Nyhetsstudio

«NRK-profil sprer hat mot vesten» var tittel på et innlegg publisert hos Nettavisen, forfattet av Sarah Gaulin og rettet mot Diana Adampour.

Adampour klaget til Pressen Faglige Utvalg, og mente artikkelen tilla henne «svært alvorlige holdninger og hensikter, som at hun forsvarer et autoritært regime og sprer hat og konspirasjonsteorier», som formulert i PFU-sekretariatets oppsummering.

Nettavisen mente i sitt tilsvar at å bli fremstilt som en som har ekstreme holdninger og sympatier med autoritære regimer, klart er innenfor rammene for politisk debatt i Norge.

Utvalget virket samstemt om at uttalelsen i tittelen er en verdivurdering fra innleggsforfatteren, og ikke en faktisk påstand.

«Det er åpenbart sterke ord som brukes om klagers ytringer i sosiale medier, fra en artikkelforfatter som selv er en profilert debattant. Slik PFU ser det, var dette likevel karakteristikker innenfor rommet som ytringer i løpende, politiske debatter må kunne ha, og ikke beskyldninger som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Nettavisen ble ikke felt.

Tirsdagens Debatten på NRK hadde tittelen «Hvem er Danby Choi?». Flere profilerte debattanter stilte opp, foruten hovedpersonen selv, for å diskutere om Choi renvasker antidemokratiske krefter.

I Debatten-podkastens etterord, erkjenner imidlertid programleder Fredrik Solvang at saken var vanskelig å ta tak i, fordi hele programmet handlet om en enkeltperson.

Den siste tiden har Subjekt-redaktør Choi fått krass kritikk, spesielt fra leder for Manifest media Magnus Marsdal, som mener Choi lefler med MAGA-bevegelsen og har forsøker å pynte på det politiske budskapet til Charlie Kirk.

Selv om Choi har stukket hodet frem, provoserer og irriterer noe voldsomt, kan ikke Solvang komme på et annet eksempel der NRK har viet en sending til kritikk av en enkeltperson på denne måten, sier Solvang i etterordet.

– Jeg var egentlig i tvil om det var riktig å gjøre det, sier Solvang.

Men det er riktig når man betrakter Danby Choi som den representanten han har blitt, og hvilken påvirkningskraft meningsmotstanderne hans mener han har, fortsetter Solvang:

– Og selvfølgelig er han en redaktør som ønsker så mange lesere og så stor innflytelse han kan få. Så er det ikke til å stikke under en stol at det blir litt vondt, når angrepene blir så personlige.

Onsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg klager mot tre medier fra Merethe Solberg, som i april sto fram om å ha hatt et seksuelt forhold til daværende Fellesforbundet-leder Jørn Eggum.

Etter at Solberg sto fram i TV 2 og senere NRK Debatten, tok flere medier opp detaljer i bakgrunnen for at Solberg hadde blitt fratatt ledervervet for en forbundsavdeling.

Det førte til klager fra Solberg, men ingen av de tre innklagede mediene ble felt av PFU.

Nettavisen ikke felt

Utvalget behandlet først klage mot Nettavisen, så Dagbladet og FriFagbevegelse. Alle tre mediene har avvist brudd på god presseskikk.

Les mer om klagene hos PFU.

Solberg klaget Nettavisen inn for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om faktasjekk, 4.1 om saklighet og omtanke og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering mener hun at avisa har omtalt henne på en måte «som gir et feilaktig og grovt misvisende bilde av både faktiske forhold og hennes rolle som leder i Fellesforbundet avdeling 10», at artiklene bygger på udokumenterte påstander, inneholder faktafeil og at de skaper inntrykk av at hun bevisst har snakket usant og brutt vedtekter, uten å gi reell mulighet for samtidig imøtegåelse.

Under behandlingen onsdag diskuterte utvalget blant annet at Nettavisen før første publisering hadde henvendt seg og forelagt det sentrale, og fått beskjed fra Solberg om at hun ville svare innen én time. Etter dette svarte hun ikke mer, og Nettavisen publiserte saken en drøy time senere.

Utvalget landet på at selv om tidsfristen var kort, var håndteringen likevel innenfor det presseetisk akseptable.

Nettavisen ble til slutt ikke felt på noen av punktene i klagen.

Dagbladet ikke felt

Solberg klaget Dagbladet inn for de samme Vær varsom-punktene som mot Nettavisen, i tillegg til punkt 4.4 om dekning for tittel.

Ifølge sekretariatet skriver hun blant annet i klagen: «Dagbladet videreformidlet påstander om at jeg kjente til varsler mot meg, og at jeg løy da jeg sa det kom som et sjokk. Dette er feil: Det har aldri vært varsler mot meg personlig til behandling i varslingsutvalget, og jeg har ikke hatt kjennskap til slike.»

Dagbladet har avvist brudd på god presseskikk, og avisa fikk ros av flere utvalgsmedlemmer for et veldokumentert tilsvar til klagen.

Dagbladets fronthenvisning viste et bilde av Solberg fra NRK Debatten, med tittel «Måpte etter dette: – Ren løgn».

– Jeg skjønner at hun opplever fronthenvisningen som rammende. Den er tøff og veldig komprimert, men det er forsåvidt dekning for det i stoffet, og hun har fått tilbud om å imøtegå påstandene, sa PFU-leder Anne Weider Aasen i diskusjonen.

Dagbladet ble ikke felt.

FriFagbevegelse ikke felt

Solberg klaget også FriFagbevegelse inn for de samme tre Vær varsom-punktene som mot Nettavisen, i tillegg til punkt 3.3 om klargjøring av premisser, 3.7 om korrekt gjengivelse av uttalelser og 4.13 om retting av feil.

I klagen skriver hun, ifølge sekretariatets oppsummering, blant annet at hun mener FriFagbevegelse har gitt en uriktig fremstilling av hva hun har svart redaksjonen, og at de publiserer sterke og personlige beskyldninger mot henne, som hun ikke fikk mulighet til å imøtegå, og som redaksjonen heller ikke har kontrollert tilstrekkelig.

Frifagbevegelse har avvist brudd på god presseskikk, og mener at de har beskrevet faktiske forhold og at Solberg fikk anledning til å kommentere artikkelen i sin helhet.

Utvalget mente heller ikke i denne saken at det hadde skjedd brudd på god presseskikk.

PFU-nestleder Ellen Ophaug påpekte det hun så som enkelte upresisheter, men også at redaksjonen var åpen for dialog både i forkant og etterkant.

– FriFagbevegelse prøver å finne ut hva som menes er feil, men får ikke noen klare svar om det, sa Ophaug.

FriFagbevegelse ble til slutt ikke felt på noen av punktene i klagen.

TV 2 kutter videofotograf-stillingene ved kanalens seks distriktskontorer. Kuttene omfatter seks årsverk som har vært innleid fra datterselskapet Screen Story Film og TV, skriver Medier24.

– Det som skjer, er at journalistene må jobbe som videojournalister. Vi må drive enklere og billigere, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække til Medier24.

Hun beskriver beslutningen som tung, men nødvendig i en krevende økonomisk situasjon.

Ifølge henne henger kuttene sammen med at TV 2 heller ikke i årets statsbudsjett blir fritatt for moms.

– Det er vanskeligere enn noensinne å finansiere journalistikk. Å formidle nyheter er blitt dyrere, mens inntektene ikke vokser i samme tempo, sier Solbrække.

Ledelsen i Screen Story opplyser til Medier24 at de nå prioriterer å ivareta sine ansatte og foreløpig ikke vil kommentere saken.

Trønder-Avisa brøt ikke god presseskikk da avisen refererte fra en temagudstjeneste i Frosta kirke, der prest og diakon leste opp tekster fra pårørende til kvinner som er fornærmede i den såkalte Frosta-saken, konkluderte PFU.

Klager var Nidaros bispedømmeråd med samtykke fra de pårørende, som i klagen fremholdt at de ikke ønsket at historiene skulle bli publisert i avisen, og at artikkelen ble en belastning for dem.

Det ble også påpekt at det er lett å bli identifisert i et lite lokalsamfunn.

Flere som representerer allmennheten i PFU hadde stor forståelse for at klager reagerte.

– Jeg tror de menneskene som har delt sine historier i denne saken, har trodd at kirkerommet er et trygt rom, sa Øyvind Kvalsnes – og fikk støtte fra Ylva Lindberg.

Ingrid Rosendorf Joys hadde også forståelse, men påpekte samtidig at det var 600 personer til stede.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente at Trønder-Avisa ikke hadde brutt god presseskikk, men påpekte samtidig at det var ting lokalavisen kunne ha gjort på forhånd, for eksempel informert om hva de hadde tenkt å publisere.

I sin konklusjon skriver PFU blant annet:

«Slik utvalget ser det, ble tekstene presentert på en nøktern måte i artikkelen. Det ble ikke publisert opplysninger og detaljer som kunne bidra til å identifisere de berørte, og PFU konkluderer med at avisen opptrådte i tråd med varsomhetskravene i VVP 4.1 og 4.6.»

Kvalnes mente Trønder-Avisa hadde brutt god presseskikk, og valgte å ta dissens.

iFinnmark og Finnmarken har brutt god presseskikk i omtalen av det mediene lokalt har kalt en «boligskandale». Både en artikkel, en kommentarartikkel og leserkommentarer, var klaget inn.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte blant annet med at avisene hadde presenterte faktiske opplysninger på en spisset og mistenkeliggjørende måte.

PFU diskuterte også om kildebredden i en kommentarartikkel var mangelfull, og at avisen utelot sentrale opplysninger som ville ha balansert dekningen.

PFU-leder Anne Weider Aasen argumenterte på dagens møte med at kommentarartikkelen kanskje ikke burde felles, og fikk etter litt diskusjon utvalget med seg på dette.

Utvalget felte også avisene for å ha latt leserkommentarer som brøt med god presseskikk bli stående, uten å fjerne dem.

Redaktøren i iFinnmark og Finnmarken argumenterte i sitt tilsvar med at språket er friskere i Finnmark enn ellers i landet, og at toleransen for hva som kan tillates i kommentarfeltet derfor er litt høyere. Dette fikk han imidlertid ikke medhold for i utvalget.

– Vær Varsom-plakaten gjelder for hele landet, påpekte Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i utvalget.

PFUs konklusjon ble brudd på punktene 3.2, 4.4 og 4.17.

Et ekspertutvalg i Danmark foreslår å prioritere lokale, regionale og uavhengige medier i en ny modell for mediestøtte, skriver danske Journalisten og Ritzau.

Forslaget er overlevert kulturminister Jakob Engel-Schmidt.

Utvalget mener dagens støtteordninger er tilpasset et foreldet mediebilde, og at de må forenkles og moderniseres. Blant annet foreslår det å slå samme ulike ordning og flere særtiltak til én samlet og plattformsnøytral grunnstøtte.

Kravet til antall redaksjonelle årsverk skal samtidig senkes fra tre til to for å gjøre det lettere for små redaksjoner å kvalifisere.

– Mange lokale medier kjemper for å overleve, og lokalredaksjoner legges ned på løpende bånd. Det skal vi endre, sier Engel-Schmidt i en pressemelding.

Regjeringen skal nå vurdere hvordan anbefalingene skal følges.

Den britiske journalisten og politiske kommentatoren Sami Hamdi er pågrepet av amerikanske immigrasjonsmyndigheter (ICE) ved San Francisco International Airport 26. oktober, melder Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ).

Ifølge IFJ og den britisk-irske journalistorganisasjonen NUJ skal Hamdis visum ha blitt trukket tilbake. Han ble satt i varetekt og får ikke fullføre sin planlagte foredragsturné i USA. Hendelsen skjedde kort tid etter at Hamdi deltok på et arrangement i regi av den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Council on American-Islamic Relations (CAIR).

En talsperson for det amerikanske innenriksdepartementet bekrefter at Hamdi er i ICEs varetekt. Utenriksdepartementet i USA skrev på X at landet «ikke har noen plikt til å gi opphold til utlendinger som støtter terrorisme».

Både IFJ og NUJ reagerer kraftig:

– Omstendighetene rundt fengslingen hans gir grunn til alvorlig bekymring, sier NUJs assisterende generalsekretær Séamus Dooley.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger omtaler pågripelsen som et alvorlig brudd på grunnleggende rettigheter og en trussel mot ytringsfriheten.

Britiske The Times måtte tirsdag avpublisere en artikkel etter å ha blitt lurt av en person som utga seg for å være New Yorks tidligere ordfører Bill de Blasio, skriver New York Times.

Artikkelen inneholdt falske sitater der «de Blasio» uttrykte skepsis til politikken til Zohran Mamdani, den demokratiske kandidaten og favoritten i New Yorks ordførervalg. I virkeligheten har de Blasio vært en støttespiller for Mamdani.

– Jeg er forbløffet. Det er ren fabrikasjon, sier de Blasio til New York Times etter å ha blitt gjort kjent med saken.

The Times fjernet artikkelen to timer etter publisering og opplyste at deres reporter ble villedet av en person som utga seg for å være den tidligere ordføreren. Avisen, som eies av Rupert Murdochs News Corp, har beklaget hendelsen overfor de Blasio.

Washington Post har de siste ukene publisert flere lederartikler om saker der eier Jeff Bezos har økonomiske interesser – uten å opplyse om dette, skriver NPR.

Et av tilfellene gjaldt en leder som forsvarte president Trumps planer om å rive østfløyen i Det hvite hus for å bygge en stor ballsal – et prosjekt delvis finansiert av Amazon.

To andre ledere tok til orde for små kjernekraftverk og selvkjørende biler, områder der både Amazon og Bezos har investeringer.

Bezos har selv tidligere uttalt: – Når det gjelder inntrykket av en interessekonflikt, er jeg ikke en ideell eier av The Post.

Dokumentarist og sjefredaktør i Frihedsbrevets, Mads Brügger, er tildelt årets Fjæsingpris, som deles ut av det danske Folketingets Presseloge, melder danske Journalisten.

Brügger får prisen for boka «Det koster et mandat», der han avslører hvordan Lars Løkke Rasmussen og partiet Moderaterne forsøkte å kjøpe stortingsrepresentant Mike Fonseca ut av Folketinget.

Fjæsingprisen deles årlig ut til journalister som dekker Folketinget, for særlig bemerkelsesverdig politisk journalistikk – saker som ifølge tradisjonen er «noe politikerne i overført betydning kan stikke seg på».

Hanna Urfjell Pedersen ble valgt til ny leder i NJ Agder på årsmøtet sist helg. Hun overtar vervet etter Babak Siami, som fortsetter i styret.

Dette er det nye styret:

• Leder: Hanna Urfjell Pedersen, Agderposten (velges særskilt for ett år)
• Styremedlem: Hans Erik Weiby, NRK Sørlandet (ikke på valg)
• Styremedlem: Aleksandra Kosalka, Fædrelandsvennen (velges for to år)
• Styremedlem: Hans Martin Sveindal, KRS – Avisen Kristiansand (velges for to år)
• Styremedlem: Babak Siami, Fædrelandsvennen (velges for to år)
• Varamedlem: Hans Petter Bjerva, Aust-Agder Blad (velges for to år)
• Varamedlem: Marlene Tollaksen Nilsen, Lister24 (ikke på valg)

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Ni måneder etter at president Donald Trump omdøpte Mexicogolfen til Amerikagolfen, viser en gjennomgang at amerikanske nyhetsmedier i stor grad fortsatt bruker det opprinnelige navnet, skriver Nieman Lab etter å ha analysert nærmere 30.000 artikler på tvers av flere databaser.

Ifølge gjennomgangen er bruken av Amerikagolfen mest utbredt i føderale dokumenter, bransjemedier innen olje og gass samt konservative medier som Fox News og Breitbart.

Da Associated Press (AP) valgte å holde fast ved Mexicogolfen, stengte Det hvite hus nyhetsbyrået ute fra Det ovale kontor og presidentflyet. En domstol satte foten ned for utestengelsen, men administrasjonen strammet deretter inn for nyhetsbyråer som gruppe.

Norsk Journalistlag Agder delte lørdag kveld ut årets pressepriser under Hustri-konferansen i Kristiansand. Det ble delt ut priser i fem kategorier, i tillegg til flere hederlige omtaler.

– Juryen er imponert over hvor mye fantastisk journalistikk som lages på Sørlandet, både i store og små redaksjoner, sier juryleder Finn Våga i Stavanger Aftenblad.

Prisen for Årets reportasje gikk til teamet bak Fædrelandsvennens serie «Hva skjedde med Kjetil?», laget av Sven Arthur Ljosland, Håvard Karlsen, Kristin Ellefsen, Ann Magritt Arnli og Jostein Ravnåsen. Hederlig omtale i samme kategori gikk til «Noe har skjedd i fotballen» av Anette Os og Henrik Gill.

Årets foto/levende bilder ble vunnet av Frank Johannessen i Agderposten for bildet «Livsviktig leke». Signe Marie Rølland i Lister24 fikk hederlig omtale for «Sommer i mai».

Fædrelandsvennens team med Anette Os, Henrik Gill, Jacob Buchard og Lena Lislevand vant også prisen for Årets sak med serien «Noe har skjedd i fotballen». Hederlig omtale gikk til Nina Zachariassen i Agderposten for «Tvang og makt uten kontroll».

Årets nyskaping gikk til «VT går for TV-aksjonen», laget av Morten Klaussen, Andreas Iveland, Julie Bakken, Christopher Johansen, Nora Lund og Kenneth Hjelle i Polaris Media Streamsenter.

Årets lokalsak ble tildelt redaksjonen i Lindesnes for dekningen av «Dobbeltdrapene på Vigeland», mens Marlene Nilsen i Lister24 fikk hederlig omtale for reportasjen «Giftet seg i Las Vanse».

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Det er nå åpenbart at vi ikke er alene om å ønske oss et nytt nyhetsmedium i Norge, forteller Ingrid Tinmannsvik, som sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås i høst stiftet Demo og er aktuelle med podkastserien Demotape.

Mandag morgen hadde 6000 mennesker registrert seg hos Demo, og for hver time øker antallet, skriver Demo i en pressemelding.

Mandag ble det også kjent at Demo har rekruttert de to journalistene Siamak Nematpoor og Charlotte Bergløff til satsingen. Dermed består den lille redaksjonen nå av fem medarbeidere.

– Mange ønsker å forstå det som skjer i verden, men samtidig bruke mindre tid på skjerm, og det har vi lyst til å hjelpe dem med, sier Mondal.

Hoås legger til:

– Det er fantastisk å se alle innspillene som strømmer inn fra hele landet. Det viser hvor engasjert nordmenn er, og hva som er mulig å få til i fellesskap.

Demo er etablert med støtte fra, og inspirert av, danske Zetland. Det danske mediehuset har fra før en avlegger i Finland, Uusi Juttu.

– Jeg mener vårt mediemangfold trenger «fredsbevarende styrker» som Demo, som vil ta ned tempoet og sette ting i perspektiv, og jeg håper også Norge vil ha oss, sier Bergløff.

Demo har tidligere varslet at endelig avgjørelse for om det går mot full lansering i Norge, vil bli tatt senest i januar.

Det nye medieinitiativet Demo styrker laget med to profilerte journalister: Siamak Nematpoor og Charlotte Bergløff.

– Vi er utrolig glade for å få med oss to så sterke journalistiske stemmer, sier medgründer Ingrid Tinmannsvik i en pressemelding.

Sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås står hun bak Demo, som ble etablert tidligere i høst med støtte og inspirasjon fra danske Zetland.

Siamak Nematpoor har bakgrunn fra NRK og VG, der han har jobbet som blant annet utenriksreporter og programleder. Han har bodd i USA, Sør-Afrika, Brussel og i Midtøsten, og studerte sammenlignende politikk i Bergen.

– Siamak Nematpoor har utmerket seg som et sterkt journalistisk talent som mestrer å fortelle engasjerende historier om vår tids store spørsmål. Han tør også å utfordre, sier Tinmannsvik.

Nematpoor omtaler Demo som det heftigste, kuleste og mest spennende prosjektet i norsk media nå.

– Jeg er utrolig takknemlig over å få lov til å være med på dette A-laget. Jeg er fullstendig overbevist om at vi kommer til å lykkes, og gleder meg til å jobbe beinhardt for å sørge for det.

Med Charlotte Bergløff får Demo en utenriksjournalistisk tungvekter på laget.

– Mange husker kanskje Charlotte best på grunn av hennes liverapporter fra Ukraina ved full invasjon. Charlotte har en helt spesiell evne til å lytte og bygge tillit med mennesker over hele verden, og løpende analysere hvordan konflikter, geopolitikk eller de store globale trendene slår inn over folks liv, sier Tinmannsvik.

Bergløff er utdannet journalist i England, har en mastergrad i fred- og utviklingsstudier fra Spania og har hatt base i flere ulike land.

Hun har over 25 års fartstid fra bransjen som både frilanser og fast ansatt, og var i over 13 år en del av NRKs utenriksredaksjon.

– I NRK hadde jeg privilegiet å få jobbe med og lære av Norges fremste fagfolk i alle ledd i nyhetsdivisjonen i over 13 år. At jeg nå også skal få jobbe med den neste generasjonen stjerner, og fremtidens nyhetsmedium, føles svært meningsfullt, sier Bergløff.

Det kommer frem i et skriftlig innspill til budsjettbehandlingen i Familie- og kulturkomitéen fra Norsk Journalistlag (NJ).

NJ skriver de er bekymret for at store deler av annonsemarkedet, også offentlige midler, havner hos globale tekgiganter som bidrar lite til verdiskaping i Norge.

«Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen: kartlegge hvor stor del av annonseinntektene – inkludert offentlige midler – som tilfaller henholdsvis teknologigigantene og norske redaktørstyrte medier.», heter det blant annet i det skriftlige innspillet.

NJ skriver videre at de har tre hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2026:

• Gjeninnføring av plattformnøytralt momsfritak for norske elektroniske nyhetsmedier.
• Økt innovasjonsstøtte
• Regulering av tech-giganter og kartlegging av annonseinntekter.

De henviser til innspill fra MBL og øvrige presseorganisasjoner når det gjelder det første kulepunktet.

Situasjonen for unge mediebrukere er imidlertid bekymringsverdig, mener NJ, som viser til at regjeringen selv har varslet at de vil foreslå virkemidler som kan bidra til attraktive nyhetstilbud for unge.

Behovet er så prekært at NJ mener tiltak bør settes inn før de fireårige styringssignalene i 2027, og ber om at Stortinget øker innovasjonsstøtten med 20 millioner kroner, hvorav 10 millioner øremerkes tiltak rettet mot unge.

Bandet Roc Boyz har klaget Dagbladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter artikkelen «Roc Boyz jobber med Foxtrot-kontakt», publisert 3. oktober, skriver VG.

Dagbladet koblet i artikkelen bandet til en mann siktet i en kidnappingssak, og videre til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot. Forsvareren til den siktede, advokat Daniel Storrvik, kaller koblingen «totalt grunnløs og ubegrunnet».

Bandets advokat, Asfand-yar Thathal, peker i klagen på at Dagbladet også feilaktig publiserte et bilde av en annen person enn den siktede, noe avisen senere rettet.

«Publiseringen kan ha utsatt både den feilaktig avbildede personen og medlemmene i Roc Boyz for reell fare», heter det i klagen.

– Vi kan bekrefte at vi har mottatt en klage, som vi nå er i ferd med å sette oss inn i, sier konstituert nyhetsredaktør i Dagbladet, Bjørn Carlsen, til VG.

I dokumentaren «Armed only with a camera» fortelles historien om livet til Brent Renaud, den første amerikanske journalisten som ble drept i krigen i Ukraina.

Renaud ble skutt og drept av russiske soldater, ifølge ukrainske myndigheter, mens han jobbet i Irpin utenfor Kyiv i 2022.

Det er HBO selv som står bak dokumentaren, som nylig er publisert på strømmetjenesten HBO Max.

Renaud er selv kreditert som skaper av dokumentaren, sammen med broren, journalist Craig Renaud.

Ask media kjøper seg inn i nettavisen Psykologisk.no og blir nest største eier med en andel på rundt 22 prosent, skriver Psykologisk.no.

Investeringen skjer gjennom en rettet emisjon med utstedelse av nye aksjer.

Ask media, med hovedkontor på Kirkenær i Grue, er en av Norges største privateide utgivere i Fagpressen, med blant annet HRmagasinet, Dagligvarehandelen og Havnemagasinet i porteføljen.

– Vi er imponert over den digitale dagsavisen Pål Johan Karlsen og hans medarbeidere har bygd opp, og mener dette blir en god match, sier Ask medias daglige leder Baard Nordvang til Psykologisk.no.

Han går nå inn i styret i avisen.

Ansvarlig redaktør og gründer Pål Johan Karlsen beskriver Ask media som solide hedmarkinger som kan kunsten å bygge fundament, stein for stein.

– Ask media kombinerer jordnærhet med leken teft på en måte jeg personlig har enorm sans for, sier Karlsen.

Han sier partnerskapet gir både kapital og tilgang til erfarne medieutviklere.

En ny amerikansk studie peker på et økende skille mellom aktive og passive nyhetskonsumenter, skriver Semafor.

Undersøkelsen er utført av analyseselskapet Global Strategy Group og omfatter flere tusen registrerte velgere.

Ifølge rapporten regnes over 40 prosent av velgerne som «passive» – personer som lar nyhetene finne dem, i stedet for selv å oppsøke dem. De mest aktive nyhetsbrukerne er oftest eldre, politisk engasjerte og følger kabel-TV-kanaler som CNN og MSNBC.

Blant disse beskriver 67 prosent av «sterke demokrater» og 64 prosent av «MAGA-republikanere» seg som aktive nyhetskonsumenter.

De passive brukerne er i hovedsak yngre velgere i generasjon Z, som sjelden ser direktesendt TV og henter mesteparten av sin informasjon fra sosiale medier.

– Denne gruppen får i økende grad sitt verdensbilde gjennom algoritmestyrte plattformer, sier Will Jordan, en av forskerne bak studien, til Semafor.

Jordan mener funnene bidrar til å forklare hvorfor negative nyhetssaker ikke nødvendigvis påvirker politiske holdninger: Informasjonen når rett og slett ikke frem.

Redaktør Tom Martin Kj. Hartviksen i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) er tildelt Nynorsk redaktørpris for 2025, skriver GD.

Prisen deles ut av Mediemållaget, som hedrer redaktører som tar språklig mangfold på alvor.

Hartviksen får prisen selv om han ikke skriver nynorsk. Han blir anerkjent for å ha vært en tydelig forsvarer av nynorskskrivende journalister og for å la dem fritt velge målform – også når abonnenter truer med oppsigelse.

– Det viktigste for meg er at journalistene våre er gode journalister, som bruker et lettfattelig og godt språk, sier Hartviksen til GD.

Leder i Mediemållaget, Berit Rekve, sier Hartviksen er kontant i forsvaret av nynorskskrivende journalister og at han har vært tydelig på at nynorsk skal frontes likt med bokmål.

Hartviksen har vært redaktør i GD siden 2019, og har tidligere ledet Østlendingen og Rjukan Arbeiderblad.

Tidligere mottakere av Nynorsk redaktørpris inkluderer VG-redaktør Gard Steiro og Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen.

Etter ni år som nyhetsredaktør i Helgelendingen går Marit Almendingen (61) tilbake til jobben som skrivende journalist, melder avisen.

– Årene som nyhetsredaktør i avisa har vært utrolig lærerike og givende. Etter ni år har jeg imidlertid bestemt meg for å tre tilbake fra lederrolla og vende tilbake til der det hele starta: som skrivende journalist, sier Almendingen til egen avis.

Sjefredaktør Jonas Brække sier han gjerne skulle sett at Almendingen fortsatte som nyhetsredaktør, men har respekt for valget.

– Hun har vært med å lede redaksjonen gjennom en krevende tid med store omstillinger, og har en stor del av æren for at vi i dag har en sterk digital posisjon. Det gjør at vi kan fortsette å fylle vårt viktige samfunnsoppdrag: å drive kritisk, uavhengig og nær journalistikk for lokalsamfunnet, sier Brække.

Helgelendingen har startet arbeidet med å finne ny nyhetsredaktør. Almendingen fortsetter i stillingen til den nye lederen er på plass.

For første gang har magasinet New Yorker åpnet dørene til sine redaksjonslokaler for en dokumentarfilmskaper. Oscar-vinner Marshall Curry har fått unik tilgang til magasinet i forbindelse med dets 100-årsjubileum.

Dokumentaren «The New Yorker at 100» skal ifølge Netflix gi et sjeldent innblikk i hvordan magasinet har formet amerikansk journalistikk, litteratur og satire gjennom et århundre – fra det de omtaler som «gravende reportasjer og ikoniske essays til generasjonsdefinerende noveller og karikaturer».

Dokumentarfilmen har premiere 5. desember, og torsdag denne uken ble traileren tilgjengeliggjort.

14 saker får full behandling når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes 29. oktober. Fire av sakene går bak lukkede dører.

Tre av klagene er fra Merethe Solberg, som tidligere i år sto fram og fortalte om et seksuelt forhold til daværende Fellesforbundet-leder Jørn Eggum mens hun selv hadde lederverv i fagforeningen, og en omdiskutert sluttavtale hun ble tilbudt av Fellesforbundet.

PFU skal på møtet ta stilling til klager fra henne mot Nettavisen, Dagbladet og FriFagbevegelse.

På møtet skal utvalget også ta stilling til en klage fra Bandidos Arendal mot Agderposten.

I klagen skriver Bandidos:

«Publiseringen om Bandidos MC fremstiller klubben sterkt stigmatiserende, unyansert og baserer seg i stor grad på generaliserende antakelser fremfor dokumentert fakta. Det brukes uttrykk som ‘kriminelle’, ‘bandemedlemmer’ som en journalist ikke har sjekket opp rundt personene tilknyttet denne foreningen.»

Avisen avviser brudd på god presseskikk.

En klage fra reality-profil Diana Adampour – kjent fra NRK-serien «Familien Adampour» – mot Nettavisen, skal også opp til behandling. Adampour reagerer på at avisen i et meningsinnlegg beskylder henne for å forsvare det iranske regimet.

Her er sakslista:

1. NN ved advokat mot Romerikes Blad
2. NN mot Gudbrandsdølen Dagningen
3. NN mot Bygdeposten
4. Karin Henriksen Lisa mot iFinnmark
5. Trond Magne Henriksen mot iFinnmark/Finnmarken
6. Nidaros bispedømmeråd mot Trønder-Avisa
7. Merethe Solberg mot Nettavisen
8. Merethe Solberg mot Dagbladet
9. Merethe Solberg mot FriFagbevegelse
10. Mat&Uteliv mot Fædrelandsvennen
11. Diana Adampour mot Nettavisen
12. SIAN mot Klassekampen
13. Bandidos Arendal mot Agderposten
14. Christin Lied mot Agderposten

Journalisten strømmer alle de åpne sakene. Siden de fire første sakene er lukket, vil sendingen starte cirka klokka 10.45.

Steffen Handal, leder for Unio, reagerer kraftig på Trygve Slagsvold Vedums (Sp) angrep Faktisk.no i Klassekampen i dag, en kritikk som også er gjengitt i Journalisten.

Unio er Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede.

– Politikerne bør holde fingrene sin langt unna hvordan mediehusene finansierer og organiserer sitt faktasjekkarbeid, forteller Handal i en epost til Journalisten.

Han mener Sp-lederen heller bør bekymre seg for at mediene ikke når unge og heller bruke makta si til å styrke de offentlige støtteordningene til media.

– Det er forstemmende å se en partileder som Trygve Slagsvold Vedum bruke sin posisjon til å mistenkeliggjøre mediehusenes faktasjekkarbeid. At Faktisk.no – som alle redaksjoner – kan gjøre feil, er ikke et argument for å svekke Faktisk.no og mediestøtten. Det er et argument for å styrke begge deler.

Handal viser til at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble fjernet av finansminister Vedum i 2023, noe som blant annet har rammet TV 2 hardt.

– At 1 av 5 unge har lav tillit til redaktørstyrte medier bør bekymre Vedum vesentlig mer, fastslår Handal og viser til Medieundersøkelsen 2025.

Denne gruppen etterspør nyheter i form av lyd og video, samtidig som Vedum som finansminister fjernet momsfritaket på disse nyhetstjenestene, fortsetter han.

– Men jeg er glad for at Vedum anerkjenner at det er trange vilkår for mange redaksjoner og at han vil ha flere gravejournalister og et større mediemangfold. Det er jeg helt enig i.

Og dette kan Vedum gjøre noe med, mener Unio-sjefen.

– Det er jo Vedum i en særdeles gunstig posisjon til å gjøre noe med ved nettopp å øke ordningene knyttet til pressestøtte i statsbudsjettet og å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak slik Medietilsynet anbefaler.

Handal forteller videre at Unio har foreslått konkrete tiltak: Økt innovasjonsstøtte, merverdiavgiftsfritak for digitale nyhetsmedier og en digital omsetningsskatt som kan finansiere dette.

– Det er tiltak som legger til rette for at flere unge får tilgang på redaktørstyrte nyheter og styrker demokratisk beredskap – ikke svekker den.

Skatteetaten har varslet Schibsted og Vend Marketplaces om et mulig krav på 500 millioner kroner i ubetalt merverdiavgift knyttet til VG+ i perioden 2020–2024.

Øystein Foros, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener saken kan få store mediepolitiske konsekvenser fordi den berører «kjernen av nullmoms for medier».

I et intervju med Kampanje peker han på at momsfritaket for digitale nyheter kun gjelder tekst og stillbilder, mens innhold i lyd- og videoformat ikke omfattes.

– Selv om momsfritak som prinsipp skulle være hugget i stein, vil grensetilfeller stadig dukke opp. Politikerne må sette rammene og i sin tur vurderer skattemyndighetene enkeltsaker. Dette kan derfor bli en svært viktig mediepolitisk sak, sier Foros til Kampanje.

– Isolert sett er det ingen grunn for momsfritak på ren underholdning, men det gjelder jo også på tekst og stillbilder, legger han til.

Han advarer samtidig mot at for strenge tolkninger kan føre til detaljstyring som bryter med prinsippet om armlengdes avstand mellom myndigheter og medier.

LES OGSÅ: En potensiell katastrofe for VGs forretningsmodell

Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes sier konsernet ikke angrer på at distribusjonsselskapet Helt Hjem ble lagt til Vend da Schibsted ble delt i to i 2024, skriver Medier24.

Vend har nå varslet at de vil selge Helt Hjem, som står for en stor andel av distribusjonen av papiraviser i Norge. Likevel avviser Tveitnes at Schibsted vurderer å kjøpe selskapet tilbake.

– Vi har tatt et valg om at vi ikke skal eie distribusjon. Det står vi ved. Nå er det viktigste at vi får gode, forutsigbare avtaler inn i fremtiden, sier hun til Medier24.

Tveitnes understreker at Schibsted fortsatt har en betydelig printøkonomi, men at konsernet ikke trenger å eie distribusjonen for å optimalisere den. – Vi er en stor aktør med et volum som er attraktivt for distributører, sier hun.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mener at Faktisk.no har spilt ut sin rolle og bør legges ned, skriver Klassekampen.

Han peker på at redaktørstyrte medier som NRK, VG og Klassekampen selv har avslørt flere feil i Arbeiderpartiets valgkampkommunikasjon – uten at Faktisk.no har omtalt saken.

– De er irrelevante. Denne uken viser hvor sterke og vitale de redaktørstyrte mediene er. Hva bidrar Faktisk med? Ingenting, sier Vedum til avisen.

Han mener virksomheten er sløsing med penger, og at både mediehusene bak – Amedia, Schibsted, NRK, Polaris og TV 2 – og det offentlige bør stanse finansieringen.

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Faktisk, Runa Victoria Engen, avviser kritikken.

Hun sier at redaksjonen ikke har dekket ferjesaken fordi den allerede er grundig dokumentert og ikke inneholder faktastrid.

– Vi kommer til å faktasjekke flere politiske poster, ikke færre, sier Engen til Klassekampen.

Redaktøren understreker også at den offentlige støtten Faktisk mottar ikke går til redaksjonen, men til et undervisningsopplegg for skoler.

Fagpressens styre har vedtatt å arbeide for at prinsippet om redaksjonell uavhengighet skal inn i Grunnloven.

Vedtaket ble gjort i styremøte 21. oktober, går det fram av en pressemelding.

Forslaget kommer fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og har allerede støtte fra Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Juristforbundet, Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Presseforbund. Nå stiller også Fagpressen seg bak initiativet.

– Redaksjonell uavhengighet er en bærebjelke i norsk journalistikk. For fagpressen, som representerer både redaktører og utgivere, er dette et grunnleggende prinsipp vi verner sterkt om, sier Fagpressens styreleder Kaja Mejlbo i pressemeldingen.

Mejlbo mener et grunnlovsvern vil gi et sterkere og mer varig vern enn dagens lovverk, og betegner det som «en viktig anerkjennelse av pressens rolle i demokratiet».

Hun peker også på at grunnlovsfesting vil styrke demokratisk beredskap, i tråd med regjeringens strategi for ytringsfrihet.

Flere sentrale medieprofiler og redaksjoner er nominert når prisene for Årets medieleder, Årets talent og Mangfoldsprisen skal deles ut. Det opplyses Medienettverket i en pressemelding.

Til prisen Årets medieleder er tre kandidater nominert:

• Kaja Mejlbo, ansvarlig redaktør i Utdanningsnytt, som har løftet fagbladet til nye høyder med prisvinnende journalistikk og sterk vekst. Under hennes ledelse har redaksjonen vunnet både Fagpressens hederspriser og Data-SKUP for avsløringen «Barnehagemilliardærene».
• Kjersti Sortland, ansvarlig redaktør og daglig leder i Stavanger Aftenblad, som har ledet avisen gjennom en omfattende omstilling og gjort den til et sterkt regionalt mediehus. Aftenbladet har under hennes ledelse vunnet både «Årets mediehus» og «Årets lokale nyhetsnettsted».
• Bente Klemetsdal, konserndirektør i Aller Media, har ansvar for både annonse- og brukerinntektene i Norden. Hun fremheves som en samlende, strategisk og visjonær leder, og som en viktig stemme for samarbeid mellom nordiske mediehus.

Blant de nominerte til Årets talent finner vi:

• Ida Falch-Olsen, leder for TV2.no, som har vært en drivkraft i kanalens digitale utvikling og vekst, særlig innen videojournalistikk.
• Eira Lie Jor, nyhetsredaktør i Altinget, som har bidratt til sterk vekst og gjennomslag for den politiske nettavisen gjennom kunnskapsbasert og etisk ledelse.
• Silje Fylling, leder for produkt og yield i Aller Media, omtales som en strategisk og inspirerende leder som har vært sentral i konsernets nordiske kommersielle samling.

Til Mangfoldsprisen er disse nominert:

• A-laget, produsert av Monster for NRK, som gir mennesker med funksjonsvariasjoner en tydelig stemme og nye perspektiver i journalistikken.
• Chris Carlsen, distriktsredaktør i NRK Buskerud, for målrettet arbeid med mangfold i både rekruttering og redaksjonelt innhold.
• Klar Tale, ved ansvarlig redaktør Berit Njarga, for sitt bidrag til inkludering og integrering i mediene, blant annet gjennom et debattprosjekt med bredere stemmemangfold.

Juryen ledes av Lars Håkon Grønning, ansvarlig redaktør i E24, og består ellers av Ann Mari Nygjerde (Fram rekruttering), Derek Bjølgerud (TV 2), Chris Tallerås Steen (Aller Media), Laila Nguyen (NRK) og Ingrid Nergården Jortveit (Fagpressen).

Nettavisen Mitt Kongsvinger feirer denne uken sitt femårsjubileum med en engangsutgave på papir, som blir distribuert til alle husstander og bedrifter i Kongsvinger og Eidskog. Det opplyser redaktør og daglig leder Brynjar Fredheim.

– Dette er første – og mest sannsynlig siste – gang vi gjør dette. Men responsen fra annonsører og lesere har vært enorm, sier Fredheim i en pressemelding.

Avisen ble etablert i 2019 som et lokalt alternativ til Amedia-eide Glåmdalen.

– Vi skal være en logrende lokalpatriot og gneldrende vaktbikkje. Hos oss finner du bare lokalt innhold, sier Fredheim.

Han mener konkurransen mellom de to avisene har kommet leserne til gode.

– Glåmdalen er mer på hugget nå enn for fem år siden. Det er bra for innbyggerne at det finnes to lokalaviser som står på, sier han.

I 2022 startet redaksjonen søsteravisen Mitt Eidskog. I dag har de fire journalister og en markedskonsulent, og håper å passere 2000 abonnenter i løpet av året.

Schibsted opplyser at tidligere eier Vend Marketplaces ASA har mottatt et varsel fra Skatteetaten om mulig ileggelse av merverdiavgift på VG+ for perioden 2020-2024.

– Dette må bero på en uriktig forståelse av hva VG+ er, sier finansdirektør Stine Halla i Schibsted i en pressemelding.

Hun mener Skatteetatens foreløpige vurdering svekker forutsigbarheten for redaktørstyrte medier og strider mot intensjonen bak dagens nullmomsordning.

– Vi vil legge frem dokumentasjon og opplyse saken best mulig, men trenger først en bedre forståelse av hvorfor Skatteetaten nå mener at VG over natten skal ilegges full moms. Den foreløpige konklusjonen vil ikke være i tråd med Stortingets intensjon da momsfritaket ble innført i 2016, som var å sikre likebehandling av papir- og digitale aviser, sier Halla.

VGs digitale abonnementstjeneste har til nå vært omfattet av momsfritaket som gjelder for redaktørstyrte nyhetsmedier.

Halla understreker at VG og VG+ «klart oppfyller» kriteriene for fritaket, og ber om en grundigere redegjørelse fra Skatteetaten.

Saken gjelder perioden før Schibsteds medievirksomhet ble skilt ut fra Vend og etablert som et eget konsern sommeren 2024.

Schibsted vil nå legge fram dokumentasjon og be Skatteetaten klargjøre grunnlaget for varselet.

I en børsmelding torsdag morgen, skriver Vend:

«Basert på informasjon som foreligger nå, anslås Vends samlede potensielle økonomiske eksponering overfor Skatteetaten for ubetalt MVA for perioden 2020–2024 til å kunne være opptil 500 millioner kroner.»

Den amerikanske journalisten og forfatteren Michael Wolff har gått til søksmål mot førstedame Melania Trump, melder The Wrap.

Bakgrunnen er et trusselbrev der Trumps advokater krevde at Wolff skulle trekke tilbake uttalelser om hennes påståtte tilknytning til Jeffrey Epstein – eller risikere et søksmål på én milliard dollar.

Ifølge rettsdokumentene, som The Wrap har fått innsyn i, omtaler Wolff trusselen som et forsøk på å kneble pressefriheten.

Wolffs advokat skriver i sitt tilsvar at journalisten «utførte sitt arbeid samvittighetsfullt» og stilte «viktige spørsmål som fortjener gransking».

Michael Wolff er kjent for flere kritiske bøker om Donald Trump og hans tid i Det hvite hus, blant annet «Fire and Fury» (2018).

NRK-serien «Norge i rødt, hvitt og grått» er tildelt Norsk bolig- og byplanpris 2025.

Prisen går til NRK og Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å ha satt naturinngrep og arealbruk på dagsordenen gjennom det som beskrives som et unikt samarbeid mellom journalistikk og forskning.

Prisen går til NRK-journalistene Mads Nyborg Støstad, Ruben Solvang, Su Thet Mon og Anne Linn Kumano-Ensby, samt forsker Zander Venter fra NINA.

– Dere har forårsaket et tidsskille, et før og etter i hvordan planmyndigheter og beslutningstakere blir sett i kortene, heter det i juryens begrunnelse.

Juryen trekker fram at prosjektet på en banebrytende måte belyser dilemmaet mellom utvikling og vern av natur. Juryen mener også at arbeidet bidratt til økt transparens og bevissthet om naturvern.

Sist, men ikke minst håper juryen prosjektet inspirerer til flere samarbeid mellom forskning og journalistikk om temaer som påvirker by- og stedsutviklingen i Norge.

Prisen deles ut av Norsk Bolig- og byplanforening, en ideell organisasjon som arbeider for en bedre by- og samfunnsplanlegging.

Mangeårig TV 2-journalist Elin Sørsdahl blir tilknyttet Altinget som ny EU-reporter, melder Altinget.

Sørsdahl sluttet i TV 2 i oktober etter 33 år som en av kanalens mest profilerte journalister på norsk og internasjonal politikk.

Hun har dekket EU siden 1990-tallet og jobbet til sammen 11 år som korrespondent i Brussel. Nå skal hun bidra til å styrke Altingets dekning av EU- og EØS-saker.

– Elin har svært tung faglig ballast og vil bidra til å gi leserne mer fordypning og aktualitet, sier sjefredaktør Veslemøy Østrem i Altinget til egen avis.

Sørsdahl sier hun ser fram til å løfte EU-dekningen for norske lesere.

– Dette er en av de store blindflekkene i norsk journalistikk. Jeg håper jeg kan bidra til å løfte debatten om hva vi faktisk gjennomfører som norsk lov, sier hun til Altinget.

Hun legger til:

– Jeg har dekket EU på plass i Brussel i tre ulike perioder. De siste fire årene opplevde jeg større interesse for stoff om EU, mye på grunn av krigen i Ukraina og den enorme opprustningen vi ser i Europa. Pandemien førte også til større interesse for å vite mer om hvor innvevd norsk hverdag er med landene i EU og med den politiske kverna i Brussel.

Ifølge opplysninger VG har fått, planlegger Bonnier Norsk Forlag å gi ut en ny bok om Marius Borg Høiby i midten av november. Boken skal være skrevet i samarbeid med journalister fra Se og Hør.

Verken Bonnier-direktør Alexander Even Henriksen eller Se og Hørs sjefredaktør Ulf André Andersen ønsker å kommentere prosjektet, skriver VG.

Høibys forsvarer, Petar Sekulic, opplyser at de ikke kjenner til boken.

Utgivelsen skal etter planen komme omtrent én måned etter den mye omtalte reportasjeboken «Hvite striper, sorte får“ av de to journalistene Torgeir Krokfjord og Øistein Monsen, som ble sluppet denne uka.

Den polsk-belarusiske journalisten Andrzej Poczobut og den georgiske redaktøren Mzia Amaglobleli er tildelt EUs menneskerettspris, Sakharov-prisen, melder NTB.

Begge sitter fengslet i sine hjemland.

– Deres mot har gjort dem til symboler for kampen for frihet og demokrati, sier EU-parlamentets president Roberta Metsola i en uttalelse.

Amaglobleli grunnla to uavhengige medier i Georgia og ble i august dømt til to års fengsel for angrep på en politibetjent under en demonstrasjon mot myndighetene. Dommen er sterkt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner, som mener saken er et forsøk på å kneble pressefriheten.

Poczobut er korrespondent for den polske avisen Gazeta Wyborcza og ble dømt til åtte års fengsel i Belarus for å ha «skadet nasjonal sikkerhet». Han soner nå i straffekolonien Novopolotsk.

Sakharov-prisen, som har vært delt ut siden 1988, gis til personer og grupper som forsvarer menneskerettigheter og ytringsfrihet. Prisen er på 50.000 euro.

Programlederne Kine Falch og Thea Hope forlater Aller Media og Rød Løper, skriver Medier24.

Dermed er ingen igjen fra teamet som startet kjendisprogrammet i 2019.

– Nå har jeg vært i Aller Media i elleve år, og det har vært elleve kjempekule år. Men nå har det kommet til et punkt hvor jeg er klar for å teste noe annet, sier Falch til Medier24.

Hope, som har vært i selskapet i sju år, sier til Medier24 at det er på tide å la noen andre unge flinke folk få komme til.

Redaksjonssjef for Dagbladets kjendisjournalistikk, Tanja Wibe-Lund, bekrefter i en SMS til Medier24 at Aller Media vil lyse ut de ledige stillingene.

– Thea og Kine har gjort en kjempejobb på Rød Løper, og vi synes det er så trist at de slutter, skriver hun.

Og Rød Løper skal fortsette som konsept, ifølge Wibe-Lund:

– Vi skal selvfølgelig fortsette å lage kjendisjournalistikk med video i Aller Media, planen er at Rød Løper består.

Tidligere i dag ble det kjent at Fredrik Solvang slutter som programleder for NRK Debatten.

En av dem som har lovord å komme med i den forbindelse, er Høyre-leder Erna Solberg:

– Fredrik Solvang har spilt en helt sentral rolle i norsk samfunnsdebatt det siste tiåret. Som programleder i Debatten har han evnet å stille tøffe spørsmål, men med respekt og profesjonalitet. Jeg vil takke ham for den viktige jobben han har gjort, også med å sørge for at politisk debatt når ut til et bredere publikum, sier hun i en kommentar.

Solberg legger til:

– Selv om vi politikere tidvis har fått svette litt i studio, synes jeg han har vært fair og like hard mot alle. Han har klart å drive grundig og kritisk politisk journalistikk fra sin rolle som programleder. Det er han bortimot alene om å gjøre i Norge. Derfor tror jeg faktisk vi kommer til å savne ham.

Etter åtte år som programleder for Debatten på NRK, gir Fredrik Solvang seg ved nyttår, skriver NRK.

Han har ledet programmet siden 2018 og avslutter samtidig en 25 år lang karriere i NRK Nyheter.

– Jeg tror ikke det er sunt at ett menneske har en slik jobb for lenge av gangen. Det er både vemodig og riktig å overlate roret til noen andre, sier Solvang til NRK.no.

Han beskriver årene i Debatten som «en eventyrlig periode», og trekker fram redaksjonens ønske om å sette dagsorden og speile meningsmangfoldet i samfunnet.

– Vi har aldri villet ty til lavthengende frukter eller være forutsigbare og late, sier han.

Solvang forteller at han ser fram til nye utfordringer utenfor NRK, men utelukker ikke videre samarbeid.

– Jeg har god dialog med NRK om fremtidige prosjekter, sier han.

I et innlegg på Instagram utdyper han litt om hvorfor han gir seg nå:

«En viktig grunn til at jeg takker for meg i Debatten nå, er belastningen det over tid innebærer å fronte et slikt program. Å hver uke, to ganger i uka, skulle ta tak i de mest brennbare temaene, innebærer også kritikk og et konstant søkelys.»

Redaktør i Nyhetsdivisjonen, Ole Eivind Henden, omtaler avgangen som et stort tap.

– Debatten med Fredrik Solvang har vært fantastisk å følge. Han har skapt engasjement og nådd ut til publikum på en måte som er unik i dagens mediebilde, sier Henden til NRK.no.

En ny internasjonal test av kunstige intelligens-assistenter viser at teknologien ofte formidler feil når den gjengir nyhetsinnhold, skriver NRKbeta. 22 allmennkringkastere, deriblant NRK, deltok i undersøkelsen.

I undersøkelsen åpnet kringkasterne for KI-assistentene kunne skrape deres nettsider.

Resultatet viser at 45 prosent av svarene inneholdt minst én betydelig feil. Feil kildebruk var det største problemet: I 31 prosent av svarene ble feil mediehus oppgitt, kilder utelatt – eller lenker funnet opp. Også faktiske opplysninger som navn, datoer og hendelser var feil i 20 prosent av tilfellene.

– Svarene vi har fått er urovekkende, og har ikke gjort oss mindre trygg på at vi trenger å ha kontroll over dette, sier NRKs teknologidirektør Pål Nedregotten.

Han understreker at NRK ikke vil åpne for skraping av innhold fra sine nettsider fremover.

Testen ble gjennomført med gratisversjonene til ChatGPT, Copilot, Perplexity og Gemini.

NRK og det nederlandske gravekollektivet Follow the Money er tildelt Daphne Caruana Galizia-minneprisen for avsløringene i prosjektet «Skyggeflåtens hemmeligheter» («The Shadow Fleet Secrets»).

Prisen ble delt ut i Europaparlamentet tirsdag kveld.

Prosjektet, som involverte 13 redaksjoner fra hele Europa, avdekket hvordan store deler av Russlands skyggeflåte stammer fra europeiske eiere. NRK kunne blant annet dokumentere at minst elleve skip ble solgt fra norske selskaper til aktører med tilknytning til russiske interesser.

– Den russiske skyggeflåten er et vanskelig og komplisert tema å fortelle om, men det er viktig. At vi får denne prisen, som ivaretar selve kjernen av journalistikken, er vi veldig glade, stolte og ydmyke over, sier NRK-journalist Rolv Christian Topdahl i pressemeldingen.

Prisen ble delt ut av Europaparlamentets president Roberta Metsola, som i sin tale understreket betydningen av journalistikk som avslører maktmisbruk:

– I en tid der autoritære regimer prøver å kneble sannheten og forvrenge virkeligheten, står Europa samlet bak journalister som avslører korrupsjon og nekter å bli kneblet, sa hun.

Prosjektet kombinerte klassisk gravejournalistikk med avansert datanalyse og satellittsporing.

– Det er med stor ydmykhet vi mottar denne prisen til minne om hennes viktige arbeid, sier Anniken Hjertholm, redaktør for undersøkende redaksjon vest i NRK.

Prisen er oppkalt etter journalisten Daphe Caruana Galizia, som for åtte år siden ble drept av en bilbombe på Malta.

Norsk Journalistlag (NJ) og hovedorganisasjonen Unio stiller seg bak forslaget om en ny makt- og demokratiutredning, skriver Dagsavisen.

– Vi må forstå hvordan makt utøves og fordeles i dagens Norge. En ny maktutredning vil gi viktige svar og bidra til å styrke tilliten til demokratiet, trepartssamarbeidet og våre institusjoner, sier Unio-leder Steffen Handal til avisen.

Handal peker på at mye har endret seg siden forrige utredning, både globalt og nasjonalt – innen politikk, forvaltning, arbeidsliv og ikke minst i medielandskapet.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad understreker betydningen av uavhengig journalistikk i en tid preget av demokratisk tilbakegang og økende desinformasjon.

– En ny makt- og demokratiutredning vil kunne gi oss et viktig kunnskapsgrunnlag og bidra til å iverksette treffsikre tiltak for å verne om og styrke demokratiet, sier Tryggestad til Dagsavisen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) støtter Meteorologisk institutts styreleder i vurderingen av at instituttets svarnekt til ABC Nyheter var feil, skriver ABC Nyheter.

Meteorologisk institutt (MET) fikk kritikk i september da de avslo å bidra i en artikkel i ABC Nyheter om badevær, med begrunnelse i at artikkelen kunne oppfordre til mer flyreising.

Etter reaksjoner fra flere hold snudde MET 4. oktober og presiserte at de har plikt til å bidra med faktainformasjon til media, uavhengig av hva informasjonen brukes til.

I sitt svar til Frps Marius Arion Nilsen, som ba om en avklaring av regelverket for MET, uttaler Bjelland Eriksen at han deler styrelederens vurdering.

– Plikten til å informere er uavhengig av hva informasjonen skal brukes til. Jeg deler vurderingen av at svaret til ABC Nyheter ikke var i tråd med hvordan instituttet skal håndtere henvendelser fra media, skriver statsråden.

Han legger til at han ser det som positivt at MET nå vil svare ut mediehenvendelser så langt det er mulig innenfor rammene av tilgjengelige ressurser.

Jyllands-Posten må kutte et tosifret millionbeløp i budsjettet for 2026. Det ble meddelt de ansatte på et internt møte tirsdag, skriver danske Journalisten.

– Vi skal finne betydelige besparelser i budsjettet for neste år. Det er snakk om et tosifret millionbeløp, sier konstituert ansvarlig sjefredaktør Emilie Holt Vissing Christensen til det danske faglbadet.

Avisen er midt i en større omstilling for å bli en «digitalt bærekraftig virksomhet», men sliter fortsatt med sviktende annonseinntekter.

– Vi ser positive tendenser i innholdssalget, men vi er, som resten av mediemarkedet, strukturelt utfordret på blant annet reklamesalg, sier Christensen.

Alle ansatte får nå mulighet til å søke om frivillig sluttpakke før eventuelle oppsigelser blir vurdert. Hvordan kuttene til slutt skal gjennomføres, er ennå ikke besluttet.

Sist Jyllands-Posten gjennomførte en større spareprosess var i 2023, da rundt 25 redaksjonelle stillinger ble fjernet. Beskjeden om nye kutt kommer bare tre uker etter at JP/Politikens Hus meldte at konsernet nærmer seg en omsetning på fem milliarder kroner.

Nåværende Dagbladet-journalist Torgeir Pedersen Krokfoss gir denne uka ut bok sammen med Øistein Norum Monsen, som forlot Dagbladet i fjor høst.

Sammen har de stått bak flere graverigg i avisa, også om Marius Borg Høibys omgangskrets.

«Hvite striper, sorte får» er ifølge sin egen undertittel «en reportasjebok om kokain, narkogjenger og kronprinsessens sønn».

Tirsdag skriver TV 2 at Høibys forsvarer Ellen Holager Andenæs reagerer på at pressen har fått tilgang til boka før sperrefristen som var varslet til onsdag. Aschehoug har svart at det var en bokhandel som brøt sperrefristen i utsending.

Medietilsynet skal fordele nær 24 millioner kroner i innovasjonsstøtte i år. Da søknadsfristen gikk ut før helgen, hadde 87 søknader kommet inn, med ønske om til sammen mer enn det dobbelte – nær 60 millioner kroner, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

Tidligere i år vedtok Kultur- og likestillingsdepartementet endringer i forskriften for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Endringene åpnet for at flere typer medier kunne søke støtte fra i år.

– Det er mange som har prosjekter de ønsker støtte til, og det er søkt om støtte til flere prosjekter enn i fjor. Vi vet ikke ennå om det er endringen i forskriften som har ført til økningen, men vi har fått 16 flere søknader i år enn i 2024, sier fungerende direktør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, i pressemeldingen.

Ved utlysningen gjorde Medietilsynet det klart at prosjekter med digitalisering, prosjekter som retter seg mot innvandrere eller språklige minoriteter, og prosjekter som er rettet mot tjenester for personer med funksjonsnedsettelser vil bli prioritert i tildelingen.

Medietilsynet skal behandle ferdig søknadene før jul.

TV 2 og Viaplay skal kommende sesong dele rettighetene til verdenscupen i alpint, hopp og kombinert fra Østerrike, kommer det fram i en pressemelding fra TV 2.

Avtalen omfatter 26 konkurransedager, inkludert klassikerne i Kitzbühel og Schladming samt Hoppuke-rennene i Innsbruck og Bischofshofen.

– Østerrike passer perfekt inn sammen med våre satsinger på langrenn og skiskyting, og gir oss en komplett vintersportflate gjennom hele sesongen, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i TV 2.

Også Viaplay fremhever betydningen av rettighetene i en OL-oppladning.

– Etter fire sesonger med sterke vinter-rettigheter utvider vi nå porteføljen enda noen hakk, sier sportssjef Kristian Oma.

Sesongen åpner kommende helg i Sölden. TV 2 sender rennene, med Espen Ween og Kjetil Jansrud som kommentatorer, mens Christian Paasche leder sendingene fra Østerrike.

Fordelingen av de øvrige rennene mellom Viaplay og TV 2 er ennå ikke avklart.

Etter halvannet år i prosjektstilling har Fredrik Kildebo fått fast jobb som journalist i Vestby Avis, skriver avisen selv.

20-åringen står blant annet bak avisens videosatsing.

– Jeg føler det er et bevis på at man har gjort noe riktig, og at avisen tør å satse i et vanskelig marked, sier Kildebo til egen arbeidsgiver.

Han beskriver seg som en «lugn fyr» med lidenskap for sport og lokalmiljøet.

– Vestby har blitt et sted jeg er veldig glad i. Det er et større og mer spennende område enn mange tror, sier han.

Konstituert ansvarlig redaktør Anders Nordheim Dahl kaller Kildebo et talent som har utmerket seg over tid.

– Han har teft, er sulten, kvalitetsbevisst og en glimrende nyhetsjeger, sier Dahl, og legger til at ansettelsen styrker den faste staben i lokalavisen.