritisk sak om et robotgressklipperfirma, er nå rettskraftig frikjent.

En anke til Høyesterett har blitt forkastet, etter at også lagmannsretten nektet anken på tingrettens frikjennelse fremmet.

– Det er helt som forventet etter henholdsvis tingrettens og lagmannsrettens grundige avgjørelser. Nå er frifinnelsen av Hamar Arbeiderblad rettskraftig, uttaler advokat Jon Wessel-Aas, som har representert avisa og redaktøren gjennom saken.

Dermed har rettsprosessen, som Journalisten først fortalte om i februar 2024, kommet til veis ende.

NRKs valgomat er ikke stedet å søke svar dersom du er opptatt av bistand og utviklingspolitikk, skriver Panorama nyheter.

– Vi reagerer på at valgomaten ikke tar opp i seg temaer folk er opptatt av, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge, til Panorama.

Hun fortsetter:

– Utenriks- og sikkerhetspolitikk henger tett sammen med bistanden, og dette er temaer folk er mye mer opptatt av en tidligere. NRK har faktisk selv publisert en artikkel hvor de viser til at dette er den fjerde viktigste saken når velgerne skal stemme.

Joys sier videre at hun ikke tror valgomatene former partienes politikk, men at de er med på å forme hva folk snakker om rundt lunsjbordet på jobben, hva som blir snakkiser, også i politikernes valgkamp.

– Og det gjør at bistand og internasjonalt samarbeid, kanskje får mindre fokus enn det ville fått om NRK hadde løftet det frem i sin valgomat.

Generalsekretæren påpeker også at i TV2s valgomat er svaralternativer om hvorvidt «Norge bør gi 1 prosent av BNI til bistand» inkludert.

– Vi har tatt hensyn til at utenrikspolitikk er viktig for folk, men vi har valgt andre deler av utenrikspolitikken, som vi mener er mer til stede i den offentlige samtalen nå, for eksempel Ukraina og Trump, Gaza og toll, sier Kyrre Nakkim, redaksjonssjef for økonomi og politikk i NRK, til Panorama.

Han forklarer at NRKs valgomat er basert på partienes programmer, samtaler med partiene, undersøkelser i velgergrupper og et eget panel.

– Så gjør vi vanskelige valg når det gjelder hva vi mener velgerne er mest opptatt av.

Norsk Journalistlag (NJ) etterlyser rettighetsbasert mediestøtte, økt innovasjonsstøtte rettet mot unge, og en egen støtteordning for lokalradio. Det kommer frem i et innspill til Medietilsynet som Journalisten har lest.

Innspillet kommer i forbindelse med at tilsynet skal gjennomgå de ulike ordningene for direkte mediestøtte

I innspillet understreker NJ at «det er på høy tid å sikre større forutsigbarhet og funksjonalitet i mediestøtteloven ved å innføre rettighetsbaserte regler». De advarer mot dagens «nullsum-spill», som de mener svekker mangfoldet og redaksjonell uavhengighet.

Hele innspillet fra NJ kan du lese her.

Støtte for å nå unge

NJ foreslår også at innovasjons- og utviklingstilskuddet «økes med 10 mill. kroner, og at økningen øremerkes prosjekter rettet mot unge».

Dette fordi «andelen i befolkningen som ikke bruker tradisjonelle nyhetsplattformer» øker, og tilliten til mediene synker – særlig blant unge menn. Forslaget støttes av Utdanningsforbundet og KS.

NJ viser også til behovet for et styrket produksjonstilskudd for å «opprettholde mediemangfoldet i hele landet».

Offentlige annonsekroner

Som Journalisten har omtalt ved flere anledninger den siste tiden, vites det ikke hvor mye av det offentliges annonsepenger som havner hos de store teknologiselskapene.

Det ønsker Nj en oversikt over:

«NJ foreslår en snarlig kartlegging av hvor mye annonseinntekter som går til hhv. teknologigiganter og norske redaktørstyrte medier», heter det i innspillet.

NJ ber om at det vurderes virkemidler som sikrer at flere offentlige annonsekroner tilfaller norske redaksjoner.

20 millioner

Når det gjelder lokalradio, støtter NJ «forslaget fra Norsk lokalradioforbund (NLR) om å opprette en egen redaksjonell støtteordning for lokalradio, med en årlig ramme på minimum 20 millioner kroner».

Videre tar NJ til orde for at «nullmoms må gjelde all journalistikk, uansett plattform», og ber om tiltak som kan «sikre at flere offentlige annonsekroner tilfaller norske redaksjoner».

De mener også at kompetanseheving må inn som en del av mediepolitikken.

«Kompetansestøtte må være en integrert del av mediepolitikken på linje med produksjonsstøtte og innovasjonsmidler», heter det i innspillet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

109 lokale kringkastere har fått til sammen 23,9 millioner kroner når Medietilsynet har fordelt tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier, melder tilsynet i en pressemelding.

Om lag halvparten av tilskuddskronene totalt går til å digitalisere lokalradio. Dette tar form av både driftsstøtte til lokalradioene og støtte til utbyggere av digitale lokalradionett.

– Lokalradio har svak økonomi, og overgangen til digitale sendinger er krevende for aktører med små ressurser. Støtten er derfor et viktig bidrag til at lokalradioene skal lykkes med den digitale overgangen, sier direktør Hanne Nistad Sekkelsten i tilsynets juridiske og regulatoriske avdeling.

58 programproduksjoner får til sammen 6,8 millioner kroner i støtte i år. Av disse produksjonene tilhører 37 radio, 20 tv og én en audiovisuell bestillingstjeneste.

Samtidig opplyser tilsynet at noen søkere har fått avslag på grunn av manglende rapportering for tidligere tilskudd.

– Alle som ikke har fulgt kravene til rapportering får avslag på sin søknad om tilskudd. Det har vist seg å være et behov for å understreke at krav til rapportering og dokumentasjon er en viktig del av mediestøtteordningene, sier Sekkelsten i pressemeldingen.

Fire måneder etter at prosessen startet, ble det denne uka klart at Jeff Bezos har funnet en ny redaktør til å lede kommentar- og debattavdelingen til Washington Post.

Onsdag kunngjorde Adam O’Neal, en 33 år gammel Washington-korrespondent for The Economist, i en video på X at han hadde fått jobben.

«Sjansen er stor for at du aldri har hørt om meg, og du lurer kanskje på: Hvem er jeg?» sa O’Neal i videoen.

Den relativt ukjente journalisten overtar etter David Shipley, som trakk seg da eier Bezos krevde at kommentatoravdelingen kun skulle fokusere på temaene «personlige friheter og frie markeder».

I en melding til staben skriver publisher Will Lewis at O’Neal «personifiserer våre kjerneverdier».

O’Neal har tidligere jobbet som lederskribent i Wall Street Journal.

I en leder i Jyllands-posten får danske TV 2 kritikk for behandlingen av Amira Smajic som hovedkilde i dokumentarserien «Den sorte svane», blant annet fordi TV 2 bryter avtalen med Smajic og omtaler hennes informantrolle overfor politiet.

Kanalen publiserer også et lydopptak av en samtale mellom Smajic og det som skal være hennes kildefører hos politet.

– Den frie presse kan helt grunnleggende ikke fungere hvis kilder ikke kan stole på en slik avtale. Det gjelder uansett hvor usympatiske kildene er, og hvor beleilig det vil være for journalistene å bryte avtalen, skriver avisas lederskribent Tor Illum Johannesson.

Nyhetsdirektør Ulla Pors i danske TV 2 svarer ved å vise til en redegjørelse for de etiske vurderingene rundt serien.

Premisset om å ikke omtale politisamarbeidet falt bort da det ble offentlig kjent i andre medier, skriver Pors der.

– Vi publiserer samtalen fordi hele premisset for TV 2s lovnad om å ikke publisere, er borte. Vi lovet at vi ikke ville publisere klippet fordi Amira Smajic ved innledningen av prosjektet ikke hadde klart for seg selv om hun ville fortelle offentligheten om sitt samarbeid med politiet, skriver Pors også.

I Danmark har Den Uafhængige Politiklagemyndighed, på bakgrunn av to nye episoder av dokumentarserien «Den sorte svane», besluttet å igangsette etterforskning.

Det melder blant andre dansk TV 2, som publiserer serien i Danmark. NRK er med som koprodusenter og sender serien under Brennpunkt-fanen.

Etterforskningen gjelder «mulige straffbare forhold» skildret i episodene, ifølge politimyndigheten.

I de nye episodene kommer det fram hvordan seriens hovedperson Amira Smajic delte informasjon om redaksjonens arbeid med politiet, mens de første episodene av serien var under produksjon.

Politidirektør Lasse Boje Nilsen i det danske politiets National enhed for Særlig Kriminalitet avviser på generelt grunnlag at politiet spionerer på journalister, men vil ikke kommentere det som kommer fram i de nye episodene, skriver NTB.

VG har ansatt Julia Geitvik som ny kommersiell direktør. Hun overtar rollen etter Christian Haneborg, som i mai gikk inn i konsernledelsen i Schibsted og ble konserndirektør for annonse.

– Julia bringer med seg solid kompetanse og et skarpt blikk for hvordan vi kan skape verdi gjennom innsikt, teknologi og sterke kommersielle konsepter. Hun har en imponerende evne til å kombinere strategisk forståelse med operativ gjennomføring, og jeg er svært glad for at hun tar over rollen i VG, sier Haneborg i en pressemelding.

Geitvik har tidligere vært strategidirektør i Allente Nordic og hatt strategiroller i Amedia og Deloitte.

Som kommersiell direktør vil Geitvik lede arbeidet med å videreutvikle VGs forretningsmodeller og sikre vekst i annonseinntekter.

– Jeg gleder med til å få Julia med på laget. Hun har kraften og kompetansen som skal til for å videreutvikle dagens VG, sier Gard Steiro, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG.

Sondre Hansmark returnerer til journalistikken og blir nyhetsleder i Askøy24. Det bekrefter han selv overfor Journalisten.

– Det ble en kort tur utenfor pressen, sier Hansmark.

Hansmark har tidligere vært leder av Unge Venstre og politisk kommentator i Dagbladet. Han er opprinnelig fra Askøy.

– Jeg skal være nyhetsleder og allround-journalist. Det virka veldig forlokkende altså. Jeg har det dekket det store bildet i Dagbladet, men nå blir det nære og det som er viktig for folk.

Hansmark sier øya han har vokst opp på har relativt svak offentlig, og at det er flere politikere som bør bli sett mer i kortene.

– Nå gleder jeg til å begynne å jobbe med gjengen i Askøy24, avslutter han.

Askøy24 ble lansert som nettavis i begynnelsen av 2024, etter å ha startet som et videomagasin finansiert av content marketing.

Da redaksjonen for dokumentarserien «Den sorte svane» oppdaget at hovedpersonen Amira Smajic hadde lurt dem og fremdeles var involvert i kriminalitet, sa de i seriens første episoder at de måtte fortelle det hele.

Men de fortalte ikke hele historien om Smajic, skriver nyhetsdirektør Ulla Pors i dansk TV 2 i en tekst om de etiske vurderingene bak de to nye episodene av serien som publiseres i både Danmark og Norge i dag onsdag.

– Hun hadde delt med oss at hun i en årrekke hadde vært informant for politiet. Hun ba oss om å utelate opplysningen fra programmet av hensyn til hennes personlige sikkerhet. Det sa vi ja til fordi vi var enige med henne om at det kan være farlig å bli utpekt som informant i det kriminelle miljøet. Og fordi vi ikke mente at opplysningen var nødvendig så lenge både vi og Amira Smajic overholdt spillereglene vi la for det journalistiske arbeidet, skriver Pors.

Politisamarbeidet kom først fram da Berlingske omtalte det i oktober 2024, og informantrollen ble offentlig kjent.

– Derfor kan TV 2 nå også detaljert fortelle hva vi har funnet ut av om politiets rolle og hvordan de har samarbeidet med sin informant, skriver nyhetsdirektøren.

I de nye episodene kommer det fram hvordan Smajic skal ha regelrett spionert på redaksjonen som jobbet med dokumentarserien om henne, og overlevert materiale til politiet.

Onsdag dekker dansk TV 2 selv at en rekke pressestemmer og andre uttaler seg om at de er rystet og krever oppvask etter avsløringene om politiets praksis i de to nye episodene.

Dansk TV 2 har samtidig lagt ut en full tidslinje over arbeidet med serien og kontakten med Smajic (PDF).

Presseforbundet og redaktørforeningen har levert anke på avslaget om innsyn i Tone Ingebrigtsens forklaring i straffesaken mot mannen Gjert til Høyesterett, får Journalisten bekreftet. NTB meldte først om anken.

Pressen fikk ikke være til stede under Tone Ingebrigtsens forklaring i tingretten, men sendte krav om innsyn i opptak fra forklaringen i ettertid, noe lagmannsretten også avslo.

Det er advokat Jon Wessel-Aas som står som prosessfullmektig for høyesterettsanken.

Der anføres det at lagmannsretten både har misforstått rettstilstanden etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), og dessuten misforstår hva problemstillingen etter EMK artikkel 10 om ytringsfrihet vil være.

«De ankende parter anfører at det er klart at EMK artikkel 10 kommer til anvendelse i vår sak, på den måten at nektelse av innsyn vil utgjøre et inngrep i pressens rett etter EMK artikkel 10 (1)», står det i anketeksten.

Gjert Ingebrigtsen er tiltalt for vold i nære relasjoner mot to av sine barn. Han nekter straffskyld.

Amira Smajic, muldvarpen i dokumentarserien Den sorte svane, spionerte på danske journalister under innspillingen av serien.

Det skriver NRK.

– Helt vilt

Smajic fotograferte notater, kopierte harddisker og delte sensitivt redaksjonelt materiale med politiet, noe som avsløres i to nye spesialepisoder av serien. Redaksjonen var kjent med at Smajic var informant, men ikke at hun spionerte på dem.

Over 2000 krypterte meldinger mellom Smajic og politiet dokumenterer at politiet ikke bare tok imot det stjålne materialet, men også oppmuntret og instruerte henne.

– Det var helt vilt å se mine egne notater i den samtaletråden, sier journalist Thomas Østerlin Koch, ifølge NRK.

Smajic hadde fotografert sidene i notatblokken til Koch, og oversendt materialet til politiet.

Lovbrudd

Skandalen ble oppdaget da journalistene fikk tilgang til Smajics telefon og fant en mappe med meldingene. Smajic har bekreftet samarbeidet med politiet, men nekter å kommentere detaljer. Politiet har ikke ønsket å svare konkret på anklagene.

I danske TV 2 går både juseksperter og journalister hardt ut mot politiets metoder.

– Det ligner en svært grov krenkelse av journalisters ytringsfrihet. Det er snakk om et alvorlig brudd, ikke bare på dansk lov, men også på europeiske menneskerettigheter, sier blant annet Frederik Waage, professor i forvaltningsrett ved Syddansk Universitet til TV 2.

NRK har innfridd kravet om minst 25 prosent nynorsk på radio og TV i 2024, og er nå nærmere å nå målet også på nettet enn tidligere. Dette viser Medietilsynets tilsynsrapport for fjoråret.

På radio ble kravet oppfylt for første gang siden 2019, med 25,2 prosent nynorsk. På TV ble målet nådd med hele 29,4 prosent nynorsk. På nett lå NRK på 23,2 prosent, og var dermed nærmere minstekravet enn noen gang før.

– Språkoppdraget til NRK er viktig, og Medietilsynet har i flere tilsyn pekt på at NRK må styrke nynorskbruken i tilbudet sitt. Derfor er det bra at NRK har jobbet systematisk med dette, og at tiltakene nå virker, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.

NRK oppfylte også utvidede språk- og musikkrav i 2024, blant annet krav om innhold på tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk, og spilte minst 40 prosent norsk musikk på ti kanaler.

– Tilsynsresultatet for 2024 viser at NRK i det store og hele oppfylte samfunnsoppdraget sitt i samsvar med kravene, sier Velsand.

Linnea Jacoby Aasrum (28) er ansatt som journalist i Østlands-Posten, der hun også tidligere har vært journalist og frontsjef, melder avisa selv.

Aasrum kommer i dag fra jobb som innholdsprodusent hos Bergene Holm AS, men jobbet i avisa fra 2021 til 2024.

– Jeg har savnet menneskemøtene og de nære historiene som lokaljournalistikken byr på. Det å få møte folk der de er, og formidle det som betyr noe i hverdagen deres, er noe av det fineste med denne jobben, sier Aasrum selv i meldingen.

Sjefredaktør Eirik Haugen opplyser at Aasrum fikk tilslag på stillingen blant totalt 30 søkere.

– For oss er det en sann glede at Linnea kommer tilbake til oss. Hun har akkurat den kompetansen og erfaringen vi ser etter, blant annet er hun sterk på sosiale medier, levende bilder og god journalistikk. Dessuten er hun en kollega som har vært savnet det året hun var borte, sier Haugen til egen avis.

To nye episoder av den bredt omtalte danske dokumentarserien «Den sorte svane» er produsert og sendes i både Danmark og Norge onsdag 11. juni.

Det bekrefter NRK overfor Journalisten. NRK sender «Den sorte svane» under Brennpunkt-fanen, og er med som ko-produsenter.

De første seks episodene, som ble publisert i mai 2024, handlet om juristen Amira Smajcis muldvarpvirksomhet for å avsløre hvordan advokater, forretningsfolk og gjengmedlemmer samarbeidet om lovbrudd.

De nye episodene tar blant annet for seg hvordan Smajic har samarbeidet med politiet, en opplysning danske TV 2 selv skriver at de holdt utenfor den opprinnelige serien:

«Det var hennes eget ønske av hensyn til sikkerhet, og det tok TV 2 hensyn til. Men nå som det har blitt kjent, kan TV 2 jobbe journalistisk med det; for hva brukte politiet og Amira Smajic egentlig hverandre til?»

I forrige uke mottok Kari-Ann Dragland Stangen Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste, etter å ha jobbet som journalist i Helgelands Blad siden 1978, omtaler avisa selv.

Stangen forteller at grunnen til at hun har vært så lenge i jobben, er så enkel som at hun trives med den, og hun har ingen plan om å slutte i jobben.

– Jeg har helt bevisst ingen tanker om det. Hvis jeg ville, kunne jeg ha gått av for lenge siden. Men jeg trives, og synes det er greit å gå på jobb. Jeg kunne aldri ha frilanset, jeg må ha klokkeslett å forholde meg til når jeg skal være på jobb, sier journalistveteranen til egen avis.

Hun ble overrasket med medaljeoverrekkelse av daglig leder Dag Forfang.

Tidligere TV2-journalist Øystein Bogen blir assosiert partner i Geelmuyden Kiese.

– Øystein Bogen blir med på laget og styrker oss ytterligere som rådgivermiljø innen geopolitikk, kommunikasjon, media og forståelse på USA, Ukraina og Russland, sier Karne Lykkebo, sjef for Geelmuyden Kiese i Norge, Sverige og Danmark, i en pressemelding.

Bogen vil fortsette sin virksomhet som forfatter, utenrikspolitisk kommentator og foredragsholder innen geopolitiske temaer.

Det var i mars i år at det ble kjent at Bogen hadde sagt opp sin stilling i TV 2 etter å ha jobbet der i 30 år.

– Jeg ser frem til å bruke min erfaring og innsikt fra journalistikken med fokus på internasjonal politikk, kriser, krig, utenrikspolitikk og diplomati til å hjelpe virksomheter med å forstå hvordan globale utviklingstrekk påvirker deres strategi og samfunnsansvar, sier Bogen i pressemeldingen.

Offentlig eide Sveriges Television ble søndag og mandag utsatt for såkalte overbelastningsangrep som forstyrret store deler av mediehusets digitale tilbud.

Det største angrepet de har opplevd, opplyser SVTs tekniske direktør til kanalen selv.

Siden SVT regnes som del av totalforsvaret i Sverige, etterforskes saken nå sammen med beredskapsmyndigheten i landet.

Overbelastningsangrep er vanskelige å verne seg mot, sier teknisk direktør Adde Granberg til SVT selv:

– Vi ser bare at trafikken kommer fra ulike land. Det er et samlet angrep.

Den australske TV-reporteren Lauren Tomasi fra 9News ble skutt i benet med en gummikule av politiet mens hun dekket protester i sentrum av Los Angeles søndag 8. juni 2025, melder flere medier, blant annet The Guardian.

Hendelsen skjedde på tredje dag med uro i byen, rett etter at Tomasi hadde avsluttet en direkteoverført reportasje til Australia.

På videoen fra hendelsen kan man se politiet skyte gummikuler mot demonstranter, før en politimann retter våpenet mot Tomasi og fyrer av. En tilskuer roper: «Fuck, you shot the reporter!»

9News bekrefter at både Tomasi og kameramannen er i god behold og fortsetter sitt arbeid med å dekke hendelsene.

Konkurrensverket, det svenske konkurransetilsynet, har godkjent partnerskapet mellom NWT Media og Bonnier News Local. Avtalen går nå inn i en ny fase, og arbeidet med integreringen påbegynnes, skriver de to selskapene i en pressemelding.

Norske Amedia eier i dag 20 prosent av Bonnier News Local.

Det var i desember 2024 at NWT Gruppen AB og Bonnier News Local AB inngikk et intensjonsavtale om et strategisk partnerskap. Avtalen innebærer at NWT Media Holding AB får et eierskap på 15 prosent i Bonnier News Local AB, mens Bonnier News Local AB får 30 prosent eierandel i NWT Media Holding AB, som blir det nye morselskapet for NWT Media AB og NWT Distribution AB.

– Vi ser fram til nå å kunne fullføre avtalen og begynne arbeidet med integrasjonsprosesser og realisere stordriftsfordeler. Jeg er overbevist om at vi sammen både vil akselerere transformasjonen av NWT Medias sterke lokale avistitler og skape nytte for lesere, annonsører og medarbeidere, sier Anders Eriksson, konsernsjef for Bonnier News, i en pressemelding.

Sture Bergman, konsernsjef for NWT Gruppen, legger til:

– Gjennom partnerskapet får vi forutsetninger for å fortsette å utvikle lokaljournalistikken og opprettholde den viktige rollen avisene har for våre samfunn og for lokal demokrati.

Ifølge dagens pressemelding er det et prioritert område i partnerskapet å inkludere NWT Medias 15 titler i +Allt, svenskenes variant av Amedias +Alt.

– Vi har sett svært gode resultater av det krysseierskap og samarbeid vi inngikk med Gota Media for tre år siden og ser frem til nå å finne lignende – og nye – muligheter i partnerskapet med NWT, sier Pia Rehnquist, forretningsområdesjef for Bonnier News Local.

NWT eier også 20 prosent av Stampen Media, der Polaris Media nylig økte eierandelen til 80 prosent. NWT er i tillegg nest største aksjonær i Polaris, etter Schibsted.

Styret i Åndalsnes Avis har ansatt Even Ørjasæter (38) som ny ansvarlig redaktør.

Ørjasæter ble presentert for staben i mediehuset på et allmøte fredag, skriver mediehuset i en pressemelding fredag.

Han etterfølger Trond Arvid Alund.

Ørjasæter er utdannet journalist fra Høgskolen i Volda, og har de siste fire årene jobbet som journalist i avisa Nyss på Sykkylven.

– Dette er en spennende utfordring, Åndalsnes Avis er en god lokalavis, og jeg ønsker å bidra til å videreutvikle og styrke posisjonen mediehuset har i Rauma, sier Ørjasæter i pressemeldingen.

Den nye redaktøren tiltrer i stillingen like etter sommerferien.

– Vi er veldig glade for at Even tar denne utfordringen. Even er en dyktig journalist som nå er motivert for å ta et nytt steg. Han har presentert gode tanker for hvordan han ønsker å videreutvikle Åndalsnes Avis, sier styreleder Ole Bjørner Loe Welde.

Han trekker frem at Ørjasæter også kjenner Rauma godt fra tiden som vikar i Åndalsnes Avis.

Ørjasæter som jobbet som journalist i Åndalsnes Avis i 2019.

Åndalsnes Avis har et opplag på 3495, og er en del av Polaris Media.

Kommunal Rapport styrker laget med Jakob Blom (27) og Ingvild Sagmoen (37).

Blom jobber nå som journalist i NRK Vestland, og har fra før fullførte en master i undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen.

– Jeg gleder meg til en veldig spennende ny jobb! Det blir bra å komme inn i det dyktige laget i Kommunal Rapport. Jeg ser fram til å kunne skrive gode og viktige saker som engasjerer mange, sier Blom til sin nye arbeidsgiver.

Sagmoen kommer nå fra en stilling som gravejournalist i NRK Sport, der hun blant annet har jobbet med kritisk journalistikk rundt Ski-VM i Trondheim.

Fra før har Sagmoen ti års erfaring som journalist i VG og E24.

– Jeg er takknemlig for denne spennende muligheten og ser fram til å gå i gang med nye arbeidsoppgaver innenfor viktig journalistikk! Jeg gleder meg til å bli en del av denne redaksjonen, som er kjent for sin grundige journalistikk, som tør å gå i dybden og som stadig utvikler seg, sier Sagmoen.

Begge starter i ny jobb 1. september.

– Med Ingvild og Jakob får vi to spennende og dyktige nye medarbeidere. De vil med sin kompetanse og bakgrunn bli viktige bidragsytere til å både løfte og videreutvikle journalistikken, sammen med resten av den erfarne redaksjonen vi har i Kommunal Rapport. Vi gleder oss til de begynner i høst, og ser fram til å få dem med på laget, sier nyhetsredaktør Tone Sidsel Sanden i Kommunal Rapport.

Amedia varsler at en periode førstkommende tirsdag vil alle konsernets aviser skifte utseende. Men bare i noen minutter, hvis alt går som planlagt.

I en epost skriver kommunikasjonssjef Hallgeir Westrum:

«En nasjonal beredskapsøvelse i Amedia innebærer et annet utseende av våre aviser i noen minutter tirsdag 10. juni fra klokka 13. I denne perioden vil avisene være tydelig merket med hvorfor de har endret utseende.»

Øvelsen omfatter både Amedias mer enn 100 egne aviser og 20 partneraviser.

«Den gjennomføres for å være sikre på at vi har mulighet til å publisere digitalt selv om deler av vår infrastruktur av en eller annen grunn skulle bli satt ut av spill», skriver Westrum.

Hovedeier i utgiverselskapet til Filter Nyheter og Josimar, Even Aas-Eng, skriver på Facebook at de har vært i kontakt med flere mediehus for å selge nettavisene.

«Selv om vi er nærmere enn noen gang å få tallene i balanse, går vi fortsatt med underskudd. Vi som eier disse avisene har ikke lenger økonomisk bærekraft til å bære tapene alene», skriver Aas-Eng.

Han forteller videre at de har vært i kontakt med de store mediehusene i Norge med tanke på salg.

«Vi har spurt dem: Er dere interessert i å kjøpe, videreføre, eller samarbeide med noen av landets mest profilerte og anerkjente redaksjoner innen undersøkende journalistikk? Svaret har vært unisont: Nei. Ingen vil kjøpe. Ingen vil overta. Ingen vil redde disse prosjektene».

Han skriver videre:

«Og det er greit. Det er ærlig. Men det står i skarp kontrast til festtalene. For i dem snakkes det varmt og ofte om journalistikkens samfunnsoppdrag, om pressens rolle i demokratiet, om ytringsfrihet og behovet for uavhengige stemmer med kritisk blikk på makt.»

Innlegget avslutter:

«Så, hva nå? Kanskje må noen publikasjoner dø før vi forstår hva vi har mistet. Kanskje vil stillheten etterpå gjøre mer inntrykk enn ordene før. Men før vi kommer dit, skal vi i det minste kunne si at vi forsøkte alt.»

Parallelt med Aas-Engs innlegg har både Filter Nyheter og Josimar sendt ut nyhetsbrev hvor de oppfordrer mottakerne om å tegne abonnement.

I eposten fra Filter, står det:

«Nå er det alvor for Filter. Vi er under press fra alle kanter. Men vi kan aldri ta ned ambisjonene for vår journalistikk, selv om den er tidkrevende og kostbar. Det er nettopp nå, når sterke krefter forsøker å svekke det liberale demokratiet fra innsiden, at den trengs.»

Filter skriver videre at avisen trenger 1000 nye abonnenter innen 1. juli.

«For det er ingen rike onkler som redder oss. Ingen mediehus i ryggen. Det er kun dere lesere som kan få oss over den siste kneika.»

Josimar skriver på egen nettside at de også trenger 1000 nye abonnenter for å kunne fortsette å eksistere.

TV 2s KI-baserte nyhetstjeneste «KI-Kjetil» ble anerkjent som en av Europas tre fremste medieinnovasjoner da den nådde finalen i EBU Technology & Innovation Award 2025.

Kåringen fant sted under EBU-toppmøtet i Dublin denne uka.

– Det er skikkelig stort å bli lagt merke til internasjonalt for noe vi bygget helt fra scratch. Vi kastet oss ut i noe ingen hadde fasit på, og det at vi fikk det til – sammen – gjør meg ordentlig stolt, sier Chris Ronald Hermansen, leder for redaksjonell utvikling i TV 2, i en pressemelding.

«KI-Kjetil» var Norges første interaktive nyhetsavatar som bygget på en ekte journalistprofil – i dette tilfellet TV 2s Kjetil H. Dale – og avtaren besvarte over 70.000 spørsmål på bare én uke.

Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med USA-valget i 2024.

– Vi fikk faktisk rom til å utfordre – og det er ikke noe man skal ta for gitt. Denne anerkjennelsen viser hva som kan skje når folk får tillit til å teste grenser og lære mens de bygger, sier Hermansen.

European Broadcasting Union (EBU) representerer 113 offentlige kringkastere fra 56 land.

De to andre topplassene gikk til SWR fra Tyskland, som har lansert en ny webplayer som samler all videoen deres på tvers av plattformer. Og TV France, som har jobbet med en introduksjon av C2PA-teknologien.

Tre nøkkelskikkelser i Nettavisens redaksjon er ansatt i nye stillinger. Det melder Nettavisen selv.

Trine Stalsberg er ansatt som nyhetssjef i en ny og utvidet nyhetsavdeling. Hun har hatt flere roller i ulike redaksjoner i avisen gjennom flere år.

Hanna Ghaderi og Vilde Holta Røssland er ansatt som utgaveredaktører/vaktsjefer på desken.

Hanna har i tre år vært økonomireporter i avisen og ansvarlig for graveprosjektet «Dyrebeskyttelsens indre splid». Vilde har vært sentral i oppbyggingen av Nettavisens kjendisavdeling etter at hun kom fra Dagbladet i 2020.

– Trine, Hanna og Vilde er tre kraftfulle journalistiske ressurser som har en stor fremtid i norsk presse. Det gleder meg at de nå takker ja til nye oppgaver for å hjelpe Nettavisen ta nye steg i lesermarkedet med oppsiktsvekkende og intelligent journalistikk, sier sjefredaktør Gunnar Stavrum i pressemeldingen.

Torsdag godkjente generalforsamlingen i NTB styrets forslag om å endre navn fra Norsk Telegrambyrå AS til NTB AS. Det kommer frem i en pressemelding. Navnet Norsk Telegrambyrå ble 158 år gammelt.

Generalforsamlingen i NTB har vedtatt å endre det juridiske navnet Norsk Telegrambyrå AS til NTB AS. Navnet, som er 158 år gammelt, får nå sin plass i historiebøken

– Historien kan ingen ta fra oss! Vi vil alltid stolt kunne fortelle at NTB-initialene stammer fra Norsk Telegrambyrå AS. Det tidligere juridiske navnet har røtter helt tilbake til 1867, og navnet lød da Det norske Telegrambureau, sier sjefredaktør og administrerende direktør, Tina Mari Flem.

I mai kunne Journalisten omtale at navnebyttet lå til behandling i NTB-styret. Den gangen sa styreleder Øyulf Hjertenes at forslaget kom for å få et navn i tråd med hvordan det allerede blir brukt.

De ansatte var delt mellom de som var imot forslaget, og de som holdt seg nøytrale, fortalte klubbleder Andreas Løf til Journalisten. Ansattrepresentantene stemte imot da styret behandlet saken, mens generalforsamlingen altså vedtok endringen.

– Josimar har i dag nesten 4000 norske og internasjonale abonnenter. Det er ikke nok til en stabil drift slik at vi kan benytte arbeidstiden vår på journalistikk, skriver fotballmagasinet på egne nettsider.

Josimar trenger 1000 nye abonnenter for å kunne fortsette å eksistere, melder de selv. I den engelspråklige versjonen av appellen meldes det at det er 50.000 euro, rundt 580.000 norske kroner, som behøves.

I 2023 ble Josimar reddet fra konkurs ved at Filter Nyheter-eier Venture Factory Media tok over aksjemajoriteten.

Nå kjemper det undersøkende fotballmediet igjen for livet:

– I 16 år som uavhengig tidsskrift har vi dekket norsk og internasjonal fotball som fagfelt, kulturfenomen, samfunnsaktør og forretningsområde. Nå kan det være over, skriver Josimar selv.

Det opplyser flere kilder til Journalisten.

Kode24 skrev i går at Aller Media Nordic skal få en felles teknologisk struktur, og at det ikke er utelukket at dette vil føre til nedbemanning. Svenske Dagens Media omtalte allerede i forrige uke at omstillingen i Aller kan føre til nedbemanning.

Ifølge Journalistens opplysninger skal det være snakk om tre stillinger i Norge.

Det bekrefter klubbleder Kjetil Kjær Andersland overfor Journalisten.

Enigheten med arbeidsgiveren Aller Media ble oppnådd onsdag. Partene landet på en ramme på 4,42 prosent, uten at klubblederen vil peke på en helt konkret økning i kroner og øre.

– Vi havner rett over frontfagsrammen, det er vi fornøyd med. Det er et godt lønnsoppgjør for våre medlemmer, og vi har vært opptatt av å treffe best mulig for alle tross ulik ansiennitet og totallønn, sier Kjær Andersland.

Årets oppgjør er primært et kroneoppgjør, men innebærer også en ekstra sum for de med over 35 års ansienniet, forteller klubblederen.

I forrige uke kunne Journalisten fortelle at også NJ-klubben i Aller Media, som inkluderer de redaksjonelt ansatte i merkevarene KK, Se og Hør, Allers, Vi over 60 og Kryssord, hadde landet årets lønnsoppgjør, også de med en ramme på 4,42 prosent.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Virke og Norsk Journalistlag (NJ) har etter over tolv timer på overtid, kommet til enighet hos Riksmekleren, skriver Virke i en pressemelding.

Kort tid etter bekrefter NJ også enigheten.

– Dette er en historisk avtale med viktige prinsipielle seire som vil bidra til å inkludere produksjonsbransjen i mediefamilien, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad i en pressemelding.

«Forhandlingene har vært krevende, med mange komplekse temaer og ulike interesser. Det er derfor gledelig å lande en avtale som begge parter kan signere», skrive Virke.

NJ forteller også om tøffe forhandlinger.

– Det har vært en lang og krevende vei fram til enighet. Vi er glade for å ha landet en avtale som bidrar til bedre lønns- og arbeidsvilkår, og medbestemmelse for våre medlemmer. Det å etablere en helt ny tariffavtale er et stort arbeid, og vi har nå laget et rammeverk vi kan bygge videre på i kommende oppgjør, sier forhandlingsleder for NJ, Elin Nykaas.

«Blant viktige punker i avtalen er innføringen av en ansiennitetsstige på 30 år, og at avtalen skal sikre reelle lokale lønnsforhandlinger», skriver NJ.

Og videre:

«Det er bygget nye moduler for lønnsfastsettelse, og på toppen av dette er alle medlemmer sikret en ytterligere lønnsvekst på minimum to prosent, før de lokale forhandlingene starter.»

– Vi er også fornøyde med at vi har fått forhandlet frem en betydelig heving av lønnen til de som tjener aller minst, i likhet med NJs prioritering i øvrige oppgjør, sier Nykaas.

«Den nye tariffavtalen vil bidra til å regulere arbeidsforholdene for de ansatte på en måte som er godt tilpasset TV-underholdningsområdet og tar hensyn til andre tariffavtaler i bransjen», skriver Virke.

– Vi er fornøyde med å ha kommet til enighet med NJ. Det har vært tøffe forhandlinger, men dette viser at konstruktiv dialog og samarbeid kan føre til gode resultater for alle parter, sier Trond Teisberg, forhandlingssjef i Virke, i pressemeldingen.

Virke trekker også fram at partene er enige om en prøveordning om tillegg ved ansiennitetsopprykk, noe som er nytt for denne bransjen.

– Det kommende året må partene bruke til å kartlegge om prøveordningen fungerer etter hensikten og hvor mye den koster for bedriftene, sier Teisberg.

Utgangspunktet var smått komplisert da partene satte seg til mekling tirsdag morgen denne uka. Etter forhandlinger i mai gikk NJ ut med at en enighet var oppnådd, men endte med å erklære brudd uka etter.

NJ mente Virke hadde gått tilbake på sentrale punkter, mens Virke bedyret at viktige punkter fremdeles gjensto før man kunne si seg enige.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

UnitedHealthcare har gått til søksmål mot The Guardian for ærekrenkelse, skriver Semafore.

I søksmålet, levert inn onsdag, anklager UnitedHealthcare The Guardian for bevisst å ha publisert usanne opplysninger og for å «skamløst forsøke å utnytte den tragiske og sjokkerende drapet på UnitedHealthcares daværende konsernsjef, Brian Thompson, som ble skutt på åpen gata i New York på slutten av fjoråret.

Selskapet hevder videre at The Guardian redigerte skjermbilder og tok e-poster ut av kontekst, samt feilaktig beskrev medisinske hendelser i saken.

The Guardian avviser beskyldningene.

«The Guardian står ved sin grundig dokumenterte, uavhengige rapportering, som bygger på tusenvis av selskaps- og pasientjournaler, offentlige søksmål og intervjuer med over 20 nåværende og tidligere UnitedHealth-ansatte,» sier en talsperson til Semafore, og legger til:

«Det er opprørende at UnitedHealth svarer på faktabasert journalistikk om hemmelige utbetalinger til sykehjem med villedende påstander og skremselstaktikker via rettssystemet».

Hvis Norsk Journalistlag og Virke ikke kommer til enighet hos Riksmekleren, kan det bli streik i tv-produksjonsbransjen fra og med i dag.

I så tilfelle tas samtlige NJ-medlemmer ansatt i selskapene Monster og Strix, totalt 71 personer, ut i streik umiddelbart, klargjør NJ overfor Journalisten.

Monster og Strix står bak flere av landets største tv-produksjoner, og pågående Strix-produksjoner som «Jon blir bonde» og Monster-produksjoner som «Forræder» blir dermed rammet av en eventuell streik.

Mens forhandlingslederne fra NJ mekler med Virke langt på overtid torsdag formiddag, forbereder organisasjonen seg på streik. Et streikemøte planlagt til kl 12 torsdag skyves på mens meklingen foregår.

Partene har meklet siden tirsdag formiddag denne uka, med avbrekk natt til onsdag. Siden onsdag morgen kl 08 har meklingen foregått uten større avbrekk, altså i over et døgn.

Det er Monster-klubbleder Felix Sullivan som leder komitéen som skal i sving hvis det blir streik.

Torsdag formiddag kan han ikke si så mye om saken til Journalisten, annet enn at alle er på jobb som normalt og at om partene kommer til enighet vil det være best for alle.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Amedia-eide Nettavisen får millioner til forskning på kunstig intelligens.

Forskningsprosjektet skal finne ut hvordan KI kan brukes til å styrke undersøkende journalistikk, skriver Nettavisen i en pressemelding.

Over to millioner kommer fra Forskningsrådet, nær en million fra Amediastiftelsen. OsloMet vil være samarbeidspartner for prosjektet.

– Vi er stolte over at både Forskningsrådet, Amediastiftelsen og OsloMet gir Nettavisen denne tilliten. Det vil hjelpe oss å ytterligere utvikle vår bruk av KI som et verktøy for kvalitetsjournalistikk, sier Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, i pressemeldingen.

– Målet vårt er å bygge så god KI-kompetanse at én journalist kan gjøre jobben til en hel gravegruppe, fortsetter han.

Prosjektet også se på hvordan nye arbeidsmetoder kan effektivisere verifisering og samtidig heve den journalistiske kvaliteten.

– Mange journalister, inkludert meg selv, bruker KI mest for å spare tid. Nå vil jeg finne ut hvilken kompetanse en vanlig journalist uten teknisk bakgrunn faktisk trenger for å drive undersøkende journalistikk, sier Nettavisen-journalist og kommende doktorgradsstipendiaten Solrun Dregelid.

Det hun som skal delta i forskningsprosjektet.

– KI er et lyntog, og Nettavisen vil ikke stå igjen på perrongen. Jeg er utrolig glad for å jobbe i en redaksjon som satser på kompetanseutvikling innenfor et så viktig felt.

Hovedmålene med prosjektet er, ifølge Nettavisen:

• Å identifisere journalistiske arbeidsmetoder som sikrer trygg og effektiv bruk av KI i researchprosesser.
• Å teste hvordan slike metoder påvirker tidsbruk og journalistisk kvalitet.
• Å utvikle en praktisk veileder for norske redaksjoner.

Delmålene er blant annet å:

• Identifisere konkrete arbeidsformer journalister kan bruke i møte med KI-verktøy.
• Undersøke hvordan disse metodene påvirker kvalitet og effektivitet.
• Utforme et rammeverk for KI-bruk i journalistikken.

Prosjektet starter høsten 2025 og inngår i regjeringens storsatsing på kunstig intelligens, hvor én milliard kroner skal fordeles over tre år, skriver Nettavisen i pressemeldingen.

Dregelid vil være tilknyttet OsloMet i hele prosjektperioden, samtidig som hun fortsetter i Nettavisen.

Støtten gis under forutsetning om at Dregelid blir tatt opp ved doktorgradsprogrammet til OsloMet. Dette avgjøres 19. august.

Norsk Journalistlag og arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som forhandler om tariffavtale for NJ-organiserte i tv-produksjonsbransjen, kom ikke til enighet hos Riksmekleren innen fristen som var midnatt onsdag.

Torsdag formiddag mekles det fremdeles bak lukkede dører ved Riksmeklerens kontorer i Akersgata i Oslo. Partene har sittet til mekling natten gjennom.

NJ-siden har varslet at de er forberedt på streik om meklingen ikke skulle føre frem. En eventuell streik vil ramme flere store tv-innspillinger som pågår i juni, blant annet «Farmen Kjendis» og «Jon blir bonde».

Utgangspunktet var smått komplisert da partene satte seg til mekling tirsdag morgen denne uka. Etter forhandlinger i mai gikk NJ ut med at en enighet var oppnådd, men endte med å erklære brudd uka etter.

NJ mente Virke hadde gått tilbake på sentrale punkter, mens Virke bedyret at viktige punkter fremdeles gjensto før man kunne si seg enige.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Onsdag publiserer NRK Brennpunkt dokumentarserien «Psyk» i tre deler – om alvorlig psykisk syke mennesker og de som jobber med dem.

Serien skildrer pasienter, et oppsøkende helseteam og en politipatrulje som i økende grad jobber med oppdrag knyttet til psykisk syke, beskriver NRKs egenomtale.

«Teamet i NRK Brennpunkt har jobbet lenge med det oppsøkende helseteamet og pasientene for å bli kjent med både ansatte og pasienter. Før de begynte å filme var de i lang tid til stede uten kamera og snakket med både ansatte og pasienter for å bli godt kjent», heter det på pressesidene.

Serien er en ren NRK-produksjon.

Polaris Media betalte i fjor 62,9 millioner kroner for å kjøpe de to lokalavisene Setesdølen og Hallingdølen. Dette kommer fra i kvartalsrapportene til konsernet, skriver Medier24.

For 100 prosent av aksjene i Setesdølen betalte Polaris 17,9 millioner kroner, mens prislappen for 81 prosent av Hallingdølen var 45 millioner kroner.

Mandag kunne danske Journalisten melde om at en israelsk annonse om Hamas, dukket opp under TV 2s liveblogg om dødsfall i Gaza. Den israelske annonsen var en video preroll, som avspilles før mediets eget innhold. Annonsen er produsert av israelske myndigheters eget reklamebyrå.

Tidligere har byrået blant annet publisert en rekke videoannonser som oppfordret dansker til å stemme på Israel i årets Eurovision.

Budskapet i annonsen som nå har rullet i Danmark, var ifølge Journalisten at Hamas må frigi israelske gisler. Danske TV 2 opplyste til danske Journalisten at det var helt nytt for dem at en krigførende nasjon misbrukte en annonseplattform for å formidle budskap til medier.

Onsdag opplyser DR og Politiken om at også Berlingske Media, JFM, Aller Media og Jyllands-Posten har vært rammet av annonsene fra Israels regjering, ifølge Journalisten.

Annonsene blir av danske eksperter ansett som propaganda, skriver avisen, og er fjernet fra flere av de danske mediene.

Den britiske journalisten Charlotte Alice Peet (32), som har vært savnet siden februar, er funnet i live på et hostell i São Paulo. Det opplyser politiet i Rio de Janeiro. Ifølge BBC hadde Peet frivillig brutt kontakten med familien.

Peet, som har jobbet som frilansjournalist for blant annet The Independent og Al Jazeera, ble sist hørt fra 8. februar. Etter at familien mistet kontakt med henne, ble det igangsatt en etterforskning og levert en savnetmelding.

Den brasilianske utenlandskorrespondentforeningen (ACIE) uttrykte tidligere bekymring for Peets sikkerhet, ifølge The Independent. Da politiet fant henne, skal hun ha gitt uttrykk for at hun ikke ønsket kontakt med familien. Saken anses nå som avsluttet.

Ifølge The Independent har Peet flere års erfaring som journalist, fire av dem med base i utlandet, og har blant annet dekket helse, økonomi og menneskerettigheter i Brasil.

Den østerrikske avisa Kurier måtte brått gjennomføre granskning av et intervju de hadde publisert med Hollywood-legenden Clint Eastwood denne uka, etter at medier over hele verden hadde laget sitatsaker.

95 år gamle Eastwood gikk ut med avvisning av innholdet i intervjuet, og sa han aldri hadde snakket med avisa.

Tirsdag kveld har Kurier, på samme nettadresse som intervjuet tidligere var tilgjengelig, i stedet publisert sjefredaktørens forklaring på situasjonen.

Det er den erfarne underholdningsjournalisten Elisabeth Sereda som har byline på artikkelen, og sjefredaktør Martin Gebhart skriver at hun det siste tiåret har vært tilknyttet Kurier som frilanser og intervjuet store Hollywood-stjerner.

Sereda har «overbevisende» forklart at hun har møtt Eastwood totalt 18 ganger på såkalte rundebordssamtaler der flere journalister deltar i intervjuene samtidig, skriver redaktøren, og viser til at journalistene i etterkant mottar transkripsjoner av disse samtalene.

Men avisa tar selvkritikk for at artikkelen var formatert som et direkte intervju, ikke et bredere portrett.

– Hensikten var å gi inntrykk av at det var et nytt intervju. At dette ikke var tilfelle, er ikke i tråd med Kuriers kvalitetsstandard, skriver Gebhart (Journalistens oversettelse).

Selv om avisa konkluderer med at ingen sitater er fabrikkert og påstander om falskneri kan tilbakevises, bryter de samarbeidet med Sereda.

– Fordi åpenhet og våre strenge redaksjonelle standarder er avgjørende for oss, skriver Gebhart.

I tillegg til den «ordinære» valgomaten til stortingsvalget, lanserer NRK rikskringkasteren nå sin aller første sametingsvalgomat.

– Det ligger mer research bak NRK-valgomaten enn noen gang. Med flere millioner økter bak oss vet vi hva som må til for å lage en grundig og treffsikker valgomat som samtidig er lett å bruke, sier NRKs prosjektleder for valget, Laurie MacGregor, i en pressemelding.

Spørsmålene i valgomaten er utarbeidet av NRKs journalister med utgangspunkt i partiprogrammene og hva partiene har gjort i regjeringen og Stortinget.

Partiene har vært involvert i arbeidet, skriver NRK.

Om sametingsvalgomat, sier prosjektleder MacGregor:

– Med så mange nye velgere i valgkretser over hele Norge har publikum et stort behov for informasjon om sametingsvalget og om samisk politikk. I tett samarbeid med NRK Sápmi bruker NRK sin unike posisjon til å lage historiens første sametingsvalgomat og bidrar derfor til å styrke og utvikle det samiske demokratiet i Norge.

Sametingsvalgomaten er tilgjengelig på nordsamisk og bokmål, mens stortingsvalgomaten er tilgjengelig på bokmål og nynorsk.

Journalister i Nord-Irland utsettes rutinemessig for angrep og drapstrusler fra paramilitære grupper og kriminelle, skriver The Guardian med henvisning til en ny rapport fra Amnesty International.

Rapporten dokumenterte over 70 angrep og trusler siden 2019.

To journalister har blitt drept i denne perioden, Lyra McKee i 2019 og Martin O’Hagan i 2001.

– Journalister i Nord-Irland står overfor en vedvarende trusler, trakassering og vold fra væpnede grupper, noe som gjør det til det farligste stedet i Storbritannia å være reporter, sier Patrick Corrigan, Amnesty International UKs direktør for Nord-Irland, til The Guardian.