Nyhetsstudio

Nisjemedier AS tar over Mainstream Media Norge AS, som eier Filter Nyheter og Josimar, skriver Medier24.

Filter-gründer Lars Eide fortsetter i selskapet som administrativ redaktør, og skal jobbe sammen med redaksjonene. Styreleder Even Aas-Eng og Eide blir også med videre på eiersiden, med 14,5 prosent hver i selskapet.

Nisjemedier AS ledes av Sturle Rasmussen og har Skavl Media AS som hovedeier. Selskapet har fra før lokalaviser som Hardanger.no, Midtsiden.no og Fensfjorden.no i porteføljen.

– De siste årene har det vært frustrerende at vi ikke har hatt midlene til å vokse og gjøre publikasjonene våre større og viktigere. Den løsningen mener jeg vi nå har funnet gjennom sammenslåingen med Skavl Media, sier Aas-Eng til Medier24.

Filter Nyheter-redaktør Harald S. Klungtveit sier til Medier24 at han er fornøyd med den nye eiersituasjonen.

– Dette gir både kontinuitet og fornyelse. Lars, Even og jeg har stått sammen i ti år, og i Sturle og resten av Skavl Media-gjengen får vi med oss enda flere som skjønner at journalistisk graving betyr å hele tiden forsake mer lettkjøpte publiseringer, sier Klungtveit.

Fredag 22. mai kunne Journalisten fortelle at VG er saksøkt av det internasjonale konsernet Procter & Gamble, etter at avisa fikk medhold i en klage til Klagenemnda for miljøinformasjon.

Tre norske presseorganisasjoner går inn som partshjelpere for VG, og reagerer samtidig på at loven fungerer slik at en innsynssøker kan bli saksøkt part og risikere store sakskostnader.

I et e-postsvar fra Procter & Gambles nordeuropeiske pressekontor fredag ettermiddag skriver selskapet at de ikke kan kommentere saken spesifikt siden det er snakk om en pågående rettsprosess.

– P&G følger opp denne saken rettslig fordi vi verdsetter rettsstaten, og fordi vi mener nemndas avgjørelse ikke samsvarer med gjeldende lovverk, skriver pressekontoret, som understreker at saken føres i tråd med gjeldende prosedyre.

De avslutter:

– P&G støtter retten til å få utlevert informasjon under norsk lov, og har allerede oppfylt kravene i loven ved omfattende utlevering av informasjon til klager, både før og i løpet av nemndas behandling.

Amazon-gründer og Washington Post-eier Jeff Bezos roser Donald Trumps andre presidentperiode, skriver New York Times.

Dette kommer fram i et intervju i CNBC-programmet Squawk Box, hvor Bezos omtaler Trump som «mer moden» og «mer disiplinert» enn i hans første periode som president.

– Trump har mange gode ideer, og han har hatt rett i mange ting, sier Bezos i intervjuet.

Bezos avviser samtidig at endringer i egne selskaper er gjort for å få innflytelse hos presidenten. Han forsvarer også endringene i Washington Posts meningsseksjon, der avisen nå skal vektlegge «personlige friheter og frie markeder».

Bezos står også fast ved beslutningen om å kutte mer enn 300 journaliststillinger i Washington Post. Ifølge The New York Times tilsvarer det nesten en tredel av redaksjonen.

– The Post må være en lønnsom virksomhet som står på egne ben, sier Bezos.

Andreas Slettholm skriver på Facebook at han er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

«Det ble bare litt over et år som mellomleder for politikk, og det var meget gøy og lærerikt», skriver Andreas Slettholm på Facebook – som samtidig varsler at han nå er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

Han skriver videre:

«[...] ymse ting skjedde, det ble utlyst en stiling, og jeg savnet å skrive.»

Bergensavisen sladdet videoen som viste en russ bli angrepet av flere personer i Bergen sentrum 17. mai av presseetiske hensyn, skriver ansvarlig redaktør Guro Valland i et kommentar i egen avis.

Publiseringen har fått kritikk fra blant andre Document, Rabulisten og gruppa Patriot Bergen, som mener BA burde omtalt etnisiteten eller bakgrunnen til personene som utøvde volden.

Valland skriver at det aldri var aktuelt for BA å identifisere aktørene i videoen, ettersom avisa på publiseringstidspunktet ikke visste hvem de involverte var eller hva som hadde skjedd i forkant.

«Terskelen for å identifisere folk som har begått straffbare handlinger», er høy, skriver Valland.

Hun avviser at videoen ble sladdet for å unngå diskusjoner om etnisitet.

«BA sladder bilder og video for å ta hensyn til de involverte. Hvilken hudfarge du har er irrelevant», fortsetter Valland.

Frihedsbrevets sjefredaktør Mads Brügger er ilagt en bot på 50.000 danske kroner for brudd på et navneforbud, melder nyhetsbyrået Ritzau.

Også to journalister i det danske mediet er dømt i saken. De er ilagt bøter på 25.000 kroner hver. I tillegg skal Frihedsbrevet betale 100.000 kroner i bot.

Saken gjelder fire artikler publisert på Frihedsbrevet i august og september 2022. Artiklene handlet om en tidligere direktør for et krisesenter på Sør-Sjælland og hennes økonomiske disposisjoner.

Brügger og journalistene nektet straffskyld, og mente navneforbudet ikke omfattet forholdene de omtalte.

– Da vi publiserte, var vi helt overbevist om at vi var på trygg grunn. Det vi skrev om, gjaldt slett ikke den saken som navneforbudet omfattet, sa Brügger til Ritzau før rettssaken.

Københavns byrett avviste argumentet om at de tiltalte var i god tro, og vurderte at artiklene omtalte forhold som var omfattet av grunnlaget for navneforbudet.

New York Times-publisher A.G. Sulzberger advarer mot det han beskriver som det alvorligste presset mot amerikansk pressefrihet på flere generasjoner.

Det kommer fram i en tale holdt under et arrangement i regi av Yale Law Schools Floyd Abrams Institute.

I talen peker Sulzberger særlig på Trump-administrasjonens forhold til pressen, søksmål mot medier og forsøk på å begrense journalisters tilgang til offentlige institusjoner.

Han viser blant annet til en konflikt med det amerikanske forsvarsdepartementet, der New York Times og flere andre medier nektet å godta nye vilkår for presseadgang.

– Vi vil ikke gå på akkord med vår forpliktelse til å rapportere uten frykt eller favorisering, sier Sulzberger i talen.

Sulzberger mener også at enkelte medieledere har bidratt til å svekke pressens stilling ved å inngå forlik eller tilpasse seg politisk press. Han advarer om at slike handlinger kan gjøre det lettere for myndigheter å angripe uavhengig journalistikk.

New York Times-sjefen avslutter med å understreke at pressen må fortsette å gjøre jobben sin, også i perioder med politisk press. Han viser til at uavhengig journalistikk fortsatt er avgjørende for offentlighetens tilgang til pålitelig informasjon.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ber finanskomiteen på Stortinget sikre at merverdiavgiftsfritaket for nyhets- og aktualitetsinnhold praktiseres i tråd med Stortingets intensjon. Det kommer fram i et innspill fra MBL til revidert nasjonalbudsjett for 2026.

MBL skriver at organisasjonen og sentrale medieaktører er bekymret for at fritaket innsnevres for aviser og digitale nyhetstjenester.

«Merverdiavgiftsfritaket ble innført samtidig som merverdiavgiften, og er prinsipielt begrunnet: ikke skattlegg 'det frie ord', den demokratiske offentlige samtalen», heter det i innspillet.

Organisasjonen ber regjeringen raskt avklare at åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold inngår i det samlede redaksjonelle produktet ved vurderingen av momsfritaket.

MBL ber også om at krav til innhold og format baseres på en helhetlig vurdering av antall artikler, og ikke på publiseringstidspunkt, lesetid eller prosentterskler.

Marc B. Sanganee, journalist og ansvarlig redaktør i danske Dagbladet Arbejderen, sier han ble slått med batong og dyttet i bakken av politiet mens han dekket en aksjon hvor Palestina- og klimaaktivister blokkerte inngangen til Mærsks hovedkontor i København, skriver danske Journalisten.

Aksjonen fant sted onsdag i forrige uke, og var en protest mot selskapets frakt av våpen til Israel.

Sanganee sier han bar synlig pressekort og ikke deltok i aksjonen.

– Selvfølgelig skal jeg ikke gå i veien for politiets arbeid, men det mener jeg heller ikke at jeg gjorde. Jeg filmet stort sett hele tiden og ropte gjentatte ganger at jeg er presse, sier Sanganee til danske Journalisten.

Ifølge Sanganee truet en politibetjent ham med at han kunne bli bitt av en politihund, mens en annen slo ham med batong. Senere skal en tredje betjent ha dyttet ham i bakken og avvist pressekortet hans med begrunnelsen «alle kan lage et pressekort».

Dagbladet Arbejderen vurderer nå å klage saken inn for Den Uavhengige Politiklagemyndighet.

Hos København-politiet beklager ledende politiinspektør Peter Dahl dersom politiet begrenset journalistens arbeid, men viser samtidig til at situasjonen var «opphetet og kaotisk».

Når Pressens Faglige Utvalg samles til sitt neste møte onsdag 27. mai, er en av sakene en klage fra en av de fornærmede kvinnene i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Kvinnen sendte klage via sin advokat Hege Salomon, etter at en NRK-journalist kontaktet en av venninnene hennes og informerte om at kvinnen var del av straffesaken. NRK har tidligere beklaget hendelsen.

Andre saker som skal opp i PFU-møtet onsdag 27. mai:

• Selahattin Temel mot Varden
• Arnt Grønbech og Terje Duesund ved advokat mot TV 2
  
• Gyda Oddekalv mot Subjekt
• Hedi Ormstad mot Bergensavisen
• Hedi Ormstad mot Nettavisen
• Siavash Mobasheri mot Nettavisen
• Aco Anlegg AS mot Sunnmørsposten
• Rolf Isaksen mot Østlands-Posten
• Glencore Nikkelverk mot KRS – Avisen Kristiansand
  
• Krossfjord AS og Ole Hamre mot Bergens Tidende
  
• Harald Klungtveit mot Document

James Murdoch kjøper rundt halvparten av Vox Media gjennom sitt selskap Lupa Systems.

Avtalen omfatter blant annet magasinet New York, Vox.com og Vox Medias podkastnettverk, skriver New York Times.

Ifølge Reuters verdsettes avtalen til over 300 millioner dollar. Andre Vox Media-eide merkevarer, som The Verge, Eater, Popsugar, SB Nation og The Dodo, er ikke en del av kjøpet og skal videreføres i et eget, uavhengig selskap.

Vox Media-sjef Jim Bankoff går til Lupa Systems og skal fortsatt lede merkevarene som blir med videre under Vox Media-navnet.

Han sier til New York Times at han ønsket en langsiktig eier som bryr seg om innovasjon, men også «kvalitet og etikk i journalistikken».

Avtalen ventes ifølge Reuters å bli sluttført i løpet av fire til seks uker.

Magasinet New York har også tidligere vært eid av Murdoch-familien: Rupert Murdoch kjøpte magasinet i 1977 og eide det fram til 1991.

Fiskeribladet er truet med søksmål av det russiske rederiet Norebo, skriver Medier24.

Rederiet, som eies av Vitaly Orlov, mener avisen har publisert falske og ærekrenkende påstander.

I et brev fra selskapets britiske advokater kreves det at Fiskeribladet avpubliserer saker om Norebo. Hvis ikke varsler rederiet søksmål i England.

Fiskeribladet har skrevet flere saker om sanksjoner mot Russland og Norebo. Rederiet mistet tidligere i år retten til å fiske i norsk økonomisk sone, etter at norske myndigheter ikke fornyet fiskelisensene til selskapets fartøy.

Ansvarlig redaktør Øystein Hage sier til Medier24 at Fiskeribladet mener dekningen er godt innenfor presseetikken.

– Vi kan ikke se vi har brutt noen presseetiske regler, sier Hage.

Fiskeribladets advokat Jon Wessel-Aas omtaler brevet som «et klassisk forsøk» fra en stor kommersiell aktør på å intimidere en norsk redaksjon.

Norebo avviser at de forsøker å kneble journalister.

– Det Norebo krever og forventer av Fiskeribladet er en kritisk og korrekt journalistikk om saken, svarer Norebos norske advokat Hallvard Østgård til Medier24.

Lønnsoppgjøret for P4 og P5 er i mål etter forhandlinger 11.-13. mai, skriver Norsk Journalistlag på sine nettsider.

I P4 kom partene til enighet etter 28 timer ved forhandlingsbordet. Oppgjøret innebærer et flatt tillegg på 34.000 kroner til alle, men minimum 4,5 prosent av egen fastlønn. Alle ulempesatser økes med fem prosent.

– Det har vært krevende forhandlinger dette året, sier forhandlingsleder Vibeke Lærum til NJ.

Partene er også enige om tekstendringer i tariffavtalen, blant annet rett til å bruke én arbeidsdag per måned til tillitsvalgtarbeid. I tillegg etableres et såkalt «taco-tillegg», en egen ulempebestemmelse for arbeid fredag etter klokken 20.

Også i P5 ble det enighet etter det NJ omtaler som tøffe forhandlinger. Medlemmene får et flatt tillegg på 34.000 kroner, minimum 4,5 prosent av egen fastlønn, og partene er enige om tekstendringer som harmoniserer P5-avtalen ytterligere med tariffavtalen i P4.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag. Vibeke Lærum er styreleder i Journalisten.

Demo har ansatt Louise Krüger og Marius Lien som nye journalister, kommer det frem i en melding til Journalisten.

Krüger blir Demos nye klimajournalist, med base i Oslo og på Svalbard. Hun kombinerer stillingen med jobben som norsk stringer for New York Times.

Krüger har vært med i The Oxford Climate Journalism Network og har skrevet for blant annet Deutsche Welle, Dagens Næringsliv, VG, NRK og den indiske avisen Telangana Today.

Lien kommer fra blant annet Natt&Dag og Morgenbladet, og var i 2009 med på å starte fotballtidsskriftet Josimar. Han har også skrevet flere bøker, blant annet om brasiliansk fotballhistorie og «Miraklet i Marseille».

Dagsavisen-kommentator Helle Lyng Svendsen er blitt utestengt fra både Facebook og Instagram etter at hun denne uken stilte et kritisk spørsmål til Indias statsminister Narendra Modi under hans besøk i Norge, skriver Nettavisen.

Under en presseuttalelse med statsminister Jonas Gahr Støre mandag ropte Svendsen: «Modi, hvorfor svarer du ikke på spørsmål fra verdens frieste presse?» Modi svarte ikke på spørsmålet før han forlot rommet. Videoen av hendelsen er senere blitt sett millioner av ganger på X, og saken har fått bred omtale i indiske medier.

Onsdag opplyser Svendsen til Nettavisen at hun har mistet tilgangen til kontoene sine på Metas plattformer.

– Jeg er sjokkert over hvor raskt kontoene mine på sosiale medier ble stengt. Jeg slet med å logge meg på i hele går, men jeg fikk logget meg inn på nytt flere ganger. Jeg sperret opp øyene da jeg så at jeg var utestengt, sier hun til avisen.

Svendsen spekulerer på om reaksjonene kan komme fra tilhengere av Modis parti BJP, som er kjent for omfattende bruk av sosiale medier, men understreker at hun ikke vet hva som er årsaken til utestengelsen.

Meta har ikke besvart Nettavisens henvendelser om saken.

42 prosent oppgir at de har høy tillit til norske medier, ifølge en ny måling fra Fifty5Blue, tidligere Kantar Media.

Det skriver Knut-Arne Futsæter, forskningsdirektør i Fifty5Blue, i en analyse publisert hos Kampanje.

Til sammenligning har 52 prosent høy tillit til regjeringen.

Tallene viser også en svak nedgang i tilliten til norske medier. I tredje kvartal 2025 svarte 44 prosent at de hadde høy tillit til mediene, mens andelen var 42 prosent i første kvartal 2026.

Målingen viser betydelige politiske forskjeller. 64 prosent av dem som stemte MDG ved forrige stortingsvalg, har høy tillit til mediene. Blant Frp-velgere er andelen 22 prosent.

NRK har høyest tillit blant nyhetsmediene, etterfulgt av Aftenposten, TV 2 og lokalavisene, ifølge Fifty5Blues måling.

Sophie Elise Isachsen blir programleder for den nye norske sesongen av «Love Island Norge», kommer det fram i en pressemelding fra Schibsted.

Programmet skal spilles inn for VGTV i høst, og får premiere i 2027. Dette blir Isachsens første programlederrolle.

VGTV har nylig overtatt rettighetene til formatet, og skal også ta over distribusjonen av de internasjonale versjonene fra 2027.

– Jeg har alltid drømt om å være programleder, og jeg elsker kjærlighet. Jeg er en håpløs romantiker, så for meg er dette nesten for godt til å være sant, sier Isachsen i pressemeldingen.

Morten Hegseth, som tidligere har ledet en sesong av programmet for TV 2, skal denne gangen ha en rolle i kulissene.

Han har vært med på beslutningen om at Isachsen skal lede programmet, og skal fungere som støtte i hennes første programlederrolle.

Stup reduserer egenandelen for bedriftsinterne kurs fra 50 til 25 prosent i 2026, kommer det fram i en pressemelding.

Endringen innføres som en prøveordning ut året, og skal gjøre det lettere for flere mediebedrifter å søke støtte til kompetanseutvikling.

– Med disse endringene ønsker vi å gjøre det enklere for flere bedrifter å satse på kompetanseutvikling. Redusert egenandel og tydeligere prioriteringskriterier skal bidra til at midlene treffer bredere og styrker kompetansen i hele bransjen, sier Erik Sønstelie, styreleder i Stup, i pressemeldingen.

Stup innfører samtidig tydeligere prioriteringskriterier for behandling av søknader. Blant annet skal søknader som er i tråd med Stups strategiplan og knyttet til bedriftens kompetanseplan prioriteres, samt søknader fra bedrifter utenfor de store byene, samarbeid mellom flere bedrifter og små redaksjoner.

Ordningen gjelder bedrifter som er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og bundet av en av journalistavtalene. Den omfatter medarbeidere som er medlem av enten Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktørforening.

Universitas har valgt ny ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør. Det kommer frem i en melding fra studentavisen.

Ingemar Stirling Gundersen er valgt til ny ansvarlig redaktør i Universitas, og tar dermed over etter Idun Kjøl Wiig.

– Det føles både bra og skummelt. Jeg tar tilliten jeg har fått på det største alvor, sier Gundersen.

Gundersen startet som journalist i Universitas i september i fjor. I januar gikk han over i stillingen som deskjournalist i avisen. Tidligere har han vært journalist i Stoff Magasin i Bergen.

– Universitas har gjennom 80 år vært toneangivende i Oslos studentmiljø. Min visjon er at vi fortsatt skal ha den posisjonen, samtidig som vi skal fortsette å vokse på sosiale medier og levere den knallgode journalistikken Universitas er kjent for, sier Gundersen i meldingen.

Ella Jørgenvåg Svendsen er valgt til ny nyhetsredaktør. Hun har vært gravesjef i Universitas det siste året og ble ansatt som journalist i avisen i februar 2025. Hun overtar etter Ada Louise Andreassen.

Gundersen peker på at en av avisens viktigste oppgaver fremover blir å være relevant for hele studentmassen i Oslo.

– Universitas er hele Oslos studentavis, og da må vi faktisk være det. Jeg vil at Universitas skal være et naturlig valg for nye studenter som ønsker å skrive artikler, ta bilder, illustrere og produsere SoMe-innhold, sier Gundersen.

De nye redaktørene tiltrer i august.

Ei ny sakprosabok om kunstig intelligens og sannhet inneholder flere oppdiktede eller feilaktig tilskrevne sitater, skriver New York Times.

Boka «The Future of Truth», skrevet av Steven Rosenbaums, ble utgitt tidligere i mai.

Ifølge New York Times har Rosenbaum erkjent at boka inneholder «en håndfull feilaktig tilskrevne eller syntetiske sitater». Han opplyser at han brukte KI-verktøyene ChatGPT og Claude i arbeidet med research, skriving og redigering.

Blant sitatene som New York Times har undersøkt, er et som er tilskrevet den profilerte teknologijournalisten Kara Swisher som nylig besøkte Nordiske Mediedager. Swisher sier til avisen at hun aldri har sagt det hun er sitert på.

Boka har fått forord av den filippinske journalisten og nobelprisvinneren Maria Ressa. Den har også fått oppmerksomhet i mediebransjen, blant annet med et utdrag i Wired og anbefalinger fra profilerte journalister.

Rosenbaum sier til New York Times at feilene ikke var tilsiktet, og at han tar fullt ansvar. Han sier også at han nå samarbeider med redaktørene om å gå gjennom og rette berørte passasjer.

I den nye NRK-podkasten «Mørch og VM» får lytterne en reisedagbok fylt med stort engasjement for USA, grenseløs kjærlighet til det norske landslaget og profilerte gjester, heter det i en pressemelding.

Mørch har aldri tidligere opplevd å se det norske herrelandslaget i et mesterskap. Nå drar han til USA for å dekke et VM som handler om langt mer enn fotball.

– Jeg lager denne podkasten fordi jeg elsker å snakke om landslaget, og jeg elsker å snakke om USA, sier Mørch.

Podkasten byr på kritisk dekning av vertsnasjonen USA – og svært ukritisk dekning av det norske landslaget, ifølge NRK.

Resultater og statistikk får mindre plass, mens fotball, politikk og samfunn står i sentrum.

Sesongen starter i Norge med landslagssjef Ståle Solbakken som første gjest. Deretter blir det både spillerintervjuer og politisk analyse, før Mørch reiser til USA.

Der får han selskap av fotballfan og underholdningsprofil Mímir Kristjánsson i flere episoder under mesterskapet.

– Mímir er like glad i å snakke om fotball og USA som meg, men langt mer kunnskapsrik. Det er en perfekt kombinasjon, sier Mørch.

«Mørch og VM» har premiere 28. mai i NRK Radio. Hvor langt Norge kommer i mesterskapet, vil avgjøre hvor mange episoder det blir.

– Jeg tror Norge kommer til semifinale, sier Mørch til NRK.

Aftenposten blir beskyldt for rasisme etter en avistegning av Indias statsminister Narendra Modi, skriver Dagbladet.

Tegningen, laget av Marvin Halleraker, illustrerer en kommentarartikkel av Frank Rossavik. Den viser Modi som slangetemmer, der kobraslangen er byttet ut med en bensinslange. Ifølge Dagbladet har tegningen skapt reaksjoner i India, blant annet etter omtale i Hindustan Times.

– Den er på ingen måte tenkt rasistisk eller nedsettende. Det er leit at noen likevel oppfatter den slik, skriver politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim, i en SMS til Dagbladet.

Han sier samtidig at reaksjonene er viktige tilbakemeldinger for Aftenposten.

Også i Norge har tegningen fått kritikk, blant annet fra Rødt-politiker Sofie Rana.

Den svenske Schibsted-avisen Aftonbladet oppretter en ny rolle med ansvar for presseetikk og utgiverspørsmål, skriver konsernet i en pressemelding.

Eric Rosén blir publisistisk redaktør og stedfortredende ansvarlig redaktør. Han kommer fra rollen som assisterende kulturredaktør i Aftonbladet, og har de siste sju årene hatt ansvar for avisens korrespondanse med Medieombudsmannen og Medieetiska nämnden.

– Spørsmål om presseetikk, publisistikk og pressefrihet er helt avgjørende i et demokratisk samfunn og blir bare viktigere, sier Karin Schmidt, redaksjonssjef i Aftonbladet, i pressemeldingen.

I den nye rollen skal Rosén jobbe tett med ansvarlig redaktør i daglige publisistiske beslutninger, og ha et overordnet ansvar for spørsmål som gjelder presseetikk og utgiverspørsmål.

Han skal også inngå i redaksjonsledelsen, ha ansvar for utviklingen av Aftonbladets eksterne profiler og lede redaksjonelle prosjekter.

Rosén tiltrer stillingen 16. august, etter foreldrepermisjon.

Dagsavisen-kommentator Helle Lyng Svendsen har gått viralt på X etter at hun forsøkte å stille et spørsmål til Indias statsminister Narendra Modi under en pressebriefing i Oslo, skriver Medier24.

Videoen er ifølge Medier24 sett over åtte millioner ganger, og har ført til både støtte, kritikk og hets.

Svendsen er blant annet blitt anklaget for å være spion og aktivist, og telefonnummeret hennes skal ha blitt delt.

– Det er jobben min å stille spørsmål til mektige folk som ikke vil la seg intervjue. Modi har aldri tatt plenumsspørsmål i India. Det er viktig at vi viser at i Norge gjør vi jobben vår, sier Svendsen til Medier24.

Dagsavisens sjefredaktør Lars West Johnsen sier til Medier24 at avisen ikke er bekymret for kommentatorens sikkerhet.

FinansWatch har ansatt Halvor Elverum (26) som ny finansjournalist, kommer det frem i en pressemelding fra FinansWatch.

Elverum kommer fra stilling som sivilingeniør i Wilh. Wilhelmsen. Han har studert industriell økonomi ved NTNU.

– Norsk finansbransje er blant de mest spennende i verden. Vi har en av verdens største kapitalforvaltere, noen av de mest lønnsomme bankene i Europa og en fintech-sektor i rask utvikling, sier Elverum i pressemeldingen.

Om karrierebytettet sier han:

– Jeg har alltid interessert meg for nyheter. Min oldefar, Anker Elverum, startet i 1965 opp Folkebladet i Midt-Troms, en avis min bestefar senere satt i styret for. Jeg har også en mor, som i likhet med meg, brukte store deler av studietiden på journalistikk. At jeg nå blir en del av FinansWatch er en forlengelse av tre generasjoner med interesse for nyheter og samfunn.

Redaktør Marius Mørch Larsen sier Elverum imponerte i intervjurundene, og at han kommer til journalistikken med «et friskt blikk».

– Halvor har en enormt spennende bakgrunn og imponerte oss sterkt i intervjurundene. Han kommer til journalistikken med et friskt blikk og veldig mange spennende ideer vi gleder oss til å se resultatene av til høsten.

Elverum erstatter Benjamin Nordtømme, som går over til TechWatch som ny journalist.

– Så langt i år har tillitsvalgte tatt kontakt med meg om fem nedbemanninger og en konkurs. Det kommer nye meldinger nesten hver måned nå.

Det skriver fungerende leder i Parat Media, Tone Sagen, i et debattinnlegg publisert hos VG tirsdag.

Der tar Sagen for seg mediebedriftenes demokratiske funksjon, i lys av blant annet den pågående debatten om medienes momsfritak.

– Strengere reguleringer, uklare momsregler og skjeve konkurransevilkår virker kanskje tekniske hver for seg. Men sammen kveler de norske mediehus. Sakte begynner demokratiet å rakne litt i sømmene. Vi merker det ikke nødvendigvis i de små maskene som forsvinner. Men plutselig er det store hull, skriver Sagen.

Parat Media organiserer ansatte i mediebransjen som blant annet jobber med salg, IT, administrasjon, innholdsproduksjon, utvikling, analyse, distribusjon, produksjon og redaksjonelt arbeid i forlag.

TV 2 har fjernet to sesonger av programmet «Married at First Sight UK» fra strømmetjenesten TV 2 Play, etter dekning hos BBC om voldtektsanklager fra kvinner som deltok i programmet.

Det melder VG.

Britiske Channel 4, som har sendt et titalls sesonger av programmet, tok mandag ned samtlige sesonger fra sine flater.

Kort tid etter BBCs publisering skal Channel 4 ha opplyst at de i forrige måned bestilte ekstern gjennomgang av hvordan deltakere ble ivaretatt i produksjonen.

– Anklagene som har kommet frem er alvorlige, og vi kommer nå til å bruke tid på å få klarhet i hva dette handler om sammen med distributøren av TV-formatet, uttaler programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, til VG.

«Married at First Sight» er blant verdens største realitykonsepter, og har blitt produsert i en lang rekke land, i Norge under navnet «Gift ved første blikk».

Magnus Marsdal retter kraftig kritikk mot NRK og økonomikommentator Cecilie Langum Becker i en kommentar i Morgenbladet tirsdag. Marsdal mener Langum og rentedekning fremstår som «ubalanserte partsinnlegg forkledd som nøytral opplysningsvirksomhet».

I innlegget reagerer Marsdal særlig på en video der Becker forklarer hvorfor rentehevinger er «i din interesse».

Han mener NRK fremstiller et omstridt økonomisk spørsmål som en objektiv fasit, uten å synliggjøre den faglige uenigheten om rentepolitikken.

Marsdal viser til at økonomer fra blant annet LO, SSB og Frischsenteret har advart mot at høy rente kan skape unødvendig arbeidsledighet.

Han mener NRK burde presentert både argumentene for og mot rentehevinger, og skriver at «NRKs oppgave må nesten være å forklare hva striden om rentenivået handler om, ikke å feie den under teppet».

Han kritiserer også Becker for å beskrive lønnsoppgjør som en viktig årsak til prisveksten, og hevder hun over tid har fremmet en tydelig økonomisk agenda. Ifølge Marsdal opptrer NRKs økonomikommentator dermed «som partisk aktør» snarere enn en balansert formidler.

NRK avviser kritikken. I et svar til Morgenbladet skriver redaktør for debatt og forskning i NRK, Sofie Gran Aspunvik, at det er «relevant folkeopplysning og nyttig journalistikk» å forklare logikken bak Norges Banks rentebeslutninger.

Aspunvik understreker samtidig at kommentatorrollen gir rom for tydeligere formuleringer enn nyhetsjournalistikken, men at fakta alltid skal ligge til grunn.

Hun viser også til at NRK gjennom debatter og kommentarer, «som Marsdal ikke velger å nevne», har løftet frem ulike perspektiver i rentedebatten.

BBCs nye generaldirektør Matt Brittin sier at «tøffe valg er uunngåelige» når allmennkringkasteren skal kutte kostnader. Det skriver BBC.

Brittin, som tidligere ledet Googles virksomhet i Europa, Midtøsten og Afrika, hadde mandag sin første dag i jobben. Han tar over etter Tim Davie, som gikk av i fjor etter kritikk mot en Panorama-dokumentar om Donald Trump.

BBC står overfor økonomiske utfordringer og skal etter planen spare 500 millioner pund. Ifølge BBC kan kuttene innebære opptil 2000 nedbemanninger.

– Jeg vet at endring ikke blir lett. Tøffe valg er uunngåelige når vi skal spare penger, skriver Brittin i en e-post til de ansatte, ifølge BBC.

Samtidig møtte han protester fra medlemmer i den britiske journalist­organisasjonen NUJ, som streiker mot endringer i turnusordninger i flere BBC-programmer.

Brittin skal også lede arbeidet med å fornye BBCs kongelige charter, som utløper i 2027.

– Det holder ikke at data er «offentlige» hvis de bare kan hentes manuelt, én og én fil, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud til Journalisten.

Presseorganisasjonene advarer nå mot at offentlige data i praksis blir vanskeligere tilgjengelig, til tross for at den nye dataforvaltningsloven trer i kraft 1.juli.

– Trenger ny lov

Den nye dataforvaltnings loven skal i prinsippet gjøre offentlig informasjon enklere å bruke.

I et felles høringsinnspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité peker Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag (NJ) likevel på, at kommuner og private IT-leverandører bygger tekniske sperrer som hindrer automatisert innhenting av informasjon.

– Når kommuner sier at de ikke er forpliktet til å legge til rette for automatisert tilgang, viser det hvorfor vi trenger den nye loven. Den er ment å sikre at åpne data faktisk kan brukes.

I høringsinnspillet peker presseorganisasjonene særlig på brede skjønnsunntak og manglende krav til innebygd åpenhet i offentlige IT-systemer.

De viser blant annet til formuleringer som: «dersom det er mulig og formålstjenlig» og «dersom dette ikke medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde»

Vil ha viderebruk

Presseorganisasjonene støtter regjeringens forslag til ny dataforvaltningslov, men advarer om at loven gir offentlig sektor for stor frihet til å unngå deling av data.

– Når hovedregelen er at data skal kunne viderebrukes til ethvert formål, innebærer det også at de må være tilgjengelige på en måte som gjør viderebruk mulig – også til journalistikk. Offentlighetsprinsippet utfordres ikke bare av hemmelighold, men også av tekniske løsninger som gjør innsyn ubrukelig i praksis, sier Nyrud.

Organisasjonene mener aktiv publisering av offentlige data bør være hovedregelen, og advarer mot at tekniske løsninger kan svekke innsyn, journalistikk og demokratisk kontroll.

Ansatte og tidligere medarbeidere i CBS News frykter omfattende endringer i det prestisjetunge nyhetsmagasinet «60 Minutes» etter at programmets 58. sesong nå er avsluttet, skriver blant annet The Guardian.

Ifølge avisen er det ventet nedbemanninger, samtidig som flere kilder beskriver økende uro rundt den redaksjonelle styringen etter at Bari Weiss ble sjefredaktør i CBS News. Weiss kom inn etter Skydance Medias oppkjøp av Paramount Global i 2025.

En mangeårig kilde sier til The Guardian at ansatte bør forvente store endringer. En annen kilde sier at folk i «60 Minutes» er redde og venter på at «noe monumentalt» skal skje.

CBS News ønsker ikke å kommentere mulige personalendringer.

Om lag 50.000 journalister og mediearbeidere er blitt akkreditert av FIFA til sommerens fotball-VM i USA, Mexico og Canada. Det anslår Committee to Protect Journalists (CPJ). I tillegg kommer de journalistene, som dekker alle andre sider av mesterskapet.

CPJ advarer nå journalister som skal reise til Nord-Amerika, og publiserer reiseråd for de som skal jobbe under VM.

De oppfordrer journalister som skal til USA om ta forholdsregler for skjerpet immigrasjons- og tollkontroll, og advarer blant annet mot at det ved grensekontroll kan komme krav om at man må gi fra seg passord til mobiler og sosiale medier.

I Mexico er vold mot lokale journalister den største bekymringen, ifølge CPJ, mens det i Canada har vært tilfeller der journalister er blitt stanset ved grensen, og i svært sjeldne tilfeller arrestasjoner under dekning av demonstrasjoner.

CPJs sikkerhetsressurser kan du få tilgang til her.

Bjarte Rylandsholm Trettenes er ansatt som ny sjefredaktør for IntraFish og Fiskeribladet, opplyser DN Media Group i en pressemelding.

Trettenes skal lede konsernets sjømatdekning i Norge og internasjonalt. Han har tidligere vært nyhetsredaktør for de samme publikasjonene, og vender nå tilbake til DN Media Group i Bergen etter to år i det USA-baserte Avid Technology.

Han overtar etter Øystein Hage, som har ledet publikasjonene siden 2018. Hage går over i en stilling som politisk redaktør.

– Jeg er svært glad for at Bjarte skal lede vår dekning av fiskeri og havbruk i en tid med økende leserinteresse for verdenshavene, bærekraft og matsikkerhet, sier James Lamont, administrerende direktør i DN Media Group, i pressemeldingen.

Trettenes har også tidligere hatt ledende redaksjonelle roller i Fiskeribladet, IntraFish, TV 2 og Bergens Tidende.

– Flere av verdens største sjømatselskaper styres fra Norge, noe som gjør at det som skjer her er av global interesse – og omvendt, sier Trettenes.

Flere NRK-ansatte reagerer på at statskanalen henter inn Viaplay-kommentator Kasper Wikestad som vikar under fotball-VM, skriver VG.

Wikestad skal kommentere Norges kamper og følge landslaget tett under mesterskapet.

Leder for NJ-klubben i NRK Sport, Frode Søreide, sier til VG at klubben har fått spørsmål fra ansatte om hvorfor NRK ikke bruker interne, faste ansatte til en så prestisjefylt oppgave.

– Det er ikke til å legge skjul på at jeg som klubbleder har fått spørsmål fra kollegaer som setter spørsmålstegn ved hvorfor man ikke bruker interne, faste ansatte i en så prestisjefylt oppgave som dette, sier Søreide til VG.

Sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt forteller til VG at ledelsen ikke har registrert intern misnøye, og sier NRK har opplevd «stor entusiasme» rundt innleien av Wikestad.

Søreide understreker at saken ikke handler om Wikestad personlig, men om prinsippet om å bruke interne krefter og bygge kompetanse i NRK.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Tidligere Åsted Norge-programleder Jens Christian Nørve er i gang med en ny programserie for TV 2, kommer det fram i en pressemelding fra kanalen.

I serien Forsvunnet skal Nørve ta seerne med i jakten på spor etter savnede personer. Programmet produseres av Novemberfilm for TV 2.

– Ingen forsvinner helt sporløst. Det finnes alltid et spor. Det kan være et vitne, en observasjon eller en detalj som er oversett. I Forsvunnet skal vi lete etter spor som kan gi familiene svar, sier Nørve i pressemeldingen.

– Familiene har et stort behov for å få svar. Hva skjedde? Hvor ble det av dem? Når ingen vet, begynner tankene å gå. Man håper, frykter og leter etter forklaringer. Savnet og de ubesvarte spørsmålene vil alltid være der, fortsetter Nørve.

Programredaktør Trygve Rønningen i TV 2 sier serien skal gi publikum innblikk i arbeidet med savnetsaker og historiene til dem som venter på svar.

Programserien kommer på TV 2 Play og TV 2 Direkte.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og utenriksminister Gideon Sa’ar truer med å saksøke New York Times for ærekrenkelser etter en artikkel skrevet av avisens kommentator Nicholas Kristof, skriver The Guardian.

I teksten omtaler Kristof anklager om at palestinske kvinner, menn og barn skal ha blitt voldtatt og utsatt for seksuelle overgrep i israelsk militær varetekt. New York Times forsvarer publiseringen og viser til omfattende faktasjekk og kildearbeid.

– En amerikansk domstol ville aldri godtatt en slik sak, sier David A. Logan, professor emeritus ved Roger Williams School of Law og ekspert på medierett, til The Guardian.

Også den internasjonale medierettseksperten Mark Stephens avviser søksmålstrusselen som lite realistisk, og omtaler ideen om at Israel skal saksøke avisen som «latterlig».

En talsperson for New York Times sier til The Guardian at trusselen er del av en velkjent politisk strategi for å undergrave uavhengig journalistikk. Avisen mener et eventuelt søksmål vil være uten grunnlag.

Gunnar Stavrum bekrefter i en sms til Journalisten at han har første arbeidsdag som ny ansvarlig redaktør i Dagbladet i dag, fredag 15. mai.

– Det blir å gå rett inn i redaksjonens daglige drift, skriver Stavrum – og legger til:

– Tenker å sitte på gulvet nært desken.

Han forteller videre at han gleder seg veldig til komme i dag.

– Mitt mål er at det skal være gøy å jobbe i Dagbladet. Det blir det hvis vi er enig om hva slags avis vi vil lage, og klarer å lage den.

Som Journalisten har omtalt tidligere, ble endelig antall akkrediteringer til fotball-VM i USA, Canada og Mexico bekreftet onsdag.

Etter lang tids arbeid kunne Norske Sportsjournalisters forbund informere om at søknaden om ytterligere 10 akkrediteringer for journalister og to for fotografer, er blitt innvilget.

Det innebærer at norske medier, som ikke er rettighetshavere, nå har 52 fullverdige VM-akkrediteringer fordelt på 40 journalister og 12 fotografer.

De 12 nye akkrediteringene som ble bekreftet onsdag fordeler seg ifølge Reidar Sollie i sportsjournalistforbundet på VG (3), Aftenposten (2), Dagbladet (2), Nettavisen (2) og FotMob (1), i tillegg til at Aftenposten og NTB for en fotoakkreditering hver.

Dermed ser den totale fordelingen mellom norske medier slik ut:

New York Times har sendt ut en påminnelse til frilansere om avisens regler for bruk av generativ kunstig intelligens. Det skriver Futurism, som har sett e-posten.

I meldingen understreker avisen at alt tekst- og bildemateriale frilansere leverer til New York Times, må være et resultat av menneskelig kreativitet og håndverk. Frilansere får ikke levere materiale som er generert, endret eller forbedret med generative KI-verktøy.

Ifølge Futurism åpner retningslinjene for at slike verktøy kan brukes til overordnet idémyldring, men ikke til å skrive, redigere, forbedre eller omformulere tekst.

– Frilansbidragsytere må ikke levere noe materiale for publisering som inneholder innhold generert, endret eller forbedret av generative KI-verktøy, eller som har blitt lagt inn i slike verktøy, heter det i e-posten, ifølge Futurism.

Påminnelsen kommer etter flere KI-relaterte kontroverser i New York Times, blant annet saker der frilansere har innrømmet bruk av KI i publisert materiale.

Avisen sier til Futurism at den jevnlig gir oppdaterte råd til frilansere, og at den i dette tilfellet ønsket å være tydelig på reglene for KI-bruk.

Tradisjonelle TV-nyheter står overfor en eksistensiell trussel fra såkalt «creator journalism», mener Deborah Turness, tidligere sjef for BBC News. Det skriver The Guardian.

Turness sier at publikum i økende grad velger persondrevne nyhetsformater på plattformer som YouTube, TikTok og Substack, framfor tradisjonelle nyhetssendinger.

Hun mener etablerte medier må gi journalistene sine større rom til å bygge direkte relasjoner med publikum, men peker samtidig på spenningen mellom personlige nyhetsformater og tradisjonelle krav til upartiskhet i britisk kringkasting.

Washington Posts tidligere Kyiv-korrespondent Siobhán O’Grady er ansatt i New York Times, melder nyhetsbrevet Breaker.

O’Grady ble rammet av avisens nedbemanninger i februar. Kuttene gikk særlig hardt ut over avisens utenriksdekning.

Hun skal fortsatt være basert i Kyiv, der hun blir en del av New York Times’ Ukraina-dekning. Der skal hun jobbe sammen med avisens Kyiv-sjef Andrew E. Kramer.

Familien til journalisten Dong Yuyu, som soner en spionasjedom på sju år i kinesisk fengsel, er alvorlig bekymret for helsen hans.

Det omtaler blant andre Harvard-institusjonen Nieman Foundation på sine nettsider.

Familien har uttalt at Dong, som har vært fengslet siden 2022, har fått påvist en mulig ondartet svulst i lungene.

Organisasjonen CPJ (Committe to Protect Journalists) ber om at 64 år gamle Dong innvilges løslatelse fra fengselet for hastebehandling.

– Hans voksne alder og de harde kårene han er fengslet under, gjør dette påtrengende. Kinesiske myndigheter må opptre humant og agere nå så han kan få behandling, har områdedirektør Beh Lih Yi uttalt (Journalistens oversettelse).

Dong ble pågrepet mens han spiste middag med en japansk diplomat i Beijing i 2022. Både familien hans og CPJ har avvist at han bedrev spionasje.

Seks avistegninger er plukket ut som finalister til Årets avistegning.

De seks finalistene er Siri Dokken fra Dagsavisen, Finn Graff fra Dagbladet, Roar Hagen fra VG, Knut Høihjelle fra Namdalsavisa, Egil Nyhus fra Politisk analyse og Tord Torpe fra Morgenbladet.

Til sammen kom det inn 105 bidrag fra 36 tegnere til årets konkurranse.

– Trass i krevende tider leverer norske avistegnere illustrasjoner i verdensklasse år etter år. Det er alltid fascinerende å se hvor mye som kan sies gjennom en hardtslående tegning, sier juryleder Sissel Skjervum Bjerkehagen i pressemeldingen.

Vinneren kåres under Medielederkonferansen i Trondheim 4. juni. Prisen er på 30.000 kroner.

Prisen deles ut av Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening.

Juryen har bestått av Sissel Skjervum Bjerkehagen, (Oppland Arbeiderblad, juryleder), Bjørn Kristoffer Bore (Vårt Land), Tone Sofie Aglen (NRK), og Bianca Boege (Avistegnernes Hus).

VG-redaktør Gard Steiro retter kraftig kritikk mot regjeringen og Arbeiderpartiet for håndteringen av Skatteetatens nye tolkning av momsfritaket for redaktørstyrte medier.

I en kronikk i Aftenposten onsdag skriver Steiro at statsminister Jonas Gahr Støre er «suverent best i klassen» til å snakke varmt om redaktørstyrte medier, men at regjeringen har «null gjennomføringskraft i mediepolitikken».

Bakgrunnen er at Skatteetaten mener VG kan være momspliktig for årene 2020 til 2024. Ifølge Steiro kan regningen for Schibsted komme på opptil en halv milliard kroner. Han understreker samtidig at saken ikke bare gjelder VG, men at Skatteetatens nye tolkning kan ramme lokale, regionale og nasjonale aviser.

Steiro reagerer særlig på Skatteetatens metode for å vurdere innholdet i nettaviser. Ifølge VG-redaktøren måler etaten blant annet hvor lang tid det tar å lese nyhetsartikler, og sammenligner dette med hvor lang tid det tar å se videoene i samme nettavis.

«Om det – i teorien – tar lengre tid å se videoklippene enn å lese teksten, kan avisen være momspliktig», skriver Steiro.

Han mener dette kan gi mediene insentiv til å legge mer journalistikk bak betalingsmur, fordi åpne saker ikke teller med i Skatteetatens vurdering.

Steiro advarer også mot at Skatteetaten i praksis vurderer hva slags journalistikk som skal telle som nyheter. Han skriver at dagsaktuelle saker ser ut til å telle, mens tidløse reportasjer, portretter og forbrukerjournalistikk kan falle utenfor.

VG-redaktøren mener regjeringen lar et nytt mediepolitisk «arbeidsuhell» skje, etter at det plattformnøytrale momsfritaket ble fjernet i 2023.

«Nå er det opp til Stortinget å rydde opp. Vil Arbeiderpartiet våkne? Eller er det andre partier som også denne gang tar ansvar?» skriver Steiro.

Han avslutter:

«Om ingen tar ansvar, bør fremtidige statsministre og kulturministere holde seg for gode til å nevne redaktørstyrte medier i festtaler. De har begrenset verdi når de ikke følges opp med politikk.»

Tarjei Mo Batalden og Hannah Emilie Bøthun er ansatt som nyhetsjournalister i NTB, opplyser nyhetsbyrået.

– I Tarjei og Hannah Emilie får vi to journalister som har vist at de forstår og lar seg motivere av NTBs unike nyhetsoppdrag, der det stilles høye krav til hurtighet og presisjon, sier nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard i pressemeldingen.

– Begge er kompetente og bevisste i de etiske valgene og genuint nysgjerrige på mulighetene ny teknologi gir – uten å miste journalistikken av syne, legger hun til.

Bøthun har bakgrunn fra blant andre Bergensavisen, Bergens Tidende, NRK og Aftenposten mens Batalden har vært tilknyttet NTB som vikar siden januar 2025. Før dette jobbet han i NRK.

Bøthun sier i pressemeldingen at hun ser fram til å utvikle seg videre i NTB.

– NTB har et viktig og spennende oppdrag. Jeg elsker å jobbe i høyt tempo, og jeg gleder meg til å bidra til den gode journalistikken de leverer.

Batalden har allerede over ett års erfaring fra NTBs nyhetsdesk.

– Jeg er veldig glad for å få fortsette på fast basis. NTB-desken er et av Medie-Norges råeste steder å sitte når nyhetstrykket er stort og tempoet høyt, både i Norge og verden, sier han.

– Vi fikk beskjed i går om at vi får det vi har bedt om.

Det sier Norske Sportsjournalisters Forbunds Reidar Sollie til Journalisten.

FIFA har strammet inn politikken rundt presseakkrediteringer, og av de 70 akkrediteringene det var søkt om, hadde norske journalister kun fått 30 innvilget, i tillegg til 10 akkrediteringer til fotografer.

Sportsjournalistforbundet og NFF har i om lag et halvt år jobbet for å få flere, og hadde søkt om ytterligere 10 akkrediteringer for journalister og to for fotografer.

Med andre ord får de norske mediene, som ikke er rettighetshavere, full VM-akkreditering på totalt 40 journalister og 12 fotografer.

Rettighetshaverne TV 2 og NRK har helt egne løp.

– Jeg snakket med de store redaksjonene i går og de fleste er fornøyde. Det viktigste var å sikre VG, Aftenposten, Dagbladet og Nettavisen gode arbeidsforhold og at de får sende folka de vil ha der.

Forbundet forsøker fortsatt å sikre norske medier som ikke har rettigheter, muligheten til å sende levende bilder fra mixed zone og høydepunkter, forteller Sollie.

– Nå er vi fornøyde med at FIFA lyttet til det vi argumenterte for, avslutter han.

85 ansatte i SVT har fått innvilget frivillig sluttpakke som del av kringkasterens spareplan, skriver svenske Journalisten.

Dermed er det tidligere varslede kuttet på 141 stillinger redusert, men det er fortsatt uklart hvor mange som kan bli sagt opp. Omtrent halvparten av de 85 jobber i nyhetsdivisjonen.

– Det er ikke så enkelt som at man kan trekke 85 fra 141 og tro at det blir 56 oppsigelser. Nå pågår en stor omplasseringsprosess i hele selskapet, og man kartlegger ledige stillinger. Vi håper selvfølgelig at vi skal slippe oppsigelser mot medlemmers vilje, sier Johan Wiechel, leder i journalistklubben i SVT.

Ifølge Wiechel skjer den mest kompliserte omorganiseringen i Riksnyhetene, der det fortsatt er flest uklarheter for klubben og de ansatte.

Karin Flølo (43) er ansatt som ny næringslivsjournalist i HandelsWatch, skriver Watch Media i en pressemelding.

Flølo kommer fra stillingen som reportasjeleder i Klar Tale i Lettlest Media AS. Hun har også bakgrunn fra Dagsavisen Fremtiden, Firda, Utrop og er utdannet journalist ved Queensland University of Technology i Australia.

– Næringsliv er kjempespennende. Jeg har lyst på nye utfordringer, og det er viktig å være i stadig utvikling som journalist, sier Flølo i pressemeldingen.

HandelsWatch-redaktør Gøril Huse sier ansettelsen styrker redaksjonen.

– At vi nå får inn en så erfaren seniorjournalist, betyr mye for HandelsWatch. Det styrker både nyhetstrykket vårt og evnen til å gå dypere i de viktigste sakene i handelsbransjen, sier Huse.

Flølo starter i jobben 1. september.

HandelsWatch har også ansatt Øystein Sørumshagen (48) som vikar. Han kommer fra stillingen som PR- og kommunikasjonsmanager i Lemon Aid, og har tidligere jobbet i blant annet Sandefjords Blad, Tønsberg Blad og Bygdeposten.

Fritt Ord har delt ut tolv kritikerstipender for perioden 2026-2027, kommer det fram i en pressemelding fra stiftelsen.

Stipendene er på 250.000 kroner hver, og skal resultere i løpende kritikk fra august 2026 til august 2027. Kritikerne fordeler seg på blant annet litteratur, film og TV, billedkunst, scenekunst, musikk, dataspill og kulturspørsmål generelt.

Blant mottakerne er Heidi Bøhagen, anmelder i Bergens Tidende, som særlig skal utvikle podkastkritikk og kritikk av formater som faller utenfor etablerte kritikktradisjoner.

– Vi trenger både spisskompetanse og «poteter» i feltet, og jeg er en potet, sier hun i pressemeldingen.

Også spillkritiker Håkon Hoffart, som skriver for Morgenbladet og Kulturplattformen TBA, får stipend. Han vil bruke spillkritikk til å behandle dataspill som kulturuttrykk, og ikke bare som forbrukerveiledning.

– Spillkritikk eksisterer nesten utelukkende som to ytterpunkter: Forbrukerguide for innvidde – eller mer nøkternt utenfra-blikk fra kulturskribenter uten faglig forankring i spillmediet, skriver Hoffart i søknaden.

Han vil lage anmeldelser som bygger bro mellom de to og «beskrive spill som et komplekst kulturuttrykk med en iboende aktivering».

De øvrige stipendmottakerne er Aksel Kielland, Carline Tromp, Abirami Logendran, Kjersti Juul, Olaug Nilssen, Even Teistung, Marius Asp, Rune Fjeld Olsen, Mariken Lauvstad og Jon Rognlien. To av stipendene er øremerket dataspill.

Globale tjenester står nå for nærmere 55 prosent av all videotitting i Norge, ifølge en ny analyse fra Mediavision.

Analysen viser at tradisjonell TV-titting faller raskere i Norge enn i resten av Norden. Siden 2017 er den gjennomsnittlige daglige TV-tittingen i Norge mer enn halvert, samtidig som videostrømming og videoer i sosiale medier har økt betydelig.

– Skiftet mot videostrømming er sterkest i Norge sammenlignet med resten av Norden, sier Fredrik Liljeqvist, principal analyst i Mediavision.

Sosiale medier står nå for mer enn 20 prosent av all videotitting i Norge, med særlig høye nivåer blant yngre seere. Ifølge Mediavision er sosiale videoplattformer en av de viktigste driverne bak de globale aktørenes økende andel av markedet.

Liljeqvist peker på at dette skjerper konkurransen om seernes tid, og at flere globale strømmeaktører satser mer på mobil- og kortformatvideo. Mediavision venter at presset på lokale kringkastere og strømmetilbydere vil øke ytterligere.

Polaris Media fikk et EBITDA-resultat på 54 millioner kroner i første kvartal 2026, opp fra 26 millioner kroner i samme periode i fjor. Det kommer frem i en pressemelding fra mediekonsernet.

Resultatet er det beste Polaris Media har levert i et første kvartal siden 2021. Konsernet peker på vekst i digitale inntekter, kostnadskontroll og effekter av kostnadstiltak gjennomført i 2025.

– Vi har fått en god start på 2026, med betydelig resultatforbedring i både Norge og Sverige. Den digitale utviklingen fortsetter med god kraft, samtidig som kostnadsbasen er bedre tilpasset etter tiltakene vi gjennomførte i fjor, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Mediehusenes brukerinntekter økte med 6 prosent, mens digitale abonnementsinntekter økte med 21 prosent. Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet 483.200 heldigitale abonnement, opp 10 prosent fra samme tid i fjor.

– Mediehusene våre lykkes godt med å utvikle journalistikk og produkter som brukerne verdsetter, og vi ser fortsatt god effekt av både abonnementsvekst og prisutvikling, sier Koch.

Annonseinntektene falt samlet med 3 prosent, drevet av lavere papirinntekter. De digitale annonseinntektene økte samtidig med 6 prosent.

– Annonsemarkedet i Norge er fortsatt preget av tilbakeholdenhet i enkelte bransjer og sterk konkurranse om de digitale annonsene. Samtidig er det positivt at utviklingen var mer stabil i første kvartal, særlig i våre svenske mediehus som følge av bedre konjunkturer i Sverige. Vi jobber dedikert med å styrke de digitale annonseproduktene, kommenterer Koch.

Polaris Media hadde ved utgangen av kvartalet en kontantbeholdning på 328 millioner kroner og rentebærende gjeld på 35 millioner kroner. I tillegg hadde konsernets aksjer i Vend Marketplaces ASA en markedsverdi på 771 millioner kroner, ned fra 901 millioner kroner ved årsskiftet.

Generalforsamlingen vedtok 11. mai et utbytte på 3,30 kroner per aksje for regnskapsåret 2025. Noe som utgjør 162 millioner kroner.

TV-kanalen NBC skal lage et gameshow basert på det digitale ordspillet Wordle, skriver New York Times.

Programmet skal ledes av Today-programleder Savannah Guthrie, og etter planen sendes i beste sendetid på NBC neste år. New York Times skal være produksjonspartner, sammen med Tonight Show-programleder Jimmy Fallon.

Wordle eies av New York Times, som kjøpte spillet i 2022. TV-satsingen blir første gang avisen knytter seg til et underholdningsprogram i beste sendetid hos en stor kringkaster, skriver avisen selv.

Satsingen kommer samtidig som New York Times har bygget ut spilltilbudet sitt. Selskapets Games-app, som blant annet inneholder Crossword, Spelling Bee og Wordle, er blant mediehusets mest populære produkter.

Guthrie sier til New York Times at hun selv er en ivrig Wordle-spiller.

Adresseavisens Terje Eidsvåg er tildelt Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris for 2026, kommer det fram i en pressemelding fra Norsk filmkritikerlag.

Prisen ble delt ut på Engebret Café i Oslo i forrige uke.

I juryens begrunnelse beskrives Eidsvåg som «en veteran i lauget, og en fast klippe i den stadig mer eroderte, journalistiske filmkritikken».

Juryen trekker blant annet fram Eidsvågs nøkterne språk, etiske kompass og langvarige innsats for filmkritikken i Adresseavisen.

Prisen ble første gang delt ut i 1981, og består av en bronsestatuett og 10.000 kroner. Den går annethvert år til en litteraturkritiker og hvert fjerde år til en teater- eller filmkritiker.

NRKs internasjonale naturprosjekt «Green to Grey» er blant vinnerne av årets Sigma Awards. Prisen hedrer datajournalistikk fra hele verden.

Prosjektet ble publisert 1. oktober i fjor av NRK og ti andre europeiske mediehus, inspirert av NRKs «Norge i rødt, hvitt og grått». Den europeiske kartleggingen ble ledet av Arena for Journalism in Europe, NRK og forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Juryen beskriver prosjektet som «en ambisiøs, teknisk sofistikert undersøkelse som kombinerer satellittbilder, store geospatiale datasett og KI-assistert analyse for å avdekke mønstre av miljøforringelse i Europa».

I tillegg er metoden og prosjektet omtalt i en forskningsartikkel i Nature Communications. Artikkelen beskriver blant annet hvordan høyoppløselige satellittdata er brukt til å kartlegge tap av natur- og jordbruksarealer i Europa.

Samarbeidspartnerne i journalistprosjektet var The Guardian, Le Monde, Die Zeit, De Standaard, Long Play, Reporters United, Facta, Gazeta Wyborcza, Datadista og The Black Sea.

Ifølge NRK var «Europa fra grønt til grått» en av de mest leste sakene på nrk.no i fjor.

Aftenposten har vunnet førsteplass i INMA Global Media Awards 2026 for satsingen Aftenposten skole, skriver mediehuset i en pressemelding.

Prisen ble delt ut i kategorien «Beste initiativ for å styrke neste generasjons lesing». Aftenposten vant foran South China Morning Post fra Hongkong og The Daily Star fra Bangladesh.

– Barn og unge trenger journalistikk som tar dem på alvor. Vårt mål er å forklare verden på en måte som skaper trygghet, nysgjerrighet og forståelse. Denne prisen viser at nyheter for barn og unge ikke er et sideprosjekt, men en viktig del av fremtidens journalistikk, sier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior, i pressemeldingen.

Aftenposten Junior ble lansert som papiravis i 2012. I 2022 kom Aftenposten Junior skole for 4.-7. trinn, og i 2025 ble satsingen utvidet med Aftenposten skole for ungdomsskolen.

Ifølge Aftenposten har 35 prosent av norske ungdomsskoleelever nå tilgang til den nye tjenesten gjennom kjøpt lisens.

Papiravisen Aftenposten Junior har så langt i år hatt en opplagsvekst på over 10 prosent, mens lesingen på Aftenposten Junior skole er opp over 30 prosent fra i fjor, skriver Aftenposten.

INMA Global Media Awards hadde i år 960 bidrag fra 274 nyhetsmedier i 46 land. Prisene ble delt ut under INMA World Congress of News Media i Berlin.

Når fotball-VM sparkes i gang i USA, Mexico og Canada til sommeren, er det andre ting enn selve mesterskapet og kampene som fotballmagasinet Josimar ønsker å legge vekt på.

Josimar har ikke for vane å dekke mesterskap underveis, forteller redaktør Lars Johnsen til Journalisten. De lager heller spesialutgaver i forbindelse med store mesterskap som EM og VM.

– I 2018 valgte vi å lage en utgave som hylla VM-historien, og ikke mesterskapet i Russland som var tildelt på korrupt vis. I 2022 var vi i Qatar og portretterte 32 fremmedarbeidere som bygde mesterskapet, og ikke 32 fotballag.

Det norske fotballmagasinet har de siste årene markert seg som en tydelig kritisk stemme mot FIFA og internasjonal toppfotball, med journalistikk som ofte retter søkelyset mot politikk, arbeidsforhold og maktstrukturer rundt sporten.

Den foreløpige planen for sommerens mesterskap er en utgave som handler om helt andre ting innenfor fotballen, langt unna TV-kameraene i USA, Mexico og Canada, forteller Johnsen.

– Vi er bevisste på å ikke hause opp FIFA, en korrupt og kriminell organisasjon, og deres arrangement. Det blir en utgave på amatør- og lidenskapsnivå.

Slik det ser ut nå har Josimar akkreditering til alle Norges gruppespillskamper under mesterskapet, men er avhengig av at det kommer inn ekstern finansiering, sier Johnsen.

– Får vi til finansiering, drar vi gjerne og titter på samfunnet og det rundt arrangementet, men vi kommer ikke til å skrive om hvem som gjorde det best på den norske midtbanen. I utgangspunktet har vi lyst til å dra og ta VM i nærmere øyesyn. Det er et meget spesielt og mørkt mesterskap.

Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med FIFA, men ennå ikke fått svar.

Universitas er klaget inn til Forliksrådet etter at avisen lot være å publisere en sak den arbeidet med, skriver Medier24.

Klageren mener avisen har begått avtalebrudd. Hovedkravet er erstatning for advokatutgifter etter dialog med avisen, mens det subsidiært kreves at saken publiseres.

Ansvarlig redaktør Idun Kjøl Wiig sier til Medier24 at saken ikke ble publisert etter en redaksjonell vurdering.

– Jeg synes det er absurd. For jeg mener det burde være veldig åpenbart, spesielt for de som jobber i Forliksrådet og skal ha kontroll på slike ting, at dette går utover vår redaksjonelle uavhengighet.

Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd har fått fast jobb i NRK Nordland, mindre enn ett år etter at han kom til distriktskontoret som praktikant gjennom NRK Nynorsk mediesenter.

Det er mediesenteret selv som melder om dette.

Osgjerd har den siste tiden vært vikar som reporter i Lofoten, men skal i den faste jobben holde til i Bodø.

– Dette er veldig stort! Eg var på oppdrag på Andøya då telefonen om jobbtilbodet kom, og eg vart veldig glad, sier Osgjerd til Nynorsk mediesenter.

Han kom til mediesenteret i januar 2025, med bakgrunn som kokk, fotograf og medieviter. Framover skal han i hovedsak jobbe som nettjournalist, men også bidra på TV og radio.

Leder for NRK Nynorsk mediesenter, Rune Fossum Lillesvangstu, peker på at konkurransen om faste journalistjobber har blitt tøffere, også i NRK.

– Kompetanse og erfaring på nett, foto og video blir viktigare og viktigare. Det visuelle og historieforteljinga må vere på plass for å få arbeid no, sier Lillesvangstu.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har besluttet å behandle klagen fra journalist, regissør og dokumentarskaper Henrik Evertsson og vrakekspert Linus Andersson, skriver Rett24.

De to ble i 2022 dømt til bøter i Sverige for å ha forstyrret gravfreden etter Estonia-katastrofen, etter å ha filmet vraket med undervannsbåt. 852 mennesker omkom da passasjerfergen sank i Østersjøen i 1994.

Filmingen resulterte i dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt», som viste en flenge i skroget. Dokumentaren førte til nye undersøkelser av vraket.

Nå ber EMD svenske myndigheter svare på om straffen var forholdsmessig sett opp mot EMK artikkel 10 om ytringsfrihet.

Dokumentarfilmskaperne representeres av advokat Jon Wessel-Aas fra Glittertind.

– Det fantes heller ingen annen måte for journalistene å dokumentere det som ble dokumentert gjennom filming via dykkerroboten. Hovedspørsmålet for EMD blir derfor, slik vi ser det, om det var nødvendig og forholdsmessig av Sverige å straffedømme journalistene, bare fordi de ved bruk av dykkerroboten formelt overtrådte spesialloven om gravfred ved Estonia-vraket, i en sak der den kritiske journalistikken dertil rettet seg nettopp mot den samme statens tidligere granskning og konklusjoner, sier Wessel-Aas til Rett24.

Det kan ta flere år før EMD avgjør saken.

Morselskapet til Donald Trumps Truth Social tapte nær 406 millioner dollar i årets tre første måneder, skriver The Guardian.

Trump Media and Technology Group hadde i samme periode inntekter på litt over 870.000 dollar. Ifølge kvartalsrapporten økte nettsalget med seks prosent sammenlignet med samme periode i fjor, men selskapet fikk store tap knyttet til andre investeringer.

Hoveddelen av tapene skyldes ifølge selskapet urealiserte tap på digitale eiendeler, pantsatte digitale eiendeler og aksjer. The Guardian skriver at mye av tapet stammer fra selskapets bitcoin-kjøp på 3,5 milliarder dollar i 2025.

Truth Social ble etablert etter at Trump ble utestengt fra Twitter, nå X, og Facebook i 2021. Plattformen har siden fungert som en av presidentens foretrukne kommunikasjonskanaler.

– Truth Social er fortsatt en bastion for ytringsfrihet, og innovative forbedringer kommer snart, sier fungerende toppsjef Kevin McGurn i en uttalelse, ifølge The Guardian.

Angelica Hafskjær Aarvik (27) er ansatt i en ettårig prosjektstilling i Avisa Gaula, skriver mediehuset i en pressemelding.

Stillingen skal styrke avisens satsing på journalistikk rettet mot unge i Melhus og Skaun.

Aarvik fullfører nå en bachelorgrad i journalistikk ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Hun har også erfaring fra NRK Supernytt.

– Jeg gleder meg skikkelig til å starte i Avisa Gaula, og håper trønderne er klare for å ta godt imot en blid vestlending. I sekken har jeg med meg erfaring fra blant annet NRK Supernytt, der kreativitet og tilgjengelig formidling står sterkt. Nå gleder jeg meg bare til å komme i gang, møte folk og bli kjent med området, sier Aarvik i pressemeldingen.

Hun starter i stillingen 25. juni.

Christina Guldstad (42) er ansatt som debattleder og kommentator i Kommunal Rapport.

Guldstad kommer fra stilling som nisjeredaktør i Altinget.

Guldstad har også bakgrunn fra fagpressen og ulike lokalaviser i Norge, beskriver Kommunal Rapport i en pressemelding.

– Vi er glade for å få Christina inn i redaksjonen. Meningsstoffet er en viktig og populær del av Kommunal Rapport. Nå skal vi utvikle det ytterligere og tilpasse det flere flater og formater, sier politisk redaktør Agnar Kaarbø i meldingen.

– Jeg gleder meg skikkelig til å ta fatt på denne jobben. Vi lever i en tid der meningsstoffet blir stadig viktigere, og det er mye politikk som må opp til debatt i tiden frem mot lokalvalget. De nasjonale debattene trenger stemmer med lokal forankring for å få fram viktige perspektiver, sier Guldstad selv i meldingen.

Guldstad tiltrer etter sommeren, og tar over for debattredaktør Ragnhild Sved som går av med pensjon.

– Mange er kritiske til at journalistene tok skjulte opptak av en manns fyllerør. Jeg mener også at publiseringen er i et presseetisk grenseland, skriver Bergens Tidende-sjefredaktør Trond Olav Skrunes i sitt nyhetsbrev til abonnentene fredag.

Han reflekterer rundt TV 2s metodebruk og publiseringer rundt Frp-rådgiver Hårek Hansens uttalelser, som falt med to TV 2-journalister til stede på et utested i Oslo. Saken har skapt betydelig diskusjon i ettertid.

Den kritiske innvendingen om at Hansen er en «småfisk» er et gyldig poeng, mener Skrunes, som tror de interne diskusjonene i TV 2 neppe var enkle.

Han slutter seg likevel til TV 2-nyhetsredaktør Karianne Solbrækkes resonnement om at det ville vært en unnlatelsessynd å ikke omtale informasjonen de satt på i saken.

– Hadde noen funnet ut av hvilke opptak TV 2 satt med, uten å publisere, ville det garantert møtt kritikk. TV 2 beveget seg inn i et krevende etisk landskap. Likevel forstår jeg beslutningen. Jeg tror jeg ville gjort det samme, avslutter BT-sjefen.

Det russiske journalistforbundet RUJ ble suspendert fra den internasjonale journalistføderasjonen IFJ i februar 2023, men leverte anke som kunne behandles under IFJ-kongressen i 2026.

Denne uka har IFJ avholdt 2026-kongress, og resultatet av ankeprosessen er klar: Nå er RUJ kastet ut av føderasjonen.

Det omtaler det ukrainske journalistforbundet RUJU på sine nettsider.

Prosjektleder Eva Stabell i Norsk Journalistlag sa i 2023 at Norsk Journalistlag hadde krevd suspensjon av RUJ siden våren 2022, men at grensen ble nådd for flere da RUJ etablerte regionkontorer i de fire regionene i Ukraina samme høst.

Saken førte til at flere nordiske journalistforbund, blant dem NJ, meldte seg ut av IFJ i protest.

Det salvadoranske nettavisen El Faro informerer i et nyhetsbrev om at myndighetene i El Salvador har trappet opp presset mot avisen ved å fryse personlige eiendeler som tilhører to av avisens aksjonærer.

Avisen beskriver manøveren fra salvadoranske myndigheter som «en ny rød linje».

Uttalelsen kommer få dager etter publiseringen av dokumentaren «The Deal. Trump, Bukele & the Gangs of El Salvador», som El Faro har laget i samarbeid med amerikanske PBS.

«Kul» diktator

Ifølge avisen ble både bankmidler og en eiendom beslaglagt mellom februar og april 2026, som del av en pågående skattesak mot selskapet Trípode S.A. de C.V. - selskapet som grunnla El Faro.

El Faro mener saken er del av en langvarig kampanje fra president Nayib Bukele og regjering hans, for å svekke den uavhengige journalistikken i landet. Avisen viser til at Bukele allerede i 2020 offentlig anklaget mediehuset for alvorlig hvitvasking av penger.

Nayib Bukele er av flere internasjonale organisasjoner beskyldt for menneskerettighetsbrudd, og El Salvador ligger på plass nummer 143 av 180 på pressefrihetsindeksen. Selv kaller han seg «Verdens kuleste diktator».

Etter mange år på verdenstoppen i antall drap per innbygger, startet Bukele en såkalt krig mot gjengene i El Salvador i 2022. De siste årene har myndighetene satt nærmere 85.000 mennesker i fengsel under svært kummerlige forhold, uten rett til juridisk bistand, og om lag 400 har dødd uten å ha fått prøvd saken sin for retten.

– Forsøk på å skremme

Myndighetene har nå endret anklagene fra hvitvasking til skatteunndragelse, ifølge El Faro, som avviser anklagene og skriver at de har dokumentert at skattene er betalt.

«Dette er et forsøk på å skremme og bringe journalister til taushet mens de bare gjør jobben sin og informerer offentligheten», skriver avisen og viser til en uttalelse fra Claudia Paz y Paz i menneskerettighetsorganisasjonen Center for Justice and International Law.

El Faros redaksjon har i om lag ett år jobbet i eksil, etter å ha forlatt El Salvador.

Etter Bukeles gjenvalg i 2024, fortalte journalist og redaksjonssjef i El Faro, Oscár Martínez, til Journalisten at det var store muligheter for at han ville havne i fengsel.

Hele intervjuet kan du lese her.

Kildejakt

Ifølge El Faro kommer angrepene fra Bukeles administrasjon etter publisering av granskinger om regjeringens korrupsjon og forbindelser til nettopp de kriminelle miljøene Bukele skal være i krig med. Avisen peker blant annet på en reportasje fra 2020 om en avtale mellom regjeringen og gjengen MS-13.

Redaksjonssjef Oscár Martínez, har tidligere sagt at avisens avsløringer viser at det var nettopp gjengene som gjorde Bukele til en relevant politiker i El Salvador.

– Det lar oss trekke den klare konklusjonen om at det er umulig å forstå Bukeles vei til total makt, uten å ta hensyn til hans tilknytning til gjengene, sa Martínez til El País i fjor.

El Faro hevder også at journalister i redaksjonen har vært utsatt for overvåkning med spionprogrammet Pegasus, og mener målet er å identifisere kilder og å stoppe publiseringer.

Fleire enn halvparten av norske journalistar unngår nyheiter, også blant dei som jobbar med nyheiter til dagleg. Det viser Medieundersøkinga 2026.

Over halvparten av både befolkninga (56 prosent) og journalistane (55 prosent) oppgir at dei i løpet av det siste året har forsøkt å unngå nyheiter heilt eller delvis.

Blant redaktørar er delen lågare (40 prosent), men også her seier mange at dei til tider styrer unna nyheitsstraumen.

Berre 44 prosent av journalistane svarar at dei aldri har forsøkt å unngå nyheiter, medan talet er 59 prosent blant redaktørane.

Krig versus kjendisstoff

Når journalistar først vel å skjerme seg, er det ofte dei same sakene som går igjen. Nesten halvparten oppgir at dei har unngått dekninga av Marius Borg Høiby-saka (49 prosent), medan 45 prosent har styrt unna kjendisstoff og 42 prosent amerikansk politikk, inkludert Donald Trump. Også krigsdekning, som Gaza og Ukraina, blir nemnt av mange.

Journalistar og befolkninga elles er dermed overraskande like i møte med nyheitstrøyttleik. Samtidig er det nokre skildnader:

Journalistane unngår i større grad kjendisstoff og enkeltsaker som får mykje merksemd, medan befolkninga i større grad styrer unna politiske tema og internasjonale konfliktar .

Journalistane ser også ut til å vere noko meir selektive i kva dei vel bort, medan folk flest i større grad unngår nyheiter generelt.

Der Norsk Journalistlag gikk ut med at motparten Virke har «vist svært liten vilje til å komme oss i møte, men har snarere ønsket å frata oss hardt tilkjempede rettigheter», kaller Virke de nå brutte forhandlingene for «konstruktive og krevende for begge parter».

– Vi opplevde at forhandlingene var både konstruktive og krevende for begge parter, men vi kom dessverre ikke i mål. Nå går vi til Riksmekleren med et mål om å bli enige, uttaler Virke-forhandlingsleder Trond Teisberg til Journalisten.

Sent onsdag kveld brøt NJ forhandlingene med Virke etter to dager. Oppgjøret går nå til mekling.

Forhandlingene omfatter en rekke NJ-medlemmer ansatt i tv-produksjonsbransjen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Fem nye praktikantar er tekne opp ved NRK Nynorsk mediesenter, skriv NRK.

Dei fem er Mari Forås, Eli Ruset Lager, Jonatan Hetland, Silje Bakke og Emma Rolfsnes Sele. Dei startar på det 45. kullet ved mediesenteret i august 2026.

– Dei fem som har fått plass, har varierte bakgrunnar og erfaringar. Nokre har vore innom journalistikk på eitt eller anna vis, medan det for andre er ein heilt ny kvardag som ventar, seier leiar for NRK Nynorsk mediesenter, Rune Fossum Lillesvangstu.

Ifølgje NRK har dei nye praktikantane bakgrunn som jurist, ortopediingeniør, lærar, radioredaktør og filmstudent.

– NRK kan gle seg over fem nye nynorske bidragsytarar på radio, nett og TV. Det er viktige bidrag når NRK skal nå målet om 25 prosent nynorsk, seier Lillesvangstu.

Christina Strand er ansatt som leder for den nye avdelingen Merkevare, marked og kommunikasjon i NRK, melder NRK.

Strand kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hun har tidligere hatt sentrale roller innen kommunikasjon i blant annet Posten, Røde Kors og Skatteetaten.

I NRK får hun et overordnet ansvar for å videreutvikle NRKs merkevare og identitet, og for hvordan allmennkringkasteren skal nå ut til publikum på tvers av plattformer og målgrupper.

Strand tiltrer i løpet av august. Stillingen er en av de nye avdelingslederrollene etter at Strategi og medier har omorganisert divisjonen.

– Video er nok det strategiske temaet vi har brukt mest tid på det siste året, sier Podme-sjef Kristin Ward Heimdal.

Schibsted sin podkastplattform vil snart starte med video i appen. Det forteller Heimdal under Nordiske mediedager i Bergen.

Podme har i flere år laget videoklipp til sosiale medier fra sine podkaster, men vil nå se på fullverdige videopodkaster.

– Dette er en del av fremtiden. Vi vil tilby video på en del av podkastene, og jobber med løsninger for det i appen nå.

Heimdal tok del i en debatt etter at Den store podrapporten ble presentert. Den viser blant annet at markedet kan være mettet i Norge.

Schibsted er ikke de eneste som nå satser mer på videopodkast. Flere mener at potensialet her er stort. Rapporten viser at Finland skiller seg ut, der flere ser på videopodkast og lytterne og seerne er yngre.

Likevel viser undersøkelsen at flertallet foretrekker å lytte fremfor å se, selv blant dem som har prøvd videopodkast.

Isak Dreyer, som ble dømt for grovt jaktheleri i Sverige etter å ha tatt med seg skinnet til en skutt bjørneunge hjem til Norge, har anket dommen.

Det melder NRK.

Dreyer, som har figurert som både deltaker og programleder i ulike NRK-programmer, ble dømt til samfunnstjeneste i første rettsrunde. Han nektet straffskyld da saken gikk for retten, og har understreket at han selv ikke skjøt noen bjørn.

Ankens påstand er frifinnelse, skriver NRK.

VG er tildelt prisen for årets innovasjon. Juryen trekker frem en satsing som kombinerer journalistikk og teknologi, og som gir leserne bedre oversikt over nyhetsbildet siden sist besøk.

Løsningen, som er basert på kunstig intelligens, trekkes frem som et svar på en utfordring nettaviser har slitt med i lang tid. Juryen mener tjenesten både styrker brukeropplevelsen og bidrar til økt innlogging, og peker på at den kan sette en ny standard i bransjen.

De to avisene får pris for årets lokale og årets nasjonale nettsted, av Mediebedriftenes landsforbund.

Om Avisa Oslo skriver de:

Nettstedet har vist en imponerende evne til å kombinere kommersiell vekst med blytung samfunnsnytte. Med en leservekst på hele 47 prosent og en abonnementsmasse som har skutt i været det siste året, har de knekt koden for hvordan man engasjerer et ungt og urbant publikum.

De har gått fra å være en frisk utfordrer til å bli en maktfaktor som setter dagsorden og endrer politiske vedtak i landets største by. De dyrker et kompromissløst, ultratabloid uttrykk, men bak de spissede overskriftene skjuler det seg bunnsolid journalistikk. De har fylt et demokratisk vakuum ved å overvåke lokalpolitikken tettere enn noen har gjort før dem, og har samtidig blitt en digital bjellesau for hele sitt konsern.

Gjennom en modig satsing på meningsjournalistikk og en unik teft for sosiale medier, har de blitt selve definisjonen på en moderne lokalavis. Fra en humpete start har de vokst til å bli en uunngåelig stemme for alle som bor, lever og puster i hovedstaden.

VG blir årets nasjonale nettsted med denne begrunnelsen:

Årets nettsted kombinerer en imponerende digital rekkevidde med uredd, metodisk og bunnsolid journalistikk.

Redaksjonen har dokumentert en unik evne til å tvinge frem faktiske lovendringer og politisk opprydding. De bygger egne datasett og bruker nyskapende metoder for å avdekke kritikkverdige forhold både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig som de setter dagsorden med tunge avsløringer, har de revolusjonert brukeropplevelsen med et redesign som gjør både den raske nyhetsstrømmen og det dype graveinnholdet mer tilgjengelig. Satsingen på visuell historiefortelling og en integrert breakingdesk sørger for at leserne alltid får nyhetene servert i det formatet som forklarer saken best.

Den enorme bredden i porteføljen, fra dagsordensettende podkaster til egne nisjer og TV-satsinger, gjør at de når ut til alle lag av befolkningen med innhold som virkelig betyr noe i hverdagen. De oser av selvstillitt, overskudd og skaperglede, og er blitt en avgjørende del av nordmenns hverdag.

Med den journalistiske slagkraften, kombinert med en innovasjonsvilje i verdensklasse, setter de standarden for nettsteder i 2025 og har befestet sin posisjon som det digitale lokomotivet i norsk presse, med en raus delingskultur som drar hele bransjen fremover.

VG vant også prisen for årets forside med sin «JAAA!»-VM forside.

VG får pris for «årets avsløring» under medieprisene, fra Mediebedriftenes Landsforening, for «Maskene til 100 millioner».

Juryen skriver: Dette er gravejournalistikk som setter en helt ny standard for hvordan komplekse saksforhold avdekkes og formidles.

Gjennom imponerende metodebruk og standhaftig arbeid avdekkes det hvordan fellesskapets midler, øremerket en desperat forsvarskrig, sto i fare for å havne i feil hender.

Avsløringene viser hvordan det som ble markedsført som avansert militærteknologi, i realiteten var hyllevare langt unna det som var lovet.

Saken retter et skarpt og nødvendig søkelys på aktører som forsyner seg av statskassa uten å levere i tråd med forventningene. Alvoret understrekes av at utstyret er ment brukt i krig, med potensielt livstruende konsekvenser.

Gjennom kreativ, innovativ og nyskapende bruk av hele den teknologiske verktøykassen, gjenskaper redaksjonen situasjoner som gjør avsløringene både forståelige og sterkt engasjerende. Det som kunne vært en tradisjonell gjennomgang av ekspertuttalelser og beregninger, løftes til en visuell og troverdig fortelling som fenger bredt.

Saken fikk uvanlig raske og konkrete konsekvenser, blant annet ved at avtaler ble stanset og systemsvikt ble avdekket. Journalistikken har ikke bare avdekket kritikkverdige forhold, men bidro også til å beskytte både norske midler og menneskeliv. Dette er gravejournalistikk av ypperste klasse, som både kan ha reddet ukrainske liv og styrket Norges internasjonale omdømme.

TV 2 vinner prisen for årets nasjonale nyhet fra Mediebedriftenes Landsforening, med «Dødsenglene».

Juryen skriver:

I et mørkt landskap mellom etikk og lovbrudd har redaksjonen dokumentert en virkelighet de færreste trodde eksisterte i det norske samfunnet. Ved å infiltrere lukkede undergrunnsmiljøer avdekket de hvordan noen opererer i skyggene, utenfor myndighetenes kontroll og med livet som innsats.

Gjennom en modig og omfattende bruk av utradisjonelle metoder, inkludert falsk identitet og skjult kamera, klarte journalistene å vinne tilliten til en person som i ettertid har omtalt seg selv som en seriemorder.

Saken har ikke bare rystet publikum, men har også gitt etterlatte i to land de smertefulle svarene på hva som egentlig skjedde med deres kjære. Med nærmere 1,2 millioner seere og en massiv tilstedeværelse på sosiale medier, har prosjektet klart å engasjere en hel nasjon og flere generasjoner i dype debatter om både aktiv dødshjelp og presseetikk.

Journalistene utviser et ekstraordinært samfunnsansvar som går langt utover selve skjermopplevelsen. Dette er undersøkende nyhetsjournalistikk på sitt mest kraftfulle, der konsekvensene er både konkrete, rettslige og nasjonalt dagsordensettende.

Årets Mediepriser ble delt ut i Bergen onsdag kveld. Se alle vinnerne her.