Nyhetsstudio

I forbindelse med en sak som gjelder utlevering av brukerdata til Økokrim, går Norsk Redaktørforening (NR) inn som partshjelp for TV 2, skriver NR på sin nettside.

Bakgrunnen er en kjennelse fra Oslo tingrett som pålegger TV 2 å utlevere informasjon om en antatt bruker av strømmetjenesten TV 2 Play, brukt som mulig bevis i en straffesak.

Ifølge TV 2 inneholder pålegget ingen nærmere begrunnelse for hvorfor utleveringen er nødvendig.

TV 2 har anket kjennelsen til lagmannsretten, med støtte fra NR.

– Dette er en prinsipielt viktig sak som både handler om ytringsfriheten, kildevernet og tilliten til mediene. Både publikum og potensielle kilder skal kunne være trygge på at mediene ikke utleverer informasjon om deres abonnement og mediebruk til myndighetene, sier NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til NRs nettside.

Hun mener at retten til anonym tilgang til medier er grunnleggende i et demokratisk samfunn.

– Vårt syn er at alle har rett til å tilegne seg informasjon fra mediene anonymt, uten fare for at dette overvåkes av myndighetene. Det spesielle i denne saken er dessuten at TV 2 ikke har fått noen begrunnelse for pålegget om utlevering.

Sjefredaktør Olav T. Sandnes i TV 2 mener saken reiser alvorlige rettssikkerhets- og menneskerettslige spørsmål.

– Både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen stiller strenge krav til når mediehus kan pålegges å utlevere informasjon om sine brukere til politiet. Høyesterett har også nylig uttalt seg om dette og om hva som inngår i slike vurderinger. At disse kravene overholdes er kritisk for at vi skal kunne beskytte både våre kilder og våre brukeres tillit, sier Sandnes.

Advokat Jon Wessel-Aas, som er prosessfullmektig for både TV 2 og NR, advarer mot konsekvensene dersom pålegg om utlevering kan gis på hemmelig grunnlag:

– Det er viktig for mine klienter at dette blir avklart i lagmannsretten. Hvis slike pålegg kan gis basert på hemmelig faktum, vil de kravene som Høyesterett har stilt kunne omgås uten at pressen kan ta til motmæle.

Det har oppstått betydelig intern uro i CBS News etter at sjefredaktør Bari Weiss i siste liten stoppet et ferdigprodusert innslag i programmet 60 Minutes, skriver New York Times.

LES OGSÅ: Ny redaktør trakk 60 Minutes-innslag – reporter reagerer

Innslaget handlet om venezuelanske menn som var deportert fra USA til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Weiss forsvarte beslutningen på et redaksjonsmøte mandag morgen.

– Jeg holdt igjen saken fordi den ikke var klar, sa hun ifølge avisen.

Begrunnelsen fikk liten støtte blant medarbeiderne i 60 Minutes. På et internt møte senere samme dag skal 60 Minutes-korrespondent Scott Pelley ha kritiser Weiss for å gripe inn sent i prosessen, etter å ha uteblitt fra flere interne visninger.

– Dette er ikke en deltidsjobb, skal Pelley ha sagt, ifølge kilder New York Times har snakket med.

Saken har forsterket spenningene mellom den etablerte redaksjonen i CBS News og Weiss, som tiltrådte som sjefredaktør i oktober og har bakgrunn fra nettavisen The Free Press.

Flere internt peker på manglende erfaring med TV-journalistikk og kritiserer tidspunktet for hennes innvendinger.

Korrespondent Sharyn Alfonsi, som har laget innslaget, reagerte også på at Weiss ikke tok kontakt direkte.

– Uenighet forutsetter diskusjon, sa Alfonsi på møtet, etter at hun tidligere hadde hevdet at innslaget ble stoppet av politiske hensyn, skriver New York Times.

En piratkopi av 60 Minutes-reportasjen som ble stoppet, kan sees her.

Israels regjering har vedtatt å legge ned Army Radio, en statlig finansiert radiokanal drevet av militæret. Kanalen skal etter planen stenges innen 1. mars 2026, skriver Reuters.

Forslaget kommer fra forsvarsminister Israel Katz, som mener radiokanalen ikke lenger fyller sitt opprinnelige formål.

– Med tiden har den blitt en plattform for synspunkter som angriper IDF og soldatene selv, uttaler Katz, ifølge nyhetsbyrået.

Statsminister Benjamin Netanyahu støttet beslutningen i regjeringsmøtet og sammenlignet en militærstyrt radiokanal rettet mot sivile med autoritære regimer:

– Jeg tror det finnes i Nord-Korea og kanskje noen få andre land, og vi vil nok ikke regnes blant dem.

Kritikere mener derimot at nedleggelsen er nok et angrep på ytringsfriheten og uavhengige medier.

– De vil ha lydige medier, ikke kritiske medier, sier Anat Saragusti i den israelske journalistunionen, til Reuters.

Over 70.000 unge mellom 15 og 20 år har registrert seg for gratis digital tilgang til Amedias aviser seks måneder etter lansering. Det tilsvarer nær 20 prosent av målgruppen, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

– Når det skjer viktige nasjonale og lokale hendelser, oppsøker også unge lokal journalistikk, forutsatt at den er synlig, relevant og lett tilgjengelig, sier konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Marte Ingul, i pressemeldingen.

Bergensavisen er avisen med flest registrerte unge brukere, med snart 4500 registreringer.

Ansvarlig redaktør Guro Valland mener erfaringene utfordrer behovet for egne nyhetsunivers for unge.

– Selv om vi er mange som lurer på hvilke formater som skal prege nyhetsformidlingen i årene fremover, handler ikke dette nødvendigvis om å gjøre fundamentale endringer med journalistikken, men om å gjøre den tilgjengelig. God journalistikk treffer også unge når de faktisk møter den, både på BA.no og i våre sosiale kanaler, sier BA-redaktøren.

Seks måneder etter lansering peker Amedia på at det er tydelige bruksmønstre blant de unge som har tatt løsningen i bruk:

• Unge bruker avisene mest når det skjer viktige hendelser lokalt.
• Klassiske nyheter som krim, ulykker, politikk, økonomi og sport leses mest.
• Hendelsesnyheter og løpende dekning skaper tydelige brukstopper.
• Unge leser først og fremst for å bli informert, og bruken øker med alderen.
• Video og bilder brukes mer enn hos eldre lesere, men journalistikken er det bærende.

Ingul peker på behovet for et plattformnøytralt momsfritak, og sier dette er avgjørende for å bygge varige medievaner blant unge.

– Når den offentlige samtalen i hovedsak er digital, må også de mediepolitiske virkemidlene være det. Skal vi lykkes med å bygge varige medievaner blant unge, kan ikke rammevilkårene trekke i motsatt retning av bruk og samfunnsutvikling.

Hun viser til at regjeringens arbeid med de nye fireårige styringssignalene i 2026, sammen med årets budsjettbehandling, har skapt et tydelig politisk handlingsrom.

– Vi er glade for at et teknisk flertall på tvers av blokkene i budsjettbehandlingen senest nå i desember har pekt på behovet for et reelt, plattformnøytralt momsfritak for private medier. Det gir et tydelig mandat inn i arbeidet med styringssignalene for 2026, sier Amedia-direktøren og legger til:

– Et reelt plattformnøytralt momsfritak må være en sentral del av styrings­signalene i 2026. Uten handling løper politikerne en samfunnsrisiko, og medienes mulighet til å investere i journalistikk, også i lyd og video, svekkes.

Amedia kontrollerer nå 99 prosent av aksjene i KildeGruppen etter at fristen for å akseptere konsernets frivillige kjøpstilbud gikk ut. Det kommer frem i en pressemelding fra Amedia.

KildeGruppen eier blant annet Hamar Arbeiderblad, Stangeavisa og Lokalavisa Trysil–Engerdal. Avisene er i dag partneraviser i Amedia, men vil etter oppkjøpet bli heleide, på linje med konsernets øvrige aviser i Norge og Danmark.

Amedia la 28. oktober frem et frivillig tilbud om å kjøpe samtlige aksjer i KildeGruppen. På det tidspunktet eide Amedia 34 prosent av selskapet. Etter tilbudsperioden har nesten alle øvrige aksjonærer takket ja.

– Vi noterer at vårt tilbud til aksjonærene i KildeGruppen har fått stor oppslutning, sier Pål Eskås, direktør for samarbeid og partnerskap i Amedia, i pressemeldingen.

Gjennomføringen av transaksjonen er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet. Søknad er sendt, og Amedia opplyser at de avventer tilsynets behandling før oppkjøpet formelt kan fullføres.

Utenriksdepartementet ba Nettavisen om å fjerne det norske riksvåpenet fra grafikken i avisens skattelister.

Bruken er i strid med regelverket, som slår fast at riksvåpenet er forbeholdt statlige myndigheter, skriver VG.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum henviser til Amedia da VG spør om han kjenner til de strenge reglene for bruken av riksvåpenet.

– Dette er en feil fra vår side som vi har rettet opp nå, skriver redaksjonell produktdirektør Eivor Jerpåsen i Amedia i en e-post til VG.

Fredrik Økstad Sandberg (38) er fast ansatt som nyhetsredaktør i Glåmdalen, melder avisa i en pressemelding.

Han har vært konstituert i stillingen i to år.

– Jeg gleder meg til fortsettelsen. Konkurransen om lesernes oppmerksomhet øker, og det stiller stadig høyere krav til redaksjonelt tempo, presisjon og relevans, sier Sandberg i meldingen.

Sandberg har ti års erfaring fra Dagbladet, og startet karrieren i Glåmdalen i 2008.

– Fredrik har gjort en imponerende innsats som nyhetsredaktør i de nesten to årene han har vært konstituert i stillingen, og er en vesentlig årsak til de solide prestasjonene Glåmdalen har levert. De neste årene kommer ikke til å bli noen dans på roser for noen i mediebransjen. Jeg er veldig glad for at vi har Fredrik med oss i en nøkkelrolle når vi nå skal gå løs på de utfordringene som ligger foran oss, sier ansvarlig redaktør Thor Sørum-Johansen i meldingen.

CBS News fjernet søndag i siste liten et planlagt innslag i programmet 60 Minutes om venezuelanske menn deportert til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Beslutningen har utløst sterk intern kritikk, skriver New York Times.

Innslaget var laget av Sharyn Alfonsi, som i en intern melding til kolleger anklager ledelsen for politisk motivert inngripen.

«Saken vår ble vist fem ganger og godkjent av både CBS’ advokater og avdelingen for standarder og praksis. Den er faktuelt korrekt. Etter mitt syn er det ikke en redaksjonell beslutning å trekke den nå, etter at alle grundige interne kontroller er gjennomført – det er en politisk beslutning», skriver Alfonsi.

CBS News opplyser at innslaget vil bli sendt på et senere tidspunkt og at det «trengte ytterligere rapportering».

Nyansatt sjefredaktør for CBS News, Bari Weiss, avviser at avgjørelsen er politisk. Weiss overtok som redaktør etter at CBS-eier Paramount Skydance kjøpte nettsavisen hun hadde grunnlag, The Free Press, tidligere i år

«Min jobb er å sørge for at alle saker vi publiserer er så gode som mulig. Å holde igjen saker som av ulike grunner ikke er klare – for eksempel fordi de mangler tilstrekkelig kontekst eller viktige stemmer – skjer hver dag i alle redaksjoner», skriver Weiss i en uttalelse.

Ifølge New York Times ønsket Weiss blant annet at reportasjen skulle suppleres med nye intervjuer med representanter for Trump-administrasjonen.

Alfonsi skriver i sin melding at redaksjonen har forsøkt å få dem i tale, men at de ikke har ønsket å medvirke.

«Hvis administrasjonens manglende vilje til å delta blir en gyldig grunn til å stoppe en sak, har vi i praksis gitt dem en ‘av-knapp’ for all journalistikk de finner ubeleilig», skriver 60 Minutes-reporteren.

Hun advarer også mot konsekvensene for programmets omdømme:

«Når saken ikke sendes uten en troverdig forklaring, vil publikum med rette oppfatte dette som selskapsstyrt sensur. Vi bytter bort 50 år med et ‘gullstandard’-rykte mot én uke med politisk stillhet.»

Schibsted slår sammen driftsteamene for TV i Norge og Sverige og etablerer en felles nordisk organisasjon for lyd- og videoproduksjon.

Samtidig hentes Jenny Englund Stridh inn som ny leder for satsingen, ifølge en pressemelding fra selskapet.

Omorganiseringen innebærer at TV Operations går fra en landsbasert modell til en mer integrert nordisk struktur. Målet er tettere samarbeid på tvers av landegrensene og mer effektive arbeidsflyter for mediehusene i konsernet.

– Dette er et viktig steg for å møte den raskt økende etterspørselen etter stabil, rask og høykvalitets lyd- og videoproduksjon. Ved å samle kompetanse og ledelse kan vi både heve kvaliteten og jobbe mer effektivt, sier teknologidirektør Jim Refsnes i pressemeldingen.

I 2025 publiserte Schibsteds merkevarer i Norge og Sverige rundt 45.000 videoer og tusenvis av podkastepisoder. De sammenslåtte teamene i Oslo og Stockholm har ansvar for hele verdikjeden, fra mobile verktøy for journalister til studioproduksjon, direktesendinger og arkivering.

Englund Stridh har tidligere vært IT-sjef i SVT og hatt lederroller i Volvo Cars-konsernet. Hun skal jobbe tett med de lokale lederne Pål Hansen i Norge og Vasilios Hatciliamis i Sverige.

Den nye organiseringen åpner også for tettere samarbeid med TV4 i Sverige og MTV i Finland, som nylig er blitt en del av Schibsted.

Medietilsynet har fordelt 23,7 millioner kroner i innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier i 2025.

Totalt får 49 prosjekter støtte, av 87 søknader, kommer det fram i en pressemelding fra Medietilsynet.

Om lag tre av fire støttekroner – rundt 17 millioner kroner – går til små, lokale medier. Målet med ordningen er å styrke mediemangfoldet og særlig bidra til redaksjonell innovasjon i mindre redaksjoner.

– Målet med innovasjonsstøtta er å styrke det norske mediemangfaldet og særleg fremme redaksjonell, innhaldsretta innovasjon og utvikling i små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Flere av de største tildelingene går til samarbeidsprosjekter.

Finnmark Dagblad og samarbeidende aviser får 1,5 millioner kroner til et KI-prosjekt, mens Bladet Tysnes og flere lokalaviser får 1,75 millioner kroner til prosjektet «Morgondagens lokalavis 2030», som skal nå unge mediebrukere.

Det største enkeltbeløpet går til Vest-Telemark Blad, som på vegne av Samarbeidsdesken får 2,35 millioner kroner til et prosjekt for å styrke næringslivsjournalistikk.

Endringer i forskriften for støtteordningen har i år gjort det mulig for flere typer medier å søke, noe som har gitt større bredde blant søkerne, skriver Medietilsynet.

Nasjonalbiblioteket har inngått en ny avtale med Kopinor om bruk av innhold fra norske aviser til trening av kunstig intelligens. Avtalen innebærer at staten betaler 45 millioner kroner årlig, og gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke avisinnhold som er eldre enn ett år, skriver Nasjonalbiblioteket i en pressemelding.

Avtalen er inngått gjennom Kopinor på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens», sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Fungerende nasjonalbibliotekar Trond Myklebust legger til:

– Denne avtalen gir oss mulighet til å utvikle kunstig intelligens av svært høy kvalitet for det norske samfunnet.33

Han legger til:

– Vi er veldig glade for at regjeringen og Stortinget ser verdien av dette og har lagt 45 millioner kroner på bordet for å gjøre satsingen mulig.

De ferdig trente språkmodellene skal være fritt tilgjengelige for både private og offentlige aktører. Nasjonalbiblioteket opplyser at avtalens tilgang til nyere og redaksjonelt innhold vil styrke kvaliteten på modellene betydelig.

– I en uforutsigbar verden spiller redaktørstyrte medier en avgjørende rolle for demokratiet og beredskapen vår. Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen. Det gir tillit, og det gir robuste KI-løsninger til nytte for hele samfunne, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey.

Nasjonalbiblioteket planlegger å lansere de første språkmodellene som er trent på avisinnholdet tidlig i 2026, ifølge pressemeldingen.

I dag ble det klart hvem som får penger fra Fritt Ord-potten «Norsk journalistikk» i desember.

Flere medier får støtte til sine ungsatsinger, og Gamer.no får 150.000 kroner til sitt spilljournalistikk-prosjekt.

– Vi retter et sårt nødvendig blikk mot makthaverne i den norske spillbransjen og ser på hvordan folks skattepenger blir forvaltet, sier redaktør Fredrik Olimb til Fritt Ords nettside.

Det vanker også penger til seniorer. Tidligere NRK-topp Kalle Fürst får 100.000 kroner til podkastprosjektet «Å leve livet».

Journalisten har tidligere omtalt et annet podkastprosjekt fra Fürst som også var rettet mot de godt voksne: «Hvite menn som pusher 80». Dette prosjektet fikk også Fritt Ord-støtte.

Aida Khorami (31) er ansatt som ny Midtøsten-korrespondent i NRK. Det skriver NRK.no.

Khorami tar over etter Åse Marit Befring, som nå vender tilbake til NRK på Marienlyst. Den nye korrespondenten skal være på plass i regionen fra mars 2026.

– Jeg gleder meg mest til å møte menneskene bak overskriftene. Det er et enormt privilegium å få være NRKs øyne og ører på bakken i en region der historien skrives på nytt hver eneste dag, sier Khorami til NRK.

Khorami har jobbet i NRK siden 2020, de siste to årene i utenriksavdelingen. Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen trekker frem hennes erfaring med store, løpende nyhetssaker.

– I sin jobb i utenriksredaksjonen har Aida vist evne til å lage egne saker og håndtere store løpende nyhetssaker, som jo har stått i kø i verden den siste tiden, sier Mikkelsen til NRK.

Det er foreløpig ikke avklart hvor Khorami skal være stasjonert. Hun skal dekke Midtøsten sammen med NRKs andre Midtøsten-korrespondent, Yama Wolasmal, som er bosatt i Beirut, skriver NRK.

Per Roar Bekken har orientert styret og sine ansatte om at han går av som sjefredaktør og daglig leder i OPP, skriver Polaris Media Midt-Norge i en pressemelding.

Bekken skal nå inn i nyopprettet rolle som samfunnsredaktør i mediehuset.

– Dette er en viktig satsing for å sikre en enda tydeligere stemme i lokalsamfunnet, sier styreleder Mari Ramstad i pressemeldingen.

– Vi ønsker å bidra til et lokalsamfunn med høyere grad av innbyggerdialog og demokratisk deltakelse. Rollen vil styrke både debatten, samfunnsoppdraget og kvaliteten i meningsjournalistikken vår, fortsetter hun.

OPP har sammen med fire andre aviser fått innovasjonsstøtte fra Medietilsynet til å utvikle en mer dialogbasert journalistikk.

– OPP har en viktig funksjon i Oppdal og Rennebu. Jeg ser frem til å jobbe enda mer systematisk med å utvikle kommentar- og samfunnsjournalistikken, styrke den lokale samfunnsdebatten og gjøre avisa til en enda bedre møteplass for engasjerte stemmer, sier Bekken.

Bekken, som blant annet har bakgrunn fra VG, var grunnlegger av lokalavisa OPP i 2002. Han ble ansvarlig redaktør også etter at Polaris Media gikk inn på eiersiden og fusjonerte de to lokalavisene OPP og Opdalingen til ett mediehus for fem år siden.

– Det har vært et 23 år langt presseeventyr og det passer bra å gi seg på topp. Vi har et slagkraftig team som har etablert en sterk merkevare som vi mener tar samfunnsrollen på alvor, sier han.

Donald Trumps medieselskap Trump Media & Technology Group (TMTG) varsler en sammenslåing verdt over 6 milliarder dollar med TAE Technologies, et selskap som satser på utvikling av fusjonsenergi. Det skriver The Guardian.

TMTG, som eier Trumps sosiale plattform Truth Social, begrunner avtalen med økende energibehov knyttet til utviklingen av kunstig intelligens. Selskapet sier målet er å bygge «verdens første fusjonskraftverk i kommersiell skala» for å forsyne store datasentre med energi.

Aksjen i Trump Media steg 27 prosent i tidlig handel i New York etter kunngjøringen. Etter sammenslåingen vil eierne av TMTG og TAE Technologies kontrollere rundt halvparten hver av det nye selskapet, som etter planen skal etableres i midten av 2026, skriver avisen.

TMTG har slitt økonomisk. Selskapet omsatte for 927.900 dollar i tredje kvartal 2025, og tapet økte til 54,8 millioner dollar i samme periode, ifølge regnskapstall gjengitt av The Guardian.

Kjernefysisk fisjon er teknologien bak dagens atomkraftverk. Tunge atomkjerner (som uran) spaltes, og energien som frigjøres brukes til å produsere strøm.

Kjernefysisk fusjon er motsatt prosess; lette atomkjerner slås sammen, slik som i solen. Teknologien lover enorm energi med lite avfall, men er fortsatt på forsknings- og utviklingsstadiet.

Den prisbelønte krigskorrespondenten Peter Arnett er død, 91 år gammel, melder Associated Press.

Han døde onsdag i Newport Beach i California etter lengre tids sykdom, opplyser familien.

Arnett mottok Pulitzer-prisen i 1966 for sin dekning av Vietnamkrigen for AP, der han rapporterte fra fronten fra 1962 til Saigons fall i 1975.

Kjent for folk fest ble Arnett da han rapporterte fra Bagdad for CNN under Gulfkrigen i 1991.

Mens de fleste vestlige journalister hadde forlatt Irak før bombingen startet, ble Arnett værende i Bagdad og rapporterte direkte fra hotellet sitt mens missilene traff byen.

Arnett jobbet i AP fram til 1981, før han gikk til CNN. Senere hadde han også oppdrag for NBC og National Geographic, og underviste i journalistikk i Kina.

Charlo Halvorsen slutter som underholdningsredaktør i NRK. Det skriver han i en e-post til redaksjonen, ifølge NRK.no.

Halvorsen opplyser at avtalen med NRK-direktør Camilla Bjørn var at han skulle sitte i stillingen til våren 2026, men at han nå går av tidligere. Stillingen som ny underholdningsredaktør skal lyses ut i løpet av januar.

Han beskriver avgangen som udramatisk, og peker på behovet for fornyelse etter mange år i rollen.

– Dette er temmelig udramatisk. Jeg har sittet som redaktør for underholdning helt siden 2011. Det er på høy tid med nye krefter inn i redaktørstolen.

Halvorsen blir sittende i stillingen fram til en ny redaktør er på plass, ifølge NRK.no.

Odd Gurvin (57) er ansatt som ny daglig leder i Medieklyngen. Han overtar etter Helge O. Svela og tiltrer stillingen i mars 2026, ifølge en pressemelding fra Medieklyngen.

Gurvin har bred ledererfaring fra media-, teknologi- og innovasjonsmiljøer, og har tidligere jobbet i og med Medieklyngen. Han var også fungerende leder for klyngen i en periode i 2022. Nå kommer han fra stillingen som seniorkonsulent for innovasjonsinfrastruktur i Vestland fylkeskommune.

– Medieklyngen har et unikt utgangspunkt gjennom sterke medlemmer, høy kompetanse og en tydelig posisjon nasjonalt og internasjonalt, sier Gurvin i pressemeldingen.

Styreleder Øyulf Hjertenes mener Gurvin er godt rustet for jobben.

– Hans forståelse for både teknologi, media og kommersielle drivere gjør ham svært godt rustet til å lede Medieklyngen videre, sier Hjertenes.

I perioden frem til Gurvin tiltrer, er Ketil Moland Olsen konstituert som daglig leder fra januar 2026,

Alle studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler får nå gratis tilgang til TU.no og Digi.no. Ordningen er resultat av et utvidet samarbeid mellom Teknisk Ukeblad Media og DNV, kommer det fram i en pressemelding.

Samarbeidet har vært testet som et pilotprosjekt gjennom 2025. Ifølge TU Media har interessen vært langt større enn forventet, med nær 4000 studenter som allerede har tegnet abonnement.

Gjennom avtalen bidrar DNV økonomisk til at studentene får gratis tilgang til teknologi- og næringslivsjournalistikk. Partene vil også samarbeide om arrangementer rettet mot studenter.

– Som kunnskapsbedrift vil DNV bidra til å senke terskelen til kvalitetssikret teknologi- og næringslivsjournalistikk, sier Monica Lid, Employer Branding Strategy Manager i DNV, i pressemeldingen.

Også TU Media mener ordningen fyller et behov.

– Nå får de fri tilgang til TU og Digi, og kan følge utviklingen i teknologi og arbeidsliv gjennom hele studieløpet, sier Jonathan Sørholt Janssen, produktutvikler for abonnement i TU Media.

PFU konkluderte med at Avisa Oslo ikke brøt god presseskikk i omtalen av en kontrakt- og lønnskonflikt ved en Grünerløkka-restaurant sommeren 2025.

Saken gjaldt en artikkel der en 19 år gammel arbeidstaker fortalte om avslutningen av sitt arbeidsforhold, og der personalansvarlig ble omtalt og identifisert.

Han klaget saken inn til PFU og mente publiseringen fremsto som et karakterdrap, med uriktig gjengivelse av hans uttalelser, manglende kontekst og et urimelig fokus på ham som «truende».

Avisa Oslo avviste brudd på god presseskikk, og viste til at klager fikk mulighet til å imøtegå alle påstander. Avisen mente det var dekning for det publiserte, blant annet basert på e-poster sendt til arbeidstakeren, og understreket at klager var den relevante representanten for bedriften i saken.

PFU mente at premissene for kontakten var tilstrekkelig klare, og finner ikke grunnlag for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Utvalget kom også fram til at klager fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse, og at hans svar ble gjengitt slik at det tydelig fremgår at han bestrider påstandene.

PFU pekte på at Avisa Oslo kunne ha gjengitt mer av den personalansvarliges svar, men utvalget fant ikke at det var utelatt sentrale opplysninger eller at meningsinnhold var fordreid.

Klager reagerte også på leserkommentarer, men PFU landet på at også disse var innenfor det presseetisk akseptable.

– Dette er viktig journalistikk, sa Øyvind Kvalnes, som trakk fram at det var bra at Avisa Oslo laget journalistikk om unges arbeidstakere.

Flere i utvalget trakk fram det samme.

– Filter Nyheter har gang på gang vist at de har en god metode i saker som dette, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad under en kort diskusjon i Pressens Faglige Utvalg onsdag.

Filter Nyheter var klaget inn etter en artikkel om en valgkampmedarbeider i Norgesdemokratene som hadde hatt kontakt med den amerikanske høyreekstremisten Nick Fuentes.

«Norgesdemokratene omfavnet støtte fra kjent jødehater og Hitler-fan», stod det i tittelen. Dette skjedde på samme dag som partiet arrangerte det Filter kalte en «deportasjonskonferanse på Gardermoen».

Norgesdemokratene mener det ikke stemmer at de har arrangert noen «deportasjonskonferanse», og at beskrivelsen av partiets politikk også var feilaktig. Filter Nyheter gjorde egne uriktige tolkninger og publiserte disse som fakta, mener klager. Ifølge Norgesdemokratene forstår ikke Filter forskjellen på påstander som kommer fra partiet og påstander som er fremsatt av noen andre.

Filter Nyheter mener på sin side at Norgesdemokratene heller ønsker å bruke ordet «remigrasjon» om politikk som handler om å sende mennesker ut av landet med tvang. Deportasjon er etter Filter Nyheters syn mer presist. Avisen mener omtalen av partiets politikk er korrekt, og viser til flere kilder for dette, blant annet Norgesdemokratenes eget partiprogram.

Det ble raskt klart at utvalget var enige om at Filter Nyheter ikke har brutt god presseskikk. PFU mener begrepene remigrasjon og deportasjon fungerer som to ord som mer eller mindre beskriver samme fenomen.

– Her er det mange varianter av begreper som brukes om hverandre, sa nestleder Ellen Ophaug under diskusjonen.

Norgesdemokratene viser heller ikke til hvorfor remigrasjon er et begrep som er riktigere enn noe annet, vektla flere i utvalget. Utvalgsleder Anne Weider Aasen la vekt på at Norgesdemokratene selv snakker om å deportere mennesker i ulike poster på sosiale medier, og sa seg også enig i at det er mulig å bruke begrepet slik Filter gjør.

PFU felte Lofotposten for brudd på god presseskikk etter et intervju med en overlevende fra en trafikkulykke der to personer omkom høsten 2025.

Klager var søster til en av de omkomne og hun mente at artikkelen var ensidig og ubalansert.

Ifølge klagen pekte intervjuobjektet på avdøde som ansvarlig for ulykken, til tross for at saken fortsatt var under etterforskning. Klager reagerte også på manglende hensyn til pårørende og at ingen kunne imøtegå påstandene på vegne av den avdøde.

Lofotposten avviste brudd på god presseskikk og viste til et stort informasjonsbehov og lite informasjon fra politiet. Avisen mente intervjuet var legitimt fordi sjåføren var «en av få, kanskje den eneste, som kan fortelle hva som skjedde», og viste til at hun tok forbehold om at politiet ikke hadde konkludert.

PFU slo fast at avisen hadde rett til å omtale ulykken og intervjue den overlevende. Samtidig peker utvalget på at den omkomne ble indirekte identifisert, og at avisen gjenga en «konstaterende formulering» om hvem som forårsaket ulykken.

«Dette må anses som en sterk beskyldning av faktisk art, som normalt sett ville utløst samtidig imøtegåelse», konkluderte PFU i sin uttalelse, og minnet om at også avdøde har et presseetisk vern.

Utvalget mente det ikke var tilstrekkelig å vise til at saken var under etterforskning, og pekte på manglende kildebredde og fravær av politiet som relevant kilde.

– Interessant sak, og en påminnelse om hvordan man bør behandle denne typen nyhetsjournalistikk, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

– Synd at de ikke har hentet inn flere kilder.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene i PFU, pekte på at det må være rom for øynevitenskildring i journalistikken, men han landet likevel på fellelse.

Nestleder i PFU, Ellen Ophaug, trakk fram at det var bra at Loftonposten ettergår og lager journalistikk på ulykker, og ikke kun refererer politiet og offentlige myndigheter, men også hun landet på fellelse.

Lofotposten ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildebredde.

Tom Erik Thorsen, i dag ansvarlig redaktør i Varden, har blitt ansatt i en nyopprettet stilling som utviklingsredaktør i Polaris Media Sør.

Det melder konsernet i en pressemelding.

– Vi står i en tid med store endringer i mediebransjen, drevet av teknologi, nye brukerbehov og økt konkurranse. Da er det avgjørende at vi jobber systematisk og målrettet for å utvikle oss for en usikker fremtid. Denne rollen skal være en tydelig støttespiller for redaktørene og bidra til å styrke mediehusene i regionen, med særlig fokus på de lokale mediehusene, sier administrerende direktør i Polaris Media Sør, Håvard Kvalheim, i meldinge.

Thorsen fortsetter som Varden-sjef fram til en erstatter er på plass.

Polaris Media Sør består av de regionale mediehusene Fædrelandsvennen, Agderposten og Varden, i tillegg til de lokale mediehusene Lister, Lindesnes, Vennesla Tidende, Setesdølen, Lillesands-Posten og Grimstad Adressetidende.

PFU konkluderte med at NRK ikke brøt god presseskikk i et innslag om forkynneren Thomas Neteland i Lørdagsrevyen sommeren 2025.

Saken gjaldt en studiointroduksjon der det ble sagt at Neteland «er imot at homofile lever ut sin legning og snakker høyt om det på sin turné»». Neteland klaget formuleringen inn til PFU og mente den var uriktig og stigmatiserende, og ga inntrykk av at han hadde et aktivistisk og fordømmende prosjekt rettet mot homofile.

NRK erkjente overfor PFU at formuleringen var upresis, men viste til at det i sammenhengen gikk tydelig fram at uttalelsen handlet om kristen livsførsel.

I selve reportasjen forklarte Neteland at han mener homofile følelser er greit, men at man som kristen ikke bør leve dem ut.

PFU viste i sin vurdering til at mediene har rett til å spisse og forenkle, så lenge det ikke gir et feilaktig bilde.

Utvalget la vekt på at studiointroduksjonen kom i en tydelig kontekst og det ble også pekt på at introduksjonen umiddelbart ble fulgt av reportasjen, der Netelands syn ble nyansert.

LES OGSÅ: Pinsepredikant klager Lørdagsrevyen til PFU. Reagerer på vinkling

– Innannonseringen fremsto derfor ikke som en løsrevet henvisning som alene ga et upresist inntrykk, skriver PFU, som konkluderer med at NRK ikke har brutt verken Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, 4.1 eller 4.3, som alle var klaget inn.

Flere i utvalget mente likevel at NRK-innslaget ikke var helt uproblematisk.

– Jeg synes ikke dette er rett fram, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

– Men å si at det er et presseetisk brudd, er litt mye.

Hun pekte på at det kom utfyllende informasjon etter den upresise innannonseringen.

– Jeg synes det er rimelig rett fram at det ikke er et presseetisk brudd, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

– Totaliteten i innslaget dekket veldig godt opp, fortsatte han.

En kvinne som mistet foreldrene sine i steinskredet i Ålesund i 2008, klaget NRK til Pressens Faglige Utvalg for podkasten med tittel «Knust av byfjellet», som ble publisert i september i år.

Klageren reagerer på at hun, gitt den ekstremt belastende tematikken for de som er berørt av hendelsen, ikke ble kontaktet av NRK i forkant av publiseringen, og at hun ikke fikk informasjon om at radiodokumentaren var under produksjon, oppsummerer PFU-sekretariatet.

Klageren reagerer også på enkeltformuleringer og lydklipp som er tatt med i podkasten, som hun mener er unødvendige og kan fremkalle sorg og traumereaksjoner hos etterlatte. Hun oppgir også å kunne høre familiens etternavn i bakgrunnen i et lydklipp.

NRK har avvist brudd på god presseskikk, og har i sitt PFU-tilsvar blant annet opplyst om kontakt med et annet familiemedlem. «I utgangspunktet er det ikke et presseetisk krav at man må kontakte alle som er berørt hver gang medier omtaler en ulykke som har skjedd for mange år siden, og som er så godt offentlig kjent fra før», skriver de også i tilsvaret.

I den vedtatte uttalelsen, der PFU understreker at pressen bør være oppmerksom på sorg og sårbarhet hos mennesker som har opplevd tap, selv om det har gått tid, konstaterer de også at de ser at NRK har tatt grep for å dempe belastningen, blant annet ved å unngå å bruke navn på familier som ikke ønsket å medvirke til produksjonen.

«PFU merker seg imidlertid at klager oppgir å kunne høre etternavnet sitt i bakgrunnen i en nødsamtale i det publiserte. Slik utvalget hører sekvensen, er det ikke mulig for lytteren å oppfatte at det er dette som blir sagt», heter det i uttalelsen.

Videre:

«Selv om det ville vært hensynsfullt å forsikre seg om at klager fikk denne informasjonen, konkluderer PFU med at det ikke var presseetisk påkrevd å varsle om publiseringen. Utvalget legger her vekt på ulykkens alvorlighetsgrad og omfang, og derigjennom offentlige interesse, samt tiden som har gått siden ulykken.»

– Samtidig er det viktig å være bevisst på at den fortellende journalistikken kan ha sterkere følelsesmessig effekt, sa PFU-nestleder Ellen Ophaug, som ledet behandlingen.

Amedia tar i bruk digital trykketeknologi i avisproduksjonen for å gjøre papiravisene mer kostnadseffektive og bærekraftige. Grepet skal bidra til å forlenge levetiden til papiravisene, skriver konsernet i en pressemelding.

Ifølge Amedia er selskapet først i verden som satser på digital avisproduksjon i denne skalaen. Overgangen innebærer at produksjonen i større grad kan tilpasses opplagets størrelse, noe som reduserer kostnadene sammenlignet med tradisjonelt rotasjonstrykk.

– Papiravisen er fortsatt viktig for mange av våre lojale lesere. Overgangen til digitaltrykk er avgjørende for at vi kan opprettholde et fysisk avistilbud på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte i lang tid fremover, sier administrerende direktør Morten Kringler i Amedia Trykk i pressemeldingen.

Han peker også på at teknologien gir større fleksibilitet i produksjonen.

– Dette gir oss helt nye muligheter til å skalere produksjonen. Den kan nå tilpasses løpende, noe som er avgjørende for å sikre at papiravisen forblir et relevant og tilgjengelig produkt for våre abonnenter.

Amedia trekker samtidig frem miljøgevinster ved digitaltrykk, blant annet gjennom mer presis opplagsstyring og mindre papirsvinn.

– Digitaltrykk gir oss en mer energieffektiv produksjonslinje og minsker fotavtrykket vårt betydelig, sier Kringler.

Pressens Faglige Utvalg var kritisk til enkelte konstaterende formuleringer om Harilastiftelsens aktivitet i Russland, men Barents Observer gikk fri under klagebehandlingen onsdag.

The Barents Observer publiserte i juli 2025 en artikkel om den kristne, veldedige organisasjonen Harilastiftelsen Håp og deres aktivitet i Russland. Avisen skrev blant annet at en av institusjonene som stiftelsen driver, har sendt penger og strikket sokker til russiske soldater ved frontlinjen. Avisen omtalte også to foreldreløse ukrainske jenter som var blitt hentet til stiftelsens barneby i Russland, der de nå bor.

Klager mener Barents Observer har gjort flere feil, og sier de ikke har sendt penger til russiske soldater, eller drevet noe prosjekt med å strikke sokker til soldatene. Ifølge klager ga avisen også et feilaktig inntrykk av historien til de to ukrainske jentene, som ble hentet av sin bestemor.

Barents Observer sier på sin side sier det er dekning for det publiserte, og viser blant annet til innlegg i sosiale medier. Selv om stiftelsen nekter for å ha støttet russiske soldater, betyr ikke det at det ikke har skjedd, mener avisen. Det var også dekning for omtale av koblinger til det russiske regimet og støtten til krigen i Ukraina, og mener historien til de to jentene er gjengitt riktig.

Under diskusjonen onsdag ble det lagt vekt på at det journalistiske arbeidet gjort av Barents Observer er viktig, og at temaet er vanskelig gitt Russlands krigføring i Ukraina. Flere utvalgsmedlemmer var likevel tvilende, fordi artikkelen var konstaterende om støtte til militære formål og historien om jentene som ble hentet til Russland.

– Jeg oppfatter det som problematisk, sa blant annet Ylva Lindberg.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad berømmet imidlertid Barents Observer, som beskrev saken som interessant og at de hadde gjort en god jobb med innhenting av kilder.

– Denne artikkelen, mener jeg, havner greit innafor, sa Ljøstad.

Utvalgsleder Anne Weider Aasen la vekt på at prosjektet til Barents Observer var veldig godt. Hun la likevel vekt på at det var en konstaterende tittel og at det forståelig at dekningen oppfattes som rammende for klager.

Utvalget konkluderte med at Barents Observer ikke har brutt god presseskikk. Utvalgsmedlem Ylva Lyndberg tok imidlertid dissens.

En artikkel i Stavanger Aftenblad om et varsel mot ledelsen i Filmkraft Rogaland utløste PFU-klage fra daværende fungerende styreleder Tonje Hardersen, med samtykke fra daværende daglig leder Anne Lærdal.

«600.000 til styremedlem mot fagfolks råd, avslører omfattende varsel mot Filmkraft», er tittelen på artikkelen.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering mener klager at forsidetittelen i papiravisen, «skjulte lydopptak avslører arbeidsmiljøkrise i Filmkraft», ga inntrykk av en etablert sannhet og ikke en påstand.

Avisa hadde uansett ikke dekning for en slik påstand, mener klager, fordi varselet ikke var ferdigbehandlet på publiseringstidspunktet. Hardersen reagerte særlig på at avisa kun tok inn deler av hennes skriftlige svar til redaksjonen.

Les mer om klagesaken hos PFU-basen.

Det var rimelig å omtale en situasjon med et så omfattende varsel, sendt fra seks daværende og tidligere ansatte, som en «arbeidsmiljøkrise», selv før varselet var ferdig behandlet, mener utvalget.

Også gjengivelsen av uttalelser anså utvalget som akseptabel:

«Kommentarene som ble innhentet fra daglig leder og fungerende styreleder kom tydelig frem i artikkelen. Mediene har ikke en plikt til å gjengi kilder ordrett, og slik utvalget ser det, måtte avisen kunne gjøre om en del av klagers skriftlige kommentarer til indirekte tale. PFU anser at omskrivningen, som dreide seg om styrets tillit til daglig leder etter et tidligere varsel, gjenga meningsinnholdet på en akseptabel måte», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Aftenbladet ble ikke felt.

Nettavisen var klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter annonsørinnhold for «Aksjon for Borgerlig Valgseier» (ABV) publisert i juni.

Annonsen var i toppen merket med «Inneholder annonselenker» i liten skrift, og under andre avsnitt i brødteksten sto det «ANNONSØRINNHOLD FOR ABV». I en boks nederst i artikkelen sto det at «saken er skrevet som innhold av Nettavisen», og det ble forklart hvordan kommersielle lenker fungerer.

Klager er Maximilian Kåre Seiderer som kom inn på annonsørinnholdet gjennom Google Nyheter. Der gikk det ikke frem at det handlet om annonsørinnhold, følge klager, som mener publiseringen fremstod som redaksjonelt innhold.

Nettavisen var enig med klager i at artikkelen ikke fremsto tydelig nok merket i Google Nyheter, men anførte at dette var utenfor avisens kontroll. Nettavisen mener at saken var tydelig merket på nettavisens front.

I behandlingen onsdag mente noen i utvalget at fremstillingen og merkingen var uryddig, og at annonsen så ut som en redaksjonell artikkel.

– Dette er et utrolig viktig punkt, og man bør unngå å synde mot dette punktet, sa blant annet utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys og refererte til Vær varsom-plakatens punkt 2.6 om aldri å svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame.

Utvalget la likevel vekt på at dette kan være et arbeidsuhell fra Nettavisens side, og ga skryt for at Nettavisen har rettet opp så fort de ble oppmerksomme på det.

PFU endte med at Nettavisen har brutt god presseskikk.

– Åpenbart for dårlig merket, konkluderte representant for journalistene, Kjetil H. Dale.

«Kristine Gramstad Wedler står bak hemmelig salg – naboer raser mot planer», het en artikkel hos RA Stavanger, republisert hos Sandnesposten.

Den tidligere Ap-statssekretæren klaget avisene til Pressens Faglige Utvalg, og mente det var feil av mediene å skrive at salget var hemmelig, da det rett og slett handlet om at det ikke var tinglyst ennå, og dermed ikke var offentlig informasjon.

Det ble også feil å omtale en varsling knyttet til planlagte tiltak på eiendommen som «naboklager», da det ifølge klager handlet om «nabomerknader», ettersom ingen byggesøknad forelå på det aktuelle tidspunktet.

Klageren reagerte også på at naboer får uttale seg anonymt og på bildebruk i artikkelen. Ifølge PFU-sekretariates oppsummering anfører hun at det handler om en privatsak, uten tilknytning til hennes tidligere offentlige verv.

Da saken kom opp for utvalget onsdag 17. desember, var det ingen som argumenterte sterkt for fellelse. Utvalget var enige om at RA Stavanger måtte kunne omtale salget, basert på opplysningene som var tilgjengelige via offentlig postjournal, etter at det var varslet tiltak på eiendommen som naboer hadde merknader til.

Flere bemerket at journalistikken fungerte, men hadde kritiske anmerkninger til bruken av ordet «hemmelig» i vinklingen og omtalen av salget.

– «Hemmelig» gir inntrykk av en intensjon, at det er noen som har ønsket å holde dette hemmelig, mente utvalgsmedlem Øyvind Kvalnes.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente avisene hadde gjort det lettere for seg selv hvis de bare hadde skrevet «ukjente kjøpere» i stedet for «hemmelige».

«Selv om utvalget ikke mener formuleringen er en sterk beskyldning, er PFU kritisk til ordvalget, da ‘hemmelig’ fremstår noe ladet. Slik utvalget vurderer det, ville det være en mer nøytral gjengivelse å skrive at det foreløpig var ukjent hvem kjøperen er, slik avisen har gjort andre steder i publiseringen», heter det i den vedtatte uttalelsen.

«Videre ser utvalget at koblingen i tittelen mellom klagers navn og naboenes reaksjoner, også kan gi inntrykk av at klager er ansvarlig for planene som naboene har reagert på. Det kan utvalget ikke se at RA Stavanger har dekning for i det publiserte.»

Videre:

«Utvalget finner vinklingen noe uryddig, men lander på at den er innenfor det presseetisk akseptable. PFU understreker likevel viktigheten av at redaksjonene er seg bevisst hvordan man presenterer en sak, da opplysninger som hver for seg er korrekte, noen ganger likevel kan gi et misvisende inntrykk når de kobles sammen. Det kan virke rammende for den omtalte, jf. VVP 4.1.»

RA Stavanger og Sandnesposten ble ikke felt.

Eikernytt omtalte i juli at Ap-politiker Lasse Haugen var blitt utsatt for vold, og at en mann var dømt til 10 måneder i fengsel for volden.

Avisen skrev at en mann ble dømt til fengsel i 10 måneder etter et «fylleslagsmål». I en bildetekst stod det: «Da begge to var og fulle endte det hele med en slåsskamp». Avisen publiserte promillenivået til både Lasse Haugen og den dømte mannen, som ikke ble navngitt.

Klager reagerer på at han ble identifisert, og sliter fortsatt med ettervirkninger av volden. Han reagerer også på at artikkelbildet var et bilde av ham selv, og mener Eikernytts dekning har vært en ekstra belastning.

Avisen mener identifiseringen hadde offentlig interesse fordi klager er lokalpolitiker og tidligere ordførerkandidat, og de mener ordbruken ikke var et presseetisk brudd. De fjernet imidlertid «fylleslagsmål» fra vinklingen, og erkjenner at det kunne være en belastning.

At det har offentlig interesse å identifisere en lokalpolitiker som er blitt utsatt for vold, ble det likevel litt diskusjon rundt.

– Her bruker man offentlig interesse til å identifisere et offer, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad som la vekt på at medvirkning bør være et poeng i en slik sak.

I utvalget la blant andre PFU-leder Anne Weider-Aasen vekt på at det var dekning i dommen at ordet «fylleslagsmål» kan brukes som tabloid vinkling. Utvalget mente også at formuleringen da begge var gode og fulle, kunne gi feil inntrykk.

Identifisering var heller ikke et brudd i dette tilfellet, mente utvalget som likevel endte på fellelse.

– Det handler om nødvendige hensyn og omtanke, sa Weider Aasen.

PFU konkluderte med at avisen brøt god presseskikk med tanke på kravet om å ta hensyn til ofre i kriminalsaker i Vær varsom-plakatens punkt 4.6.

NRK har besluttet å avpublisere podkastserien «Hos Peder». Det bekrefter eksternredaktør Jostein Olseng overfor TV 2.

– Vi kommer til å gjøre den utilgjengelig, og det gjelder hele serien, sier Olseng til TV 2.

Beslutningen kommer etter at psykolog og programleder Peder Kjøs har fått begrenset autorisasjon som følge av en omfattende tilsynssak.

Serien ble publisert i perioden 2018 til 2021.

– Det er Helsetilsynet sin vurdering av varslene som gjør at vi har gjort en ny totalvurdering av serien, og i den vurderingen ligger hensynet til publikum og de medvirkende, sier Olseng.

Både Helsetilsynet og Statsforvalteren åpnet tilsynssak mot Kjøs etter varsler fra to tidligere pasienter og deltakere i podkasten.

– Av hensynet til de som medvirker, legger vi vekt på at denne typen innhold ikke trenger å ligge ut for alltid, sier Olseng til VG og viser til at tv-serien «Jeg mot meg» – hvor Kjøs også medvirket som psykolog – også er tatt ut av NRK-arkivet.

Washington Post lanserte nylig den KI-genererte podkastfunksjonen «Your Personal Podcast», til tross for at interne tester avdekket omfattende feil og manglende oppfyllelse av avisens egne kvalitetskrav, skriver Semafor.

Ifølge interne dokumenter delt med Semafor strøk mellom 68 og 84 prosent av podkastmanusene i tre testrunder. Testerne ble bedt om å vurdere manusene som enten publiserbare eller ikke, og å stryke dem ved tvil, som et føre-var-tiltak.

Flere ansatte forteller også om konkrete feil i publiserte, personaliserte podkaster, fra feil uttale til feilsiterte eller oppdiktede sitater, skriver Semafor.

Lanseringen har skapt uro i redaksjonen. Flere ansatte mener feilene ville vært oppsigelsesgrunnlag dersom de var begått av journalister.

Wilma Bergseth er ansatt i en ettårig prosjektstilling som some- og videoansvarlig i Nationen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Bergseth har bakgrunn fra VG og NRK, både som journalist og frontsjef, og har det siste året jobbet som frontsjef for Nationen.

– Jeg er veldig glad for at Wilma har takket ja til å fortsette hos oss og til å ta et fagansvar for sosiale medier og video. Hun har et unikt talent til å se potensialet i en sak, og har vært en viktig bidragsyter til å øke rekkevidden vår på some det siste året, sier ansvarlig redaktør Jannicke Engan i pressemeldingen.

Bergseth legger til:

– Jeg ser veldig frem til muligheten jeg har fått til å videreutvikle some-profilen til Nationen. Jeg har allerede hatt gleden av å jobbe her et år som frontsjef,og gleder meg til å gå enda mer inn i video og some.

– Dette er et felt med store muligheter for å spre den gode journalistikken vi lager til mange, og et viktig og riktig steg for Nationen, fortsetter hun.

Nationen har ansatt Kim Riseth som ny publiseringsredaktør.

Han får samtidig en rolle som pådriver for digital utvikling, kunstig intelligens (KI) og videre vekst i avisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Riseth lang erfaring som redaksjonell leder, og var blant annet ansvarlig redaktør i Namdalsavisa i 15 år fram til oktober 2024. Han gikk da inn i et ettåring engasjement som prosjektredaktør for samarbeidet mellom Amedia og partneraviser i TA Media i Trøndelag.

I høst har han vært tilknyttet Nationen som prosjektredaktør.

Riseth har også bakgrunn fra VG som journalist, utenrikskorrespondent og nyhetsleder

– Jeg har fått muligheten til å bli litt kjent med Nationen og folkene der nå i høst, og dette er en veldig spennende rolle som jeg gleder meg til å fortsette i, sier Riseth i pressemeldingen.

Han peker på at Nationen allerede har hatt god utvikling på sosiale medier og i abonnementstallene.

– Nationen har allerede gjort mye bra på sosiale medier, og har hatt en veldig god økning i lesertall og abonnementssalg i høst, sier han, og legger til at målet nå er å gjøre flere av de nye leserne til lojale abonnenter.

Han mener avisen har et særskilt potensial innen temaer som matsikkerhet og livene til folk utenfor de store byene, og vil kombinere journalistisk kompetanse med nye formater og teknologi.

– Det vil vi gjøre ved å kombinere den sterke kompetansen journalistene i Nationen har på disse områdene med nye verktøy som video, lyd og KI, for å nå ut enda bredere, sier Riseth.

Ansvarlig redaktør Jannicke Engan sier ansettelsen allerede har gitt effekt.

– Kim har i løpet av de få ukene han har jobbet med oss gjennomført endringer som har gitt oss økt abonnementslesning og satt fart i utviklingsprosjektene våre, sier hun i pressemeldingen.

Senterpartiets Erling Sande ber finansministeren ta initiativ til et møte mellom mediebransjen og Finansdepartementet om et plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhets- og aktualitetsmedier.

I et skriftlig spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg (Ap) peker stortingsrepresentanten på det han beskriver som stor avstand mellom mediebransjens vurderinger og departementets syn på konsekvenser, avgrensninger og proveny knyttet til et slikt momsfritak.

«Det er stor avstand mellom vurderingane til mediebransjen og Finansdepartementet knytt både til konsekvensar, avgrensingar og proveny», skriver Sande i spørsmålet.

Han spør videre om finansministeren vil legge til rette for at bransjen får legge fram sine vurderinger, argumenter og beregninger direkte for departementet.

Spørsmålet er datert 15. desember og sendt 16. desember. Finansministerens svar foreligger foreløpig ikke.

194.000 så opningsepisoden av årets sesong av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» i løpet av premierehelga. Det er ny rekord for programmet, skriver NRK i en pressemelding.

Aldri før har så mange sett serien i premierehelga. Til sammenligning hadde den mest sette episoden i tilsvarende periode i fjor 181.000 seere, da med hjelp av lineær premiere på NRK1. I år kommer den lineære premieren først 25. desember.

Programskaper Noralv Pedersen peker på at serien har blitt en tydelig bingefavoritt.

– Det er gledeleg å sjå at serien er blitt ein bingefavoritt, og at eit program om ukjende menneske i ikkje-konstruert kvardag kan hevda seg så bra i strøymekampen», sier han i pressemeldingen.

Ifølge NRK har «Der ingen skulle tru» hatt sterk digital vekst de siste årene.

– Fjoråret blei eit gjennombrot i strøyming. Skal me leggja premierehelga til grunn, kan det sjå ut som om den utviklinga vil forsterka seg ytterlegare i år, sier Pedersen.

2024-sesongen hadde i snitt over 1,2 millioner seere og ble det femte mest sette programmet på NRKs strømmetjeneste, NRK TV.

Serien har også vunnet en Commended-pris i Prix Circom 2025 og vært nominert til tre Gullruten-priser.

Tall fra Global Media Monitoring Project viser at to av tre kilder i norske medier er menn.

Undersøkelsen måler kjønnsbalansen i medier hvert femte år, og for Norge utgjør kvinner rundt en tredel av kildene i aviser, radio og tv, skriver Klassekampen.

Forsker Cecilie Hellestveit mener forklaringen i liten grad handler om strukturell diskriminering i redaksjonene.

– Vi lever i et samfunn hvor kvinner har like mye, om ikke mer utdannelse enn menn, men de er likevel mer forsiktige med å fronte synspunkter i offentligheten, sier Hellestveit til Klassekampen.

Hun peker på at kvinner oftere takker nei når journalister ringer.

– Kvinner er veldig bekymret for å bli tatt i feil og misforstås, sier hun, og legger til at kvinner også tar hets i offentligheten mer til seg enn menn.

Professor emerita Elisabeth Eide ved OsloMet, som leder arbeidet med den norske delen av undersøkelsen, mener journalistene selv har et ansvar for skjevheten.

– Journalister kan selv velge å snakke oftere med såkalte konsekvenseksperter, og ikke bare tradisjonelle eksperter. Hvordan rammes for eksempel en kvinnelig eneforsørger av statsbudsjettet? Man må tenke litt breiere på ekspertise. sier Eide.

USAs president Donald Trump har levert et søksmål mot BBC og krever 10 milliarder dollar i erstatning for det han mener er ærekrenkende redigering i en Panorama-dokumentar. Søksmålet er levert til en føderal domstol i Florida, skriver CNBC.

Ifølge søksmålet skal BBC ha klippet sammen deler av Trumps tale 6. januar 2021 på en måte som fikk det til å fremstå som om han direkte oppfordret sine støttespillere til å angripe Kongressen. Dokumentaren, «Trump: A Second Chance», ble sendt i Storbritannia kort tid før presidentvalget i 2024. Trump mener redigeringen var en «åpenbar handling for å gripe inn i og påvirke valgutfallet til president Trumps skade», skriver CNBC.

BBC har tidligere beklaget redigeringen og erkjent at klippet ga et feilaktig inntrykk av at Trump kom med en direkte oppfordring til vold. Samtidig har kringkasteren avvist at det foreligger grunnlag for et ærekrenkelsessøksmål. I etterkant av saken trakk BBCs generaldirektør og nyhetssjef seg.

Mediejurister mener likevel at søksmålet har små utsikter til å føre fram. Dokumentaren ble aldri sendt i USA, og det er uklart om en domstol i Florida har jurisdiksjon i saken, skriver nyhetsbrevet Status.

Førsteamanuensis og ytringsfrihetsadvokat Ted Boutrous omtaler søksmålet slik: «Dette er nok en grunnløs og useriøs utpressingstrussel fra president Trumps juridiske team, ment å skremme pressen.»

Studentavisen Studvest får ny ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør fra nyttår.

Malene Langeland Sulen overtar som ansvarlig redaktør etter Tuva Solem.

– Det er utrolig stas å skulle ta over jobben som ansvarlig redaktør i Studvest! Det kommer med mye ansvar, men jeg tror det blir en spennende utfordring, sier Sulen i pressemeldingen.

Samtidig blir Iben Lauvland Longva ny nyhetsredaktør, etter Ingrid Lund Hovden.

– Jeg ser veldig frem til å jobbe tett med studentmiljøet i Bergen, og til et år preget av læring, nye utfordringer og spennende muligheter, sier Longva.

Videre i redaksjonen fortsetter Siri Angvik som foto- og layoutredaktør, mens Aurora Kallevåg fortsetter som kulturredaktør.

Etter 16 år gir Håvard Melnæs seg som redaktør i Josimar. Han har siste arbeidsdag 19. desember, skriver fotballtidsskriftet i en pressemelding.

Ny redaktør er Lars Johnsen.

Melnæs har vært sentral i utviklingen av tidsskriftet siden oppstarten i 2009, først som bidragsyter, senere som redaksjonssjef og fra 2018 som redaktør.

– Å jobbe i Josimar har vært svært givende og tilsvarende krevende. Det er på tide å slippe yngre krefter til, sier Melnæs (52) i pressemeldingen.

Lars Johnsen (50) blir dermed den tredje redaktøren i Josimars historie. Han ble fast ansatt som journalist i 2015, etter flere år som frilanser, og har stått bak flere av tidsskriftets større saker.

– Aldri har det vært viktigere med kritisk og undersøkende journalistikk om fotball, sier Johnsen, og varsler samtidig økt publisering både på papir og digitale plattformer fremover.

Josimar har de siste årene fått betydelig internasjonal oppmerksomhet for sin undersøkende journalistikk, blant annet gjennom samarbeid med BBC, The Guardian og Bellingcat.

Under Melnæs’ ledelse har tidsskriftet vunnet flere priser, både i Norge og internasjonalt.

Styreleder Even Aas-Eng trekker frem betydningen av redaktørskiftet.

– Vi takker av en av Norges flinkeste gravejournalister, og Håvards betydning for Josimar er selvfølgelig uvurderlig. Samtidig er Lars en sikker garantist for et Josimar der kritisk og undersøkende journalistikk står sterkt, sier han i pressemeldingen.

Dansk TV 2 vil bringe saken om utlevering av råopptak og internt redaksjonelt materiale fra dokumentaren «Den Sorte Svane» inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

Bakgrunnen er at Prosessbevillingsnemnda har avvist at TV 2 får anke Østre Landsretts kjennelse til Høyesterett. I oktober påla landsretten TV 2 å utlevere råbånd, samt SMS-er og e-poster mellom redaksjonen og kilden Amira Smajic, dersom kommunikasjonen gjelder advokat Lise Roulund.

Prosessbevillingsnemnda er et uavhengig organ som avgjør om sivile saker og straffesaker kan ankes til dansk høyesterett.

TV 2 har foreløpig ikke utlevert materialet, og vil be om såkalt oppsettende virkning mens det avklares om EMD vil behandle saken. Mediet mener kjennelsen reiser prinsipielle spørsmål om pressefrihet og kildevern.

– Det er nemlig prinsipielt for pressefriheten at journalister i redaksjoner kan snakke og skrive med kilder og ta notater uten frykt for at politiet en dag kommer og ser dem i kortene, sier dokumentarsjef i TV 2, Michael Nørgaard, i en pressemelding.

Landsretten har begrunnet pålegget med at det ikke-offentliggjorte materialet kan ha betydning som bevis i straffesaken mot Roulund.

Både politiets spesialenhet NSK og Roulunds forsvarer har bedt om innsyn.

TV 2 frykter at slike kjennelser kan gjøre terskelen høyere for kilder som vurderer å kontakte medier med samfunnsviktig informasjon.

Thomas Venger Claussen begynner i fast stilling som journalist i Medier24 i midten av januar, skriver Medier24.

– Vi får en svært erfaren journalist som har presseetikken i ryggmargen, samtidig som han er både kreativ, kjapp og veldig trivelig, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Hanne McBride til egen nettavis.

Claussen ble ansatt i TV 2 ved oppstarten i 1992, og har hatt roller som nyhetsreporter, prosjektansvarlig og senere vaktsjef i nyhetsredaksjonen. Han var også med i planleggingen og oppstarten av TV 2 Nyhetskanalen i 2007. Etter at han sluttet i TV 2 i 2024, har han jobbet i ABC Startsiden og er nå tilknyttet NTB.

– Det er utrolig stas å få bli en del av Medier24. De har bygget en tydelig og viktig posisjon i mediebransjen, og jeg ser frem til å jobbe med saker som engasjerer, overrasker og forhåpentligvis gjør folk litt klokere, sier Claussen.

Committee to Protect Journalists (CPJ) fordømmer domfellelsen av Jimmy Lai, grunnleggeren av den nå nedlagte prodemokratiske avisen Apple Daily, og ber hongkongmyndighetene løslate den 78 år gamle mediegründeren umiddelbart. Det skriver organisasjonen i en uttalelse.

Lai ble 15. desember dømt av en domstol i Hongkong for sammensvergelse om å samarbeide med utenlandske krefter og for å ha publisert oppviglersk materiale, i en mye omtalt nasjonal sikkerhetssak.

Strafferammen er livsvarig fengsel. Han soner allerede en dom på fem år og ni måneder i en separat bedragerisak.

– Denne skinnrettssaken er en skammelig forfølgelse, sier CPJ-direktør Beh Lih Yi.

Hun mener dommen viser Hongkongs totale forakt for pressefriheten.

– Jimmy Lais eneste «forbrytelse» er at han drev en avis og forsvarte demokratiet. Risikoen for at han dør i fengsel på grunn av dårlig helse øker for hver dag som går, og han må gjenforenes med familien sin umiddelbart, sier hun videre.

Ifølge CPJ har Lais helsetilstand forverret seg etter fem år i høysikkerhetsfengsel, store deler i isolasjon. FN-organet Working Group on Arbitrary Detention slo i fjor fast at Lai er ulovlig og vilkårlig fengslet.

Medgründer og konsernsjef i Axios, Jim VandeHei, mener amerikansk journalistikk har gått inn i en «post-nyhets»-æra, der det ikke lenger er nyhetene som har størst verdi, men informasjon. Det skriver Semafor.

I et internt notat delt med Semafor advarer VandeHei redaksjoner mot å holde fast ved tradisjonelle nyhetslogikker i et medielandskap preget av kunstig intelligens, algoritmestyrte videofeeder og personalisert innhold.

– Din virkelighet – hvordan du ser verden – defineres ikke lenger av «nyhetene», skriver VandeHei. I stedet formes den av videoene man ser, podkastene man hører på, hvem man følger i sosiale medier, mennesker man kjenner personlig og journalistikken man konsumerer.

For å forbli relevante mener han at mediehus må være nyttige, satse på original journalistikk og tydeligere prioritere dekning av store endringer innen teknologi, styring og mediene selv.

– Det tradisjonelle nyhetsmedier kan gjøre, er å være nyttige, troverdige og opplysende kilder til viktig informasjon, kvalitetssikret av eksperter og holdt til høye standarder for nøyaktighet og sannhet, skriver han.

Den ukrainske nettavisen Gromada er tatt opp som nytt medlem i Fagpressen, skriver organisasjonen på egen nettside.

Gromada.no er en nettavis som produseres i Norge, og publiserer innhold både på ukrainsk og norsk. Avisen ble etablert i 2023 og retter seg særlig mot ukrainere bosatt i Norge.

– Medlemskapet i Fagpressen gir oss tilgang til et profesjonelt fellesskap av norske medieaktører, sier redaktør i Gromada, Maksym Yakovliev, til Fagpressen.no.

Han forklarer at ambisjonen er å nå ukrainere i Norge som har behov for pålitelig informasjon og støtte i integreringsprosessen.

– Vi vil dekke alt fra praktiske spørsmål i hverdagen i Norge til kultur og erfaringer, sier Yakovliev.

Regjeringen i Danmark presenterte nylig en ny politisk avtale i forbindelse med opprettelsen av et statlig medieombud. Det skriver danske Journalisten.

Forslaget har tidligere skapt uro i mediebransjen, der blant annet Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har vært del av en felles nordisk protest mot forslaget.

Den nye avtalen ser imidlertid ut til å begrense makten ombudet skal ha overfor tradisjonelle medier. De mediene som omfattes av Pressenævnet, danskenes versjon av Pressens Faglige Utvalg, skal den nye ombudsmannen ikke ha noen makt over, skriver danske Journalisten.

Ombudet vil ikke kunne treffe avgjørelser overfor disse mediene, men vil kunne anmelde mulige ærekrenkelser til politiet, og anbefale fri rettshjelp. Kulturminister Jakob Engel-Schmidt understreket på en pressekonferanse at ordningen særlig retter seg mot nye aktører:

– Vi presenterer nå en medieombudsmann, som særlig skal holde nye aktører i ørene. Til gjengjeld skal han ikke kunne ta tradisjonelle medier til retten, sier ministeren ifølge Journalisten.

Det mest inngripende mandatet ombudet får, vil være overfor alternative medieaktører som influensere og bloggere som står utenfor Pressenævnet. Der vil ombudet ha mulighet til å føre både straffesaker, sivile saker og komme med pålegg om publisering, ifølge fagbladet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag

Magasinet Styrke, som LO Media har laget på bestilling fra Forbundet Styrke, kommer ikke ut etter nyttår.

Journalisten kunne tidligere i høst fortelle at forbundet hadde sagt opp avtalen med LO Media.

Ansvarlig redaktør Tor Godal i LO Media forteller til Journalisten at neste års budsjett ble vedtatt på styremøte denne uka, og at overtalligheten på 3,5 årsverk som følger av nedleggelsen har blitt løst via naturlige avganger og permisjon.

– Det er ingen ideell situasjon å miste et redaktørstyrt magasin, men situasjonen med overtallighet har vi altså løst, sier Godal til Journalisten.

Maria Madeleine Knutsen går inn i et vikariat som politisk reporter i Samfunnsavdelingen i TV 2. Det kommer frem i en melding fra TV 2.

Knutsen kommer fra Nettavisen, hvor hun har jobbet som politisk journalist siden 2023. I Nettavisen har Knutsen levert skarp politisk journalistikk, gjennomført tre sesonger av videopodcaster Afterwork, i tillegg til å lede og planlegge Amedias første partilederdebatt under Stortingsvalget i 2025, heter det i meldingen.

– Dette er utrolig stas! TV 2 har noen av de flinkeste folka i bransjen og jeg gleder meg virkelig til å bli en del av laget, sier Knutsen.

Knutsen starter i jobben som politisk reporter allerede 5. januar. Hun har tidligere erfaring fra NRKs Debatten og Dagsnytt 18.

– Vi er veldig glade for at Maria ønsker å jobbe med oss, og mener at hun kan bidra til at den politiske journalistikken til TV 2 blir enda mer slagkraftig og overskuddspreget, sier Eivind Nicolai Lauritsen, redaksjonssjef i Samfunnsavdelingen i TV 2.

Vårt Land, Morgenbladet og Dagsavisen slår sammen sine annonseavdelinger og etablerer et nytt selskap for annonsesalg i Mentor Medier-konsernet. Det kommer fram i en pressemelding.

Det nye selskapet får navnet Mentor Annonse og skal håndtere salget for de tre avisene. Ifølge konsernet er målet å stå sterkere i konkurransen om annonsekronene og ta større markedsandeler framover.

– Våre merkevarer stiller sterkere sammen i konkurransen om annonsekroner til redaktørstyrte medier med denne sammenslåingen, heter det i pressemeldingen.

Mentor Medier peker på et mer krevende annonsemarked, der konkurransen fra konsernsamkjøringer og teknologigiganter har økt. Samlingen skal også gi et større fagmiljø for annonseselgerne.

Opprettelsen av det nye selskapet skjer, ifølge Mentor Medier, i tett dialog med de ansatte for å legge best mulig til rette for at satsingen skal lykkes.