Nyhetsstudio

Rettssaken i Istanbul mot den svenske journalisten Joakim Medin er utsatt på nytt. Den skulle startet torsdag morgen, men er nå berammet til 7. mai, melder SVT.

Medin, som ble pågrepet da han var på jobb for mediehuset Dagens ETC, er tiltalt for terrorforbrytelser i Tyrkia.

Ifølge Medin skyldes utsettelsen at svenske myndigheter ikke har svart i tide på en tyrkisk anmodning om å gjennomføre et rettslig avhør i Sverige.

– Siden det svenske justisdepartementet ennå ikke har svart på Tyrkias søknad om at svensk domstol skal gjennomføre avhøret, var advokatene mine nødt til å be om utsettelse, sier Medin til svenske Journalisten.

Han legger til at alternativet kunne vært en internasjonal etterlysning.

Medin reagerer også på manglende oppfølging fra svenske myndigheter etter at han ble løslatt og returnerte til Sverige i mai i fjor.

– Det svært store engasjementet som fantes fra regjeringens side da jeg satt fengslet, har ikke blitt fulgt opp med én eneste oppfølgingssamtale, sier han til det svenske fagbladet.

Sveriges justisminister Gunnar Strömmer avviser kritikken og sier regjeringen følger ordinære prosedyrer.

– Det fantes ingen tidsfrister i søknaden, sier han til SVT, og understreker at saken behandles innenfor lovens rammer.

Rettens nye beslutning åpner samtidig for at Medin kan levere et skriftlig forsvar.

Medin har tidligere uttalt at han fortsatt ikke har fått innsyn i hva tiltalen konkret bygger på.

Det slår fagbladet Europower fast etter at analyseselskapet Retriever har foretatt en medianalyse for dem.

Siden «Norgespris» for første gang ble brukt av statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse 31. januar i fjor, har den norske pressen omtalt begrepet i til sammen 12.770 redaksjonelle oppslag, skriver Europower.

Ifølge medieanalytiker Malene Augestad i Retriever var det to topper i bruken av begrepet i norsk presse. Den første kom i februar, like etter ønsket om å innføre Norgespris ble artikulert av Arbeiderpartiet.

– I denne perioden handler mediedekningen blant annet om krav fra Bondelaget om Norgespris for landbruket, samt diskusjoner om hvorvidt ordningen bør innføres og hvilke landsdeler som eventuelt vil vinne eller tape, uttaler Augestad til Europower.

Den andre omtaletoppen kom i juni, da Høyre varslet at de ville vrake Norgespris dersom de vant valget.

– Omtalen øker ytterligere midt i juni, når Norgespris vedtas i Stortinget med støtte fra Senterpartiet og SV.

Ifølge analysen er det Nationen og Adresseavisen som har hatt flest oppslag om Norgespris, med henholdsvis 744 og om lag 700 oppslag.

Det nyeste tilskuddet i Laagendalspostens redaksjon er Marit Teigen Røed Hoefle, melder avisa selv.

Hoefle bytter bransje fra reiselivsbransjen, der hun de siste årene har hatt ansvar for markedsføring og markedskommunikasjon på Lampeland hotell.

Nylig tok hun mastergrad i journalistikk og kommunikasjonsarbeid ved Nord universitet.

– Der oppdaget jeg at jeg syntes journalistikk var mest morsomt. Derfor ble masteroppgaven om lokaljournalistikk, forteller hun til egen avis.

Hun har også gjennomført praksisperiode og sommerjobb i Tønsbergs Blad.

NRK har informert Kulturdepartementet om planer om å redusere bemanningen med rundt 150 årsverk over de neste to årene. Det skriver Kampanje.

Ifølge NRKs økonomidirektør Andreas Norvik skal nedbemanningen gjennomføres uten oppsigelser og gi en årlig innsparing på rundt 150 millioner kroner fra 2028.

– Dette vil skje i form av naturlig avgang. Vi vil tilpasse med rundt 75 årsverk i år og 75 til neste år. Dette gjelder da altså folk som går av med pensjon og folk som slutter, sier Norvik til Kampanje.

NRK forventer å spare 30 millioner kroner allerede i 2026. Norvik understreker at tiltakene ikke skal påvirke publikumstilbudet.

Tillitsvalgte ble orientert om planene høsten i fjor.

Tobias Kvalvik Henriksen (29) er ansatt som kommunikasjonssjef i Gjensidige. Han skal ha et særlig ansvar for mediekontakten med lokalpresse i store deler av landet, og vil ha en sentral og operativ rolle i dette arbeidet. Det melder Gjensidige.

Kvalvik kommer fra stillingen som vaktsjef i Avisa Oslo, og har tidligere erfaring fra blant annet TV 2, NRK og Nordlys. Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige skriver i en e-post til Journalisten at de ser frem til å få Kvalvik på laget.

– Det er trist å forlate svært gode kolleger i Avisa Oslo. Jeg har hatt tre fine år her, men da muligheten i Gjensidige dukket opp, var det ikke noe tvil om at dette var noe jeg måtte gjøre, sier Kvalvik i en uttalelse.

Han starter i ny jobb 2. mars. Stillingen er foreløpig et vikariat, men med store muligheter for fast ansettelse, informerer Gjensidige.

– Selv om jeg nå trer ut av journalistikken, ser jeg frem til å fortsette å jobbe tett på den hektiske mediehverdagen. Gjensidige er en av de mest solide og anerkjente merkevarene vi har i landet. Det skjer mye der som jeg gleder meg til å bidra til å løfte frem i mediene, sier Kvalvik.

Torsdag starter rettssaken mot den svenske journalisten Joakim Medin i Istanbul.

Medin ble sittende over 50 dager i tyrkisk fengsel før han fikk reise hjem i mai i fjor.

Flere svenske medieorganisasjoner vil være til stede som observatører under rettsforhandlingene, skriver svenske Journalisten.

Journalistförbundet, Tidningsutgivarna og Sveriges Tidskrifter følger saken på samme måte som under en tidligere rettsrunde mot Medin i vår. Denne gangen er han tiltalt for påstått terrorrelatert virksomhet, knyttet til angivelig samrøre med PKK.

– Vi kan aldri akseptere at en svensk journalist tiltales for sin journalistikk. Journalistikk er ikke en forbrytelse, og artiklene som er trukket fram i tiltalen er skrevet i en svensk avis for et svensk publikum, sier James Savage, leder for Sveriges Tidskrifter og Utgivarna, i en pressemelding.

Reportrar uten grenser er også kritiske.

– Nå innledes kapittel to i denne tyrkiske farsen. Det tyrkiske rettsapparatet er et verktøy for å tie, snarere enn å skape rettferdighet, sier organisasjonens svenske talsperson Erik Larsson.

Tyrkia har bedt om at Joakim Medin skal avhøres av svensk domstol, noe han selv har sagt ja til. Et slikt avhør har foreløpig ikke funnet sted, og det er uklart hvordan Tyrkias anmodning håndteres av svenske myndigheter, skriver svenske Journalisten.

– Joakim lever i uvisshet, og vi vet ikke hva som vil skje i torsdagens rettsmøte. Regjeringen har makt til å rydde opp i noe av uklarheten og må nå bryte tausheten og handle, sier Journalistförbundets leder Ulrika Hyllert i en pressemelding.

Danmarks Radio (DR) vil være tydeligere og mer åpen når det oppstår feil i journalistikken. Det er et av hovedgrepene i kringkasterens nye strategi, som ble lagt fram i dag, skriver danske Journalisten.

Målet er at DR fortsatt skal ligge øverst når det gjelder publikums tillit til mediene i Danmark. For å bevare denne tilliten vil kringkasteren erkjenne feil og håndtere dem mer åpent enn tidligere.

– DR vil være tilgjengelig for samtale og debatt, forklare hva som har skjedd, og lære av kritikken. Gjennom åpenhet, synlighet og dialog vil DR vise at troverdighet ikke handler om aldri å gjøre feil, men om å ta feil på alvor og lære av dem, heter det i strategien.

Samtidig varsler DR at de vil styrke interne prosesser. Det innebærer blant annet en forbedret funksjon for lytternes og seernes redaktør og fornyede interne kvalitetsrutiner.

I tillegg skal DR gjennomføre egne evalueringer av utvalgte dekninger, for å vurdere om journalistikken er kritisk, uavhengig og rettferdig, kommer det frem i strategidokumentet.

Lokalpolitiker og tidligere Fredrikstad-ordfører Siri Martinsen (Ap) ba om ny vurdering, men NTB opprettholder krav selv om de reduserer pengebeløpet.

Nyhets- og bildebyrået krever Martinsen for urettmessig bildebruk, etter at hun delte skjermdump fra en nyhetsartikkel publisert i Fredriksstad Blad.

Før jul uttalte FB-redaktør René Svendsen til Journalisten at avisa vurderte å betale regninga for Martinsen.

Denne uka har Journalisten sett en e-postutveksling der Svendsen bekrefter at Fredriksstad Blad skal betale, og ber NTB sende faktura til avisa.

Svendsen har uttalt at det til syvende og sist handler om omdømme for avisa.

Slik han ser det, ville en mer hensiktsmessig framgangsmåte være å først gjøre some-brukere oppmerksom på hvorfor delingen deres er problematisk.

– Så kunne man sendt ut regninger til folk som ikke ville rette seg etter det. Men at en privatperson og lokalpolitiker uten forvarsel skal motta krav om mer enn 4000 kroner etter å ha delt en sak fra oss, mener jeg bare skaper dårlig omdømme for vår avis. Dette tror jeg dessverre ikke at NTB har tenkt nøye nok gjennom, sa redaktøren til Journalisten.

I svaret til Martinsen har NTBs kundesenter opplyst at de ikke følger opp saker «der privatpersoner har delt bilder, altså personer med en normal følgerskare av venner og familie».

«Derimot mener vi, og norsk lov, at personer i det offentlige rom har et større ansvar for å følge åndsverkloven. Det er fullt mulig å delta i samfunnsdebatten ved å lenke til artikler, noe som er helt greit for NTB selv om det generer en automatisk liten forhåndsvisning [...]. I denne saken er det derimot brukt et bilde fra NTB for å illustrere eget innlegg og egne meninger. Bildet er brukt løsrevet som illustrasjon uten noen form for lenking til selve saken», utdypes det i svaret.

Siden Martinsens deling ikke fremstår som et gjentakende problem, reduserer NTB kravet «til det samme beløpet som om lisens til bildet hadde vært kjøpt på vanlig måte hos NTB, altså uten tillegg for Copyrights Agents omkostninger for administrasjon og oppfølging».

Copyright Agent er et dansk selskap som siden 2019 har bistått NTB med å identifisere og reagere på urettmessig bildebruk.

New York Times ber en føderal domstol i Washington DC avgjøre søksmålet mot det amerikanske forsvarsdepartementet raskt, skriver avisen selv.

Saken gjelder nye regler for journalisters arbeidsvilkår i Pentagon.

Avisen mener restriksjonene, som ble innført i oktober, bryter med journalisters grunnlovsfestede rettigheter. I et nytt prosesskrift hevder New York Times at reglene er ment å «undertrykke uavhengig journalistikk som forsøker å rapportere informasjon utover det departementet selv har godkjent for offentliggjøring».

Partene har blitt enige om å hoppe over bevisførsel og gå direkte til juridisk vurdering. Dermed er saken berammet til muntlige høringer 6. mars.

Avisens juridiske sjef, David McCraw, mener saken er klar nok slik den står.

– Vi mener det er så åpenbart at politikken, slik den er formulert på papiret, utgjør et grunnlovsbrudd, at det ikke er behov for ytterligere faktainnhenting, sier han til avisen.

Pentagon ønsker ikke å kommentere pågående rettssak, men har tidligere omtalt reglene som et «sunn fornuft»-tiltak for å hindre lekkasjer som kan skade operativ og nasjonal sikkerhet.

I en kommentar i Dagsavisen tirsdag skriver Agenda-rådgiver Trine Østereng at hun har sett flere eksempler på at «det trumpske verkelegheitsbiletet har fått sive ukritisk gjennom norske mediekanalar».

Det gjelder blant annet i nyhetsomtale av det amerikanske angrepet mot Venezuela, der president Nicolás Maduro ble bortført og fraktet til USA, mener Østereng.

Hun peker på tilfeller i NRK- og VG-artikler der det står at Maduro ble «arrestert».

«Men er det eigentleg arrestasjon, når eit land går inn i eit anna land og tar med seg presidenten ut av landet ved bruk av tvang? Kidnapping er nok eit meir presist omgrep», skriver Østereng, som maner til bevissthet:

«Her må vi lære raskt – for kvar dag som går blir det meir og meir problematisk å gjengi talepunkt frå det amerikanske regimet utan å ha med korrigerande og nyanserande kommentarar.»

Les hele kommentaren hos Dagsavisen.

Forsvaret har fått beskjed fra Forsvarsdepartementet om å stanse innkjøp av «Safegaiter»-maskene fra det norske selskapet Wathchbird, som skulle gått til bruk i Ukraina, melder NRK og VG.

Det er forsvarsminister Tore O. Sandvik som opplyser dette i et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Der står det også at Forsvaret selv har anbefalt at den «merkantile prosessen med Watchbird avsluttes, og at det ikke inngås kontrakt for donasjon til Ukraina», og at departementet slutter seg til Forsvarets anbefaling.

VG har den siste måneden publisert flere undersøkende artikler om Safegaiter-maskene og Watchbird.

Spillnettstedet Gamer.no hadde sitt beste trafikkår noensinne i 2025, med en økning i artikkelvisninger på rundt 40 prosent. Det skriver nettavisen i en pressemelding.

På ett år har artikkelvisningene økt fra 4,8 til over 6,8 millioner. Dermed er den forrige rekorden fra 2020, da nettstedet nådde 6,2 millioner visninger, passert med god margin.

– Det mest gledelige er hvordan vi vokser. Antall leste artikler øker vesentlig mer enn sidevisningene, noe som bekrefter at leserne våre bruker mer tid på selve journalistikken, sier sjefredaktør Fredrik Olimb i pressemeldingen.

Han understreker at årets tall skiller seg fra rekordåret under pandemien.

– At vi setter nye rekorder i et normalår viser at vi har klart å rekruttere nye lesere permanent, snarere enn å ri på en midlertidig bølge, sier Olimb.

Mot slutten av året fikk Gamer.no støtte fra både Fritt Ord og Medietilsynet til journalistiske prosjekter i 2026. Ifølge pressemeldingen vil redaksjonen framover satse på å nå nye målgrupper, blant annet foreldre til gamere.

– Spill er den desidert største fritidsinteressen blant unge i Norge, og feltet fortjener den samme kritiske og seriøse journalistikken som annen kultur og sport, sier Olimb.

Forsvarets forum har satt ny leserrekord og passerte 20 millioner sidevisninger 27. desember. Det kommer fram i en pressemelding

Fagmediet slo også fjorårets rekord på 19 millioner sidevisninger. Samtidig har antall unike brukere økt fra rundt 20.000 til 30.000 pr. dag, ifølge tall redaksjonen selv legger fram.

– Dette er en tydelig bekreftelse på at behovet for uavhengig, kritisk og grundig journalistikk om Forsvaret og sikkerhetspolitikk er stort, sier ansvarlig redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven i pressemeldingen.

Hun peker på at Forsvarets forum både når flere unge lesere, blant annet i førstegangstjeneste, og at grundige analyser trekker publikum.

– Kjappe nyheter får de andre steder, men tallene viser at folk også trenger dybde, sier Pessl-Kleiven.

Rettelse: En feil som hadde sneket seg inn i pressemeldingen gjorde at det i en tidligere versjon sto at antall unike brukere var 30.000 i måneden – og ikke daglig, som er det riktige.

Ekstra Bladet publiserte nylig en åtte år gammel artikkel på nytt som forsideoppslag i papiravisen, uten å opplyse om at saken var gammel eller kontakte kildene på forhånd. Det skriver danske Journalisten.

Saken handler om Frank Larsen, som i 2018 sto fram i avisen med en historie om vektnedgang. I romjulen 2025 ble samme bilder og sitater brukt på nytt, denne gangen med tittelen «Slik kan du bli kvitt julefettet».

Larsen var ikke kjent med republiseringen og reagerer på at han fortsatt brukes som reklame for en slankekur han ikke har fulgt på flere år.

– Jeg kunne jo like gjerne ha vært død, sier Larsen til danske Journalisten.

Også en ekspertkilde fra den opprinnelige saken opplyser at hun ikke ble kontaktet i forkant av republiseringen. Det danske fagbladet har ikke klart å komme i kontakt med de øvrige medvirkende i saken.

Ansvarlig redaktør i Ekstra Bladet, Knud Brix, omtaler publiseringen som en «svært beklagelig menneskelig feil».

– Vi legger oss helt flate. Dette skal ikke skje, sier Brix, og opplyser at redaksjonen vil gjennomgå rutinene sine for å hindre lignende feil i fremtiden.

Vibeke Lærum er ansatt som leder for arbeidslivsavdelingen i Norsk Journalistlag (NJ), skriver fagforeningen i en pressemelding.

I denne avdelingen jobber NJs advokater og rådgivere som bistår medlemmer i arbeids- og opphavsrettslige spørsmål og gjennomfører tarifforhandlinger.

– Jeg er takknemlig for tilliten og gleder meg til å ta fatt på nye og spennende oppgaver. Vi er en fin gjeng i arbeidslivsavdelingen, og har et utfordrende år foran oss med hovedoppgjør i alle våre tariffavtaler, i tillegg til generell rådgivning og bistand til våre medlemmer, sier Lærum i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Det er ærefullt og med stor ydmykhet jeg overtar stafettpinnen etter August Ringvold.

Lærum har tidligere jobbet som advokat i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Norsk Industri og i eget firma.

Hun har styreerfaring fra kulturlivet og næringslivet, og er også styreleder i Journalisten.

Siden høsten 2022 har hun jobbet som advokat i samme avdeling som hun nå overtar lederansvaret for.

– Det er veldig gøy at NJ, etter en grundig prosess med flere gode søkere, hadde den beste kandidaten internt når vi nå lyste ut stillingen som leder for avdeling Arbeidsliv. Vibeke har en imponerende CV og kjenner NJ godt, og vi ser frem til at hun nå blir en del av ledergruppa, sier sekretariatsleder i NJ Hilde Tretterud.

Lærum tiltrådte som avdelingsleder 1. januar.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Klokken 04.21 natt til lørdag 3. desember, ti minutter etter at USAs president Donald Trump hadde kunngjort angrepet på Venezuela på sosiale medier, ringte New York Times-journalist Tyler Pager presidentens personlige mobiltelefonnummer.

Og etter at det hadde ringt tre ganger, tok Trump telefonen.

Pager beskriver selv opplevelsen, og hva som lå bak, i en artikkel i avisa.

– Jeg bare ringte ham direkte, og han svarte. Jeg ble ikke overrasket, fordi presidentens telefonvaner er grundig dokumentert – han svarer jevnlig når journalister ringer. Han sa hallo, og jeg satte i gang, sier Pager, som er Det hvite hus-korrespondent for avisa.

Samtalen ble til dette publiserte intervjuet.

Selv om Pager og avisa sitter på Trumps personlige nummer, var det første gang han ringte nummeret, forteller han. Lista for å ta nummeret i bruk er «ekstremt høy», og journalisten forteller at han tok telefonen kun etter å ha avklart det med avisas avdelingsleder i Washinghton D.C.

Trump virket ikke misfornøyd over at Pager ringte, men svarte heller «egentlig ikke på spørsmålene», forteller han. På 50 sekunder fikk Pager inn fire spørsmål, før presidenten la på.

Pager opplyser han til sammenligning dekket USAs forrige president, Joe Biden, i fire år uten å få et eneste intervju med ham. Da han til slutt ringte Biden direkte på hans mobiltelefon, ble presidentens telefonnummer endret.

TV 2 går uvanlig langt i å publisere autentiske opptak fra politiets etterforskning i den nye dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne». Det opplyser mediehuset i en pressemelding.

Serien tar for seg etterforskningen som førte til at Elisabeth Aaslie ble dømt for to drap, og inneholder både lydopptak fra undercover-arbeid, avhør og vitneforklaringer.

Ifølge TV 2 er målet å gi offentligheten innsyn i politiets metodebruk i alvorlige straffesaker.

– I denne dokumentarserien har vi valgt å gå uvanlig langt i å publisere autentiske opptak fra politiets etterforskning, for å kunne belyse saken og politiets metodebruk på en åpen og grundig måte, sier programredaktør Trygve Rønningen i pressemeldingen.

Krimjournalistene Kenneth Fossheim og Magnus Braaten, som står bak serien, peker på at materialet reiser prinsipielle spørsmål om hvor langt politiet kan gå i hemmelig og inngripende arbeid.

– Vi tror at mange som ser denne serien, vil tenke at det er betryggende å se verktøyene, kompetansen og viljen politiet har til å avsløre alvorlig kriminalitet. Andre vil tvert imot tenke at dette er langt over streken. Som journalister skal vi være forsiktige med å mene noe i den ene eller andre retningen, men det vi bestemt mener, er at offentligheten må få se hvordan politiet opererer. Hvis ikke blir det umulig å ha en opplyst offentlig debatt om metodene, sier Braaten.

TV 2 opplyser at Aaslie tok kontakt med dem for å fortelle sin historie.

– Elisabeth kom til oss og ønsket at vi skulle dykke ned i saken hennes. Hun mente vi raskt ville se at hun er uskyldig dømt. I stedet har tilgang til etterforskningen åpnet noen helt andre dører. Historien vi sitter igjen med – som politiet vil holde hemmelig – ligner ikke noe vi har vært borti tidligere, sier Fossheim.

Dokumentarserien har premiere på TV 2 Play og TV 2 mandag 5. januar, og er produsert av Fenomen for TV 2.

Styreleder i Dagbladet, Christopher Aller, sier eierne ønsker å endre avisens. Det kommer fram i et intervju med Medier24.

Aller peker på at undersøkelser viser at mange oppfatter Dagbladet som for tabloid, med for stort fokus på sex.

– Vi har derfor ikke lykkes med den strategiske posisjoneringen. Og nå har vi fått et renommé for Dagbladet som vi ikke ønsker, sier han i intervjuet.

Ifølge styrelederen handler det ikke om dramatiske grep, men om justeringer for å gi avisen en mer langsiktig og kvalitetsorientert profil.

– For oss er det viktig at Dagbladet får en profil som er fremtidsrettet også om 10 eller 20 år, sier Aller.

Dagbladet er på jakt etter ny sjefredaktør etter at Frode Hansen gikk på dagen i fjor høst.

New York Times og Washington Post unnlot å publisere opplysninger om USAs angrep i Venezuela før operasjonen startet natt til lørdag, skriver Semafor.

Beslutningen ble tatt etter dialog med amerikanske myndigheter, som advarte om at publisering kunne sette amerikanske soldater i fare.

Ifølge kilder med kjennskap til samtalene valgte redaksjonene å holde tilbake informasjonen i flere timer.

Etter at raidet var gjennomført, roste president Donald Trump og administrasjonen operasjonen.

Forsvarsminister Pete Hegseth uttalte blant annet at: – Koordineringen, hemmeligholdet, presisjonen, den svært lange armen til amerikansk rettferdighet – alt demonstrert midt på natten.

Semafor påpeker at Hegseth ikke nevnte at deler av hemmeligholdet skyldtes medienes valg om å vente med publisering.

NRK lanserer i januar dokumentarserien «Golden vs. Zuckerberg», der programleder Johan Golden tar opp kampen mot Meta etter å ha blitt misbrukt i svindelannonser på Facebook.

Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

Serien tar utgangspunkt i at Goldens navn og bilde i flere år har blitt brukt i falske investeringsannonser for kryptovaluta. Til tross for gjentatte varsler til Facebook, skal annonsene ha blitt liggende ute.

– Jeg har rapportert, sendt mail og bedt dem ta ned dette flere ganger, sier Golden i pressemeldingen.

I serien møter Golden blant annet en kvinne som ble svindlet for 160.000 kroner. Dette får ham til å gå rettens vei mot tech-giganten. Målet er å få et møte med Meta-sjef Mark Zuckerberg.

– I årevis har Mark latt svindlere bruke ansiktet mitt i falske nyhetsannonser for å lure uskyldige folk. Når de trykker på en annonse, kommer de til en falsk investeringsplattform for bitcoin og annen kryptovaluta, sier Golden.

– Jeg hater følelsen av å ikke kunne gjøre noe, derfor går jeg drastisk til verks i denne serien, legger han til.

«Golden vs. Zuckerberg» har premiere på NRK 20. januar.

128 journalister og mediearbeidere mistet livet i 2025, ifølge den endelige oversikten fra International Federation of Journalists (IFJ), offentliggjort 31. desember. Blant de drepte er ti kvinner, og ni av dødsfallene betegnes som ulykker.

IFJ har i etterkant av en foreløpig liste i desember bekreftet ytterligere 17 dødsfall. Totalt har organisasjonen registrert 3173 drepte journalister siden 1990. Samtidig opplyser IFJ at 533 journalister nå sitter fengslet verden over, med Kina som det landet som holder flest bak lås og slå.

Midtøsten og den arabiske verden er for tredje år på rad den farligste regionen, med 74 drepte journalister. Palestinske journalister har betalt den høyeste prisen som følge av krigen i Gaza, der IFJ registrerte 56 drap.

IFJ viser blant annet til et målrettet angrep 10. august der Al Jazeera-reporteren Anas Al-Sharif og fem andre journalister ble drept. Også Yemen, Ukraina og Sudan trekkes frem som høyrisikoområder.

Asia-Stillehavsregionen hadde 15 drepte journalister i 2025, mens Europa registrerte ti – hovedsakelig som følge av krigen i Ukraina.

IFJ peker på en bekymringsfull økning i bruk av droner mot journalister i Europa.

I Afrika ble 18 mediearbeidere drept, mens 11 journalister mistet livet i Amerika-regionen, med Peru og Mexico blant de hardest rammede landene.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger kaller tallene en global krise.

– 128 journalister drept på ett år er ikke bare en statistikk. Det er et tydelig tegn på at journalister blir drept med straffrihet, bare for å gjøre jobben sin, sier Bellanger i en pressemelding.

Han etterlyser en bindende FN-konvensjon for å sikre journalisters trygghet og uavhengighet.

• Disse journalistene ble ifølge IFJ drept i 2025. Og disse journalistene er arrestert.

Hans Petter Sjøli slutter som debattansvarlig i VG etter nær 15 år i rollen, skriver Medier24.

Sjøli går over til å jobbe som politisk kommentator på heltid.

I et innlegg på Facebook beskriver han tiden som debattansvarlig som både krevende og givende:

«Det har vært en ære, og jeg er småstolt av det vi har fått til. VG er etablert som en av landets absolutt mest fremtredende debattplattformer».

Til Medier24 forteller Sjøli at avgjørelsen handler om arbeidsbelastningen ved å kombinere kommentatorrollen med ansvar for debattsidene.

Hvem som overtar debattansvaret i VG er foreløpig ikke avklart.

I sin nye rolle skal Sjøli konsentrere seg om politiske kommentarer, delta i avisens kommentar-podkast og være tettere på det politiske miljøet på Stortinget, skriver Medier24.

Pia Sofie Ådna forlater NRK Vestfold og Telemark, flytter til Meløy og blir ny journalist i lokalavisa Kulingen fra 5. januar.

Det melder avisa selv.

24-åringen har en bachelor i journalistikk fra NLA Høgskolen, og har det siste året jobbet i NRK Vestfold og Telemark. Tidligere har hun gått tv-linje på Danvik folkehøgskole og vært praktikant i produksjonsselskapet Strix.

Hun sier at hun er spent på det nye kapittelet.

– Jeg synes det er gøy å skape et eventyr på steder der mange andre kanskje ikke ville flyttet til. På små steder som Meløy kommer man kanskje litt tettere på lokalbefolkningen, og jeg tror jeg kommer til å få mye igjen for å flytte akkurat hit, sier Ådna i artikkelen.

Ansvarlig redaktør og daglig leder Roar Wiik sier de er veldig glade for at Ådna takket ja.

– Hun er en ung og lovende journalist som viste frem gode kvaliteter under intervjuet. Pia er en gledesspreder og er flink med mennesker. Videre har hun erfaring med medieproduksjon som er spennende, sier Wiik til egen avis.

Journalist Siri Åbø Wiersen forlater Dagbladet, flytter til Nordmøre og starter i ny jobb i Tidens Krav i januar.

Det meldte Tidens Krav selv på selveste julaften.

Wiersen har jobbet i Dagbladet siden 2021, og før det i Svalbardposten.

– Jeg er veldig klar for dette nå, og gleder meg til å bli ordentlig kjent med Kristiansund og alle kommunene i området, hele regionen i sin helhet, folka i TK og alt annet området har å by på. Jeg hadde aldri vært på Nordmøre før i fjor sommer, men er veldig gira på å starte livet der nå, sier Wiersen i artikkelen.

Aftenposten retter og beklager etter at en svensk fremmedkriger feilaktig ble omtalt som «IS-kriger» i avisens papirutgave.

Feilen oppsto da en artikkel ble overført fra nett til papir, skriver Medier24.

– Her har det skjedd en grov feil da artikkelen ble hentet fra nett til papiravisa, og det skyldes en menneskelig svikt. Det beklager vi på det sterkeste, skriver Aftenposten-redaktør Lillian Vambheim i en SMS til Medier24.

I tittelen på papir ble svenske Christopher Forsbäck, som har deltatt i krigen i Ukraina, omtalt som «IS-kriger». Nettutgaven av saken var korrekt.

– Det korrekte er som journalisten skriver at den svenske statsborgeren Christopher Forsbäck er fremmedkriger, presiserer Vambheim.

Hun legger til at Forsbäck er blant de nordiske soldatene som har kjempet lengst for Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon i februar 2022.

Ifølge Aftenposten er feilen rettet i e-avisen og vil også bli korrigert i neste papirutgave. Avisen har også tatt direkte kontakt med Forsbäck for å beklage.

I forbindelse med en sak som gjelder utlevering av brukerdata til Økokrim, går Norsk Redaktørforening (NR) inn som partshjelp for TV 2, skriver NR på sin nettside.

Bakgrunnen er en kjennelse fra Oslo tingrett som pålegger TV 2 å utlevere informasjon om en antatt bruker av strømmetjenesten TV 2 Play, brukt som mulig bevis i en straffesak.

Ifølge TV 2 inneholder pålegget ingen nærmere begrunnelse for hvorfor utleveringen er nødvendig.

TV 2 har anket kjennelsen til lagmannsretten, med støtte fra NR.

– Dette er en prinsipielt viktig sak som både handler om ytringsfriheten, kildevernet og tilliten til mediene. Både publikum og potensielle kilder skal kunne være trygge på at mediene ikke utleverer informasjon om deres abonnement og mediebruk til myndighetene, sier NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til NRs nettside.

Hun mener at retten til anonym tilgang til medier er grunnleggende i et demokratisk samfunn.

– Vårt syn er at alle har rett til å tilegne seg informasjon fra mediene anonymt, uten fare for at dette overvåkes av myndighetene. Det spesielle i denne saken er dessuten at TV 2 ikke har fått noen begrunnelse for pålegget om utlevering.

Sjefredaktør Olav T. Sandnes i TV 2 mener saken reiser alvorlige rettssikkerhets- og menneskerettslige spørsmål.

– Både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen stiller strenge krav til når mediehus kan pålegges å utlevere informasjon om sine brukere til politiet. Høyesterett har også nylig uttalt seg om dette og om hva som inngår i slike vurderinger. At disse kravene overholdes er kritisk for at vi skal kunne beskytte både våre kilder og våre brukeres tillit, sier Sandnes.

Advokat Jon Wessel-Aas, som er prosessfullmektig for både TV 2 og NR, advarer mot konsekvensene dersom pålegg om utlevering kan gis på hemmelig grunnlag:

– Det er viktig for mine klienter at dette blir avklart i lagmannsretten. Hvis slike pålegg kan gis basert på hemmelig faktum, vil de kravene som Høyesterett har stilt kunne omgås uten at pressen kan ta til motmæle.

Det har oppstått betydelig intern uro i CBS News etter at sjefredaktør Bari Weiss i siste liten stoppet et ferdigprodusert innslag i programmet 60 Minutes, skriver New York Times.

LES OGSÅ: Ny redaktør trakk 60 Minutes-innslag – reporter reagerer

Innslaget handlet om venezuelanske menn som var deportert fra USA til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Weiss forsvarte beslutningen på et redaksjonsmøte mandag morgen.

– Jeg holdt igjen saken fordi den ikke var klar, sa hun ifølge avisen.

Begrunnelsen fikk liten støtte blant medarbeiderne i 60 Minutes. På et internt møte senere samme dag skal 60 Minutes-korrespondent Scott Pelley ha kritiser Weiss for å gripe inn sent i prosessen, etter å ha uteblitt fra flere interne visninger.

– Dette er ikke en deltidsjobb, skal Pelley ha sagt, ifølge kilder New York Times har snakket med.

Saken har forsterket spenningene mellom den etablerte redaksjonen i CBS News og Weiss, som tiltrådte som sjefredaktør i oktober og har bakgrunn fra nettavisen The Free Press.

Flere internt peker på manglende erfaring med TV-journalistikk og kritiserer tidspunktet for hennes innvendinger.

Korrespondent Sharyn Alfonsi, som har laget innslaget, reagerte også på at Weiss ikke tok kontakt direkte.

– Uenighet forutsetter diskusjon, sa Alfonsi på møtet, etter at hun tidligere hadde hevdet at innslaget ble stoppet av politiske hensyn, skriver New York Times.

En piratkopi av 60 Minutes-reportasjen som ble stoppet, kan sees her.

Israels regjering har vedtatt å legge ned Army Radio, en statlig finansiert radiokanal drevet av militæret. Kanalen skal etter planen stenges innen 1. mars 2026, skriver Reuters.

Forslaget kommer fra forsvarsminister Israel Katz, som mener radiokanalen ikke lenger fyller sitt opprinnelige formål.

– Med tiden har den blitt en plattform for synspunkter som angriper IDF og soldatene selv, uttaler Katz, ifølge nyhetsbyrået.

Statsminister Benjamin Netanyahu støttet beslutningen i regjeringsmøtet og sammenlignet en militærstyrt radiokanal rettet mot sivile med autoritære regimer:

– Jeg tror det finnes i Nord-Korea og kanskje noen få andre land, og vi vil nok ikke regnes blant dem.

Kritikere mener derimot at nedleggelsen er nok et angrep på ytringsfriheten og uavhengige medier.

– De vil ha lydige medier, ikke kritiske medier, sier Anat Saragusti i den israelske journalistunionen, til Reuters.

Over 70.000 unge mellom 15 og 20 år har registrert seg for gratis digital tilgang til Amedias aviser seks måneder etter lansering. Det tilsvarer nær 20 prosent av målgruppen, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

– Når det skjer viktige nasjonale og lokale hendelser, oppsøker også unge lokal journalistikk, forutsatt at den er synlig, relevant og lett tilgjengelig, sier konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Marte Ingul, i pressemeldingen.

Bergensavisen er avisen med flest registrerte unge brukere, med snart 4500 registreringer.

Ansvarlig redaktør Guro Valland mener erfaringene utfordrer behovet for egne nyhetsunivers for unge.

– Selv om vi er mange som lurer på hvilke formater som skal prege nyhetsformidlingen i årene fremover, handler ikke dette nødvendigvis om å gjøre fundamentale endringer med journalistikken, men om å gjøre den tilgjengelig. God journalistikk treffer også unge når de faktisk møter den, både på BA.no og i våre sosiale kanaler, sier BA-redaktøren.

Seks måneder etter lansering peker Amedia på at det er tydelige bruksmønstre blant de unge som har tatt løsningen i bruk:

• Unge bruker avisene mest når det skjer viktige hendelser lokalt.
• Klassiske nyheter som krim, ulykker, politikk, økonomi og sport leses mest.
• Hendelsesnyheter og løpende dekning skaper tydelige brukstopper.
• Unge leser først og fremst for å bli informert, og bruken øker med alderen.
• Video og bilder brukes mer enn hos eldre lesere, men journalistikken er det bærende.

Ingul peker på behovet for et plattformnøytralt momsfritak, og sier dette er avgjørende for å bygge varige medievaner blant unge.

– Når den offentlige samtalen i hovedsak er digital, må også de mediepolitiske virkemidlene være det. Skal vi lykkes med å bygge varige medievaner blant unge, kan ikke rammevilkårene trekke i motsatt retning av bruk og samfunnsutvikling.

Hun viser til at regjeringens arbeid med de nye fireårige styringssignalene i 2026, sammen med årets budsjettbehandling, har skapt et tydelig politisk handlingsrom.

– Vi er glade for at et teknisk flertall på tvers av blokkene i budsjettbehandlingen senest nå i desember har pekt på behovet for et reelt, plattformnøytralt momsfritak for private medier. Det gir et tydelig mandat inn i arbeidet med styringssignalene for 2026, sier Amedia-direktøren og legger til:

– Et reelt plattformnøytralt momsfritak må være en sentral del av styrings­signalene i 2026. Uten handling løper politikerne en samfunnsrisiko, og medienes mulighet til å investere i journalistikk, også i lyd og video, svekkes.

Amedia kontrollerer nå 99 prosent av aksjene i KildeGruppen etter at fristen for å akseptere konsernets frivillige kjøpstilbud gikk ut. Det kommer frem i en pressemelding fra Amedia.

KildeGruppen eier blant annet Hamar Arbeiderblad, Stangeavisa og Lokalavisa Trysil–Engerdal. Avisene er i dag partneraviser i Amedia, men vil etter oppkjøpet bli heleide, på linje med konsernets øvrige aviser i Norge og Danmark.

Amedia la 28. oktober frem et frivillig tilbud om å kjøpe samtlige aksjer i KildeGruppen. På det tidspunktet eide Amedia 34 prosent av selskapet. Etter tilbudsperioden har nesten alle øvrige aksjonærer takket ja.

– Vi noterer at vårt tilbud til aksjonærene i KildeGruppen har fått stor oppslutning, sier Pål Eskås, direktør for samarbeid og partnerskap i Amedia, i pressemeldingen.

Gjennomføringen av transaksjonen er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet. Søknad er sendt, og Amedia opplyser at de avventer tilsynets behandling før oppkjøpet formelt kan fullføres.

Utenriksdepartementet ba Nettavisen om å fjerne det norske riksvåpenet fra grafikken i avisens skattelister.

Bruken er i strid med regelverket, som slår fast at riksvåpenet er forbeholdt statlige myndigheter, skriver VG.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum henviser til Amedia da VG spør om han kjenner til de strenge reglene for bruken av riksvåpenet.

– Dette er en feil fra vår side som vi har rettet opp nå, skriver redaksjonell produktdirektør Eivor Jerpåsen i Amedia i en e-post til VG.

Fredrik Økstad Sandberg (38) er fast ansatt som nyhetsredaktør i Glåmdalen, melder avisa i en pressemelding.

Han har vært konstituert i stillingen i to år.

– Jeg gleder meg til fortsettelsen. Konkurransen om lesernes oppmerksomhet øker, og det stiller stadig høyere krav til redaksjonelt tempo, presisjon og relevans, sier Sandberg i meldingen.

Sandberg har ti års erfaring fra Dagbladet, og startet karrieren i Glåmdalen i 2008.

– Fredrik har gjort en imponerende innsats som nyhetsredaktør i de nesten to årene han har vært konstituert i stillingen, og er en vesentlig årsak til de solide prestasjonene Glåmdalen har levert. De neste årene kommer ikke til å bli noen dans på roser for noen i mediebransjen. Jeg er veldig glad for at vi har Fredrik med oss i en nøkkelrolle når vi nå skal gå løs på de utfordringene som ligger foran oss, sier ansvarlig redaktør Thor Sørum-Johansen i meldingen.

CBS News fjernet søndag i siste liten et planlagt innslag i programmet 60 Minutes om venezuelanske menn deportert til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Beslutningen har utløst sterk intern kritikk, skriver New York Times.

Innslaget var laget av Sharyn Alfonsi, som i en intern melding til kolleger anklager ledelsen for politisk motivert inngripen.

«Saken vår ble vist fem ganger og godkjent av både CBS’ advokater og avdelingen for standarder og praksis. Den er faktuelt korrekt. Etter mitt syn er det ikke en redaksjonell beslutning å trekke den nå, etter at alle grundige interne kontroller er gjennomført – det er en politisk beslutning», skriver Alfonsi.

CBS News opplyser at innslaget vil bli sendt på et senere tidspunkt og at det «trengte ytterligere rapportering».

Nyansatt sjefredaktør for CBS News, Bari Weiss, avviser at avgjørelsen er politisk. Weiss overtok som redaktør etter at CBS-eier Paramount Skydance kjøpte nettsavisen hun hadde grunnlag, The Free Press, tidligere i år

«Min jobb er å sørge for at alle saker vi publiserer er så gode som mulig. Å holde igjen saker som av ulike grunner ikke er klare – for eksempel fordi de mangler tilstrekkelig kontekst eller viktige stemmer – skjer hver dag i alle redaksjoner», skriver Weiss i en uttalelse.

Ifølge New York Times ønsket Weiss blant annet at reportasjen skulle suppleres med nye intervjuer med representanter for Trump-administrasjonen.

Alfonsi skriver i sin melding at redaksjonen har forsøkt å få dem i tale, men at de ikke har ønsket å medvirke.

«Hvis administrasjonens manglende vilje til å delta blir en gyldig grunn til å stoppe en sak, har vi i praksis gitt dem en ‘av-knapp’ for all journalistikk de finner ubeleilig», skriver 60 Minutes-reporteren.

Hun advarer også mot konsekvensene for programmets omdømme:

«Når saken ikke sendes uten en troverdig forklaring, vil publikum med rette oppfatte dette som selskapsstyrt sensur. Vi bytter bort 50 år med et ‘gullstandard’-rykte mot én uke med politisk stillhet.»

Schibsted slår sammen driftsteamene for TV i Norge og Sverige og etablerer en felles nordisk organisasjon for lyd- og videoproduksjon.

Samtidig hentes Jenny Englund Stridh inn som ny leder for satsingen, ifølge en pressemelding fra selskapet.

Omorganiseringen innebærer at TV Operations går fra en landsbasert modell til en mer integrert nordisk struktur. Målet er tettere samarbeid på tvers av landegrensene og mer effektive arbeidsflyter for mediehusene i konsernet.

– Dette er et viktig steg for å møte den raskt økende etterspørselen etter stabil, rask og høykvalitets lyd- og videoproduksjon. Ved å samle kompetanse og ledelse kan vi både heve kvaliteten og jobbe mer effektivt, sier teknologidirektør Jim Refsnes i pressemeldingen.

I 2025 publiserte Schibsteds merkevarer i Norge og Sverige rundt 45.000 videoer og tusenvis av podkastepisoder. De sammenslåtte teamene i Oslo og Stockholm har ansvar for hele verdikjeden, fra mobile verktøy for journalister til studioproduksjon, direktesendinger og arkivering.

Englund Stridh har tidligere vært IT-sjef i SVT og hatt lederroller i Volvo Cars-konsernet. Hun skal jobbe tett med de lokale lederne Pål Hansen i Norge og Vasilios Hatciliamis i Sverige.

Den nye organiseringen åpner også for tettere samarbeid med TV4 i Sverige og MTV i Finland, som nylig er blitt en del av Schibsted.

Medietilsynet har fordelt 23,7 millioner kroner i innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier i 2025.

Totalt får 49 prosjekter støtte, av 87 søknader, kommer det fram i en pressemelding fra Medietilsynet.

Om lag tre av fire støttekroner – rundt 17 millioner kroner – går til små, lokale medier. Målet med ordningen er å styrke mediemangfoldet og særlig bidra til redaksjonell innovasjon i mindre redaksjoner.

– Målet med innovasjonsstøtta er å styrke det norske mediemangfaldet og særleg fremme redaksjonell, innhaldsretta innovasjon og utvikling i små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Flere av de største tildelingene går til samarbeidsprosjekter.

Finnmark Dagblad og samarbeidende aviser får 1,5 millioner kroner til et KI-prosjekt, mens Bladet Tysnes og flere lokalaviser får 1,75 millioner kroner til prosjektet «Morgondagens lokalavis 2030», som skal nå unge mediebrukere.

Det største enkeltbeløpet går til Vest-Telemark Blad, som på vegne av Samarbeidsdesken får 2,35 millioner kroner til et prosjekt for å styrke næringslivsjournalistikk.

Endringer i forskriften for støtteordningen har i år gjort det mulig for flere typer medier å søke, noe som har gitt større bredde blant søkerne, skriver Medietilsynet.

Nasjonalbiblioteket har inngått en ny avtale med Kopinor om bruk av innhold fra norske aviser til trening av kunstig intelligens. Avtalen innebærer at staten betaler 45 millioner kroner årlig, og gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke avisinnhold som er eldre enn ett år, skriver Nasjonalbiblioteket i en pressemelding.

Avtalen er inngått gjennom Kopinor på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens», sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Fungerende nasjonalbibliotekar Trond Myklebust legger til:

– Denne avtalen gir oss mulighet til å utvikle kunstig intelligens av svært høy kvalitet for det norske samfunnet.33

Han legger til:

– Vi er veldig glade for at regjeringen og Stortinget ser verdien av dette og har lagt 45 millioner kroner på bordet for å gjøre satsingen mulig.

De ferdig trente språkmodellene skal være fritt tilgjengelige for både private og offentlige aktører. Nasjonalbiblioteket opplyser at avtalens tilgang til nyere og redaksjonelt innhold vil styrke kvaliteten på modellene betydelig.

– I en uforutsigbar verden spiller redaktørstyrte medier en avgjørende rolle for demokratiet og beredskapen vår. Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen. Det gir tillit, og det gir robuste KI-løsninger til nytte for hele samfunne, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey.

Nasjonalbiblioteket planlegger å lansere de første språkmodellene som er trent på avisinnholdet tidlig i 2026, ifølge pressemeldingen.

I dag ble det klart hvem som får penger fra Fritt Ord-potten «Norsk journalistikk» i desember.

Flere medier får støtte til sine ungsatsinger, og Gamer.no får 150.000 kroner til sitt spilljournalistikk-prosjekt.

– Vi retter et sårt nødvendig blikk mot makthaverne i den norske spillbransjen og ser på hvordan folks skattepenger blir forvaltet, sier redaktør Fredrik Olimb til Fritt Ords nettside.

Det vanker også penger til seniorer. Tidligere NRK-topp Kalle Fürst får 100.000 kroner til podkastprosjektet «Å leve livet».

Journalisten har tidligere omtalt et annet podkastprosjekt fra Fürst som også var rettet mot de godt voksne: «Hvite menn som pusher 80». Dette prosjektet fikk også Fritt Ord-støtte.

Aida Khorami (31) er ansatt som ny Midtøsten-korrespondent i NRK. Det skriver NRK.no.

Khorami tar over etter Åse Marit Befring, som nå vender tilbake til NRK på Marienlyst. Den nye korrespondenten skal være på plass i regionen fra mars 2026.

– Jeg gleder meg mest til å møte menneskene bak overskriftene. Det er et enormt privilegium å få være NRKs øyne og ører på bakken i en region der historien skrives på nytt hver eneste dag, sier Khorami til NRK.

Khorami har jobbet i NRK siden 2020, de siste to årene i utenriksavdelingen. Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen trekker frem hennes erfaring med store, løpende nyhetssaker.

– I sin jobb i utenriksredaksjonen har Aida vist evne til å lage egne saker og håndtere store løpende nyhetssaker, som jo har stått i kø i verden den siste tiden, sier Mikkelsen til NRK.

Det er foreløpig ikke avklart hvor Khorami skal være stasjonert. Hun skal dekke Midtøsten sammen med NRKs andre Midtøsten-korrespondent, Yama Wolasmal, som er bosatt i Beirut, skriver NRK.

Per Roar Bekken har orientert styret og sine ansatte om at han går av som sjefredaktør og daglig leder i OPP, skriver Polaris Media Midt-Norge i en pressemelding.

Bekken skal nå inn i nyopprettet rolle som samfunnsredaktør i mediehuset.

– Dette er en viktig satsing for å sikre en enda tydeligere stemme i lokalsamfunnet, sier styreleder Mari Ramstad i pressemeldingen.

– Vi ønsker å bidra til et lokalsamfunn med høyere grad av innbyggerdialog og demokratisk deltakelse. Rollen vil styrke både debatten, samfunnsoppdraget og kvaliteten i meningsjournalistikken vår, fortsetter hun.

OPP har sammen med fire andre aviser fått innovasjonsstøtte fra Medietilsynet til å utvikle en mer dialogbasert journalistikk.

– OPP har en viktig funksjon i Oppdal og Rennebu. Jeg ser frem til å jobbe enda mer systematisk med å utvikle kommentar- og samfunnsjournalistikken, styrke den lokale samfunnsdebatten og gjøre avisa til en enda bedre møteplass for engasjerte stemmer, sier Bekken.

Bekken, som blant annet har bakgrunn fra VG, var grunnlegger av lokalavisa OPP i 2002. Han ble ansvarlig redaktør også etter at Polaris Media gikk inn på eiersiden og fusjonerte de to lokalavisene OPP og Opdalingen til ett mediehus for fem år siden.

– Det har vært et 23 år langt presseeventyr og det passer bra å gi seg på topp. Vi har et slagkraftig team som har etablert en sterk merkevare som vi mener tar samfunnsrollen på alvor, sier han.

Donald Trumps medieselskap Trump Media & Technology Group (TMTG) varsler en sammenslåing verdt over 6 milliarder dollar med TAE Technologies, et selskap som satser på utvikling av fusjonsenergi. Det skriver The Guardian.

TMTG, som eier Trumps sosiale plattform Truth Social, begrunner avtalen med økende energibehov knyttet til utviklingen av kunstig intelligens. Selskapet sier målet er å bygge «verdens første fusjonskraftverk i kommersiell skala» for å forsyne store datasentre med energi.

Aksjen i Trump Media steg 27 prosent i tidlig handel i New York etter kunngjøringen. Etter sammenslåingen vil eierne av TMTG og TAE Technologies kontrollere rundt halvparten hver av det nye selskapet, som etter planen skal etableres i midten av 2026, skriver avisen.

TMTG har slitt økonomisk. Selskapet omsatte for 927.900 dollar i tredje kvartal 2025, og tapet økte til 54,8 millioner dollar i samme periode, ifølge regnskapstall gjengitt av The Guardian.

Kjernefysisk fisjon er teknologien bak dagens atomkraftverk. Tunge atomkjerner (som uran) spaltes, og energien som frigjøres brukes til å produsere strøm.

Kjernefysisk fusjon er motsatt prosess; lette atomkjerner slås sammen, slik som i solen. Teknologien lover enorm energi med lite avfall, men er fortsatt på forsknings- og utviklingsstadiet.

Den prisbelønte krigskorrespondenten Peter Arnett er død, 91 år gammel, melder Associated Press.

Han døde onsdag i Newport Beach i California etter lengre tids sykdom, opplyser familien.

Arnett mottok Pulitzer-prisen i 1966 for sin dekning av Vietnamkrigen for AP, der han rapporterte fra fronten fra 1962 til Saigons fall i 1975.

Kjent for folk fest ble Arnett da han rapporterte fra Bagdad for CNN under Gulfkrigen i 1991.

Mens de fleste vestlige journalister hadde forlatt Irak før bombingen startet, ble Arnett værende i Bagdad og rapporterte direkte fra hotellet sitt mens missilene traff byen.

Arnett jobbet i AP fram til 1981, før han gikk til CNN. Senere hadde han også oppdrag for NBC og National Geographic, og underviste i journalistikk i Kina.

Charlo Halvorsen slutter som underholdningsredaktør i NRK. Det skriver han i en e-post til redaksjonen, ifølge NRK.no.

Halvorsen opplyser at avtalen med NRK-direktør Camilla Bjørn var at han skulle sitte i stillingen til våren 2026, men at han nå går av tidligere. Stillingen som ny underholdningsredaktør skal lyses ut i løpet av januar.

Han beskriver avgangen som udramatisk, og peker på behovet for fornyelse etter mange år i rollen.

– Dette er temmelig udramatisk. Jeg har sittet som redaktør for underholdning helt siden 2011. Det er på høy tid med nye krefter inn i redaktørstolen.

Halvorsen blir sittende i stillingen fram til en ny redaktør er på plass, ifølge NRK.no.

Odd Gurvin (57) er ansatt som ny daglig leder i Medieklyngen. Han overtar etter Helge O. Svela og tiltrer stillingen i mars 2026, ifølge en pressemelding fra Medieklyngen.

Gurvin har bred ledererfaring fra media-, teknologi- og innovasjonsmiljøer, og har tidligere jobbet i og med Medieklyngen. Han var også fungerende leder for klyngen i en periode i 2022. Nå kommer han fra stillingen som seniorkonsulent for innovasjonsinfrastruktur i Vestland fylkeskommune.

– Medieklyngen har et unikt utgangspunkt gjennom sterke medlemmer, høy kompetanse og en tydelig posisjon nasjonalt og internasjonalt, sier Gurvin i pressemeldingen.

Styreleder Øyulf Hjertenes mener Gurvin er godt rustet for jobben.

– Hans forståelse for både teknologi, media og kommersielle drivere gjør ham svært godt rustet til å lede Medieklyngen videre, sier Hjertenes.

I perioden frem til Gurvin tiltrer, er Ketil Moland Olsen konstituert som daglig leder fra januar 2026,

Alle studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler får nå gratis tilgang til TU.no og Digi.no. Ordningen er resultat av et utvidet samarbeid mellom Teknisk Ukeblad Media og DNV, kommer det fram i en pressemelding.

Samarbeidet har vært testet som et pilotprosjekt gjennom 2025. Ifølge TU Media har interessen vært langt større enn forventet, med nær 4000 studenter som allerede har tegnet abonnement.

Gjennom avtalen bidrar DNV økonomisk til at studentene får gratis tilgang til teknologi- og næringslivsjournalistikk. Partene vil også samarbeide om arrangementer rettet mot studenter.

– Som kunnskapsbedrift vil DNV bidra til å senke terskelen til kvalitetssikret teknologi- og næringslivsjournalistikk, sier Monica Lid, Employer Branding Strategy Manager i DNV, i pressemeldingen.

Også TU Media mener ordningen fyller et behov.

– Nå får de fri tilgang til TU og Digi, og kan følge utviklingen i teknologi og arbeidsliv gjennom hele studieløpet, sier Jonathan Sørholt Janssen, produktutvikler for abonnement i TU Media.

PFU konkluderte med at Avisa Oslo ikke brøt god presseskikk i omtalen av en kontrakt- og lønnskonflikt ved en Grünerløkka-restaurant sommeren 2025.

Saken gjaldt en artikkel der en 19 år gammel arbeidstaker fortalte om avslutningen av sitt arbeidsforhold, og der personalansvarlig ble omtalt og identifisert.

Han klaget saken inn til PFU og mente publiseringen fremsto som et karakterdrap, med uriktig gjengivelse av hans uttalelser, manglende kontekst og et urimelig fokus på ham som «truende».

Avisa Oslo avviste brudd på god presseskikk, og viste til at klager fikk mulighet til å imøtegå alle påstander. Avisen mente det var dekning for det publiserte, blant annet basert på e-poster sendt til arbeidstakeren, og understreket at klager var den relevante representanten for bedriften i saken.

PFU mente at premissene for kontakten var tilstrekkelig klare, og finner ikke grunnlag for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Utvalget kom også fram til at klager fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse, og at hans svar ble gjengitt slik at det tydelig fremgår at han bestrider påstandene.

PFU pekte på at Avisa Oslo kunne ha gjengitt mer av den personalansvarliges svar, men utvalget fant ikke at det var utelatt sentrale opplysninger eller at meningsinnhold var fordreid.

Klager reagerte også på leserkommentarer, men PFU landet på at også disse var innenfor det presseetisk akseptable.

– Dette er viktig journalistikk, sa Øyvind Kvalnes, som trakk fram at det var bra at Avisa Oslo laget journalistikk om unges arbeidstakere.

Flere i utvalget trakk fram det samme.

– Filter Nyheter har gang på gang vist at de har en god metode i saker som dette, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad under en kort diskusjon i Pressens Faglige Utvalg onsdag.

Filter Nyheter var klaget inn etter en artikkel om en valgkampmedarbeider i Norgesdemokratene som hadde hatt kontakt med den amerikanske høyreekstremisten Nick Fuentes.

«Norgesdemokratene omfavnet støtte fra kjent jødehater og Hitler-fan», stod det i tittelen. Dette skjedde på samme dag som partiet arrangerte det Filter kalte en «deportasjonskonferanse på Gardermoen».

Norgesdemokratene mener det ikke stemmer at de har arrangert noen «deportasjonskonferanse», og at beskrivelsen av partiets politikk også var feilaktig. Filter Nyheter gjorde egne uriktige tolkninger og publiserte disse som fakta, mener klager. Ifølge Norgesdemokratene forstår ikke Filter forskjellen på påstander som kommer fra partiet og påstander som er fremsatt av noen andre.

Filter Nyheter mener på sin side at Norgesdemokratene heller ønsker å bruke ordet «remigrasjon» om politikk som handler om å sende mennesker ut av landet med tvang. Deportasjon er etter Filter Nyheters syn mer presist. Avisen mener omtalen av partiets politikk er korrekt, og viser til flere kilder for dette, blant annet Norgesdemokratenes eget partiprogram.

Det ble raskt klart at utvalget var enige om at Filter Nyheter ikke har brutt god presseskikk. PFU mener begrepene remigrasjon og deportasjon fungerer som to ord som mer eller mindre beskriver samme fenomen.

– Her er det mange varianter av begreper som brukes om hverandre, sa nestleder Ellen Ophaug under diskusjonen.

Norgesdemokratene viser heller ikke til hvorfor remigrasjon er et begrep som er riktigere enn noe annet, vektla flere i utvalget. Utvalgsleder Anne Weider Aasen la vekt på at Norgesdemokratene selv snakker om å deportere mennesker i ulike poster på sosiale medier, og sa seg også enig i at det er mulig å bruke begrepet slik Filter gjør.

PFU felte Lofotposten for brudd på god presseskikk etter et intervju med en overlevende fra en trafikkulykke der to personer omkom høsten 2025.

Klager var søster til en av de omkomne og hun mente at artikkelen var ensidig og ubalansert.

Ifølge klagen pekte intervjuobjektet på avdøde som ansvarlig for ulykken, til tross for at saken fortsatt var under etterforskning. Klager reagerte også på manglende hensyn til pårørende og at ingen kunne imøtegå påstandene på vegne av den avdøde.

Lofotposten avviste brudd på god presseskikk og viste til et stort informasjonsbehov og lite informasjon fra politiet. Avisen mente intervjuet var legitimt fordi sjåføren var «en av få, kanskje den eneste, som kan fortelle hva som skjedde», og viste til at hun tok forbehold om at politiet ikke hadde konkludert.

PFU slo fast at avisen hadde rett til å omtale ulykken og intervjue den overlevende. Samtidig peker utvalget på at den omkomne ble indirekte identifisert, og at avisen gjenga en «konstaterende formulering» om hvem som forårsaket ulykken.

«Dette må anses som en sterk beskyldning av faktisk art, som normalt sett ville utløst samtidig imøtegåelse», konkluderte PFU i sin uttalelse, og minnet om at også avdøde har et presseetisk vern.

Utvalget mente det ikke var tilstrekkelig å vise til at saken var under etterforskning, og pekte på manglende kildebredde og fravær av politiet som relevant kilde.

– Interessant sak, og en påminnelse om hvordan man bør behandle denne typen nyhetsjournalistikk, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

– Synd at de ikke har hentet inn flere kilder.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene i PFU, pekte på at det må være rom for øynevitenskildring i journalistikken, men han landet likevel på fellelse.

Nestleder i PFU, Ellen Ophaug, trakk fram at det var bra at Loftonposten ettergår og lager journalistikk på ulykker, og ikke kun refererer politiet og offentlige myndigheter, men også hun landet på fellelse.

Lofotposten ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildebredde.

Tom Erik Thorsen, i dag ansvarlig redaktør i Varden, har blitt ansatt i en nyopprettet stilling som utviklingsredaktør i Polaris Media Sør.

Det melder konsernet i en pressemelding.

– Vi står i en tid med store endringer i mediebransjen, drevet av teknologi, nye brukerbehov og økt konkurranse. Da er det avgjørende at vi jobber systematisk og målrettet for å utvikle oss for en usikker fremtid. Denne rollen skal være en tydelig støttespiller for redaktørene og bidra til å styrke mediehusene i regionen, med særlig fokus på de lokale mediehusene, sier administrerende direktør i Polaris Media Sør, Håvard Kvalheim, i meldinge.

Thorsen fortsetter som Varden-sjef fram til en erstatter er på plass.

Polaris Media Sør består av de regionale mediehusene Fædrelandsvennen, Agderposten og Varden, i tillegg til de lokale mediehusene Lister, Lindesnes, Vennesla Tidende, Setesdølen, Lillesands-Posten og Grimstad Adressetidende.

PFU konkluderte med at NRK ikke brøt god presseskikk i et innslag om forkynneren Thomas Neteland i Lørdagsrevyen sommeren 2025.

Saken gjaldt en studiointroduksjon der det ble sagt at Neteland «er imot at homofile lever ut sin legning og snakker høyt om det på sin turné»». Neteland klaget formuleringen inn til PFU og mente den var uriktig og stigmatiserende, og ga inntrykk av at han hadde et aktivistisk og fordømmende prosjekt rettet mot homofile.

NRK erkjente overfor PFU at formuleringen var upresis, men viste til at det i sammenhengen gikk tydelig fram at uttalelsen handlet om kristen livsførsel.

I selve reportasjen forklarte Neteland at han mener homofile følelser er greit, men at man som kristen ikke bør leve dem ut.

PFU viste i sin vurdering til at mediene har rett til å spisse og forenkle, så lenge det ikke gir et feilaktig bilde.

Utvalget la vekt på at studiointroduksjonen kom i en tydelig kontekst og det ble også pekt på at introduksjonen umiddelbart ble fulgt av reportasjen, der Netelands syn ble nyansert.

LES OGSÅ: Pinsepredikant klager Lørdagsrevyen til PFU. Reagerer på vinkling

– Innannonseringen fremsto derfor ikke som en løsrevet henvisning som alene ga et upresist inntrykk, skriver PFU, som konkluderer med at NRK ikke har brutt verken Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, 4.1 eller 4.3, som alle var klaget inn.

Flere i utvalget mente likevel at NRK-innslaget ikke var helt uproblematisk.

– Jeg synes ikke dette er rett fram, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

– Men å si at det er et presseetisk brudd, er litt mye.

Hun pekte på at det kom utfyllende informasjon etter den upresise innannonseringen.

– Jeg synes det er rimelig rett fram at det ikke er et presseetisk brudd, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

– Totaliteten i innslaget dekket veldig godt opp, fortsatte han.

En kvinne som mistet foreldrene sine i steinskredet i Ålesund i 2008, klaget NRK til Pressens Faglige Utvalg for podkasten med tittel «Knust av byfjellet», som ble publisert i september i år.

Klageren reagerer på at hun, gitt den ekstremt belastende tematikken for de som er berørt av hendelsen, ikke ble kontaktet av NRK i forkant av publiseringen, og at hun ikke fikk informasjon om at radiodokumentaren var under produksjon, oppsummerer PFU-sekretariatet.

Klageren reagerer også på enkeltformuleringer og lydklipp som er tatt med i podkasten, som hun mener er unødvendige og kan fremkalle sorg og traumereaksjoner hos etterlatte. Hun oppgir også å kunne høre familiens etternavn i bakgrunnen i et lydklipp.

NRK har avvist brudd på god presseskikk, og har i sitt PFU-tilsvar blant annet opplyst om kontakt med et annet familiemedlem. «I utgangspunktet er det ikke et presseetisk krav at man må kontakte alle som er berørt hver gang medier omtaler en ulykke som har skjedd for mange år siden, og som er så godt offentlig kjent fra før», skriver de også i tilsvaret.

I den vedtatte uttalelsen, der PFU understreker at pressen bør være oppmerksom på sorg og sårbarhet hos mennesker som har opplevd tap, selv om det har gått tid, konstaterer de også at de ser at NRK har tatt grep for å dempe belastningen, blant annet ved å unngå å bruke navn på familier som ikke ønsket å medvirke til produksjonen.

«PFU merker seg imidlertid at klager oppgir å kunne høre etternavnet sitt i bakgrunnen i en nødsamtale i det publiserte. Slik utvalget hører sekvensen, er det ikke mulig for lytteren å oppfatte at det er dette som blir sagt», heter det i uttalelsen.

Videre:

«Selv om det ville vært hensynsfullt å forsikre seg om at klager fikk denne informasjonen, konkluderer PFU med at det ikke var presseetisk påkrevd å varsle om publiseringen. Utvalget legger her vekt på ulykkens alvorlighetsgrad og omfang, og derigjennom offentlige interesse, samt tiden som har gått siden ulykken.»

– Samtidig er det viktig å være bevisst på at den fortellende journalistikken kan ha sterkere følelsesmessig effekt, sa PFU-nestleder Ellen Ophaug, som ledet behandlingen.